torsdag 22. oktober 2026

Hvorfor blogg?

Hvorfor blogg, og ikke bøker?

Jeg vet at folk heller vil ha fysiske bøker. Men i denne sammenhengen ville det måtte trykkes kanskje 30-40 bøker, noe hverken jeg eller andre kunne finansiert. Bloggen har dessuten fordelen med å kunne suppleres og korrigeres fortløpende. Det har jeg brukt mye tid på med hjelp fra en rekke gode lokale informanter. Bloggen har 174.717 besøkende så langt.
 

Det hele startet med at jeg skrev ut det jeg hadde samlet av stoff i mitt nærområde Nordtretten, morka, fjellbandet og Østfjellet. Det hadde jeg samlet i samtaler med lokale informanter gjennom livet. Med informanter der mange av dem var født nede på 1800-tallet. Derfra klarte jeg å innlemme hele Øyer kommune med grend for grend, og tema for tema. Det som gjenstår nå er Øyerfjellet, men det har jeg ikke lenger kapasitet til å gå i gang med. Likevel finner du mye om det også i artikkelen «Stedsnavn i Øyer – endringsforslag». 

Jeg nærer dyp beundring for Tor Ile’s arbeid med Bygdebok for Øyer i ei tid da det historiske materialet ikke var scannet og digitalisert. Det har forenklet mitt arbeid vesentlig. Uten forsøk på å sammenligne, vil jeg påstå at min blogg er en beskjeden videreføring av Tor’s arbeid. Og med tida har jeg klart å beskrive hele bygda.
Den startet som trettenhistorie.bloggspot.com, 
men heter nå Tretten og Øyer kulturhistorie.

Ta gjerne kontakt på messenger eller telefon 92233066.
Vennlig hilsen Odd Bjerke september 2026

* * * *

Sitat etter Olaf Vedemstugun (1889-1965): «Ner é kom té sæters sto kalvan på vidt gap, og fjøsdøra flaug rundt på kvén med rompa høgt é væré.»

Vedemstugusætra.

















 




















 Om min blogg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

onsdag 21. oktober 2026

MINE BLOGGER: - Montenegro og - Tretten og Øyer Kulturhistorie.

Om min blogg MONTENEGRO
Du finner den på https://oddimontenegro.blogspot.com/
 
Totalt har det så langt vært 155.198 besøk på denne bloggen. Den er fortsatt godt besøkt med mer enn 400 også denne siste måneden.



Jeg lærte meg språket noenlunde godt etter nær 30 år med reiser ned dit, og fra 2008 til 2014 store deler av året. Tilegnet meg en god vennekrets som ga meg gode kunnskaper om kulturen, med alt fra historien til de dagsaktuelle politiske utfordringer dette folket sliter med.
 
Walking the line, - along the railway track to Zelenka.
Šetalište Pet Danica - spasérgata.
Old Town Herceg Novi.
Swimming and Sunbathing in Herceg Novi.
Herceg Novi for Children.
Dining, Drinking and Dancing in Herceg Novi.
Bijelila.
Bay of Kotor – Boka Kotorska - Kotorfjorden.
Virtual Tour across Montenegro.
Cuce – The Old Montenegro..
Montenegrian Coast – Primorje - Kysten.
Central Montenegro – the Lowlands.
Northern Montenegro – the Highlands.
Climate in Herceg Novi.
Historien i Herceg Novi og Montenegro helt tilbake til Illyrisk periode.
 
Jeg utarbeidet et omfattende materiale om den subtropiske floraen i Herceg Novi. Det ligger alfabetisk ordnet sortert på latinske navn.

Kulturkalender med nytt måned for måned.
Århundrets bryllup.
COLONIA in town.
Sunčane Skale 2012.
CECA med konsert i Kotor.
En ikke helt vanlig aften i Herceg Novi.
Water Polo team PVK Jadran, Herceg Novi.
Hotel Tamaris goodbye.
Og en mengde av mine sterkeste opplevelser der nede den tida.
 
 
 
***********************************
 
 
Om min blogg TRETTEN OG ØYER KULTURHISTORIE
Tettstedet Stav

Artikler

Andre verdenskrig på Tretten.

Anmerkninger ved dødsfall i kirkebøkene.
Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet.
Asfaltering forbi Brustad 1940-41.

Avskrift fra Øyer ting 1698.

Bautasteinen på kjørkjevangen på Tretten.

Beitebruken i statsalmenninga.
Borgervakt ved Hunder bro 1943-1944.

Brevveksling mellom Frants og Lisabet Glomstad under sjuårskrigen 1807-14.
Brudal i Kolhusvika.
Da menighetspleien var i hardt vær.

Danseglade ungdommer på Tretten.
Dynastiet på Tårstad med tre robuste kvinner i hovedrollene.

Eddie Pinnoy i Første verdenkrig.
Ei Christianiareise ca. 1830.

Erik Solheims "imperium"

Et dikt av Tor Ile ble sensurert.

Fiskeretter i almenninga.

Folkeavstemninger 1905.

Folketru og gode råd fra 1700-tallet.

Fra stattholderens og rentekammerets journaler 1668-1777.

Glomstad Gjestehus - et jubileumsskrift.
Gamle kart.
Gamle fotos - Øyer og Tretten.

Herredsstyreprotokollen - notiser.

Husmannskontrakt på Vesl-Vangen 1865.

Instrux for Omgangs-Skoleholderne fra 1739. 

Jernbanejubileum 1894-1994
Kristian Paalsrud "til minne".
Moksa Kraftanlegg 1921-1971.

Om fiske og sætring i allmenninga i 1800.
Om garvermester Laurits Skjønsberg på Lillehammer
Om Posten og om Magnus Mortenstuen.
Om Østerhaug og procurator Bjerck.
Sagn og folkemunne.

Siste felling av ulv og bjørn i bygda i 1898.

Skipstrafikken på Losnavatnet.
Snekkeren Mathias Arnesen
Snåle historier fra Thor Mageli's nedtegnelser.
Stedsnavn i Øyer - endringsforslag.
Storbrann i Øyer i 1739.

Storofsen 1789

Sundmannen Arne Amundsen

Sundstugua på Borgeneset i Søre Fåvang

Telefonen
Tjodvegen gjennom Nordtretten.
Tretten Bondelag 1896-1996.
Tretten Innkjøpslag - et historisk riss

Tretten Musikkforening.
Tretten Samfunnshus..

Tretten Sykepleieforening i hardt vær.
Tretten Ysteri 1902-1952.
Trolldom, sinnslidelse eller kun frodig fantasi?

Tægerhåndverket på Tretten.
Tømmerfløyting - ei bildefortelling.

Ungdomslag på Tretten.
Utslåtter og fjellslåtter 1863.
Utviklinga av vegnettet på Tretten.
Vognmann Iversen.
Øyer almenning.

Øyer Bulldozerlag A/L.
Øyer Gjeterlags fésanking 1985.

Øyer Sparebank 50 år - 1863-1913.

Grender med omtale av garder og bruk

På vandring gardmillom i Nordtretten, morka, sæterbandet og Østfjellet.

Tretten sentrum

Sørtretten

Nordmedlia

Musdal

Vestsida

Nordbygda

Midtbygda

Lisgrenda

Sørbygda

Dialekta

Dialekta sortert på bokmål

Dialekta sortert på dialekta

Registre

Kristian Ouroms base med avisklipp

Kristian Paalsruds base med avisklipp 





 

mandag 19. oktober 2026

Da far kom til gards.

Da far kom til gards

Gardbrukeren på Nistun Glomstad var blitt gammel, og tiden var inne for å gi tømmene til yngre krefter. Johannes var en av sju søsken, men ingen av dem hadde stiftet familie. Han måtte se seg om etter en slektning. På Nordbørkje satt det to sønner som var blant de nærmeste slektningene. Johannes var tremenning med deres bestemor. Hennes barnebarn; Ole Bjerkes sønner, var Lars og Morten, der Lars hadde best odel til å arve Nordbørkje. Han var født den 28. november 1913 og var den sterke og robuste av dem. Johannes og Ole kom overens om at han hadde best forutsetninger for å drive denne tungdrevne garden med de bratte bakkene og trange kårene. Mens Morten kunne overta den mye mer lettdrevne garden Nordbørkje. Slik måtte det bli.

Min far Lars måtte bare godta dette selv om han gjentatte ganger senere ga uttrykk for at det satt langt inne. Far kom gående med alt han eide i en ryggsekk og 3.000 kroner i kontanter opp Glømmedalen den 1.april 1937. På turen gjorde han seg nok tanker om sin skjebne. Dette ble jo som å vandre tilbake til forrige århundre.

Far overtok garden i skjøte av 8.4, tinglest 28.4.1937 fra Johannes Olsen Glomstad for 13.000 kroner. I handelen medfølger:
1) Hester og besetning med unntak av en brandete åringsokse.
2) Maskiner og redskaper av enhver art for sommer og vinterbruk, unntatt ei fjærkjerre og en spisslede med skjæker.
3) Melbølene på stabburene.
4) Alt løsøre og innbo på sætra.
5) I stuebygningen medfølger ovnene, et stueskap, et stuebord, en gammel klokke samt et skap i gangen.
6) Selgeren holder det for våronna nødvendige såkorn og poteter og det nødvendige fôr til dyrene til sætertid.
7) Selgeren har rett sammen med sin søster at bo i anden etasje i bygningen, og kjøperen skal innrette disse rom såsnart det forlanges.
8) Selgeren beholder til bruk i sin livstid den søndre øverste del av hjemmeskogen så langt ned som til øverste gjerdet av hjemmeskogen. Videre til bruk og benyttelse av en hytte som selgeren vil bygge på den øverste del av sæterkvea.
9) Eiendommen overtas i Mai førstkommende.
10) Av kjøpesummen skal 3.000 kroner betales kontant mot skjøte. Resten 10.000 kroner skal betales ved utstedelse av en obligasjon stor 10.000 kroner til selgeren.
8.april 1937.
Som kjøper Lars Bjerke. Som selger Johannes O. Glomstad.
Som vitner Magnus Ledum og Ole Bjerke.

Tilleggsbemerkning i skjøtet
Det bemerkes at dersom selgeren og hans søster vil bo sammen med sin bror Klemet i føderådsbygningen har jeg intet at innvende mot det.
8.april 1937. Signert Lars Bjerke.

Føråskontrakt ble utstedt samtidig fra Lars Bjerkes til Johannes Glomstad og søsteren Lisabet samt selgerens søster Ingeborg av 5-årlig verdi 2.000 kroner. Obligasjon fra Lars Bjerke til Johannes Glomstad ble også ustedt i 1937 som avtalt for 10.000 kroner. Den ble avlest i 1940.

Vi ser av tillegget til skjøtet at far tilbød Johannes og Lisabet at de kunne bo sammen med Klemet i Klemetstugua. Det vil si at han ønsket det, men det ble blankt avvist. Også av Klemet vil vi tro. Hovedbygningen var jo ikke istandsatt til også å romme far. Og langt mindre plass for mor. De utsatte giftermålet et par år.

Før han kom i gang måtte han først få installert strøm og telefonlinje. Dette til stilltiende protester, særlig fra Klemet som ble oppriktig redd strømmen, men Johannes var også skeptisk. Klemet fikk det for seg at alt av metall nå kunne være strømførende, og hengte til og med ut jernringene på vedkomfyren for å være på den sikre siden.

Ikke engang innlagt vann hadde de. Så det sørget far også for som noe av det første han gjorde. De hadde hentet vann i brønnen nordafor fjøset helt til den frøs til om vinteren. Da måtte de kjøre vann fra elva bortimot en kilometer lenger nord. Men de hadde i alle fall en utslagsvask slik at de slapp å bære vannet ut igjen. For under restaurering ble det funnet et avløp i tre gjennom kjellermuren ut i hagen.

Han måtte umiddelbart sette i gang med innredning av andre etasje. Arbeidet ble utført fra august til desember 1937 og kostet vel 2.500 kroner. Der var det ikke engang lagt golv, så de vasset i bare sagflisa. Dette er vanskelig å forstå, så mange beboere de var gjennom generasjonene. Det ble en omfattende modernisering av huset, også med tilbygg nordover slik at de kunne flytte kjøkkenet dit. Det var ei trang repostrapp opp til andre etasje og bare en stige opp derfra til tredje etasje.

Svalgangen hadde vært åpen tidligere, men var nå blitt lukket. Far mente at det må være det eneste flere generasjoner hadde gjort av forbedringer på hele garden. Jeg mener at bygningen er eldre enn de andre hovedbygningene i grenda som er fra årene 1750-1770. Kanskje fra den perioden hundre år tidligere da Glomstad ble delt i to i 1665. Jeg forklarer det med den trange åpne svalgangen langs hele østfronten, endog med vindu ut dit fra storkjøkkenet. Ved nyere restaurering blir dette bekreftet. Takstokken i storkjøkkenet er heller ikke datert og signert her, noe som ble en tradisjon senere.

Ikke uventet så kom heller aldri Lisabet og Johannes i gang før de døde med å bygge den hytta de hadde krav på ifølge skjøtet.

Far hadde kommet inn i en verden som tilhørte et annet århundre. Han hadde gått kontrollassistent etter landbruksskolen på Storhove og vinterlandbruksskolen, og var slik godt orientert om utviklinga på de gardene som hadde ambisjoner for framtida. Det hadde far også, men han måtte starte utviklinga fra begynnelsen av.

Nå var arbeidet kommet så godt i gang at det var tid for å gifte seg. Det skjedde den 16.10.1939. Mor hadde forberedt seg med et sykurs i Oslo og vevkurs i føderådsbygningen på Stav. Mor kom til gards med lastebil den 13. november 1939 og med Gunnar Flatemo bak rattet. På planet var blant annet bryllupsgaven med to senger og øvrig soveromsmøblement, to nattbord, to puffer og et sminkebord med hengslede sidespeil, og i håndveska 4.000 kroner. Far sleit veldig med dårlig samvittighet for at disse pengene bare gikk inn i drifta.

Min mor var født 4. august 1913 på Nordre Hong som nest yngst i en stor søskenflokk. Hennes mor, Anna var ute av stand til å klare seg selv etter et liv i hardt arbeid og 14 barnefødsler. Dessuten to aborter. Ettersom de eldre søstrene giftet seg og flyttet ut måtte mor ta seg av henne så det var greit for henne å vente litt med å etablere seg på Nistun Glomstad. Dessuten var bygningen under restaurering og ikke klar for henne umiddelbart. Far sov bare på en sengebrisk i sagflisa i andre etasje inntil videre.


Da far kom til gards.

søndag 18. oktober 2026

De gamle på garden.

De gamle på garden

Deres foreldre var Ole Frantsen, født 31.1.1825, død 19.3.1879, bare 54 år gammel, gift 1856 med Marit Jonsdatter, født Midtmageli 5.8.1830, ble sittende i uskiftet bo fra 1879. Marit døde 6.12.1911, 81 år gammel.


Her er «børnene»:

Klemet Olsen Glomstad, f.2.4.1858, d.13.1.1939, ugift.

Han drev garden for moren i noen år i den tiden hun satt som enke, men da han var nerveplaget, ble det hans yngre bror Johannes som overtok garden. Klemet fikk føderåd sammen med sin mor. 

Klemet var trolig en helt alminnelig kar i utgangspunktet, og ble av flere tilkalt til å trekke tenner. Det var datidens tannhelse. Da benyttet han en krok som lignet toppen av en korketrekker. Da han ga seg med denne virksomheten kasta han kroken for han ville ikke at andre heller skulle påføre folk slik lidelse. Folk ba ham om å begynne igjen, men nei.

Han hadde i yngre dager hatt det for seg at han ville bli prest. Han tinga religiøse tidsskrift og sendte hvert år 25 kroner til Menighetsfakultetet. Han ble mer og mer sinnsforvirret. Noen hevdet at det kom som en følge av at han ble avvist av sin store kjærlighet, ei meierske fra norddalen som arbeidet ved det nystartede «Glømmensæteren Sommermeieri» (oppstartet i 1890). Kan det ha vært Anne Staurust som ifølge kildene arbeidet der i 1895?

Det er hevdet fra flere informanter at Klemet Olsen tok den siste ulven i bygda i  februar 1893. Men her må det være en forveksling med hans onkel Klemet Frantsen som var en jakt- og fangstmann. Han hadde fått nyss om ulven og hadde lagt ut åte nede ved skigarden rett nedenfor husene. Ragnvald Granskogen bekreftet også dette og at det var en del gråbein å se og høre den tida. Kristian Olsen Jonsgardsvangen, senere Nyhågån fortalte at skinnet var opphengt på østveggen i Klemetstugua en gang han passerte. Ulven ble tatt med gift som var sprøyta inn i et kadaver av en grisunge som var lagt på en møkkhaug nede på jordet. Ifølge avisa hadde de vært to ulver der, men at åtet var for lite til å knekke dem begge.

Klemet var veldig bekymret da far fikk innlagt strøm til garden. Han fikk det for seg at det var strøm i alle ting. Det var derfor han bl.a. hengte ut jernringene fra vedkomfyren på ytterveggen. Han låste døra med en hengelås og vrei om nøkkelen også om han bare gikk etter ved. Oftest krøp han ned kjellerlemmen og ut gjennom bryggerhuset. Klemet var ofte hos dokteren, og da måtte Johannes kjøre ham. Folk tenkte at han var noe nervøs.

Tord Kvitrud ble ansatt som vandrelærer; senere herredsagronom i Øyer. En gang han var på besøk ba mor ham bli med å kikke på kjøkkenhagen. Hun ville nok ha råd fra en fagmann, for det var han virkelig. Kommentaren fra Klemet i etterkant var: - Det æ vel é som æ gartnern vétté! Det er artig å tenke på at Kvitrud også var på besøk en gang Elin klipte bærkjerr i hagen. Da stakk han bortom og fikk gitt noen gode råd igjen. Det må ha vært 40 år seinere.

Johannes Olsen Glomstad, f.22.1.1860, d.2.1.1947, ugift.

Johannes Glomstad hadde slåmaskin for to-hestersdrift, men de slo likevel med ljå. Han leide heller inn en slåttkar ekstra enn å ta slåmaskina i bruk. Hans reaksjon da far satte Blakken for slåmaskina var som alltid ellers at man måtte spare hesten. De måtte jekke opp tryskerlåven for å få fram denne slåmaskina. Den hadde stått parkert så lenge der at bygningen hadde sunket nedpå redskapen.

Johannes var ikke bare forundret over far; han var også harm innimellom. Blant annet da far sæla på hester for å kjøre inn høy fra låvene til fjøs- og stalltrevet. Han hadde alltid spart hestene for slikt, men det var vel greit for han, da Kristian vel var den som ble satt på jobben med å bære høy på ryggen i dypsnøen. Kristian var den sterke av de to.

Som gutten med nest best odel var det ikke rart at Johannes reiste til Amerika, til Coon Valley. Han arbeidet der i 12 år til han ble kalt hjem for å ta over garden. Det hadde vist seg mer og mer at Klemet, som hadde best odel, ikke ville takle rolla. Johannes hadde ei tid arbeidet på garden Ole Engejordet hadde gifta seg til der. Men han var også skogsarbeider.

Far undret seg alltid over at ikke Johannes hadde tilegnet seg noe av gardsdrifta i Amerika, for han hadde gjennom hele sin lange brukertid alltid bare "røytt" ned garden, slik far betraktet det. Og det er nok riktig at det ikke skjedde et eneste framskritt i hans tid. Det var ikke engang innlagt strøm til garden da far kom. Johannes prata mye om oppholdet sitt i Amerika. Han hadde bl.a. en slags uvane med at hver gang han sa ordet Mississippi banket han takta med fingertuppene bortover bordet. Gardskarene ville gjerne høre han fortelle. Blant annet kunne han fortelle at en gausdøl han arbeidet sammen med i skogen ved LaCrosse ofte var i byen i helgene og «gasta» seg med polske damer.

Han likte også å vise fram bilder han hadde med derfra. Min onkel Morten fortalte om et bilde av Johannes foran en voldsomt stor rotende i ei tømmerdrift, og et annet der det ligger en kar inne i felle-skåret. Mor hadde mistanke om at disse bildene var av det som forsvant da far fikk en gardskar til å rydde tredje etasje i hovedbygningen da den skulle innredes i 1950.


Johannes var veldig sparsommelig, men korrekt. Han var den eneste som aldri var skyldig på ysteriet, og han kjøpte aldri kraftfôr før langt utpå våren. Men så hadde han heller ikke bevissthet på avl, og veldig liten melkeproduksjon.

Alle Glomstadkarene var beskjedne og holdt seg mest hjemme.

Han hogde nesten ikke tømmer, bare litt nederst i Hemsætern. Og han la opp noen reis med ved innpå Haugom på oversida av Hemsætern, men fikk aldri somlet seg til å få hentet veden til gards. Far viste meg restene av denne bjørkeveden en gang vi var der ca. 1970.


Barnedåp for Reidun på Midt-Mageli i 1927. Fra v. - 1 Magnus Ledum, 2 Olaus Glomstad, 3 Mathias Ledum, 4 Johannes Glomstad, 5 Jon Vedum, 6 Marthinus Stein, 7 Magne Midtmageli 10 år, 8 Kaare Midtmageli 8 år, 9 gartner Johannes Nordli, 10 Håkon Midtmageli med Sverre på fanget, 11 Ivar Steberg (bak Håkon),

Johannes hadde problemer med den ene foten. Han hengte alltid denne utenfor senga om natta. Han hadde ødelagt fordøyelsen sin i Amerika av den kraftige kosten han gikk på som skogsarbeider, og slet med magen resten av livet. Han elsket å vise fram bildene han hadde med seg derfra, og å snakke om opplevelsene der. Mor var livet ut lei seg for at hun ikke passet på da snekkere skulle sette i stand den tredje etasjen, for disse bildene var noe av det som forsvant i ryddesjauen.

Johannes og Lisabet hadde aldri tatt seg råd til å kjøpe seg radio, men Johannes gjorde seg stadig ærend for å høre radioen hos mor. Den ble innlevert til tyskerne under krigen. Det var jo ikke lov å ha radio da, og mor orka ikke den utryggheten.

De gamle hadde rikelig med penger selv om de kunne hatt råd til det. De skyldte på at Klemet ikke ville ha innlagt strøm, men far tok det som ei bortforklaring. Vi vet jo at Klemet hadde alvorlig angst mot strøm, men Johannes var heller ikke høy i hatten da strømmen ble koblet på. - Vi klarte oss før au, sa han.

 

Far og mor fikk kr. 550 fra dødsboet for å ta hånd om begravelsen.

Fredrik Olsen Glomstad, f.12.9.1862, d.2.9.1904, ugift.

