tirsdag 16. januar 2018

Thranebevegelsen på Tretten.

EN IMPULS FRA PARIS

     Når et menneske beveger seg fra ett sted til et annet mottar det inntrykk. Minst like mye som det gjør inntrykk setter det avtrykk, noe som i sin tur kan få utløp i uttrykk. I møter mellom folk skjer det mye interessant. Særlig der de er helt fremmede for hverandre. Men også da vil de raskt oppdage hvor mye de har felles.
     Dette er altså en beretning om at de i våre bygder også i tidligere tider mottok impulser fra, - og var en del av verdenssamfunnet. Vi kan fristes til å tro at våre forfedre hadde nok med å samle vinterfôr og stri mot sjukdom og elendig vær, - for en gang imellom slå ut håret i festlig lag. Enkelte hadde krefter til å heve blikket og evner til å tenke nytt også her på berget. Eller er dette historien om at nøden lærer naken kvinne (i dette tilfelle mann) å spinne....
     Reaksjoner mot myndighetene hadde tidligere vært sporadiske og "ufarlige". De kom fra enkeltpersoner eller små grupper. Og avsenderne var oftest bønder og andre privilegerte. Småkårsfolket, de upriviligerte hadde ikke vist evne til å bære fram sine klagemål lenger enn til sin egen oppdragsgiver; gardbrukeren. Og det kunne for mange koste dem dyrt. De hadde ganske enkelt ingen kanal eller ikke noe apparat til å fremme sine saker. Slike klagemål ble i regelen avvist.
     Utviklinga videre viser at enkelte embedsmenn og andre begynte å tale de upriviligertes sak, men da i saker som samtidig kunne komme de bedrestilte til gode.

Thranebevegelsen
     Religiøse lekmannsbevegelser hadde vi erfaring med fra tidligere, men når Markus Thrane i 1848/49 stilte seg i spissen for det som skulle bli en politisk massebevegelse var det noe helt nytt. Han starta den første arbeiderforeninga i Drammen i desember 1848. Det kom raskt flere, og i løpet av et par år var det i Norge omkring 400 foreninger med 25-30.000 medlemmer. Det utgjorde 7-8 % av alle myndige menn. Den arbeiderbevegelsen vi kjenner seinere regner sin historie til å være noen tiår yngre, men Thranebevegelsen var i tilfelle klar en forløper.
     Idéene og stimulansen kom direkte fra tumultene under februarrevolusjonen i Paris i 1848. De revolusjonære strømningene skapte dramatikk over hele Europa. Thranebevegelsen ble den norske varianten, og ikke på langt nær så voldelig som en del av de andre. Den raske og store utbredelsen er forklart med sosial og materiell nød som følge av den store befolkningsøkningen utover på 1800-tallet. En dyp internasjonal krise fra 1847 og flere uår i Norge forsterket elendigheten for folk flest, men først og sterkest for de dårligst stilte og eiendomsløse.
     Gjennom Arbeiderfore­ningernes Blad med Thrane som redaktør, ble det agitert mot all urett småkårsfolk måtte lide. Husmenn og småbønder ble de viktigste målgruppene. Våren 1850 samlet Thranebevegelsen 12.833 underskrifter på en petisjon til Kongen. Her ble det krevd redusert eller ingen korntoll, utvidet handelsfrihet, bedring for husmannsklassa og almueskolen, tiltak mot brennevinsondet, rettsreformer, praktisering av alminnelig verneplikt og almen stemmerett. Dette siste kravet omfattet vel og merke bare menn. Tida var enda ikke moden for å kreve stemmerett for kvinner.

Marcus Thrane 1817-1890. Lærer, publisist, pressemann og politisk reformator. Sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane (1780–1832) og Helene Sophie Bull (1780–1831). Gift 1841 i Lillehammer med Marie Josephine Buch, og de tilbrakte tiden fram til 1846 på Lillehammer.
     (Les mer om Marcus Thrane på https://nbl.snl.no/Marcus_Thrane)

Thranebevegelsen
     Marcus Thrane starta den første arbeiderforeninga i Drammen i desember 1848. Det kom raskt flere, og i løpet av et par år var det i Norge omkring 400 foreninger med
25-30.000 medlemmer; 7-8 % av alle myndige menn. Idéene og stimulansen kom direkte fra tumultene i Paris, den såkalte februarrevolusjonen i 1848. De revolusjonære strømningene spredte seg over nesten hele Europa, og Thranebevegelsen ble den norske versjonen. Den raske og store utbredelsen kan delvis forklares med sosial og materiell nød som følge av den store befolkningsøkningen utover på 1800-tallet. Ei djup internasjonal krise fra 1947 og flere uår i Norge forsterket elendigheten for folk flest, men først og sterkest for de dårligst stilte og eiendomsløse.
     Petisjonen ble avslått av Kongen, og etter dette kan det spores en radikalisering av bevegelsens politiske profil. Det toppet seg etter det andre landsmøtet i juni 1851, Lilletinge­t. Her ble det reist forslag om revolusjon, men Thrane sjøl så dette som siste utveg. Lederne ble tatt inn til forhør og seinere fengsla. Etter forordning fra justisdepartementet måtte lensmennene registrere alle medlemmene i arbeiderforeningene. Etter dette gikk Thranebevegelsen i oppløsning utover høsten 1851.
     Bevegelsen ble knust av myndighetene og Thrane og de andre lederne satt fengslet til 1858. Etter det livnærte han seg som fotograf. Kona Maria Josephine; Norges førstekvinnelige redaktør døde av tuberkulose i 1862. Året etter emigrerte Marcus og barna til Amerika.

Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen
     I Gudbrandsdalen slo idéene fra Paris inn våren 1850, først og fremst med agitatorer som sirkulerte med petisjonen og dannet arbeiderforeninger. Foreningene i Fåberg fikk størst relativ oppslutning, og hadde tilsynelatende størst aktivitet. Foreningene i Øyer hadde liten oppslutning.
     Tabell 1 viser hvordan medlemmene fordelte seg kommunevis og i sosiale grupper på det tidspunkt lensmannslistene ble ført, fra august til oktober 1851.

Tabell 1
                          Lhmr     Fåb.  Gaus.   Øyer   R.bu   Fron   Vågå   Lesja        SUM      ____________________________________________________________________________________
Gardbrukere                      8       11        2        12      58      15        9            115
Sjøleiere                             1        5        6         25                  1        8             46
Øvrige i
     middelklassa    18                                                   2         1       1              22
Husmenn                        234     293      16      108   425        85    28          1189
Inderster                           99       14      10        24       2        12      8            169
Øvrige i
     arbeiderklassa  17        27      10        1         2         6                 1              64
Uten tittel                            1        5                              1       19                      26
____________________________________________________________________________________
Medlemmer           35      370     338      35      171    494     133     55          1631

     Antallet som til forskjellig tid sto som medlemmer var høyere. Trolig var det i Gudbrandsdalen over 2000 thranitter. Der det benyttes titler som viser både sosial status og yrke er sosial status foretrukket. Medlemmene er klassifisert i grupper dit de hadde tilhørighet. Settes klassebegrep på medlemsm­assen framkommer oppstillinga i tabell 2. En del uidentifiserte og medlemmene i Lillehammer er utelatt. Der var det en annen næringsstruktur.

Tabell 2
                           Over-    Mid-     Arb-    Privi-  Under-   Upriv.
                              kl.        kl.        kl.       lig.     priv.           
       ________________________________________________________
Storbønder            19                               19
Småbønder                      142                  142
Ny middelkl.                        4                      4
Husmenn                                  1189                1189
Håndverkere                                 15                    15
Inderster                                    169                              169
Arbeidere                                      31                                31
        ________________________________________________________
                              19      146    1404      165    1204      200

     Husmenn og håndverkere hadde ei viss sikkerhet eller enkelte rettigheter sammenlignet med inderster og arbeidere. Det kan være mer naturlig å skille i forhold til privilegier. Da framkommer en klar dominans av husmenn i arbeiderforeningene, og de var ofte ikke de dårligst stilte. Forholdsvis mange medlemmer hadde høyere status. De fleste i denne gruppa er identifi­sert. De hadde gjennomgående små bruk som materielt ikke skilte dem vesentlig fra husmennene. Ved å sette ei grense ved 5 skylddaler for å oppnå trygghet for sjølberging er gruppa delt i bønder i småbønder og storbønder. Med mer enn 5 daler var det i gode år muligheter for inntektsgivende varesalg fra bruket.
     142 medlemmer var småbønder, og av dem var 4 av 10 sjøleiere, en tittel som forklares seinere. Det er sortert ut ei gruppe på 19 storbønder. En av dem var Iver Storhove i Fåberg som satt svært trangt i det økonomisk. Dette var trolig også denne gruppas viktigste begrunnelsen for å slutte seg til bevegelsen. De må likevel plasseres i den sosiale overklassa.
     De fire som skjuler seg under begrepet ny middelklasse er to lærere, en "fabrikmager" og en "incassator". De er ikke stemmerettskvalifiserte, men deres beskjeftigelse gir likevel en viss sosial rang. På bakgrunn av at de dårligst stilte fikk mye oppmerksomhet i agitasjonen deltok forbausende få fra de upriviligerte gruppene.

De første arbeiderforeningene i Øyer og Tretten
     Utgangspunktet er et studium av bønder i Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen. Dette førte i ettertid til interesse for å gå nærmere inn i materialet fra Øyer kommune. Kildebruken er i første rekke begrensa til lensmennenes rapporter om medlemmene, folketellinga fra 1865 og matrikkelen fra 1838. Av trykt materiale er Tore Pryser og Brynjulf Handgaards arbeid med bevegelsen i Fåberg og Lillehammer lagt til grunn i tabell 1. Først vurderes bevegelsen samla i dalen for å gi et sikrere tallmateriale til drøftinga. Medlemmene i Øyer er bare delvis navngitt. For Tretten foreligger medlemslista.

Thranebevelgelsen i Øyer sogn
     Arbeiderforeningernes Blad meldte i nr.20 den 1.juni 1850 at Hr A.Strøm den 20.mai hadde stifta arbeiderforening på Mitskoug med 20 medlemmer. A.Strøm var trolig en tilreisende agitator. Tallene for Øyer i tabell 1 viser bare foreninga på Tretten. Mitskougforeninga var forlengst oppløst da lensmannen registrerte medlemmene. Det totale antallet thranitter i kommunen blir etter dette minst 55. Øyer Arbeiderforening kan ha blitt organisert i forbindelse med at petisjonen sirkulerte. Denne underskriftslista er i tilfelle gått tapt. Foreninga ble oppløst etter bare noen måneder. Den 16.august 1851 viste lensmann J.E.Jevne til at det i hovedsognet var en forening for et års tid siden med kun få medlemmer; "efter Birger J. Maakerudstuens udsagn, der var een af Medlemmerne".
     I Bygdaboka skriver Tor Ile at foreninga hadde et møte på Moshus. "Prost Nissen va på møte og sa imot heile rørslen, og slik tillit og vørdnad hadde Nissen inna alle lag i bygden at det inte vart stort meir tå di, da". Øvrighetspersoner la i enkelte bygder sterkt press på foreningene. Dette kunne være årsak til at foreninger ble oppløst, eller iallfall fikk begrensa oppslutning. Arbeiderforeninga i Espedalen, som hadde 145 medlemmer, ble oppløst etter "principalens ordre", kunne Arbeiderforeningernes Blad fortelle.
     Få av medlemmene i Øyer sogn er identifisert og navngitt. Birger J. Måkerudstuen, er nevnt. De andre er Amund Halvorsen Brentnes, husmann under Rindal og leder i foreninga, og Sjurd Jemnhågåa som var husmann, finsmed og mekaniker i Trodalen. (Bygdabok for Øyer, bind 1, s.350) Simen Hansen ved Jevne, huusmandssøn, var medlem i Tretten Arbeiderforening ved registreringa i august 1851. Han kan ha stått i Øyerforeninga mens den eksisterte. En kan stille spørsmålet hvorfor lensmannens egen husmanns sønn sto som medlem i anneksets forening som den eneste fra hovedsognet. Det vitner vel om et visst engasjement.

Thranebevegelsen i Tretten Annex
     Etter pålegg fra fogden førte lensmann J.E.Jevne den 16.aug 1851 liste over medlemmene i Tretten Arbeiderforening. Han hadde kommet over fortegnelsen hos formannen, Arne Amundsen Sundhougen. Denne dagen satt lensmannen i den vesle stua på Sundhaugen, og med et pennestrøk knuste han de forhåpninger så mange treslinger hadde til Thranebevegelsen i ei svært vanskelig tid. 
     Lensmannslista gjengis i sin helhet. Avskrift fra lista er uthevet. I parentes egne kommentarer basert på folketelling 1865, kirkebøker, matrikler m.m.

Clemet Halvords: Kraabøl, selveier.
     (Født ca.1810, døde 1875. Midtre Kråbøl.)
Peder Ols: Kraabøl Nedre, selveier.
Ole Johanes: Hæsnesset, selveier.
Christian Bergshougen, selveier.
     (Født ca.1817. Kristian Evensen B. er husmann i 1865.)
Johanes Bergshougen, selveier.
Johanes G. Bergslien, selveier.
Halvor C. Loqvam, gaardmandssøn og inderst.
     (Halvor Kristensen, født ca.1823. En yngre bror overtok garden.)
Erich Ols: Høilien, gaardmandssøn og inderst.
     (Født ca.1829, utvandra 1851/52 med foreldre til Amerika.)
Ole Clemets: Strangstadstuen, forpagter eller rettere huusmand.
     (Født ca.1821. Er blitt sjøleier i 1865. Blir enkemann i 1891.)
Christen Mortens: ved Botterud, forpagter af huusmandsplads.
Svend Ols: ved Mageli d.æ., huusmand og bøigdevegter.
     (Hågåroa. Født 1809, døde 1879. Er i 1865 kirketjener og bygdevekter.)
Christen Johanes: ved Glomstad, huusmand.
     (Født ca.1815, døde 1892. Øvre Glomstadhaugen.)
Clemet Johns: ved Glomstad, huusmand.
     (Født ca.1801, døde 1872. Nedre Glomstadhaugen.)
Christen Jachobs: ved Johnsgaard, huusmand.
     (Lillevangen. Sønnen Jakob, 27 år er husmann her i 1865.)
Ole Johans: ved Glømen, huusmand.
     (Født ca.1817. Glømmenødegaarden.)
Peder Erichs: ved Thorstad, huusmand.
     (Født ca.1775, døde 1857.)
Lars Ols: ved Thorstad, huusmand.
     (Født ca.1823, døde 1863. Borkerud.)
Ole Ivers: ved Thorstad, huusmand.
     (Født ca.1806, døde 1878. Thorstadaaen.)
Ole Peders: ved Thorstad, huusmand.
John Samuels: Nesset, huusmand.
     (Født ca.1785, døde 1863 som fattiglem på Hæstnæsset.)
Arne Amunds: Sundhougen, huusmand og sundmand.
     (Født 1816, døde 1906.)
Ole Østens: ved Soelberg, huusmand.
Anders H. ved Stalsberg, huusmand.
Simen Hans: ved Jevne, huusmandssøn.
Peder Ols: ved Glømen, inderst.
     (Født ca.1827. Glømmenødegarden (nedre?).)
Ole Lars: ved Thorstad, inderst.
Ole Ols: ved Thorstad, inderst.
Peder Erichs: Simengaardshougen, inderst.
Lars Ols: ved Strangstad, inderst.
     (Født ca.1826. Flyttet i 1853 til Enebakk.)
Samuel Johans: ved Strangstad, inderst.
     (Født ca.1829. Nilsenget.)
Ole Peders: ved Stalsberg, inderst.
Christen Ols: ved Stalsberg, inderst.
Amund Simens: ved Hong, inderst.
     (Født ca.1798. Galtrud.)
John Ols: Holmen d.y., inderst.
     (Født ca.1822. Odelssønn i Holmen. Overtok før 1865.)
Morten Mæhlumssveen. føderaadsmand.
     (Martin Gundersen M. født 1804, døde 1887.)

Produksjon på identifiserte bruk i folketellinga 1865:
     A-hester  B-storfe  C-sauer  D-geiter  E-griser  F-bygg  G-blandkorn  H-poteter

