001-029 Langs Riksvegen fra Moksa til Raulla.

1920

001   MOKSA  [ måksa ]

         Moksa (matr) - Moksa (SK)

I gamle dokument opplyses det at det er tre bruer over Moksa. Det er sannsynlig at ei av dem var oppe ved Prestgarden, den andre ved Fosli og den tredje ved Stav, omtrent som i dag. Utbedring til bru for hjulgående ferdsel kom trolig først omkring 1700, først og fremst ved Stav.

   En rekke garder hadde kvernbruk i Moksa. Like etter 1900 ble åa tatt i bruk til kraftverk. Du kan lese mer om det i flere lokale skrifter og bøker.

002   RIKSVEGEN  [ riksveégen ]

         E6 (matr) - Kongsvegen (adr) - E6 (SK)

Fra gammelt av var det langvegs ferdsel til fots eller til hest. Hovedvegen gjennom bygda var rideveg helt fram til ca 1700. Hovedvegen ble da utbedret til kjerreveg i den traséen vi i dag kaller Gammelvegen/Kongevegen. Mer om den etterhvert. Gardene oppe i bygda etablerte seg med kjerrehus nede ved vegen og måtte bringe varer og folk til gards på hesteryggen eller gående. 

   E6 omtales lokalt som Riksvegen. E6 er et nyere navn på hovedvegen som ble anlagt helt nede i dalbunnen i 1850-årene gjennom Trette. Strekningen til Båste sørfra ble oppstarta i 1851 og sto ferdig i 1857, og nordover derfra oppstarta i 1856 og sto ferdig i 1861. Den ble også kalt «Den Trondhjæmske Hovedvei», som også den fra omkring 1700 høyere oppe i terrenget hadde blitt kalt offisielt. Stavsbrua sto ferdig i 1857, Årstallet var risset inn i merkesteinen som sto på sørenden av brua.

   De viktige hovedvegene fikk fra 1928 betegnelsen Riksveg og staten overtok ansvaret for vedlikeholdet. Vår Riksveg 50 skiftet 1. juni 1965 navn og ble til E6. Med omleggingen av E6 utenom sentrum på Trette kunne kommunen med fordel ha omdøpt strekningene som ikke lenger er E6 til Riksvegen. Men i arbeidet med ny adressering har de omdøpt vegen til «Kongsvegen». Den må ikke forveksles med tidligere nevnte hovedvei som lokalt er omtalt som Kongevegen.

   Riksvegen gjennom sentrum, fra Holmen til Båste ble asfaltert et av de første årene i okkupasjonstida 1940-45. På et bilde fra arbeidet gjenkjennes noen karer som ellers arbeidet på Samvirkelaget, men det var altså under gjenoppbygging etter brannen. Denne strekningen var en av bare to asfalterte strekninger i Gudbrandsdalen gjennom 1950-årene. For øvrig var det grusveg nordover fra Båste til ca 1964.

003   STAV  [ stav ] gnr 102.1
Om du ønsker mer info om Stav, Stavsplassen og tettstedet:
Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til, 1966.
Odd Bjerke: Stavsmartn, handel og vandel gjennom to århundrer, 2001.
Garden Stav hadde også eiendom på sørsiden av Moksa. Dette ble nå et viktig tomteareal for utviklinga av tettstedet Stav og er fyldig omtalt i bloggen min under
https://trettenhistorie.blogspot.com/2023/02/sentrum-fra-badst-til-tjynnlykkja.html

Dette er gardsnavnet Stav, som etter hvert ble benyttet som navn på det tettstedet under utvikling på eiendommen. Navnet er tolket son «lang, smal jordestrimmel» av navnegranskere. Tor Ile går i fella med å kalle dette for tingstedet Stav, men tingene ble avholdt på de større gardene rundt i bygda. Her på Stav var det nok ingen slike fasiliteter enda.

1614-1625  Mads Stav er «husmann» i 1614. Husmann betyr hus på annen manns eiendom med liten/ingen skatteevne. I 1618-1625 er han blitt «ødegardsmann», med redusert skatteevne. I 1618 sammen med Peder Stav.
1631 Stav er falt ut av skattelista.
1634-1647  Syver Stav er ødegardsmann. I 1634 omtalt som «arm rydningsbruker», og har selv ingen næring. Men i 1646 er han skyldsatt med 3 skinn, og året etter med 3 skinn krongods.
1657-1668  Tollef Staff er i kvegskattelista 1656-57 oppført med 1 hoppe, 3 storfé og 3 sauer. Så små bruk holdt vanligvis ikke hest. Det sier kanskje noe om brukets sentrale plassering og om ferdsel. Tollef er oppgitt å være 50 år i 1665. Den tida holdt de seg vanligvis til runde tall. Samtidig er buskapen økt til 2 hester og 8 storfé, og da er krongodset innløst (spesiell skatt for å understøtte kongehuset). Men til tross for bare 3 skinn er Stav nå klassifisert som halv gard. Myndighetene må ha sett andre verdier i bruket.
I perioden 1668-1715 er det vanskelig å få tak i brukerrekka på Stav, men bruket går mye på handel. Sogneprest Christian Wolfgang Monrath’s familie synes å ha bodd på Stav på 1670-tallet, trolig som eiere. Hans far Fredrik Monrath er nevnt på Stav i forbindelse med barnedåp. Blant andre sognepresten ser ut til være døpt i 1673 mens de bodde på Stav.
Hans Andersen Cold var bror av Fredrik Monrath’s mor. I 1683 døde hans far Anders Cold og enken Sara Fransdatter flyttet til sønnen Nils på Prestgarden på Tretten. Hun flyttet tilbake til Stav men døde i 1703. Hans A. Cold giftet seg i 1695 med Magnhild Otthesdatter (døde 1715).
1700 Den Trondhjemske Hovedvei bygges ut omkring 1700 fra rideveg til kjøre- og kjerreveg. Dette er det vår generasjon kaller Gammelvegen.
1715 Men så; i 1715 skjøter Samuel Olsen Tande garden Stav til Christian Wolfgang Monrath for 124 rd. De ser øyensynlig verdier i bruket, plasseringa eller utviklingspotensialet. Hvordan og når Samuel har fått kloa i Stav finner jeg ikke opplysninger om.

Stav har mange aktiva på 1700-tallet. Kvern, fiske-, slåtte- og beiteretter i fjellet. Notvarpene i Lågen og Moksa. Fjellslåtter i Tautern, Digeråsen og Baulstulen. Senere også fjellslåtten Blårysjåsen og bygselsrett til fiske i Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan, men disse fiskerettene ble trolig inndratt i 1768. De har fortsatt sæter i Svartangslia.

1717  Skjøte på Stav fra Berit (salige Hr Knut Rings), Karen Kristoffersdatter på Leikvam, Gunhild Otthesdatter (salige Claus Hygens på Grini, Hadeland) og Marte Jensd Tone på Toten til Hans Cold. De hadde arvet partene i arveskifte etter deres salige moster Magnhild Otthesdatter samme år, 8 riksdaler, 1 ort og 8 skilling til hver.
1717 Skifte Hans Andersen Cold’s kone Magnhild Otthesdatter som døde. 120 rd i boet.
1723 Hans Cold Stav gjestgivergard (matrikkel)
1733 Skifte etter Erik Olsen Glomstad’s mor og enke etter hans stefar Svend Mogensen Tande. Skiftet skjer på Stav der hun hadde etablert seg på sine gamle dager. Og sønnen Erik fikk et tett forhold til Hans Cold og hans nye kone Else Christensdatter.
1736 I en stadfestelse blir Erik Olsen innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. I 1638 giftet han seg med Marte Larsdatter Klæva i Østre Gausdal og var han også bruker der.
1741 Erik Olsen Stav og Ole Mageli fornyer slåttretter i allmenninga.
1752 Odelssak som ender med at Erik Olsen gir skjøte til Andreas Cold for 580 rd. På høsten samme år blir det gjenkjøp med skjøte fra Andreas Cold til Erik Olsen for 800 rd.
1758 Uskiftebo etter Erik Olsen til barna med 500 rd. Erik Olsen flytter til Klæva i Gausdal og driver garden der.
1762 Lars Eriksen Stav fornyer slåttrettene i Digeråsen, Tautern og Blårysåsen.
1764 Stav er «Een liden Plads af Skyld 3 Skind, tilhører een ung Dreng Hans Erichsen som tilholder der. Dette er et beleiligt Stæd til Gastgjæberie og Kroehold, dog er i værende Tiid derved intet at gjøre, men dersom Gastgjæberen nyder friehed, som oven er meldt, da kand og bør denne løese Kongl. Bevillning og betale Recognition.»
1768 Skifte mellom Erik Olsens barn. Hans som omtales i vurderinga ovenfor arbeidet nok også på garden, men broren Lars Eriksen overtar Stav for 500 rd. Han opptrer som eier allerede i uskiftet bo i 1762.
1773-1774 Gjestgiver Lars E. Staw om avståelse av fjellseteren Touteren.
1778 Skjøte fra Lars Eriksen til Maren Christensdatter Kraft for 999 rd.
1781 Bådstø utskilt fra Stav som selveiende gard. Trolig samtidig som arealet Bådstølykkja også skiftet hender.
1881 Stavslia blir også fradelt og 1 skinn skyldmark frafaller. Stav blir skyldsatt til bare 2 skinn.
1787 Skjøte fra Maren Chrisensen Kraft til Fredrik Samuelsen og Eldri Halvorsdatter i juni for 820 rd, men allerede i september samme år skjøter enken Eldri Halvorsdatter Stav til Lars Johansen Fyksen for 600 rd.
1787 Dødsboauksjon og skifte etter Fredrik Samuelsen på Stav gjestgivergard.
1790 Skjøte fra Lars Johansen Fyksen til Arne Jonsen og Marit Hansdatter for 700 rd.
1795 Skifte etter Arne Jonsen Stav som utgjør 550 rd. Han døde i 1794, bare 29 år gammel.
1796 Enken etter Arne Jonsen Stav, Marit Hansdatter gifter seg igjen med Kristen Samuelsen Klævamoen.

1801 Folketelling STAV
Kristen Samuelsen I 1ste ægteskab Huusbonde Gjæstgiver og gaardbruger 46 år
Marit Hansdatter I 2det ægteskab Hans kone 37 år
Goro Arnesdatter Ugivt Stifbørn 14 år
Else Arnesdatter Stifbørn 11 år
Marte Arnesdatter Stifbørn 9 år
Samuel Kristensen Børn 3 år
Marie Kristensdatter Børn 1 år
Lars Erichsen Enkemand eft. 1ste ægteskab Logerende Skydsskaffer 61 år
Familie 2
Anders Hansen Begge i 1ste ægteskab Mand Jordløs huusmand 21 år
Kari Samuelsdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 31 år
Marie Andersdatter Ugivt Deres datter 1 år
Marie Pedersdatter Logerende Gaar i dagleie 26 år
Familie 3 på Stav egentlig Bådstø
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år.
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år

1807 Marit Hansdatter har nå giftet seg med Christen Samuelsen og de gir skjøte på Stav til Erland Torgersen for 1.050 rd.
1808  Føderådsbrev fra Erland Torgersen til Christen Samuelsen og kone.
1813 Landhandler Hans N. Forset blir stevnet for å ha drevet ulovlig «Landkræmmer-Handel» på Stav i lengre tid.
1834 Skjøte fra Erland Torgersen til Elling Hansen Manstad for 950 Spd.
1834 Festeseddel på 2 Pladser fra Elling Manstad til Erland Torgersen og hustru.
Gjestgiveriet flyttes nå til Holmen.
1843 Skjøte fra Elling Hansen Manstad til Ole Jakob Sæther.

Landhandleri er opprettet på Stav av Ole Jakob Sæther, og bygninger er oppført på Stavsplassen.

1858 Kontrakt av 8.januar mellom O. J. Sæther og det offentlige om markedsplass av denne gårds grunn, feste nr.1.
1858 Stavsplassen ble utskilt fra Stav i 1858 til Halvor Knutsen Kjørlie fra Valdres. Han kjøpte fire år senere også garden Stav. Kanskje tilfeldig, men det samme skjedde med Thore Bjerke. Han kjøpte martnesplassen i 1865 og garden fire år senere. På Mosletta sto stallrekker etter at hesteutstillingene hadde foregått der i mange år. Disse flyttet Thore til Stav og satte dem opp i en firkant, selv om vi omtaler det som "stallringen". Han reiste også den store bygningen "Sjalongen" der. Det var den som ble solgt og flyttet til stasjonsområdet og ble til Solheimsbygningen. Samtidig med at Sjalongen ble solgt og flyttet til stasjonsområdet reiste Ole J. Fonstad en ny restaurasjonsbygning i slutten av 1890-årene; Fonstadbygningen.
1862 Skjøte fra Ole Jakob Sæther til Halvor Knudsen Kjørli for 5.500 Spd.

1865 Folketelling STAV
Halvor Knuds. Husfader Gaardbrug Selveier gift 41 år Valders
Astri Bjørnsdr Hans Kone gift 41 år Valders
Barbro Halvorsd. Datter ugift 13 år Valders
Knud Halvors. Deres Søn ugift 10 år Valders
Bjørn Halvors. Deres Søn ugift 8 år Valders
Anton Halvors. Deres Søn ugift 2 år
Simen Johns. Møller ugift 24 år
Johan Ols. Møller ugift 24 år Gausdal
storfe 7, får 2, geiter 16, svin 2, hvete 1/4, bygg 5, blandkorn 1, poteter 5

1865 Skyldsetningsforretning der Stavs Markedsplads er fraskilt denne eiendom.
1865 Skjøte på Stavsplassen fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.

Sjalongen er oppført på Stavsplassen.

1869 Skjøte på Stav fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
1872 Stav Landhandleri var konkurs og det ble tvangsauksjon.
1872 Kontrakt mellom Thore «fortære meg» Bjerke og Tretten Handelsforening om et jordstykke 1 mål mot årlig avgift 7 Spd.

