Garder og bruk på Nord-Tretten og Midt-Tretten, Sæterbandet og
Østfjeillet norda Moksa.
Og
mye om bruks- og stedsnavn.
Innledning
At jeg nå velger å legge ut dette materialet på nettet, er med et håp om at
dere som er mer lommekjent enn meg innenfor dette store området kan bidra med
korrigeringer og supplering. Jeg ber dere om å stille opp i en felles anstrengelse.
Slikt materiale egner seg dårlig i bokform, for da vil ikke eventuelle feil
kunne rettes opp. Sjøl om jeg har samlet materiale fra en rekke informanter vil
ikke jeg kunne sitte med fasiten over alt. Så vær vennlig å melde på min
telefon, på min epost severno@hotmail.com eller
nederst i kommentarfeltene her i bloggen.
Beskrivelsen starter nede ved Losnan og beveger meg på kryss og tvers oppover i
bygda og innover fjellet. Området er begrenset mot Moksavassdraget og grensene
mot Fåvang/Ringebu og Storelvdal. Innenfor disse rammene er en del lokaliteter
stemoderlig behandlet fordi min lokale kjennskap blir mye dårligere med
avstanden til mitt «episenter» som var Nistun Glomstad i 50 år. Graden av
bidrag fra informanter og litteratur er også vekslende. Men her oppfordres alle
til å supplere, kommentere og korrigere.
Arbeidet med informanter har foregått individuelt og i grupper. Også over
kartblad (Økonomisk Kartverk) for å få presis innmerking i kart.
Innsamlingsarbeidet startet allerede i mine unge år og ble i hovedsak avsluttet
på 1990-tallet.
Jeg skal nå jobbe med å skaffe en kartbase slik at hver lokalitet
kan plottes presist inn på kart.
En
betraktning
Når vi forholder oss til et materiale som det følgende er det viktig å være
klar over de store endringene dette landskapet er påført bare gjennom folks
minne som i dag kan strekke seg tilbake til 1930-tallet. Samtidig er det jo
nettopp i denne perioden de store omveltningene har skjedd. Mine informanter
bærer i tillegg med seg kunnskap overført fra et par generasjoner før dem, og
da er vi langt nede på 1800-tallet.
Enda lenger tilbake, fra tida med bare jakt, fangst og fiske til de etter hvert
startet jordbruk og sætringa, kan vi bare tenke oss til hvordan det var. Skogen
har beslaglagt store områder bare i min levetid, fra myrene i sæterskogen som
ble drenert ut for å øke utkommet fra tømmerdriftene, til fjellbjørka som har
fått fritt spillerom ved at trykket fra beitedyr nesten er helt borte i dag. Om
klimaendringer også bidrar til at granskogen kliver til fjells kan vi ikke se
bort fra, men også at den ene buska fungerer som skjerming for den neste. Og uten
geita får lauvskogen nå stå i fred. Dette åpne landskapet er blitt lukket mer
og mer.
Ferdselen som først var basert på kløvhester satte små krav til vegarbeid. Råk
og rekster gikk i alle retninger, gjerne korteste vegen om det så var skikkelig
motbakke. Overgangen til hjulgående ferdsel skapte større behov for vegarbeid,
og da var det gunstig å kunne samarbeide om kjerrevegene med andre som skulle
samme retningen. Da den motoriserte ferdselen gjorde sitt inntog ble det enda
større behov for å komme seg raskest mulig bort til en kjøreveg, og holde seg
der til man var nærmest mulig endepunktet. Det måtte opprettes andelslag som
bygde veger. Først med håndamakt, men så med bulldoser, og etter hvert med
traktor og gravemaskin. Ferdselen i landskapet utenom vegene avtok. Beitedyr
holdt lenge de gamle rekstene åpne mot gjengroing, men nå kan det være
vanskelig å finne dem.
Med motorkraft tiltok jorddyrkinga både i gardene og på sætrene. Jorder og
sæterkvéer ble større, og beiteområdene i inn- og utmark var åpne landskap. I
utmarka ble viltet alene om å holde det åpent, så det ble mer og mer lukket.
I sæterbandet fremst i fjellet lå sæterbol tett i tett. De første høstet ikke
fôr fra fjellet stort annet enn ris, mose og storr. Det vi i dag ser som
sæterkvéer eller -lykkjer kan være store flenger på over 100 dekar. De første
var også kvéer, men bare små inngjerdinger for féet natterstid. Derfor kunne de
ligge tett i tett. Beitedyra gikk i utmarka på dagtid. Med oppdyrkinga for å
høste vinterfôr ble sæterbol oppkjøpt eller fortrengt for å skape plass. Mange
av disse etablerte seg i utkanten av den sentrale sætergrenda, mens andre
flyttet innover fjellet til andre hamnstrekninger.
Om feil i
offentlige registre og kartverk.
Lov om stadnamn har som formål «å ta vare stadnamn som språkleg kulturminne» og
«gi det ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skygger for
meiningsinnhaldet i namnet». Og det skal «ved fastsetjing av skrivemåten av
stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen».
I offentlige registre og kartverk forekommer det at navn er presentert i flere
varianter. En rekke av dem er direkte feil, feilplassert eller med regelrett
skrivefeil. De finner du i linjen under «min foretrukne» skriveform i uthevet
skrift. Det kan alltid diskuteres hvordan stedsnavn skal skrives, men det må
ligge så nær dialekta som mulig for å hindre misforståelser og feiltolkinger av
opphav. Navn på eiendommer er eierens eget domene, uten at de offentlige
navnebasene synes å bry seg om det.
Lydskrift
Uttalen av
stedsnavnene i vår dialekt (Tretté-dialekta) er forsøkt gjengitt i hakeparentes
bak hvert navn.
- é er
en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.
- ł er
et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł eller gard =
gał.
- š er
egentlig en bokstav i slaviske språk men en mye brukt lyd i vår dialekt for
bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, rds eller bare s stilt foran l. Jeg
bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor
(skjor).
- þ er
et symbol jeg bruker her for vislelyden som i «vesle» i vår dialekt. Den lages
ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av
tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe
fordi den ligner litt på den engelske th-lyden). Dette er en bokstav fra
norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med
lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår
lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.
- ’ apostrof
i lydskrift viser at to like vokaler er begge trykkvokaler, som f.eks i
gardsnavnet Ve'em og Le'em.
- trykkvokaler
burde vært markert, men det vil føre for langt. Generelt kan jeg si at første
stavelsen har mest trykk, mens det i sammensatte ord også er noe trykk på siste
navnedel. I dialekta vår har det vært en klar utvikling mot mer korte vokaler
og doble konsonanter, men jeg forsøker å gjengi det slik jeg lærte dialekta på
1950-tallet.
Forkortelser
med kildehenvisninger
(BB) navnet
slik Tor Ile skriver det i bygdaboka, bind 1, side 141-146.
(matr) det
matrikulerte navnet på stedet/eiendommen i det kommunale GLO-kartverket.
(adr) det
kommunale adressenavnet eller andre navn påført GLO-karttverket.
(SK) slik
navnet er presentert i Statens Kartverks database. I dette kartverket opptrer
enkelte navn i ulik form avhengig av forstørrelsen av det digitale kartbladet.
(ft) Forkortelse
for folketelling. Her presenteres bebyggelsen med garder og bruk for å gi
inntrykk av hvor omfattende bosettinga var utover på 1800-tallet. Folketellinga
1801 er med som referanse. Der oppgis ikke navn på underbruk, men den kan
illustrere veksten både i befolkningstall og husmannsvesenet. De første
husmannskontraktene i vårt område oppsto allered på slutten av 1700-tallet, men
det ble ikke mange av dem før godt ute på 1800-tallet.
(b-u) viser
til besetningen og utseden i 1865 på de ulike bruk som hadde det. For husdyr
vises antallet. For tørrvarer viser tallet antall tønner. Men det er ikke
resultatet av innhøstinga som er oppgitt. Det er tønnemål, noe som vil si at om
verdien er satt til ei tønne korn her, så betyr det at brukets areal kan sås med
ei tønne korn. Og et tønnemål korn utgjør ca fire dekar (3.937 m²). Eks. 10
tønner gir altså et areal på ca 40 dekar.
(mt) viser
til manntallet i 1963 eller 1967, og omfatter bare de som da var myndige. Jeg
har tatt med bare de som har med eiendomsretten å gjøre.
(sm) er
sogneprestens manntall fra 1665 der bare skatteskylda og noen voksne menn er
registrert.
(AK) Alfred
Kråbøl, Blant Høyfjellets Høvdinger, 1993
(BB) Tor
Ile, Bygdabok for Øyer, bind 1 - 4
(BG) Gamlehjemmets
fond, Brudal, Tretten gamlehjem, 1988
(DSS) Opplandsarkivet
avd. Maihaugen som f.eks Tor Ile-arkivet
(FF) Øyer-Tretten
Historielag, I gamle fotefar, utgitt årlig
(GS) Gudbrandsdal
Slektshistorielag, Kjente gårder i Gudbrandsdalen, opptrykk 1991
(HFH) H.
Fr. Hiorthøy, Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gudbrandsdalens Provstie,
ca 1780
(IK) Ivar
Kleiven, Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Ringebu, 1928
(JS) Josef
Strand, På råk og rekste, 1982
(KK) Serie
i Klokkeklang om «Nedlagde heimar» i 1958
(KP) Kristian
Paalsrud, Et bygdesentrum blir til, 1966
(TM) Thor
Mageli, Slektshistorie for Nord-Mageli, 1966
(ØTH) Øyer-Tretten
Historielag, - og ingen kom att, 1987
Informanter
Amund
Tande, f.1939
Bjarne
Nordjordet, f.1928
Egil
Glomstadhaugen, f.1906
Einar
Klævahaugen, f.1921
Else Bjerke
(Nistun Glomstad), f.1913
Erik Klæva
(Brudal), f.1894
Erling
Engejordet, f.1896
Fredrik
Enge, f.1905
Fredrik
Hjelmstad, f.1938
Fredrik
Johnsgård, f.1889
Gunnar
Glomstad, f.1899
Hans
Hagen, f.1921
Helga
Skogli, f.1935
Håkon
Bakkestuen, f.1931
Ivar Enge,
f.1929
Jens J.
Johnsgard, f 1894
Jens
Vedum, f.1934
Johan
Klævahaugen, f.1900
Johan
Kraabøl (Erikbakken), f.1927
Johan
Vedum, f.1904
Johannes
Brubakken, f.1924
Jostein
Hjelmstad (Steinsåker), f.1943
Kaare
Mageli (Midtmageli) f.1917
Karstein
Tande, f.1905
Kjell
Bjerkestuen, f.1929
Kjell
Nymoen, f.1932
Kristian
Mageli, f.1916
Kristian Midtmageli, f.1938
Kristine
Gunstad (Glømmen), f.1924
Lars
Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913
Ludvig
Hjelmstadstuen, f.1916
Magnar
Sustad, f.1914
Magne
Brenna, f.1917
Magne Skogli,
f.1930
Mari
Bådstø, f.1931
Morten
Bjerke, f.1915
Oddvar
Stensrud, f.1934
Odmunn
Johnsgård, f.1919
Odvar
Nustad, f.1921
Ola
Hjelmstadstuen, f.1952
Ola
Johnsgård, f.1924
Ola
Kråbøl, f.1931
Ola
Sustad, f.1923
Olaf Viker
(Klæva), f.1935
Olav Fonstad
(Stav), f.1916
Ole
Glomstad, f.1944
Ottar
Granheim, f.1922
Ove Nerli,
f.1919
Paul
Granskogen (Ljøsbakken), f.1929
Paul
Strangstadstuen, f.1925
Ragnvald
Granskogen (Ljøsbakken), f.1893
Reidar
Brenna
Sverre
Olsen Flagstad (Nurdistuvangen), f.1905
Tor Mageli, f.1942
Øystein
Klævahaugen, f.1904
Øyvind
Fonstad
Åsta Klæva
(Glømmé, Brudal), f.1897
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar