Avskrift fra Øyer ting 1698.

Klagemål fra Tretten Almue mot sogneprest Fridrich Monrath. Klagen er forseglet av Jon Stalsberg, Ouden Blihovde, Kristian Strangstad, Povel Simengård, Ole Mikkelsen Glomstad, Håkon Lysbakken, Amund Enge, Torger Jonsgård, Ole Bjerke, Tore Berg, Knut Vasrud og Berdon Offigstad.

Det klages over at presten tar seg formye betalt, bl.a. ekstra av tretlingene for å holde messe i annekset (ca. 2 rd. pr år på middels gårder). Saken behandles på 3 ting; på Tande 28.februar 1698, Skåden 24.mars og Bryn 28.april samme år. Lagrettemennene er alle fra Gausdal. Samtlige gårdbrukere og rydningsmenn i bygden avhøres, eventuelt ved stedfortreder, i alt 161, herav ca 70 fra Tretten. De fleste avhørte er imot presten, de mest velstående er striest imot ham. Presten pukker på sine prestlige rettigheter hver gang han skal svare.

På større og middels store gårder er betalt: for likpreken ei ku, mindre for barn (i år 1679 gav Guttorm Kaldor f.eks. 2 kuer på 1 år, da begge hans foreldre blev begravet dette år). Sognebud 1-2 sauer. For første gang til herrens bord for barn og for kvinners inngang i kirken etter barsel: 1 mark til 1 rd., oftest1 rd. pr. barn eller kvinne. Om vielser og dåp sies lite. I et tilfelle betaling for skrifte etter leiermål (sådanne saker var vel vitnene lite lystne på å nevne).

Det er medtatt en del krangel med naboer, bygselsmenn (prestens) og rydningsmenn (Mortensveen, Aronsveen, Klopphaugen og Veltsletten som presten forlanger bygsel av, - disse er ryddet for minst 30 år siden (og opptil 3dje generasjon). Presten har vært uvillig til å følge begravelser.

Dom: Presten taper overfor rydningsmennene, han må betale 34 rd. i saksomkostninger til almuen og 16 rd. til lagrettemennene for 3 reiser fra Gausdal. Derimot slipper han å betale for en reise til Christiania som Klemet Stalsberg og en til foretok, da reisen var unødig for saken (litt over 3 rd.)

For øvrig sier retten at hva som har passert mellom presten og hans sognefolk, ikke av hannem er besvart. Retten drister seg ikke til å avsi dom herom, men «henstiller i allerdypeste underdanighet til vedkommende nådigstes betenkende etter lovens anledning.

Det framgår ikke av saken hvad presten har mottatt fra husmenn, tjenere m.m.

Avskrift fra Øyer ting 1698.