1875 Folketelling STAV
Johannes Johannesen Værnsen husbonde 1842 f.Furnes
Marte-Maria Olsd på Stav på husholderske 1833 f.Biri
Gina Pedersd på Stav på budeie 1850 f.Romedal
Kristian Olsen på Stav på baker logerende 1853 f.Ringsaker
Ludvik Andersen på Stav på bakerdreng logerende 1859 f.Ringsaker
Kristian Olsen Linløkkesletten på Stav postbetjent, handelsbetjent logerende 1857

1876 Stav Landhandel startet opp igjen av Johannes Johannesen, som hadde handelsbrev her til 1896.
1884 Obligasjon fra kirkesanger Fosberg til Johannes Rindal for 800 kroner med pant i debitors på Stavs grunn stående våningshus.
1885 Obligasjon fra E. Fosberg til Tretten Handelsforening for 865 kroner med pant i debitors hus på denne eiendom.
1885 Festekontrakt fra T. Bjerke til kirkesanger E. Fosberg, hustru, barn og barnløse på et jordstykke av denne eiendom Feste nr.2. mot en årlig avgift av 50 kroner.
1887 Skjøte fra Thore og Lisbet Bjerke til Thore’s datter Lovise Nilsen og Jakob.
1889 Skadesløsbrev til kaptein Nilsen og hustru og til enhver tid levende barn på denne eiendom for 17.150 kroner.

1891 Folketelling STAV
Kristian Larsen Helseth f.1832 Ringsaker Familiens overhode ugift
Frants Halvorsen f.1853 dagarbeider gift
Anne Iversdtr f.1857 Heidal Vågå Tjenesteytende gift
Martinus Pedersen f.1835 Romedal Familiens overhode gift
Petronelle Paulsdtr f.1825 Romedal Hustru gift
Anne Kristine Martinusdtr f.1872 Romedal Datter ugift
Sidebygningen hos dr.Trost
Kristian Trost f.1855 Kristiansand Familiens overhode ugift
Helvig Marie Trost f.1858 Kristiansand søster
Mathea Mathiasdtr f.1869 Tjenesteytende ugift

1891 Stav Landhandel er registrert i folketellinga. Der bor:
Mathias Kristiansen f.1853 Jørstadmoen Fåberg Familiens overhode gift
Oluf Olsen Berg f.1870 Biri Bagersvend ugift
Mari Amundsdtr Berg f.1862 Tjenesteytende ugift

1893 Hans Andersen hadde handelsbrev på utsalgssted Stav fra 1893.

Mølla, sagbruket og Sjalongen ble solgt.

1894 Skjøte fra vergen til kaptein Nilsens umyndige barn og Furnes overformynderi til Lars Johannesen på denne eiendom for 17.000 kroner.
1894 Obligasjon fra Lars Johannesen til myndlingerne kaptein Nilsens og kones felles barn for 7.000 kroner.
1894 Skyldsetting av 12.9. der en parsell kalt «Stavheim» bnr.2 mark er fraskilt denne eiendommen.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles en parsell «Stav Sagbruk» bnr.3 av skyld 0,38 mark, og en parsell «Fagerhjem» bnr.4 av skyld 0.12 mark.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles enda en liten parsell «Stav Sagbruk» bnr.5 av skyld 0,04 mark.
1897 Skjøte fra Lars Johansen til landhandler Ole Jensen Fonstad for 12.000 kr.
1897 I den nye føderådsbygningen på Stav holdt flere leger til. Først dr. Berbom og i 1897 dr. Offenberg. Videre doktor Jens Trost til 1915 og dr. J. Dobloug fra 1915-1917. Her var det også et stort rom som ofte ble brukt i sosiale og andre sammenhenger. Blant annet arrangerte Ingeborg Fonstad gjennom årene mange tre-måneders vevkurs.

1900 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen gardbruker selveier 1852 gift
Lisabet Matiasd gardkjerring 1853 gift
Johan-Martin ? skoleelev 1885 på Lillehammer
Ingvald Olsen sønn 1887
Ingeborg Olsd datter 1891
Matias Larsen Hjelmstadstuen 1881
Sissel Hansd Brekken budeie 1877
Janna Hansd Brekken husstell 1883
I sidebygningen på Stav:
Kristian Fougner kommunal lege 1869 gift, f.Ø.Gausdal
Hildegard Fougner legekone 1872 gift, f.Asker
Hjørdis Fougner datter 1898
? Fougner udøpt datter 1900
Ragna Knutsd Hagebakken tjenestejente 1881

1900 Obligasjon fra Erland P. Fosberg til Erik Solheim og O. J. Fonstad for 3.000 kroner med pant i husbygningene på Fosbergs tomt av denne (Stavs) eiendom.
1901 Kontrakt der Ole J. Fonstad bortforpakter til handelsbestyrer Rikhard Hagen på hans hustru og barn et jordstykke for 45 kroner, eventuelt 55 kroner årlig med sikkerhet i oppførte hus, hvori ikke menes industri bedrift, farveri og møllebruk.
1901 Obligasjon fra Solveig Fosberg til Nils Evensen for 379,46 kroner med pant i tomt med påstående hus.
1901 Lover for Tretten Dampmeieri.

Fonstadsalen ble oppført.

1910 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen Fonstad 18.5.1852  husfar gift Gaardbruker
Lisabet Mathiasdtr 2.8.1853 husmor gift Gaardmandskone
Ingvald Fonstad 15.9.1887 ugift Gaardmandssøn
Ingeborg Fonstad 5.6.1891 datter ugift Husstel
Olga Johansdtr Hagen 16.5.1891 ugift Kreaturstel
I sidebygningen på Stav
Hans-Henr ? Kloumann på Stav lege, praktiserende 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta ? Kloumann på Stav legekone, etternavn Kloumann 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman på Stav datter 1875
August ? Uckermann på Stav tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen på Stav tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensd på Stav tjenestejente 1847
Laurits Olsen på Stav 1860

1913 Skjøte fra Ole til Ingvald Fonstad.

1920 Folketelling STAV
Ingvald Olsen Fonstad født 1887-09-15, hovedperson gift Gaardbruger
Magnhild Østensdatter Fonstad født 1887-11-24, gift Husmor
Liv Ingvaldsdatter Fonstad født 1914-06-23, datter ugift
Olaf Øystein Ingvaldsen Fonstad født 1916-02-01, sønn ugift
Asgeir Ingvaldsen Fonstad født 1918-05-22, sønn ugift
Ole Jensen Fonstad født 1852-05-18, hovedperson enkemand Føderaad
Anne Olausdatter Hagen født 1907-08-05, ugift hos gbr.
Ingeborg Olsdatter Fonstad født 1891-06-05, datter ugift Handgjerningslærerinde
Laura Edvartsdatter Flatemo født 1901-09-30, Østre Gausdal ugift Budeie
Edvart Olsen Lokvam født 1875-05-24, ugift Gaardsarbeider
Signe Antonsdatter Solbergbakken født 1901-04-10, ugift Husholder
Ingeborg Kristiansdatter Eriksrud født 1875-07-10, hovedperson ugift Vaskerkone

1943 Skjøte fra Ingvald til Olav Fonstad.
1953 Sæter i Svartangslia. To våningshus, det ene ombygd 1922 og det andre bygd 1942, låve, fjøs og stall ca. 1900, stabbur med drengestue og skåle. 2 hester, 17 storfé, 15 geiter, 12 sauer, 100 høns, 9 rever og 11 minker. Ættegard fra 1897. Eieren overtok 1943 etter foreldrene Ingvald Fonstad og Magnhild f.Sørli. Hagebruk. Stavsmartn er på garden. På martnesplassen er det 166 spilltau og binderekker for om lag 400 dyr. Eiere er Olav I. Fonstad (1916) g.1941 m. Gudveig Kristine Glomstad. Barn: Inge Odvinn (1942) og Margrete (1945).
1987 Skjøte fra Olav til Inge Fonstad.

004   STAVSPLASSEN  [ stafspłass'n ]

         Stavsmarten (matr) - Stavsplassen (adr) - Stavsplassen (SK)

Navnet dekker hele området som omfatter idrettsplassen og martnesplassen. Omtalt i jubileumsboka om Stavsmartn.

1498 I middelalderen var det et omfattende fiske i Trettenstrykene i Lågen i det området som i dag omfattes av Stavsplassen eller Bådstø. Fiskeretten var verdifull og kom flere ganger på handel. Første gang nevnt i 1498 da Glømme kjøper en del av «Stavsvarpet» av Glomstad.

005   ERIKSRUD  [ éréksru' ] gnr. 104.7, 104.9 og 104.25

         Nedre Eriksrud (matr)
Erik Samuelsen Klæva hadde solgt garden sin på Nord-Tretten og investerte pengene i mølledrifta ved Frydenlund og senere i Kveinndalen. Nå hadde han solgt seg ut der og satset alt i utbygginga i Eriksrud, som han overtok med skjøte 27.1.1904.
1904 Fraskilt Tutrud nedre gnr.104.1 27.1.1904 i skjøte fra P. Tutrud til Erik Klæva for 400 kroner. I skylddelingsforretningen er gjerdeplikt pålagt kjøperen.
Først det som skulle bli Midtre Eriksrud med 20 spilltau. Der satte han opp en stor tømrabygning han kjøpte fra Nord-Mageli for 300 kroner. 
Erik Klæva beholdt føråa ved gardsalget og gikk hjem til kvelds hver dag. Han bodde ikke i Eriksrud selv, men han hadde et lite kammers der han hadde litt mat.
1906 Skylddeling er fraskilt 1/6 av skyld 1 øre. Det er makeskiftet med en parsell av samme skyld der ved forretning av samme dato er fraskilt Gnr 104.3.
1906 Makeskiftebrev mellom Erik Klæva som eier av denne eiendom og Gunhild Hagen som eier av Tårstad gnr.104.3 hvorved de tilhjemler hverandre i de omhandlede parseller som takseres til 100 kroner hver.
Bådstø hadde vegrett over disse eiendommene som sin sæterveg.
Her var det stor byggeaktivitet i perioden 1905-1912. Nedre Eriksrud fikk Erik satt opp av to gamle kvernhus han eide oppved Frydenlund. Her ble det stor sal, og i ytre enden kafé. Under arbeidet ble taket løftet en del. Neste byggetrinn var det som etterhvert ble kalt Øvre Eriksrud oppe ved Glømmevegen. I dette huset bodde Johannes og Agnethe, og i andre etasje Agnethes søster Lisbeth og Mathias Skredder.
Da Aksel Blomberg (-1964) kom til bygda i 1892 var han bl.a. med i arbeidene med brukar på den nye brua over Lågen. Han og Gina gifta seg i 1894. De leide Nedre Eriksrud under martn i 1915. Erik Klæva døde i 1918 og sønnen Erik d.y. overtok.
1917 Skjøte fra Erik Klæva til Erik Olaussen Klæva for 6.000 kroner.
1919 Skylddeling der Eriksrud Øvre bnr.9 er fraskilt og skyldsatt til 1 øre.
1919 Rett for Eriksrud Øvre gnr.104.9 til å ta vann til husbehov i Nedre Eriksruds brønner.
1919 Aksel Blomberg leide først forsamlingshuset i 1915 under Stavsnmartn for 150 kr. før han i 1919 kjøpte eiendommen og drev forsamlingshuset i mange år.
1944 Skylddeling der Nedre Eriksrud bnr.25 av skyld 2 øre er fraskilt.
1944 Skjøte fra Aksel Blomberg til datteren Signe Blomberg for 2.000 kroner. Fritt opphold med pass og pleie på eiendommen er forbeholdt Aksel og Gina Blomberg for levetiden.
1944 Familien Vikmoen kjøpte Nedre Eriksrud men Aksel beholdt Midtre Eriksrud. Der overtok datteren Signe samme år i skjøte med føderåd i 5 år der Aksel og Gina sikres fritt opphold med pass og pleie for sin levetid.
Nedre Eriksrud var bygdas forsamlingshus, festsal og bygdekino-sal helt til samfunnshuset sto ferdig i 1960. Og "dette syndens hus", som kirkelige kretser kalte det, gikk ut av bruk. Den ytre delen av forsamlingshuset ble påbygd noe tidligere i to etasjer.
1974 Hjemmelshaver i 1974 i Midtre Eriksrud var Margrethe Blomberg Nyflødt.
Øvre Eriksrud ble fradelt med skjøte 7.4.1919. I 1974 var Bolette Kirsten Eide hjemmelshaver.

1910 Folketelling ERIKSRUD ØVRE 104.7
Kristian Larsen Sagodden 4.7.1866 husfar gift Malermester
Lina Kristiansdatter 25.9.1874 husmor gift Husstel
Signe Kristiansdatter 29.12.1899 ugift Datter
Kari Kristiansdatter 5.8.1901 ugift Datter
Marit Kristiansdatter 8.8.1903 ugift Datter
Sigrid Kristiansdatter 20.4.1905 ugift Datter
Aslaug Kristiansdatter 15.5.1907 ugift Datter
Kolbjørn Kristiansen 29.6.1910 ugift Søn
Johannes J. Krukhaugen 8.4.1879 husfar gift Inderst jordarbeider
Agnete Olsdatter 16.10.1867 husmor gift Vævning og syning
Lisbet Olsdatter Bjørnstad 24.2.1865 husmor enke Dameskrædderske Selvstændig
Ingeborg Kristiansdatter 12.8.1895 pleiedatter ugift Syerske Lærling
Elise Amundsdatter Nordlie 25.2.1893 enslig logerende ugift Lærejomfru i syning
Ragnhild Lauritsdatter 13.4.1910 bosted Borkerud ugift Datter

1910 Folketelling ERIKSRUD MIDTRE 104.7
Kristian Samuelsen 6.1.1844 husfar enke Jordbruksarbeider
Ingeborg Kristiansdatter 11.7.1875 husmor ugift Flatbrødbaker
Olav Martinsen 25.4.1895 søstersøn ugift
Olga Johnsdatter 18.10.1900 ugift Datter
Borghild Torgersdatter Høgberg 24.6.1894 enslig logerende ugift dameskræddersømelev
Andreas Paulsen Ødegaarden 13.6.1874 husfar gift Skomakermester
Thea Mathiasdatter 10.5.1886 husmor gift Husstel
Kristian Andreassen 7.6.1907 ugift Søn
Sigurd Andreassen 19.4.1909 ugift Søn
Olaus Hansen Hagen 6.3.1870 husfar gift Jernbanearbeider
Anna Pedersdatter Hagen 30.5.1879 husmor gift Husstel
Alma Olausdatter Hagen 29.12.1898 Hakkedalen, ugift Datter
Olav Olaussen Hagen 16.9.1901 Lillestrøm, ugift Søn
Johan Olaussen Hagen 10.4.1904 Næss Hallingdal, ugift Søn
Anne Olausdatter Hagen 14.8.1907 Lunner Hadeland ugift Datter
Lina Johannesdatter 24.4.1877 Faaberg husmor enke Hus- og Klædesvask
Aksel Kristiansen 16.12.1900 ugift Søn
Gunnar Kristiansen 17.8.1902 ugift Søn
Kristine Kristiansdatter 27.8.1904 ugift Datter
Johanne Larsdatter 26.3.1845 Faaberg, husmoderens mor Føderaadsenke

1910 Folketelling ERIKSRUD NEDRE 104.7
Svend Johnsen 4.8.1852 husfar gift Forhenværende husmand nu jordbruksarbeider
Lisbet Olsdatter 25.12.1844 husmor gift Flatbrødbagning
John Svendsen 26.9.1890 søn ugift Jordbruksarbeider
Maria Eriksdatter Kalsven 21.8.1839 husmor enke fattiglem

1920 Folketelling ERIKSRUD ØVRE
Johannes Eriksrud født 1879-04-08, Krukhaugen hovedperson gift Gardsarbeide
Agnethe Eriksrud født 1867-10-16, Klævamoen, gift Husmor
Ingeborg K. Solberg født 1895-08-01, ugift Syerske

1920 Folketelling ERIKSRUD NEDRE
Axel Blomberg født 1871-11-30, Boda, Vermland, Sverige hovedperson gift Huseier litt penge.
Gina Blomberg født 1872-09-11, gift Husmor
Sigurd Blomberg født 1894-10-02, sønn gift Scauffer
Signe Blomberg født 1897-04-07, datter Husstelarbeide hjemme
Mina Blomberg født 1900-12-04, datter ugift Innepike hj.
Erling Blomberg født 1906-12-31, sønn Arbeide hjemme
Margrete Blomberg født 1917-04-07, pleiedatter ugift
Reidar Blomberg født 1919-06-07, sønn ugift
Ole Bergum født 1890-01-20, Kvam hovedperson, logerende ugift Cementstøper
? Johansen født ? 

006   FINNSANDVIKA  [ finnsannvika ]

Den sør-østre delen av Åbbårtjøynnet. Navnet kommer av at der lå en gang restauranten til Finnsand som var mest i bruk under Stavsmartnan. Bygningen var bare et halvtekke. Det er fortsatt (2000) en grunnmur etter et beboelseshus mellom Eriksrud og Finnsandvika. De gamle hadde hørt om en som var oppvokst der.

007   BÅSTEHAUGEN  [ båstehaugen ]

Det er den bjørkekledde haugen mellom Eriksrud og Båste.

1910-20

1965

008   BÅDSTØ  [ båste ] gnr 103.1

         Båtstø (BB) - Bådstø (matr) - Båtstø (adr) - Båsstø og Bådstø (SK)
Dette er navnet på det som i dag er et gardsbruk og gjestehus. Det er lett å tenke at navnet kommer av at det i flere faser av historien var «et sted hvor båtene la til», men det er større sjanse for at første navneledd egentlig er «botn», altså «botn-stedet» eller bunnen av Losnan, ifølge navnegranskere. Om båttrafikken på Losnan kan du lese i egen artikkel i denne bloggen. https://trettenhistorie.blogspot.com/2018/01/skipstrafikken-pa-losnavatnet.html
Bådstø har sæter på Kaldbekken.
1748 De tidligste innførslene i mine kilder er med Ole og Sigrid Bådstø som er gjengangere som faddere i kirkeboka helt tilbake til 1748.
1751 «Bådstø ble ryddet fra rå rot av en Ole Pedersen og hans hustru. I 1751 fikk han bygselseddel på bruket, og skulle svare en husleie på 1 rd med onnearbeid på tilsigelse. Dessuten skulle han uten videre påta seg annet arbeid på Stav om han ble tilkalt, men da mot vanlig lønn. Han fikk ikke lov uten godkjenning fra Stav å ta i hus inderster. Det var nemlig noen skillinger å hente på det den tida.»
Det var nok aktivitet på dette strategiske stedet tidligere også. Særlig knyttet til ferdsel på Losnan i båt eller på isen vinterstid. Men trolig ikke bosetting. Jeg kan i beste fall se for meg et skur som ble betjent fra Stav.

Jeg bretter først ut pionérfamilien i Bådstø.
1  Ole Pedersen f.ca.1744 d.1808 64 år gml. gift 1767 med
    Kari Gudbrandsdatter f.ca.1739 døde 1810 70 år gml.
    a  Peder Olsen f.ca.1769 døde 1852 85 år gml. gift 1791 med
        Ragnhild Jonsdatter f.Prestgarden ca.1765 døde 1850 85 år gml.
        1  Kari Pedersdatter f.ca.1791
        2  Ragnhild Pedersdatter f.ca.1794 gift 1827 med
           Ole Tostensen ved Lånke f.ca.1794
        3  Marit Pedersdatter f.ca.1796 gift 1821 med

           Tore Larsen på Glømme
        4  Jon Pedersen f.1801 døde 1892 gift 1822 med

           Sigrid Olsdatter Klævamoen f.1802 døde 1880

           a  Samuel Jonsen f.ca.1823 døde 1843 20 år gml.

           b  Johan Jonsen f.1833 døde 2 uker gml.

           c  Ole Jonsen f.1833 døde etter 11 timer

           d  Ragnhild Jonsdatter f.ca.1836 gift 1854 med

               Erik Monsen Viker f.ca.1828

           e  Kristen Jonsen f.ca.1832 døde 1849 17 år gml.

           f   Karen Jonsdatter f.ca.1841 gift 1867 med

               Johan Eriksen Halstenstad f.ca.1836
        5  Anne Pedersdatter f.ca.1802 gift 1829 med

           Iver Larsen Jordet i Ringebu f.ca.1797

        6  Marie Pedersdatter f.1804 døde 1 mnd.gammel

        7  dødfødt barn i 1805

        8  Ole Pedersen f.ca.1809 gift 1835 med

           Sigrid Olsdatter Tandløkken f.ca.1815

    b  Sigrid Olsdatter f.   gift 1803 med

        Peder Eriksen ved Tårstad

    c  Ole Olsen f.  gift 1799 med

        Sigrid Andersdatter Tande
    d  Johannes Olsen f.ca.1774 gift 1802 med
        Rakel Jensdatter Vedum

1776 Kontrakten med Bådstø blir fornyet. De skulle nå svare Stav det dobbelte, 2 rd, men da hadde de fortsatt anledning til, uten anke fra Stav, å selge øl, brennevin, tobakk, piper og søtkaker til reisende. Dersom Stav skulle nekte Bådstø denne retten bortfalt den årlige leien på 2 rd.
1781 Bådstø blir utskilt fra Stav. Trolig skjer det samtidig med at arealet som etter hvert blir Bådstølykkja overdras fra Stav til Bådstø.
1801 Folketelling Familie 3 på Stav men egentlig BÅDSTØ
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år
1828 Skjøte fra Peder Olsen til sønnen Jon Pedersen på denne gard.
1830 Utskiftning mellom denne og flere eiendommer.
1854 Skjøte fra Jon Pedersen til Erik Monsen Viker som var gift med Jons datter Ragnhild Jonsdatter der de svarer føderåd til Jon og Sigrid Olsdatter.
1865 Folketelling
Erik Monssen Husfader Gaardbruger Selveier gift 38 år
Ragnhild Jonsdatter Hans Kone gift 31 år
Ida Eriksdatter Datter ugift 9 år
Jon Pedersen Føderaadsmand gift 65 år. Han har 2 storfé og 1 geiter 1
Sigrid Olsdatter Hans Kone gift 64 år
Karen Jonsdatter Datter ugift 26 år
Julius Johansen. Hendes Søn 2 år Uægte
Bruket kunne fø 1 hest, 4 storfe, 1 får og 12 geiter. De høstet 2 tønner bygg, 3 tønner blandkorn og 4 tønner poteter.
1871 Tretten Handelsforening ble stiftet med fast handelssted i Bådstø, men det gikk bare fire år til de kunne flytte inn i eget handelshus sør for Moksa.
1873 Stor brann i Bådstø. Erik Bådstø og Thore Bjerke hadde sammen en stor bygning som sto i Bådstøhaugen og var i bruk bare under Stavsmartn. Dermed fikk Erik kjøpt ut Thores halvpart og flyttet den til tunet som nytt våningshus.
1875 Folketelling
Erik Monsen gardbruker, selveier og vertshusholder i Stavsmartn 1828 gift
Ragnhild Jonsdatter gardkjerring 1835 gift
Ida Eriksdatter datter hjelper faren 1857
Matea Eriksdatter datter 1868
Elise Eriksdatter datter 1870
Matias Eriksen sønn 1872
Jon Pedersen føråsmann 1801 gift
Sigrid Olsdatter føråskjerring 1802 gift
1891 Folketelling
Erik Monsen f.1829 Familiens overhode gift
Ragnhild Jonsdatter f.1835 Hustru gift
Mathea Eriksdatter f.1868 Datter ugift
Elise Eriksdatter f.1870 Datter ugift
Mathias Eriksen f.1872 Søn ugift
Jon Pedersen f.1801 Husfaderens svigerfader, enkemand
Johanne Johannesdatter Mo f.1822 Logerende hørende til Familien ugift
1900 Folketelling
Erik Monsen gardbruker selveier 1828 gift
Ragnhild Johnsdatter gardkjerring 1835 gift
Johanne Johannesdatter Mo forsørges av amtskassa 1823 sinnssvak
1901 Lover for Tretten Dampmeieri ………….
1908 Lover for Tretten Dampmeieri ………….
1910 Folketelling
Anna Amundsdatter Berg 1.11.1881 Husbestyrerinde ugift Husholder Kreatur og husstel
Ragnhild Jonsdatter Baadstø 1.7.1835 husmor enke Føderaadsenke
Matea Eriksdatter Baadstø 23.10.1868 datter ugift Sykepleierske passer nu sin gamle mor.
1910 Skjøte fra Ragnhild Jonsdatter Bådstø til Matias Eriksen Stalsberg og Elise Eriksdatter Bådstø for 3.500 kroner, og førå til Ragnhild og hennes datter Matea av 5-årlig verdi 1.000 kroner. Mathea var en veldig dyktig og kreativ fotograf og hennes bilder har vi mye glede av i bygda.
1920 Folketelling
Ragnhild Johnsdatter Baatstø født 1835-06-01, hovedperson enke Føderaad
Mathea Eriksdatter Baadstø født 1868-10-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Lisbet Olsdatter Stalsberg født 1856-08-31, ugift Budeie
Sigvald Gudbrandsen Lundemo født 1900-01-24, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Gudbrandsen Lundemo født 1902-04-20, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Jakob Olsen Kjørren født 1896-11-21, logerende ugift Telefonarbeider
Ragnvald Hansen Moen født 1895-10-20, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Ole Olsen Berget født 1903-02-02, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Hans Evensen Skredemellem født 1895-09-26, Hedalen hovedperson ugift Linjearbeider
Anders Paulsen Kleiven født 1899-12-19, Vaagaa logerende ugift Linjearbeider
Anders Tidemansen født 1883-06-04, Nordre Aurdal hovedperson gift Telefonbestyrer
Kristen Gudbrandsen Lundemo født 1904-09-22, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Persen Blakerstuen født 1902-05-26, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Jakobsen Slaalien født 1895-12-14, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Guttormsen Myren født 1900-11-18, Lom logerende ugift Telefonarbeider
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1932 Skjøte fra Ragnhild og Mathias Eriksen til Elma og Anton Landgard.

1948-1952 Sæter på Kaldbekken. 1 hest, 4 storfé og 2 griser. Elma Stalsberg Landgård overtok etter sin mor i 1932. Elma (1900) g.1926 m. Anton Landgård. Barn: Mari Elise (1931), Eldrid Marie (1935) og Inger Johanne (1938).

1956 Skjøte fra Elma og Anton til Mari Elise Bådstø og Johan Bjørnstadjordet.

Neste i arverekken var Elin Dagny Bådstø og Svein Fossheim som senere solgte stedet ut av familien.

009   ÅBBÅRTJØYNNET  [ åbbårtjøynne' ]

         Båtstøtjønnet (adr)

Tjøynnet er i nyere tid mer og mer kalt Båstetjøynnet.

010   BÅSTELYKKJA  [ båstelykkja ]
I dag er dette navnet på et boligfelt, men det var navnet på husmannsbruket under Bådstø som lå her; uten jordveg og husdyr. Arealet lå opprinnelig under Stav men ble med på lasset da Bådstø gnr. 103.1 ble utskilt fra Stav.

1781 Arealet ble utskilt fra Stav samtidig som Bådstø ble et selvstendig bruk.
1865 Husmann uten jord Torger og Sigrid med en sønn. Ingen besetning.
1875 Baker Mari med en sønn som er tømmermann.
1900 Spinnerske Anne Jensdatter.
1910 Fattiglem Anne Jensdatter, ugift. 1 person.

Anne Jensdatter, søster av Imert (Engebret) Jensen Roen var den siste som bodde her, inntil ca. 1910-1915. Informanter vil ha det at hennes mann Gunder også var der, men jeg tror de er informert i meste laget.

011a   STAVSVANGEN  [ stafsvangen ]

Våningshuset sto ved ei stor gran like sør for Bergseth på utsida av Riksvegen mens fjøset sto på øversida. Min kilde (født 1932) husker bare tofta etter fjøset, naturlig nok. Den ene stua ble ekspropriert og revet i forbindelse med vegutbedring ca. 1964. Johan Vangen (seinere Blæka) kom flyttende hit fra Nurdistuvangen og derfor ble stedet her hetende Stavsvangen, også fordi det lå på Stavs grunn helt nær Båstesvingen.

