Tretten Sykepleieforening i hardt vær.
Menighetssøsteren i Tretten.
Hvem har bestemmelsesretten i menighetsrådet? – Søster Helga
som nu har strevet og slitt her på Tretten i 8 år blev ansatt med 1.200 kroner
i lønn og 3 måneder gjensidig opsigelse.
Det er jo ganske almindelig at man efter 3, 6 og 9 år opnår
alderstillegg, men her er det handlet i motsatt retning, idet hun uten videre
er fratatt 100 kroner i årslønnen. Hvem har foretatt denne ulovlige og
hensynsløse handling? Er det å opmuntre en opofrende og plikttro sykepleierske
som må være på farten til alle tider – dag som natt – og må ta tiltakke med
hvad der bydes henne av ofte lite mat og dårlig sengeleie. Hun ferdes jo som
regel der hvor sykdom, sorg og død er tilhuse. Hun skal selvfølgelig først
pleie og tilse den syke – efter å ha tilbakelagt en umulig slitsom vei kanskje
i stygt vær. Men hun må ofte også utføre både husstell, barnestell og fjøsstell
ved siden av.
Jeg har møtt søster Helga når hun har strevet seg frem i snøen på
de mest ufremkommelige steder, men selv sliten og utkjørt efter den lange og
anstrengende mars må hun bringe hjelp og trøst når hun kommer frem, uten først
å tenke på sig selv. Det er en lang og umulig vei for søster Helga f.eks til
Rugåker, Kløv og Bakkestuen.
La oss bli enige om å behandle våre sykepleiersker på best mulig
måte. De er gode å ha i nødens stund og trenger høili lønn og påskjønnelse for
sitt enerverende og opslitende arbeide. Alderstillegg er på sin plass, men ikke
det motsatte.
Når og hvor skal næste møte holdes i menighetspleien? Jeg skulde
ha lyst til å være tilstede såfremt der er adgang.
Tretten
29-6 1930.
Henry
Knutsen
Den 17. september 1930
fulgte Knutsen opp med enda skarpere lut.
Menighetssøsteren i Tretten.
Siden jeg sist skrev min artikkel i Laagen under denne
overskriften har jeg bragt i erfaring at menighetspleien ikke engang har møte
hvert 2det skuddår. Flere av de som for ca. 8 a 10 år siden valgte
styremedlemmer anser sig derfor løst fra hvervet, ja en er sogar vandret bort
og noen ny er ikke valgt.
Det er således mulig at næste møte ikke vil bli innkalt før alle
styremedlemmer er vandret herfra. Jeg vil derfor få henvise den egenmektige
formann, hr. O.E.Wasrud – og muligens søster Helga – til følgende avertissement
i Aftenposten for i dag:
Menighetssøsterposten i Rygge sykepleie er ledig fra 1. november
d.å. og skal besettes med en fullt utdannet sykepleierske. Lønn kr.1200 pr år
og kr. 150 i alderstillegg efter 3, 6 og 9 års tjeneste i stillingen. Likeså
fritt hus, lys og brende. 3 mdr. gjensidig opsigelse.
Ja det var noe annet det, hr. formann enn de ÷ 100 kroner efter 8
års strev. Synes ikke De at søster Helga er skammelig behandlet, så er vi mange
som er av den mening.
Tretten
17-9 1930.
Henry
Knutsen»
Det er nødvendig å bemerke
at Henry Knutsen også er stasjonsmester i bygda, men han skriver som
privatperson. 100 kroner er vel ikke så mye å snakke så høyt om, tenker du
kanskje. Men husk da at det for Helga Flagstad utgjorde ei hel månedslønn.
Knutsen hadde et nært forhold til Helga Flagstad. Hun bodde på
denne tida i Bjørkheim under Lågåton sammen med sine gamle foreldre. Faren var
tidligere kollega av Knutsen på Tretten stasjon. Mikkel Flagstad var da 67 år, født
i Vang Hedmark. Han var pensjonist og forhenværende baneformann ved jernbanen.
Der bodde han sammen med kona Karen Lovise Hansdatter Flagstad 68 år
gammel, født på Sunnmøre. Denne tilknytningen til stasjonsmester Knudsen var
opplagt en del av bakgrunnen for mesterens engasjement.
Pensjonert sykepleierske Gunhild Bredsdorff fra Oslo
var venninne med Gunhild Hals på Tårstad. Hun bodde der og stelte for Gunhild
Hals som ble mer og mer syk. Og kanskje stelte hun Eddie Pinnoy også. Dessuten
pleide Helga Flagstad en viss omgang med Hjørdis Pinnoy.
Jeg ser for meg en meget heftig reaksjon
rundt det lange middagsbordet på Tårstad da de leste Knutsens innlegg. Der følte
de seg allerede forulempet av Ole Eriksen Wasrud med hans nidvise om Eddie
Pinnoy.
