Hvorfor blogg?

Jeg fikk i sin tid skrevet 6 bøker om lokale bedrifter, foreninger og om historien til Stavsmartn. Men etter hvert ble jeg bekymret for at feil i materialet ikke ville bli korrigert, for ny utgave ville aldri bli utgitt i så små opplag. Det var da jeg startet opp som blogger for å ha mulighet for retting og supplering i tekstene. Dessuten ble jeg mer og mer ufør, og hva passet vel bedre da enn en stillesittende hobby. Bloggen finner du ved å google https://trettenhistorie.blogspot.com/
Den har til dags dato mer enn 110.000 klikk.

Det nyeste store arbeidet var gjennomgangen av 1.683 stedsnavn i Statens Kartverks kartbase i samarbeid med ei gruppe på 60 lokalkjente i ulike grender i Øyer. Vi leverte forslag til korrigeringer og endringer til kartverket og kommunens utvalg for stedsnavn, og håper de tar utfordringen på alvor. Denne facebook-gruppa heter «Du som veit du er fra Øyer og Tretten når ……» og har 2.350 medlemmer i alle aldre. Jeg har plaget dem mye.

 

Men i min blogg er atskillig flere stedsnavn presentert, alle med sin historikk. Alt fra lokaliteter i terrenget til bruk og bedrifters historie fram til omkring 1960. I Musdal 135 navn, Nordmedlia 51 navn, Sentrum 114 navn, Sørtretten 116 navn, og Nord- og Midttretten med sæterbandet og Østfjellet norda Moksa 981 navn. Totalt utgjør det 1.397 lokaliteter.

 

Mest omfattende er gjennomgangen av historien til Tretten sentrum. Fra framveksten av industri- og tettstedet fra slutten av 1800-tallet til de dramatiske ødeleggelsene under krigshandlingene våren 1940. Og derfra gjenoppbygginga fram til flommen ødela tettstedet igjen i 1995.

 

Innlegget om den lokale dialekta inneholder 782 dialektord med lydkrift. Som f.eks.: veldig bra - frakk/frakt og hiven. Eller veldig – durablé, fryktlé, habblé, keilltåka, kjøłé, ohaglé, séomlag, štyggelé, vaksé, véderštyggelé og abrakšlé.

 

Forklaringa til at jeg har konsentrert meg om Tretten er at jeg har kunnet gå så dypt inn i historiene der jeg er noenlunde lokalkjent. Og der har jeg benyttet bortimot 100 informanter der en del av dem var født nede på 1800-tallet da jeg begynte å notere det de forklarte. Jeg har hatt denne interessen fra jeg var liten, og hang ofte med de gamle i nærområdet som mer enn gjerne snakket om gamle dager. Jeg var nok en rar unge og skammet meg litt, slik at jeg noterte første etter å ha kommet hjem. Nå skammer jeg meg ikke mer, men er glad over alt jeg har fått gjort. Og arbeidet fortsetter ……

 

Håper du også kan finne noe interessant her.
Vennlig hilsen Odd Bjerke, 1. januar 2025

 

 

 Om min blogg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MINE BLOGGER: - Montenegro og Tretten Kulturhistorie.

Om min blogg MONTENEGRO

Du finner den på https://oddimontenegro.blogspot.com/
 
Totalt har det så langt vært 108.565 besøk på denne bloggen. Den er fortsatt godt besøkt med mer enn 400 også denne siste måneden i 2024.

Jeg lærte meg språket noenlunde godt etter nær 30 år med reiser ned dit, og fra 2008 til 2014 store deler av året. Tilegnet meg en god vennekrets som ga meg gode kunnskaper om kulturen, med alt fra historien til de dagsaktuelle politiske utfordringer dette folket sliter med.
 
Walking the line, - along the railway track to Zelenka.
Šetalište Pet Danica - spasérgata.
Old Town Herceg Novi.
Swimming and Sunbathing in Herceg Novi.
Herceg Novi for Children.
Dining, Drinking and Dancing in Herceg Novi.
Bijelila.
Bay of Kotor – Boka Kotorska - Kotorfjorden.
Virtual Tour across Montenegro.
Cuce – The Old Montenegro..
Montenegrian Coast – Primorje - Kysten.
Central Montenegro – the Lowlands.
Northern Montenegro – the Highlands.
Climate in Herceg Novi.
Historien i Herceg Novi og Montenegro helt tilbake til Illyrisk periode.
 
Jeg utarbeidet et omfattende materiale om den subtropiske floraen i Herceg Novi. Det ligger alfabetisk ordnet sortert på latinske navn.

Kulturkalender med nytt måned for måned.
Århundrets bryllup.
COLONIA in town.
Sunčane Skale 2012.
CECA med konsert i Kotor.
En ikke helt vanlig aften i Herceg Novi.
Water Polo team PVK Jadran, Herceg Novi.
Hotel Tamaris goodbye.
Og en mengde av mine sterkeste opplevelser der nede den tida.
 
 
 

***********************************

 
 
Om min blogg TRETTEN KULTURHISTORIE

Du finner den på https://trettenhistorie.blogspot.com/
 
Totalt har det så langt vært 110.821 besøk på denne bloggen. Det første innlegget ble utlagt i 2017.
 

Artikler
Sundmannen Arne Amundsen.
Snekkeren Mathias Arnesen.
Skipstrafikken på Losnavatnet.
Sundstugua på Borgeneset i Søre Fåvang.
Brudal i Kolhusvika.
Tægerhåndverket på Tretten.
Glomstad Gjestehus -- et jubileumsskrift.
Moksa Kraftanlegg 1921-1971.
Tretten Bondelag 1896-1996.
Tretten Innkjøpslag - et historisk riss.
Tretten Musikkforening.
Jernbanejubileum 1894-1994.
Storofsen 1789.
Veslsætra-Glømmesætra m.omegn 1997.
Telefonen.
Ungdomslag på Tretten.
Beitebruken i statsalmenninga.
Sagn og folkemunne.
Om Østerhaug og procurator Bjerck.
Ei Christianiareise ca. 1830.
Trolldom, sinnslidelse eller kun frodig fantasi?
Bautasteinen på kjørkjevangen på Tretten.
Brevvekslinga mellom Frants og Lisabet under sjuårskrigen 1807-1814.
Folkeavstemninger 1905.
Andre verdenskrig på Tretten.
Da menighetspleien var i hardt vær.
Eddie Pinnoy i Første verdenkrig.
Familieforetaket på Tårstad med tre robuste kvinner i hovedrollene.
Utviklinga av vegnettet på Tretten.
Om posten og om Magnus Mortenstuen.
Øyer Bulldozerlag A/L.
Øyer Sparebank 50 år - 1863-1913.
Anmerkninger ved dødsfall i kirkebøkene.
Stedsnavn i Øyer - endringsforslag.
Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet.
Tretten Sykepleieforening i hardt vær.
Vognmann Iversen.
Tjodvegen gjennom Nordtretten.

Dialekta
Alfabetisk på dialekt.
Alfabetisk på bokmål.

Tretten sentrum
Sentrum - Kveinndalen og Kjørkjereppen.
Sentrum - fra Bådstø til Tjøynnlykkja.
Sentrum - fra Tjøynnlykkja til Brustad.
Sentrum - fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen.
Sentrum - Stasjonsbyen.
Sentrum – post mortem.

Nord- og Midt-Tretten, Sæterbandel og Østfjeillet
Introduksjon, lydskrift, kilder og informanter.
Søk på stedsnavn i alfabetisk register.
Områdene geografisk ordnet.

Sør-Tretten
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Nordmedlia
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Musdal
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Nordbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Midtbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Lisgrenda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Sørbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Vestsida
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Registre
Register til Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til (1966).
Register til Bjørn Elling Solheim: Det var en gang ... (1995)
Utflyttede og utvandrede fra Øyer og Tretten.
Utflyttede fra Øyer og Tretten gjennom 1800-tallet.
Skattemanntall for Øyer 1528, 1612 og 1615.
Folk med "yrkestitler" utenom jordbruk.
Håndverkere i Øyer 1789.
Offentlig kildemateriale. Del 1 1327-1785.
Offentlig kildemateriale. Del 2 1785-1982.
Kristian Paalsrud avisklipp - SØKEREGISTER
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 1.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 2.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 3.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 4.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 5.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 6.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 7.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 8.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 9.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 10.
Kristian Ourom avisklipp - intro og SØKEREGISTER
Kristian Ourom avisklipp - mappe 1.
Kristian Ourom avisklipp - mappe 2.
Dødsfall 1671-1893 Øyer og Tretten sortert på fornavn.
Dødsfall 1894-1943 Tretten sortert på fornavn.
Dødsfall 1894-1943 Tretten sortert på bopel.
Dødsfall 1951-2014 Nord-Tretten sortert på fornavn.
Vielser 1671-1824 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1671-1824 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1824-1893 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1824-1893 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1894-1946 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1894-1946 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1940-1949 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1940-1949 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.

