BRUVOLL
Bostedet ligger på sørsida av
Tutrudbakken nesten nede ved Fosslibrua.
1491 Brua over Moksa her er gammel. Den er omtalt
allerede i Diplomatarium Norvegikum i 1491 i forbindelse med fiskeretter i fjellet. Der
står det at Maaxaaen renner ned midt i bygda, og at det der er tre bruer over
både sommer og vinter. Den tredje må være denne. Brua som kom her i 1951 var
kanskje den første kjørebrua eller en forbedret utgave. Den ble erstattet av ny
bru over Moksa i 1977. Utrolig nok klarte den å stå imot kreftene under flommen
i 1995. Den ble likevel reparert og forsterket i etterkant.
1900 Forpakter
og tømmerhogger Ole Johannesen, født på Klævahaugen 4.4.1871 og kona Sissel
Bergersdatter født Knuts i 1874 bodde her i folketellinga 1900. De gifta seg i 1893 og
datteren Ragna var født i Knuts allerede det året. Bernt ble født i 1895 etter
at de etablerte seg i Glomstadjordet under Nedre Glomstad i 1895.
1910 Sissel
var allerede død. Ole var blitt husmann. Bare sønnen Bernt bodde da hjemme hos
faren. Datteren Ragna var 17 år og hadde bosted på Nedre Glomstad der ho var
tjenestejente. Ole oppgis å være dagarbeidere ved gards- og tømmerdrift.
1920 Ole
er sysselsatt med skog- og murerarbeid. Begge barna var nå hjemme, Bernt som
ugift skogsarbeider og Ragna som ugift kjolesyerske.
1935 Skylddelingsforretning i Tutrud der «Brovold» bnr.22 av skyld
1 øre er fraskilt. Ny eier er Elise Bergersdatter Knuts. Elise var en yngre
søster av Sissel og flyttet hit fra Knuts på sine gamle dager. Trolig ikke før
ca 1950.
1935 Et
tillegg i skjøtet: Rett til gangveg over Nedre Tutruds grunn til Moksa er
forbeholdt eieren av Brovold.
KVEINNSTUGUA / FOSSHEIM
En av fire husmannsplasser under Stav var Kværnstuen. Stav hadde grunn på nordsida av Moksa bare et stykke oppover Kveinndalen. Ellers var de grunneiere nede på flata rundt saga og bortover mot Elvestad sør for elva. Dette bruket lå på nordsida like nedenfor Fosslibrua.
I 1724 og året etter blir det nevnt en boplass «ved Moxbroen» men det er spekulativt å angi hvilken lokalitet det er snakk om. Jeg tør likevel å gjette på at det var Kveinnstugua. Bruket stod nok fraflyttet i mange år rundt 1900.
I 1919 kjøpte Mathias og Kristine Svendsen stedet og etablerte seg her med navnet Fossheim. De flyttet hit fra Eriksrud og fikk mange barn etterhvert; Lovise, Oskar, Sverre, Karstein, Egil og Martin. Faren til Mathias var født i Rennebu.
1865 – KVÆRNSTUEN storfe 1, geiter 5, bygg 1/2, poteter 1
Clemet Johns. husfar Husmand gift 41 år
Karn Erichsdr Hans Kone gift 37 år
Johannes Clemets Deres Søn ugift 15 år
Erich Clemets Deres Søn ugift 11 år
Mathea Clemetsdr Datter ugift 9 år
Christine Clemetsdr Datter ugift 5 år
Randine Clemetsdr Datter ugift 2 år
1875 - KVERNSTUEN
Hans Hansen husmann med jord 1846 gift, f.Vang
Oline Engebretsd husmannskjerring 1839 gift
Edvart Hansen sønn 1870
Henrik Hansen sønn 1872
Laurits Hansen sønn 1874
1920 - FOSHEIM
Svend Johnsen Fosheim født 1852-08-04, Rennebu hovedperson gift Gaardsarbeide
Lisbet Olsdatter Fosheim født 1844-12-26, gift Husmor
Lovise Mathiasdatter Fosheim født 1912-03-16, datter ugift
Oscar Mathiassen Fosheim født 1914-03-07, sønn ugift
Mathias Svendsen Fosheim født 1887-12-31, hovedperson gift Jordarbeider
Kristine Olsdatter Fosheim født 1891-03-17, Fåberg gift Husmor
FOSSLIBRUA
Brua over Moksa her oppe er gammel. Den er omtalt allerede i Diplomatarium Norvegikum i 1491 i forbindelse med fiskretter i fjellet. Der står det at Maaxaaen renner ned midt i bygda, og at det der er tre bruer over både sommer og vinter. Den tredje må være denne. Det kan vi slutte av navnet på bruket Bruvoll tilbake på 1800-tallet. Allerede i 1724 henvises det til en boplass "ved Moxbroen".
Brua som kom her i 1951 var kanskje den første kjørebrua eller en forbedret utgave. Den ble erstattet av ny bru over Moksa i 1977. Den klarte ikke å stå imot skadeflommen i 1995. Den ble straks erstattet av ei ny i etterkant.
FOSSLI
Fossli, t.v. 1951 og t.h. 1940.
Christian Eriksen fra Halstenstad og Maria Hansdatter fra Bjørnstad hadde kjøpt Fossum i 1892. I 1897 ble Fossum overtatt av sønnen Hans. Samtidig får en annen sønn, Johannes den 15.5.1897 skjøte på eiendommen Fossli. Johannes Christiansen (1868-1946) var gift med Eli (1866-1948) fra søndre Hong. De ble barnløse. I folketellingene 1900 og 1910 er Johannes oppført som Gaardbruger Selveier og Snedkermester. Eli, eller Æli som hun ble kalt, er oppført med "Hus og Kreaturstell". Det er bare de to på gården.
Johannes Fossli satt i byggekomiteen for Aurvoll skole opp til åpningen i 1915. Johannes og Eli solgte bruket til Herman A. og Bergit Nustad i 1918. Da hadde de gamle satt seg opp hus på nedre del av jordet; i Nedre Fossli.
I begynnelsen drev Herman garden selv med god hjelp av gardskaren Andreas Haugen. Stedet sto ubebodd ved folketellinga i 1920, så det foregikk kanskje noe oppussing da.
I 1929 startet han som en av de første i distriktet opp revefarm i Fossli. Han kjøpte to par sølvrev fra en oppdretter i Molde for kr. 7.500 hver. Det var store beløp i den næringa med store forventninger om avkastning. Men det startet ikke så bra for Herman. Den ene tispa ville ikke la seg pare og den andre drepte valpene sine. Da hjalp det ikke mye å vite at prisene på auksjonene i New York lå på kr 4-5.000. De sank i depresjonstida til kr. 2-300. Likevel lot han ikke optimismen slippe taket, og i 1932 var det 17 tisper i revgarden i Fossli, og de fikk 51 valper. Etter hvert steg skinnprisen, og mange kastet seg inn i næringa.
T.v. revrøkter Karstein Halsten og Harald Nustad.
Våningshuset ble renovert i 1943. Sveiseren og forpakteren Kristian Hagen og kona Marie f. Sparingen og dattera Bjørg bodde i første etasje i Fossli. Hermans sønn Arve, og Oskar Fossheim var revrøktere i begynnelsen. Senere var Karsten Halsten revrøkter. Han og kona Jenny flyttet inn i andre etasje i Fossli da familien Arnekleiv flyttet ut. Da sto deres hus i Sagstugua ferdig. De hadde bodd der fra 1949-1954. Stein Arnekleiv har så gode minner om Marie og Kristian, for de var så barnekjære og det var spesielt gromt med dem.I 1950 overtok Arve og Ruth Nustad eiendommen etter hans foreldre med føderåd av 5-årig verdi kr. 3.000. I tillegg til vanlig gardsdrift hadde eiendommen i 1953 48 sølvrev og 102 blårev ifølge Norske Gardsbruk. I 1974 føres bruket over til Arve og Ruth's sønn Harald.
1801 - VED FOSSUM (uvisst hvilke bruk)
Bruk 2:
Ole Jensen 53 år g.1.g husmann med jord
Anne Torgersd 39 år g.1.g husmannskone
Berit Jensd 60 år inderst, går i dagleie
Bruk 3:
Ole Nilsen 32 år g.1.g husmann og skomaker
Marie Bardonsd 34 år g.1.g husmannskone
Johannes Olsen 4 år sønn
Berit Olsd 2 år datter
Marie Hågensd 62 år enke, nyter almisse fra sognet, Marie Bardonsd's mor
1891 Folketelling
Johannes
Kristiansen Fossli gardbruker selveier snekkermester f.1868 gift
Eli
Amundsdatter Fossli gardkjerring budeie f.1866 gift
1897
Skjøte fra Kristian Eriksen Fossum til sønnen Johannes Kristiansen for 2.000
kr.
1900
Skyldsetting der 1/9-del Elvheim er tillagt bnr.5.
1900
Folketelling
Johannes
Kristiansen Fossli gardbruker selveier snekkermester f.1868 gift
Eli
Amundsdatter Fossli gardkjerring budeie 1866 gift
1910 Folketelling
Johannes Fossli f.1868,
gift gardbruker
Eli Amundsdatter
f.1866, gift hus- og kreaturstell
1918 Skylddeling der Nedre Fosli er
fraskilt Fosli.
1919
Skjøte fra Johannes Fosli til Herman A. Nustad for 15.000 kr.
1922
Skylddeling der «Rørgaden» gnr.96/8 er fraskilt.
1950
Skjøte fra Herman A. Nustad til sønnen Arve Nustad for 10.000 kr og førå.
Christian Eriksen fra Halstenstad og Maria Hansdatter fra Bjørnstad hadde kjøpt Fossum i 1892. I 1897 ble Fossum overtatt av sønnen Hans. Samtidig får en annen sønn, Johannes den 15.5.1897 skjøte på eiendommen Fossli. Johannes Christiansen (1868-1946) var gift med Eli (1866-1948) fra søndre Hong. De ble barnløse. I folketellingene 1900 og 1910 er Johannes oppført som Gaardbruger Selveier og Snedkermester. Eli, eller Æli som hun ble kalt, er oppført med "Hus og Kreaturstell". Det er bare de to på gården.
Johannes Fossli satt i byggekomiteen for Aurvoll skole opp til åpningen i 1915. Johannes og Eli solgte bruket til Herman A. og Bergit Nustad i 1918. Da hadde de gamle satt seg opp hus på nedre del av jordet; i Nedre Fossli.
I begynnelsen drev Herman garden selv med god hjelp av gardskaren Andreas Haugen. Stedet sto ubebodd ved folketellinga i 1920, så det foregikk kanskje noe oppussing da.
I 1929 startet han som en av de første i distriktet opp revefarm i Fossli. Han kjøpte to par sølvrev fra en oppdretter i Molde for kr. 7.500 hver. Det var store beløp i den næringa med store forventninger om avkastning. Men det startet ikke så bra for Herman. Den ene tispa ville ikke la seg pare og den andre drepte valpene sine. Da hjalp det ikke mye å vite at prisene på auksjonene i New York lå på kr 4-5.000. De sank i depresjonstida til kr. 2-300. Likevel lot han ikke optimismen slippe taket, og i 1932 var det 17 tisper i revgarden i Fossli, og de fikk 51 valper. Etter hvert steg skinnprisen, og mange kastet seg inn i næringa.
I 1950 overtok Arve og Ruth Nustad eiendommen etter hans foreldre med føderåd av 5-årig verdi kr. 3.000. I tillegg til vanlig gardsdrift hadde eiendommen i 1953 48 sølvrev og 102 blårev ifølge Norske Gardsbruk. I 1974 føres bruket over til Arve og Ruth's sønn Harald.
1801 - VED FOSSUM (uvisst hvilke bruk)
Bruk 2:
Ole Jensen 53 år g.1.g husmann med jord
Anne Torgersd 39 år g.1.g husmannskone
Berit Jensd 60 år inderst, går i dagleie
Bruk 3:
Ole Nilsen 32 år g.1.g husmann og skomaker
Marie Bardonsd 34 år g.1.g husmannskone
Johannes Olsen 4 år sønn
Berit Olsd 2 år datter
Marie Hågensd 62 år enke, nyter almisse fra sognet, Marie Bardonsd's mor
1891 Folketelling
Johannes
Kristiansen Fossli gardbruker selveier snekkermester f.1868 gift
Eli
Amundsdatter Fossli gardkjerring budeie f.1866 gift
1897
Skjøte fra Kristian Eriksen Fossum til sønnen Johannes Kristiansen for 2.000
kr.
1900
Skyldsetting der 1/9-del Elvheim er tillagt bnr.5.
1900
Folketelling
Johannes
Kristiansen Fossli gardbruker selveier snekkermester f.1868 gift
Eli
Amundsdatter Fossli gardkjerring budeie 1866 gift
1910 Folketelling
Johannes Fossli f.1868,
gift gardbruker
Eli Amundsdatter
f.1866, gift hus- og kreaturstell
1918 Skylddeling der Nedre Fosli er
fraskilt Fosli.
1919
Skjøte fra Johannes Fosli til Herman A. Nustad for 15.000 kr.
1922
Skylddeling der «Rørgaden» gnr.96/8 er fraskilt.
1950
Skjøte fra Herman A. Nustad til sønnen Arve Nustad for 10.000 kr og førå.
NEDRE FOSSLI
Nede i jordekanten i Fossli satte Johannes og Eli Fossli opp en ny eiendom da de solgte garden i 1918. Fradelt 2.12.1918.
1920 Folketelling
Johannes Martin Kristiansen Fossli født 1868-12-11, hovedperson gift bygningsnedker
Eli Amundsdatter Fossli født 1866-02-02, gift husmor
I 1937 ga Eli og Johannes gravkapell til menigheten. Det ble bygd i sørenden av kirkegården på Tretten og de fleste begravelsene fram til 1960 foregikk der.
Eli og Johannes var også av de første som hadde radio i denne Kjørkjereppen. Naboene gikk ofte dit for å høre på.
Etter at Johannes døde overtok Inger (1913-) født Kjelshaug på Fåberg og Ottar (1911-) Stalsberg stedet med skjøte i 1946 for 10.000 kroner. Ottar var nevøen til Johannes og Eli. De bodde der med barna Anny (1938-), Per (1948-) og Arild (1956-). Ottar arbeidet på Kaseinfabrikken. Arild tok over eiendommen etter at foreldrene døde og bygde seg nytt hus litt nordafor det gamle. Boligen og uthuset som Johannes og Eli Fossli satte opp er nå revet.
En del av stoffet i det følgende er mottatt fra Stein Arnekleiv. Han kaller området Kjørkjereppen. Bildet er fra 1932.
HAUGLIEiendommen ble fradelt 22.6.1925, og Einar Moen kjøpte stedet med skjøte fra Johannes Elvheim, som han da kalte seg. Einar satte opp hus her. Han var sønn av Laurits Midt-Moen som var født på Enge. Einar ble gift med Emile Saltnes fra Melhus. De fikk ingen barn.
Einar drev med byggevirksomhet. Johan Kraabøl skriver i "Gamle Fotefar 2000" at han hadde flere mann i arbeid, og at hyttebygging og restaurering av hus og boliger var hyppige oppdrag.
Emilie og Einar døde på begynnelsen av 1980-tallet og eiendommen ble solgt. Eier i dag er Elin Strangstad Hagen.
BJØRKLY
Marie f. Enge (1896-) og Martin Simengård (1882-1942) kjøpte eiendommen av Julius Elvheim med skjøte 12.6.1922 for kr. 2.000. Martin hadde arbeidet i snekkerverkstedet til Gudbrand Solheim i stasjonsområdet, men det ble nedlagt og han etablerte han seg her. Først satte de opp et tømra bolighus og uthus, noen år senere snekkerverksted nærmere Moksavegen. Martin var møbelsnekker og leverte mye til Husfliden i Oslo, mest stoler. Han hadde ei tid vært lærer ved Hjerleid husflidsskule på Dovre og var også en dreven treskjærer med stor sans for form og proporsjoner. I 1939 ga Tretten Husmorlag to brudestoler til kirka. De er snekret og skåret av Martin Simengård. Trekket er vevd av Karen Botterud etter mønster laget av Torstein Høverstad.
Martin hadde nok aldri problemer med å få solgt det han tilvirka. I dag vil vi si at småserieproduksjonen var lite effektiv med utstyr delvis «komponert» og satt sammen av han selv. Men inntekten var god, sett i den tids målestokk. I tillegg til den faste oppdragsgiveren Husfliden, gjorde han enkeltting etter bestilling og mye inventar, møbler og prydgjenstander til egen familie. Mye av det siste er bevart og befinner seg blant etterkommere. Magne Hjelmstad var i mange år tilsatt hos Martin før han bygde eget verksted oppi bygda.
Vinteren 1941/1942 var hard og mange på Tretten ble sjuke. Martin fikk antakelig leverlidelsen hepatitt, og døde i januar 1942. Tilbake satt Marie med tre barn i oppvekstalder. Nå måtte det snus på skillingen. Men med husdyr i uthuset (gris og høner), rause slektninger og innleid snekker fikk hun «butikken» til å gå rundt, krigen til tross. Straks det yngste barnet, Asbjørn, var ferdig med skole og eksersis fortsatte han i farens spor og holdt det gående til ut på 60-tallet. Da var lønnsomheten blitt så liten at han måtte finne seg annet levebrød.
I dag er det bildekunstneren Marit Arnekleiv, Asbjørns niese, som er eier. Hun har bygd sitt eget atelier på tomta.
FREDLY
Eiendommen ble fradelt med skjøte 3.11.1924 og solgt av Julius Elvheim til Alfred Skogheim ifølge panteregisteret. At det var Oline (1900-) født Sparingen fra Brekkom og Frits Alfred Karlsen (1899-) som bygde hus her på 1920-tallet, som Stein Arnekleiv skriver leder meg til å anta at Alfred er samme mann som Frits Alfred. Han kalte seg Skogheim fordi han sammen med søsteren Anna vokste opp hos besteforeldrene i Skogheim. Bruket Skogheim på Nord-Tretten het tidligere Trolldalen. Alfred var født i Brandbu. Faren, svenske Carl Johan Anderssen arbeidet ved Gjøvikbanen som anleggsarbeider mens mora Randine døde tidlig. Randine var søster av Julius Elvheims kone Gunda.
Alfred var en praktisk og hendig kar som støtt hadde et vennlig ord og hjelpende hånd til alle i nabolaget. Johan Kraabøl skriver om han i "I Gamle Fotefar 2000" at Alfred Skogheim fant råd og uråd når det gjaldt husbygging både i reisverk eller gammel lafteteknikk. Han var kjent for stor aktivitet og for sin utstråling av arbeidsglede i befatning med det meste innen begrepet håndverk.
Han tok på seg rivejobber også. Da Sagstugua ble revet, husker jeg det brede smilet hans gjennom "tåkehavet" da blåleira i ett av stubbloftene rasa og innhyllet Alfred. Han var seig og sterk. Da bestemor Bjørkly hadde kjøpt seg fryser, skriver Stein Arnekleiv, og nabolaget var dugnadsgjeng og skulle få beistet opp innetrappa, trådte Alfred til da nyvinningen hadde satt seg godt fast i trappesvingen. Han krøp innunder, fikk lirka beistet løs, tok det på ryggen og fikk det på plass. Det meste var gjennomførbart for Alfred.
Oline og Alfred fikk barna Ruth (1925-), Knut (1933-), Eva (1938-) og Anne (1941-). Knut gifta seg med Gudveig Engjom fra Østre Gausdal og de ble boende i 2. etasje i Fredly. Knut arbeidde mye i lag med faren sin, men ble etter hvert tilsatt i Statens Vegvesen hvor han drev mye med brubygging. Gudveig og Knut satte opp sitt eget hus litt nord for det gamle på 1970-tallet. I dag er det dattera til Gudveig og Knut, Bodil, som bor i Fredly.
SAGSTUGUA / ELVHEIM
Det er uklart hvorfor det kalles Sagstugua. Det er ikke kjent at det i manns minne har vært knyttet til noe sagbruk her, men Tor Ile hadde påvist rester etter ei sagtomt. Og at Fossum hadde gardssag til de på et tidspunkt inngikk samarbeid om Prestgardssaga. Han antyder at denne saga kunne ha vært benyttet til å sage tømmeret til kirka på 1720-tallet.
Sagstugua hadde vært husmannsplass med jord under Fossum, men ble fradelt 3.12.1900 med skjøte. Plassen var bebygd med tømra våningshus i to etasjer, låve og fjøs. Buskapen var ei ku og 6 geiter, de dyrket bygg og poteter i 1865. 10 år senere holdt 11 små og store til i dette huset.
Skredder Matias Bjørnstad er den første som får tinglyst skjøte på eiendommen i 1900 for kr 900. I folketellinga dette året er han registrert som "Gaardbruker, Selveier og Skræddermester". Kona Lisbet Olsdatter er "Gaardmandskone og Syerske". De har ei pleiedatter boende hos seg, Ingeborg Kristiansdatter Solberg (1895-). Eiendommen hadde da fått navnet Elvheim.
Allerede i 1901 selger han bruket til møller Johannes Johannesen for kr 1.200. Familien hadde kommet til Tretten fra Fåberg og hadde bodd ei tid i Stavheim der Johannes var møllermester. Sønnen Julius (1882- i Fåberg) var konfirmert i Lillehammer i 1897. Da holdt familien til på Hansbakken, et bruk i Nordre-Ål. Julius sine søsken var Lina (1877-), Syverine (1885-) og Otto (1888-).
Julius Johannesen står i 1900 oppført som mølledreng hos faren i Stavheim. Han får skjøte fra faren i 1904, uten påslag i taksten. Han opptrer som tømmermann og gardbruker i 1910. Kona er Gunda Fredriksdatter (1879-) fra Skogheim (Trolldalen) og barna er Randine, Anna og Gudrun. Alle tar navnet Elvheim. Seinere kommer barna Johan, Arvid og Håkon. Gunda dør allerede i 1915 og Julius sitter igjen med 6 mindreårige barn. Syverine som er ugift, trår til og blir til stor hjelp.
I 1929 solgte Julius bruket til søskenparet Guri og Johannes Simengård for kr 4.600 og etablerte seg i Grøndokka. De var Martin Simengård i Bjørkly sine søsken. De var veldig aktive hagebrukere. Johannes var svært gudfryktig og holdt søndagsskole for barna i nabolaget. I følge en informant var det ikke så stort oppmøte utenom søteplesesongen.
Eiendommen Nyheim var fradelt Fossum i 1925 og ble i 1929 tillagt eiendommen Sagstugua.
Guri døde i 1939 og som arving til hennes halvdel av eiendommen innsettes broren Johannes. Og Johannes fortsatte å bo i Elvheim til han kom på gamlehjemmet. Han døde i 1965. Huset ble sterkt skadet i krigshandlingene 1940. En granat traff kjøkkenveggen og pepret hele sørsida med granatsplinter.
Stein Arnekleivs foreldre Erling og Johanne kjøpte eiendommen i 1952 med delvis føderåd til Johannes av 5-årig verdi kr.1.000 og borett. De tok tilbake navnet Sagstugua på plassen. De rev låven og bygde nytt bolighus på den tomta. Mye av materialene ble gjenbrukt. Johannes beholdt huset sitt så lenge han hadde behov for det. Det ble revet først etter hans død. Da ble det oppdaget hvor gjennomboret mye av tømmeret var. Men andrehøgda var ikke så verst og tømmeret derfra ble benyttet i ei hytte innved Maurvangen.
Erling og Johanne fikk barna Jo Vegar, Stein og Marit. Etter at Johanne døde i 2007, ble eiendommen solgt. Roy Bjørnar Skogheim, sønn til Inge Arild som vokste opp i Fredly, er nåværende eier.
1865 Folketelling
Johannes Larsen husmann med jord 52 år gift
Kjersti Johannesd husmannskjerring 52 år gift
Lars Johannesen dagarbeider, sønn 25 år ugift
Johannes Johannes. dagarbeider, sønn 23 år ugift
Johan Johannesen dagarbeider, sønn 18 år
Lisbet Johannesd datter 12 år
Kristian Johannes. sønn 9 år
Ole Johannesen sønn 5 år
Randine Johannesd datter 5 år
Østen Mikkelsen føråsmann 68 år gift
Anne Taraldsd føråskjerring 68 år gift
1875 Folketelling
Johannes Larsen husmann med jord 1815 gift
Kjersti Johannesd husmannskjerring 1817 gift
Lars Johannesen vegarbeider, inderst, sønn 1841 gift, midlertidig i N.Fron
Kristian Johannese sønn hjelper faren 1857
Matea Johannesd datter hjelper faren 1851
Ole Johannesen sønn 1860
Randine Johannesd datter 1860
1891 Folketelling
Sagstuen søndre
Mathias Johannesen f.1846 Familiens overhode gift
Mathea Amundsdatter f.1859 Hustru gift
Kristine Mathiasdatter f.1879 Datter
Anna Mathiasdatter f.1880 Datter
Jørgine Mathiasdatter f.1882 Datter
Amunda Mathiasdatter f.1885 Datter
Martinus Mathiassen f.1887 Søn
Arne Mathiassen f.1889 Søn
Sagstuen nordre
Kirsti Johannesdatter f.1812 Familiens overhode enke
Lisbet Johannesdatter f.1855 Datter ugift
Kristine Johansdatter f.1883 datterdatter
1900 Folketelling
Matias Gundersen Bjørnstad gardbruker selveier skreddermester 1848 gift
Lisbet Olsd Bjørnstad gardkjerring sydame 1855 gift
Ingeborg Kristiansd Solberg pleiedatter 1895
1900
Skjøte fra Johannes K. Fossli til skredder Matias Bjørnstad for 925 kr. og
skadesløsbrev fra M. Bjørnstad til Halvor Klæva med flere for 900 kr.
1901
Skjøte fra Matias Bjørnstad til møller Johannes Johannesen for 1.200 kr.
1903
Skadesløsbrev fra J. Johannesen til Peder Ødegarden, Ole Potteru og Nils
Sprækkenhus for 300 kr.
1904
Skjøte fra Johannes Johannesen til Julius Johannesen for 1.200 kr.
1910 Folketelling
Julius Johannesen f.1883 Fåberg husfar gift Tømmermand og gaardbruker selveier
Gunda Fredriksdatter f.1879 husmor gift Husstel og Kreaturstel
Randine Juliusdatter f.1904 ugift Datter
Anna Juliusdatter f.1905 ugift Datter
Gudrun Juliusdatter f.1908 ugift Datter
1920 Folketelling
Julius Johansen Elvheim født 1882-07-27, Faaberg hovedperson enkemand Bygningsnedker
Randine Juliusdatter Elvheim født 1904-05-18, datter ugift Husarbeide hjemme
Gudrun Juliusdatter Elvheim født 1908-09-18, datter ugift
Johan Juliusen Elvheim født 1910-12-19, sønn ugift
1922
Skylddeling der «Rørgaten» gnr.96/10 er fraskilt.
1922
Skylddeling der Bjørkly gnr.96/11 er fraskilt.
1924
To skylddelinger der Fredly og Voll gnr.96/12 og 13 er fraskilt.
1924
Rett til kjøreveg over denne eiendom etter Bjørkli’s gjerde er forbeholdt
gnr.96/12.
1925
To skylddelinger der Nyheim og Haugli gnr.96/14 og 15 er fraskilt.
1929
Skjøte fra Julius Elvheim til Guri og Johannes Simengard på denne eiendom for
4.600 kr.
1923
Overenskomst mellom Julius Elvheim som eier av denne eiendom og Olaug Pinnoy
som eier av gnr.104/3 bl.a. om omlegging av kjørevegen over denne eiendom på
nærmere anførte vilkår.
1939
Guri Simengard er død. Ved testament er hennes bror Johannes Simengard innsatt
som arving til hennes andel i denne eiendom gnr.96/5 og gnr.96/14.
1952
Skjøte fra Johannes Simengard til Erling Arnekleiv på denne eiendom og
gnr.96/14 for 7.000 kr og førå.
1952
Beboelsesrett m.v. er forbeholdt Johannes Simengard ifølge skjøtet.
VOLLDenne tomta var også fradelt Sagstugua med skjøte 3.11.1924. Den ble kjøpt og bebygd av Aslaug født Hauglund og Bernt Brovold. Han er altså broren til Ragna i Roset. Det tømra hovedhuset er i to høgder, uthuset i panelt reisverk.
Bernt vokste opp ved Moksa i en nedlagt heim som het Bruvoll. Den lå nedved elva et lite stykke ovenfor brua. I min barndom husker jeg den grønne fine sletta, men kan ikke minnes at det stod igjen noen hustufter der, skriver Stein Arnekleiv.
Aslaug var fra Hauglund, der faren Mathias Olsen drev som skomaker. Broren Ole var også skomaker og vi var ofte innom og fulgte med på hva han syslet med.
Bernt var født i 1895; Aslaug i 1894. Bernt arbeidde ved Moksa Kraftanlegg som linjemontør, Aslaug tok imot søm. De var barnløse. Begge døde på slutten av 1960-tallet.
I dag er Ragnhild og Magne Strangstad eiere her. De har renovert hovedhuset og satt opp tilbygg. Aslaug var Magnes tante.
ROSET
Den trekantede eiendommen mellom Vold og Moksavegen ble fradelt Mo med skjøte 22.12.1928, og solgt året etter til Ragna Olsdatter (1893-1955) og Oddvar Olsen (1896-1977) Vikmoen. De oppførte våningshus og uthus i 1930. Ragna var født i Bruvoll (se over), mens Oddvar (1896-) var født i Høglijordet der hans foreldre Ingeborg og Ole var husmannsfolk. De hadde før 1910 flyttet til Vikermoen der de da bodde med sine 5 barn. Oddvar var den nest eldste av dem.
Oddvar var kirketjener i hele 29 år, fra 1931 til 1960. Ved siden av drev han som murer. Spesielt var han kjent som en meget habil peis- og skorsteinsmurer. I det lille verkstedet sitt i uthuset tryllet han fram de mest fantasifulle figurer av røtter og greiner som han fant i naturen. Ofte kunne de bli til en lampefot eller en annen prydgjenstand. Han støpte også miniatyrpeiser som en kunne sette forskjellige lyskilder i.
Ungene fra Sagstugua koste seg mye på Roset sammen med Oddvar og dattera hans Ingrid. Da Ragna døde ble det datteren Ingrid som måtte ta seg av husstellet. Hun var kortvokst, men det hindret henne ikke i å holde hus og heim i svært god orden. Oddvar døde i 1977; Ingrid i 2005.
ROADette var to husmannsbruk under Mo, begge opprinnelig med jordveg. Det ene ble fraflyttet før 1900, og i det andre bodde Engebret Jensen (1813-) og Mari Olsdatter (1842-) Roen. Han ble enkemann fra første ekteskap og fikk ja da han fridde til den 29 år yngre Mari. Kristian Paalsrud skriver om Engebret eller Emort i boka "Et bygdesentrum blir til": - "Emort Roen gifta seg oppatt på sine gamle dagar med ei som heitte Mari. Han var svært tunghørt vorte da de stod for alteret, og han høyrde ikkje kva presten sa, så ho Mari laut koma han til hjelp: - han spør om du vil ha me´, ropte ho inn i øyret hans.. – Å jøsses ja-da svara han Emort, og så vart dei gifte."
Han var oppvokst på bruket Tjernet og var bror av Anne Jensdatter i Bådstøløkken. Mari Roen åpnet for kaffeservering etter messe, noe enkelte så seg veldig lei på. Det hadde en tendens til å trekke gjester også før kirketid. Engebret var belgtråkker for organisten i kirka.
Oline Engebretsdatter (1839-) Stavshaugsroen og mannen, daglønner Hans Hansen (1846-) utvandret til Amerika. I 1886 er de registrert utvandret for to år siden med barna Henrik (1872-), Lovise (1877-) og Laurits (1879-).
Mari ble den siste som holdt hus her. Stua og uthuset er borte nå og tomta og jordflekken er blitt en del av Stavshaugens jordveg. Men Stein husker at det var bygningsrester der i hans oppvekst på 1950-tallet.
Bruk 1:
1865 - ROEN
Arne Frideriks. husfar Husmand med Jord gift 50 Faaberg
Anne Østensdr Hans Kone gift 41 år
Ane Arnesdr Datter ugift 19 år
Matheas Arnes. Deres Søn ugift 8 år
1875 - ROEN
Arne Fredriksen husmann med jord 1812 gift, f.Lillehammer
Anne Østensd husmannskjerring 1815 gift
Anne Arnesd strikkerske og spinnerske, datter 1847
Fredrikke Berntsd datter av Anne Arnesd 1875 forsørges av moren
Bruk 2:
1865 - ROEN
Engebret Jenssen husfar Husmand med Jord gift 53 år
Rachel Fransdr Hans Kone gift 64 år
Oline Engebretsdr Datter ugift 27 år
1875 - ROEN
Engebret Jensen husmann uten jord 1813 gift
Rakel Fransd husmannskjerring 1797 gift
1891 - ROEN
Ingebrigt Jensen f.1813 Familiens overhode gift
Mari Olsdtr f.1841 Hustru gift
Kristine Østensdtr f.1880 Stedatter
Jens Ingebrigtsen f.1885 Søn
1900 - ROEN 97.2
Engebret Jensen husmann uten jord, vedhogger 1813 gift
Mari Olsd husmannskjerring, strikkerske 1842 gift
Jens Engebretsen vedhogger 1885
1910 – ROEN 97.2
Mari Olsdatter Roen 19.11.1842 husmor enke Fattiglem
1920 - ROEN
Mari Olsdatter Roen født 1843-11-19, hovedperson Fattighjelp Enke efter f.h.v. Gaardarbeider Engebret Jensen Roen
HAUG
I 1920 ble det utstedt forpaktningskontrakt fra Thor Ledum på Stavshauga til skredder Fredrik Johannesen på ei tomt som kalles Haug for 99 år, med plikt til gjerdevedlikehold.
Det var skredder Fredrik Haug (1885-) som etablerte seg her med sitt håndverk sammen med kona Ragna (1888-). Sønnen Rolv (1919-) førte familietradisjonen videre. De var begge mestre i faget. Rolv ble veldig aktet for sitt arbeid med gudbrandsdals festdrakt for herrer. Og han var dessuten frisør.
Fredriks bror August ble også skredder og hadde sin virksomhet i Mælumssletten.
Gudbrand Fjerdumsmoen (1918-2002) åpnet sin første rørleggerbedrift og bodde her hos Haug inntil han etablerte sin egen virksomhet i Strømstad sør for Brustad. Han ble gift med Fredriks datter Inger (1923-1995).
I skrivende øyeblikk er det Anna Prestegarden og Lars Høglien som bor på denne eiendommen.
KVEINNDALEN
Et navn som brukes om nedre del av Moksadalen fra Fosslibrua ned til den nye kraftstasjonen. Ikke uten grunn. Det var en rekke gardskverner oppover, men da Stavheim Mølle begynte å ta imot leiemaling ble den helt dominerende.
Kveinndalen og Stav i 1910: 1 Stav Sag, 2 Ingeborgkafeen, 3 Fossbergbygningen, 4 Tretten Handelsforening, 5 uthus, 6 Hagensbygningen, 7 Dampmeieriet, 7,5 Tretten Badstubad, 8 Fransstugua, 9 Thorudbygningen, 10 uthus for mølla, 11 uthus, 12 Møllerstugua, 13 Fargerstugua, 14 Brattfoss, 15 Fosslund Trevarefabrikk, 16 ?, 17 uthus, 18 uthus, 19 Roen, 20 Sagstugua, 21 ?, 22 Fargeriet, 23 uthus, 24 Stav Mølle, 25 kontorbygningen i Stav Sag.
FOSSLUND TREVAREFABRIKK (se også Elvestad)
Fosslund Trevarefabrikk (utlånt av Reinhart Elvestad)
Johan Petersen (1875-1953) etablerte seg på Tretten i 1901. Sammen med en kamerat leide de et hus som tilhørte Stav Sag der de startet snekkerverksted. Huset sto like inntil Stav Mølle. Da Gustav Thorud kjøpte både saga og mølla fikk de leid huset av ham.I 1902 brant snekkerverkstedet ned sammen med mølla og de bygde et nytt i ei tomt, seinere kalt Raurud lenger oppmed Moksa der Kraftanlegget siden etablerte seg. Der drev de under navnet Foslund Trevarefabrik. Fabrikken ble registrert første gang da de fikk skjøte fra Stavshaugen i 1908, men de hadde nok holdt på i mange år allerede da, trolig fra like etter brannen i 1902.
I 1909 utstedes et skadesløsbrev fra Johan Petersen til Kr. Fougner, Tobias Solberg, Erik Solheim,
Olaus Klæva, Ole Holmen og Johannes Lageton for 1.700 kr. med pant til like i
inventar. Fabrikken er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapporten fra tilsynet i 1911 får de pålegg om å innkapsle båndsaga og montere beskyttelsesskjerm over sirkelbladet. Verket ble drevet av vannkraft. En aksling krysset hele gulvet til reimer opp til de ulike maskinene; høvler, sager og pussemaskin.
Til tross for at også dette verkstedet gikk opp i flammer bygde han nytt verksted på samme tomt. Hvor lenge de hadde trevarefabrikken her i drift er uklart. Men familien ble etablert i Elvestad i 1916. Så det er trolig at de holdt det gående til de hadde fått opp nytt snekkerverksted der.
Johan Petersen holdt til i Østre Aker i flere år. De første barna ble født der, mens Alvilde ble født på Lillehammer i 1901. I 1903 kom den første som var født her i bygda. Det ble en stor familie, og hvor de holdt hus er ikke kjent bortsett fra at de i 1910 bodde i Fossbergbygningen.
Eiendommen i Kveinndalen ble solgt til Moksa Kraftanlegg året før de kom i drift i 1921.
MOKSA KRAFTANLEGG 102/8
1921
Moksa Kraftverk hadde en forløper, Solheimsverket fra 1908-22. Kraftstasjonen ble bygd av Erik Solheim på oppsida av Prestgardsbrua, ga 100 kilowatt og utnyttet et fall på 21 meter. Det ga lys til mange oppsittere og bedrifter i sentrum og i stasjonsområdet. Verket brant ned i 1922 og ble aldri bygd opp igjen.Ei tomt som kalles Øvre Brattfoss ble fradelt til kommunen 9.7.1920 og fra Stav i 1921. En del av tomta til Torger Nordgård trengtes tydeligvis til Kraftstasjonen
Tomta ble fradelt Stavshaugen med skjøte i 1921 fra Tor M. Ledum til Øyer Kommune for 2.000 kr. Moksa Kraftanlegg nede i Kveinndalen var ferdig bygd og ble satt i drift i 1921. De hadde kjøpt alle fallrettigheter, også Erik Solheims. Arbeidet med rørgata hadde pågått over bare to år.
Etterhvert ble flere fjellvann regulert for å gi mer stabil tilførsel av vann i turbinene, til store protester fra fiskeinteressene. I
Rekken av bestyrere ser slik ut: Harald Krogsrud 1921-1922, Halvor Kjellemo 1922-1926, L. O. Kjellemo 1927-1936, Einar Landheim 1936-1961 og Gunnar Hansen 1963- .
I 1978 ble Moksa Kraftverk en del av Midt-Gudbrandsdal Elverk, som overtok all eiendom og fallrettigheter.
Oppå bakken over kraftstasjonen oppførte kraftverket et bolighus. Maskinist Ole Frydenlund var den første som bodde der. Ragnhild og Johan Frydenlund bodde også der ei stund. Gunnar Erling Larsen kjøpte boligeiendommen av Moksa og bor der i dag.
HAUGLUND
Gunnar og Ingeborg Hauglund
Det var først Johanne Frantsdatter Mælumssletten som 16.9.1907 fikk skjøte fra Stavshaugen på eiendommen for 100 kroner. Hun solgte i 1911 til skomakermester Mathias Olsen (1861-) og Randine Fransdatter (1863- ) Hauglund som etablerte seg her med sitt håndverk. for 1.900 kroner.Sønnen Ole (1892-) overtok i 1927 og førte håndverket videre. Reidar overtok eiendommen etter faren i 1951 og bodde her i mange år. Nå er det Birgit og Morten Berg som holder til her.
1910 – HAUGLUND
Husholdning 1:
Mathias Olsen 24.2.1861 husfar gift Skomakermester og huseier
Randine Frantsdatter 21.2.1863 husmor gift Husstel og syerske
Ole M. Olsen 21.9.1892 søn ugift Skomakersvend
Aslaug M. Olsen 10.10.1894 datter ugift Barnepike
Gunnar M. Olsen 8.9.1902 ugift Søn
Fridlaug M. Olsen 28.3.1906 ugift Datter
August J. Sletten 11.10.1889 familielogerende ugift Skomakerdreng
Husholdning 2:
Fredrik J. Sletten 9.9.1885 husfar gift Skræddersvend
Ragna Johannesdatter 15.7.1888 husmor gift Husstel
Jørgen Fredriksen 11.7.1910 ugift Søn
Anna Iversdatter Enge enslig logerende ugift Gaardmandsdatter budeie nu i skræddersømlære
1920 - HAUGLUND
Husstand 1:
Mathias Olsen Hauglund født 1861-02-24, hovedperson gift Skomagermester
Randine Fransdatter Hauglund født 1863-02-21, gift Husmor
Ole Mathiasen Hauglund født 1892-09-21, sønn ugift Skomakersvend
Gunnar Mathiasen Hauglund født 1902-09-08, sønn ugift Handelsbetjent
Fridlaug Mathiasdatter Hauglund født 1906-03-28, datter ugift
Husstand 2:
Fredrik Johannesen Sletten født 1885-09-09, hovedperson gift Skreddermester
Ragna Johansdatter Sletten født 1888-07-15, gift Husmor
Jørgen Fredriksen Sletten født 1910-07-11, sønn ugift
Hjørdis Fredriksdatter Sletten født 1912-03-12, datter ugift
Ruth Fredriksdatter Sletten født 1914-11-21, datter ugift
Kaare Fredriksen Sletten født 1917-03-04, sønn ugift
Rolf Magne Fredriksen Sletten født 1919-01-04, sønn ugift
Borgny Johansdatter Solbakken født 1900-08-15, ugift Stuepike
BRATTFOSS
Utlånt fra familien.
Det var tre garder med møller nederst i Moksa; Stav, Mo og Stavshaugen.12.10.1901 kjøpte Torger Nordgård (1876-1955) og kona Ragna (1885-) eiendommen Brattfoss med Nyhus Mølle med skjøte fra Mo. De tok etterhvert imot leiemaling for andre garder. Han hadde tidligere drevet ei smie på sagtomta like nord for Stav Sag. Der var det et lite hus som ei Mathea hadde drevet kafé i. Torger kjøpte denne smia og huset av Mo og flyttet dem opp til Brattfoss. Imens leide de husrom på Stavshaugen. Torger innredet mølla til frørenseri, men både det og mølla var jo sesongarbeid, fortalte Solveig. Hovedgeskjeften var smia. I frørenseriet laget han et lite lysverk til eget arbeidslys og til koking. Frørenseriet ble drevet med vannkraft.
Brattfoss er i 1904 oppført i kommunens register over bruk og verk. Brattfoss Frørenseri er nevnt som meldepliktig i 1910.
Bolighuset sto på nedsida av stien ned til Moksa og smia bortmed kanten mot gangbrua. På oppsida av stien var det et lite fjøs for ei ku og noen høns. Nedmed skrenten mot Moksa var frørenseriet. Han hadde også satt opp et hus på sørsida av vegen med planer om beinmølle, men det ble det ikke noe av, fortalte Solveig. Men den var altså operativ i 1911, da trolig i frørenseriet nærmere Moksa. I kommunens fabrikktilsynsrapport i 1911 får de pålegg om å innkapsle knusemaskinens reimledninger fra hovedakslingen til knuseren. Knuseren må vel være med henvisning til ei beinmølle. Og ombygginga kan også henge sammen med at han inngikk avtale i 1902 med Gustav Thorud om å ikke drive møllebruk. Avtalen innebar også betingelsesløst å tåle at Fargeriet demmer opp vannet.
Torger
Smedmester og brukseier Torger Nordgård var også en anerkjent hovslager. Omtrent 20 meter nedenfor gangbrua var det inntaksdam for vatningsvatn på Stav. Vatnet gikk i stokkrenne hele vegen. Stokkene var boret ut av Torger Nordgård. Han tok også en del slike oppdrag.Øvre Brattfoss blir fradelt eiendommen i 1920 til kommunen for kr 250. Moksa Kraftverk trengte arealet. Og i 1943 blir også Nedre Brattfoss fradelt. Tomta var sterkt redusert.
I 1949 overtok sønnen Leiv (1910-) eiendommen med skjøte for kr 6.000, mot rettigheter. Det innebar at Torgers andre sønn Sigmund (1903-) skulle ha bruksrett til et skur på eiendommen så lenge han drev frørenseriet, og at Torger og Ragna skulle ha bruksrett til 1. etasje i stuebygningen med oppvarming og lys, samt pass og pleie.
Leif drev smia i mange år. Han var gift med Solveig, datter av Karl og Josepine Nysted. Eiendommen ble rasert av flommen i 1995.
Leif
1910 – BRATTFOSS
Torger Simensen Nordgaard 8.11.1876 husfar gift Smedmester og brukseier
Ragna Torgersdatter Nordgaard 9.1.1882 Østre Gausdal, husmor gift Hus og Kreaturstel
Thora Rosalie Nordgaard 23.6.1902 ugift Datter
Sigmund Torgersen Nordgaard 12.6.1903 ugift Søn
Leiv Torgersen Nordgaard 17.9.1910 ugift Søn
Herman Olsen 5.3.1894 ugift arbeider i frørenseriet
1920 - BRATFOS
Torger Simensen Nordgård født 1876-11-08, hovedperson gift Smed og Hovslager
Ragna Pettersdatter Nordgård født 1882-01-09, Østre Gausdal gift Husmor
Thora Torgersdatter Nordgård født 1902-06-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Sigmund Torgersen Nordgård født 1904-12-06, sønn ugift Jordarbeider
Leif Paul Torgersen Nordgård født 1910-09-17, sønn ugift
Aksel Johan Andersen født 1893-11-11, Stamnæs logerende gift Opsynsmand
Kristian Johnsen Tofte født 1895-01-03, Ringebu logerende ugift Linjearbeider
Hans Haraldsen Bakken født 1879-12-06, logerende ugift Offentlig forsørget
FARGERIET og FARGERSTUGUA 97/7
Fargeriet står i dag på Maihaugen.
Nyhus Mølle, Mohus og Nyhus Fargeri opptrer under bruksnumrene 4, 5 og 7 og var fradelt Mo. Erik Samuelsen Klæva investerer stort i Kveinndalen fra 1892. Han kjøpte Stav Mølle, Stav Sag og Nyhus Mølle. Og i 1896 kjøpte G. Hoff sagbruket. De ble alle i 1957 sammenføyd med Stavheim 102.2 under Stav. Men i 1901 kom Gustav Thorud i sving. Han kjøpte mange av verkene. Han solgte umiddelbart fargeriet til Magnus Evensen, som nok var en partner og kamerat. De var begge født i Nes på Hedemarken og var jevnaldrende.
Evensens fargeri lå mellom kraftstasjonen og Stavheim Mølle. Der sto både Fargeriet og bolighuset Fargerstugua.
Selve fargeriet i Kveinndalen var opprinnelig ett av kvernhusene der, og oppført ca 1850. Farger Nils Andersen Hovde drev fargeriet ei tid fra etter 1875; bl.a i 1881, men ikke med særlig suksess. Nils var fra Furnes og kona Regine Larsdatter fra Løten. De drev Fargeriet fortsatt i 1991, da med 5 barn. Erik Klæva bygde det om i 1890-årene. Fargermester Magnus Evensen ble født i Nes på Hedemarken men kom hit fra Lillehammer og fikk leie Fargeriet. Driften ble nå en stor suksess. De fikk oppdrag fra fjern og nær. Hans kone; Mathea Hansdatter var fra Fåvang. I 1900 er de oppført med 5 barn, der de to eldste er født i Lillehammer i 1889 og 1891. Den neste ble født på Tretten i 1894, så de overtok Fargeriet før den tid. Fra 1910 er han eier av Nyhus Fargeri, og oppgir i folketellinga at han er Farvermester i selvstændig Stilling. Det var tre-fire mann i arbeid der på det meste. Her var det rom og utstyr for farging, stamping, overskjæring, trykking og tørking.
Det gikk likevel dårlig med fargeriet etter hvert. I 1912 var det eksekusjonsforretning hos Magnus Evensen med innførsel i hans eiendom med farvemaskiner samt fordringer kr 132,09 til Heffermehl og en til Wettergren & Hansen på vegne av A. Hesselberg på kr 396,54. Året etter tok Evensen opp lån i Øyer Sparebank på kr 1.550. Men det kom flere krav. Ett på kr 75,08 fra Chr. Munthe med krav i farvemaskiner. Hans advokat er en Skjeldrup. Og et krav på kr 70,10 fra Overrettssakfører J. F. Klinkenberg på vegne av Fredrik Hveding. I 1914 nye eksekusjonsforretninger der det framsettes krav på vegne av G. Baadshaug på kr 53,90, og ett fra lensmann Huuse på vegne av Tretten Handelsforening på kr 43,92.
Lillehammer Tilskuer 26.6.1914
Den endte med tvangsauksjon i 1917 hos Magnus Evensen på Stav Farveri der Karl A. Nysted fikk tilslaget på boet for kr 6.450. Nysted hadde to år tidligere overtatt eiendommene etter Gustav Thorud.
Farger Evensen hadde satt opp et stort våningshus et stykke ovenfor Stavheim Mølle, kalt Fargerstugua. Bygdetelefonsentralen lå hos farger Evensen en tid. Kona Mathea betjente sentralen. Kristian og Lars Amundsen Mælum bodde i Fargerstugua den tida de drev fargeriet. Noen møllere leide også rom der. I 1918 kjøpte Kaseinfabrikken Fargerstugua og satte den opp der som disponentbolig. Dehs var disponent da og hadde fått garanti for husvære i sin kontrakt. Bygningen ble der kalt for Kampesjå.
Fargerstugua står her ved Kaseinfabrikken og kalles Kampesjå.Evensen flyttet tilbake til Lillehammer på sine gamle dager, og ingen overtok etter ham. Fargeribygningen ble plukket ned, fraktet til Lillehammer og satt opp igjen i friluftsmuseet på Maihaugen i 1924.
Det omtales en kar; Jon Bådstø som ei tid hadde stampe oppmed Moksa. Vadmelet ble stampet for å kunne sy klær av stoffet. Jeg finner en kar i tellingene er Jon Pedersen Bådstø som var født i 1801, og som var både svigerfar og føråsmann i Bådstø. Og det er jo ikke usannsynlig at han også kunne handtere stampa som attåtnæring. I fargeribygningen som nå står på Maihaugen er det også utstyr til stamping, så håndverket fortsatte inn i denne perioden som omtales her.
1875 - FARVERSTUEN
Amund Olsen Mælum jordbruker 1812 gift
Kari Kristensd Mælum jordbrukerkone 1822 gift
Kristian Amundsen Mælum farger, sønn 1848
Lars Amundsen Mælum fargeriarbeider, sønn 1859 hjelper broren
Matea Amundsd Mælum datter forsørges av foreldrene 1863
Kristian Jensen møller 1841 gift, f.Løiten
Berte Larsd møllerkone 1850 gift, f.Ringsaker
Johan Kristiansen sønn 1872 f.Elverum
1891 - FARVERIET
Nils Andersen Hovde f.1850 Furnes Familiens overhode gift
Regine Larsdtr Hovde f.1851 Jevnaker gård i Løten Hustru gift
Inga Nilsdtr Hovde f.1880 Datter
Adolf Nilsen Hovde f.1881 Søn
Thora Nilsdtr Hovde f.1884 Datter
Ludvig Nilsen Hovde f.1886 Søn
Nils Nilsen Hovde f.1888 Søn
1900 - NYHUS
Magnus Evensen fargermester 1857 gift, f.Næs Hedemarken
Matea Hansd Evensen fargermesterkone husstell 1861 gift, f.Fåvang
Einar Magnusen sønn 1889 f.Lillehammer
Gunda Magnusen datter 1891 f.Lillehammer
Aksel Magnusen sønn 1894
Adolf Magnusen sønn 1896
Magnhild Magnusen datter 1898
Harald Kristiansen fargerdreng 1881
Gunda Fredriksd tjenestejente husstell 1879
1910 – STAVS FARVERI
Magnus Evensen 20.12.1857 Næss Hedemarken, husfar gift Farvermester
Mathea Hansdatter 14.7.1861 Ringebu, husmor gift Husstel
Adolf Evensen 14.9.1896 søn ugift Farverlærling
Martin Evensen 31.3.1901 ugift Søn
Gunnar Evensen 28.7.1903 ugift Søn
Anna Olsdatter Hagebakken 23.10.1891 Ringebu, enslig logerende ugift Husstel nu lærejomfru i syning
Marie Olsdatter Seielstadsven 10.10.1891 Ringebu, enslig logerende ugift Hus og Kreaturstel hjemme nu lærejomfru i syning
Kristine Pedersen 1.2.1872 Romedal, husmor ugift Dameskræddersøm med 10 elever eller lærejomfruer.
FRANSSTUGUA
Fransstugua til høyre.
Det var Frans og Anne Bakken som satte opp denne vesle bygningen med uthus. Gjennom årene bodde mange her. Den siste var Maurits Hagen. Ingen hus står lenger nå, men det er ikke lenge siden de forsvant. De kommer tydelig fram på en rekke bilder. I selve Fransstugua ble inngangsdøra en gang flyttet. Kanskje jeg tar en sjanse her, men jeg tør å påstå at Furuheim og Furulund er samme plass, og at de begge er Fransstugua. De har alle bruksnummer 97.2.I svingen opp for Fransstugua kom gående i le for en haug og kunne usett late vannet. Og det satte spor. I alle fall henger navnet igjen i aktiv bruk om ikke annet.
1900 - FURUHEIM
Frans Halvorsen husmann uten jord, jordbruksarbeider, tresker, vedhogger 1853 gift
Anne Iversd strikkerske. sydame, baker flatbrød 1857 gift, f.Heidal
1910 – FURULUND
Andreas Johannessen 12.12.1879 Faaberg, husfar gift Tømmermandsmester
Anna Olsdatter 19.9.1874 Ringebu husmor gift Husstel og barnestel
Anna Marie Andreasdatter 13.11.1901 ugift Datter
Jenny Andreasdatter 22.1.1905 ugift Datter
Alfred Andreassen 25.4.1907 ugift Søn
1920 - FRANSSTUEN
Sigurd Pedersen Fransstuen født 1888-08-01, Stange hovedperson gift Anlægsarbeider
Lovisse Bernhartsdatter Fransstuen født 1887-12-03, Elverum gift Husmor
Erling Pedersen Fransstuen født 1911-01-21, Elverum sønn ugift
Peder Pedersen Fransstuen født 1912-06-24, Løiten sønn ugift
Ingrid Pedersen Frantsstuen født 1914-02-09, Løiten datter ugift
Lilli Pedersen Frantsstuen født 1915-07-28, Storelvdalen datter ugift
Ruth Pedersen Fransstuen født 1917-07-03, Rjukan datter ugift
Sverre Pedersen Fransstuen født 1919-09-05, Rjukan sønn ugift
Mølla til venstre og uthuset midt på. Over uthuset skimter vi Møllerstugua. Nystedbygningen til høyre.
Ole J. Sæther var foregangsmann i bransjen her i bygda allerede på 1840-tallet. Han drev mølla som han forpaktet av Per Holmen i 1842, året før han kjøpte garden Stav. Thore "fortære meg" Bjerke fulgte opp da han kjøpte garden. I kildene møter vi på møllermestre som Ole Olsen og sønnen Olaus Olsen som møllerdreng ved Stav Mølle. Ole ba om attest i 1874, kan vi lese i kildene. De var headhuntet hit som fagarbeidere fra Bjerkes hjemtrakter på Furnes. At sønnen førte ei musdalsjente i uløkka mens han var i bygda svekket neppe hans posisjon som fagarbeider. Kildene presenterer flere møllere fra denne perioden. Det var "Johannes møller", eller Johannes Johannesen fra Fåberg med sønnen Julius som møllerdreng. Siden møllerne Andreas Solbrå og Gustav Larsen. Gustav (1861-) født i Torpa kom hit som møller fra "Nersagen" i Ringsaker i 1883. Gustav ble gift med Regine Formo og etablerte seg der.Nå trådte vår egen Erik Samuelsen Klæva inn i bransjen med fynd og klem. Han hadde allerede etablert seg med møllebruk i Frydenlund og kjøpte opp flere kverner nede i Kveinndalen. Stav Mølle kjøpte han fra Stav i 1894. Han samlet og utviklet driften der til å bli Stavheim Mølle, blant annet ved å sikre seg enerett til mølledrift på garden. Erik moderniserte med tre kverner, sikte og to tørker. Stav hadde hatt tre kvernbruk på det meste. I 1899 hadde han også kjøpt ei av Mo sine møller, Nyhus Mølle.
I 1901 solgte Erik møllebruket til Gustav Thorud fra Nes på Hedemarken. Og han ble frigjort til å satse på sitt livsverk i Eriksrud.
Gustav var allerede etablert i bygda som eier av Stav Sag. Han oppførte ny møllebygning umiddelbart. To år senere var han kommet godt i gang med også å oppføre villaen sin, Thorudbygningen, da mølla gikk opp i flammer den 22. juni 1902. Det var ved 7-tida på en søndag morgen brannen ble oppdaget. De antok at det begynte å brenne i melet, og brannen hadde utviklet seg så raskt at "tililende" folk måtte gi opp å redde mølla. Men de fikk reddet tilliggende bygninger. Mølla var forsikret bare med 2/3-deler av verdien, så Thorud led "et ikke ringe Tab", bl.a. med 50-60 tønner korn.
Om høsten var han allerede i gang med å reise et mye større og mer moderne mølleanlegg. Det ble mye byggearbeid for Gustav på kort tid, men dette var også en kar med ressurser. Johan Petersen hadde etablert seg like inntil mølla med sitt første snekkerverksted her i bygda. Dette gikk også med i brannen, og han etablerte seg høyere oppe i Kveinndalen med sin Fosslund Trevarefabrikk.
Før 1958. Borgny og Sigmund.Ved Stavheim Mølle gikk det mye i leiemaling, men det ble også innkjøpt atskillig bygg og mais til fôrmaling, som Gustav solgte til landhandlere i dalen. I hans tid møter vi møllerne Hansen og Løken. Møller Løken var for øvrig en spilloppmaker det eksisterer flere historier etter den dag i dag, takket være Kristian Paalsruds nedtegnelser.
Gustav samarbeidet med Erik Klæva som fortsatt brukte Frydenlundkverna i 1906, da de fikk demt opp Djupen og Goppollen for å sikre mer og jevnere driftsvann i Moksa til brukene sine. I 1906 ble det lagt inn protest på dette da det ble hevdet å være til skade for fisket. Saken ble forelagt Øyer almenningsstyre og oversendt skogdirektøren som ba herredsstyret om uttalelse. Forslaget fra ordfører Christian Mageli ble vedtatt med knappest mulig flertall. Herredsstyret syntes det ville være for galt om noen med lovhjemmel kunne fjerne disse demningene. Det hadde mye å si for bygdefolk at brukene hadde driftsvann vinterstid. Det var ikke lite virksomhet i Stav på denne tid, med sagbruk, høvleri og snekkerverksted, flere møller, fargeri og frørenseri, og endelig Tretten Dampmeieri. Så skralt som det var med veger her i bygda gjaldt det å få unnagjort mest mulig av slik kjøring på vinterføre. Dette har mye mer å bety enn fisket i fjellet, slo herredsstyret fast. Dessuten kan vi merke oss at brukene betalte mye skatt til kommunen.
Herredsstyrets verdsetting av "Værker og Brug" i 1906 var slik:
Kommunens fabrikktilsyn hadde stadige inspeksjoner og gir oss i sine rapporter litt innsikt i driften ved mølla. Blant annet ved at de i 1911 ga pålegg om at de liggende reimledninger i 3die etage må indkapsles.Gustav Thorud solgte Stavheim Mølle og Stav Sagbrug & Høvleri i 1915 til Karl A. Nysted (1866-1951). Gustav bodde da ei tid på Stavshaugen til familien flyttet til Sel. Der hadde sønnen kjøpt seg gard. Han følte at dette var en tryggere tilværelse for seg og sine. 5.oktober 1915 arrangerte de offentlig auksjon grunnet salget. Under hammeren gikk en karjol, arbeidsvogn, tømmerrustning, tømmerslede, spisslede, 8-10 senger med og uten madrasser, sengeklær såsom ulltepper, vattepper, dyner og puter, 10-12 større og mindre bord, endel stoler, pidestall, komfyr, saltbøle
Karl var født i Horten, utdannet ingeniør og hadde jobbet 10 år i Myhrens Verksted i Oslo. Han og Josephine Jensen, datter av en skreddermester i Oslo, hadde giftet seg i 1895 og dro på bryllupsreise til Tyskland. Der fikk de kontakt med et trelastfirma i Lübeck, og han tok arbeid der. De dro tilbake til Oslo i 1914 før verdenskrigens utbrudd. Året etter havnet de på Tretten. Familien kom i august med barna Hjørdis (1897-), Astrid (1903-) og Solveig (1909-).
Fra Nysteds tidlige periode trer møllermestrene Jakob Alm og Ole Johannesen, begge fra Toten, frem fra kildene. Mølleren jobbet alene den tiden. De som skulle leiemale måtte sende med en hjelpemann. Mange syntes det var stas å få være undermøller på denne måten. De kom med meill også fra nabobygdene til Stavheim Mølle. Fra de største gardene kunne jobben ta flere døgn. Kverna gikk dag og natt. Spise og kvile gjorde de på møllekammerset, og der stakk folk innom for å prate eller kanskje dele en hinkas med mølleren. Fra Nord-Mageli var alltid Hans Brottet undermøller, noe han satte umåtelig pris på. Og oppdraget derfra kunne ta tre-fire døgn.
Her sees Møllerstugua i venstre bildekant bak/ovenfor Mølla ca 1953.
Sigmund Nordgård, sønnen til Torger i Brattfoss var møller i Stavheim. Det var derfor han og kona Borgny bodde her i Møllerstugua. Den var to-etasjers, og de bodde i første. Thorud hadde et lite kraftverk som skaffet lys til saga, men også til andre i området. Sigmund hadde ansvaret for å gå ned på saga om kveldene og ta strømmen og slukke lyset. For Sigmund var det ikke mye å gjøre på mølla sommerstid, så han tok på seg mye arbeid utenom. Sverre Hovdsveen med familie var nok de siste som bodde her. Møllerstugua ble revet ca. 1960.
Nysted drev begge virksomhetene til han døde i 1951.
I et møte allerede i 1928 uttrykte Tretten Bondelag at møllespørsmålet i bygda var absolutt utilfredsstillende. Det ble derfor nedsatt en komité med tre medlemmer til å se på saken. Komiteens oppdrag var å forhandle med eieren av Stavheim Mølle om en bedre ordning der, eventuelt håndgivelse av mølla. De skulle dessuten undersøke mulighetene for å få leiemaling utenbygds, og om man i tilfelle burde slutte seg sammen i større forsendelser. Også mulighetene for nyanlegg eller benyttelse av den gamle ysteribygning til møllebygning skulle utredes med kostnadsoverslag. Dermed hadde de flere ess i ermet i møte med Nysted.
Det ble arbeidet med saken i årevis, uten at misnøyen ble dempet nevneverdig. I 1934 ble det innledet et samarbeid med Øyer Bondelag som erfarte det samme i hovedsognet. Prisen på leiemaling var og ble altfor høy. Etter frigjøringen i 1945 satte det hele i gang igjen. Ny komité og ny kraft, nå også i samarbeid med alle småbrukerlagene i bygda. Men tilsynelatende uten resultat.
Først i 1949 synes det å bli en viss bevegelse i saken. Karl A. Nysted var ikke uvillig til å selge mølla, men ville avvente pristaksten. En løsning med å opprette et aksjeselskap ble vurdert. Men to år senere døde Nysted, uten at de var kommet overens. Det hele endte med at kommunen kjøpte Stavheim, både villaen, mølla og saga. Villaen ble etter kort tid solgt tilbake til Nystedfamilien og saga ble nedlagt i 1954.
Tretten Ysteri kjøpte så Stavheim Mølle av kommunen 1. januar 1955 for 64.000 kroner. Til tross for dette så bondelaget og småbrukerlagene behov for å fornye møllekomiteen. Ysteriet rakk å få modernisert og bygd om mølla det ene året de hadde hånd om den. Det ble innkjøpt frørensemaskin, hamsemaskin, beisemaskin, to el-motorer med igangsetter og ledninger, og en hovedaksling med remskiver. Alt av Sigmund Nordgård for 7.000 kroner.
Møllesakens endelige løsning fant sted først som følge av sammenslutningen av ysteriene i Øyer og Tretten fra 1. januar 1956. Her skulle det drives renheklet ysteri. Stavheim Mølle fikk ikke sitte på lasset, og ble kastet av. Tretten Innkjøpslag sto klart og tok imot tilbudet med åpne armer. Prisforhandlingene endte på 79.332 kroner, hvorav 35.332 kroner dekket løsøret. Overdragelsen skjedde den 1. august 1957 av alle delene av eiendommen med både Nyhus, Mohus, Stav Farveri og Stavheim Mølle for knappe kr. 80.000. Sigmund Nordgård ble ansatt som møller, en stilling han hadde til 1970.
Mølledriften hadde alltid vært på private hender, men var nå blitt et samvirketiltak. Laget hadde fått et nytt formål å innarbeide i vedtektene og ble hetende Tretten Innkjøpslag & Stavheim Mølle. De fortsatte å invester i driftsmidler i mølla, men med økende driftsunderskudd ble nedleggelse stadig et tema. Så seint som 19. april 1995 skulle årsmøtet stemme over et forslag om umiddelbar nedleggelse, men forslaget falt med bare 7 mot 18 stemmer. Ikke visste de da at Moksa selv også hadde stemmerett. Allerede den 2. juni dette året benyttet elva vetoretten sin.
1995
1865 - MØLLERSTUEN
Ole Ols. Hfader Møller gift 25 Valders
Kari Pedersdr Hans Kone gift 26
1875 - MØLLERSTUEN
Torger Olsen møller 1826 enkemann
Ole Torgersen møllearbeider, sønn 1857 hjelper faren
1891 - NYHUS
Gustav Larsen f.1861 Torpa Familiens overhode gift
Regine Pedersdtr f.1853 Hustru gift
Paul Gunnar Gustavsen f.1887 Søn
Klara Cecilie Gustavsdtr f.1889 Datter
1900 - STAVHEIM 102.2
Johannes Johannesen forpakter møllemester 1844 gift, f.Fåberg
Johanne Larsd forpakterkone budeie 1845 gift, f.Fåberg
Lina Johannesd sydame strikkerske 1877 f.Fåberg
Julius Johannesen møllerdreng 1882 f.Fåberg
Syverine Johannesd datter 1885 f.Fåberg
Otto Johannesen sønn 1888 f.Fåberg
1900 - STAVHEIM SØNDRE 102.2
Anton Olsen forpakter dagarbeider vedkjører gardsarbeider tresker 1859 gift
Marte Jakobsd kaffeselgerske husstell 1848 gift, f.Ringebu
Matias Antonsen sønn 1888
Matea Kristensd Hattestad syforretning dameskreddersøm 1874 f.Fåberg
Rønnaug Amundsd Grosberghaugen syforretning dameskreddersøm 1873 f.Skåbu
1910 - STAVHEIM ØVRE 102.2
Ludvig Kristen Løken 18.12.1867 Romedal husfar gift Møllermester
Pernille Andersdtr Løken 13.10.1861 Stange husmor gift Husstel
Lilly Ludvigsdtr Løken 3.9.1904 ugift Datter
1920 - MØLLERSTUEN
Jakob Antonsen Alm født 1877-12-01, Østre Toten hovedperson gift
Møllemester
Karen Svensdatter Alm født 1881-01-24, gift Husmor
Arne Jakobsen Alm født 1901-04-04, Østre Toten sønn ugift
Erling Jakobsen Alm født 1914-10-22, sønn ugift
Margit Jakobsdatter Olsen født 1920-11-16, datter ugift
Martinus Iversen f. 1875-01-04 Biri, hovedperson gift Møller i leiet mølle
Agnethe M. Iversen f. 1877-09-06 Biri, hustru gift Husmor
Jørgen M. Iversen f. 1903-05-22 Biri, sønn ugift Møllearbeid for far
Amund M. Iversen f. 1906-09-23 Biri, sønn ugift hjemme hos foreldre
Magda M. Iversen f.1908-12-25, datter ugift hjemme hos foreldre
Ingeborg M. Iversen f. 1911-03-15, datter ugift hjemme hos foreldre
Sigrid M. Iversen f. 1913-01-04, datter ugift hjemme hos foreldre
Solveig Oddrun M. Iversen f.1917-06-09, datter ugift hjemme hos foreldre
THORUDBYGNINGEN
1916
Brukseier Gustav Thorud (1854-) og kona Sissel (1859-) kom til bygda i 1897. Han kom straks i gang med å reise denne store bygningen som privatbolig. Derfor kaller jeg den her Thorudbygningen, selv om den i nyere tid blir omtalt som Nystedbygningen.
Karl A. Nysted med Astrid og Laila
Den ble i 1915 solgt til Karl A. (1866-1951) og Josefine Nysted som bodde her med familien til de døde. Kommunen kjøpte i 1951 både denne bygningen, saga og mølla. Karls datter Hjørdis som var gift med Olaf Stensrud kjøpte i 1956 huset med tomt tilbake fra kommunen.
Da bygningen ble avertert for salg i 1969 vurderte Innkjøpslaget å kjøpe den, men mens de drev med det viste seg at den allerede var solgt til Odvar og Jørga Nustad. Etter hvert overtok deres datter Ira Elisabeth, som er eier i dag. Eiendommen og hovedbygningen ble helt ødelagt av flommen i 1995, men nytt hus ble bygd.
1900 - FOLKVANG 102.1
Gustav Børresen Thorud sagbrukseier 1854 gift, f.Næs Hedemarken
Sissel Olsd Thorud sagbrukseierkone husstell 1859 gift, f.Ringsaker
Børre Gustavsen Thorud bruksarbeider 1883 f.Næs Hedemarken
Laura Gustavsd Thorud datter 1888 f.Næs Hedemarken
Ole Gustavsen Thorud sønn 1892 f.Næs Hedemarken
Gustav Johannesen Thorud sag- og høvelmester 1875 f.Næs
Anne Martinusd Kråbøl kaffejomfru tjenestejente 1879
Hans-Sigv Svendsen bakersvenn 1864 gift, f.Fredrikshald
Matias Olsen skomakermester 1861 gift
Randine Fransd sydame husstell 1863 gift
Ole Matiasen sønn 1892
Aslaug Matiasd datter 1894
Anton Olsen skomakersvend 1877
1910 – STAVHEIM 102.2 og 102.5
Gustav Thorud 13.12.1854 Nes, Hedemarken husfar gift Brukseier
Sessel Olsdtr 17.10.1859 Brøttum, Ringsaker husmor gift Husstel
Børre Thorud 19.9.1883 Nes, Hedemarken søn ugift Sag og høvelmester
Laura Thorud 2.6.1888 Nes, Hedemarken datter ugift Husstel
Ole Thorud 4.8.1892 Nes, Hedemarken søn ugift Sagførerkontorist
Karen Valdemarsdtr 23.11.1895 ugift Tjenestepike
Mikkel Olsen 8.12.1889 Norderhov ugift Møllerdreng
1920 - STAVHEIM
Karl A. Nysted født 1866-01-20, Horten hovedperson gift Brukseier. Mølle, Sag og Høvleri
Josefine Kathrine Nysted født 1870-05-21, Kristiania gift Husmor
Hjørdis Karin Martha Nysted født 1897-11-28, Tyskland datter ugift Husarbeide hjemme
Astrid K. Nysted født 1903-05-11, Tyskland datter ugift Husarbeide hjemme
Solveig Carola Nysted født 1909-01-05, Tyskland datter ugift
Mathia Johanne Mathisen født 1886-03-10, Ringsaker ugift Budeie
Ole Jakob Johannesen født 1893-06-02, Østre Toten ugift Møller
STAV SAGBRUK
1 Badstua - 2 Uthus - 3 Uthus - 4 Pakkhus/uthus - 5 Stav Sag med kassa på veggen for generatoren - 6 Dampysteriet - 7 Handelsforeninga - 8 Uthus - 9 Hagensbygningen - 10 Uthuset til Hagensbygningen - 11 Ingeborgkaféen - 12 Låven på bruket Tjøynnet - 13 Elvestad - 14 Fossbergbygningen - 15 Materiallager - 16 Formo. (mottatt fra Torbjørn Nordgård etter info fra Torger Nordgård d.y.)
Ole J. Sæther drev saga etter at han kjøpte garden Stav i 1843. Da var den å betrakte som gardssag for Stav. En kar som het hr. Gudmund N. Hoff kjøpte saga fra Lars Johannesen i 1895, som da var eier av Stav. Drifta gikk ikke bra.
NEDRE FOSSLI
Nede i jordekanten i Fossli satte Johannes og Eli Fossli opp en ny eiendom da de solgte garden i 1918. Fradelt 2.12.1918.
1920 Folketelling
Johannes Martin Kristiansen Fossli født 1868-12-11, hovedperson gift bygningsnedker
Eli Amundsdatter Fossli født 1866-02-02, gift husmor
I 1937 ga Eli og Johannes gravkapell til menigheten. Det ble bygd i sørenden av kirkegården på Tretten og de fleste begravelsene fram til 1960 foregikk der.
Eli og Johannes var også av de første som hadde radio i denne Kjørkjereppen. Naboene gikk ofte dit for å høre på.
Etter at Johannes døde overtok Inger (1913-) født Kjelshaug på Fåberg og Ottar (1911-) Stalsberg stedet med skjøte i 1946 for 10.000 kroner. Ottar var nevøen til Johannes og Eli. De bodde der med barna Anny (1938-), Per (1948-) og Arild (1956-). Ottar arbeidet på Kaseinfabrikken. Arild tok over eiendommen etter at foreldrene døde og bygde seg nytt hus litt nordafor det gamle. Boligen og uthuset som Johannes og Eli Fossli satte opp er nå revet.
Eiendommen ble fradelt 22.6.1925, og Einar Moen kjøpte stedet med skjøte fra Johannes Elvheim, som han da kalte seg. Einar satte opp hus her. Han var sønn av Laurits Midt-Moen som var født på Enge. Einar ble gift med Emile Saltnes fra Melhus. De fikk ingen barn.
Einar drev med byggevirksomhet. Johan Kraabøl skriver i "Gamle Fotefar 2000" at han hadde flere mann i arbeid, og at hyttebygging og restaurering av hus og boliger var hyppige oppdrag.
Emilie og Einar døde på begynnelsen av 1980-tallet og eiendommen ble solgt. Eier i dag er Elin Strangstad Hagen.
BJØRKLY
Marie f. Enge (1896-) og Martin Simengård (1882-1942) kjøpte eiendommen av Julius Elvheim med skjøte 12.6.1922 for kr. 2.000. Martin hadde arbeidet i snekkerverkstedet til Gudbrand Solheim i stasjonsområdet, men det ble nedlagt og han etablerte han seg her. Først satte de opp et tømra bolighus og uthus, noen år senere snekkerverksted nærmere Moksavegen. Martin var møbelsnekker og leverte mye til Husfliden i Oslo, mest stoler. Han hadde ei tid vært lærer ved Hjerleid husflidsskule på Dovre og var også en dreven treskjærer med stor sans for form og proporsjoner. I 1939 ga Tretten Husmorlag to brudestoler til kirka. De er snekret og skåret av Martin Simengård. Trekket er vevd av Karen Botterud etter mønster laget av Torstein Høverstad.
Martin hadde nok aldri problemer med å få solgt det han tilvirka. I dag vil vi si at småserieproduksjonen var lite effektiv med utstyr delvis «komponert» og satt sammen av han selv. Men inntekten var god, sett i den tids målestokk. I tillegg til den faste oppdragsgiveren Husfliden, gjorde han enkeltting etter bestilling og mye inventar, møbler og prydgjenstander til egen familie. Mye av det siste er bevart og befinner seg blant etterkommere. Magne Hjelmstad var i mange år tilsatt hos Martin før han bygde eget verksted oppi bygda.
Vinteren 1941/1942 var hard og mange på Tretten ble sjuke. Martin fikk antakelig leverlidelsen hepatitt, og døde i januar 1942. Tilbake satt Marie med tre barn i oppvekstalder. Nå måtte det snus på skillingen. Men med husdyr i uthuset (gris og høner), rause slektninger og innleid snekker fikk hun «butikken» til å gå rundt, krigen til tross. Straks det yngste barnet, Asbjørn, var ferdig med skole og eksersis fortsatte han i farens spor og holdt det gående til ut på 60-tallet. Da var lønnsomheten blitt så liten at han måtte finne seg annet levebrød.
I dag er det bildekunstneren Marit Arnekleiv, Asbjørns niese, som er eier. Hun har bygd sitt eget atelier på tomta.
FREDLY
Eiendommen ble fradelt med skjøte 3.11.1924 og solgt av Julius Elvheim til Alfred Skogheim ifølge panteregisteret. At det var Oline (1900-) født Sparingen fra Brekkom og Frits Alfred Karlsen (1899-) som bygde hus her på 1920-tallet, som Stein Arnekleiv skriver leder meg til å anta at Alfred er samme mann som Frits Alfred. Han kalte seg Skogheim fordi han sammen med søsteren Anna vokste opp hos besteforeldrene i Skogheim. Bruket Skogheim på Nord-Tretten het tidligere Trolldalen. Alfred var født i Brandbu. Faren, svenske Carl Johan Anderssen arbeidet ved Gjøvikbanen som anleggsarbeider mens mora Randine døde tidlig. Randine var søster av Julius Elvheims kone Gunda.
Alfred var en praktisk og hendig kar som støtt hadde et vennlig ord og hjelpende hånd til alle i nabolaget. Johan Kraabøl skriver om han i "I Gamle Fotefar 2000" at Alfred Skogheim fant råd og uråd når det gjaldt husbygging både i reisverk eller gammel lafteteknikk. Han var kjent for stor aktivitet og for sin utstråling av arbeidsglede i befatning med det meste innen begrepet håndverk.
Han tok på seg rivejobber også. Da Sagstugua ble revet, husker jeg det brede smilet hans gjennom "tåkehavet" da blåleira i ett av stubbloftene rasa og innhyllet Alfred. Han var seig og sterk. Da bestemor Bjørkly hadde kjøpt seg fryser, skriver Stein Arnekleiv, og nabolaget var dugnadsgjeng og skulle få beistet opp innetrappa, trådte Alfred til da nyvinningen hadde satt seg godt fast i trappesvingen. Han krøp innunder, fikk lirka beistet løs, tok det på ryggen og fikk det på plass. Det meste var gjennomførbart for Alfred.
Oline og Alfred fikk barna Ruth (1925-), Knut (1933-), Eva (1938-) og Anne (1941-). Knut gifta seg med Gudveig Engjom fra Østre Gausdal og de ble boende i 2. etasje i Fredly. Knut arbeidde mye i lag med faren sin, men ble etter hvert tilsatt i Statens Vegvesen hvor han drev mye med brubygging. Gudveig og Knut satte opp sitt eget hus litt nord for det gamle på 1970-tallet. I dag er det dattera til Gudveig og Knut, Bodil, som bor i Fredly.
SAGSTUGUA / ELVHEIM
Det er uklart hvorfor det kalles Sagstugua. Det er ikke kjent at det i manns minne har vært knyttet til noe sagbruk her, men Tor Ile hadde påvist rester etter ei sagtomt. Og at Fossum hadde gardssag til de på et tidspunkt inngikk samarbeid om Prestgardssaga. Han antyder at denne saga kunne ha vært benyttet til å sage tømmeret til kirka på 1720-tallet.
Sagstugua hadde vært husmannsplass med jord under Fossum, men ble fradelt 3.12.1900 med skjøte. Plassen var bebygd med tømra våningshus i to etasjer, låve og fjøs. Buskapen var ei ku og 6 geiter, de dyrket bygg og poteter i 1865. 10 år senere holdt 11 små og store til i dette huset.
Skredder Matias Bjørnstad er den første som får tinglyst skjøte på eiendommen i 1900 for kr 900. I folketellinga dette året er han registrert som "Gaardbruker, Selveier og Skræddermester". Kona Lisbet Olsdatter er "Gaardmandskone og Syerske". De har ei pleiedatter boende hos seg, Ingeborg Kristiansdatter Solberg (1895-). Eiendommen hadde da fått navnet Elvheim.
Allerede i 1901 selger han bruket til møller Johannes Johannesen for kr 1.200. Familien hadde kommet til Tretten fra Fåberg og hadde bodd ei tid i Stavheim der Johannes var møllermester. Sønnen Julius (1882- i Fåberg) var konfirmert i Lillehammer i 1897. Da holdt familien til på Hansbakken, et bruk i Nordre-Ål. Julius sine søsken var Lina (1877-), Syverine (1885-) og Otto (1888-).
Julius Johannesen står i 1900 oppført som mølledreng hos faren i Stavheim. Han får skjøte fra faren i 1904, uten påslag i taksten. Han opptrer som tømmermann og gardbruker i 1910. Kona er Gunda Fredriksdatter (1879-) fra Skogheim (Trolldalen) og barna er Randine, Anna og Gudrun. Alle tar navnet Elvheim. Seinere kommer barna Johan, Arvid og Håkon. Gunda dør allerede i 1915 og Julius sitter igjen med 6 mindreårige barn. Syverine som er ugift, trår til og blir til stor hjelp.
I 1929 solgte Julius bruket til søskenparet Guri og Johannes Simengård for kr 4.600 og etablerte seg i Grøndokka. De var Martin Simengård i Bjørkly sine søsken. De var veldig aktive hagebrukere. Johannes var svært gudfryktig og holdt søndagsskole for barna i nabolaget. I følge en informant var det ikke så stort oppmøte utenom søteplesesongen.
Eiendommen Nyheim var fradelt Fossum i 1925 og ble i 1929 tillagt eiendommen Sagstugua.
Guri døde i 1939 og som arving til hennes halvdel av eiendommen innsettes broren Johannes. Og Johannes fortsatte å bo i Elvheim til han kom på gamlehjemmet. Han døde i 1965. Huset ble sterkt skadet i krigshandlingene 1940. En granat traff kjøkkenveggen og pepret hele sørsida med granatsplinter.
Stein Arnekleivs foreldre Erling og Johanne kjøpte eiendommen i 1952 med delvis føderåd til Johannes av 5-årig verdi kr.1.000 og borett. De tok tilbake navnet Sagstugua på plassen. De rev låven og bygde nytt bolighus på den tomta. Mye av materialene ble gjenbrukt. Johannes beholdt huset sitt så lenge han hadde behov for det. Det ble revet først etter hans død. Da ble det oppdaget hvor gjennomboret mye av tømmeret var. Men andrehøgda var ikke så verst og tømmeret derfra ble benyttet i ei hytte innved Maurvangen.
Erling og Johanne fikk barna Jo Vegar, Stein og Marit. Etter at Johanne døde i 2007, ble eiendommen solgt. Roy Bjørnar Skogheim, sønn til Inge Arild som vokste opp i Fredly, er nåværende eier.
1865 Folketelling
Johannes Larsen husmann med jord 52 år gift
Kjersti Johannesd husmannskjerring 52 år gift
Lars Johannesen dagarbeider, sønn 25 år ugift
Johannes Johannes. dagarbeider, sønn 23 år ugift
Johan Johannesen dagarbeider, sønn 18 år
Lisbet Johannesd datter 12 år
Kristian Johannes. sønn 9 år
Ole Johannesen sønn 5 år
Randine Johannesd datter 5 år
Østen Mikkelsen føråsmann 68 år gift
Anne Taraldsd føråskjerring 68 år gift
1875 Folketelling
Johannes Larsen husmann med jord 1815 gift
Kjersti Johannesd husmannskjerring 1817 gift
Lars Johannesen vegarbeider, inderst, sønn 1841 gift, midlertidig i N.Fron
Kristian Johannese sønn hjelper faren 1857
Matea Johannesd datter hjelper faren 1851
Ole Johannesen sønn 1860
Randine Johannesd datter 1860
1891 Folketelling
Sagstuen søndre
Mathias Johannesen f.1846 Familiens overhode gift
Mathea Amundsdatter f.1859 Hustru gift
Kristine Mathiasdatter f.1879 Datter
Anna Mathiasdatter f.1880 Datter
Jørgine Mathiasdatter f.1882 Datter
Amunda Mathiasdatter f.1885 Datter
Martinus Mathiassen f.1887 Søn
Arne Mathiassen f.1889 Søn
Sagstuen nordre
Kirsti Johannesdatter f.1812 Familiens overhode enke
Lisbet Johannesdatter f.1855 Datter ugift
Kristine Johansdatter f.1883 datterdatter
1900 Folketelling
Matias Gundersen Bjørnstad gardbruker selveier skreddermester 1848 gift
Lisbet Olsd Bjørnstad gardkjerring sydame 1855 gift
Ingeborg Kristiansd Solberg pleiedatter 1895
1900
Skjøte fra Johannes K. Fossli til skredder Matias Bjørnstad for 925 kr. og
skadesløsbrev fra M. Bjørnstad til Halvor Klæva med flere for 900 kr.
1901
Skjøte fra Matias Bjørnstad til møller Johannes Johannesen for 1.200 kr.
1903
Skadesløsbrev fra J. Johannesen til Peder Ødegarden, Ole Potteru og Nils
Sprækkenhus for 300 kr.
1904
Skjøte fra Johannes Johannesen til Julius Johannesen for 1.200 kr.
1910 Folketelling
Julius Johannesen f.1883 Fåberg husfar gift Tømmermand og gaardbruker selveier
Gunda Fredriksdatter f.1879 husmor gift Husstel og Kreaturstel
Randine Juliusdatter f.1904 ugift Datter
Anna Juliusdatter f.1905 ugift Datter
Gudrun Juliusdatter f.1908 ugift Datter
1920 Folketelling
Julius Johansen Elvheim født 1882-07-27, Faaberg hovedperson enkemand Bygningsnedker
Randine Juliusdatter Elvheim født 1904-05-18, datter ugift Husarbeide hjemme
Gudrun Juliusdatter Elvheim født 1908-09-18, datter ugift
Johan Juliusen Elvheim født 1910-12-19, sønn ugift
1922
Skylddeling der «Rørgaten» gnr.96/10 er fraskilt.
1922
Skylddeling der Bjørkly gnr.96/11 er fraskilt.
1924
To skylddelinger der Fredly og Voll gnr.96/12 og 13 er fraskilt.
1924
Rett til kjøreveg over denne eiendom etter Bjørkli’s gjerde er forbeholdt
gnr.96/12.
1925
To skylddelinger der Nyheim og Haugli gnr.96/14 og 15 er fraskilt.
1929
Skjøte fra Julius Elvheim til Guri og Johannes Simengard på denne eiendom for
4.600 kr.
1923
Overenskomst mellom Julius Elvheim som eier av denne eiendom og Olaug Pinnoy
som eier av gnr.104/3 bl.a. om omlegging av kjørevegen over denne eiendom på
nærmere anførte vilkår.
1939
Guri Simengard er død. Ved testament er hennes bror Johannes Simengard innsatt
som arving til hennes andel i denne eiendom gnr.96/5 og gnr.96/14.
1952
Skjøte fra Johannes Simengard til Erling Arnekleiv på denne eiendom og
gnr.96/14 for 7.000 kr og førå.
1952
Beboelsesrett m.v. er forbeholdt Johannes Simengard ifølge skjøtet.
Denne tomta var også fradelt Sagstugua med skjøte 3.11.1924. Den ble kjøpt og bebygd av Aslaug født Hauglund og Bernt Brovold. Han er altså broren til Ragna i Roset. Det tømra hovedhuset er i to høgder, uthuset i panelt reisverk.
Bernt vokste opp ved Moksa i en nedlagt heim som het Bruvoll. Den lå nedved elva et lite stykke ovenfor brua. I min barndom husker jeg den grønne fine sletta, men kan ikke minnes at det stod igjen noen hustufter der, skriver Stein Arnekleiv.
Aslaug var fra Hauglund, der faren Mathias Olsen drev som skomaker. Broren Ole var også skomaker og vi var ofte innom og fulgte med på hva han syslet med.
Bernt var født i 1895; Aslaug i 1894. Bernt arbeidde ved Moksa Kraftanlegg som linjemontør, Aslaug tok imot søm. De var barnløse. Begge døde på slutten av 1960-tallet.
I dag er Ragnhild og Magne Strangstad eiere her. De har renovert hovedhuset og satt opp tilbygg. Aslaug var Magnes tante.
ROSET
Den trekantede eiendommen mellom Vold og Moksavegen ble fradelt Mo med skjøte 22.12.1928, og solgt året etter til Ragna Olsdatter (1893-1955) og Oddvar Olsen (1896-1977) Vikmoen. De oppførte våningshus og uthus i 1930. Ragna var født i Bruvoll (se over), mens Oddvar (1896-) var født i Høglijordet der hans foreldre Ingeborg og Ole var husmannsfolk. De hadde før 1910 flyttet til Vikermoen der de da bodde med sine 5 barn. Oddvar var den nest eldste av dem.
Oddvar var kirketjener i hele 29 år, fra 1931 til 1960. Ved siden av drev han som murer. Spesielt var han kjent som en meget habil peis- og skorsteinsmurer. I det lille verkstedet sitt i uthuset tryllet han fram de mest fantasifulle figurer av røtter og greiner som han fant i naturen. Ofte kunne de bli til en lampefot eller en annen prydgjenstand. Han støpte også miniatyrpeiser som en kunne sette forskjellige lyskilder i.
Ungene fra Sagstugua koste seg mye på Roset sammen med Oddvar og dattera hans Ingrid. Da Ragna døde ble det datteren Ingrid som måtte ta seg av husstellet. Hun var kortvokst, men det hindret henne ikke i å holde hus og heim i svært god orden. Oddvar døde i 1977; Ingrid i 2005.
Dette var to husmannsbruk under Mo, begge opprinnelig med jordveg. Det ene ble fraflyttet før 1900, og i det andre bodde Engebret Jensen (1813-) og Mari Olsdatter (1842-) Roen. Han ble enkemann fra første ekteskap og fikk ja da han fridde til den 29 år yngre Mari. Kristian Paalsrud skriver om Engebret eller Emort i boka "Et bygdesentrum blir til": - "Emort Roen gifta seg oppatt på sine gamle dagar med ei som heitte Mari. Han var svært tunghørt vorte da de stod for alteret, og han høyrde ikkje kva presten sa, så ho Mari laut koma han til hjelp: - han spør om du vil ha me´, ropte ho inn i øyret hans.. – Å jøsses ja-da svara han Emort, og så vart dei gifte."
Han var oppvokst på bruket Tjernet og var bror av Anne Jensdatter i Bådstøløkken. Mari Roen åpnet for kaffeservering etter messe, noe enkelte så seg veldig lei på. Det hadde en tendens til å trekke gjester også før kirketid. Engebret var belgtråkker for organisten i kirka.
Oline Engebretsdatter (1839-) Stavshaugsroen og mannen, daglønner Hans Hansen (1846-) utvandret til Amerika. I 1886 er de registrert utvandret for to år siden med barna Henrik (1872-), Lovise (1877-) og Laurits (1879-).
Mari ble den siste som holdt hus her. Stua og uthuset er borte nå og tomta og jordflekken er blitt en del av Stavshaugens jordveg. Men Stein husker at det var bygningsrester der i hans oppvekst på 1950-tallet.
Bruk 1:
1865 - ROEN
Arne Frideriks. husfar Husmand med Jord gift 50 Faaberg
Anne Østensdr Hans Kone gift 41 år
Ane Arnesdr Datter ugift 19 år
Matheas Arnes. Deres Søn ugift 8 år
1875 - ROEN
Arne Fredriksen husmann med jord 1812 gift, f.Lillehammer
Anne Østensd husmannskjerring 1815 gift
Anne Arnesd strikkerske og spinnerske, datter 1847
Fredrikke Berntsd datter av Anne Arnesd 1875 forsørges av moren
Bruk 2:
1865 - ROEN
Engebret Jenssen husfar Husmand med Jord gift 53 år
Rachel Fransdr Hans Kone gift 64 år
Oline Engebretsdr Datter ugift 27 år
1875 - ROEN
Engebret Jensen husmann uten jord 1813 gift
Rakel Fransd husmannskjerring 1797 gift
1891 - ROEN
Ingebrigt Jensen f.1813 Familiens overhode gift
Mari Olsdtr f.1841 Hustru gift
Kristine Østensdtr f.1880 Stedatter
Jens Ingebrigtsen f.1885 Søn
1900 - ROEN 97.2
Engebret Jensen husmann uten jord, vedhogger 1813 gift
Mari Olsd husmannskjerring, strikkerske 1842 gift
Jens Engebretsen vedhogger 1885
1910 – ROEN 97.2
Mari Olsdatter Roen 19.11.1842 husmor enke Fattiglem
1920 - ROEN
Mari Olsdatter Roen født 1843-11-19, hovedperson Fattighjelp Enke efter f.h.v. Gaardarbeider Engebret Jensen Roen
HAUG
I 1920 ble det utstedt forpaktningskontrakt fra Thor Ledum på Stavshauga til skredder Fredrik Johannesen på ei tomt som kalles Haug for 99 år, med plikt til gjerdevedlikehold.
Det var skredder Fredrik Haug (1885-) som etablerte seg her med sitt håndverk sammen med kona Ragna (1888-). Sønnen Rolv (1919-) førte familietradisjonen videre. De var begge mestre i faget. Rolv ble veldig aktet for sitt arbeid med gudbrandsdals festdrakt for herrer. Og han var dessuten frisør.
Fredriks bror August ble også skredder og hadde sin virksomhet i Mælumssletten.
Gudbrand Fjerdumsmoen (1918-2002) åpnet sin første rørleggerbedrift og bodde her hos Haug inntil han etablerte sin egen virksomhet i Strømstad sør for Brustad. Han ble gift med Fredriks datter Inger (1923-1995).
I skrivende øyeblikk er det Anna Prestegarden og Lars Høglien som bor på denne eiendommen.
KVEINNDALEN
Et navn som brukes om nedre del av Moksadalen fra Fosslibrua ned til den nye kraftstasjonen. Ikke uten grunn. Det var en rekke gardskverner oppover, men da Stavheim Mølle begynte å ta imot leiemaling ble den helt dominerende.
FOSSLUND TREVAREFABRIKK (se også Elvestad)
I 1902 brant snekkerverkstedet ned sammen med mølla og de bygde et nytt i ei tomt, seinere kalt Raurud lenger oppmed Moksa der Kraftanlegget siden etablerte seg. Der drev de under navnet Foslund Trevarefabrik. Fabrikken ble registrert første gang da de fikk skjøte fra Stavshaugen i 1908, men de hadde nok holdt på i mange år allerede da, trolig fra like etter brannen i 1902.
I 1909 utstedes et skadesløsbrev fra Johan Petersen til Kr. Fougner, Tobias Solberg, Erik Solheim,
Olaus Klæva, Ole Holmen og Johannes Lageton for 1.700 kr. med pant til like i
inventar. Fabrikken er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapporten fra tilsynet i 1911 får de pålegg om å innkapsle båndsaga og montere beskyttelsesskjerm over sirkelbladet. Verket ble drevet av vannkraft. En aksling krysset hele gulvet til reimer opp til de ulike maskinene; høvler, sager og pussemaskin.
Til tross for at også dette verkstedet gikk opp i flammer bygde han nytt verksted på samme tomt. Hvor lenge de hadde trevarefabrikken her i drift er uklart. Men familien ble etablert i Elvestad i 1916. Så det er trolig at de holdt det gående til de hadde fått opp nytt snekkerverksted der.
Johan Petersen holdt til i Østre Aker i flere år. De første barna ble født der, mens Alvilde ble født på Lillehammer i 1901. I 1903 kom den første som var født her i bygda. Det ble en stor familie, og hvor de holdt hus er ikke kjent bortsett fra at de i 1910 bodde i Fossbergbygningen.
Eiendommen i Kveinndalen ble solgt til Moksa Kraftanlegg året før de kom i drift i 1921.
MOKSA KRAFTANLEGG 102/8
Ei tomt som kalles Øvre Brattfoss ble fradelt til kommunen 9.7.1920 og fra Stav i 1921. En del av tomta til Torger Nordgård trengtes tydeligvis til Kraftstasjonen
Tomta ble fradelt Stavshaugen med skjøte i 1921 fra Tor M. Ledum til Øyer Kommune for 2.000 kr. Moksa Kraftanlegg nede i Kveinndalen var ferdig bygd og ble satt i drift i 1921. De hadde kjøpt alle fallrettigheter, også Erik Solheims. Arbeidet med rørgata hadde pågått over bare to år.
Etterhvert ble flere fjellvann regulert for å gi mer stabil tilførsel av vann i turbinene, til store protester fra fiskeinteressene. I
Rekken av bestyrere ser slik ut: Harald Krogsrud 1921-1922, Halvor Kjellemo 1922-1926, L. O. Kjellemo 1927-1936, Einar Landheim 1936-1961 og Gunnar Hansen 1963- .
I 1978 ble Moksa Kraftverk en del av Midt-Gudbrandsdal Elverk, som overtok all eiendom og fallrettigheter.
Oppå bakken over kraftstasjonen oppførte kraftverket et bolighus. Maskinist Ole Frydenlund var den første som bodde der. Ragnhild og Johan Frydenlund bodde også der ei stund. Gunnar Erling Larsen kjøpte boligeiendommen av Moksa og bor der i dag.
Sønnen Ole (1892-) overtok i 1927 og førte håndverket videre. Reidar overtok eiendommen etter faren i 1951 og bodde her i mange år. Nå er det Birgit og Morten Berg som holder til her.
1910 – HAUGLUND
Husholdning 1:
Mathias Olsen 24.2.1861 husfar gift Skomakermester og huseier
Randine Frantsdatter 21.2.1863 husmor gift Husstel og syerske
Ole M. Olsen 21.9.1892 søn ugift Skomakersvend
Aslaug M. Olsen 10.10.1894 datter ugift Barnepike
Gunnar M. Olsen 8.9.1902 ugift Søn
Fridlaug M. Olsen 28.3.1906 ugift Datter
August J. Sletten 11.10.1889 familielogerende ugift Skomakerdreng
Husholdning 2:
Fredrik J. Sletten 9.9.1885 husfar gift Skræddersvend
Ragna Johannesdatter 15.7.1888 husmor gift Husstel
Jørgen Fredriksen 11.7.1910 ugift Søn
Anna Iversdatter Enge enslig logerende ugift Gaardmandsdatter budeie nu i skræddersømlære
1920 - HAUGLUND
Husstand 1:
Mathias Olsen Hauglund født 1861-02-24, hovedperson gift Skomagermester
Randine Fransdatter Hauglund født 1863-02-21, gift Husmor
Ole Mathiasen Hauglund født 1892-09-21, sønn ugift Skomakersvend
Gunnar Mathiasen Hauglund født 1902-09-08, sønn ugift Handelsbetjent
Fridlaug Mathiasdatter Hauglund født 1906-03-28, datter ugift
Husstand 2:
Fredrik Johannesen Sletten født 1885-09-09, hovedperson gift Skreddermester
Ragna Johansdatter Sletten født 1888-07-15, gift Husmor
Jørgen Fredriksen Sletten født 1910-07-11, sønn ugift
Hjørdis Fredriksdatter Sletten født 1912-03-12, datter ugift
Ruth Fredriksdatter Sletten født 1914-11-21, datter ugift
Kaare Fredriksen Sletten født 1917-03-04, sønn ugift
Rolf Magne Fredriksen Sletten født 1919-01-04, sønn ugift
Borgny Johansdatter Solbakken født 1900-08-15, ugift Stuepike
12.10.1901 kjøpte Torger Nordgård (1876-1955) og kona Ragna (1885-) eiendommen Brattfoss med Nyhus Mølle med skjøte fra Mo. De tok etterhvert imot leiemaling for andre garder. Han hadde tidligere drevet ei smie på sagtomta like nord for Stav Sag. Der var det et lite hus som ei Mathea hadde drevet kafé i. Torger kjøpte denne smia og huset av Mo og flyttet dem opp til Brattfoss. Imens leide de husrom på Stavshaugen. Torger innredet mølla til frørenseri, men både det og mølla var jo sesongarbeid, fortalte Solveig. Hovedgeskjeften var smia. I frørenseriet laget han et lite lysverk til eget arbeidslys og til koking. Frørenseriet ble drevet med vannkraft.
Brattfoss er i 1904 oppført i kommunens register over bruk og verk. Brattfoss Frørenseri er nevnt som meldepliktig i 1910.
Bolighuset sto på nedsida av stien ned til Moksa og smia bortmed kanten mot gangbrua. På oppsida av stien var det et lite fjøs for ei ku og noen høns. Nedmed skrenten mot Moksa var frørenseriet. Han hadde også satt opp et hus på sørsida av vegen med planer om beinmølle, men det ble det ikke noe av, fortalte Solveig. Men den var altså operativ i 1911, da trolig i frørenseriet nærmere Moksa. I kommunens fabrikktilsynsrapport i 1911 får de pålegg om å innkapsle knusemaskinens reimledninger fra hovedakslingen til knuseren. Knuseren må vel være med henvisning til ei beinmølle. Og ombygginga kan også henge sammen med at han inngikk avtale i 1902 med Gustav Thorud om å ikke drive møllebruk. Avtalen innebar også betingelsesløst å tåle at Fargeriet demmer opp vannet.
Smedmester og brukseier Torger Nordgård var også en anerkjent hovslager. Omtrent 20 meter nedenfor gangbrua var det inntaksdam for vatningsvatn på Stav. Vatnet gikk i stokkrenne hele vegen. Stokkene var boret ut av Torger Nordgård. Han tok også en del slike oppdrag.
Øvre Brattfoss blir fradelt eiendommen i 1920 til kommunen for kr 250. Moksa Kraftverk trengte arealet. Og i 1943 blir også Nedre Brattfoss fradelt. Tomta var sterkt redusert.
I 1949 overtok sønnen Leiv (1910-) eiendommen med skjøte for kr 6.000, mot rettigheter. Det innebar at Torgers andre sønn Sigmund (1903-) skulle ha bruksrett til et skur på eiendommen så lenge han drev frørenseriet, og at Torger og Ragna skulle ha bruksrett til 1. etasje i stuebygningen med oppvarming og lys, samt pass og pleie.
Leif drev smia i mange år. Han var gift med Solveig, datter av Karl og Josepine Nysted. Eiendommen ble rasert av flommen i 1995.
1910 – BRATTFOSS
Torger Simensen Nordgaard 8.11.1876 husfar gift Smedmester og brukseier
Ragna Torgersdatter Nordgaard 9.1.1882 Østre Gausdal, husmor gift Hus og Kreaturstel
Thora Rosalie Nordgaard 23.6.1902 ugift Datter
Sigmund Torgersen Nordgaard 12.6.1903 ugift Søn
Leiv Torgersen Nordgaard 17.9.1910 ugift Søn
Herman Olsen 5.3.1894 ugift arbeider i frørenseriet
1920 - BRATFOS
Torger Simensen Nordgård født 1876-11-08, hovedperson gift Smed og Hovslager
Ragna Pettersdatter Nordgård født 1882-01-09, Østre Gausdal gift Husmor
Thora Torgersdatter Nordgård født 1902-06-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Sigmund Torgersen Nordgård født 1904-12-06, sønn ugift Jordarbeider
Leif Paul Torgersen Nordgård født 1910-09-17, sønn ugift
Aksel Johan Andersen født 1893-11-11, Stamnæs logerende gift Opsynsmand
Kristian Johnsen Tofte født 1895-01-03, Ringebu logerende ugift Linjearbeider
Hans Haraldsen Bakken født 1879-12-06, logerende ugift Offentlig forsørget
FARGERIET og FARGERSTUGUA 97/7
Men i 1901 kom Gustav Thorud i sving. Han kjøpte mange av verkene. Han solgte umiddelbart fargeriet til Magnus Evensen, som nok var en partner og kamerat. De var begge født i Nes på Hedemarken og var jevnaldrende.
Evensens fargeri lå mellom kraftstasjonen og Stavheim Mølle. Der sto både Fargeriet og bolighuset Fargerstugua.
Selve fargeriet i Kveinndalen var opprinnelig ett av kvernhusene der, og oppført ca 1850. Farger Nils Andersen Hovde drev fargeriet ei tid fra etter 1875; bl.a i 1881, men ikke med særlig suksess. Nils var fra Furnes og kona Regine Larsdatter fra Løten. De drev Fargeriet fortsatt i 1991, da med 5 barn. Erik Klæva bygde det om i 1890-årene. Fargermester Magnus Evensen ble født i Nes på Hedemarken men kom hit fra Lillehammer og fikk leie Fargeriet. Driften ble nå en stor suksess. De fikk oppdrag fra fjern og nær. Hans kone; Mathea Hansdatter var fra Fåvang. I 1900 er de oppført med 5 barn, der de to eldste er født i Lillehammer i 1889 og 1891. Den neste ble født på Tretten i 1894, så de overtok Fargeriet før den tid. Fra 1910 er han eier av Nyhus Fargeri, og oppgir i folketellinga at han er Farvermester i selvstændig Stilling. Det var tre-fire mann i arbeid der på det meste. Her var det rom og utstyr for farging, stamping, overskjæring, trykking og tørking.
Det gikk likevel dårlig med fargeriet etter hvert. I 1912 var det eksekusjonsforretning hos Magnus Evensen med innførsel i hans eiendom med farvemaskiner samt fordringer kr 132,09 til Heffermehl og en til Wettergren & Hansen på vegne av A. Hesselberg på kr 396,54. Året etter tok Evensen opp lån i Øyer Sparebank på kr 1.550. Men det kom flere krav. Ett på kr 75,08 fra Chr. Munthe med krav i farvemaskiner. Hans advokat er en Skjeldrup. Og et krav på kr 70,10 fra Overrettssakfører J. F. Klinkenberg på vegne av Fredrik Hveding. I 1914 nye eksekusjonsforretninger der det framsettes krav på vegne av G. Baadshaug på kr 53,90, og ett fra lensmann Huuse på vegne av Tretten Handelsforening på kr 43,92.
Lillehammer Tilskuer 26.6.1914
Evensen flyttet tilbake til Lillehammer på sine gamle dager, og ingen overtok etter ham. Fargeribygningen ble plukket ned, fraktet til Lillehammer og satt opp igjen i friluftsmuseet på Maihaugen i 1924.
Det omtales en kar; Jon Bådstø som ei tid hadde stampe oppmed Moksa. Vadmelet ble stampet for å kunne sy klær av stoffet. Jeg finner en kar i tellingene er Jon Pedersen Bådstø som var født i 1801, og som var både svigerfar og føråsmann i Bådstø. Og det er jo ikke usannsynlig at han også kunne handtere stampa som attåtnæring. I fargeribygningen som nå står på Maihaugen er det også utstyr til stamping, så håndverket fortsatte inn i denne perioden som omtales her.
1875 - FARVERSTUEN
Amund Olsen Mælum jordbruker 1812 gift
Kari Kristensd Mælum jordbrukerkone 1822 gift
Kristian Amundsen Mælum farger, sønn 1848
Lars Amundsen Mælum fargeriarbeider, sønn 1859 hjelper broren
Matea Amundsd Mælum datter forsørges av foreldrene 1863
Kristian Jensen møller 1841 gift, f.Løiten
Berte Larsd møllerkone 1850 gift, f.Ringsaker
Johan Kristiansen sønn 1872 f.Elverum
1891 - FARVERIET
Nils Andersen Hovde f.1850 Furnes Familiens overhode gift
Regine Larsdtr Hovde f.1851 Jevnaker gård i Løten Hustru gift
Inga Nilsdtr Hovde f.1880 Datter
Adolf Nilsen Hovde f.1881 Søn
Thora Nilsdtr Hovde f.1884 Datter
Ludvig Nilsen Hovde f.1886 Søn
Nils Nilsen Hovde f.1888 Søn
1900 - NYHUS
Magnus Evensen fargermester 1857 gift, f.Næs Hedemarken
Matea Hansd Evensen fargermesterkone husstell 1861 gift, f.Fåvang
Einar Magnusen sønn 1889 f.Lillehammer
Gunda Magnusen datter 1891 f.Lillehammer
Aksel Magnusen sønn 1894
Adolf Magnusen sønn 1896
Magnhild Magnusen datter 1898
Harald Kristiansen fargerdreng 1881
Gunda Fredriksd tjenestejente husstell 1879
1910 – STAVS FARVERI
Magnus Evensen 20.12.1857 Næss Hedemarken, husfar gift Farvermester
Mathea Hansdatter 14.7.1861 Ringebu, husmor gift Husstel
Adolf Evensen 14.9.1896 søn ugift Farverlærling
Martin Evensen 31.3.1901 ugift Søn
Gunnar Evensen 28.7.1903 ugift Søn
Anna Olsdatter Hagebakken 23.10.1891 Ringebu, enslig logerende ugift Husstel nu lærejomfru i syning
Marie Olsdatter Seielstadsven 10.10.1891 Ringebu, enslig logerende ugift Hus og Kreaturstel hjemme nu lærejomfru i syning
Kristine Pedersen 1.2.1872 Romedal, husmor ugift Dameskræddersøm med 10 elever eller lærejomfruer.
I svingen opp for Fransstugua kom gående i le for en haug og kunne usett late vannet. Og det satte spor. I alle fall henger navnet igjen i aktiv bruk om ikke annet.
1900 - FURUHEIM
Frans Halvorsen husmann uten jord, jordbruksarbeider, tresker, vedhogger 1853 gift
Anne Iversd strikkerske. sydame, baker flatbrød 1857 gift, f.Heidal
1910 – FURULUND
Andreas Johannessen 12.12.1879 Faaberg, husfar gift Tømmermandsmester
Anna Olsdatter 19.9.1874 Ringebu husmor gift Husstel og barnestel
Anna Marie Andreasdatter 13.11.1901 ugift Datter
Jenny Andreasdatter 22.1.1905 ugift Datter
Alfred Andreassen 25.4.1907 ugift Søn
1920 - FRANSSTUEN
Sigurd Pedersen Fransstuen født 1888-08-01, Stange hovedperson gift Anlægsarbeider
Lovisse Bernhartsdatter Fransstuen født 1887-12-03, Elverum gift Husmor
Erling Pedersen Fransstuen født 1911-01-21, Elverum sønn ugift
Peder Pedersen Fransstuen født 1912-06-24, Løiten sønn ugift
Ingrid Pedersen Frantsstuen født 1914-02-09, Løiten datter ugift
Lilli Pedersen Frantsstuen født 1915-07-28, Storelvdalen datter ugift
Ruth Pedersen Fransstuen født 1917-07-03, Rjukan datter ugift
Sverre Pedersen Fransstuen født 1919-09-05, Rjukan sønn ugift
Nå trådte vår egen Erik Samuelsen Klæva inn i bransjen med fynd og klem. Han hadde allerede etablert seg med møllebruk i Frydenlund og kjøpte opp flere kverner nede i Kveinndalen. Stav Mølle kjøpte han fra Stav i 1894. Han samlet og utviklet driften der til å bli Stavheim Mølle, blant annet ved å sikre seg enerett til mølledrift på garden. Erik moderniserte med tre kverner, sikte og to tørker. Stav hadde hatt tre kvernbruk på det meste. I 1899 hadde han også kjøpt ei av Mo sine møller, Nyhus Mølle.
I 1901 solgte Erik møllebruket til Gustav Thorud fra Nes på Hedemarken. Og han ble frigjort til å satse på sitt livsverk i Eriksrud.
Ved Stavheim Mølle gikk det mye i leiemaling, men det ble også innkjøpt atskillig bygg og mais til fôrmaling, som Gustav solgte til landhandlere i dalen. I hans tid møter vi møllerne Hansen og Løken. Møller Løken var for øvrig en spilloppmaker det eksisterer flere historier etter den dag i dag, takket være Kristian Paalsruds nedtegnelser.
Gustav samarbeidet med Erik Klæva som fortsatt brukte Frydenlundkverna i 1906, da de fikk demt opp Djupen og Goppollen for å sikre mer og jevnere driftsvann i Moksa til brukene sine. I 1906 ble det lagt inn protest på dette da det ble hevdet å være til skade for fisket. Saken ble forelagt Øyer almenningsstyre og oversendt skogdirektøren som ba herredsstyret om uttalelse. Forslaget fra ordfører Christian Mageli ble vedtatt med knappest mulig flertall. Herredsstyret syntes det ville være for galt om noen med lovhjemmel kunne fjerne disse demningene. Det hadde mye å si for bygdefolk at brukene hadde driftsvann vinterstid. Det var ikke lite virksomhet i Stav på denne tid, med sagbruk, høvleri og snekkerverksted, flere møller, fargeri og frørenseri, og endelig Tretten Dampmeieri. Så skralt som det var med veger her i bygda gjaldt det å få unnagjort mest mulig av slik kjøring på vinterføre. Dette har mye mer å bety enn fisket i fjellet, slo herredsstyret fast. Dessuten kan vi merke oss at brukene betalte mye skatt til kommunen.
Herredsstyrets verdsetting av "Værker og Brug" i 1906 var slik:
Kommunens fabrikktilsyn hadde stadige inspeksjoner og gir oss i sine rapporter litt innsikt i driften ved mølla. Blant annet ved at de i 1911 ga pålegg om at de liggende reimledninger i 3die etage må indkapsles.
Gustav Thorud solgte Stavheim Mølle og Stav Sagbrug & Høvleri i 1915 til Karl A. Nysted (1866-1951). Gustav bodde da ei tid på Stavshaugen til familien flyttet til Sel. Der hadde sønnen kjøpt seg gard. Han følte at dette var en tryggere tilværelse for seg og sine. 5.oktober 1915 arrangerte de offentlig auksjon grunnet salget. Under hammeren gikk en karjol, arbeidsvogn, tømmerrustning, tømmerslede, spisslede, 8-10 senger med og uten madrasser, sengeklær såsom ulltepper, vattepper, dyner og puter, 10-12 større og mindre bord, endel stoler, pidestall, komfyr, saltbøle
Karl var født i Horten, utdannet ingeniør og hadde jobbet 10 år i Myhrens Verksted i Oslo. Han og Josephine Jensen, datter av en skreddermester i Oslo, hadde giftet seg i 1895 og dro på bryllupsreise til Tyskland. Der fikk de kontakt med et trelastfirma i Lübeck, og han tok arbeid der. De dro tilbake til Oslo i 1914 før verdenskrigens utbrudd. Året etter havnet de på Tretten. Familien kom i august med barna Hjørdis (1897-), Astrid (1903-) og Solveig (1909-).
Fra Nysteds tidlige periode trer møllermestrene Jakob Alm og Ole Johannesen, begge fra Toten, frem fra kildene. Mølleren jobbet alene den tiden. De som skulle leiemale måtte sende med en hjelpemann. Mange syntes det var stas å få være undermøller på denne måten. De kom med meill også fra nabobygdene til Stavheim Mølle. Fra de største gardene kunne jobben ta flere døgn. Kverna gikk dag og natt. Spise og kvile gjorde de på møllekammerset, og der stakk folk innom for å prate eller kanskje dele en hinkas med mølleren. Fra Nord-Mageli var alltid Hans Brottet undermøller, noe han satte umåtelig pris på. Og oppdraget derfra kunne ta tre-fire døgn.
Sigmund Nordgård, sønnen til Torger i Brattfoss var møller i Stavheim. Det var derfor han og kona Borgny bodde her i Møllerstugua. Den var to-etasjers, og de bodde i første. Thorud hadde et lite kraftverk som skaffet lys til saga, men også til andre i området. Sigmund hadde ansvaret for å gå ned på saga om kveldene og ta strømmen og slukke lyset. For Sigmund var det ikke mye å gjøre på mølla sommerstid, så han tok på seg mye arbeid utenom. Sverre Hovdsveen med familie var nok de siste som bodde her. Møllerstugua ble revet ca. 1960.
Nysted drev begge virksomhetene til han døde i 1951.
I et møte allerede i 1928 uttrykte Tretten Bondelag at møllespørsmålet i bygda var absolutt utilfredsstillende. Det ble derfor nedsatt en komité med tre medlemmer til å se på saken. Komiteens oppdrag var å forhandle med eieren av Stavheim Mølle om en bedre ordning der, eventuelt håndgivelse av mølla. De skulle dessuten undersøke mulighetene for å få leiemaling utenbygds, og om man i tilfelle burde slutte seg sammen i større forsendelser. Også mulighetene for nyanlegg eller benyttelse av den gamle ysteribygning til møllebygning skulle utredes med kostnadsoverslag. Dermed hadde de flere ess i ermet i møte med Nysted.
Det ble arbeidet med saken i årevis, uten at misnøyen ble dempet nevneverdig. I 1934 ble det innledet et samarbeid med Øyer Bondelag som erfarte det samme i hovedsognet. Prisen på leiemaling var og ble altfor høy. Etter frigjøringen i 1945 satte det hele i gang igjen. Ny komité og ny kraft, nå også i samarbeid med alle småbrukerlagene i bygda. Men tilsynelatende uten resultat.
Først i 1949 synes det å bli en viss bevegelse i saken. Karl A. Nysted var ikke uvillig til å selge mølla, men ville avvente pristaksten. En løsning med å opprette et aksjeselskap ble vurdert. Men to år senere døde Nysted, uten at de var kommet overens. Det hele endte med at kommunen kjøpte Stavheim, både villaen, mølla og saga. Villaen ble etter kort tid solgt tilbake til Nystedfamilien og saga ble nedlagt i 1954.
Tretten Ysteri kjøpte så Stavheim Mølle av kommunen 1. januar 1955 for 64.000 kroner. Til tross for dette så bondelaget og småbrukerlagene behov for å fornye møllekomiteen. Ysteriet rakk å få modernisert og bygd om mølla det ene året de hadde hånd om den. Det ble innkjøpt frørensemaskin, hamsemaskin, beisemaskin, to el-motorer med igangsetter og ledninger, og en hovedaksling med remskiver. Alt av Sigmund Nordgård for 7.000 kroner.
Møllesakens endelige løsning fant sted først som følge av sammenslutningen av ysteriene i Øyer og Tretten fra 1. januar 1956. Her skulle det drives renheklet ysteri. Stavheim Mølle fikk ikke sitte på lasset, og ble kastet av. Tretten Innkjøpslag sto klart og tok imot tilbudet med åpne armer. Prisforhandlingene endte på 79.332 kroner, hvorav 35.332 kroner dekket løsøret. Overdragelsen skjedde den 1. august 1957 av alle delene av eiendommen med både Nyhus, Mohus, Stav Farveri og Stavheim Mølle for knappe kr. 80.000. Sigmund Nordgård ble ansatt som møller, en stilling han hadde til 1970.
Mølledriften hadde alltid vært på private hender, men var nå blitt et samvirketiltak. Laget hadde fått et nytt formål å innarbeide i vedtektene og ble hetende Tretten Innkjøpslag & Stavheim Mølle. De fortsatte å invester i driftsmidler i mølla, men med økende driftsunderskudd ble nedleggelse stadig et tema. Så seint som 19. april 1995 skulle årsmøtet stemme over et forslag om umiddelbar nedleggelse, men forslaget falt med bare 7 mot 18 stemmer. Ikke visste de da at Moksa selv også hadde stemmerett. Allerede den 2. juni dette året benyttet elva vetoretten sin.
1865 - MØLLERSTUEN
Ole Ols. Hfader Møller gift 25 Valders
Kari Pedersdr Hans Kone gift 26
1875 - MØLLERSTUEN
Torger Olsen møller 1826 enkemann
Ole Torgersen møllearbeider, sønn 1857 hjelper faren
1891 - NYHUS
Gustav Larsen f.1861 Torpa Familiens overhode gift
Regine Pedersdtr f.1853 Hustru gift
Paul Gunnar Gustavsen f.1887 Søn
Klara Cecilie Gustavsdtr f.1889 Datter
1900 - STAVHEIM 102.2
Johannes Johannesen forpakter møllemester 1844 gift, f.Fåberg
Johanne Larsd forpakterkone budeie 1845 gift, f.Fåberg
Lina Johannesd sydame strikkerske 1877 f.Fåberg
Julius Johannesen møllerdreng 1882 f.Fåberg
Syverine Johannesd datter 1885 f.Fåberg
Otto Johannesen sønn 1888 f.Fåberg
1900 - STAVHEIM SØNDRE 102.2
Anton Olsen forpakter dagarbeider vedkjører gardsarbeider tresker 1859 gift
Marte Jakobsd kaffeselgerske husstell 1848 gift, f.Ringebu
Matias Antonsen sønn 1888
Matea Kristensd Hattestad syforretning dameskreddersøm 1874 f.Fåberg
Rønnaug Amundsd Grosberghaugen syforretning dameskreddersøm 1873 f.Skåbu
1910 - STAVHEIM ØVRE 102.2
Ludvig Kristen Løken 18.12.1867 Romedal husfar gift Møllermester
Pernille Andersdtr Løken 13.10.1861 Stange husmor gift Husstel
Lilly Ludvigsdtr Løken 3.9.1904 ugift Datter
1920 - MØLLERSTUEN
Jakob Antonsen Alm født 1877-12-01, Østre Toten hovedperson gift
Møllemester
Karen Svensdatter Alm født 1881-01-24, gift Husmor
Arne Jakobsen Alm født 1901-04-04, Østre Toten sønn ugift
Erling Jakobsen Alm født 1914-10-22, sønn ugift
Margit Jakobsdatter Olsen født 1920-11-16, datter ugift
Martinus Iversen f. 1875-01-04 Biri, hovedperson gift Møller i leiet mølle
Agnethe M. Iversen f. 1877-09-06 Biri, hustru gift Husmor
Jørgen M. Iversen f. 1903-05-22 Biri, sønn ugift Møllearbeid for far
Amund M. Iversen f. 1906-09-23 Biri, sønn ugift hjemme hos foreldre
Magda M. Iversen f.1908-12-25, datter ugift hjemme hos foreldre
Ingeborg M. Iversen f. 1911-03-15, datter ugift hjemme hos foreldre
Sigrid M. Iversen f. 1913-01-04, datter ugift hjemme hos foreldre
Solveig Oddrun M. Iversen f.1917-06-09, datter ugift hjemme hos foreldre
THORUDBYGNINGEN
Brukseier Gustav Thorud (1854-) og kona Sissel (1859-) kom til bygda i 1897. Han kom straks i gang med å reise denne store bygningen som privatbolig. Derfor kaller jeg den her Thorudbygningen, selv om den i nyere tid blir omtalt som Nystedbygningen.
Den ble i 1915 solgt til Karl A. (1866-1951) og Josefine Nysted som bodde her med familien til de døde. Kommunen kjøpte i 1951 både denne bygningen, saga og mølla. Karls datter Hjørdis som var gift med Olaf Stensrud kjøpte i 1956 huset med tomt tilbake fra kommunen.
Da bygningen ble avertert for salg i 1969 vurderte Innkjøpslaget å kjøpe den, men mens de drev med det viste seg at den allerede var solgt til Odvar og Jørga Nustad. Etter hvert overtok deres datter Ira Elisabeth, som er eier i dag. Eiendommen og hovedbygningen ble helt ødelagt av flommen i 1995, men nytt hus ble bygd.
1900 - FOLKVANG 102.1
Gustav Børresen Thorud sagbrukseier 1854 gift, f.Næs Hedemarken
Sissel Olsd Thorud sagbrukseierkone husstell 1859 gift, f.Ringsaker
Børre Gustavsen Thorud bruksarbeider 1883 f.Næs Hedemarken
Laura Gustavsd Thorud datter 1888 f.Næs Hedemarken
Ole Gustavsen Thorud sønn 1892 f.Næs Hedemarken
Gustav Johannesen Thorud sag- og høvelmester 1875 f.Næs
Anne Martinusd Kråbøl kaffejomfru tjenestejente 1879
Hans-Sigv Svendsen bakersvenn 1864 gift, f.Fredrikshald
Matias Olsen skomakermester 1861 gift
Randine Fransd sydame husstell 1863 gift
Ole Matiasen sønn 1892
Aslaug Matiasd datter 1894
Anton Olsen skomakersvend 1877
1910 – STAVHEIM 102.2 og 102.5
Gustav Thorud 13.12.1854 Nes, Hedemarken husfar gift Brukseier
Sessel Olsdtr 17.10.1859 Brøttum, Ringsaker husmor gift Husstel
Børre Thorud 19.9.1883 Nes, Hedemarken søn ugift Sag og høvelmester
Laura Thorud 2.6.1888 Nes, Hedemarken datter ugift Husstel
Ole Thorud 4.8.1892 Nes, Hedemarken søn ugift Sagførerkontorist
Karen Valdemarsdtr 23.11.1895 ugift Tjenestepike
Mikkel Olsen 8.12.1889 Norderhov ugift Møllerdreng
1920 - STAVHEIM
Karl A. Nysted født 1866-01-20, Horten hovedperson gift Brukseier. Mølle, Sag og Høvleri
Josefine Kathrine Nysted født 1870-05-21, Kristiania gift Husmor
Hjørdis Karin Martha Nysted født 1897-11-28, Tyskland datter ugift Husarbeide hjemme
Astrid K. Nysted født 1903-05-11, Tyskland datter ugift Husarbeide hjemme
Solveig Carola Nysted født 1909-01-05, Tyskland datter ugift
Mathia Johanne Mathisen født 1886-03-10, Ringsaker ugift Budeie
Ole Jakob Johannesen født 1893-06-02, Østre Toten ugift Møller
STAV SAGBRUK
Ole J. Sæther drev saga etter at han kjøpte garden Stav i 1843. Da var den å betrakte som gardssag for Stav. En kar som het hr. Gudmund N. Hoff kjøpte saga fra Lars Johannesen i 1895, som da var eier av Stav. Drifta gikk ikke bra.
Likevel er det fristende å referere fra skjøtet. Det er to parseller som er fradelt Stav og de heter begge Stav Sagbrug. Kjøpesummen er kr 4.400. I handelen medfølger våningshus og smie, og fallrettigheten til vannet i begge elveløp fra nedenfor Stavheim Mølle ned til vegbrua. Kjøperen kan oppføre et lite damfeste nedenfor mølla men det må ikke sjenere mølla. For å unngå konkurrerende forretning kan ikke kjøperen oppføre mølle eller farveri. Beboere i Stav skal ha rett til å ta det fornødne vann i elva. Gjerdet omkring eiendommen Stavheim skal vedlikeholdes av Stav Mølles og Stav Sags eiere med hver sin halvpart. Det bemerkes at kjøperen får løsøre verdt kr 400 med i handelen.
Gustav Thorud kjøpte Stav Sag i 1897 og etablerte seg på Tretten. I 1900 kjøpte han også mølla. Saga bygde han ut til å bli mye større enn den som allerede var i drift. Han tok imot mye leieskur, og Gustav Larsen var sagmester. Larsen hadde fra 1883 vært møller i Stav Mølle. Det ble også bygd et kraftverk som forsynte saga med elektrisk lys, trolig det første i dalen.
Thorud solgte Stavheim Mølle og Sag i 1915 til herr Ingeniør Karl A. Nysted. Salget omfattet Nyhus G.nr/Br.nr 97.4, Mohus 97.5, Stavheim 102.2, Stav Sagbruk 102.3 og 102.5 og prisen var kr 57.500, hvorav løsøre og maskiner var verdsatt til kr 23.500.
Det var tidlig satt opp en to-etasjes kontorbygning med boligdel på sagtomta. I øvre enden i første etasje var det kontor. Konrad Stenseth var vel den siste som bodde her. Forøvrig hadde de stabbur og bryggerhus. I nyere tid kom det et klekkeri for fiskeyngel på tomta.
Nysted drev bare med leieskur på saga og driftet begge virksomhetene til han døde i 1951. Da ble hele eiendommen; også privatboligen solgt til kommunen som i sin tur solgte saga og mølla til Tretten Ysteri. Saga ble da nedlagt.
Kun i ei folketelling vises det til beboere på saga. Det var i 1900 beboeren var Kristian Haskelhusengen, snekkersvenn født 1862 og gift på Biri.
I sine memoarer skriver Gustav B. Thorud i 1934 om sin "livsfærd". Han kjøpte i 1897 Stav Sagbruk, høvleri og snekkerverksted der han kjøpte årlig skog til uthugst og foredlet ved bruket. I 1901 kjøpte han Stavheim Mølle som lå like inntil sagbruket, hvilket han ombygde. Han bygde våningshus og andre nødvendige hus. To ganger ble bruket herjet av brann med mange pengers tap. Alt ble gjenoppbygd, solidere og med større arbeidsevne. I 1908 bygde han et eget elektrisk verk med kraft fra sagturbinen. Et anlegg på 16 HK. Den 24. oktober var en merkedag for flere enn ham, for da lyste den første lyspære. Med utbruddet av første verdenskrig vurderte han at det var tryggere med gardsbruk. Derfor solgte han alt til ingeniør Nysted. Hans eldste sønn kjøpte en gard på Sel, og dit flyttet Gustav og kona Sidsel også. Omkring 1910 hadde han eksperimentert sammen med møller Løken med elektrisk varmeapparat til å tørke korn ved mølla. De tok patent på det og kunne spare 75 % av vedforbruket. Sammen med en ingeniør fra Gjøvik var planen å bygge om tørka med dette for øye, men da han solgte seg ut på Tretten oppga han denne planen. Likevel var han overbevist om at det hadde noe for seg for framtida. Han avslutter med å skrive at nå ved fylte 80 år så kunne det være ett og annet han kunne sagt til den yngre slekt, men det må bare bli med den enkle regel vi gamle holdt oss til. "Hjælp deg sjøl! Nu har denne verden ingen tiltrækning for mig lenger".