Fru Gunhild Bredsdorff kastet
seg på i disputten, men i avisa Gudbrandsdølen.
Til Tretten menighetsraad.
Læste igaar stationsmester Knudsens notis angaaende behandlingen
av stedets menighetssøster og vil det være mig en glæde at kunne fremlægge
saken for Norsk Sykepleierske Forbunds Styre hvis energiske formand Bergljot
Larsen uten tvil øieblikkelig vil ta sig av saken.
Søster Helga Flagstad har i længere tid været medlem av
forbundet, og har altså fullt krav paa støtte fra forbundets side. Da jeg i
flere aar har været optat med sosialt arbeide i Oslo har jeg hat rik anledning
til at iagtta menighetssøsterens opofrende arbeide og idealistiske syn paa sin
gjerning og bør kunne vente en ganske annerledes behandling. Vi kjender alle
søster Helgas utrættelige arbeide, hendes lyse, glade sind der utallige gange
har lyst op i hjemmene rundt om paa Tretten, hvordan hun uden tanke paa skyds
mangen mørk høst- og vinterkveld har faret bygden rundt for at være til hjælp
rundt om i stuerne.
Naar søster Helga tiltrods for den behandling hun har været utsat
for blir i sin gjerning, er det vel paa grund av sine gamle forældre hvis
støtte og hjelp hun er. Der ventes paa en redegjørelse fra Tretten
menighetsraad, dette er en skandale for bygden, der pligtes at rettes paa
øieblikkelig.
p. t. Taarstad Gaard, Tretten 20 september 1930.
Gunhild Bredsdorff.
Hun retter kritikken feilaktig mot Tretten Menighetsråd, og beklager det i Gudbrandsdølen ei uke senere:
Men
kritikken blir stående. Det gjør kanskje ikke inntrykk på oss i dag å snakke om
100 kroner, men det var faktisk for Helga ei hel månedslønn. Helga Flagstad nøt veldig
god omtale i bygda lenge etter at hun gikk av i 1935 etter 13 år i stillingen.
Tretten
Sykepleieforening
Opptaket til foreninga
ble tatt allerede i 1897 da sparebanken ga det første bidraget til foreningen
etter søknad fra fanejunker Ole Eriksen Wasrud. Til å påse at bidraget ble
raskt forvaltet valgte banken Wasrud og Johannes Glømme. Til å representere Tretten
Indremisjonsforening som også ga et bidrag ble Ole Amundsen Gillebo og Johannes
Jonsgard valgt. Tretten Handelsforening oppnevnte Elias Stalsberg. De nevnte
utgjorde det første styret i det som først ble kalt Tretten Diakonisseforening.
Ole J. Fonstad ble kasserer; en stilling han utførte gratis helt til 1935, da
han ble avløst av Amund Laukam. Foreningen fikk for en del år siden et stort
legat på flere tusen kroner.
Som første sykepleier ble Ida Olsen
Bakkesveen ansatt. Hun hadde stillingen fra 1899 til 1907 da hun ble
bestyrerinne på Tretten Gamlehjem i Brudal. De senere pleierskene var Marie
Brubakken 1908-1915, Marie Strand 1916-1922, Helga Flagstad 1922-1935, Marit
Tofte en periode i 1935, Mari Dystland 1935-1937 og Alvhild Pålsrud fra
1937-1946. I 1950-årene er Magnhild Bakke ansatt.
Følgende var formenn; Ole E. Wasrud, Marie
Lågåton, Rikhard Hagen, Sedvard Glomstad og fru dokter Fougner idet de feiret
40-årsjubileum i 1937. Da hadde hun vært formann hele 20 år. Virksomheten gikk
under navnet Den frivillige fattigpleie der det ble arrangert symøter på den
gamle meierisalen. I årenes løp produserte de der en mengde klær som
foreningens søstre delte ut der det trengtes mest.
I styret i 1937 sitter formann fru dokter
Fougner, Jon Vedem, O. T. Moe, Marie Wasrud og Mina Rinheim. I 1940 var Marie
Wasrud formann, og i 1943 Gunda Solheim. Årsmøtene uttrykte en dypfølt takk til
Alvhild Pålsrud for hennes oppofrende arbeid til alles tilfredshet. Alvhild
holdt ut helt til 1946 og ble takket av på en godt besøkt avskjedsfest etter 8
års tjeneste.
I 1957 forbereder foreninga sitt 60-årsjubileum med Petra Hylen
som formann. Valborg Fossberg, Ingeborg Glomstad og Erik Bjerkestuen tok
gjenvalg til styret. Gjenstående var Petra Hylen og Mikkel Wasrud. Også
kasseereren Amund Laukam ble også gjenvalgt. Menighetssøsteren Magnhild Bakke
kunne rapportere om 219 pleiedager og 47 husbesøk gjennom året.
Tretten Sykepleieforening i hardt vær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar