031-038 Langs Tutrudvegen til Glømmevegen.

031   TUTRUDVEGEN  [ tutruveégen ]

         Tuterudvegen (matr) - Tuterudvegen (SK)

032   TUTRUDKAMPEN  [ tutrukampen ]

         Tutrudkampen (matr) - Tutrudkampen (SK)

   419 m.o.h.

033   KVEINNSTUGUA  [ kveinnstugua ]

033   FOSSHEIM  [ fossheém ]
En av fire husmannsplasser under Stav gnr.102.1 var Kværnstuen. Stav hadde grunn på nordsida av Moksa bare et stykke oppover Kveinndalen. Ellers var Stav grunneiere nede på flata rundt saga og bortover mot Elvestad sør for elva. Dette bruket lå på nordsida like nedenfor Fosslibrua. Boplassen hadde husmannskontrakt selv om den sikkert opprinnelig var bosted for en med ansvar for mølla.
1724 Det er nevnt en boplass «ved Moxbroen» i 1724 og 1725, men det er spekulativt å angi hvilken lokalitet det er snakk om. Jeg tør likevel å gjette på at det var Kveinnstugua. Det var Marte Henningsdatter «ved Moxbroen» som døde i 1724, 68 år gammel, og året etter sto det bryllup mellom Nils og Berte Alfsdatter ved Moxbroen.
1851-1880  Navnet Kvernstuen dukker opp første gang i kildene i 1851, da Tosten Guttormsen Kvernstuen 60 år dukker opp. Vi kan også merke oss Anton Pedersen Kvernstuen som døde i 1870, bare 2 måneder gammel og Johannes Jørgensen Kvernstuen ved Stav som døde i 1880, født 1825
1865 Folketelling
Klemet Johnsen husfar Husmand gift 41 år
Karen Eriksdatter Hans Kone gift 37 år
Johannes Clemetsen Deres Søn ugift 15 år
Erik Klemetsen Deres Søn ugift 11 år
Matea Klemetsdatter Datter ugift 9 år
Kristine Klemetsdatter Datter ugift 5 år
Randine Klemetsdatter Datter ugift 2 år
Bruket kunne fø 1 storfe og 5 geiter, og høster ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1875 Folketelling
Hans Hansen husmann med jord f.1846 i Vang, gift
Oline Engebretsdatter husmannskjerring 1839, gift
Edvart Hansen sønn 1870
Henrik Hansen sønn 1872
Laurits Hansen sønn 1874
1883-1892  Husmann Andreas Simensen og kona Ida Johannesdatter bor i Kveinnstugua i 1883, men i 1892 har de flyttet til Frydenlund der Andreas er møllemester.

Bruket stod fraflyttet i mange år rundt 1900. Den opprustede Frydenlund Mølle og senere den store Stavheim Mølle nederst i Kveinndalen hadde gjort denne mølla helt overflødig.

1919 Mathias og Kristine Svendsen kjøpte stedet i 1919 og etablerte seg her med navnet Fossheim. De flyttet hit fra Eriksrud og fikk mange barn etterhvert; Lovise, Oskar, Sverre, Karstein, Egil og Martin. Mathias var født i Rennebu.
1920 Folketelling
Svend Johnsen Fosheim født Rennebu 4.8.1852 hovedperson gift Gardsarbeid
Lisbet Olsdatter Fosheim født 26.12.1844, gift Husmor
Lovise Mathiasdatter Fosheim født 16.3.1912, datter ugift
Oscar Mathiassen Fosheim født 7.3.1914, sønn ugift
Mathias Svendsen Fosheim født 31.12.1887, hovedperson gift Jordarbeider
Kristine Olsdatter Fosheim født Fåberg 17.3.1891 gift Husmor

034   LANGBERGAN  [ langbærgan ]

         Langberga (matr) - Langberga (SK)

035   ØVRE TUTRUD  [ øvre tutru' ]

         Tuterud øvre (BB) 

Ca. 1950. Sigrid Vieth og stedatteren Rose på veg opp til Øvre Tutrud.

Allerede i folketellinga i 1801 på Tårstad ser det ut som familie 2 kan plasseres i Øvre Tutrud. Navnet Tosten går igjen i Øvre Tutrud i generasjoner som dere kan se i senere folketellinger. I 1801 bruker Tosten Olsen f.ca.1766 et jordstykke som føderådsjord fra Tårstad sammen med kona Sara Andersdatter f.ca.1766.

Tostens mor Berit er i 1801 enke på Tårstad, 39 år og gift for 2.gang. Hun var i 1.ekteskap gift med Tostens bror Lars Olsen som døde i 1791 bare 26 år gammel og de hadde bare datteren Anne f.1789 sammen. Og da ser vi at Tosten og Lars er navn som henger ved familien.

1801 ved Tårstad, familie 2
Tosten Olsen 35 år g.1.g bruker et jordstykke som føderåd
Sara Andersdatter 35 år g.1.g føderådskone
Ole Tostensen 12 år sønn
Anders Tostensen 6 år sønn
Lars Tostensen 4 år sønn
Ragnil Tostensdatter 8 år datter

I folketellinga 1835 og fram til 1865 er ingen navngitte. Men i 1835 er det i Tutrud bare en husstand med 5 personer. Og en av dem er forpakter av bruket. 10 år seinere er hovedpersonen selveier og det er 7 personer i husstanden; og i 1855 6 personer. At de er omtalt også i 1865 som kun selveier og ikke som gardbruker forteller nok at jordbruket her ikke er særlig utviklet.

1862 Skjøte fra enken etter Lars Tostensen, Rakel Pedersdatter til sønnen Tosten Larsen på denne gard for 100 Spd og førå fra Tosten Larsen til Rakel Pedersdatter og betingelsesvis til Rakels dattersønn.

1865 Folketelling
Tosten Larsen selveier 39 år gift
Marte Johansdatter selveierkone 28 år gift, født Gausdal
Lars Tostensen sønn 6 år
Johan Tostensen sønn 4 år
Hans Tostensen sønn 1 år
Rakel Pedersdatter føråskjerring 59 år enke
Lisa Larsdatter datter av Rakel Ped. 18 år ugift

Det har vært vanskelig å skille gardene Øvre og Nedre Tutrud fra hverandre i kildene, men derfor blir navnetradisjonen et hjelpemiddel et stykke på veg.

a   Tosten Olsen f.1766 d.1848 82 år gml. gift med

Sara Andersdatter f.1766 d.1850 82 år gml.

1    Ole Tostensen f.ca.1789 gift 1817 med

    Marit Olsdatter Prestgarden

2  Ragnhild Tostensdatter f.ca.1793

3  Anders Tostensen f.ca.1795

4  Lars Tostensen f.ca.1797 ved Tårstad, d.1858 61 år gml. gift 1827 med
Rakel Pedersdatter f.ca.1806 ved Tårstad d.1883 i Øvre Tutrud

            a  Tosten Larsen f.ca.1828 gift 1859 med

                Marte Johansdatter f.ca.1837 i Follebu, ved Tande i 1859

1    Lars Tostensen f.ca.1859

2    Johan Tostensen f.ca.1861

3    Hans Tostensen f.ca,1864

4    Randine Tostensdatter f.1869 gift med

    Jon Larsen Strand f.1863
a  Mathea Jonsdatter f.1869 Klævamoen, gift med
    Paul Mathiassen f.1869 i Overhalla
b  Ludvik Jonsen f.1888

5    Simen Tostensen f.ca.1872

6    Tea Tostensdatter f.1875

7    Sigrid Tostensdatter f.ca.1879 gift med
Alfred N. Roland f.1861 i Fåberg
a  Sverre Alfredsen f.1906 i Kristiania

1875 Folketelling
Tosten Larsen gardbruker tømmermann selveier f.1828 gift
Marte Johansdatter kone f.1837 gift, f.Follebu
Lars Tostensen sønn f.1860
Johan Tostensen sønn f.1860
Hans Tostensen sønn f.1865
Randine Tostensdatter datter f.1869
Simen Tostensen sønn f.1872
Tea Tostensdatter datter f.1875
Rakel Pedersdatter føråskjerring, Tostens mor f.1806 enke

1891 Folketelling
Thorsten Larsen f.1828, Familiens overhode gift
Marthe Johansdatter f.1837 Follebu sogn, Østre Gausdal, Hustru gift
Thea Thorstensdatter f.1875, Datter ugift
Sigrid Thorstensdatter f.1879, Datter

1892 Skjøte fra Tosten Larsen til Jon Larsen Strand (Sagodden) på denne eiendom for 1.070 kroner, og førå i 1904 fra Jon Larsen Strand til Tosten Larsen og hustru Marte Johannesdatter av 5-årlig verdi 305 kroner.

1900 Folketelling
Jon Larsen Strand malermester selveier f.1863 gift
Randine Tostensdatter malermesterkone f.1869 gift
Ludvik Jonsen sønn f.1888
Tosten Larsen føråsmann f.1828 enkemann

1905 Skjøte fra Jon L. Strand til Paul E. M. Øyesvold i Nedre Tutrud for 2.500 kroner.

1909 Skjøte fra Paul Magnussen Øyesvold til Tosten Larsen Tutrud og hustru Marte Johannesdatter igjen for 2.500 kroner.

1910 Folketelling
Marthe Johannesdatter Tutterud f.10.1.1837, Ø. Gausdal, husmor enke Smaabrukerske
Alfred N. Roland f.24.9.1861, Faaberg, familielogerende gift Inderst Møbelsnekker
Selveier
Sigrid Torstensdatter Roland f.2.6.1879, familielogerende gift kone
Sverre Alfredsen f.11.1.1906 i Kristiania, ugift Søn

Denne Alfred var han som tok jobben med «å skrive i stein» da innskriften på bautasteinen som nå står på kjørkjevangen. Alfred Nilsen Roland bodde hos familien til kona i Øvre Tutrud. Han var født i Fåberg i 1861, men han hadde tilhold i Christiania der han blant annet hadde en møbelsnekkerforretning. Han hadde ei mye yngre kone, Sigrid Tutrud som kanskje hadde formidlet denne arbeidsavtalen. Han er oppført her i folketellinga 1910, men i tellinga i 1920 har han forlatt bygda. Kanskje hadde han fått nok? 

1920 Folketelling
Ole Tutrud f.13.8.1851 Ringebu, hovedperson gift Smaabruker
Karn Tutrud f.27.6.1862 S.Fron, gift Husmor
Anton Tutrud f.9.12.1888 Ringebu, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Klara Tutrud f.27.9.1897 Ringebu, datter ugift Husarbeide hjemme
Kaare Tutrud f.1.7.1917 Eriksrud, dattersøn
P. f. nyfødt dattersønn f.12.11.1920 i Øvre Tutrud

1921 Skjøte fra Emil Linde til Ole Erlandsen Tutrud for 7.000 kroner.

1922 Tvangsauksjonsskjøte til Ole Erlandsen for 7.000 kroner. Auksjonen ble holdt for eiendomsskatt.

1933 Erklæring fra namsretten om at denne eiendom er solgt ved tvangsauksjon og at antagelsen av budet er stadfestet. Auksjonsskjøtet i henhold til tvangsauksjonen til Hjørdis Pinnoy på Tårstad for 5.200 kroner. Heretter ble eiendommen utleid, og begrenset til hus med tun. Resten av eiendommen ble overført til Nedre Tutrud.

1958 Magnus og Margit Kristiansen kjøpte det som var igjen i Øvre Tutrud, og etablerte en ny boligeiendom med nytt hus.

1959

036   NERE TUTRUD  [ nére tutru' ]

         Tuterud nere (BB) - Tutrud (matr) - Tutrud (SK)
Det synes som det i Øvre Tutrud lenge var mer stabilitet i eierrekka, noe som er naturlig siden bruket ble utskilt som føråsjord under Tårstad. Men det er like tidlig bosetting i Nedre Tutrud, allerede i 1747.

I de eldste kildene blir jo folk her ofte omtalt som «ved Tårstad», men Bård (Baal) Kristensen Tuterud dukker opp i 1758. Da gifter han seg med Berit Pedersdatter Hjelmstad. Men av folk her videre finner jeg ingen Bård-sen eller -datter.
Nedre Tutrud ble også veldig tidlig selveid og har gnr 104.1. Øvre Tutrud har gnr 104.2 og Tårstad 104.3.

Nere Tutrud har sæter på Brennlia.

1830 Utskiftning av Børkjemoen som tilligger denne og flere garder.

1833 Skjøte fra Ole Tostensen til Iver Hansen Tårstad for 100 Rdr.

1845 Bare ett bruk Tutrud i folketellinga med bare en husholdning med 7 personer. Ingen navngitte. De er allerede selveiere.

1861 Skjøte fra Peder Iversen Tårstad, Kari Iversdatter Torstad samt skolelærer Ole Olsen Holte som gift med Anne Iversdatter Tårstad på denne eiendom til Hans Iversen Tårstad på denne eiendom for 500 Spd.

1865 Folketelling
Hans Iversen gardbruker selveier 50 år ugift
Anne Iversdatter husholderske 47 år ugift
Bruket før 4 storfé og 7 geiter, og høster 1 tønne bygg, 1 tønne blandkorn og 3 tønner poteter.

1875 Folketelling
Hans Iversen gardbruker selveier f.1815
Peder Iversen bror av Hans hjelper broren f.1821
Lisbet Jonsdatter budeie f.1812

Denne Peder Iversen døde i 1881, f.1821

1891 Folketelling
Hans Iversen f.1815, Familiens overhode ugift
Beret Larsdatter f.1829, Fodvang sogn, Ringebo, Tjenesteytende ugift
Ole Olsen f.1848, dagarbeider ugift

1891 Eksekusjonsforretning hvorved Smidt Amundsen for 1.590,14 kroner er gitt utlegg i denne eiendom samt i kreaturer og såvarer.

???? Skjøte fra skifteforretningen i Iver Hansens dødsbo til hans barn Hans og Peder Iversønner samt Kari og Anne Iversdøtre for 200 kroner.

1894 Skjøte fra skifteforsamlinga i Hans Iversen Torstads dødsbo til Matias Jonsen Klævamoen på denne eiendom for 4.300 kroner.

1895 Skyldsetningsforretning der en parsell «Storfossen» bnr.6 av skyld 0,06 er utskilt. I skjøtet på Storfossen er denne parsell tillagt forholdsvise rettigheter overfor hovedbruket.

1899 Uskiftebevilling for Matias Jonsens enke Sissel Tutrud.

1899 Skjøte fra Sissel Tutrud til Paul Øyesvold for 1.350? kroner, og førå fra Paul Øyesvold til Sissel Tutrud (og barn) av 5-årlig verdi 500 kroner.

1900 Folketelling
Paul M. Tutrud nedre selveier f.1869 Overhalla gift
Matea Matiasdatter selveierkone f.1869 gift
Sissel Erlandsdatter føråskjerring f.1843 enke
Sigurd Matiasen sønn av Sissel f.1888
Emma Matiasdatter datter av Sissel f.1892
Peder Eriksen legdslem f.1817

1904 Skylddeling der Eriksrud bnr.7 av skyld 6 øre er fraskilt.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri …………………

1910 Folketelling
Paul M. Tutterud f.9.2.1869, Overhalden, husfar gift Gaardbruker
Matea Matiasdatter f.2.2.1869, husmor gift Gaardmandskone
Sessel Erlandsdatter f.20.9.1843, husmor enke Føderaadskone

1920 Folketelling
Paal Tutrud f.9.2.1869 Namdalen Skage, Nordland, hovedperson gift Smaabruker
Mathea Tutrud f.7.2.1869 Klevemoen, gift Husmor
Arvid Elvheim f.26.10.1912 Elvheim, Pleiesøn
Sidsel Tutrud f.20.9.1843 svigermor Føderåd enke efter fhv. Gårdbr. Math. Tutrud

1924 Utskrift av Øyer Fjellstyres protokoll angående utvidelse av denne eiendoms sæterløkke på Brennlia.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………………
1930 Erklæring fra P. M. Øyesvold om å ha mottatt 40 kroner som erstatning for telegrafvesnets anbringelse av 8 stolper i denne eiendoms innmark m.v.
1935 Skylddelingsforretning der «Brovold» bnr.22 av skyld 1 øre er fraskilt. Rett til gangveg over denne eiendoms grunn til Moksa er forbeholdt eieren av Brovold.
1938 Skjøte fra Paul M. Øyesvold til Arvid J. Elvheim (f.26.10.1912) for 3.000 kroner.
1943 Skylddelingsforretning der «Granly» bnr.23 av skyld 1 øre er fraskilt.
1947 Skylddelingsforretning der «Østli» bnr.27 av skyld 1 øre er fraskilt.
1949 Rett til veg over denne eiendom fra Glømmevegen til grensen mot Stav er forbeholdt eieren av Østli.

1948-1952 Sæter på Breinnlia. Våningshus og stabbur bygd ca. 1850, og uthus 1893. 1 hest, 6 storfé, 11 geiter og 23 griser. Eieren kjøpte garden av pleiefaren Paul Øyesvoll. Eierens foreldre Julius Elvheim og Gunda f.Skogheim. Eier Arvid Elvheim (1912) g.1941 m. Dordy f.Mohaugen.

037   BRUVOLL  [ bruvaull ]
Et bruk/bosted gnr.104.22 under Tutrud nedre. Bostedet ligger på sørsida av Tutrudbakken nesten nede ved Fosslibrua.

1491 Brua over Moksa her er gammel. Den er omtalt allerede i Diplomatarium Norvegikum i 1491 i forbindelse med fiskeretter i fjellet. Der står det at Maaxaaen renner ned midt i bygda, og at det der er tre bruer over både sommer og vinter. Den tredje må være denne. Brua som kom her i 1951 var kanskje den første kjørebrua eller en forbedret utgave. Den ble erstattet av ny bru over Moksa i 1977. Utrolig nok klarte den å stå imot kreftene under flommen i 1995. Den ble likevel reparert og forsterket i etterkant.
1900 Forpakter og tømmerhogger Ole Johannesen, født på Klævahaugen 4.4.1871 og kona Sissel Bergersdatter født Knuts i 1874 bodde her i 1900. De gifta seg i 1893 og datteren Ragna var født i Knuts allerede det året. Bernt ble født i 1895 etter at de etablerte seg i Glomstadjordet under Nedre Glomstad i 1895.
1910 Sissel var allerede død. Ole var blitt husmann. Bare sønnen Bernt bodde da hjemme hos faren. Datteren Ragna var 17 år og hadde bosted på Nedre Glomstad der ho var tjenestejente. Ole oppgis å være dagarbeidere ved gards- og tømmerdrift.
1920 Ole er sysselsatt med skog- og murerarbeid. Begge barna var nå hjemme, Bernt som ugift skogsarbeider og Ragna som ugift kjolesyerske.
1935 Skylddelingsforretning i Tutrud der «Brovold» bnr.22 av skyld 1 øre er fraskilt. Ny eier er Elise Bergersdatter Knuts. Elise var en yngre søster av Sissel og flyttet hit fra Knuts på sine gamle dager. Trolig ikke før ca 1950.
1935 Et tillegg i skjøtet: Rett til gangveg over Nedre Tutruds grunn til Moksa er forbeholdt eieren av Brovold.

 

038   GRØNDOKKA  [ grøndåkka ]

1965

Dette var et husmannsbruk under Stav, senere bosted øverst i det som i dag framstår som boligfeltet Stavsjordet, oppunder Tutrudvegen. Bruket blir kalt Grøndokka i kildene og i lokal omtale, så jeg holder meg til det. Stedet blir ofte omtalt som Grøndal men det skyldes at familien som etablerte seg her i 1929 tok familienavnet Grøndal.
Bruket er nevnt allerede i 1807 som et underbruk av Stav da Ragnhild Jørgensdatter Grøndokka opptrer i kildene. I 1849 blir Karoline Pedersdatter Grøndokka vaksinert, bare 6 måneder gammel.

1865 Det første møte med bruket Grøndokka i kildene er denne folketellinga.
Ole Erlandsen dagarbeider logerende 29 år gift
Jensine Mortensdatter dagarbeiderkone 30 år gift, født Christiania
Martinus Olsen sønn 4 år
Edvart Olsen sønn 2 år
Ragnild Olsdatter føråskjerring 64 år gift?
Kristian Olsen dagarbeider logerende 60 år ugift, født Ringebu
Anne Hansdatter dagarbeiderske logerende 63 år enke

Bruket kunne i 1865 fø 1 storfe og 5 geiter, og høste ½ tønne bygg og 2 tønner potet, og framstår som veldrevet på et bilde fra ca 1860, men på et annet far 1893 ser det ut til å ha ligget brakk ei tid. Karen Ravnum, mor til Regine Formo var visst den siste som bodde i det gamle huset. Bruket står ikke nevnt videre og dukker ikke opp igjen i folketellingene helt fram til og med 1920.

1929 Det var Julius Elvheim som satte opp ny bebyggelse her i Grøndokka, og flyttet hit da han solgte Sagstugua i 1929. Familien tok navnet Grøndal og mange oppfatter derfor det som navnet på eiendommen. Jeg får oppgitt at hans sønner Johan og Håkon også tok det navnet.

1943 Datteren Gudrun og Gunnar Kristiansen bodde sammen med Julius etter at de gifta seg, og overtok stedet med skjøte 18.2.1943 da han døde. De kalte også eiendommen Grøndal i skjøtet. De var begge svært involvert under andre verdenskrig. Milorg benyttet dem bl.a. til å huse folk som hadde særlig behov for å være i skjul. Også de som ventet på muligheten for å gjennomføre flukt over til Sverige. Etter at Gudrun døde fortsatte Gunnar å bo der i mange år. Han var helt klar i toppen til det siste.

031-038 Langs Tutrudvegen til Glømmevegen