Kulturhistorie - introduksjon, lydskrift, kilder og informanter.

Innledning

   At jeg nå velger å legge ut dette materialet på nettet, er med et håp om at dere som er mer lommekjent enn meg innenfor dette store området kan bidra med korrigeringer og supplering. Jeg ber dere om å stille opp i en felles anstrengelse. Slikt materiale egner seg dårlig i bokform, for da vil ikke eventuelle feil kunne rettes opp. Sjøl om jeg har samlet materiale fra en rekke informanter vil ikke jeg kunne sitte med fasiten over alt. Så vær vennlig å melde på min telefon, på min epost severno@hotmail.com eller nederst i kommentarfeltene her i bloggen.

   Beskrivelsen starter nede ved Losnan og beveger meg på kryss og tvers oppover i bygda og innover fjellet. Området er begrenset mot Moksavassdraget og grensene mot Fåvang/Ringebu og Storelvdal. Innenfor disse rammene er en del lokaliteter stemoderlig behandlet fordi min lokale kjennskap blir mye dårligere med avstanden til mitt «episenter» som var Nistun Glomstad i 50 år. Graden av bidrag fra informanter og litteratur er også vekslende. Men her oppfordres alle til å supplere, kommentere og korrigere. 

   Arbeidet med informanter har foregått individuelt og i grupper. Også over kartblad (Økonomisk Kartverk) for å få presis innmerking i kart. Innsamlingsarbeidet startet allerede i mine unge år og ble i hovedsak avsluttet på 1990-tallet.
   Jeg skal nå jobbe med å skaffe en kartbase slik at hver lokalitet kan plottes presist inn på kart.

En betraktning

   Når vi forholder oss til et materiale som det følgende er det viktig å være klar over de store endringene dette landskapet er påført bare gjennom folks minne som i dag kan strekke seg tilbake til 1930-tallet. Samtidig er det jo nettopp i denne perioden de store omveltningene har skjedd. Mine informanter bærer i tillegg med seg kunnskap overført fra et par generasjoner før dem, og da er vi langt nede på 1800-tallet.

   Enda lenger tilbake, fra tida med bare jakt, fangst og fiske til de etter hvert startet jordbruk og sætringa, kan vi bare tenke oss til hvordan det var. Skogen har beslaglagt store områder bare i min levetid, fra myrene i sæterskogen som ble drenert ut for å øke utkommet fra tømmerdriftene, til fjellbjørka som har fått fritt spillerom ved at trykket fra beitedyr nesten er helt borte i dag. Om klimaendringer også bidrar til at granskogen kliver til fjells kan vi ikke se bort fra, men også at den ene buska fungerer som skjerming for den neste. Og uten geita får lauvskogen nå stå i fred. Dette åpne landskapet er blitt lukket mer og mer.

   Ferdselen som først var basert på kløvhester satte små krav til vegarbeid. Råk og rekster gikk i alle retninger, gjerne korteste vegen om det så var skikkelig motbakke. Overgangen til hjulgående ferdsel skapte større behov for vegarbeid, og da var det gunstig å kunne samarbeide om kjerrevegene med andre som skulle samme retningen. Da den motoriserte ferdselen gjorde sitt inntog ble det enda større behov for å komme seg raskest mulig bort til en kjøreveg, og holde seg der til man var nærmest mulig endepunktet. Det måtte opprettes andelslag som bygde veger. Først med håndamakt, men så med bulldoser, og etter hvert med traktor og gravemaskin. Ferdselen i landskapet utenom vegene avtok. Beitedyr holdt lenge de gamle rekstene åpne mot gjengroing, men nå kan det være vanskelig å finne dem.

   Med motorkraft tiltok jorddyrkinga både i gardene og på sætrene. Jorder og sæterkvéer ble større, og beiteområdene i inn- og utmark var åpne landskap. I utmarka ble viltet alene om å holde det åpent, så det ble mer og mer lukket.

   I sæterbandet fremst i fjellet lå sæterbol tett i tett. De første høstet ikke fôr fra fjellet stort annet enn ris, mose og storr. Det vi i dag ser som sæterkvéer eller -lykkjer kan være store flenger på over 100 dekar. De første var også kvéer, men bare små inngjerdinger for féet natterstid. Derfor kunne de ligge tett i tett. Beitedyra gikk i utmarka på dagtid. Med oppdyrkinga for å høste vinterfôr ble sæterbol oppkjøpt eller fortrengt for å skape plass. Mange av disse etablerte seg i utkanten av den sentrale sætergrenda, mens andre flyttet innover fjellet til andre hamnstrekninger.

Om feil i offentlige registre og kartverk.

   Lov om stadnamn har som formål «å ta vare stadnamn som språkleg kulturminne» og «gi det ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skygger for meiningsinnhaldet i namnet». Og det skal «ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen».

   I offentlige registre og kartverk forekommer det at navn er presentert i flere varianter. En rekke av dem er direkte feil, feilplassert eller med regelrett skrivefeil. De finner du i linjen under «min foretrukne» skriveform i uthevet skrift. Det kan alltid diskuteres hvordan stedsnavn skal skrives, men det må ligge så nær dialekta som mulig for å hindre misforståelser og feiltolkinger av opphav. Navn på eiendommer er eierens eget domene, uten at de offentlige navnebasene synes å bry seg om det.

Lydskrift

Uttalen av stedsnavnene i vår dialekt (Tretté-dialekta) er forsøkt gjengitt i hakeparentes bak hvert navn.

- é er en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.

- ł er et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł eller gard = gał.

- š er egentlig en bokstav i slaviske språk men en mye brukt lyd i vår dialekt for bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, rds eller bare s stilt foran l. Jeg bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor (skjor).

- þ er et symbol jeg bruker her for vislelyden som i «vesle» i vår dialekt. Den lages ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe fordi den ligner litt på den engelske th-lyden). Dette er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.

- ’ apostrof i lydskrift viser at to like vokaler er begge trykkvokaler, som f.eks i gardsnavnet Ve'em og Le'em.

- trykkvokaler burde vært markert, men det vil føre for langt. Generelt kan jeg si at første stavelsen har mest trykk, mens det i sammensatte ord også er noe trykk på siste navnedel. I dialekta vår har det vært en klar utvikling mot mer korte vokaler og doble konsonanter, men jeg forsøker å gjengi det slik jeg lærte dialekta på 1950-tallet.

Forkortelser med kildehenvisninger

(BB) navnet slik Tor Ile skriver det i bygdaboka, bind 1, side 141-146.

(matr) det matrikulerte navnet på stedet/eiendommen i det kommunale GLO-kartverket.

(adr) det kommunale adressenavnet eller andre navn påført GLO-karttverket.

(SK) slik navnet er presentert i Statens Kartverks database. I dette kartverket opptrer enkelte navn i ulik form avhengig av forstørrelsen av det digitale kartbladet.

(ft) Forkortelse for folketelling. Her presenteres bebyggelsen med garder og bruk for å gi inntrykk av hvor omfattende bosettinga var utover på 1800-tallet. Folketellinga 1801 er med som referanse. Der oppgis ikke navn på underbruk, men den kan illustrere veksten både i befolkningstall og husmannsvesenet. De første husmannskontraktene i vårt område oppsto allered på slutten av 1700-tallet, men det ble ikke mange av dem før godt ute på 1800-tallet.

(b-u) viser til besetningen og utseden i 1865 på de ulike bruk som hadde det. For husdyr vises antallet. For tørrvarer viser tallet antall tønner. Men det er ikke resultatet av innhøstinga som er oppgitt. Det er tønnemål, noe som vil si at om verdien er satt til ei tønne korn her, så betyr det at brukets areal kan sås med ei tønne korn. Og et tønnemål korn utgjør ca fire dekar (3.937 m²). Eks. 10 tønner gir altså et areal på ca 40 dekar.

(mt) viser til manntallet i 1963 eller 1967, og omfatter bare de som da var myndige. Jeg har tatt med bare de som har med eiendomsretten å gjøre.

(sm) er sogneprestens manntall fra 1665 der bare skatteskylda og noen voksne menn er registrert.

(AK) Alfred Kråbøl, Blant Høyfjellets Høvdinger, 1993

(BB) Tor Ile, Bygdabok for Øyer, bind 1 - 4

(BG) Gamlehjemmets fond, Brudal, Tretten gamlehjem, 1988

(DSS) Opplandsarkivet avd. Maihaugen som f.eks Tor Ile-arkivet

(FF) Øyer-Tretten Historielag, I gamle fotefar, utgitt årlig

(GS) Gudbrandsdal Slektshistorielag, Kjente gårder i Gudbrandsdalen, opptrykk 1991

(HFH) H. Fr. Hiorthøy, Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gudbrandsdalens Provstie, ca 1780

(IK) Ivar Kleiven, Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Ringebu, 1928

(JS) Josef Strand, På råk og rekste, 1982

(KK) Serie i Klokkeklang om «Nedlagde heimar» i 1958  

(KP) Kristian Paalsrud, Et bygdesentrum blir til, 1966

(TM) Thor Mageli, Slektshistorie for Nord-Mageli, 1966

(ØTH) Øyer-Tretten Historielag, - og ingen kom att, 1987

Informanter

Amund Tande, f.1939

Bjarne Nordjordet, f.1928

Egil Glomstadhaugen, f.1906

Einar Karlsen Bjørnstad f.1909

Einar Klævahaugen, f.1921

Else Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Erik Klæva (Brudal), f.1894

Erling Engejordet, f.1896

Fredrik Enge, f.1905

Fredrik Hjelmstad, f.1938

Fredrik Johnsgård, f.1889

Gunnar Glomstad, f.1899

Hans Hagen, f.1921

Helga Skogli, f.1935

Håkon Bakkestuen, f.1931

Ivar Enge, f.1929

Jens J. Johnsgard, f 1894

Jens Vedum, f.1934

Johan Klævahaugen, f.1900

Johan Kraabøl (Erikbakken), f.1927

Johan Vedum, f.1904

Johannes Brubakken, f.1924

Jostein Hjelmstad (Steinsåker), f.1943

Kaare Mageli (Midtmageli) f.1917

Karstein Tande, f.1905

Kjell Bjerkestuen, f.1929

Kjell Nymoen, f.1932

Kristian Mageli, f.1916
Kristian Midtmageli, f.1938

Kristine Gunstad (Glømmen), f.1924

Lars Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Ludvig Hjelmstadstuen, f.1916

Magnar Sustad

Magne Brenna, f.1917

Magne Skogli, f.1930

Mari Bådstø, f.1931

Morten Bjerke, f.1915

Oddvar Stensrud, f.1934

Odmunn Johnsgård, f.1919

Odvar Nustad, f.1921

Ola Hjelmstadstuen, f.1952

Ola Johnsgård, f.1924

Ola Kråbøl, f.1931

Ola Sustad, f.1923

Olaf Viker (Klæva), f.1935

Olav Fonstad (Stav), f.1916

Ole Glomstad, f.1944

Ottar Granheim, f.1922

Ove Nerli, f.1919

Paul Granskogen (Ljøsbakken), f.1929

Paul Strangstadstuen, f.1925

Ragnvald Granskogen (Ljøsbakken), f.1893

Reidar Brenna

Sverre Olsen Flagstad (Nurdistuvangen), f.1905
Tor Mageli, f.1942

Øystein Klævahaugen, f.1904

Øyvind Fonstad

Åsta Klæva (Glømmé, Brudal), f.1897