   Johan Vangen (1841-) var minstemann i barneflokken til Jo og Dordi på Nurdistuvangen under Jonsgard. Johan ble skredder og giftet seg i 1877 med Matea Larsdatter Borkerud (1855-). De fikk barna Johannes (1877-), Laurits (1879-), Daniel (1882-), Ingvald (1884-), Kristine (1886-), Oline (1888-), Klara (1891-), Gunnar (1893-), Aksel (1896-) og Magnhild (1898-). Sønnen Johannes ble født mens de bodde i Nurdistvangen, men de andre var født i Stavsvangen. De flyttet inn her ca 1878.

   Skomaker Matias Olsen og Randine Fransdatter bodde også her da de i 1902 fikk sønnen Ole.

   Skreddermester Johan flyttet med familien til Blæka, fikk skjøte på eiendommen i 1894 og ble etablert der. 

   Ole Petter Ravnum (1858-) fra Formo og Kari Olsdatter (1851-) født i Ringebu kjøpte stedet og ble de siste som bodde her. I folketellinga 1910 omtaler han seg som huseier og gardsforpakter mens Kari står for hus- og kreaturstell.

011b   BERGSET  [ bærgset ]

Malermester Ola Bergseth og Grete Wangen f.Bjerke 1941.

Bergset er et bosted rett nordafor Bådstø på Svehaugens grunn. Det ble skylddelt i 1911 som «Bergset» bnr.2 fraskilt Svehaugen gnr 105.1 og ny bolig ble oppført.

1920 Folketelling
Ole Bergset f. 1890-07-02, hovedperson gift Maler
Ragna Bergset f. 1889-04-17, gift Husmor
Alma Hagen f. 1898-12-29 Hakkedalen Akersh, datter ugift kokke
Anna Hagen f. 1912-05-08, datter
Astrid Bergset f. 1916-02-01, datter
Odlaug Bergset f. 1918-08-07, datter
Anne Bergset f. 1847-01-21, enke kokke
Olaus Hagen f. 1870-03-06 Elverum, hovedperson enkemann Anlægsarbeider v/jernbanen
Hilda Hagen f. 1895-10-02, datter ugift Husmor Husholderske
Johan Hagen f. 1904-04-10 Næs Hallingdal Busk., sønn ugift Læregutt paa verksted
Torvald Albert Berger f. 1890-06-19 Frogn, logerende gift Linjeformann
Fridtjof Schüffner f. 1898-01-21 Kristiania, logerende ugift Elektrisk montør

1920

012   ELSESTUGUA  [ elsestugua ]
Bosted like sør for Nymoen. Her må beboeren ha gitt navn til stedet.
1875 - ELSESTUGUA
Else Knutsdatter Elsestugua baker flatbrød 1821
Marit Knutsdatter Elsestugua søster helt fattigunderst. 1829 sinnsvak før fylte 4 år
1891 - ELSESTUEN
Else Knudsdatter f. 1829, Familiens overhode ugift
Marit Knudsdatter f. 1830, Søster ugift
1900 - ELSESTUEN
Marit Knutsdatter ervervsudyktig fattigunderst. 1828 søster, egen husholdning
Else Knutsdatter ervervsudyktig fattigunderst. 1822 søster, egen husholdning
1910 - ELSESTUEN
Martinus Johnsen Kraabøl f. 1845-08-05, husfar gift tømring og tømmerhugt
Helene Kristensdatter f. 1850-10-05, husmor gift husstel, litt sying
Johannes Martinussen f. 1893-05-05, søn ugift tømmerhugger, gaardsarbeider

013   NYMOEN  [ nymo'n ]

1965

Familien opplyser at huset var oppført av byggmester Asmund Laukam. Kjell Nymoen (f.1932) sin bestefar kjøpte eiendommen fra Nordbørkje i 1913 for 400-500 kroner. For tomteleien måtte de skjære et par åkermål årlig. Kjell husket at faren gjorde det. Kjells far, Kolbjørn fikk reist et større hus der i 1952. Kolbjørn var feier fra 1952-1977 ansatt av Øyer Brannkasse.
1905 Kontrakt på Nordbørkje 119.1 der Tollef Ramberg bortfester til Johannes Johannesen Laukam et stykke grunn på Børkjemoen for 50 år mot årlig avgift 3 mål å skjære. I margen: Feste nr. 1 påtegning om at avdøde Johannes J. Laukams huse og rett til det forpaktede jordstykke ved offentlig auksjon er solgt til Kristian Larsen Sagodden for 445 kroner; tinglyst 7.6.1915.
1910 - NYMOEN
Johannes Johannesen f. 1873-12-08, enslig boende ugift dagarbeider
1920 - NYMOEN
Kristian Nymoen f. 1866-07-04, hovedperson gift Maler
Lina Nymoen f. 1874-09-25, Saksumsdalen, Fåberg, gift Husmor
Aslaug Nymoen f. 1907-05-15, datter
Kolbjørn Nymoen f. 1910-07-29, sønn
Leif Nymoen f. 1912-12-28, sønn
Steinar Nymoen f. 1916-09-07, sønn
1952 Skylddeling på Nordbørkje 119.1 der en parsell Nymoen bnr.11 av skyld 2 øre er fraskilt.

014   MORTENSTUGUA  [ mårtenstugua ] gnr.119.2
  Mortenstugua (BB) - Mortenstuen (matr) - Mortenstugua (adr) - Mortensstugua (SK)

1927

1953

1965

Tidligere et husmannsbruk med jord under Nordbørkje, men ble selveid allerede i 1868. Trolig er det denne «ølhandler» Morten som har gitt bruket navn.
Mortenstugua har sæter på Veslsætra som de overtok fra Bakkestugua i auksjonsskjøte i 1911.
1865 Bruket holder 1 storfé, 2 sauer og 5 geiter, og høster ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.
1865 - MORTENSTUGUA
Morten Olsen Mortenstugua ølhandler, husmann med jord 36 år gift
Marit Olsdatter Mortenstugua husmannskjerring 39 år gift
Ole Mortensen Mortenstugua sønn 11 år
Anton Mortensen Mortenstugua sønn 7 år
Sigvart Mortensen Mortenstugua sønn 1 år
1868 Skylddeling på Nordbørkje. Skjøte fra Lars Bentsen Bjerke til Morten Olsen Mortenstuen på denne eiendom med 4 mål utmark for 100 Spd og en årlig avgift av 24 skilling til Nordre Bjerke.
1873 Ole Mortensen Mortenstuen melder flytting til Amerika.
1875 - MORTENSTUGUA
Morten Olsen Mortenstugua gardbruker selveier 1831 gift
Marit Olsdatter Mortenstugua gardkjerring 1825 gift
Anton Mortensen Mortenstugua sønn hjelper faren 1859
Sedvart Mortensen Mortenstugua sønn 1864
Oline Mortensdatter Mortenstugua datter 1870
Johanne Engebretsdatter Mortenstugua på sypike logerende 1831 bor i eldhuset
1880 Anton Mortensen Mortenstuen melder utflytting til Amerika.
1884 Kontrakt om opprettelsen av og vedlikehold av bygdeveg.
1897 Skjøte fra Morten Olsen til Sedvart Mortenstuen på denne eiendom 114-3og4 for 400 kroner og førå.
1897 Føråsbrev fra Sedvart Olsen til Morten og kone Marit.
1900 - MORTENSTUEN
Morten ? selveier ervervsudyktig 1820 gift, lever av egne midler
Marit Olsdatter selveierkone 1826 gift
Amund Olsen forpakter jordbruksarbeider 1850 gift, f.Ringebu
Marte Andersdatter forpakterkone 1853 gift, f.S.Fron
Kristian Amundsen sønn 1888 f.Ringebu
1901 Sedvart Mortensen melder flytting til Amerika.
1910 - MORTENSTUEN
Sedvard Mortensen f. 1865-04-28, husfar enkemann gaardbruker gaardsarbeide
Mathea Sedvardsdatter f. 1902-01-04, ugift datter
Magnus Sedvardsen f. 1904-03-05, ugift søn
John Jørgensen f. 1836-10-08, familielogerende gift føderaadsmand
Anne Martinusdatter f. 1888-05-18, gift tjenestepike
1920 - MORTENSTUEN
Sedvart Mortenstuen f. 1865-04-28, hovedperson enkemann Eget Smaabruk Selveier
Magnus Mortenstuen f. 1905-03-05, sønn ugift PostbudMathea Mortenstuen f. 1903-01-14, datter ugift Elev ved nordre Gudbrandsdalens husmorskole
Karn Olsen f. 1850-04-01, husholder enke Husholder husmor
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………
1933 Skjøte fra Sedvart Mortenstuen (enkemann) til sønnen Magnus S. Mortenstuen på denne eiendom med flere for 1.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 1.200 kroner. (Sedvart døde 20.12.1948.)
1934 Vegkontrakt mellom Magnus Mortensen med flere om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda ………………
1963 Manntallet: Magnus (1905).

Du finner mye mer om Mortenstugua i denne bloggen under overskriften "Om posten og om Magnus Mortenstuen"

015   SØNES  [ sønés ] gnr.120.5

Et bosted som lå midt mellom Mortenstugua og Hestneset, rett på oppsida av Riksvegen. Navnet må forstås som Sørnes. Marit Hagen ble den siste som bodde her, til 1965. Da måtte stua rives pga. utbedring av Riksveg 50.
1910 - SØRNES

Anton Monsen f. !!, husfar ugift dagarbeider, tømmerhugger, akergraver
Randine Monsdatter f. 1866-07-29, husmor ugift husstel
Anna Monsdatter f. 1853-07-11, familielogerende ugift brødbaker og dagarbeiderske
Oline Monsdatter f. 1853-07-11, familielogerende ugift brødbaker og dagarbeiderske
1912 Skylddeling i Børkjestugua 120.2 der en parsell «Sørnæs» bnr.5 av skyld 2 øre.
1920 - SØRNES
Anton Sørnes f. 1852-11-14, hovedperson ugift Skogs og jordarbeide
Anne Sørnes f. 1854-07-16, Hovedpersonens søster ugift Flatbrødbakning
Oline Sørnes f. 1854-07-16, Hovedpersonens søster ugift Flatbrødbaker
Randine Sørnes f. 1865-07-29, hovedpersonens søster ugift Husmor. Husholderske

016   HESTNESET  [ hæstnése' ] gnr.120.3 og 120.6
         Hestneset (BB) - Hestneset (matr) - Hesteneset (SK)

1965

Dette er opprinnelig navnet på neset der fløyterbua ligger; på Nessetangen, men det er også tatt i bruk som navn på bruket.

HESTNESET 120.3 og 6 fra kildene:

 

1749 Bruket var etablert veldig tidlig; nevnt allerede i 1749 da Ouden Olsen Hestneset ble døpt.

1792 Vielse mellom Erik Johansen på Søre Børkje og Marte Larsdatter på Hjelmstad.

1801 FOLKETELLING Søre Børkje husstand 3 er HESTNESET

Erik Johansen ved Søre Børkje 40 år g.1.g husmann med jord

Marte Larsdatter 33 år g.1.g husmannskone

Anne Eriksdatter 6 år datter

Johannes Eriksen 2 år sønn

1839 Skjøte fra Johannes Eriksen og Joen Samuelsen til Hans Johansen ved Berg på denne eiendom.

1841 Selveier Hans Johannesen og Marit Jørgensdatter får datteren Pernille.
1845 Folketelling: 1 selveier, 1 husholdninger; 4 personer.

1852 Vielse mellom Ole Iversen Flatemo 37 år og Kari Olsdatter ved Sandvik 30 år.

1852 Skjøte fra Ole Johannesen til Ole Iversen på denne eiendom for 100 Spd.

1862 Joen Samuelsen Hestneset døde, 77 år gammel.

1865 Bruket holder 5 storfé, 3 sauer og 4 geiter; og de høster ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn og 2 tønner poteter.

1865 FOLKETELLING HESTNESET

Ole Iversen Hestneset gardbruker selveier 51 år gift

Kari Olsdatter Hestneset gardkjerring 44 år gift

Iver Olsen Hestneset sønn 13 år

Oluf Olsen Hestneset sønn 11 år

Sigrid Olsdatter Hestneset datter 8 år

Johan Olsen Hestneset sønn 6 år

1875 Kjøpekontrakt fra Amund Sandvik og Svend Sandviksjordet til Ole I. Hestneset på et sæterbol for 35 Spd.

1875 Bruket holder 6 storfé og 1 sau, og de høster 1 tønne bygg, og de høster ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn og 2 tønner poteter.

1875 FOLKETELLING HESTNESET

Ole Iversen Hestneset gardbruker selveier, skinnfellmaker 1815 gift

Kari Olsdatter Hestneset gardkjerring 1822 gift

Iver Olsen Hestneset snekkerlærling, sønn 1853 mt. Storelvdalen

Oluf Olsen Hestneset skomaker, sønn 1855

Johan Olsen Hestneset sønn hjelper faren 1860

Sigrid Olsdatter Hestneset datter hjelper foreldrene 1857

1876 Iver Olsen Hestneset (1853-) meder fytting til Storelvdalen.
1878 Vielse 1878 mellom Iver Olsen Hestneset 24 år og Rakel Johansdatter Kråbølstuen 24 år.
1880 Snekker Iver Olsen (1853-) Hestneset og kona Rakel Johannesdatter (1853-) sammen med sønnen Olaf (1878-) melder flytting til Amerika. 

1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.m.

1886 Vielse 10. november mellom Sigrid Olsdatter Hestneset og sjømann Jens Edias Mortensen f.1846 i Trondenes.

1891 Ole Iversen Hestneset døde (født 1815).

1891 FOLKETELLING HESTNESET

Jens Edias Mortensen f.4.5.1846, Trondenes, Familiens overhode gift

Sigrid Olsdatter f.1858, Hustru gift

Olaf Kristian Jenssen f. 1888, Søn

Magnus Jenssen f. 1890 mai, Søn ugift

Ole Iversen f. 1815, Husfaderens svigerfar gift

Kari Olsdatter f. 1822, Husfaderens svigermor gift

Oluf Olssen f. 1855, Svoger ugift

1891 Obligasjon tinglyst 1894 fra Jens Mortensen til Oluf Olsen Hestneset for 400 kroner.

1893 Kari Olsdatter Hestneset døde (født 1822).

1894 Skjøte fra Ole Iversen til Jens Mortensen på denne eiendom for 400 kroner og førå for 5 år ansatt til 500 kroner.

1900 FOLKETELLING HESTNESET

Jens Edias Mortensen selveier sagbruksarbeider f.1846 gift, f.Trondenes

Sigrid Olsdatter selveierkone 1857 gift

Olaf Jensen sønn 1887

Georg Jensen sønn 1889

Kristine Jensdatter 14.6.1895

1910 FOLKETELLING HESTNESET

Jens Edias Mortensen f.4.5.1846, Trondenes, husfar gift Jordarbeide

Sigrid Olsdatter f.29.12.1857-12-29, husmor gift husgjerning og fjøsstel

Kristine Jensdatter f.14.6.1895, datter ugift elev hos syerske

1914 Skylddeling der Nesseskogen gnr.120.6 er fraskilt Søre Børkje.

1915 Kristine Jensdatter Hestneset gifter seg 28.desember med Toralv Martin Hansen, baker hos landhandler i Stav fra Brandbu f.12.6.1886.

1917 Sigrid Olsdatter Hestneset døde. Var født på Hestneset i 1957.

1920 FOLKETELLING HESTNESET

Toralv Neset f.12.6.1886 Brandbu, gift baker hos Landhandler

Kristine Jensdatter Neset f.14.6.1895 Hestneset gift husmor.

Sigrid Neset f.25.10.1916, datter

Helmer Neset f.4.8.1918, sønn

Odd Neset f.21.5.1920, sønn

Jens Neset f.4.5.1846, Trondenes enkemann føråsmann fhv. gardbruker

Oluf Neset f.21.12.1864, logerende ugift Skomaker

1922 Skjøte på Nesseskogen bnr.6 fra Anna og Ragna J. Bjerke til Jens Mortensen for 500 kroner.

1922 Obligasjon fra Toralv Hansen til Småbruk- og Boligbanken for 2.200 kroner med 1ste prioritet og med pant til like i bnr.6.

1922 Skjøte fra Jens Mortensen til Toralv Hansen på denne eiendom og Nesseskogen bnr.6 for 2.000 kroner mot førå fra Toralv til Jens Nesset av 5-årlig verdi 1.500 kroner med prioritet etter lånet i banken.

1924 Skylddeling der «Nestangen» bnr.8 av skyld 3 øre er fraskilt.

1924 Rett til adkomstveg til hovedvegen er forbeholdt bnr.8 i skjøtet.

1930 Lover for Tretten Dampysteri ……….

1935 Obligasjon fra Toralv Hansen til Lars Solheim for 500 kroner.

1937 Obligasjon fra Toralv Hansen til Øyer Sparebank for 1.000 kroner med pant til like i bnr.6.

1940 Skjøte fra Toralv Hansen til Georg Tiedgen Dehs (f.22.9.1881) på denne eiendom og bnr.6 for 8.000 kroner

1947 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget og fravikelseskjennelse tinglyst 1950.

 

 

1948-1952 I registreringa til bokserien Norske Gardsbruk opplyses at våningshuset var ombygd 1941, stabbur, låve, fjøs, stall, vognskjul og skåle; alt bygd 1941. De har 1 hest, 5 storfé, 5 sauer og 2 griser. Sæter på Grunna.

1949 Obligasjon fra Georg Tiedgen Dehs til Øyer Sparebank for 10.000 kroner med pant i bnr.3 og 6.

 

1953

 

HANSEN

 

Thoralv Martin Hansen født 12.6.1886 Gran kom til Tretten i 1909 som baker for kjøpmann Langvig i Fagerheim (senere H.A.Nustad). Der jobbet han alene, men måtte innimellom tilkalle hjelp. Bl.a. leverte han mye bakst til Ingeborg-kafeen. Han sluttet her i 1924 og startet bakeri i Øyer Handelslag. Men kom tilbake til Tretten i 1927 og startet i Solheimsbakeriet. Der jobbet han til 1954 da han gikk inn som hjelpebaker for sønnen Helmer på Tretten Samvirkelag til 1964. Da sønnene Odd og Kåre bygde det store huset Fredheim i sentrum var tanken at Toralv og Helmer skulle etablere bakeri i kjelleren, men det ble det ikke noe av. Ved siden av å være bolig for de to familiene ble det til Hansenkafèen og et forretningslokale.

 

Den 21.4.1911 får han datteren Alma utenfor ekteskap med pike og husmannsdatter Laura Larsdatter Engejordet. Han gifter seg 28.12.1915 med odelsjenta på Hestneset; Kristine Jensdatter. De overtar bruket og bosetter seg der. De fikk barna Helmer Johan 24.9.1918, Odd 21.5.1920, Borghild 15.4.1924 og Kåre 9.12.1926.

 

 

DEHS

 

Georg var kommet til Tretten i 1911 da Kaseinfabrikken ble modernisert og ominnredet og startet opp igjen drifta i 1912. Han var først ansatt som bokholder men ble raskt disponent. De første årene bodde familien i boligen Nyvold som Erik Solheim hadde oppført, men han hadde i kontrakten at de skulle skaffe bolig. Så i 1918 kjøpte fabrikken den gamle Fargerstugua i Stav; en to-etasjes tømmerbygning av brukseier Nysted. Den ble oppført her som bestyrerbolig. Kontorene var i andre etasje inntil etter andre verdenskrig. I denne gamle fargerstugua, som her ble hetende Kampesjå bodde Georg Tiedgen Dehs og kona Johanne inntil han ble pensjonist.

 

I 1940 kjøpte de Hestneset av baker Toralv Hansen og flyttet hit.

 

Familien i Kampesjå så slik ut:

Georg Tiedgen Dehs f.22.9.1881 i Silkeborg, Danmark

Johanne Louise f. Ibsen 1881 i Auning, Danmark

Og barna Per f.1912, Bjørn f.1916, Kirsten f.1919 og Kay f.1923. Sammen med stuepiken Margit Haraldsdatter Møllerstuen fra Follebu.

 

Georg fikk satt seg opp en ny bolig like nord for tunet da han overdro garden til Johan Reiersen i 1963. Georg døde 12.10.1965

 

 

REIERSEN

 

Du finner mer om Reiersen-familien ved å scrolle deg ned til nr.019 Sandviksberget i dette innlegget i bloggen.

 

Johan Olsen Reiersen f.15.5.1915 på Sandviksberget giftet seg 4.12.1937 med Agnes Børresen f.30.8.1917 Bergseiet i Brøttum. De første tre årene forpaktet de bruket Stenset på Turrmoen, og de neste fem år forpaktet de garden Einstad i Østre Gausdal. Deretter var de forpaktere for Georg Dehs på Hestneset inntil de i 1963 kjøpte garden for 20.000 kroner.

 

Ved siden av egen gardsdrift og sæterdrift på Øvre Grunna var Johan en ettertraktet spesialist i flere typer arbeid, blant annet som sementstøper eller som slakter vinterstid. Han var aktiv i Arbeiderpartiet og satt i kommunestyret i perioden 1956-1959 og i det kommunale jordstyret.

 

Johan døde i 1996. Agnes satt derfor i uskiftet bo da hun 3.3.1998 overdro Hestneset til yngste sønn Jon Arvid Reiersen for 240.000 kroner. Jon Arvid hadde bygd nytt bolighus på garden i 1983. Jon Arvid var født i desember 1960. De eldre var Ole født i januar 1938 og Ruth født i juli 1941. Ole giftet seg med nabojenta Inger Mortenstuen, og de fikk to døtre. Av dem ble det Berit som sammen med Fred Moe overtok garden etter Jon Arvid.

 

1959

017   LOSNAN  [ låsnan ]

017   LOSNAVATNET  [ låsnavatne' ]

         Losna (BB) - Losna (adr)

Dette er den delen av Gudbrandsdalslågen med stilleflytende vatn fra Søre Fåvang til Hestneset.

 

Fløøyterbua på Nessetangen vitner om hardt arbeid.

Tømmerfløyting i Lågen og på Losnan tok slutt i 1969. En viktig, særegen og spennende transport av tømmer fra hele Gudbrandsdalen nordover. Over Losnan ble tømmeret samlet i lenser og dratt av båter ned til Hestnéset der de ble åpnet og tømmeret sluppet. Derfra fulgte fløyterne med nedover vassdraget til Lillehammer Lense der tømmeret ble solgt for transport videre over Mjøsa.

For oss oppi Øverbygda var det alltid å kaste et blikk ned til vatnet for å følge mindre og særlig de store lensene på sin veg. Jeg har notert meg ei stor lense som dukket opp rundt Borgenéset klokka 7 om morgenen en dag, og ikke før klokka 14 var den kommet til Sagaudden, før den om kvelden ble sluppet ved Hestnéset. Da var det den dieseldrevne motorbåten som var spent for, og robåter holdt tilsyn med lensa.

Men fra gammelt rodde de disse lensene, eller de skjøv dem med lange reip til arbeidslag på begge sider av vatnet.. Tømmerfløyterne den tida hadde et skikkelig tungt arbeid når de skulle lede tømmeret gjennom stryk i elva, og utviklet veldig muskekraft og spenst. De kunne tilogmed ro motstrøms oppover Trettéstrykene mot Båste. Den tida var stokker fastankret til digre steiner midt ute i Losnan på flere steder, en rett ut for Sagaudden. Steinene hadde de dratt ut på isen vinterstid. Til disse fastankrede stokkene ble lensene vinsjet inntil før de tok fatt i neste stokk.

Om båtferdsel på Losnan, se særskilt artikkel.

018   KOMMEN  [ kommen ] gnr.104.3

         Kummen (matr)

Dette er i dag bare bolig, men var tidligere et husmannsbruk med «lidt» jord. Stua på bildet måtte rives da riksvegen ble utbedret ca.1964. Bruket kalles Kommastugua i 1865 og oppgis å være et underbruk av Tårstad. Navnet kommer fra den kummen (kum = kom) som sto i vegkanten som drikkekar for vegfarende på både to og fire bein. Den ble forsynt med vann fra en sikker kilde der.

Innførsler i kildene:
DØDE
1872 Ole Johansen Kommen 5 år
1892 Anne Jonsdatter Kommen ved Tårstad f.1815

1865 Bruket holdt 5 geiter og høstet ¼ tønne poteter.

1865 - KOMMEN
Anne Johansdatter Kommastugua husmann med litt jord 50 år ugift
Johan Larsen Kommastugua gardsarbeider, sønn 24 år ugift

1875 - KOMMEN
Johan Larsen Kommen husmann med jord, snekker 1840
        gift men adskilt ved bord og seng
Anne Jonsdatter Kommen spinnerske binderske logerende 1815

1891 - KUMMEN
Johan Larssen f. 1840, Familiens overhode Separeret efter Bevilling
Anne Johnsdatter f. 1815, Hans moder ugift

1900 - KOMMEN
Johan L forpakter gråstensmurer 1840 gift
Matea Olsd forpakterkone 1843 gift
Ole Johansen sønn 1889

1910 - KOMMEN plads
Mathea Olsdatter Kommen f. 1844-06-30, husmor enke husstel spind og bidt

1920 – KUMMEN
Andreas Ødegården f. 1874-06-13, hovedperson gift Fattighjelp av Øyer kommune
Tea Ødegården f. 1886-05-10, gift Husmor
Sigurd Ødegården f. 1909-04-09, sønn
Gustav Ødegården f. 1911-02-19, sønn
Elida Ødegården f. 1912-12-04, datter
Tora Ødegården f. 1920-06-23, datter

1963 Manntallet: Sverre (1934) og Helene (1932) med etternavn Hovdsveen.

 

1920

019   SANDVIKSBERGET  [ sannviksbærge' ] gnr.121.3

         Sandviksberget (BB) - Berget (matr) - Sandviksberget (SK)

1965

Dette er egentlig navnet på berget som stuper bratt ned i Losnan men er tatt i bruk som navn på bruket. Bruket ble selveiende allerede i 1859.

Sandviksberget

Sandviksberget ble fradelt Sandvik i 1859 og solgt til snekkeren Erik Klemetsen. Erik overtok Børkjestugua i 1876 og Ole Matias etablerte seg her i 1878 etter et par år med Johannes Guttormsen Brubakken som eier. Bruket holdt i 1975 fem storfé, en sau og tre geiter, og høstet en tønne bygg og to tønner poteter. I 1884 får Ole også kjøpt Brubakksætra. Ole Matias drev garveriet i ca. 20 år.

 

I 1884 omtales ei barkestampe som sikkerhet for et lån på Sandviksberget. Bark måtte samles og stampes til bruk i prosessen. Det skulle gjerne være bark fra både bjørk og sølju, selv om eik var ansett som bedre egnet. Gran ble nok mye benyttet fordi den var lettere tilgjengelig.

 

Sannsynligvis foregikk produksjonen borte ved Sandviksåa der de hadde tilgang til vannhjul til å drifte barkestampa og enkelt kunne fylle vann til barkekarene. Det måtte store mengder bark til, og kanskje var det unger i nærheten som gjerne kunne tjene litt på å samle, tørke og finhakke bark.

Garving var en arbeidskrevende prosess. Huder og skinn måtte renses og tørkes og legges i store kar fylt med vann. Hudene måtte. For å avhåres måtte de surnes eller trekkes opp og ned i karene ved kalkvelling. Deretter i hønsegjødsel og til sist i barkekaret. Og det gjensto fortsatt mye etterarbeid med skraping, smøring med fett eller tran før de kunne svertes av ei blanding av skrapjern og myse. Fra avfallet i garvinga kokte de lim for salg. Nå kunne lær i ulike former og kvaliteter bearbeides og syes sammen til en lang rekke nyttegjenstander.

 

Slik ser Ole Matias sin familie ut i folketellinga 1865 for Sandsvær:

Hans Olsen 44 år født i Løten, kirkesanger og skolelærer

Gunvor Monsdatter 37 år født i Løten, hans kone

Juliane Olsen 17 år født i Løten, datter

Ole Matias Olsen 12 år født Hedenstad i Sandsvær, sønn

Gunhild Olsen 10 år født Hedenstad i Sandsvær, datter

 

Ole Matias hadde ei eldre søster, Juliane som ble gift til Tårstad i januar 1872. Deres far, Hans Olsen døde allerede i 1869 og moren Gunvor etablerte seg hos datteren før 1875.

 

I 1878 ble Ole Matias etablert på Sandviksberget som garver. I 1885 ble det tvangssalg på Tårstad der Ole stilte garantier og reddet sin søster Juliane og Oluf Tårstad fra konkurs. Problemene fortsatte, og deres yngste søster Gunhild kom til unnsetning og kjøpte Tårstad i 1901. Hun hadde økonomiske muskler etter sitt ekteskap med godseier Ole Hals i Åmot. (Les mer om dette i min blogg i artikkelen «Familieforetaket på Tårstad»).

 

Ole Matias giftet seg 23.6.1882 med Matea Olsdatter Hjelmstad. Hun var født 21.10.1860. Matea døde allerede 9.5.1893, bare 32 år gammel.

I første ekteskap fikk de barna

Gunvor f.19.5.1883, døde som tjenestepike 14.1.1911 av tuberkulose/tæring på sykehuset Lhmr.

Helge f.3.4.1885. Se under………

Marie f.26.1.1887, døde som pike 14.2.1909 med nyresykdom og hjertefeil.

Ragnhild f.20.6.1889, døde 8.8.1890 av bronkitt.

Ragnhild Ågot f.18.7.1891, døde 3.3.1894.

 

Han ble 1.8.1897 gift 2.gang med Randi Johannesdatter Laukam f.19.8.1857. Hun døde 5.9.1912 av nervegift og tuberkulose. Hennes far var Johannes Jørgensen Sørbørkje.

Hans f.31.8.1897, døde 27.6.1898.

Odd Roar f.30.1.1900, døde 22.1.1911 av tuberkulose og hjernelammelse.

 

Av barna var det bare Helge som levde i 1912, da også Oles andre kone Randi Johannesdatter døde. Men Helge var allerede i 1907 utvandret til Amerika. I dødsannonsen til Ole Matias nevnes hans fraværende sønn Helge og datterdatter.

 

Denne datterdatteren er Gudrun som Gunvor fikk 21.5.1908 utenfor ekteskap mens hun var i tjeneste på Lillehammer. Barnefaren var jernbanearbeider Albert Kristiansen Mosrønningen. Gunvor tjente som sypike og måtte kanskje gi fra seg datteren da hun ble syk og døde under 3 år senere. Jeg finner henne i folketellinga for Lillehammer som Gunvor M. Berge. Hun er innlagt som pasient og ugift sypike. Hun døde på nyåret like etter at denne tellinga ble gjort.

 

 

Helge utvandret over Kristiania med skipet Hellig Olav den 3.mai 1907 med Wisconsin som oppgitt reisemål. Han kalte seg nå Helge Berge og giftet seg der i LaCrosse i Wisconsin allerede den 25.1.1909 med Palma Josephine Gunderson (1889-!985). De var bosatt i Coon, Wisconsin og fikk 9 barn.

1 Alice Maulfred f.27.5.1909

2 Perle Orlando f.6.4.1911

3 Marthe Orva f.6.12.1912

4 Howard Palmer f.1.11.1914, døde febr 1917

5 Gladis Marian f.6.12.1916

6 Hazel Pauline f.17.8.1919

7 Irene Lucille f.10.3.1922

8 Roy Henry f.18.2.1924

9 Lloyd Palmer f.26.3.1926

Familien bodde i Coon, Vernon County i Wisconsin, men flyttet til Monroe, Jefferson, Wisconsin før 1919. Datteren Hazel Pauline fødes der. Helge døde 19.12.1941.

(Takk til Ole Jon Moastuen for opplysningene)

 

Ole Matias solgte Sandviksberget i 1913 til Ole Reiersen Brenna fra Ringebu for 4.000 kroner mot førå av 5-årig verdi 250 kr. Allerede i 1907 hadde han fått fradelt en parsell fra Simengard for 1.800 kroner. Her kalte han seg Ole Matias Moen av en eller annen grunn. Så det kunne se ut som han allerede hadde fraflyttet Sandviksberget. Men det hadde han ikke. Også i 1910-tellinga bor han på «Berget» sammen med Randi og sønnen Odd Roar som nå var blitt 10 år.

 

Men at han i 1907 hadde gitt seg som garver er nok riktig, for i 1924 nevnes det at det er mer enn 15 år siden.

  

 

Parsellen ble kalt Øvsteng. I minneordet etter Ole skrives det at han har dyrket opp hele bruket fra nytt av og satt opp nye hus, og at det nå framstår som et av de mest veldrevne bruk i kretsen. På sine gamle dager hadde han godt selskap av Randi Johansdatter Frydenlund som husholder. Randi var enke og mor til Ole Frydenlund; en familie som Ole Matias sine søstre på Tårstad også hadde stor glede av som nabo.

 

Garver Ole Matias Olsen døde 6.6.1924 av hjertelammelse. Dette må ha vært et liv preget av mye sorgarbeid.

Historien om Ole Matias bør leses sammen med innlegget i bloggen min om «Familiefortaket på Tårstad» for å få bedre innsikt.

 

 

SANDVIKSBERGET videre

 

Ole Reiersen Brenn f.2.1.1874 kom fra Øfstegardshagen i Søre Fåvang da han kjøpte Sandviksberget av Ole Matias i 1913. Hans kone het Berte Jonsdatter f.9.4.1876 Kampestuen på Kjønnås. De bodde i Ivabakken i Søre Fåvang 1904-1907, deretter en kort periode i Krekkekleiven før de etablerte seg i Øfstagardshagen. De fikk fem barn før de flyttet til Sandviksberget. 1. Karen Olsdatter f.29.1.1903 på Smerud i Ringebu. 2. Jon Olsen f.13.1.1905 men døde straks etter fødselen. 3. Margit Olsdatter f.12.12.1905 døde allerede i 1908. 4. Ragna Olsdatter f.30.10.1907. 5. Magnar Olsen f.28.1.1911.

 

De overtok Sandviksberget i 1913, og der fikk de to barn til; Johan f.15.5.1915 og Reidar f.18.6.1917. Ole Reiersen solgte Sandviksberget i 1927, og bodde fortsatt der som gift føråsmann da han døde 9.11.1930 av lungebetennelse. Det var jo hans egen datter som hadde overtatt. Karen Olsdatter ble i 1927 gift med Emil Østensen f.23.3.1900 Åssveen i Ringebu.

 

Emil Østensen f.23.3.1900 Åssveen i Ringebu og Karen Olsdatter f.29.1.1903 Ivabakken. De gifta seg på Lillehammer samme år som de kjøpte Sandviksberget i 1927 av Ole Reiersen for 3.500 kroner mot førå. Karen var Ole Reiersens eldste datter og konfirmert på Tretten i 1918. Eldste sønnen Oddvar Emilsen ble født i 2.7.1927 mens de enda bodde på Sandviksberget.

Men allerede i 1931 overdrar de bruket tilbake til hovedbølet Sandvik for samme sum. Strande var da lagt ut som auksjonssalg av lensmannen for 500 kroner etter en utkastelse der. Emil så flere framtidsmuligheter i Strande, og kjøpte bruket.

Olaf Sandvik ville ikke sitte med bruket, så han solgte det igjen 6 år senere.

 

Tor Torgersen f.18.4.1895 kjøpte Sandviksberget av Olaf i 1937 for 3.000 kr. Hans foreldre var Torger Monsen og Oline Gudbrandsdatter Stavshaugen. Han døde i

1944 og hans kone var hans eneste arving. Det var Aslaug Matiasdatter som ble født 23.10.1894 i Stavsvangen. Foreldrene var skomakermester Matias Olsen og Randine Frantsdatter som senere bygde seg hus oppe i Kveinndalen og kalte stedet Hauglund. Aslaug drev i 1920 sin egen systue i eget hus på Stavshaugen. Giftemålet finner jeg ikke. Opplysninger etter 1932 er blokkert i kildene. Aslaug ble sittende i uskiftet bo inntil hun solgte seg ut i 1947. Da etablerte hun seg i Bruvoll oppe i Tutruddalen.

 

Anton Johansen f.17.9.1894, kjøpte bruket av Aslaug i 1947 for 4.000 kroner. Anton var en uekte sønn av tjener Johan Einarsen og pike Mathea Engebretsdatter Tullisletten i Brekkom. Han var i 1900 fostersønn på Myren i Ringebu, vokste opp der og kalte seg siden Myren. Giftet seg i Ringebu 17.12.1918 med Laura Larsdatter Engejordet, han som tjenestekar på Ødegarden i Fåvang og hun tjenestepike.

 

Anton kom da til Tretten og etablerte seg på bruket Trolldalen, som han kalte Skogheim og tok det som familienavn. Han overdro denne eiendommen til sin datter Liv f.15.4.1919 og svigersønn og kjøpte Sandviksberget i 1947. Her bygde han et nytt og pent våningshus og hadde det riktig kjekt sammen med sin Laura Larsdatter f.7.3.1889 som var født i Engejordet. Men så ble han rammet av sykdom og døde i 1961. Laura levde videre noen år. De hadde flere barn; Lars Oddmund f.4.11.1924 som ble hjemmedøpt og døde allerede 4.12.1924, Lars f.12.11.1927 og Ivar Torger f.24.9.1929.

 

Laura’s fire år yngre søster Aslaug tjente hos dem i 1920. Anton sørget for begge sine to sønner ved å få fradelt parsellen Stavik slik at Lars og Ågot f.1932 kunne overta Sandviksberget for 4.000 kroner og Ivar og Åse f.1936 kunne bosette seg i Stavik for 500 kroner. Lars og Ågot drev i mange år Sandviksberget Camping.

 

*************

Fra kildene:

 

1859 Skyldsetningsforretning på Sandvik 121.1 over et landstykke «Sandviksberget» er solgt til Erik Klemetsen Bjerkestuen.
1865 Bruket holdt 3 storfé og 3 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og 1½ tønne poteter.

1865 - SANDVIKSBERGET
Erik Klemetsen Sandviksberget snekker, gardbruker selveier 40 år gift
Helene Larsdatter Sandviksberget gardkjerring 26 år gift
Kristian Eriksen Sandviksberget sønn 2 år
Lisa Eriksdatter Sandviksberget datter 5 år

1875 - SANDVIKSBERGET
Erik Klemetsen Sandviksberget gardbruker selveier snekker 1824 gift
Helene Larsdatter Sandviksberget gardkjerring 1839 gift
Kristian Eriksen Sandviksberget sønn 1864
Kornelius Eriksen Sandviksberget sønn 1873
Lisa Eriksdatter Sandviksberget datter 1861
Kari Pedersdatter Sandviksberget på strikkerske spinnerske log. 1792 enke, delvis fattigunderstøttet

1884 Skjøte fra Erik Klemetsen Bjerkestuen som fullmektig for Johannes Guttormsen Brubakken til garver (Ole) Matias Olsen på eiendommen Brubakksætra for 2.000 kroner. I margen er kjøperens navn rettet til garver Ole Matias Olsen. Samtidig utsteder Ole en obligasjon til Tollef Ramberg med pant i Brubakksætra og ei barkestampe.

1891 - SANDVIKSBERGET
Ole Mathias Olssen f. 1853, Sandsvær, Familiens overhode gift
Mathea Olsdatter f. 1860, Hustru gift
Gunvor Olssen f. 1883, Datter ugift
Helge Olssen f. 1885, Søn ugift
Mari Olsdatter f. 1887, Datter ugift

1900 - SANDVIKSBERGET
Matias Olsen selveier garvermester 1853 gift, f.Sandsvær
Randi Johannesd selveierkone 1857 gift
Gunvor Matiasd datter hjelper moren 1882
Helge Matiasen jordbruksarbeider, sønn 1884
Mari Matiasd datter 1887
Odd-Roar Matiasen sønn 1899
Rasmus Simensen jordbruksarbeider tjener 1883 f.Ø.Gausdal

1910 - SANDVIKSBERGET
Matias Olsen f. 1853-10-05, Kongsberg, husfar gift gaardbruker, jordarbeide
Randine Johannesdatter f. 1857-08-09, husmor gift husgjerning
Odd Roar Olsen f. 1900-01-30, ugift søn

1913 Skjøte fra O. M. Olsen til Ole Reiersen Brenden på denne eiendom og gnr119.5 for 4.000 kroner.
1913 Førå fra Ole Reiersen til O. M. Olsen av 5-årlig verdi 250 kroner.

1920 - SANDVIKSBERGET
Ole Sandviksberget f. 1874-01-02, Ringebu, hovedperson gift Eget Smaabruk Selveier
Berte Sandviksberget f. 1876-04-09, Ringebu, gift Husmor
Ragna Sandviksberget f. 1907-10-30, Ringebu, datter
Magnar Sandviksberget f. 1911-01-28, Ringebu, sønn
Johan Sandviksberget f. 1915-05-15, sønn
Reidar Sandviksberget f. 1917-06-18, sønn

1927 Skjøte fra Ole Reiersen til Emil Åssveen for 3.500 kroner.
1927 Førå fra Emil Åssveen til Ole Reiersen og hustru Berte.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………………..
1931 Skjøte fra Emil og Karen Åssveen til Olaf Sandvik for 3.500 kroner.
1937 Skjøte fra Olaf Sandvik (f.23.12.1905) til Tor Torgersen (f.18.4.1895) for 3.000 kroner.
1940 Erklæring fra Tor Torgersen om ikke å pantsette eiendommen uten samtykke av Lånekassen for jordbrukere.
1943 Obligasjon fra Tor Torgersen (f.18.4.1895) til Magnus Ledum for 3.000 kroner.
1944 Tor Torgersen er død og hans eneste arving er hans enke Aslaug Torgersen iflg. testamentet.
1947 Skjøte fra Aslaug Torgersen til Anton Skogheim for 4.000 kroner.
1952 Utpanting hos Anton Skogheim for skyldig herredsskatt til Øyer, med utpanting i denne eiendommen for 853,03 kroner.
1953 Skylddeling der «Stavik» bnr.11 av skyld 1 øre er fraskilt.