                                 A       B       C       D       E       F       G       H
      ────────────────────────────────────────────
Holmen, John Ols     8      20      20     10        5       8        2      6
Lokvam, Halvor C      1      13        8        8        2        3        1       4
Høglien, Erik Ole       1      11        3        3        2        3        0       5
Kråbøl n, Peder O      0       5        4        3        0        1       ¼        3
Kråbøl m, Clemet      0       4        4        5        0        1       ¼     3½
Bergshaugen, Chr     0       2        0        2        0        1                 1
Bergshaugen, Joh     1       5        0        4        0        1       ½        2
Bergslien, Joh.G
Hestneset, Ole J        0       5        3        4        0       ½       ¼        2
Strangstadstuen       1       5        5        6         0     1½       ½        2
Galtrud, Amund S    0       1        1        4         0       ½        0       ½
Borkerud, Lars O      0       3        2        4        0       ½       ½        2
Glømmeødg, Ole J     0       2        3        2        0       ½        0      ¾
Glømmeødg, Peder    0       4        4        2        0        1        0        1
Lillevangen, Chr        0       3        0        4        0       ⅝        0        1
Glomstadhaugen, C  0       3        1        2        0       ⅜        0        1
Gl.haugen ø, Chr      0       3        0        3        0       ⅜        0        1
Hågåroa, Svend O     0       2        0        6        0       ½        0      ½
Nilsenget, Sam.J       0       3        4        7        0       ¼       ½        1
Simengardshaugen   0       6        4        6        0     1½       ½     2½
Aaen, Ole Iversen      0       4        0        3        0        1        0        2
Sundhaugen, Arne    1       3        0        2        0       ½       ½        2
Stubsveen, Ole          1       0        0       5        0
Kløv, Christen O       0       3        0        4        0       ½        0        1
Mælumssveen, Mor   0       3        3        4        0        1       ¼        1

Bare 25 av 35 er identifisert.

Bøndene
     I denne sammenhengen er bønder en samlebetegnelse for både sjøleiere og gardbrukere. Gardbrukerne/bøndene besitter de tradisjonelle gardene. Tittelen sjøleier er knyttet til eiere av matrikulert jord som ikke hadde oppnådd gardbrukerstatus, eller de satt som eiere av en liten eiendom med lønnsarbeid utenom. Brukene var gjennomgående en del mindre. Det kunne være fradelte gardparter, husmannsplasser utskilt med skjøte eller rydningbruk. Selveierne var ofte tynget av stor gjeld som følge av at de har kjøpt eiendom i seinere tid. Da renta ble satt fri i 1842 fikk disse merke ågeriet sterkere fordi de oftest satt med private panthavere. Et av de prioriterte momentene i Thranebevegelsens agitasjon var nettopp at renta måtte fryses på 4 % igjen. Også i den øvrige agitasjonen var de små bøndene ei viktig målgruppe for Thranebevegelsen.
     For å finne mål på hvilken materiell status thranittene på Tretten hadde omregnes husdyrholdet og utsæden til ku-enheter og byggverdi, og settes opp mot skatteskylda.

                                                   ku-      bygg-       skatteskyld
                                                enhet       verdi      daler   ort   sk
________________________________________________________________
Johannes Bergshougen           7.68       2.67
Christian E. Bergshougen         2.34       1.33
Johannes G. Bergslien                                               1     2     7
Peder Olsen Kraabøl                  6.19       2.17            0     2    18
Clemet Halvorsen Kraabøl          5.53       2.34            0     1      9
Ole Johannesen Hæsnesset      6.19      1.34            0     0     9

     Tallene for husdyrhold og utsæd er henta fra folketellinga i 1865 og skatteskyld fra matrikkelen i 1838. Bergshougen var da ikke matrikulert og Johannes G.Bergslien er ikke identifisert.
     Dette var så små bruk at de knapt hadde til eget forbruk. Varesalg fra bruket var utelukket. Grovt sett illustreres forskjellen i materiell status mellom gardbrukere og sjøleiere ved å sette opp disse verdiene mot hva som ble produsert på de tradisjonelle gardsbruk som gardbrukersønnene tilhørte. To av dem plasserer seg etter denne klassifiseringen blant småbøndene. Den tredje ville vært den 20. storbonden i Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen dersom han hadde hatt skjøte på garden. Derimot må både Halvor og John ha hatt en klar tilhørighet i dette miljøet. John var odelssønn i Holmen og overtok seinere garden. Halvor var eldste sønn på Laukam, men en yngre bror overtok bruket og stifta familie. Erik Høglien utvandra i 1851/52 til Amerika sammen med foreldre og søsken.

                                          ku-      bygg-              skatteskyld
                                       enhet       verdi          dlr     ort      sk
       ________________________________________________________
John Olsen Holmen          36.50     11.33            6       2      21
Halvor C. Loqvam             18.72       5.66            4       0      13
Erich Olsen Høilien           15.02       5.17            1       0      20
     ─────────────────────────────────────────
  
Forpakterne
     Begrepet er i denne sammenhengen uinteressante fordi leieforholdet ikke ga status utover det å være husmann. Lensmannen ville heller betrakte Ole Strangstadstuen som husmann. Christen Mortensen ble ikke gitt navn etter bruket han leide, men ved hovedbølet Botterud.  