Han flyttet ut fra garden, men ikke lenger enn til hovedsognet der han tok handelsbrev og arbeid som bestyrer for Øyer Forbrugsforening på Nyvollen fra 1887. Bodde i 1891 på Tingvoll og var oppført med eget firma registrert som "Fr. Glomstad". Han sleit med sin mentale helse og sa opp handelsbrevet sitt i 1896, og Jens Johnsgård overtok hans firma under sitt navn. I 1900 er han oppført i folketellinga på Bøbakken i Midtbygda som ugift rentenist. Fredrik begikk selvmord i Askelund, Fåberg 27.8.1904 ved skyting. Han var da forhenværende landhandler og fortsatt ugift. Han ble jordfestet fra Amtssykehuset den 2.9.1904. Lege var ikke tilkalt i forkant, naturlig nok.

Engebret Olsen, f.27.10.1864, d.14.3.1866.

Han vokste ikke opp, men døde allerede ett og et halvt år gammel.

Ingeborg Olsdatter Glomstad, f.7.5.1867, ugift.

Ingeborg etablerte seg i Kristiania, og drev der en delikatesse- & bakervareforretning i Dronning Astrids gate 7, eiendommene 1 og 2 på Majorstuen. Det har jeg hentet fra adressekatalogen for Oslo i 1935. Og det var derfra hun hadde så tett kontakt med familiene til Johan A. Olsen og en Onsrud som stadig var på besøk med kamera på sætra gjennom 1920- og 30-tallet. De to har tatt en rekke av bildene av den gamle familien på Glomstad. De var stadig på besøk på Nistun til etter krigen. Jeg har bilder av Ingeborg til langt ut på 1930-tallet. Men det er ikke kjent når hun døde.

Johan Stalenget hadde ei andaktsbok med følgende innskrift foran i boka: «Til Ingeborg O. Glomstad den 16. mai 1881 fra en høist elsket Børneven.» Og bak i boka: «Belønning fra skolen. En erindring til fortsat flid! Overrekkes ved din lærer B.K.Hole.» 


73 år gammel.                                   Astrids gate 7.

Lisabet og Johannes testamenterte alt sitt til Ingeborg, som i sin tur testamenterte alt sitt til Oslo Bymisjon. Far syntes det var vanskelig å innfinne seg med dette, men ga aldri uttrykk for det. Jeg har det fra min mor. Han opplevde dette som et ran fra garden, i og med at det i deres brukertid ikke var slått i en eneste spiker, som han sa, og at de hadde etterlatt seg mye penger.

Far var direkte arving etter Ingeborg Børkje, som også var etablert i Oslo. Hun bodde en periode i nabobygget til Ingeborg Glomstad. Han dro til Oslo da det skulle skiftes etter hennes død på 1950-tallet. Alt han hadde med seg hjem var ei tom jordmorveske.

Lisabet Olsdatter Glomstad, f.16.2.1871, d.28.5.1949, ugift.

Kostholdet den tida Magnar Sustad (f.1914) arbeidet hos Johannes var hovedsaklig søtsuppe (av saft) og kål (av storfe). De åt ikke flesk og hadde aldri gris i fjøset, noe Magnar syntes var rart. Og aldri syltetøy. På brødskiva var det sirup og kvitost. Aldri rauost. Lisabet kinna og lagde kvitost, når hun lå i sætern også. Dette siste var hun nok alene om. Det var helt uvanlig.

Lisabet likte ikke å lage mat, så hun og Johannes hadde kosten hos mor etter at hun kom. Hun ville mye heller bidra med fjøsarbeid. En gang i året gikk Lisabet sammen med venninna Hanna Bakkesveen til krambua på Bjørgevollen. Dette var rene ritualet, som en slags ferietur lenge før begrepet ferie hadde oppstått. "Døm hadde så sømmele kjol-ty der" var forklaringa. Lisabet var også ivrig bærsanker, og la i vei oppover Hågåan. Hun var sprek til å gå. Hver gang hun kom hjem kunne hun fortelle at hun hadde vært "kav innpå Haugom". Haugan er det høyeste punktet i terrenget over Hemsætra.


Mor spurte Lisabet en gang om hva hun syntes om alle forandringene som skjedde da mor og far kom. Hun svarte; - det går itte an å sea alt'n teinkje. Hun hadde også uttrykt en gang at hun syntes far ikke "høgterte" (viste respekt) nok de i Uppistun. På den andre siden syntes ikke mor at Lisabet var snill mot Klemet, og de andre måtte gå med mat til ham. Da Klemet døde i 1939 var det Johannes som satt hos ham.

Mor flyttet ikke inn før etter at Klemet døde, men hun var jo på besøk så ofte hun kunne. Lisabet passet på å dra på besøk til sin søster Ingeborg som drev en delikatesseforretning i Oslo akkurat de dagene mor flyttet til gards. Kanskje hun syntes det var litt vanskelig å være der da. Da hun kom hjem hadde hun vendt hatten sin bak fram. Det var Ingeborg som ville det slik, og syntes selv også at hun ble finere da.

Lisabet var veldig oppskremt under krigen, og gikk nødig ut blant folk. Etter krigens slutt vanket tyskerne rundt i bygda for å få litt mat. Da først fikk Lisabet se en tysker.

Sognepresten ble tilkalt da Lisabet lå på det siste.

 

Mor og far fikk kr. 2.000 fra hennes dødsbo, bl.a. for å sørge for gravstein til kr. 305. Sognepresten skulle ha kr. 20, organist Joar Stavslibakken kr. 10, kirkesanger Sigurd Bjørnstad kr. 20,40 og begravelsesangene kostet kr. 23. Middagen i begravelsen kostet kr. 326,50 likkisten kr. 132,25, transporten kr. 60 og fanestangen kr. 10.

Kristian Olsen Glomstad, f.4.12.1874, d.21.7.1931 ugift.

Han var veldig sterk og robust, og var gardskar for Johannes. Akkurat som de andre ønsket heller ikke han å «belaste» hestene med unødig arbeid, særlig Rauen. Han bar heller høykorger på ryggen fra utlåver både nedenfor og ovenfor garden. Om det var djupsnø også. Magnar Sustad er kilde til mye av det jeg skriver om forholdene fra den tida. Han var gardskar hos Johannes fra ca. 1933 og hos far fra 1937-39. Kristian var død allerede før Magnar kom til gards.

Kristian var budeie hjemme om vinteren og husholder om sommeren mens Lisabet lå i sætern.

Johannes var uvillig til å delta i forsamlinger. Så i møtet i Engelund 1.mars 1890 der de vedtok å opprette Glømmensæteren Sommermeieri ble statuttene signert av K.O.Glomstad; altså Kristian.


De gamle på garden.


lørdag 17. oktober 2026

Forhistorien.

Forhistorien

Glomstad ble i 1665-1668 delt i to garder, Søndre og Nordre Glomstad. Husene på søre delen lå da i det som i nyere tid har vært kjøkkenhagen på Nedre Glomstad. Husene ble flyttet til oppsida av vegen i årene 1767 til 1776 og derfra ble det hetende Nedre og Øvre Glomstad. Eller lokalt bare Nistun og Uppistun.

800-1000 Glumr (norrønt mannsnavn) ryddet og opparbeidet garden Glomstad i førkristen tid.

1349-1350 Svartedauen og senere andre pest-epedemier rammet hardt i denne perioden. Tragedier la mange garder øde og forlatt. Det er antatt at mellom halvparten og to tre-deler av befolkningen i Norge døde. Som en følge av dette falt landskylda også, særlig i Gudbrandsdalen.

Utfra sammenligning av Aslak Bolt og Olav Engelbrektssons jordebøker falt landskylda på Glomstad først fra 12 øyresbol til 2 huder. Omregnet blir dette fra 9 til 2. Normalt skulle reduksjonen medført ca. 1 ½ hud. Men Aslak Bolt har nok sett en eller annen verdi i garden, og satte skylda til 2 huder. Det kan skyldes f.eks. gode bygninger eller særskilte rettigheter.

Seinere blir skylda på Glomstad satt til 1 hud av en eller annen grunn. Dette forteller mer enn ord om den vanskelige perioden etter 1350. Men det forteller også at Glomstad var i bruk etter svartedauen. Mange ble ødegarder, noen i et par århundrer.

1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre lagrettemenn, Stefan Andresson, Alf Haldorsson og Amund Alfsson, og kunngjør at Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim Andresson, som skulle sørge for henne til hennes død.

1437 Lagretten bevitner at de var ved Tretten kirke da Rangerd Eriksdatter ga sin sønn Hakon den kista som Einar Pålsson pantsatte, og som nå Finn Alfsson (Glomstad) har. Den skal Hakon kreve utlevert.

1451 Jon Guttormsen erkjenner å ha solgt Finn Alfsson på Glomstad et markebol i Rindal som han hadde fått med sin kone Ingrid Oudensdatter. Som sannhetsvitner stiller Gudleik Oudensson og Iver Eivindsson.

1453 Finn Alfsson eier en del av Glomstad. Han eide i 1445 også en del av Rindal.

1459 Finn Alfsson er bruker på Glomstad. Han var av slekta på Rindal i Øyer og er nevnt i flere skinnbrev, men først dette året som eier av Glomstad. Fire lagrettemenn kunngjør at for 6 år siden kvitterte de umyndige sønnene til Amund Grimsson; Torgeir, Gunnar, Jon, Ivar og Alf Amundsson til Finn Alfsson og hans arvinger for hans bestyrelse av deres arv mot at han pantsatte det han eide i Glomstad. Det skal ha skjedd 6 år tidligere og han mottok 5 kyrlag (et verdimål for middels gode kyr) for jobben. Faren til Finn var Alf Haldorsson på Skåden i Øyer som levde mellom 1345 og 1433.

1468 I et skinnbrev skrevet på Glomstad foretas et makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Halldor Finnsson. Halldor er sønn av Finn Alfsson og er nok bruker på Glomstad i og med at saken føres der. De blir enige om at Amund overtar en del av blant annet Askehaug i Øyer. Som vederlag mottar Halldor 5 kyrlag. Halldor Finnsson’s datter ble gift med Bjørn Guttormsson Rindal i Øyer. De ble stamforeldre til den nåværende slekta på Rindal. Det er mange bånd mellom Rindal og Glomstad i flere hundre år framover.

1468 Glomstad regnes som full gard.

Gudleik Glomstad var gift med datter av Grim Andresson Glømmen. De hadde barna Bergsvein, Grim og Hallvard. Bergsvein ble gift med Sigrid Ivarsdatter.

1498 Sigrid Ivarsdatter, enke etter Bergsvein Gudleiksson på Glomstad, med samtykke av hans bror Grim Gudleiksson selger sin andel i Stavsvarpet til Bård Amundsson Glømmen. Stavsvarpet var et fiskevarp ved utløpet av Losnan, som flere ganger fram gjennom tida ble omtvistet. Dette skjøtet ble brukt ved flere ting seinere: I 1612, 1651 og 1717. Men også i 1785 i sak mellom Fredrik Samuelsen og Erland Eriksen.

1528 Gjengjerden: (Dette er alle skattlagte garder på Tretten.)
Bord Magliid j lod sølffuer
Jonn Videnn ij marck
Jacop Enug j lod sølff
Engelbrett Glumstad j lod sølff
Ffynnd Glemmer j lod sølff
Erich Olsen j lod sølff
Sunyue Byrcke
Styr Kløffue j lod sølff
Engelbrett Tande j lod sølff
Christine Prestegaarde j lod sølff
Gunder j Semmingaarde j lod sølff
Staffen Langegaarde j lod sølff
Biorn Statzberge ij marck
Algud Opstad j lod sølff
Pouel Hoffde

1557-1558 Olluff Glomstad blir gitt ei sakefallsbot (bot for straffbar handling eller unnlatelse).

1577 I jordeboka er Glomstad oppført med ½ hud krongods (betaler statsskatt for å finansiere driften av kongehuset).

1604 Glomstad regnes som full gard (det innebærer full skatt).

1606-1631 Guttorm Glomstad er leilending (noe som innebærer at skatten er noe redusert). Han betaler "holding" til eier hvert tredje eller fjerde år. I 1615 er det oppført at Gutormb Glomstad, bondens med sin medeier eier 3½ hud i samme gard.Guttorm sitter i 1625 med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hujorde. 1 hud 3 skinn er halvparten av gardens totale skatteverdi. Trolig har Olluff også disponert en del av garden. Så sent som i 1621-22 mottok han kvittering for innbetalt skatt, 8 daler til Tretten kirke for kirkegodset i «engepladsen» Ledum som Olluff hadde overtatt etter Engelbrett Glomstad. Og i 1626-27 ble Olluff og Guttorm omtalt som Amundssønner og brødre da de mottok kvittering for innbetalt skatt.

1615 Fragment av et dokument på Glømmen som angår Glomstad. Det er vanskelig å forstå innholdet, bortsett fra at det dreier seg om en domsslutning. Amund E er nevnt. På den tida het brukeren på Enge Amund. Dokumentet beskriver nok en konflikt mellom Glomstad og Enge.

1622 I denne skattelista er Knud og Bjørn Glomstad oppført som "husmænd". De er ikke husmenn slik vi i dag forstår begrepet. Trolig sitter de på svært små bruk eller gardparter som nesten ikke skattlegges. Nyryddingsbruk havnet også i denne kategorien før de ble utbygd til å få skatteevne. En annen kategori var «ødegårdene» som ble belastet med redusert skatt. Mange av brukene som ble stående tomme etter pest-epedemiene var i denne gruppa. Nå er Tande, som den første og foreløpig eneste garden i Øyer blitt sjøleiende. Svend Tande eier til og med parter i andre garder.

1631 Dette er siste gang Guttorm opptrer i skattelistene. Og nå har Bjørn Olsen overtatt gardparten etter faren Ole «Olluff». Bjørn står også som eier i 1637 som leilending. På samme gard eller hver sin er umulig å si. Trolig står vi inne i delingsprosessen på Glomstad.

1636 Bjørn Olsen var gift med Anne Olsdatter Glømmen. På hennes vegne selger han hennes medgift og farsarv på ½ hud gods i Nordre Viker for 25 Rd. Kjøperen er hennes bror Erik Olsen Glømmen. Se 1688.

Bjørn Olsen eier Glomstad i 1631 til 1637, men i 1640 til 1646 er Knud Gulliksen eier; hele tiden som leilendinger.

1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden». Denne tvistesaken ble løst ved at Knud Gulliksen løste ut Erik Bringsrud (på hustruens vegne) og Mikkel Bergsveinsens odelsrett.

1646 Glomstad er oppført som «halv gard», altså med noe redusert skatteevne. Hittil er det operert med odelsmenn, leilendinger, ødegardsmenn og husmenn. Nå innføres andre begrep: Hele garder: Svend Tande, Erik Glømmen, Jørgen Johnsgard og Tosten Mageli.  

Halve garder: Gullik Tårstad, Iver Bjerke, Laurits Hujorde, Knud Glomstad og Siver Enge. Ødegarder: Baard Søre Bjerke, Siver Laukam og Olluf Flatemo.

Det er ingen enkle metoder til å rydde i eierforholdene denne tida. Vanskelige kår fører til at gardparter stadig blir satt i pant mot økonomisk bistand. Og garder kan bli oppdelt ved at garddeler arves og kommer på mange hender.

1647 I en odelssak på Glomstad ser man dette. I rettsdokumentet blir Knud Gulliksen på Tårstad tildømt bygsel over hele garden Glomstad ettersom han besitter den største andelen av garden. Han hadde kjøpt opp gardparter gjennom et par år. I 1645 fra Ole Johnsen Landgard for 115 Rd. Ole hadde kjøpt ut sine søsken den arveparten de hadde etter moren Elsebe Klæva som hun hadde i pant etter «Glomstad-folk», 10 skinn for 76 Rd. Ole hadde for 10 Rd kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knudsen eide i Glomstad. Videre 10 Rd for Bjørn Guttormsens part i garden, og i tillegg 18 Rd for kongens rettigheter. Videre hadde Ole i 1645 kjøpt 4½ skinn i Glomstad av en gruppe; blant flere Gullik Tårstad og Torger Hjelmstad. Knud hadde til og med kjøpt ut pantet og gardparten til fogden i Gudbrandsdalen Hans Eggertssøn og to andre satt på; 3½ skinn for 14 Rd

Knud Gulliksen er den neste til å innløse garden Glomstad. Han blir tilkjent bygsel over 2 huder fordi jordboken ikke påviser at krongodset var "steent, reent eller affdeelt" (fradelt med grensesteiner). Her framgår det Knud Gulliksen Glomstad er gift med Maren og at de har sønnen Ole Knudsen.

1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld. "Bonden raader selff Bøxell och offuer ½ Huud Croongodtz".

1657-1658 I Kvægskattelista er Knud og «enchen» Glomstad begge oppført. Denne enken er Anne Olsdatter født Søre Glømmen; enke etter Bjørn Olsen Glomstad.

Det er grunn til å anta at det var Bjørn Olsen som ble gitt råderetten over Glomstad etter Olluf. I odelssaken fra 1647 er han den eneste av søsknene som benevnes med etternavnet Glomstad.

1660 Knud Gulliksen Glomstad er fortsatt selveier. Skatten er 12 Rd. Krongodset på ½ hud som er nevnt flere ganger har han kjøpt. Dette er uvanlig tidlig. Krongodset ble i stor grad avviklet noe seinere. Garden er nå skattlagt med 3 huder.

1665 Folketelling 10.mai: Glomstad har samlet 2 huder 6 skinn. Knud Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år hver bruker Glomstad halvt. Sønnene er Peder Halvorsen 28 år og soldat, og Mikkel Bjørnsen 30 år. Denne Mikkel er sønn av Bjørn Olsen som er død, og er søskenbarn med Knud Gulliksen. Og Halvor er hans nye stefar.

1668 I skattematrikkelen er Glomstad bondens eget; Knud med 2½ hud. Eieren besitter selv. Føder 21 storfe og 2 hester. Ei kvern, ett lass høy på sætra. Enga er god, skog til gardens bruk og tømmerfang. Et lass høy i sætra på Veslesætra.

Så begynner det å skje en omveltning. I et fragment av et brev inngås det et forlik mellom søskenbarna Knud og Mikkel. Det dreier seg om 10 skinn i Glomstad. Og Mikkel skal ha igjen av Knud halvparten av den "Affgrøde" som Knud vant fra Mikkel forgagne sommer. Når Knud får sine pante- og kjøpspenger igjen, da lover han å skaffe Mikkel .....?

Et annet fragment er av et skjøte datert 1.april 1668 der Svend Mogensen får skjøte på 1 hud og 3 skinn i Glomstad. Det er akkurat halvparten av 2½ hud. Dette kan være et fragment av det dokumentet som deler Glomstad i 2 deler. Med andre ord at Svend Mogensen har kjøpt Knud Gulliksens gardpart. Vi kan anta at Knut trolig er død og at det er boet som er solgt.

Nå er det Svend Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør 2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og Mikkel på Nordre Glomstad.

Herfra følger jeg Mikkel og Nordre/Nedre Glomstad.

1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 Rd i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.

1681-1725 Ole Mikkelsen og faren Mikkel Bjørnsen Glomstad er kirkeverger sammen med Jon Kleva.

1686 Glomstad er tingstue da bevillingssedler til søre Johnsgard på to seterløkker blir utferdiget.

1695 "Det store froståret".

1695 Ole Mikkelsen Nordre Glomstad får skjøte på 1 hud i Nordre Hujorde fra Sønve Eriksdatter; enken etter Laurits Engebretsen Hujorde. Eiendommen har skyld 1 hud jord. Trolig har Ole allerede da overtatt Nordre Glomstad etter sin far Mikkel Bjørnsen.

1697 I ei odelssak er det tema hvor «stor lod» arvingene etter Olluf’s død skal ha av eiendommen Glomstad og Hujorde. Ut fra dette ser vi at Olluf også allerede eide i Hujorde.

Vi vet at det hele tiden er flere husstander på garden, og i utkanten av garden. Folkene derfra dukker sjelden opp i de offisielle kildene så tidlig. Men i krigsskattelistene trer noen av dem fram. Glomstad er oppført i ett av de 31 legdene i Øyer i 1713 under den store nordiske krig fra 1700 til 1721, også kalt «tjueårskrigen». Sverige var i krig med Russland og for å styrke seg angrep svenskene Danmark-Norge. Hvert legd er blant annet utstyrt med krutt og kuler til 24 skudd. Den 4.februar 1715 er Ole Nilsen Glomstad dimittert og er kommet hjem. Han hadde tjenestegjort i oberst Arent Krags Smålenske regiment med base i Fredrikstad, og hadde nok deltatt i krigen. Kanskje var han dimittert på grunn av skade eller sykdom.

Husmannsvesenet oppstår omkring 1700. I 1723 er det i matrikkelen oversikt over husmannsplasser «med kornåker». I vår grend har Glømmen og Enge en hver. Ellers har Glømmen tre, Vedum, Mageli og Laukam en hver uten kornåker. Glomstad har fortsatt ingen.

1723 matrikkel Glombstad (nr.108) oppsitter Ole Michelsen med bygsel.
Skog til brændeved og gjerdefang, sæter, måtelig hamn, slåtter på 4 lass høy.
Kværn kun til husnytte. (i Veemsåa nedafor brua.)
I Sollia, lettdyrket, jordarten god.
Avling 3 td 6 skj bygg, 25 lass høy. Hester 2, føll 1, naut 15, sauer 12, geiter 9.
Gammel matrikkel 1 hud 3 skinn, forhøyet med 5 skinn.

1724 Et skifte etter Anne Eriksdatter på Nordre Glomstad der Ole Mikkelsen skiftet bo om sine 5 sønner. Erik, Halvor 26 år, Frants 25 år, Mikkel 18 år og Jon 14 år. Jordegodset var da 7½ skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn i Nordre Hujorde. Broren Erik Mikkelsen Fonstad satt på andre halvdel 7½ skinn i Nordre Glomstad. I tillegg hadde Erik før 1701 fått kjøpe 6 skinn i Hujorde av de 12 skinn (1 hud) Ole fikk skjøte på da i 1645. Kanskje er dette noe Ole og Erik ville rydde opp i ettersom Ole her omtales som «begrædelig».

1733 Det har seg slik at i etterkant av dette oppgjøret dro 4 av de 5 sønnen fra garden og etablerte seg andre steder, Erik Olsen som gifta seg i 1722 ble den som overtok Nordre Glomstad. I 1733 får han skjøte fra alle fire brødre på deres gardparter samlet for 48 Rd og 24 Rd. Erik råder dermed over 1 hud 3 skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn (en halvpart) i Nordre Hujorde.

Selv om skattelistene gir inntrykk av ryddige eierforhold, ser vi at gardparter stadig er på andre hender. Det kan skyldes at pant ikke er mortifisert eller det kan være arvet gardpart. Det må være brukeren, eller den som bruker mest som svarer skatt av all skyldsatt jord.

1734 Gardsbrannen på Johnsgard ca.1734 må ha gjort sterkt inntrykk også på Glomstad. Brannen oppsto mens de lå i seterkvén. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Stabburet på Søre Johnsgard var det eneste huset som ble redda. Etter delinga av garden sto husa fortsatt samla ved "søristuen". I en av bygningene på Søre Johnsgard var årstallet 1735 skåret inn. Nå ble husene på "nordistuen" gjenreist lenger nord.

Etter hvert satte denne usikkerheten seg også hos andre. På Glomstad var situasjonen den samme. Husene til Søre Glomstad sto i klynge (se innrammet under) i kjøkkenhagen til Nedre Glomstad. Søre garden flyttet bygning for bygning til oppsiden av vegen, den første i 1767. Og Søre Glomstad ble til Øvre, og Nordre ble til Nedre.

1739 I følge nedtegnelsene til Erich Pontoppidan i 1752 skal det i 1739 ha vært en tragisk skogbrann i Øyer, "da i Øyer udi Guldbrands-Dalen nogle Gaarde og deri syv Mennesker bleve indbrændte, fordi man ey havde varslet Naboe-Laget, som ellers maa skee." Dette angikk nok ikke Glomstad direkte. Det har vært umulig å finne ut hvor dette hendte.

1739 Skifte etter Lisbet Amundsdatter. Gift med Erik Olsen. Barn: Ole 13 år, Anne 10 år, Marit 8 år og Mari 4 år. Jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i Hujorde 6 skinn med bygsel.

1740
, 1741 og 1742 var uår.

1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.

1753-1757 Marit Eriksdatter Nordre Glomstad gifter seg i 1753 med Klemet Olsen Rindal. I 1756 får de skjøte på Søndre Glomstad. Og i 1757 skjøter Klemet Olsen Søndre Glomstad på sin hustru Marits vegne hennes arvepart i Nordre Glomstad over til hennes søster Anne. De er nå blitt to søstre på hver sin Glomstadgard.

1757-1760 I booppgjøret mellom Erik Olsen, Elsebye og barna får de 3 døtrene hver arvet 5 skinn i Nordre Glomstad. Ved skjøtet samme år selger Marit og Mari sine 5 skinn hver for til sammen 300 Rd til søsteren Anne Eriksdatter og hennes mann Jens Nilsen Hong, samt at Jens og Anne må yte føderåd til Erik og Elsebye. Jens og Anne overtok garden i 1760.

1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere. Mine gamle kilder kunne fortelle at retten gjaldt begge Glomstadgardene. Jeg har en krakk der det er innrisset en kjempestor fisk; 59 cm lang, som ifølge den muntlige tradisjonen skal være tatt der. Det står «ANO 1769» innrisset og K.Glomstad som er satt av svijern, kanskje av nyere dato f.eks. av Klemet Glomstad. Som ivrig jeger var han jo selvfølgelig også fisker og opptatt av troféer.

1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 Rd i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 Rd 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 Rd i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.

Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.

1767 Hovedbygningen på Øvre Glomstad er oppført på øvre sida av vegen. Dette som et ledd i flyttinga av gardens bygninger. De har stått i klynge nedafor vegen etterat garden ble delt 100 år tidligere. Hvordan husene sto vet vi ingenting om, men de var på sørsida av husene på Nordre Glomstad og helt inntil. Etter brannen på Jonsgard ble nok flyttinga mer aktuell. Se 1734. Heretter brukes betegnelsen Øvre og Nedre Glomstad.

1768 Ole Nilsen Sørmageli er død. Klemet Olsen blir formynder for hans umyndige barn. Ole og Klemets hustruer er søskenbarn. Klemet er også formynder på Nedre Glomstad og Glømmen.

1769 Et haglvær den 16.juni med hagl "større end Hasselnødder, sloge Vinduesruder itu og gjorde megen Skade paa afgrøden".

1771 De bortbygslede fiskerettene i almenningen opphører ved dom. Andre bruksberettigede hadde reist sak i 1765, for å få kjent disse bevillingssedlene ugyldige. De mener det var gitt fortrinn til de "rike". Dommen blir ikke anket. Se 1743, 1760 og 1762.

1773 Dette året dør 84 personer i Øyer. Nesten dobbelt så mange som antall fødte. Fødselsoverskuddet bruker ellers å være stort. I ei overlevering fortelles at det ca. 1774 brøt ut en sott-sjukdom i distriktet. Dette kan være forklaringa. Årene 1771-73 er betegnet som nødsår, med hunger og sjukdom.

1778 Klemet Olsen Øvre Glomstad og Jens Nilsen Nedre Glomstad er kirkeverger for Tretten Annex Kirke.

1780 Glomstad oppført samlet med 2 huder 6 skinn, 2 selveiere og 1 husmann.

1781 Hard tørke og misvekst.

1782 Søre/Øvre Glomstad hadde kommet i et økonomisk uføre på 1730-tallet. Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen sammen med Marit Eriksdatter; født Nordre/Nedre Glomstad, som da er brukere der. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Øvre Glomstad.

1784 Nattefrosten begynte midt i august, "holdt næsten uophørlig ved, og ødelagde megen afgrøde".

1786 Peder Lunde blir sendt til Kongen i Kjøbenhavn med brev fra bønder i Gudbrandsdalen. Dette brevet er "... en Aller underdanigste forestilling Om og mod Sorenskriveren og Foged for sine efter vores formeninger ubillige og stridende forhold efter Lov og anorningers allernaadigste Bydende, ...". Brevet avsluttes slik: "... at vi kunde godtgiøre hvorledes vi blive behandlede, og for at blive bedret i udgifterne i fremtiden til bondestandens vedligeholdelse og landets og Kongens vel."

1788 Den 3.mars Klokka 6 - 7 om morgenen, "Jordrystelse saa stærk, at et Kar faldt ned af en Hylde. Førend Stødet hørtes en Duur af nord-vest og Himlen var Ildrød".

1789 Jens Nilsen drev garden Nedre Glomstad fra 1760 til 1789, da han selger den videre til sønnen Nils Jensen for 300 Rd. Nils drev garden til 1801 da han skjøter over garden til sin søster Lisbet Jensdatter som var gift med hans søskenbarn Frants Klemetsen. Nils hadde ingen barn som kunne overta.

1789 Oles yngre bror Frants skriver brev hjem til sine kjære foreldre og søsken. Han er innrullert, og deltar i militær-manøver ved Kongsvinger. Han skriver at det de skal leve av er ganske "slet". De er innkvartert på gardene, og lever av bare velling av vann og havremel. Men han er "ved god hilse og sunhed som er den alvidende Gud at takke for". Frants gifta seg seinere til nere Glomstad, og deltok mot svenskene i "ufredsårene" opp mot 1814. Se 1812.

1789 Katastrofeflommen "Storofsen" rammer Gudbrandsdalen i disse dagene. Da den er på det høgeste og mest dramatiske begraves Marit, den 23.juli. Glomstad og Nord-Tretten ble ikke rammet så voldsomt som enkelte andre distrikt. Riktignok er det ei overlevering om at jordras ødela hus på Glømmen. Deriblant hønsehuset. Det fortelles at de hørte hanen gol i jordmassene femte dagen. Dette kan ha skjedd under storofsen. Det var på denne tida de to Glømmegardene igjen ble til en. Iallefall måtte det være en svært uhyggelige ramme for Marit Glomstads begravelse. Ho ble bare 22 år gammel.

1791 Ole gifter seg igjen. Med Marits yngre søster, Lisbet. Ho er bare 18 år gammel. Dette blir et barnløst ekteskap. Klemet Olsen blir enebarn, den eneste til å føre arven videre.

1801 Frans Klemetsen har overtatt Nedre Glomstad og noe av det første han gjør er å selge ei sæterløkke på «Lillesæteren» til Klemet Enge for 80 Rd. Dette er nok den gamle sæterløkka til Glomstad som lå i det som i dag er skogbevokst mellom øvre og nedre kvéa på Engesætra.

1801 Folketelling GLOMSTAD NEDRE
Nils Jensen 46 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marie Jensdatter 43 år g.1.g bondekone
Ole Kristensen 17 år tjener
Ranne Pedersdatter 19 år tjener
Anne Østensdatter 60 år enke, føderåd, Nils Jensens mor
Eldri Jensdatter 21 år oppholder seg hos moren Anne Østensdatter
Lisbet Jensdatter 16 år oppholder seg hos moren Anne Østensdatter
Kristen Larsen 27 år losjerende, går i dagleie
Åse Halvorsdatter 78 år enke for 2.gang, losjerende, ved arbeide
Anders Nilsen 9 år pleiebarn, i 2.ledd beslektet med Nils Jensen
Marit Hansdatter 75 år ugift, inderst, nyter almisse

1801 Frants Klemetsen får skjøte på Nedre Glomstad for 499 Rd av Jens Nilsen. Han må svare føderåd til ham og kona. Frants var født i Øvre Glomstad men giftet seg til Nedre Glomstad gjennom ekteskapet med Lisbet Jensdatter. Det var stor aldersforskjell på de to. Lisbet var bare 17 år og nummer 17 i barneflokken der ikke mange av dem vokste opp. Frants hadde i flere år drevet handel med slaktefé. Han ble innrullert i landvernet (infanteriet) i 1802 og tjenestegjorde i Oplandenes Regiment ved Kongsvinger i krigen mot Sverige fra 1807. Han ble dimittert i 1810, men ble betraktet som «helseløs» resten av livet. Ei interessant brevveksling med de hjemme er bevart.

1803 Avkall på formynderskap:
Ieg Frantz Clemetsen Glomstad der er gift med Lespeth Jensdatter Glomstad tilstaaer herved at være betalt 82 re 19 5/8 s som er min Huustrues Arv eftter Formynder Rullen No 399 - thi er det ieg for ham mig betalt 82 - 19 5/8 s holder Formynderen Niels Jensen Glomstad og Over Formynderiet uden minste paakrav i alle deeler og saaledes for ham udstæder dette mit Afkald og qvittering
den 18 Juni 1803 - Franz Glomstad

1809 "Det store tørkeåret". Det kjøpes mye korn i Kristiania.

1810 Ei ku gir 8-9 liter melk daglig.

1811 Ole Klemetsen deklarerer at odel skal kvile på garden.

1812 Mild vinter, men sein og hard vår. Det lå snøhelt til 12.mai, og våronna starta ca. 20.mai. Det ble stor fôrmangel og kornmangel.

1812 Sverige får løfte om Norge som vederlag for å gå mot Napoleon, og fra 1814 er Norge i union med Sverige. Ole Klemetsens bror, Frants, som bruker Nedre Glomstad lå ute mot svenskene i 1808-09. Se 1789.

1816 Ved lov av 1816 ble myntsystemet endret fra riksdaler til spesiedaler. (1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling) Se 1839.

1820 En voldsom snøvinter. Det gikk et stort snøskred på Tretten. Men hvor?

1825 Folketelling: Denne tellinga oppgir bare antall personer i aldersgrupper og status, uten å oppgi navn. Nedre Glomstad har 2 husholdninger og 1 ekteskap, Summert 10 personer, 5 av hvert kjønn. 1 selveiende gardmann med skyldsatt jord og ingen tjener eller fattig.

1827 Frants Klemetsen gir skjøte på Nedre Glomstad til sønnen Klemet Frantsen for 550 Rd og føderåd til foreldrene.

1827 Føråskontrakt på Nere Glomstad.
Ieg underbekreftende tilstaaer hermed i undertegnende Vidners overværelse, at skal ifølge den ved Dax Datto imellem mig, med min og Hustruens Samtykke; og Vores Eldste Søns mindelige foreening, ved seenere oprettet Skiøde, overdrage til ham min Eiende og Paaboende Gaard Nedre-Glomstad I Øyers Præstegield, Tretten Annex beliggende, med dens fulde skyld og tilliggende herligheder af hvad navn nævnes kan intet i naagen maade undtagen for Sum 550ve NSpd skriver fæm hundrede og halvtredsinde tyve Norske Spetier hvilke efter vores forening skal deeles allene mellem de andre hans Sødskende, bemælte vores benævnte Søn og hans Søster Lispet FransDatter som formedelst sin Ringe forstand Lægges til at skal forsørges paa gaarden og dersom ei gaar i arv med de andre, ikke heller Efter hendes død nogen af de andre, hendes Sødskende desangaaende noget skal have at giøre fordring paa.
Derimod forbindes han ifølge denne vores foreening, Efter at have modtaget gaarden tilsaaet Svahre Til os, hans foreldre efter nævnte aarlige føderaad vores Livstid næmli: hvad som nu her og ellers ved Seenere oprættet Contract Vorder Bestæmt Af Loven Leveres Aarlig 6 Tønder: eller 120 Sætting godt Byg, 2de Maal ager Rumpen Kaldet, har vi som føderaadsfolk forbeholdt til aarlig brug som brugeren Lader Pløye men føderaadsfolkene selv vil Tilsaae paa egen bekostning efter eget Behag fornødne huuser saavel som fornødent Brænde til sit nødvændige føderaadsbrug nyder de paa gaarden. den efter de gamle forrige føderaadsfolk paa gaarden efterlatte Lille Løkke i Sætteren har de forbeholdt til brug. 2de køer og 6 souer Foderhavnes, Rygtes og Stilles aarlig, Lammene medgaaer Moderen til første høst, 1 koe eller andet Kreatur som føderaadsfolkene skulle i tilfælde føde selv og hvortil de nyder frit huus og havning med de andre paa gaarden mod at have modtaget en Hæst til eiendom anskaffes de en hæst til fornødent brug. Slagt Nødt som har fyldt 2de og er i 3die aar gammelt nyder de aarlig. 3 btt giødt Flæsk uræset (urænset?), 1 btt Tørfisk, 2 btt sill, 1 Skippe Salt aarlig. ovennævnte Lispet FransDatter underholdes hos foreldrene medens disse lever men efter deres Død. hos Brugeren paa gaarden underholdes og pleies. Naar een af føderaadsfolkene ved Døden afgaaer bortfalder det halve af føderaaden og efter beeges Død det heele tilbage til gaarden igien. Rygt og Pleie i Alderdommen, opvartning Paa Sygesængen og Sømmelig Begravelse efter Døden tilstaaes føderaad­sfolkene frit. skulle mod formodning Een eller Begge af foreldrene Bort Døe, medens nogen af deres Smaae Børn skulle være uopdragne og uforsørgede, da i dette tilfælde ved den første af foreldrenes Død bortfalder kun ¼de deel af føderaaden og om disse begge skulle Døe forsørges de uopdragne til sine attenaars Alder.
Glomstad d 14de Apriil 1827. Frants Glomstad og Klemmet Glomstad med ført penn

1839 Iver Nielsen Enge beskikkes til Rodeforstander for Roden No 61 af det Ringeboiske Compagnie. Roden innbefatter Enge, Glomstad neristuen og Glomstad oppistuen med nordre Hujorde.

1842 Det er interesse både i Ringebu og Øyer for å få en endelig fastsettelse av den felles grensen. Møteinnkallinga går til sameieberettigede på østsida av Lågen. Det gjelder strekningen fra Lågen, over Kartberget til almenningsgrensa i Øyer. Dette må sees i sammenheng med utskiftinga som blir foretatt 5.oktober. Se under. Møtet skal oppnevne 4 mann til å ivareta Nord-trettlingenes interesser. Rakel Mikkelsdatter, som nå er blitt enke, undertegner for Glomstad med Erik Glomstad som verge. Vi legger merke til datoen for møtet «på Flatemo, den 17.mai om eftermiddagen kl 1». Feiringa av frigjøringsdagen er av nyere dato.

1842 Det er i 3 uker blitt gjort oppmålinger i Nordre Tretten Sameiemark, for å foreta utskifting. Det dreier seg her om seterteigene mellom grensa til Kleva-teigen og grensa mot Ringebu. Se over.

1843 Utskifting av Hågån mellom Øvre og Nere Glomstad:
Det foretas utskifting av Glomstadhågån, som Glomstadgardene hittil har hatt som sameie. Hågån var brukt som beite og det skulle fortsatt være et felles beite selv om det ble delt som eiendom. Gutua opp til Hågån gikk mellom husene på øvre Glomstad. Gutu-munningen består fortsatt som sameie fram til 1945, da den ble utskiftet mot det som ble kjøkkenhagen på Nedre Glomstad.
Underskrevne Rachel øvre Glomstad med Værge Lars Wedum og Clemet nedre Glomstad gjør vitterligt: at vi dags dato have udskiftet en os tilhørende Hjemhage, der er beliggende østenfor vore Gaarde, paa nordre Side mod gaarden Enges Hjemhage, paa østre Side mod Glomstads Hjemsætere, paa søndre Side mod Johnsgaards Hjemhage, og paa Wæstre Side mod Glomstadgaardenes Eiendomme.
Denne Hage er saaledes skiftet at den nordre lod er tillagt nedre Glomstad og er mod den nordre Hagefelde 440 - fire hundrede og fierti Alen; den øvre er 300 - tre hundrede Alen og gaaer 50 Alen sønden forbi Gierdet imellem Glomstads Hjemsetre ligesom paa begge Steder er nedsat Merkestene.
Den søndre Dell er tillagt øvre Glomstad og er 375 - tre hundrede femti og fem Alen ved den øvre Ende etter Sætterhaffeldet; den søndre side er 640 Alen lang og den westre Side er 380 - tre hundrede og otteti Alen bred. - Endvidere er imellem os deelt en Strækning nedenfor den anførte Hage som er omtrent 300 Alen op og ned, og er øvre Glomstad deraf tillagt den søndre Deel, som er 114 Alen bred ved øvre Ende og 97 Alen ved nedre Ende, og til nedre Glomstad den nordre Deel som er 101 Alen ved den øvre Ende og 89 Alen ved den nedre Ende; ligesom der tvende Steder paa Midten er nedsat Mærkesteene efter samme forhold.
Udskiftningen vedgaaer Skoven af alle Slags, men Havneganger bliver felleds fremdeles som hidtil, og Udskiftningen træder i Wirkning som aldeles fuldført fra nu af.
Det som til dato er aavirket, beholder enhver af Eierne som har aavirket - dog maa saadant som er hugget paa den andens Lod bortføres inden næste Aars 14de April.
Glomstad den 2den October 1843.
Rachel Glomstad m.f.p.
Clemmet Glomstad m.f.p.
som Værge Lars Wedum

1843 Erik Klemetsen blir kvalt av kulldamp i trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen, som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants, brukeren i Nedre Glomstad.

Den 14.oktober foretas skifte etter ham. Han er da oppgitt å ha vært gift med Rakel Mikkelsdatter, enka etter broren. Dette imøtegås av Frants og hans arvinger. Det blir ei lei arvesak og mange rettsmøter. Frants og hans arvinger hadde hørt ryktet om at Rakel’s barn skulle arve Erik. På spørsmål hadde Erik avsannet dette. De hevder at han på den tiden var ved sine fulle fem. Det ender i 1846 med at arven fordeles på Rakels 6 barn.

"Instrux for Omgangs Skoleholderne" fra den tida:
1. Skoleholderen maae med al Flid og Troskab iagttage deres Pligter, efetr den Kongelige endnu gjeldende Instruction af 23de Januari 1739. - og øve samme med Taalmodighed; velvidende; at om han end har en Liden Løn af Verden, saa har han og en større Naadeløn hos Gud i Vente.
2. Han maae see til at holde Ungdommen af de nærmeste Huuse og Gaarde samlede der hvor Skoleholdet er, og anmelde til Sognepræsten eller Districts Medhjelperen de Forældre og Husbonder, som enten negte Skolehold, eller, forholde deres Børn og Tyende at søge Skolen.
3. Hver Dag skal han begynde og ende med en kort Morgen- og Aften-Bøn, og et Vers eller kort Psalme, hvorefter Læses et kort stykke af den Bibelske Historie og Catechismus.
4. Han maae for alle Ting see til at Børnene lære vel at Stave, førend de læse, at de læse vel indenad forend de lære noget udenad, og ved Spørsmaal vække deres Eftertanke, samt ved passende Advarsel og Formaning deres moralske Følelse og Sands for Dyd og Last.
5. Han maae inddele Skole-Børnene i visse Classer, A: de som lære at stave og læse. B: de som lære deres Catechismus. C: de som lære udtaget af Forklaringen. D: de som lære at skrive og regne; og maae han inddele Timerne saaledes, at han ey forsømmer Nogen, men underviser Enhver efter deres Fatte-Evne og Fremgang.

1843-1855 Klemet Frantsen overtok garden etter faren i 1843. I sin brukertid fikk han oppført nytt sætereldhus i 1849 det som i all ettertid er blitt kalt «Klemetstugua» som føderådsbygning i 1854. Da barna døde så unge overdro han garden til sin yngre bror Ole Frantsen og Ole’s kone Marit Jensdatter i 1855 for 800 Spd og føderåd. Og han fikk mer tid til sin store lidenskap; jakt.

1845 Folketelling Nedre Glomstad: 4 husholdninger, 17 personer, 1 selveier og 1 husmann med jord.

1845 Arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre Glomstad:
John Iversen Randklev - Sorenskriver i Mellem Gudbrandsdalen Gjør vitterligt: at Aar 1845 den 13 Marti Retten sat paa Lensmandsgaarden Jevne i Øier, til Afholdelse af det ordinaire Vaar-Sage- og Skatte-Ting for Øier Thinglaug og betjent af Sorenskriver Randklev samt medbetjent af følgende Laugrettes-mænd: Gudbrand Eriksen Skjønsberg, Samuel Halvorsen Lunke, Torger Torgersen øvre Skjønsberg og Johannes Johannesen Lunke.
Hvordaa! For de myndige Arvinger efter Erik Clemetsen Glomstad mødte Procurator Bjerck, og begiærede at eedeligt Thingsvidne erhvervet, til nærmere Oplysning om bemeldte Afdødes af Rakel Mikkelsdatter Glomstad paa hendes børns Vegne foregivne testamentariske bestemmelse, hvorom Thingsvidne fra Sidstnevntes Side er optaget paa forrige Aars Høstting, men hvilken testamentariske bestemmelse komparantens Parter ikke have kundet erkjænde. Komparanten fremstillede til den Ende og med henhold til den under Skiftet efter bemeldte Erik Glomstad trufne Overenskomst, i hvis følge Rakel Glomstad med Laugværge, saaesom den for hendes Børn nu beskikkede Værge Amund Tande have vedtaget at møde uden Stævning, de tvende Vidner Lars Bentsen Bjerke og Clemmet Frantsen Glomstad, hvis forklaring han bad medtaget om hvad de maatte have hørt af den afdøde Erik Glomstad nemlig, i her omhandlede Anledning, efterat Vidnerne paa lovlig maade ere preparerede til Vidnesbyrds Aflæg.
For Rakel Glomstad møtte hendes Laugværge Lars Wedum, ligesom og hendes Børns Værge Amund Tande var tilstæde, og de bad tilført, at de oponere imod de fremstillede Vidners Afhørelse paa grund af disses nære Slægtskab med Erik Glomstads øvrige Arvinger og især til dennes Broder Frants Clemmetsen.
Bjerck gjorde opmærksom paa, at Slægtskabet gielder ligesaavel Rakel Glomstads Børn som de øvrige Arvinger, og da Vidnerne ikke henhøre til disse, saa modsagde han Lars Wedum og Amund Tandes Tilførsel, med paastand om Vidnernes Afhør. Lars Wedum og Amund Tande henholdt sig til deres Epieption(?) og modsagde Procurator Bjercks anbragte, bemærkende at de fremstillede Vidner ere nærmeste Arvinger efter Frants Glomstad men staar i intet Arveforhold til Rakel Glomstads Børn.
Clemmet Glomstad forklarede at være en Søn af Frants Glomstad og Lars Bjerke at være bemeldte Frants Glomstads Svigersøn.
Eragtet: Vidnerne blive at afhøre, under forbeholdenhed af at det af Vedkommende bliver at afgiøre hvilken Troværdighed deres Forklaringer kan tillægges.
Som 1ste Vidne fremstod Clemmet Frantsen Glomstad som anført er Søn af Arveladeren Erik Glomstads Broder Frants Glomstad og Sødskenbarn til Rakel Glomstads børns fader, 40 Aar gammel der efterat være eedfæstet forklarede: at han een gang, den sidste Sommer som Erik Glomstad levede, i anledning av at han havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads børn alt hvad han eide, spurgte Erik om saadant var sandt og hvortil han svarede: "hvorledes kan du tenke saadant, det vilde jo være det galeste jeg kunde giøre, da Rakel er Enke og der kunde komme fremmede folk paa Gaarden, der kunde giøre med mig hvad de vilde," tillæggende: "men det kan nok ikke være frit for at ieg har være prøvet paa det." Saavidt Vidnet kunde skjønne var Erik Glomstad ved fuld Sands og Samling lig indtil han ved døden afgik.
Som 2" Vidne fremstod Lars Bentsen Bjerke, der sagde sig 35 Aar gammel, og som anført at være gift med en Datter af Frants Glomstad, og altsaa i samme Grad besvogret som 1ste Vidne er beslægtet med Erik Glomstads Arvinger og Rakel Glomstads Børn. Efter at være eedfæstet forklarede Vidnet, at han ogsaa havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads Børn alt hvad han havde, og under en samtale med Erik Glomstad, engang før Juul den sidste Vinter han levede, spurgte Vidnet ham, om saadant var sandt? hvilket Erik Glomstad benægtede, sigende derfor: "at da man nu siger der intet skal blive efter mig, saa faaer det nu staae saa indtil ieg er død".Vidnet kunde ikke skjønne andet, end at Erik Glomstad, da var ved fuld Sands og Samling.
Bjerck begiærede Thingsvidnet sluttet og forbeholdt senere at giøre det fornødne brug deraf. Lars Wedum og Amund Tande modsagde de afhørte Vidners Prov og forbeholdt alt Lovligt.
Eragtet: Thingsvidnet sluttet.
Randklev.

1846 Skifte etter ungkar Erik Klemetsen. Arvinger: brorsønns sønner Ole Klemetsen, Mikkel Klemetsen og Jens Klemetsen og brorsønns døtre Marte Klemetsdatter, Ingeborg Klemetsdatter og Lisbet Klemetsdatter. Verge Amund Tande.

1855
Skjøte fra Klemet Frantsen til broren Ole Frantsen på denne eiendom for 800 Spd og førå. Klemet var en ivrig jeger og fangstmann. Klemet og Rakel fødte to barn, Fredrik og Kjersti, men begge døde tidlig av tæring; den siste i 1853. Det var nok grunnen til at de allerede i 1855 overdro garden til hans yngre bror Ole Fransen som da var 30 år og nettopp gift med Marit Jonsdatter Midtmageli. Ole Fransen døde imidlertid allerede i 1879, 54 år gammel. Som enke fikk Marit bevilling til å sitte i uskiftet bo etter mannen.

1855 Føråskontrakt på Nedre Glomstad fra Ole Frantsen til Klemet Frantsen og hustru Rakel Eriksdatter for 5-årlig verdi til 300 Spd.
Føderaadscontract.
Undertegnede tilstaaer af og paa min Gaard nedre Glomstad at svare Clemet Frantzen og Kone Rakel Eriksdatter følgende aarlige Føderaad.
1. Føderaadsfolkene skal have til Beboelse og fri Raadighed den nye Stuebygning med Kjelder og Bryggerhuus, et klædekammer i den gamle Hovedbygning samt forøvrigt fornøden benyttelse af Gaardens øvrige Huuse, den nordre Deel af Staburet og det lille Kammer i Sæteren. Endvidere istykkerhugget tørt Brænde til Fornødenhed, samt fælle med Gaardbrugeren fornødent Rum i Kjelderen under den gamle Hovedbygning.
2. Af Laaven 8 Tønder godt Byg. Tønden skal holde 20 Sættinger og være vegtig 5 Vager; 1 Tde Rug eller om Føderaadsfolkene finde for godt, da 8 Sættinger Erter, der afgaaer af Rugen, et Maal Byg, der kan tages, hvor Føderaadsfolkene vil undtagen i sidste Aars høstpløie; et Slaatemaal Engeland i Agerjordet paa den nordre Side nedenfor Heggegaden; ¼ Maal i Gaardens Potetsager og den nedre Kalhave med fornøden Gjødsel. - I Sæterløkken skal Føderaadsfolkene have 1 Mæling nedenfor Høladen, til hvilken Mæling de skal have fornødent Vand og 8 Las Gjødsel. Føderaadsfolkene skulle frit faae sit Korn malet paa Gaardens Møllebrug i Engeaaen, og naar Føderaadsfolkene ikke selv kunne tørke og male sit Korn skal dette uden Udgift for dem besørges af Gardbrugeren.
3. Fødes, røgtes og stelles forsvarlig saavel hjemme som i Sæteren 3 Kjør og 6 Sauer; Lammene følge Moderen til næste Høst. Bumaden skal af Brugeren pyntes vel og hjembringes for Føderaadsfolkene.
4. 3 Btt saltet Flæsk, 2 Btt Sild, 1 Btt Tørfisk, 2 Skjepper Salt samt 1 Btt samfængt Hampetoe og til Slagt et 2 a 3 Aars gammelt Nød.
5. Hest til fornødent Brug naar forlanges.
6. Ret til at tage Evningsved af Bjerk i Gaardens Jorder og til at hugge 200 Kjærve Løv paa Hjemsæteren eller i Gaardens Skovteig ligesom fri Havn til de Kreature, de selv føde, med Gaardbrugerens Kreature, saavelsom Ret til at have en Kopgris og om de vil 1 Koe hjemme om Sommeren.
7. Fornøden Opvartning i Alderdommen og paa Sygesengen og efter Døden en Kristsømmelig Begravelse.
8. Naar den ene af Føderaadsfolkene ved Døden afgaar bortfalder af dette Føderaad: Føde og Rygt til 1 Koe og 2 Sauer, 2 Tdr Byg, ½ Tde Rug, 1 Btt Flæsk, 1 Btt Sild og 1 Skjeppe Salt. Endvidere Engelandet i Sæteren og Agermaalet hjemme paa Gaarden samt det halve af Slagtenødet, dog skal Føderaadsfolkene have al indmaden.
Ovennævnte Føderaad ansætte vi efter vort bædste Skjøn til en Verdi af 300 Spd for 5 Aar. Det brugende Føderaad er for samme Tidsrum ansat til 20 Speciedaler.
Thingstedet Jevne, 10de Decbr. 1855.
Ole Franssen

1860 Storflom. 114 av Amtets bruer ble ødelagt, 52 i offentlig veg og 62 private. Det var ødeleggende flommer også i 1861, 1879, 1897, 1938 og 1958. Pinsflommen i 1958 tok med seg vegen ved Glømmen.

1864 Forsikringstakst.
Taxt over de Huse som Ole Fransen Glomstad har ladet antegne og assurere i Thrøttens Brandforsikringsselskab paa sin eiende Gaard nedre Glomstad og Sæter, nemlig:
      1.  Hovedbygningen                             200 Spd
      2.  En Stuebygning ovenfor den første     60 Spd
      3.  En Stuebygning øverst i Gaarden     130 Spd
      4.  Et lidet Stabur el. Bo                        15 Spd
      5.  Hestestalden                                    45 Spd
      6.  Fæhuset med Saufjøs                       60 Spd
      7.  Kornladen                                        70 Spd
      8.  Staburet med tvende Rum                30 Spd
      9.  I Sæteren Ildhus med Bo                  35 Spd
    10.  Do - En Vinterstue                            10 Spd
Tilsamen 655 Spd - Skriver sexhundrede femti og fem Speciedaler.
Paa Brandselskabets Vegne erklærer Undertegnede, at da Ole Franssen nedre Glomstad har ladet sine Huse paa sin eiende Gaard Glomstad Taxere og samme Taxt specifiseret antegne i Selskabspro­tokollen, saa lover og forsikrer dette Selskabets ham Erstatning efter denne Taxt og Selskabets Love ifald Ildevaade skulde foraarsage Skade enten paa alle eller nogle af dem.
Tande den 16de Februar 1864.
A Tande f.t. Selskabets Formand

1866 Skifte etter føråsenke Lisbet Jensdatter (døde 10.11.1865). Ingen arv.

1865 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1:
Ole Frantsen, husfader gardbruker selvejer, 41 år gift
Marit Johnsdatter, hans kone, 36 år gift
Klemet Olsen, deres søn, 8 år
Johannes Olsen, deres søn, 6 år
Fredrik Olsen, deres søn, 4 år
Engebret Olsen, deres søn, 2 år
Klemet Klemetsen tjenestedreng, 20 år ugift
Ragnild Svendsdatter tjenestepike, 25 år ugift
Hus 2:
Klemet Frantsen, hans broder føderaadsmand, 61 år gift, Oles bror
Rakel Eriksdatter, hans kone, 67 år gift

1865 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen, husfader husmann med jord, 32 år gift
Mari Klemetsdatter, hans kone, 25 år gift
Johan Johannesen, deres søn, 4 år
Johanne Olsdatter, logerende gaardsarbeiderske, 32 år ugift

1865 Nere Glomstad holder 3 hester, 18 storfé, 11 sauer, 1 geit og 1 svin. De høster ¼ tønne rug, 5 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ⅜ tønne erter og 4 tønner poteter.

1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.

1875 Folketelling - GLOMSTAD NERE
Hus 1
Ole Frantsen gardbruker selveier f.1825 gift
Marit Jonsdatter gardkjerring f.1830 gift
Klemet Olsen sønn hjelper faren f.1860
Johannes Olsen sønn hjelper faren f.1862
Fredrik Olsen sønn f.1864
Lisabet Olsdatter datter f.1871
Kristian Olsen sønn f.1874
Hus 2
Klemet Frantsen føråsmann f.1804 gift, bor på føråsstugua
Rakel Eriksdatter føråskjerring f.1801 gift, bor på føråsstugua
Matea Jørgensdatter tjenestejente f.1850 bor på føråsstugua

1875 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen husmann med jord f.1823 gift
Mari Klemetsdatter husmannskjerring f.1842 gift
Johan Johannesen sønn f.1861
Klemet Johannesen sønn f.1866

1875 Vi gikk bort fra Speciedaler (Spd) og over til kronesystemet.

1876 Gavebrev på Nere Glomstad:
Herved tilkjændegøre vi undertegnede føderaadsfolk, Klemet Fransen Glomstad og Rakel Eriksdatter Glomstad at være enige om, at oprette nedestaaende Gavebrev til Pigen Mathea Jørgensdatter Simengaard.
Ovennævnte Pige Mathea Jørgensdatter for i en Tid af circa 9 Aar været i vort Huus og har i al denne Tid opført sig til vor største Tilfredshed, og da hun tillige er man - Klemet F. Glomstads Søsterdatter, saa er det vor enstemmige Villie, at nævnte Pige Mathea Jørgensdatter - noor en af os afgaar ved Døden - udbetales forlods af vores Bo 100 Spd. siger og skriver eet Hundrede Speciedaler -.
Men vi forvente og haabe, at Mathea til Hygge for os begge vil forblive i vort Huus saalænge til hun ved et muligt Giftermaal maate nødsages til at forlade os.
Det ovennævnte Beløb 100 Spd. betragtes naturligvis ikke som nogen egentlig Betaling for den Tid hun har været hos os eller som Godtgjørelse for den Tid som hun muligt vil komme til at forblive i vort Huus, men derimod som en ligefram Gave og som Erkjendtlighed for den Kjærlighed og hygge hun har bevist os.
Saaledes forvente vi at denne vor Bestemmelse opfyldes, og underskrive vi ogsaa derfor dette vort Gavebrev i 2de Vitterligheds Vidners Overvær.
Glomstad den 10de Januar 1876.
Rakel Eriksdatter m.f.p.
Klemet Fransen Glomstad m.f.p.

1879 Amtets bevilling for enken Marit Jonsdatter Glomstad inntil videre å forbli hensittende i uskiftet bo etter sin avdøde mann Ole Frantsen Glomstad.

1884 Det opprettes kontrakt om at den vegen Erland Glømmen har opparbeidet fra nordre Bjerke til Glømmen skal taes i bruk som alminnelig bygdeveg. Erland hadde bygd denne kjerrevegen opp Glømmedalen i 1850-60. Den erstatter sommer-gangvegen fra nordre Bjerke til Søre Jonsgard. Her hadde Jonsgardene og Glomstadgardene vegrett før. Det ble påsatt ei renning etterat det var våronngjort, 6 kvart brei, såvidt de kunne kjøre med trestongslede. Det settes i kontrakta betingelser for videreføring av veg til Kleva og Lysbakken. Tidligere hadde ikke disse gardene veg for hjulgående farkost. Øvre og Nedre Glomstad hadde kjerrehus nederst på jordet til Nordbørkje. Jonsgardene hadde kjerrehus i øvre jordkanten mot Glømmejordet.

1891 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Marit Jonsdatter f.1830, Familiens overhode enke
Klemet Olsen f.1858, Søn ugift
Ingeborg Olsdatter f.1867, Datter ugift
Lisabet Olsdatter f.1871, Datter ugift
Kristian Olsen f.1874, Søn ugift
Klemet Frantsen f.1804, Husmoderens svigerfader enkemand
Ludvig Antonsen f.1884, Lægdslem

1891 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Edvard Olsen f.1863, Familiens overhode gift
Oline Johannesdatter f.1862, Hustru gift
Olaf Edvardsen f.1889 juli, Søn
Ole Antonsen f.1885, Logerende hørende til Familien, husfaderens brodersøn

1897 Johannes Olsen overtok Nedre Glomstad for 4.000 kr og svarte føderåd til moren som var enke, og broren Klemet.

1897 Føråskontrakt fra Johannes Olsen til Marit Jonsdatter og hennes sønn Klemet. De bodde også i Klemetstugua slik Klemet Frantsen hadde gjort; han som satte opp bygningen.
Føderaadskontragt.
Undertegnede Johannes Olsen Glomstad, som ved skjøde af Dags Dato er bleven Eier af Gaarden nedre Glomstad, Gaards No 111 Brugs No 2 af Skyld Mark 8 84 Øre i Øier Præstegjeld, vedgaar herved af denne Gaard at svare følgende aarlige Føderaad til min Moder Marit Johnsdatter Glomstad saa lenge hun lever.
1. Til Beboelse og fri Raadighed skal hun have den over Bryggerhuset værende Stuebygning med tilhørende Kjælder, samt om ønskes, fornødent Rum fælles med Brugeren i Kjelderen under Hovedbygningen, ligesaa Rett til benyttelse af Bryggerhuset. Envidere har hun forbeholdt sig til Brug og Benyttelse den nordre Del af søndre Staburet.
2. Skal Føderaadskonen hav fornødent tørt Brænde, sønderhugget og indbragt.
3. Skal hun have 5 ½ Tønde godt Byg, hver Tønde inneholdende 10 Mæler og vægtig minst 90 Kilgr, ½ Tønde eller 5 Mæler god Rug samt 3 Mæler god Erter, ¼ Maal eller 2 ½ Ar i Gaardbrugerens Potetager, hvor hun selv ønsker, dog maalt fra en Udkant. Optagningen af Potetene besørges av Føderaadstageren, Indkjøringen af disse af Brugeren, envidere 4 ¤ Meter Jord i Haven til Aal af Rodfrugter o.l. Til dette har hun Ret til fornøden Gjødsel, samt endelig ⅓ Del af dem i Haven avlede Bær. Føderaadskonens Kornvarer besørges tørret og malet af Brugeren, men forsaavit dette ikke foregaar paa Gaardens egen Kværn, betaler hun selv Kværnleien.
4. Skal hun have 36 Kilgr godt Smør, hvoraf 24 Kilgr Sætersmør og 6 Kilgr om Vaaren og 6 Kilgr om Høsten, 36 Kilgr Sødost og 6 Kilgr Komyseost samt 1 Liter nysilet Melk daglig Aaret rundt undtagen i Maanedene Marts, April og Mai, da hun skal have 2 Liter daglig, envidere 100 Liter sød skummet Melk om Vaaren og 50 Liter sød skummet Melk om Høsten, begge Gange leveret med det hele Kvantum. Bumaden skal være godt og pent tillavet og af Brugeren hjembringes til Føderaadskonen. Desuden har hun Ret til at faa vinterfødet samt sammen med Gaardens Sauer havnet, røgtet og passet paa forsvarlig Maade 3 Sauer; disses Yngel følge Mødrene til næste Høst.
5. Skal hun have 18 Kilgr Flæsk af Saltkaret, det Halve af et voksent Naut hvert andet Aar, samt en Sau hvert andet Aar, nemlig i det Aar hun ikke har Nautslagt, ligesaa 2 Spædkalve hver Vaar, envidere 40 Litr Salt, 4 Kilgr Tørfisk og 20 Æg.
6. Hest til fornødent Brug, naar forlanges.
7. Fornødent Tilsyn og Opvartning i Alderdommen og paa Sygeseng og efter Døden en sømmelig Begravelse. Efter Føderaadskonens Død tilkommer hendes Søn Klemet Olsen Glomstad, saa længe han lever, det halve av alt i foranstaaende Føderaadsbrev nævnte Ydelser, dog med følgende Forandringer:
a. Til Beboelse det søndre Rum over Bryggerhuset ellers Husrum som for Moderen bestemt.
b. Vinterfødes påå samme Betingelser som foran nævnt 1 Sau.
c. Skal han have 1 Sau i Slagt hvert Aar.
d. Frit brug af den ved Goppoldvandet værende Fiskebod.
e. 1 Liter nysilet Melk daglig Aaret rundt undtagen i Maanederne November, December og Januar, da han skal have 1 Liter hver anden Dag.
f. Ydelserne i Post 6 og 7 tilkommer han uforandret.
Foranstaaende Føderaad svares af hvem der maatte blive Eier eller Bruger af Gaarden nedre Glomstad.
Glomstad den 21de August 1897.
Til Vitterlighed Johannes O. Glomstad

1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme. Og om bidrag til veganlegget Stav-Glømme.

1900 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen gardbruker selveier 1860
Kristian Olsen jordbruksarbeider, bror 1874
Lisabet Olsdatter budeie, søster 1871
Hus 2
Marit Jonsdatter føråskjerring 1830 enke, bor på føråa
Klemet Olsen jordbruksarbeider, sønn 1858 bor på føråa

1901 Bygdevegen Stav - Glømmen bygd for private midler. De slipper å ferdes om Børkje, og opp den tunge Glømmedalen. Det fortelles at ved innkrevinga fra andelshaverne kom det bl.a. inn en hel tusenlapp. Anleggsstyret fikk ikke vekslet i Øyer Sparebank, og måtte helt til Lillehammer for å få vekslet til oppgjøret med vegarbeiderne. Den ble siden utbedret med fondsmidler, og opptatt som offentlig bygdeveg først i 1928. Se 1884 og 1903.

1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.

1903 Øyer herredsstyre bevilger midler til å få stikket og beregnet en veg fra Glømmen til Lysbakken. Dette drar ut i langdrag. Først i 1928 ble anlegget påbegynt og sluttregnskapet framlagt 1930. Vegen blir opptatt som bygdeveg med offentlig bidrag, og endepunktet blir Vedum. Det var nylig bygd bra veg derfra og opp. Kostnad: kr. 9.264,04. Se 1901.

1905 Unionen med Sverige oppløses. Folkeavstemning i 1905 om Prins Carl av Danmark skulle bli Norges Konge. Resultatet i Øyer: Ja: 522, Nei: 42

1908 Obligasjon fra Johannes Olsen Glomstad til Tollef Ramberg for 3.000 kroner.

1910 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen f.22.1.1860, husfar søn ugift gaardbruker
Elisabet Olsdatter f.16.2.1871, ugift gaardbrukerdatter
Kristian Olsen f.4.12.1874, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Hus 2
Marit Johnsdatter f.1830, husmor enke føderaadskone
Klemet Olsen f.2.2.1858, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Ragna Olsdatter Brovold f.11.7.1893, tjener ugift tjenestepike

1920 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes f.22.1.1860, hovedperson ugift Gårdbruker Selveier
Lisabet f.16.2.1871, tjener ugift husholder
Kristian f.4.12.1874, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Hus 2
Klemet f.2.4.1858 hovedperson ugift Føderaadsmann

1927 Overenskomst om bygging av ny veg Glømmen - Vedum. Denne blir ferdig i 1930. Se 1903.

1930 Telefonkatalogen: Glomstad, Olaf, gdbr 78

1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.

1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.

1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.

1934 Vegkontrakt mellom Johannes Glomstad m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.

1937 Skjøte fra Johannes Olsen Glomstad til Lars Olsen Bjerke.

Det er naturlig av flere grunner til her å markere en overgang til en ny epoke i gardshistorien med far i full sving.

 


Forhistorien.