*************

022  BØRKJERØNNINGEN  [ børkjerønningen ] gnr.119.7
         Rønningen (matr) - Rønningen (SK)

 

1965 (T.h. Fløttstad der Svehaugen bodde.)

Rønningen er navnet på bruket i dag, men opprinnelig Børkjerønningen for ikke å forveksle det med Flåtåmorønningen. Det var et husmannsbruk med jord inntil 1906.

1865 Bruket holdt 2 storfé, 2 sauer, 4 geiter og 1 svin, og de høstet ⅝ tønne bygg og 1 tønne poteter.

1865 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Anne Johannesdatter Børkjerønningen husmann med jord 51 år enke
Johannes Trondsen Børkjerønningen sønn hjelper moren 25 år ugift
Marit Trondsdatter Børkjerønningen datter hjelper moren 23 år ugift
Ole Trondsen Børkjerønningen sønn hjelper moren 23 år ugift
Anne Trondsdatter Børkjerønningen datter 12 år
Anton Trondsen Børkjerønningen sønn 7 år
Berit Samuelsdatter Børkjerønningen fattiglem enkens mor 72 år enke

1875 - BØRKJERØNNINGEN
Johannes Trondsen Børkjerønningen husmann med jord, tømmerfløter 1841 gift
Johanne Kristensdatter Børkjerønningen husmannskjerring 1844 gift
Laurits Johannesen Børkjerønningen sønn 1872
Johannes Johannese Børkjerønningen sønn 1875
Oline Johannesdatter Børkjerønningen datter 1866
Anne Johannesdatter Børkjerønningen datter 1869
Tonette Johannesdatter Børkjerønningen datter 1871

1891 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Johannes Trondsen Rønningen f. 1841, Familiens overhode gift
Johanne Kristensdatter Rønningen f. 1844, Hustru gift
Ole Johannessen Rønningen f. 1877, Søn ugift
Tea Johannesdatter Rønningen f. 1879, Datter ugift
Ludvig Johannessen Rønningen f. 1882, Søn ugift
Juliane Johannesdatter Rønningen f. 1884, Datter ugift
Torger Johannessen Rønningen f. 1887, Søn ugift
Sigurd Johannessen Rønningen f. 1890, Søn ugift

Trolig i en annen husholdning/bygning på bruket:
1891 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Ole Jenssen Rønningen f. 1854, Familiens overhode gift
Gunda Iversdatter f. 1863, Hustru gift
Julius Olsen. f. 1886, Søn
Johanne Olsdatter f. 1888, Datter
Iver Olsen f. 1889 okt., Søn

1900 - BØRKJERØNNINGEN
Johannes T husmann med jord jordbruksarbeider korgmaker 
        (grove materialer) 1841 gift
Johanne Kristensdatter husmannskjerring 1844 gift
Ludvik Johannesen sagbruksarbeider, sønn 1882
Torger Johannesen sønn 1887
Sigurd Johannesen sønn 1890

1904 Husmannsseddel (under Nordbørkje 119.1) fra Ole Engebretsen til Johannes Hansen og hustru Berit Samuelsdatter samt deres barn, slekt etter hverandre på plassen Rønningen under denne eiendommen mot 4 Spd årlig avgift og stadig arbeidsplikt etter alm. for egen gjeldende daglønn.

1906 Skylddeling på Nordbørkje 119.1 der Rønningen bnr.7 av skyld 22 øre er fraskilt.

1910 - RØNNINGEN
Johannes Throndsen f. 1841-06-09, husfar gift graastensmurer og kurvemaker
            Selveier
Johane Kristensen f. 1844-09-10, husmor gift husstel
Johannes Johannessen f. 1875-02-20, søn gift snedker Selveier
Sigurd Johannessen f. 1890-07-09, søn ugift dagarbeider tømmerhugger,
             gaardsarbeid

1920 - RØNNINGEN
Johanne Rønningen f. 1844-09-10, mor til hovedperson enke
           Husmor husholderske hjemme
Sigurd Rønningen f. 1890-07-09, Rønningen, hovedperson ugift
           Smaabruker Selveier
Johannes Rønningen f. 1875-02-20, Rønningen, sønn ugift Snedker
Juliane Rønningen f. 1884-09-23, Rønningen, datter ugift Serveringsdame
Reidar Randby f. 1900-09-02, Kristiania, logerende ugift Elektrisk Montør

ca. 1950

Les mer om familien i artikkelen om tægerhåndverket på Tretten.

1948-1952 Sæter i Digeråsen. To våningshus, fjøs og låve bygde 1915, stabbur, skåle og smie. Garden har vært i ætta fra 1926. 3 storfé, 3 griser og 10 høns. Eieren overtok etter foreldrene Halvor Slettmo og Johanne f.Hage i 1942. Eiere er Leif Slettmo (1916) g.1939 m. Emma Amundlien fra Sør-Fron. Barn: Ester (1940), Live (1941), Jorunn (1943), Kari (1945) og Halvor Anton (1947).

I Rønningen måtte husene på utsida av Riksvegen fjernes ca 1964 i forbindelse med utbedringen av Riksveg 50.

1963 Manntallet: Sigurd Rønningen (1890), Leif (1916) og Emma (1914), med etternavn Sletmo.

023   FLÅTÅMORØNNINGEN  [ fłåtåmorønningen ]

023   STRANDE  [ stranne ] gnr.117.2 og 117.3

         Strande (BB) - Strande (matr) - Strande (SK)

Noen vil ha det til at det har ligget et annet bruk også med navnet Flåtåmorønningen i tillegg til det som ble til Strande. Men jeg mener å forstå det slik at disse små åkrene ble drevet av samme bruk, og at bebyggelsen flyttet ned til Riksvegen i nyere tid. At noen har påvist tofter kan skyldes at det er rester etter den tidligere bebyggelsen på bruket. Jeg har ikke vært i stand til å lokalisere dette bruket hverken i terrenget eller på kartet og trenger hjelp til det.

Strande er navnet på dette bruket i nyere tid, fra 1910. Men det eksisterte tidligere som ett av husmannsbrukene under Flåtåmo.

I ei forpaktningskontrakt i 1830 for 10 år fra Johannes Klemetsen på Flåtåmo til broren Peder Klemetsen står det at Johannes skal disponere nordre del av Rønningen fra Losnan opp til øverste høyløa. Om dette bare er åker eller boplass er det ikke sagt noe om. Rønningen er et større område der Flåtåmo eier nordre delen og Nordbørkje søre delen. Strande ligger i nordre del av det terrenget som omfattes av Flåtåmo sin del av rønningen.

Tater-Petter ble han kalt han som bodde i Strande. Etter 1910 bodde Jon Kråbøl og Bergljot her en kort periode som nygifte før de etablerte seg i Erikbakken. Mens de bodde her overnatta Anne Glomstadhaugen siste natta her med de 4 barna før Amerikareisa tok til i 1916. Anne var i familie med Bergljot.

Deretter kjøpte Emil Åssveen fra Ringebu og kona Karen bruket og startet utbygginga både her og med ny sæter på Glømmesætra. De hadde noen år tidligere kjøpt Sandviksberget, men da Strande kom på salg slo de seg ned her i 1931. Her måtte alle hus utenom fjøset vekk med utvidelsen av Riksvegen ca.1963.

Noteringer fra kildene

DØDE ved Flatemo

1802 Anne Pedersdatter ved Flatemo 6 mnd

1816 Anne Pedersdatter ved Flatemo 1 mnd

1828 Lars Olsen ved Flatemo 40 år

1838 Kari Olsdatter ved Flatemo 13 år husmannsfolk, på legd

1844 Ingeborg Olsdatter ved Flatemo 2 uker

1862 Ole Larsen ved Flatemo 62 år

DØDE Flatemorønningen

1878 Oline Olsdatter Flatemorønningen 1876

1889 Kjersti Olsdatter Flatemorønningen 1830

1865 Bruket holdt 1 storfé, 2 sauer og 1 geit; og de høstet ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 - FLÅTÅMORØNNINGEN
Morten Kristensen husmann med jord, smed 38 år gift
Johanne Pedersdatter husmannskjerring 35 år gift
Kristen Mortensen sønn 9 år
Peder Mortensen sønn 6 år
Matea Mortensdatter datter 4 år
? ? datter 1 år
Lisbet Olsdatter husmann uten jord, fattiglem 76 år enke

1875 - FLÅTÅMORØNNINGEN
Ole Olsen husmann med jord, gardsarbeider 1831 gift
Kjersti Olsdatter husmannskjerring 1830 gift
Anton Olsen sønn 1864
Kristian Olsen sønn 1870

1900 - FLATEMORØNNINGEN
Hans Engebretsen skredder jordbruksarbeider inderst 1844 gift
Karen Olsdatter skredderkone 1847 gift
Hilda Hansdatter datter 1886
Johannes Hansen sønn 1900

1904 Skylddeling der Strande bnr.2 av skyld 15 øre er fraskilt.
1904 Skjøte fra Johannes Olsen Flatemo til O. Olsen for 1.700 kroner.
1907 Erklæring der O. Olsen tilsikrer min stemor Anne Olsen og hennes søster Lise Olsen for beboelse i en oppført stuebygning på denne eiendom.

1910 - STRANDE
Anne Olsdatter f. 1838-11-18, husmor enke husstel og fjøsstel
Laurits Engebregtsen f. 1874-10-29, familielogerende ugift dagarbeider, akergraver

1919 Skjøte fra Ole Olsen til Ole Magnus Pettersen for 4.000 kroner.

1920 – RØNNINGEN
Anne Rønningen f. 1838-11-18, enke Fattigunderstøttet av kommunen
O. F. Pettersen f. !!, !!, hovedperson !! Omstreifer
Laura Pettersen f. !!, !!, !! Husmor
Klara Pettersen f. !!, !!, datter !! !!
Mina Pettersen f. !!, !!, datter !! !!
Fredrika Pettersen f. !!, !!, datter !! !!

På dette eldgamle bildet ser vi mot Strande, og at det er bebyggelse på utsiden av Riksvegen som måtte fjernes ved vegutvidelsen omkring 1960.

1925 Skjøte fra Ole Magnus Pettersen til lensmann A. N. Huuse for 4.000 kroner. Her har det nok skjedd en utkastelse, og at lensmannen har kjøpt ut denne familien.
1930 Skylddeling der Øvre Strande bnr.3 av skyld 35 øre er fraskilt.
1931 Skjøte fra lensmann A. N. Huuse til Emil Ø. Aassveen for 500 kroner.
1963 Manntallet: Emil (1900) og Karen (1903), og Oddvar (1927), alle med etternavn Aasveen.

1920

024   SAGAUDDEN  [ sagaudd'n ]

Det er egentlig navnet på odden som er skapt av Le'emsåa, men var også navnet på et nå nedlagt husmannsbruk med jord på stedet. Tidligere var også et par andre navn i bruk i området; Le'emsgrinda og Saglåven, men de er borte forlengst, og navnene har falt ut av bruk.

Dette bruket kan kalles Nere Sagaudden og lå på nordsida av Le'emsåa og på utsida av Riksvegen. Det er hevdet at det her var ferdakvile i gamle dager, men det var vel mange som tok reisende etter vegen i hus om de kunne. Her sto ei stugu som ei Mari bodde i midt på 1800-tallet. Ho Mari tok kanskje også ferdafolk i hus. I alle fall solgte ho brennevin, noe som en gang hadde forårsaket en manns død. Han frøs ihjel i vinternatta.

Mari og Kristian Mossveen var de siste som bodde her.

Det var ei gammel oppgangssag her som ga navnet til både odden og brukene. Sagbruket hadde tilhørt både Klæva, Sprekkenhus og Glømme, men ble solgt til Mågåli og Le'em. Da strømmen kom ble ny sag oppført høyere oppe, like på utsida av Kongevegen.

025   SAGJORDET  [ sagjołe' ]

025   ØVRE SAGAUDDEN [ øvre sagaudd'n ]

025   LE'EMSGRINDA  [ lé'émsgrinna ]

         Sagodden (matr) - Sagodden (SK)

Et annet bruk var Øvre Sagaudden, og det lå på sørsida av åa og på oppsida av Riksvegen.

Her bodde malermesterfamilien Lars og Sigrid med sønnen Kristian og kona Lina. De flyttet ut herfra som de siste i 1908 og etablerte seg i Nymoen.

Under den harde trefningen da tyskerne passerte i krigen 1940 ble stedet kalt Le'emsgrinda.

Stedet ble stående fraflytta i mange år og endte opp med å kalles Sagjordet. Magnar og Emma Reiersen fikk i 1951 skjøte på Sagjordet. Og de etablerte seg her med familien og bygde nytt hus. De kalte stedet Sandnes. Under bygginga ble det funnet brannrester i tomta, noe som tyder på at det gamle huset brant eller ble brent ned.

1865  Bruket kunne fø 1 storfé og 3 geiter, og de høstet ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 - SAGAUDDEN
Lars Olsen Sagaudden maler, husmann med jord 32 år gift
Sigrid Jørgensd Sagaudden husmannskjerring 35 år gift
Ole Larsen Sagaudden sønn 08 år
Jon Larsen Sagaudden sønn 03 år

1875 - SAGAUDDEN
Lars Olsen Sagaudden husmann med jord, maler 1834 gift
Sigrid Jørgensd Sagaudden husmannskjerring 1830 gift
Ole Larsen Sagaudden sønn hjelper faren 1858
Jon Larsen Sagaudden sønn 1863
Kristian Larsen Sagaudden sønn 1866
Østine Larsd Sagaudden datter 1874

1891 - SAGODDEN
Lars Olsen f. 1834, Familiens overhode gift
Sigrid Jørgensdr f. 1831, Hustru gift
Østine Larsdatter f. 1866, Datter ugift
Kristian Larsen f. 1870, Søn ugift
John Larsen f. 1863, Søn, Logerende hørende til Familien gift
Randine Tostensdatter f. 1869, Hustru gift
Ludvig Johnsen f. 1888, Søn

1900 - SAGODDEN
Kristian ? husmann med jord malermester 1866 gift
Lina ? husmannskjerring 1874 gift, f.Fåberg
Signe-Lovise ? datter 1899
Sigrid ? føråskjerring 1831 enke
Ingvald Kristiansen malerlærling mt. på Fåberg 1879

1963 Manntallet: Magnar (1911) og Emma (1915), med etternavn Reiersen.

026   LE'EMSÅA  [ lé’émsåa ]

         Vedemselva (matr) - Vedemselva (SK)

På denne strekningen heter åa Le'emsåa, fra et sted ved Eingelund og ned til utløpet i Losnan på Sagaudden. Ovenfor Eingelund heter den Ve'emsåa.

027   NERLI  [ nérli ] gnr.115.7 og 115.12

027   STYKKJYET  [ stykkjye' ]

         Nerli (BB) - Nerli (matr) - Nerli (SK)

Nerli helt til venstre ca 1935. (utlånt fra Bård Uri Jensen)

Nerli; underforstått «Nermågåli» er navnet på bruket i dag, men det het Stykkjyet fra gammelt av og var underbruk av Sørmågåli. 

Ei føråskontrakt ved et gardssalg på Sørmågåli i 1828 omfatter «et lidet Engeland, Støkket kaldet beliggende nedenfor Kongeveien». Bruket er altså enda ikke bebygd, men selgeren Jon Nilsen beholdt trolig arealet med tanke på å etablere seg med føråsbruk der. Men her ble det komplikasjoner, og Jon måtte gi avkall. I 1838 solgte Jon bruket til sin fetter Jon Andersen Vikerøygarden. Senere overtok hans bror Lars Andersen Høglien bruket Stykkjyet. Lars bodde i Stykkjyet til han døde i 1865, 81 år gammel. Han var da selveier. Enken Marte Knutsdatter bodde her til hun døde i 1870, 79 år gammel.

Sønnene Morten og Jon Larssønner var nok de siste av den gamle familien her. Morten hadde ei stygg tå som han ba sin yngre bror om å hogge vekk. Jon kom i skade for nesten å ta ei tå for mye. Etter dette ble Mortens utsagn stående som et ordtak; - Hå gjorde du nå? Morten gikk uten strømper til kirka en vinterdag, og folk lurte på om han ikke frøs. - Å døm sparka med føtom de andre au, svarte Morten.

I folketellingene 1875, 1891 og 1900 er ikke bruket bebodd. Snekkeren Jon Erlandsen og Anna Vikmoen etablerte seg her etter 1900.

1828 Føderådskontrakt på Sørmageli fra Peder Olsen til Jon Nilsen (1784-1850) og Mari Olsdatter. Til føderådsbruk engelandet Stykket nedenfor Kongevegen og en låve på engelandet Sveen.

1838 Undertegnede Føderaadstagere paa Gd. Sørmagelie erklærer herved, at den bemeldte gamle Eier Peder Olsen har solgt til Joen Andersen Wigerødegaarden det i denne føderaadsforskrivelses 5. Post Litr. d. omhandlede Engstykke Stykket kaldet, saa renoncerer vi paa samme Brug og Benyttelse fra i dag af, idet vi fraskriver os vor Rettighed til samme, og mortificerer denne forskrivelse til Aflysning forsaavidt omhandlede Engstykke betræffer.
Ligeledes erklærer vi herved, at denne føderaadsforskrivelse nu og i Eftertiden ikke skal være forlydende for eller udgjøre nogen Hæftelse paa de fra Gaarden Sørmagelie til Knud Ledum og Joen Halvorsen Midtmagelie solgte Parseller, hvilke saavelsom overværende England Stykket skal være frit for Paakrav af Føderaad eller nogen Deel deraf til os.
Midtmagelie den 9de Juni 1838.
(Sign:) Jon Nilsen og Mari Olsdater Sørmagelie

1838 Matrikkel: Eier av Stykket er Jon Andersen.
1845 I folketellinga er de registrert som «ikke selveiere» med 1 husholdning og 5 personer. Ingen navngitte.
1865 Bruket holdt 1 storfé, 2 sauer og 2 geiter, og høstet ¼ tønne bygg og ¼ tønne poteter.

1865 - STYKKET
Marte Knutsdatter føråskjerring 74 år enke
Berte Larsdatter datter 31 år ugift
Morten Larsen sønn 38 år ugift

1866 MATRIKKELFORARBEID på Stykket, løpenr.144c, skyld 21 skilling. Åker og eng gir måletallet 3. I beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen har skade av elvebrudd, oversvømmelse e.l., og måletallet er redusert til 2 3/4. Ny skyld foreslåes til 18 skilling.

1875 Ingen registrert bosetting i folketellinga.

1886 MATRIKKEL på Stykket, gnr.115 bnr.7. Eier er Kristen Jonsen Vikerødegarden. Matrikkelskyld: urevidert 21 skilling, revidert 8 øre.

1891 Ingen registrert bosetting i folketellinga.

1900 Ingen registrert bosetting i folketellinga.

1904 I matrikkelen er Kristen Jonsen oppført som eier.

1910 - STYKKET
Hanna Olsdatter f.1860-03-20, husmor enke husstel
John Erlandsen f.1880-06-16, søn ugift tømmerhugger dagarbeider
Mari Erlandsdatter f.1885-02-14, datter ugift husstel
Anton Erlandsen f.1888-06-04, søn ugift tømmerhugger dagarbeider

1920 - STØKKET
Jon Støkket f.1880-06-16, hovedperson gift Snekker
Anna Støkket f.1892-12-11, gift Husmor
Erling Støkket f.1917-11-02, sønn
Ove Støkket f.1919-09-03, sønn

1922 Skylddeling der Nerli bnr.12 av skyld 32 øre er fraskilt Midtmageli.
1963 Manntallet: Anna (1892), Ove (1919) og Live (1921).

028   MÅGÅLINESET  [ mågålinése' ]

    Mageli camping og hytter as (matr) - Mågålineset (adr) - Mågålineset (SK)

Mågålineset

Mageli Camping

Det er navnet på den vidstrakte odden som Raulla har skapt gjennom utallige ras fra Kartberget og avsetninger fra Raulla. Odden er i dag campingplass. Navnet er i nyere tid omtalt som -nésset. Dette er ei systematisk utvikling i dialekta med mer og mer kort vokal og dobbel konsonant. De gamle før og vi gamle nå bruker varianten Mågålinéset.

Odden rommer en av de mest kjente campingplassene i landet, men det har også vært et husmannsbruk her.

I 1704 begraves Lars Mågålineset sitt dødfødte pikebarn. I 1711 døde Goro Simensdatter Mågålineset, 80 år gammel. I 1712 døde Nils Mågålinesets uekte barn Sigri, men i 1718 gifter Nils Larsen Mågålineset seg med Marte Olsdatter. I 1733 får Nils og Marte tvillingene Ole og Hans. Blant fadderne finner vi bl.a. Hans, Lisbeth og Mari Neset. Trolig befinner også neste generasjon seg her. For i 1755 dør Lars Nilsen, 33 år og Nils Larsen Mågålineset, 6 måneder gamle. 

I 1722 blir Hans Mågålinesets datter Kari døpt og i 1724 blir Sigrid døpt. I 1727 dør en fattig kvinne fra Mågålineset; 68 år gammel.

I 1741 svarer husmann Svend Pedersen 8 skilling i årlig avgift til Nordmågåli. Da odelsguten på Nordmågåli Erik Halvorsen skulle overta garden etter faren i 1740 lånte han 99 Riksdaler fra sin husmann på Mågålineset; Sven Pedersen. Allerede to år senere solgte Erik garden videre til sin svoger Ole Hansen Skåden og lånet ble tilbakebetalt. Denne Svend Pedersen var trolig sønn nr. 2 av Peder Hansen som var eier av både Nord- og Midtmågåli fra 1711-1730. Svends eldste bror Hans var vitne ved låneopptaket. I 1744 får Svend Mågålineset datteren Ingrid, og året etter sønnen Ole; men han dør allerede etter 6 uker. Som fadder i 1744 finner vi Lisbeth Neset.

Etter 1762 finner jeg ingen registreringer i kirkebøkene om bosetting på Mågålineset. Den siste er Sigri Nilsdatter som dette året føder uekte tvillinger, Jon og Nils.

Toftene etter bruket Mågålineset ble rydda og lagt under plog i 1860-70-årene, hevdet Thor Mageli. Det var noen tofter rett på oppsida av gamle Riksveg 50 så seint som i 1950-årene. Men med den nye traséen til E6 forsvant de. 

Thor Mageli skrev: «Det er fortalt fra gamle tider at det en gang skal ha stått et slag mellom to småkonger på Nesset her på Mageli.» «Om det rent historisk finnes noe som taler for eller imot hva som ovenfor er fortalt, kjenner jeg ikke til. Jeg holder meg kun til det muntlige.» Det ble gjort fornfunn ved jordarbeide på Néset i 1870. Thor sjekket om sagnet om slaget hadde oppstått etter funnet, men det var eldre. Han tilføyer ellers at det var snakk om et lite slag, og at det ikke falt folk.

Tor Ile fattet også interesse for dette sagnet og skriver: «Ein sta’n på Mågålinese ell i nærheiten tå di skal det vera ein mengde små hauger elle store tuver, som det ha vore undrast lite på. Ein heilhuga musdøl gat på at døm kanskje skreiv seg frå småriketid’n, frå eit slag der millom tu småkonger.» Og Tor Ile bekrefter at det ble gjort fornfunn under åkerrydding her. Det var ei dobbelgrav fra yngre jernalder, tveegget sverd av jern, spydspiss og øks av jern, perle av glass og et par avlange spenner av bronse.

Thor Mageli skriver om at det sto ei lyu på øvre Neset. Til den er det knyttet ei historie etter Kristen Brustuen. En rev som var forfulgt av to ulver søkte inn under lyua. Der var det så trangt at ulvene ikke kom inn. Da gikk de utpå isen og ulte. Reven kom fram og svarte ulvene. Da ulvene kom tilbake til lyua var reven trygt plassert innunder igjen. Men da gikk bare den ene ulven ut på isen og ulte og låt noe forskrekkelig. Reven ut for å sjå, men der sto den andre ulven og Mikkels dager var talte.

1936 Skylddeling der Neset bnr.14 av skyld 1,44 mark er fraskilt.

Mageli Camping og Hytter

Jeg vil tro at utviklinga av Mageli Camping startet som ren vill-camping på denne idylliske sletta ved Losnavatnet, og at det startet med privatbilismens inntog i løpet av 1950-tallet. Da ble det bygd en avkjørsel fra Riksvegen slik at de slapp å parkere i vegkanten.

 
1959 og 1974

NAF’s lokalavdeling opplyser i sin årsberetning for 1958 at det er opprettet fire nye leirplasser i løpet av året, deriblant Stav leirplass og Mageli camping. Den 5.juli 1958 kan avisene fortelle at turistene hadde begynt å innfinne seg på Mageli Camping.

Gudbrandsdølen kan den 16.5.1960 fortelle at campinginteressen har økt voldsomt de siste par årene, ikke minst i Gudbrandsdalen. Den rivende utviklingen har ført til økt krav til sanitæranlegg. På Mageli Camping har de under arbeid et moderne toalettbygg som skal står ferdig før sommersesongen. Norges Automobil Forbund bidrar med tilskudd på 4.000 kroner.

1.8.1960 

I juli 1961 kan bestyreren av plassen Torgeir Mageli fortelle om kolossalt innrykk med 70-80 og opptil 90 telt i døgnet. Det var ofte like mange utlendinger som nordmenn. Svensker og dansker dominerer blant utlendingene, men også tyskere er det mange av.  De hadde da bygd ut plassen mye de siste årene med toaletter og vaskeanlegg. Dette året hadde de også tre campinghytter med fire køyer i hver til utleie. De er populære og dessuten har de båtutleie som mange benytter seg av. En ekstra attraksjon er noen killinger som er populære blant barna. Også blant foreldrene, for da vet de hvor de finner barna, fortalte Bestyrer Mageli.

 

029   BRUSTUGUA  [ brustugua ]

Tidligere bosted under Nordmågåli, øverst på Mågålineset like ved den gamle brua over Raulla. 

Toftene etter bruket Mågålineset ble rydda og lagt under plog i 1860-70-årene, hevdet Thor Mageli. Det var noen tofter rett på oppsida av gamle Riksveg 50 så seint som i 1950-årene. Men med den nye traséen til E6 forsvant de. 

Brustugua lenger oppe ved gammelbrua var et annet bosted enn Mågålineset. Stugua var oppført av Kristen og Anne som i 1865 og 1875 er oppført i Brottet. Kanskje fikk de sette opp et hus her for å få en enklere alderdom. I 1891 og 1893 bor også husmann og vegarbeider Kristian Kristiansen og kona Mari Erlandsdatter i Brustugua i folketellinga, og da de får et barn.

Mågåli hadde et sagbruk i Raulla like nedenfor gammelbrua i Kongevegen. Sagbruket var i bruk i alle fall i 1870-årene. Det var ei oppgangssag med ett blad. Mågåligarder og Ljøsbakken hadde kjerrehus her nede. De sto like ved der transformatoren kom seinere.

1891 - BRUSTUEN
Kristen Tostensen f.1825, Familiens overhode gift
Anne Engebretsdatter f.1822, Hustru gift
Kristian Kristensen f.1863, Familiens overhode gift
Mari Erlandsdatter f.1855 Ringebo, Hustru gift
Kristian Kristiansen f.1890 nov., Søn

1900 - BRUSTUEN
Kristen ? fattigunderstøttet 1825 gift
Anne ? fattigunderstøttet 1822 gift

 

001-029 Langs Riksvegen fra Moksa til Raulla