Diverse
Øyer Gjeterlags fésanking 1985.
Tømmerfløyting - ei bildefortelling.
Asfaltering forbi Brustad 1940-41.
Folketru og gode råd fra 1700-tallet.
Tretten Samfunnshus.
Tretten Ysteri 1902-1952.
Herredsstyreprotokollen - notiser.
Gamle kart.
Gamle fotos - Øyer og Tretten.
Storbrann i Øyer i 1739.
Instrux for Omgangs-Skoleholderne fra 1739.
Siste felling av ulv og bjørn i bygda i 1898.
Avskrift fra Øyer ting 1698.
Snåle historier fra Thor Mageli's nedtegnelser.
Husmannskontrakt på Vesl-Vangen 1865.
Øyer Almenning.
Utslåtter og fjellslåtter 1863.
Fra stattholderens og rentekammerets journaler 1668-1777.
Danseglade ungdommer på Tretten.
Om fiske og sætring i allmenninga i 1800.
Et dikt av Tor Ile ble sensurert.
Borgervakt ved Hunder bro 1943-1944.

Min lille verden
Da far kom til gards.
Min oppvekst.
De gamle på garden.
Forhistorien.
Brukere og slekt.
Brevveksling under Napoleonskrigen.
Krigen 1940-45.
Husmenn under Nistun Glomstad.
Tun og bygninger.
Dyreholdet.
Driftsmidler og redskap.
Ansatte.
Dyrka mark.
Skogbruket.
Hemsætra og sætra.
Mors familie.
Fars opphav og ettermæle.
Epilog.

 

 

 

Introduksjon, lydskrift, kilder og informanter.

INTRODUKSJON til mappen Nord- og Midttretten, morka, sæterbandet og Østfjeillet.

Innledning

   At jeg nå velger å legge ut dette materialet på nettet, er med et håp om at dere som er mer lommekjent enn meg innenfor dette store området kan bidra med korrigeringer og supplering. Jeg ber dere om å stille opp i en felles anstrengelse. Slikt materiale egner seg dårlig i bokform, for da vil ikke eventuelle feil kunne rettes opp. Sjøl om jeg har samlet materiale fra en rekke informanter vil ikke jeg kunne sitte med fasiten over alt. Så vær vennlig å melde på min telefon, på min epost severno@hotmail.com eller nederst i kommentarfeltene her i bloggen.

   Beskrivelsen starter nede ved Losnan og beveger meg på kryss og tvers oppover i bygda og innover fjellet. Området er begrenset mot Moksavassdraget og grensene mot Fåvang/Ringebu og Storelvdal. Innenfor disse rammene er en del lokaliteter stemoderlig behandlet fordi min lokale kjennskap blir mye dårligere med avstanden til mitt «episenter» som var Nistun Glomstad i 50 år. Graden av bidrag fra informanter og litteratur er også vekslende. Men her oppfordres alle til å supplere, kommentere og korrigere. 

   Arbeidet med informanter har foregått individuelt og i grupper. Også over kartblad (Økonomisk Kartverk) for å få presis innmerking i kart. Innsamlingsarbeidet startet allerede i mine unge år og ble i hovedsak avsluttet på 1990-tallet.
   Jeg skal nå jobbe med å skaffe en kartbase slik at hver lokalitet kan plottes presist inn på kart.

En betraktning

   Når vi forholder oss til et materiale som det følgende er det viktig å være klar over de store endringene dette landskapet er påført bare gjennom folks minne som i dag kan strekke seg tilbake til 1930-tallet. Samtidig er det jo nettopp i denne perioden de store omveltningene har skjedd. Mine informanter bærer i tillegg med seg kunnskap overført fra et par generasjoner før dem, og da er vi langt nede på 1800-tallet.

   Enda lenger tilbake, fra tida med bare jakt, fangst og fiske til de etter hvert startet jordbruk og sætringa, kan vi bare tenke oss til hvordan det var. Skogen har beslaglagt store områder bare i min levetid, fra myrene i sæterskogen som ble drenert ut for å øke utkommet fra tømmerdriftene, til fjellbjørka som har fått fritt spillerom ved at trykket fra beitedyr nesten er helt borte i dag. Om klimaendringer også bidrar til at granskogen kliver til fjells kan vi ikke se bort fra, men også at den ene buska fungerer som skjerming for den neste. Og uten geita får lauvskogen nå stå i fred. Dette åpne landskapet er blitt lukket mer og mer.

   Ferdselen som først var basert på kløvhester satte små krav til vegarbeid. Råk og rekster gikk i alle retninger, gjerne korteste vegen om det så var skikkelig motbakke. Overgangen til hjulgående ferdsel skapte større behov for vegarbeid, og da var det gunstig å kunne samarbeide om kjerrevegene med andre som skulle samme retningen. Da den motoriserte ferdselen gjorde sitt inntog ble det enda større behov for å komme seg raskest mulig bort til en kjøreveg, og holde seg der til man var nærmest mulig endepunktet. Det måtte opprettes andelslag som bygde veger. Først med håndamakt, men så med bulldoser, og etter hvert med traktor og gravemaskin. Ferdselen i landskapet utenom vegene avtok. Beitedyr holdt lenge de gamle rekstene åpne mot gjengroing, men nå kan det være vanskelig å finne dem.

   Med motorkraft tiltok jorddyrkinga både i gardene og på sætrene. Jorder og sæterkvéer ble større, og beiteområdene i inn- og utmark var åpne landskap. I utmarka ble viltet alene om å holde det åpent, så det ble mer og mer lukket.

   I sæterbandet fremst i fjellet lå sæterbol tett i tett. De første høstet ikke fôr fra fjellet stort annet enn ris, mose og storr. Det vi i dag ser som sæterkvéer eller -lykkjer kan være store flenger på over 100 dekar. De første var også kvéer, men bare små inngjerdinger for féet natterstid. Derfor kunne de ligge tett i tett. Beitedyra gikk i utmarka på dagtid. Med oppdyrkinga for å høste vinterfôr ble sæterbol oppkjøpt eller fortrengt for å skape plass. Mange av disse etablerte seg i utkanten av den sentrale sætergrenda, mens andre flyttet innover fjellet til andre hamnstrekninger.

Om feil i offentlige registre og kartverk.

   Lov om stadnamn har som formål «å ta vare stadnamn som språkleg kulturminne» og «gi det ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skygger for meiningsinnhaldet i namnet». Og det skal «ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen».

   I offentlige registre og kartverk forekommer det at navn er presentert i flere varianter. En rekke av dem er direkte feil, feilplassert eller med regelrett skrivefeil. De finner du i linjen under «min foretrukne» skriveform i uthevet skrift. Det kan alltid diskuteres hvordan stedsnavn skal skrives, men det må ligge så nær dialekta som mulig for å hindre misforståelser og feiltolkinger av opphav. Navn på eiendommer er eierens eget domene, uten at de offentlige navnebasene synes å bry seg om det.

Lydskrift

Uttalen av stedsnavnene i vår dialekt (Tretté-dialekta) er forsøkt gjengitt i hakeparentes bak hvert navn.

- é er en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.

- ł er et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł eller gard = gał.

- š er egentlig en bokstav i slaviske språk men en mye brukt lyd i vår dialekt for bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, rds eller bare s stilt foran l. Jeg bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor (skjor).

- þ er et symbol jeg bruker her for vislelyden som i «vesle» i vår dialekt. Den lages ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe fordi den ligner litt på den engelske th-lyden). Dette er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.

- ’ apostrof i lydskrift viser at to like vokaler er begge trykkvokaler, som f.eks i gardsnavnet Ve'em og Le'em.

- trykkvokaler burde vært markert, men det vil føre for langt. Generelt kan jeg si at første stavelsen har mest trykk, mens det i sammensatte ord også er noe trykk på siste navnedel. I dialekta vår har det vært en klar utvikling mot mer korte vokaler og doble konsonanter, men jeg forsøker å gjengi det slik jeg lærte dialekta på 1950-tallet.

Forkortelser med kildehenvisninger

(BB) navnet slik Tor Ile skriver det i bygdaboka, bind 1, side 141-146.

(matr) det matrikulerte navnet på stedet/eiendommen i det kommunale GLO-kartverket.

(adr) det kommunale adressenavnet eller andre navn påført GLO-karttverket.

(SK) slik navnet er presentert i Statens Kartverks database. I dette kartverket opptrer enkelte navn i ulik form avhengig av forstørrelsen av det digitale kartbladet.

(ft) Forkortelse for folketelling. Her presenteres bebyggelsen med garder og bruk for å gi inntrykk av hvor omfattende bosettinga var utover på 1800-tallet. Folketellinga 1801 er med som referanse. Der oppgis ikke navn på underbruk, men den kan illustrere veksten både i befolkningstall og husmannsvesenet. De første husmannskontraktene i vårt område oppsto allered på slutten av 1700-tallet, men det ble ikke mange av dem før godt ute på 1800-tallet.

(b-u) viser til besetningen og utseden i 1865 på de ulike bruk som hadde det. For husdyr vises antallet. For tørrvarer viser tallet antall tønner. Men det er ikke resultatet av innhøstinga som er oppgitt. Det er tønnemål, noe som vil si at om verdien er satt til ei tønne korn her, så betyr det at brukets areal kan sås med ei tønne korn. Og et tønnemål korn utgjør ca fire dekar (3.937 m²). Eks. 10 tønner gir altså et areal på ca 40 dekar.

(mt) viser til manntallet i 1963 eller 1967, og omfatter bare de som da var myndige. Jeg har tatt med bare de som har med eiendomsretten å gjøre.

(sm) er sogneprestens manntall fra 1665 der bare skatteskylda og noen voksne menn er registrert.

(AK) Alfred Kråbøl, Blant Høyfjellets Høvdinger, 1993

(BB) Tor Ile, Bygdabok for Øyer, bind 1 - 4

(BG) Gamlehjemmets fond, Brudal, Tretten gamlehjem, 1988

(DSS) Opplandsarkivet avd. Maihaugen som f.eks Tor Ile-arkivet

(FF) Øyer-Tretten Historielag, I gamle fotefar, utgitt årlig

(GS) Gudbrandsdal Slektshistorielag, Kjente gårder i Gudbrandsdalen, opptrykk 1991

(HFH) H. Fr. Hiorthøy, Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gudbrandsdalens Provstie, ca 1780

(IK) Ivar Kleiven, Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Ringebu, 1928

(JS) Josef Strand, På råk og rekste, 1982

(KK) Serie i Klokkeklang om «Nedlagde heimar» i 1958  

(KP) Kristian Paalsrud, Et bygdesentrum blir til, 1966

(TM) Thor Mageli, Slektshistorie for Nord-Mageli, 1966

(ØTH) Øyer-Tretten Historielag, - og ingen kom att, 1987

Informanter

Amund Tande, f.1939

Bjarne Nordjordet, f.1928

Egil Glomstadhaugen, f.1906

Einar Karlsen Bjørnstad f.1909

Einar Klævahaugen, f.1921

Else Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Erik Klæva (Brudal), f.1894

Erling Engejordet, f.1896

Fredrik Enge, f.1905

Fredrik Hjelmstad, f.1938

Fredrik Johnsgård, f.1889

Gunnar Glomstad, f.1899

Hans Hagen, f.1921

Helga Skogli, f.1935

Håkon Bakkestuen, f.1931

Ivar Enge, f.1929

Jens J. Johnsgard, f 1894

Jens Vedum, f.1934

Johan Klævahaugen, f.1900

Johan Kraabøl (Erikbakken), f.1927

Johan Vedum, f.1904

Johannes Brubakken, f.1924

Jostein Hjelmstad (Steinsåker), f.1943

Kaare Mageli (Midtmageli) f.1917

Karstein Tande, f.1905

Kjell Bjerkestuen, f.1929

Kjell Nymoen, f.1932

Kristian Mageli, f.1916
Kristian Midtmageli, f.1938

Kristine Gunstad (Glømmen), f.1924

Lars Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Ludvig Hjelmstadstuen, f.1916

Magnar Sustad, f.1914

Magne Brenna, f.1917

Magne Skogli, f.1930

Mari Bådstø, f.1931

Morten Bjerke, f.1915

Oddvar Stensrud, f.1934

Odmunn Johnsgård, f.1919

Odvar Nustad, f.1921

Ola Hjelmstadstuen, f.1952

Ola Johnsgård, f.1924

Ola Kråbøl, f.1931

Ola Sustad, f.1923

Olaf Viker (Klæva), f.1935

Olav Fonstad (Stav), f.1916

Ole Glomstad, f.1944

Ottar Granheim, f.1922

Ove Nerli, f.1919

Paul Granskogen (Ljøsbakken), f.1929

Paul Strangstadstuen, f.1925

Ragnvald Granskogen (Ljøsbakken), f.1893

Reidar Brenna, f.1931

Sverre Olsen Flagstad (Nurdistuvangen), f.1905
Tor Mageli, f.1942

Øystein Klævahaugen, f.1904

Øyvind Fonstad, f.1926

Åsta Klæva (Glømmé, Brudal), f.1897

Introduksjon, lydskrift og informanter.

Søkeliste på lokalitetsnavn og bruksnavn.

Du søker opp navnet du ønsker i navnelista nedenfor
og henter det i en av disse strekningene/områdene.

001-023  Langs Riksvegen fra Bergly til Fåvanggrensa
031-038  Langs Tutrudvegen til Glømmevegen
040-053  Gjennom Turrmoen til Nerbygdsvegen
058-063  Langs Glømmevegen fra Stav til Tårstadkrysset
064-097  Langs Nerbygdsvegen
098-105  Langs Mågålivegen
106-143  Midttretté
144-166  Triangelet Tårstadkrysset - Glømmeåa - Trøylldalen
170-174  Glømme
175-181  Jonsgard
182-187  Glomstad
188-212  Øverbygda fra Enge til Bakkesvea
215-248  Raulldalen - Kartberget - Sagdalen
254-273  Vest- og nordover fra Veslsætervegen
275-283  Mellom Veslsætervegen og Ve'emsåa
285-305  Mellom Ve'emsåa og Glømmeåa, framma Tæppa
307-326  Mellom Glømmeåa og Krukhaugbakkan
329-337  Veslsætermorka
339-360  Området Veslsætervegen til Glømmebekken
362-384  Bjørkebrua, Tæppa og Peisteinsmorka
385-418  Omkring Åkvisla
423-443  Veslsætra og Tretteslæ'n
444-462  Slåa og Ve'emssætra
464-478  Glømmesætra
480-514  Breinnlia
515-531  Langs Moksa innover til Våsjøbekken
534-549  Rundt Saumyra og Svarthaugmyra
551-570  Langleitet - Søkkjelia - Svarthaugen
575-614  Råkkfjeillet - Skjenfjeillet - Våsdalsknappen
618-656  Våsjøen rundt
658-693  Svartangslia og Slæ'n
696-722  Rauberget rundt
724-766  Digeråsen rundt
767-776  Grunnesvatnet - Grotjøynnsdalen
777-784  Djupen og Djupslia
785-790  Åstfjeillet rundt
791-806  Grunna - Grunneshaugan
808-826  Gåpaullvatnet rundt
828-838  Hæratind - Høgtind
840-860  Neråsta - Gråkorphaugen
869-884  Tautern - Jogrimslia
889-939  Lyngen rundt
948-966  Steinhytta - Åstlia - Øveråsta
967-977  Høgfjeillet - Lyngkampen
978-999  Eldådalen 

NAVNELISTE

894   Andersonbua [annersonbua]

242   Bakkakveinnhusbakken [bakkakveinnhusbakken]
430   Bakkatjøynnet [bakkatjøynne']
204   Bakkebreinna [bakkebreinna]
201   Bakkestugua [bakkestugua]
202   Bakkestugua, Øvre [øvre bakkestugua]
447   Bakkestugukvea [bakkestugukvéa]
423   Bakkestugusætra [bakkestugusætra]
210   Bakkesvea [bakkesvéa]
211   Bakkesvea [bakkesvéa]
212   Bakkesvéa, Nørdre [nørdre bakkesvéa]
399   Bakkibakk [bakkibakk]
528   Bakkomsslåttan [bakkomsšlåttan]
630   Baulstulen [baulstul'n]
629   Baulstulslandet [baulstulslanne']
907   Berget [bærge’]
111   Bergjestugua [bærjestugua]
021   Bergjesvea [bærjesvéa]
450   Bergjesvesætra [berjesvésætra]
082   Bergmo [bærgmo]
001   Bergly  [bærgly]
718   Bergslåa [bergšlåa]
364   Bjørkebrua [bjørkebrua]
356   Bjørkebruvegen [bjørkebruveégen]
764   Bjørtjøynnet [bjørtjøynne']
765   Bjørtjøynnsoset [bjørtjøynnsose']
766   Bjørtjøynnsstubben [bjørtjøynnsstubben]
819   Bjøynnberget [bjøynnbærge']
345   Bjøynndokka [bjøynndåkka]
510   Blandbutten [błannbutt'n]
964   Blankskjæla [błankšæła]
849   Blækaslåtten [błækašlått'n]
403   Blæsterhaugen [błæsterhaugen]
534   Blårysjåsen [błåryšås'n]
335   Blårysjåsen [błåryšås'n]
336   Blårysjåsmyra [błåryšåsmyra]
323   Bokkrodalen [bokkrodał'n]
123   Borkerud [bårkru']
501   Borkerudsætra [bårkru'sætra]
059   Brattbakken [brattbakken]
040   Brattbakken [brattbakken]
207   Breinna [breinna]
453   Breinnasætra [breinnasætra]
295   Breinnhaugan [breinnhaugan]
414   Breinnhaugan [breinnhaugan]
484   Breinnlia [breinnlia]
512   Breinnlisbreinna [breinnlisbreinna]
477   Breinnlisråket [breinnlisråke']
504   Breinnlistjøynnet [breinnlistjøynne']
480   Breinnlisvegen, Nørdre [nørdre breinnlisveégen]
416   Breinnlisvegen, Søre [søre breinnlisveégen]
896   Broka [broka]
897   Brokøya [brokøya]
223   Brottebergan [brottébærgan]
222   Brottet [brotte']
071   Brubakken, Nere [nére brubakken]
068   Brubakken, Øvre [øvre brubakken]
151   Brubakkrampa [brubakkrampa]
754   Brubakkslæn [brubakkšlæ'n]
794   Brubakksætra [brubakksætra]
020   Brudal [brudał]
647   Brudalssætra [brudašsætra]
017   Brustugua [brustugua]
037   Bruvaull [bruvaull]
076   Brækka [brækka]
127   Bråkårud [bråkåru']
394   Brånåmyra [brånåmyra]
275   Bråtågrinda, Nere [nére bråtågrinna]
276   Bråtågrinda, Øvre [øvre bråtågrinna]
937   Bulon, Nere [bulon]
936   Bulon, Øvre [bulon]
938   Bulonhytta [bulonhytta]
743   Buåsen [buås'n]
719   Buåstmyra [buåstmyra]
244   Bytingsdalen [bytingsdał'n]
388   Bytjøynnssletta [bytjøynnsšlétta]
389   Bytjøynnssletthaugen [bytjøynnsšlétthaugen]
871   Bølog [bøłog]
074   Børkjehølet [børkjehøłe']
010b  Børkjerønningen [rønningen]
750   Børkjeslæn [børkješlæ'n]
065   Børkjestugua [børkjestugua]
052   Børkjestugumoen [børkjestugumo'n]
795   Børkjestugusætra [børkjestugusætra]
935   Bøsæterråket [bøsæterråke']
147   Bårdrønningen [båłrønningen]
709   Båstesætra [båstesætra]

240   Dalavegen [dałaveégen]
733   Digeråsen [digerås'n] fjellet
736   Digeråsen [digerås'n] sætra
346   Dippilmyra [dippilmyra]
321   Djupdalen [jupdał'n]
780   Djupen [jupen]
959   Djupholaudden [juphołaudd'n]
917   Djuphølstangen [juphøštangen]
784   Djupslia [jufšlia] fjellsida
781   Djupslia [jufšlia] sætra
777   Djupslivegen [jufšliveégen]
778   Djupsmyra [jufsmyra]
779   Djupsoset [jufsose']
771   Djupsåa [jufsåa]
452   Dokkalykkja [dåkkalykkja]
607   dyregrav
716   dyregrav
340   Dyregrava [dyregrava]
693   Dyrlegehytta [dyrlægehytta]

979   Eildåa [eillåa]
994   Eildåbua [eillåbua]
982   Eildådalen [eillådał'n]
999   Eildåhøgda [eillåhøgda]
998   Eildåtjøynnan [eillåtjøynnan]
188   Eingje [eingjé]
285   Eingjebreinna [eingjébreinna]
283   Eingjebrånån [eingjébrånån]
442   Eingjehaugen [eingjéhaugen]
206   Eingjehågån [eingjéhågån]
091   Eingjejordet [eingjéjołe']
354   Eingjejordskvea [eingjéjoškvéa]
090   Eingjejordsvegen [eingjéjošveégen]
206   Eingjestugua [eingjéstugua]
094   Eingelund [eingelunn]
192   Eingjesaga [eingjésaga]
190   Eingjestugua [eingjéstugua]
439   Eingjesætra [eingjésætra]
427   Einrabben [eénrabben]
132   Ellandringen [ællanringen]
002   Elsestugua [elsestugua]
077   Erikbakken [érékbakken]
648   Erikbakksætra [érékbakksætra]
736a  Erikbakksætra [érékbakksætra]
092   Eriklykkja [éréklykkja]
092   Eriksevea [éréksvéa]

398   Fatet [fate']
857   Févegen [féveégen]
720   Fillbekken [fillbækken]
828   Fjeillbekken [fjeillbækken]
829   Fjeillslåa [fjeillšlåa]
691   Fjeilltjøynnet [fjeilltjøynne']
575   Fjeillvegen [fjeillveégen]
714   Fjeillvegen [fjeillveégen]
899   Fjellvika [fjeillvika]
900   Fjellvikbekken [fjeillvikbækken]
494   Flatsæter [fłatsæter]
549   Flatsæterberget [fłatsæterbærge']
548   Flatsæterråket [fłatsæterråke']
547   Flatsætertjøynnet [fłatsætertjøynne']
195   Flatvadet [fłatvae']
310   Flatvadet [fłatvae']
010a  Fløttstad [fłøttsta']
256   Flåa [fłåa]
086   Flåtåmo [fłåtåmo]
682   Flåtåmobekken [fłåtåmobækken]
011   Flåtåmorønningen [fłåtåmorønningen]
088   Flåtåmoslétta [fłåtåmošlétta]
685   Flåtåmoslæn [fłåtåmošlæ'n]
089   Flåtåmostugua [fłåtåmošlétta]
465   Flåtåmosætra [fłåtåmosætra]
247   Flåtåmoteigen [fłåtåmoteégen]
581   Flåtåtjøynnan [fłåtåtjøynnan]
969   Fonstadsletten [faunnstašlétt'n]
033   Fossheim [fossheém]
763   Fossomsslåtten [fåssomsšlått'n]
119   Frydenlund [frydenlunn]

150   Gammelbakkan [gammełbakkan]
738   Gammelkloppa [gammełkłåppa]
890   Gammellandet [gammełlanne’]
985   Gammellegret [gammełlegre']
962   Gammelskjælbua [gammełšæłbua]
042   Gammelvegen [gammełveégen]
235   Gauphølet [gauphøłe']
545   Geitberget [jeétbærge']
673   Geitberget [jeétbærge']
417   Geitryggen [jeétryggen]
785   Gilbusslæn [jilbusšlæ'n]
802   Gillbusætra [jillbusætra]
872   Gjyri [jyri]
873   Gjyritjøynnet [jyritjøynne']
185   Glomstad, Nistun [nistun głomsta]
182   Glomstad, Uppistun [uppistun głomsta]
413   Glomstadbakken [głomstabakken]
375   Glomstadbua [głomstabua]
183b  Glomstadhaugen, Nere [nére głomstahaugen]
184   Glomstadhaugen, Øvre [øvre głomstahaugen]
186   Glomstadhågån [głomstahågån]
093   Glomstadjordet [głomstajołe']
187   Glomstadjordet [głomstajołe']
661   Glomstadsætra [głomstasætra]
602   Glupen [głupen]
172   Glømme [głømmé]
173   Glømme, Søre [søre głømmé]
464   Glømmebekken [głømmébækken]
980   Glømmebekken [głømmébækken]
386   Glømmebreinna [głømmébreinna]
396   Glømmebrånån [głømmébrånån]
395   Glømmebua [głømmébua]
174   Glømmedalen [głømmédał'n] bruket
174   Glømmedalen [głømmédał'n] dalen
303   Glømmedalen [głømmédał'n]
156   Glømmehågån , nedre [głømmehågån]
157   Glømmehågån , øvre [głømmehågån]
382   Glømmelunninga [głømmélunninga]
663   Glømmeslæn [głømméšlæ'n]
728   Glømmeslæn [głømméšlæ'n]
465   Glømmensæteren Sommermeieri
981   Glømmeslåttan [głømméšłåttan]
391   Glømmesætervegen [głømmésæterveégen]
466   Glømmesætra [głømmésætra]
467   Glømmesætra [głømmésætra]
653   Glømmesætra [głømmésætra]
981   Glømmevaullan [głømmévaullan]
058   Glømmevegen [głømméveégen]
633   Glømmeveita [głømméveéta]
656   Glømmeøya [głømméøya]
170   Glømmeåa [głømméåa]
751   Gompa [gompa]
131   Granheim [granheém]
509   Granheimslykkja [granheémslykkja]
501   Granheimssætra [granheémssætra]
052   Granom [granom]
508   Granomslykkja [granomslykkja]
579   Grautauget [grautauge']
580   Grautaugråket [grautaugråke']
704   Gravgardan [gravgałan]
705   Gravgardshaugan [gravgašhaugan]
159   Grindrønningen [grinnrønningen]
923   Grisen [grisen]
773   Grotjøynnet [grotjøynne']
776   Grotjøynnsbekken [grotjøynnsbækken]
775   Grotjøynnsdalen [grotjøynnsdał'n]
774   Grotjøynnshaugan [grotjøynnshaugan]
791   Grunna [grunna]
797   Grunna, Nere [nére grunna]
792   Grunna, Øvre [øvre grunna]
953   Grunnbekken [grunnbækken]
805   Grunneshaugan [grunneshaugan]
770   Grunnesmyra [grunnesmyra]
769   Grunnesoset [grunnesose']
767   Grunnesvatnet [grunnesvatne']
742   Grunnesvegen [grunnesveégen]
758   Grunnesåa [grunnesåa]
767   Gru'un [gru’un]
060   Gruva [gruva]
320   Gruvhøgda [gruvhøgda]
112   Gruvla [gruvła]
672   Grønbakken [grønbakken]
038   Grøndokka [grøndåkka]
097   Grønlund [grønlunn]
561   Grønslåa [grønšlåa]
562   Grønslåberget [grønšlåbærge']
635   Grøntuva [grøntuva]
638   Gråberget [gråbærge']
906   Gråen [grå’n]
409   Gråhåmmåren [gråhåmmår'n]
858   Gråkorphaugen [gråkårphaugen]
836   Gråurda [gråuła]
837   Gråurdtjøynnet [gråułtjøynne']
838   Gråurdtjøynnsbekken [gråułtjøynnsbækken]
160   Gutormhaugen [gutormhaugen]
165   Gutrompa [gutrompa]
558   Gåløybekken [gåløybækken]
821   Gåpaullfjeillet [gåpaullfjeille']
809   Gåpaulloset [gåpaullose']
808   Gåpaullvatnet [gåpaullvatne']
745   Gåpaullåa [gåpaullåa]
903   Gåsholmen [gåshålmen]

100   Haltdalen [halþdał'n]
291   Halvorsdokka [heillvošdåkka]
189   Hamphushaugen [hampushaugen]
351   Hardbakken [hałbakken]
989   Harland [hałan]
978   Harlandsbekken [hałansbækken]
988   Harlandshytta [hałanshytta]
991   Harlandshøgda [hałanshøgda]
990   Harlandsråket [hałansråke']
874   Harlandsvegen [hałansveégen]
825   Hatten [hatt'n]
044   Haugland [hauglann]
914   Heilla [heilla]
625   Heillvarpet [heillvarpe']
298   Hemsæterléet [hémsæterlée']
299   Hemsætervegen [hémsæterveégen]
317   Hesjadokka [hæšadåkka]
006   Hestneset [hæstnése']
793   Hestnessætra [hestnéssætra]
540   Hestskobakken [hestskobakken]
126   Hjelmstad [jæłmsta]
124   Hjelmstaddokka [jæłmastadåkka]
497   Hjelmstadlykkja [jæłmstalykkja]
125   Hjelmstadstugua [jæłmstastugua]
495   Hjelmstadstugusætra [jæłmstastugusætra]
499   Hjelmstadsætra [jæłmstasætra]
783   Holmsætra [håłmsætra]
180   Hujorde søre [hujołe']
180   Hujorde nørdre [hujołe']
664   Hujordsslæn [hujoššlæ'n]
181   Hujordsstugua [hujošstugua]
441   Hujordsstykkjyet [hujošstykkjye']
757   Hulpan [hułpan]
066   Hundbettet [hunnbette']
566   Hurderfoten [hurderfot'n]
433   Hurdersteinen [hurdersteén']
859   Hybelen [hybel'n]
619   Hæran [hæran]
832   Hæratind [hæratinn']
107   Hærom [hærom]
061   Hæromsbekken [hæromsbækken]
489   Hæromssætra [hæromssætra]
294   Hæsjabakken [hæšabakken]
922   Hætta [hætta]
236   Høgberge [høgbærge']
972   Høgfjeillet [høgfjeille']
850   Høgmyra [høgmyra]
292   Høgsvea [høgsvéa]
293   Høgsvébakken [høgsvébakken]
830   Høgsæteknausan [høgsæteknausan]
831   Høgsætet [høgsæte']
831   Høgtind [høgtinn']
654   Høgtjøynnet [høgtjøynne']
934   Høgåsbekken [høgåsbækken]
933   Høgåsen [høgås'n]
772   Hølbekken [høłbækken]
074   Hølet [høłe']
833   Hølmyra [høłmyra]
322   Hågåhaugen [hågåhaugen]
471   Hågåmælinga [hågåmæłinga]
198   Hågåroa [hågåroa]
443   Hågåsætra [hågåsætra]
514   Håkårbakken [håkårbakken]
237   Hånåskardet [hånåskałe']
239   Hånåskardløypet [hånåskałløype']
238   Hånåskardslétta [hånåskałšlétta]

045   Innleggen [innleiggen]
641   Ivarabben [ivarabben]

812   Jehansberget [jehansbærge']
813   Jehansbergmyra [jehansbergmyra]
576   Jerfeillbekken [jerfeillbækken]
883   Jo [jo]
882   Jogrimen [jogrimen]
876   Jogrimsfjeillet [jogrimsfjeille']
881   Jogrimslia [jogrimslia]
884   Jogrimsoset [jogrimsose']
177   Jonsgard, Nurdistun [nułistun jonsgał]
175   Jonsgard, Systun [systun jonsgał]
376   Jonsgardsbua [jonsgašbua]
665   Jonsgardsdalen [jonsgašdał'n ]
708   Jonsgardssætra [jonsgašsætra]
371   Jordevaullen [jołévaul'n]
697   Jutulsteinan [jutulsteénan]
314   Jørnslia [jørnslia]
313   Jørnslivegen [jørnsliveégen]

939   Kaldholsæterråket [keillołsæterråke’]
513   Kalvbekken [kałvbækken]
614   Kalvberget [kałvbærge']
915   Kalven [kałven]
408   Karihaugbua [karihaugbua]
393   Karihaugen [karihaugen]
407   Karihaugmyra [karihaugmyra]
232   Kartberget [kartbærge']
554   Kattsteinen [kattsteén']
523   Kattsteinen [kattsteén']
710   Keillbekken [keillbækken]
438   Kilsletta [kjilšlétta]
233   Kjeikjmuren [kjeékjmur'n]
234   Kjeikjmurvegen [kjeékjmurveégen]
915   Kjærringa [kjærringa]
404   Kjærringhølen [kjærringhøł'n]
820   Kjøyllbekken [kjøyllbækken]
346   Kjøyllmyra [kjøyllmyra]
568   Kjøyllåsbekken [kjøyllåsbækken]
567   Kjøyllåshøgda [kjøyllåshøgda]
134   KK-vegen [kåkåveégen]
053   Kleiva [kłeéva]
050   Kleivbakken [kłeévbakken]
304   Kliverpeillan [kłiverpeillan]
305   Kliverpeillvegen [kłiverpeillveégen]
588   Klufttjøynnet [kłufttjøynne']
553   Klukksteinen [kłukksteén']
143   Klæva [kłæva]
140   Klævahaugen, Nere [nére kłævahaugen]
141   Klævahaugen, Øvre [øvre kłævahaugen]
162   Klævahågån [kłævahågån]
397   Klævaknappen [kłævaknappen]
107   Klævamoen [kłævamo'n]
108   Klævamoen, Nørdre [nørdre kłævamo'n]
519   Klævamoslåtten [kłævamošlått'n]
486   Klævasætra [kłævasætra]
601   Knapphølan [knapphøłan]
598   Knappslåa [knappšlåa]
599   Knappslåberget [knappšlåbærge']
597   Knapptjøynnet [knapptjøynne']
603   Knapptjøynnsbekken [knapptjøynnsbækken]
732   Knarkebakken [knarkebakken]
731   Knarkebakktjøynnet [knarkebakktjøynne']
104   Knuts, Nere [knuss]
196   Knuts, Øvre [øvre knuss]
715   Knutslåa [knutšlåa]
224   Kołbotn [kołbåt'n]
225   Kolbotnløypet [kołbåtnløype']
019   Kolhusvika [kołhusvika]
462   kolmile
475   kolmile
008   Kommen [kommen]
095   Kongevegen [kongeveégen]
273   Korsbekkbakken [kåšbækkbakken]
272   Korsbekken [kåšbækken]
270   Korsbekkmyra [kåšbækkmyra]
271   Korsbergan [kåšbærgan]
270   Korsmyra [kåšmyra]
851   Kotuva [kotuva]
974   Kramprudskardet [krampruskałe']
316   Krestengardssletta [krestengaššlétta]
257   Kroken [kroken]
521   Kroklon [kroklon']
930   Kroklon [kroklon]
139   Krukhaugbakkan [krukhaugbakkan]
135   Krukhaugen [krukhaugen]
620   Krukhaugfjorden [krukhaugfjoł'n]
487   Krukhaugsætra [krukhaugsætra]
620   Krukhaugvika [krukhaugvika]
725   Kråbølstugulykkja [kråbøštugulykkja]
631   Kua [kua]
915   Kua [kua]
209   Kufseng [kufseng]
658   Kveinnklovberget [kveinnkłovbærge']
585   Kvæksbolhaugen [kvæksbołhaugen]
046   Kålåbekken [kåłåbækken]
047   Kålåbekken [kåłåbækken]
048   Kålåbekken [kåłåbækken]
047   Kålåbekken, Øvre [øvre kåłåbækken]
690   Kålåbekksætra [ kåłåbæksætra ]

034   Langbergan [langbærgan]
226   Langberget [langbærge']
358   Langklopphaugen [langkłåpphaugen]
357   Langklopphytta [langkłåpphytta]
349   Langkloppmyra [langkłåppmyra]
551   Langleitet [langleéte']
666   Langrauberget [langraubærge']
668   Langraubergslåa [langraubergšlåa]
565   Langtjøynnet [langtjøynne']
331   Lappaushølbakken [lappaushøłbakken]
332   Lappaushølet [lappaushøłe']
583   Lappaustjøynnet [lappaustjøynne']
454   Larsenkvea [lašenkvéa]
485   Lassekvea [lassekvéa]
083   Laukam [laukam]
915   Laukamen [laukamen]
612   Laukamsbekken [laukamsbækken]
676   Laukamsbekken [laukamsbækken]
085   Laukamsråket [laukamsråke']
677   Laukamsslæn [laukamsšlæ'n]
613   Laukamsstégan [laukamsstégan]
082   Laukamsstugua [laukamsstugua]
650   Laukamssætra [laukamssætra]
984   Lauvsalen [lauvsal'n]
098   Le'em [lé’ém]
013   Le'emsgrinda [lé’émsgrinna]
099   Le'emshågån [lé’émshågån]
686   Le'emsslæn [lé’émsšlæ'n]
681   Le'emstjøynnet [lé’émstjøynne']
014   Le'emsåa [lé’émsåa]
400   Libergsteinen [liberšteén']
200   Ljøsbakken [jøsbakken]
426   Ljøsbakkgutua [jøsbakkgutua]
425   Ljøsbakksætra [jøsbakksætra]
434   Ljøshaugen [jøshaugen]
698   Lortbakken [lortbakken]
875   Lortbusset [lortbusse']
744   Lorten [lort'n]
642   Lortvika [lortvika]
007   Losnan [låsna'n]
007   Losnavatnet [låsnavatne']
845   Lunninga [lunninga]
312   Lunningsflata [lunningsfłata]
509   Lunningsslétta [lunningsšlétta]
826   Lushaugmyra [lushaugmyra]
894   Lyngbua [lyngbua]
889   Lyngen [lyngen]
931   Lynghamna [lynghamna]
977   Lyngkampen [lyngkampen]
895   Lyngoset [lyngose']
892   Lyngråket [lyngråke’]
893   Lyngåa [lyngåa]
076   Løvlund [løvlunn]
080   Løvmo [løvmo]
762   Lånkebulon [lånkebulon']
877   Lånkehaugen [lånkehaugen]
761   Lånkeslåttan [lånkešlåttan]
879   Lånkeslåttan [lånkešlåttan]

221   Mariløypet [mariløype']
136   Maritsvéa [maritsvéa]
905   Messelttangen indre [indre messelttangen]
902   Messelttangen ytre [ytre messelttangen]
904   Messeltvika [messeltvika]
798   Midtbekken [mittbækken]
636   Midtfjorden [mittfjoł'n]
108   Midtmoen [mittmo'n]
493   Midtmoenlykkja [mittmo'nlykkja]
490   Midtmoensætra [mittmo'nsætra]
103   Midtmågåli [mittmågåli]
104   Midtmågålihågån [mittmågålihågån]
449   Midtmågålisætra [mittmågålisætra]
050   Midtvaull [mittvaull]
736b  Midtvaullsætra [mittvaullsætra]
476   Mjålkevegen [mjåłkeveégen]
062   Moasvingan [moasvingan]
483   Moatoppen [moatåppen]
043   Moen [mo'n]
051   Moen [mo'n]
107   Moen, Nørdre [nørdre mo'n]
515   Moksa [måksa]
894   Monslykkjebua [monslykkjebua]
954   Monslykkjebua [monslykkjebua]
893   Monslykkjetangen [monslykkjetangen]
004   Mortenstugua [mårtenstugua]
350   Mortenstugubekken [mårtnstugubækken]
423   Mortenstugusætra [mårtnstugusætra]
782   Mossætra [mossætra]
776a  Myrensætra [myr'nsætra]
747   Myrslæn [myršlæ'n]
529   Mælomsslåttan [mælomsšlåttan]
445   Mågålibekken [mågålibækken]
333   Mågålibua [mågålibua]
197   Mågålihågån [mågålihågån]
446   Mågålimyra [mågålimyra]
016   Mågålineset [mågålinése']
355   Mågålirampa [mågålirampa]
229   Mågålirogsvéa [mågålirogsvéa]
096   Mågålivegen [mågåliveégen]
517   Måråbeitvadet [måråbeétvae']
627   måsåbu
932   Måsåbua [måsåbua]
594   Måsåmyrene [måsåmy’yrn']
595   Måsåmyrtjøynnan [måsåmyrtjøynnan]

632   Narraudden [narraudd'n]
960   Naustertangen [naustertangen]
064   Nerbygdsvegen [nérbygdsveégen]
093   Nerjordsbakken [nérjošbakken]
015   Nerli [nérli]
451   Nerlisætra [nérlisætra]
195   Nerve'em [nérvé’ém]
840   Neråsta [néråsta]
847   Neråstoset [néråstose']
846   Neråstvatnet [néråstvatne']
848   Neråståa [néråståa]
158   Neshaug [néshaug]
269   Nevellangmyra [nævełlangmyra]
301   Nistuhemsætra [nistuhémsætra]
296   Nistuhågån [nistuhågån]
727   Nistulykkja [nistulykkja]
435   Nistusætra [nistusætra]
073   Nordbørkje [nołbørkje]
051   Nordbørkjemoen [nołbørkjemo'n]
800   Nordbørkjesætra [nołbørkjesætra]
640   Nordfjorden [nołfjoł'n]
199   Nordjordet [nołjołe']
460   Nordjordsgutua [nołjošgutua]
461   Nordjordssætra [nołjošsætra]
105   Nordmågåli [nołmågåli]
440   Nordmågålisætra [nołmågålisætra]
308   Nurdistulykkja [nułistulykkja]
649   Nurdistusætra [nułistusætra]
179   Nurdistuvangen [nułistuvangen]
191   Nyhågån [nyhågån]
325   Nyhågån [nyhågån]
737   Nykloppa [nykłåppa]
003   Nymoen [nymo'n]
286   Nysvea [nysvéa]
287   Nysveberget [nysvébærge']

909   Oppgangsbekken [oppgangsbækken]
655   Orstangen [oštangen]
927   Oset [ose’]
958   Ostangen [ostangen]
926   Osvika [osvika]

380   Peisteinen [peésteén']
378   Peisteinshaugen [peésteénshaugen]
379   Peisteinsmorka [peésteénsmårka]
377   Peisteinsråket [peésteénsråke']
084   Pinsberget [pinsbærge']
183a  Pinshaugen [pinshaugen]
473   Plassakvea [płassakvéa]
156   Plassen [płassen]
730   Prestgardsslåttan [præssgaššlåttan]
803   Prestgardsslåttan [præssgaššlåttan]
844   Prestgardsslåttan [præssgaššlåttan]
527   Prestgardsslåtten [præssgaššlått'n]
803   Prestgardssætra [præssgašsætra]
729   Prestgardsåsen [præssgašås'n]
318   Purkeslétta [purkešlétta]
924   Pyramiden [pyramiden]
343   Påkastet [påkaste']

711   Rauberget [raubærge']
707   Raubergslétta [rauberššlétta]
713   Raubergsmyra [raubešmyra]
712   Raubergstangen [raubeštangen]
230   Raula [raulla]
231   Rauldalen [raulldał'n]
248   Rauldalshaugan [raulldašhaugan]
424   Raulstulsråket, Nere [nére raullstulsråke']
432   Raulstulsråket, Øvre [øvre raullstulsråke']
366   Raumyra [raumyra]
365   Raumyrhalsen [raumyrhæš'n]
367   Raumyrkroken [raumyrkroken]
624   Raurud [rauru]
275   Revgardsgrinda [rævgašgrinna]
901   Revhaugan [rævhaugan]
621   Revhaugan [rævhaugan]
130   Ringen [ringen]
239   Rogsvéløypet [rogsvéløype']
643   Rompa [rompa]
740   Rompåsen [rompås'n]
584   Ropern [roper'n]
639   Rundhaugen [runnhaugen]
687   Rundhaugen [runnhaugen]
908   Rundhaugen [runnhaugen]
319   Rundmyra [runnmyra]
410   Rundmyra [runnmyra]
735   Ruptjøynnet [ruptjøynne']
734   Ruptjøynnsbakken [ruptjøynnsbakken]
288   Ræva [rævva]
289   Rævvegen [rævveégen]
258   Rønningen [rønningen]
586   Råkkfjeillet [råkkfjeille']
582   Råkkfjeillråket [råkkfjeillråke']
587   Råkkfjeillstugua [råkkfjeillstugua]
387   Rålia [rålia]
385   Rålismyra [rålismyra]
644   Råstvangen [råstvangen]

348   Saffisteinen [saffisteén']
012   Sagaudden [sagaudd'n]
013   Sagaudden, Øvre [øvre sagaudd'n]
243   Sagdalen [sagdał'n]
245   Sagdalsslétten [sagdaššlétt'n]
241   Sagdalsvegen [sagdašveégen]
013   Sagjordet [sagjołe']
470   Saltbakken [saltbakken]
506   Saltbakken [saltbakken]
950   Saltbelgen [saltbełgen]
951   Saltbelgsåa [saltbełgsåa]
352   Saltsletten, Nere [nére saltšlétt'n]
436   Saltslétten, Øvre [øvre saltšlétt'n]
469   Saltsteinen [saltsteén']
131   Sandbakken [sannbakken]
578   Sandbakken [sannbakken]
577   Sandbakkvadet [sannbakkvae']
078   Sandvik [sannvik]
009   Sandviksberget [sannviksbærge']
079   Sandviksjordet [sannviksjołe']
053   Sandvikskleiva [sannvikskłeéva]
043   Sandviksmoen [sannviksmo'n]
746   Sandviksslæn [sannviksšlæ'n]
799   Sandvikssætra [sannvikssætra]
072   Sandviksåa [sannviksåa]
995   Saubua [saubua]
997   Saubufjeillet [saubufjeille']
996   Saubulia [saubulia]
542   Saumyra [saumyra]
543   Saumyrbekken [saumyrbækken]
341   Setolbakken [sétołbakken]
342   Setolen [sétoł'n]
290   Simasvéa [simasvéa]
531   Sitlon [sitlon]
634   Sjursbekken [šušbækken]
610   Skardkampen [skałkampen]
973   Skardkampen [skałkampen]
609   Skardtjøynnet [skałtjøynne']
970   Skardtjøynnet [skałtjøynne']
971   Skardtjøynnsdalen [skałtjøynnsdał'n]
842   Skarsmoslåttan [skašmošlåttan]
100   Skinnet [šinne']
383   Skistulen [šistul'n]
023   Skjelleberg [šéllebær']
605   Skjenfjeillet [šénfjeille']
606   Skjenfjeilltjøynnet [šénfjeilltjøynne']
965   Skjæla [šæła]
963   Skjælbua [šæłbua]
967   Skjælfjeillet [šæłfjeille']
968   Skjæltjøynnan [šæłtjøynnan]
206   Skogli [skogli]
437   Skoglisætra [skoglisætra]
560   Skriversteinen [skriversteén']
559   Skriversteinsmyra [skriversteénsmyra]
022   Skråningstugua [skråningstugua]
856   Skyttilbekken [šyttilbækken]
854   Skyttilen [šyttil'n]
852   Skyttilhaugen [šyttilhaugen]
855   Skyttilmyra [šyttilmyra]
853   Skyttilsætra [šyttilsætra]
552   slangegran
928   Sleoa [šleoa]
759   Sleomuran [šléomuran]
756   Sleovegen [šléoveégen]
760   Sleoåsen [šléoås'n]
929   Sleoåsen [šleoås’n]
736c  Sletmolykkja [šłetmolykkja]
706   Sléttabakkan [šléttabakkan]
986   Sléttharland [šlétthałan]
337   Sléttmyra [šléttmyra]
684   Slæn [šlæ'n]
674   Slævegen [šlæveégen]
448   Slåa [šlåa]
697   Smørknoa [smørknoa]
081   Snippen [snippen]
891   Solbjørsbua [solbjørsbua]
112   Solbrå [sołbrå]
498   Solbråsætra [sołbråsætra]
490   Solbrålykkja [sołbrålykkja]
164   Spjutvaullhølet [spjutvaullhøłe']
163   Spjutvaullteigen [spjutvaullteégen]
593   Spongtjøynnan [spångtjøynnan]
741   Spranget [sprange']
739   Spranghaugan [spranghaugan]
663   Stavsslétten [stafsšlétt'n]
728   Stavsslæn [stafsšlæ'n]
660   Stavssætra [stafssætra]
001a  Stavsvangen [stafsvangen]
649   Steilsbjørskvea [steilsbjøškvéa]
726   Steilsbjørslykkja [steilsbjøšlykkja]
653   Steilsbjørssætra [steilsbjøšsætra]
987   Steinbua [steénbua]
948   Steinhytta [steénhytta]
975   Steinhyttfjeillet [steénhyttfjeille']
949   Steinhyttråket [steénhyttråke']
921   Steinkista [steénkista]
925   Steinrabben [steénrabben]
311   Steinskålen [steinskå’åł'n]
114   Steinsåker [steinsåker]
500   Steinsåkersætra [steénsåkersætra]
591   Steintjøynnet [steéntjøynne']
976   Steintjøynnet [steéntjøynne']
537   Steinåsen [steénås'n]
538   Steinåsråket [steénåsråke']
049   Stenset [stenset]
898   Storauddan [storauddan]
768   Storaudden [storaudd'n]
363   Stordippilmyra [stordippilmyra]
360   Storhaugen [storhaugen]
263   Storkåken [storkåken]
526   Storlon [storlon']
930   Storlon [storlon]
149   Storlyua [storlyua]
228   Storlåberget [storšlåbærget]
415   Stormyra [stormyra]
384   Stormyra [stormyra]
530   Storrlon [stårrlon']
555   Storrmyra [stårrmyra]
227   Storslåa [storšlåa]
810   Storsteinen [storsteén']
811   Storsteinsbekken [storsteénsbækken]
539   Storsteinshøgda [storsteénshøgda]
918   Storsundet [storsunde’]
843   Stortautra [stortautra]
966   Storvarden [storva’ał'n]
816   Storvika [storvika]
815   Storøya [storøya]
916   Storøya [storøya]
011   Strande [stranne]
474   Strandesætra [strannesætra]
869   Strangstadfjeillet [strangstafjeille']
518   Strangstadstuguslåtten  strangstastugušlått'n]
259   Stubbslétten [stubbšlétt'n]
089   Stugulykkja [stugulykkja]
334   Stuguslétten [stugušlétt'n]
353   Stuttkloppa [stuttkłåppa]
018   Styggdalen [styggdał'n]
017   Styggdalsbrua [styggdałsbrua]
015   Stykkjyet [stykkjye']
556   Ståkåmyra [ståkåmyra]
557   Ståkåmyrtjøynnan [ståkåmyrtjøynnan]
983   Ståkåvegen [ståkåveégen]
637   Sundhaugen, Nørdre [nørdre sunnhaugen]
622   Sundhaugen, Søre [søre sunnhaugen]
919   Sundimmert [sunnimmert]
153   Susa [susa]
154   Susbakkan [susbakkan]
155   Sustad [susta]
455   Sustadsætra [sustasætra]
659   Svartangslia [svartangslia]
667   Svartangsslétten [svartangsšlétt'n]
611   Svartberget [svartbærge']
717   Svartberget [svartbærge']
718   Svartbergslåa [svartberšlåa]
817   Svartdalen [svartdał'n]
279   Svarthaugbakken [svarthaugbakken]
569   Svarthaugbakken [svarthaugbakken]
280   Svarthaugen [svarthaugen]
570   Svarthaugen [svarthaugen]
281   Svarthaugmorka [svarthaugmårka]
282   Svarthaugmyra [svarthaugmyra]
536   Svarthaugmyra [svarthaugmyra]
152   Svarthågån [svarthågån]
156   Svartlåven [svartlåven]
546   Svarttjøynnet [svarttjøynne']
210   Svea [svéa]
148   Svea [svéa]
260   Svea [svéa]
326   Svebakkan [svébakkan]
109   Svehaugen [svéhaugen]
110   Svehaugen [svéhaugen]
111   Svehaugen [svéhaugen]
110   Svehaugen, Søre [søre svéhaugen]
522   Svehaugslåtten [svéhaugšlått'n]
496   Svehaugsætra [svéhaugsætra]
652   Sveinskvea [sveinskvéa]
262   Sveleet [svélée]
261   Svelevegen [svéléveégen]
516   Syddlonan [syddlonan]
505   Syddråket [syddråke']
520   Syddvadet [syddvae']
309   Systulykkja [systulykkja]
647   Systusætra [systusætra]
468   Systusætra [systusætra]
176   Systuvangen [systuvangen]
067   Søbørkje [søbørkje]
070   Søbørkjebakken [søbørkjebakken]
050   Søbørkjebakken [søbørkjebakken]
044   Søbørkjemoen [søbørkjemo'n]
796   Søbørkjesætra [søbørkjesætra]
623   Søfjorden [søfjoł'n]
068   Søjordet [søjorde']
564   Søkkjelia [søkkjelia]
563   Søkkjeliråket [søkkjeliråke']
075   Søkvam [søkvam]
101   Sømågåli [sømågåli]
102   Sømågålihågån [sømågålihågån]
459   Sømågålisætra [sømågålisætra]
005   Sønes [sønés]
101   Sørli [sørli]
596   Sørnsknappen [sørnsknappen]
592   Sørnsknapptjøynnet [sørnsknapptjøynne']

113   Tande [tanne]
411   Tandekvea [tannekvéa]
491   Tandesætra [tannesætra]
412   Tandeurdene [tannu’uł'n]
138   Tandhaugen [tannhaugen]
508   Tandhågålykkja [tannhågålykkja]
128   Tandhågån [tannhågån]
137   Tandlykkja [tannlykkja]
492   Tandlykkjesætra [tannlykkjesætra]
870   Tautern [tauter'n]
824   Tauterråket [tauterråke']
823   Tauterslåa [tauteršlåa]
822   Tauterslåvika [tauteršlåvika]
834   Tautertjøynnet [tautertjøynne']
188b  Teigen [tæegen]
264   Tikkerud [tikkeru]
428   Tinninga [tinninga]
878   Titerbekken [titerbækken]
880   Titersætra [titersætra]
835   Titertjøynnan [titertjøynnan]
806   Tjernevegen [tjerneveégen]
161   Tjodvegen [tjoveégen]
268   Tjyruhjeillbakken [tjyrueillbakken]
267   Tjyruhjeillbekken [tjyrujeillbækken]
265   Tjyruhjeillhaugen [tjyrujeillhaugen]
266   Tjyruhjeilløypet [tjyrujeilløype']
133   Tjøynndalen [tjøynndał'n]
324   Tjøynndalsbreinna [tjøynndašbreinna]
402   Torgerholmen [tårgerhåłmen]
785   Torjerslétten [tårjeršlétt'n]
120   Torsheim [tošheém]
895   Torva [tårva]
115   Torvet [tårve']
142   Torvet [tårve']
456   Torvmyra [tårvmyra]
478   Torvmyra [tårvmyra]
689   Torvmyra [tårvmyra]
804   Torvmyra [tårvmyra]
431   Tretteslæn [trettéšlæ'n]
590   Trihaugan [trihaugan]
381   Tristeinan [tristeénan]
786   Tristeinan [tristeénan]
992   Tromsa [tromsa]
685   Tromsnessletten [tromsnésšlétt'n]
678   Tromstjøynnet [tromstjøynne']
683   Tromstjøynnsslétten [tromstjøynnsšlétt'n]
755   Tronstangen [tronstangen]
255   Trovegen [troveégen]
145   Trøylldalen [trøylldał'n]
146   Trøylldalen, Øvre [øvre trøylldał'n]
482   Trøylldalsmyra [trøylldašmyra]
488   Trøylldalssætra [trøylldašsætra]
144   Trøylldalsvegen [trøylldašveégen]
166   Trøylldalsåkern [trøylldašåker'n]
604   Tråppa [tråppa]
121   TT-vegen [tétéveégen]
344   Turrfuruhaugen [turrfuruhaugen]
041   Turrmoen [turrmo'n]
036   Tutrud, Nere [nére tutru]
035   Tutrud, Øvre [øvre tutru]
033   Tutruddalen [tutrudał'n]
032   Tutrudkampen [tutrukampen]
502   Tutrusætra, Nere [nére tutrusætra]
031   Tutrudvegen [tutruveégen]
645   Tuven [tuven]
374   Tverrbakke [tverrbakke]
254   Tverrlina [tværrlina]
688   Tverråa [tverråa]
670   Tyvé [tyvé]
669   Tyvébergslétten [tyvébergšlétt'n]
671   Tyvékampen [tyvékampen]
372   Tæppa [tæppa]
370   Tæppbakken [tæppbakken]
295   Tæpphaugan [tæpphaugan]
369   Tæppmyra [tæppmyra]
116   Tårstad [tåšta]
120   Tårstadhågån [tåštahågån]
063   Tårstadkrysset [tåštakrysse']
118   Tårstadringen [tåštaringen]
117   Tårstadsvéa [tåštasvéa]
503   Tårstadsætra [tåštasætra]
106   Tårstadvegen [tåštaveégen]

818   Uksbåsbekken [uksbåsbækken]
692   Uksbåsen [uksbås'n]
481   Uksmyra [uksmyra]
300   Uppistuhemsætra [uppistuhémsætra]
297   Uppistuhågån [uppistuhågån]
920   Urda [uła]
315   Uthaugginga [uthaugginga]

307   Vadet, Nere [nére vae']
525   Vakkerlia [vakkerlia]
525   Vakkeråsen [vakkerås'n]
524   Vakkeråsvadet [vakkeråsvae']
263   Valhall [valhall]
472   Vangasætra [vangasætra]
011   Vangen [vangen]
302   Vangsberget [vangsbærge']
789   Vardtjøynnet [vałtjøynne']
699   Varghaugen [varghaugen]
701   Vargtjøynnet [vargtjøynne']
700   Vargøya [vargøya]
702   Vargøybekken [vargøybækken]
696   Vargøydalen [vargøydał'n]
703   Vargøymyra [vargøymyra]
418   Varpåsen [varpås'n]
690   Vasrudkjøylla [vasrukjøylla]
347   Vasskoppen [vasskåppen]
277   Vassvegen [vassveégen]
171   Vatninga [vatninga]
194   Ve'em [vé’ém]
207   Ve'emsbreinna [vé’émsbreinna]
278   Ve'emsbråtån [vé’émsbråtån]
208   Ve'emsrogsvéa [vé’émsrogsvéa]
205   Ve'emsstugua [vé’émsstugua]
451   Vé'émstugusætra [véémstugusætra]
359   Ve'emssætervegen [vé’émssæterveégen]
457   Ve'emssætra [vé’émssætra]
458   Ve'emssætra [vé’émssætra]
651   Ve'emssætra [vé’émssætra]
193   Ve'emsåa [vé’émsåa]
368   Ve'emsåa [vé’émsåa]
544   Vegaskjølsteinen [veégašøłsteén']
724   Vesldigeråsen [velþdigerås'n]
772   Vesldjupsåa [velþjufsåa]
246   Veslfeillan [velþfeillan]
722   Veslfjeillet [velþfjeille']
993   Veslfjeillet [velþfjeille']
362   Vesljordevaullen [velþjołévaul'n]
264   Veslkåken [velþkåken]
721   Vesllia [velþlia]
373   Vesllykkja [velþlykkja]
392   Veslstulen [velþstul'n]
390   Veslstulsråket [velþstulsråke']
912   Veslsundet [velþsunne’]
911   Veslsundtangen [velþsunntangen]
913   Veslsundvika [velþsunnvika]
110   Veslsvéhaugen [velþsvéhaugen]
329   Veslsætermorka [velþsætermårka]
339   Veslsætervegen [velþsæterveégen]
422   Veslsætra [velþsætra]
841   Vesltautra [velþtautra]
679   Vesltromsa [velþtromsa]
675   Vesltromstjøynnet [velþtromstjøynne']
178   Veslvangen [velþvangen]
814   Vesløya [velþøya]
753   Vingerslétta [vingeršlétta]
752   Vingerslétthaugan [vingeršlétthaugan]
429   Vinterléet [vinterlée']
330   Vintervegen [vinterveégen]
541   Vintervegen [vinterveégen]
662   Vårvasstjøynnet [vårvasstjøynne']
646   Våsdalen [våsdał'n]
608   Våsdalsfjeillet [våsdašfjeille']
600   Våsdalsknappen [våsdašknappen]
535   Våsjøbakken [våšøbakken]
628   Våsjøbekken [våšøbækken]
618   Våsjøen [våšø'n]
626   Våsjøoset [våšøose']

416   Østfjeillet [østfjeille]
416   Østfjeillvegen [østfjeillveégen]
129   Øverbu [øverbu]
203   Øverli [øverli]
955   Øveråsta [øvråsta]
957   Øveråstoset [øveråstose']
956   Øveråstvatnet [øveråstvatne']
961   Øveråståa [øveråståa]

122   Åa [åa]
511   Åalykkja [åalykkja]
138   Åkerringen [åkerringen]
402   Åkvisla [åkvilþa]
405   Åkvislbekken, Nere [nére åkvilþbækken]
406   Åkvislbekken, Øvre [øvre åkvilþbækken]
401   Åkvislhaugen [åkvilþhaugen]
733   Åskaullen [åskaul'n]
860   Åstdalen [åstdał'n]
787   Åstfjeillet [åstfjeille']
788   Åstkjørkja [åstkjørkja]
790   Åstlia [åstlia]
952   Åstlia [åstlia]

Søkeliste på lokalitetsnavn og bruksnavn.