Husmennene
     Husmenn utgjorde den største av tre dominerende sosiale grupper i medlemsmassen på Tretten. Likevel var det relativt få husmenn i denne arbeiderforeninga i forhold til de andre i dalen. To husmenn skiller seg ut med egen tittel i lista. Svend Olsen Hågåroa var også bygdevekter. Men denne tittelen ga ikke sosial status. Han var av lensmannen gitt funksjonen å føre tilsyn med tiggere, omstreifere og andre "løse elementer" og føre dem ut av bygda dit de kom fra. Jobben ble betrakta som lite attraktiv, men ga noen kjærkomne skillinger til et trangt husholdningsbudsjett. At han seinere er kirkeverge er likevel et uttrykk for aksept.
     Arne Amundsen Sundhaugen er ekstra interessant fordi han ved siden av å være sundmann også var formann i den lokale arbeiderforeninga. Vi kan anta at sundinga ga Arne en viss anerkjennelse, men arbeidet kasta lite av seg og ga neppe innpass i høyere sosiale lag. Kristian Paalsrud skriver i "Et bygdesentrum blir til" at det i denne familien var sterke kunstneriske årer. Ei boksamling etter Arne vitna om at han var boklig anlagt, og som formann i foreninga måtte han ha vist lederegenskaper. Vi aner konturene av en interessant person som sikkert hadde evner og glød for sitt politiske engasjement.
     Tretten Arbeiderforening hadde ingen representant på landsmøtene i Thranebevegelsen, men for sundmannen var det ikke bare å gå av vakt for å ta en Kristianiatur som varte i flere dager. Dette må ha vært et problem for flere, i og med at medlemmer fra de øvre sosiale lag var overrepresentert på disse møtene. At Lars Olsen Borkerud ble betegna som fattig er verdt å merke seg i ei tid da så mange satt trangt i det. Det forteller først og fremst at Lars hadde det ekstra vanskelig, men også at de øvrige i foreninga ikke tilhørte de mest vanskeligstilte. De måtte ha "huggue over vatnet" for å kunne hengi seg til politisk deltagelse som medlemsskap innebar. Dette bekreftes ved at mange av husmennene faktisk satt på relativt bra plasser. Det skal ikke gis inntrykk av at de var velstående, men det må tas i betraktning at svært mange etter tiår med sterk befolkningsvekst virkelig var i en nødssituasjon. Mange av disse var blant inderstene.

Inderstene
     Inderst er en betegnelse på folk som holdt hus hos andre, ofte på husmannsplasser. De hadde egen husholdning og måtte ta det arbeidet som bød seg. Og arbeid ble det stadig vanskeligere å få ettersom overskuddet på arbeidskraft økte med befolkningsveksten. I medlemslista var det blant thranittene en føderådsmann, Morten Mæhlumssveen. Han kan ha hatt høyere status i 1850, men satt i dårlige kår som føderådsmann på plassen Mæhlumssveen i 1865.

Drøfting
     Engebret Larsstuen var agitatoren som stifta Tretten Arbeiderforening. Arbeiderfreningernes Blad Nr.6, den 8.februar 1851 meldte at han hadde stifta forening på Baastøen med 30 medlemmer. Det kan antas at dette er Trettenforeninga, og at det skjedde i Bådstø. Det kom altså til flere medlemmer seinere, kanskje flere enn de 5. Det er kjent at lensmenn oppfordra folk til å melde seg ut før registreringa ble foretatt, og at dette i særlig grad gjaldt bønder. Det er påfallende at det bare i Øyer av Gudbrands­dalsforeningene ikke deltok aktive gardbrukere.
     I store foreninger ble det igangsatt forskjellige tiltak av økonomisk og politisk karakter. Opplagsplasser for handelsvarer, låne- og understøttelseskasser, avholdsforeninger og leseselskap. Det er ikke funnet noe som tyder på at dette skjedde i Øyer og Tretten. Foreningene fungerte over relativt kort tid, og med så få medlemmer var det trolig heller ikke grunnlag for det.
     Lederne fikk i ettertid ofte problemer som følge av sitt engasjement. Mange fikk det vondt, og en del utvandra etterhvert. Men Arne Sundhaugen kan ikke ha lidd denne skjebnen. Da han avslutta sin gjerning som sundmann ble han av formannskapet i Øyer tilkjent kommunal pensjon som en av de to første.
     Prost Nissen, som inntok en svært negativ holdning til Thranebevegelsen, ble gjenstand for stor oppmerksomhet i Arbeiderforeningernes Blad. Han arrangerte et prestemøte på Lillehammer der kirkens ritualer ble drøfta. Med utgangspunkt i dette møtet skrev bladet i flere nummer om kirkens negative holdning til småkårsfolk, om teologien og ritualene.
     Tjenerne utgjorde på denne tida ei stor befolkningsgruppe. Mange av dem var for unge til å gå inn som medlemmer, men ikke alle. Det er registrert medlemmer under 20 år. I Øyer og Tretten Arbeiderforeninger er ingen tjenere registrert, og i dalen er ikke mer enn 29 med. Tjenerne befant seg oftest i ei overgangsfase av livet, og hadde forventninger om eller kanskje sikkerhet for å kunne etablere seg etterpå. Dette ga ikke drivkraft til politisk engasjement.
     Thranebevegelsen appellerte til mellomsjiktet i den sosiale strukturen på bygdene. Tore Pryser kaller den en folkebevegelse. Dette kan være dekkende fordi det blant medlemmene fantes et relativt bredt sosialt spekter. Kvinner var naturligvis ikke med. Kravet om almen stemmerett omfattet heller ikke kvinner.

Tabell 4. Gjennomsnittlig husdyrhold og utsæd for grupper i Tretten Arbeiderforening:

                                        ku-enheter      byggverdi
gardmannssønnene                   16.87              5.41
sjøleierne                                   5.58              1.97
en del husmenn                          3.45              0.78

     Tallmaterialet er begrensa, men samsvarer stort sett med verdiene for hele dalen for de to første gruppene. Verdiene for husmennene må ikke betraktes som gjennomsnitt for hele gruppa. Bare noen av de identifiserte er tatt med, og de satt på gode husmannsbruk. Tallene må brukes bare som illustrasjon på at den materielle forskjellen mellom sjøleierne og de bedrestilte husmennene var liten. I sosial forstand var det tydelig forskjell fordi sjøleierne blant anna var stemmerettskvalifiserte. Denne retten ble likevel i svært liten grad benytta. De hadde trolig lettere omgang med husmenn enn med gardbrukere Dersom de ikke hadde direkte slekts- eller familieband oppover i de sosiale lag.
     Thranebevegelsens agitasjon var vinkla like mye mot materiell enn sosial nød. Deres kamp for det daglige brød var i stor grad begrunnelse for medlemskap. Likevel kan det ikke utelukkes at noen hadde klare politiske og idealistiske målsettinger. Forøvrig kunne det ha smitteeffekt at sterke personligheter, slektninger eller naboer gikk foran og slutta seg til arbeiderforeningene.
     Det kan slåes fast at foreningene ikke var noe ungdomsopprør. Medlemmene på Tretten var mellom 22 og 76 år, med et gjennomsnitt på 38,5. Et særlig interessant trekk ved Thranebevegelsen er at den for første gang samla folk innafor et horisontalt fellesskap i en organisasjon i moderne forstand. Det oppsto klasseidentitet. Ellers var vertikale lojalitetsband dominerende, dvs. avhengighet på tvers av sosiale grupperinger innafor gardsfellesskapet.
     Husmannen solgte sin arbeidskraft og lojalitet til bonden i bytte for arbeid og beskyttelse. Eller satt på spissen; gardbrukeren holdt bandet i hånda - husmannen hadde det om livet.
     Omstillinga innafor det gamle bondesamfunnet hadde starta. Overskuddet på arbeidskraft og ei tidlig fase i hamskiftet gjorde gardbrukeren mindre avhengig av husmannen. Han ble etterhvert bedre tjent med dagarbeidere, og fatta et løsere grep i bandet. Men han begynte å løyse knuten i bandet.
     Husmannen hadde mottatt signalene fra Paris, og hadde behov for å frigjøre seg. Politisk kamp hadde ikke ført fram. Dersom det ikke var mulig å få utskilt egen eiendom ble etterhvert løsningen for mange å sette sjøbein og rette blikket vestover.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar