Kristian Paalsrud "til minne".

 Kristian Paalsrud «til minne».

 1904-05

Kristian ble født i 1899 i Søre Midtre Pålsrud. Foreldrene overtok garden med skjøte året før han ble født. Faren Ole Olsen (1844-1934) hadde dratt til Amerika i 1871, men vendte hjem etter 24 år. Da han gifta seg i 1898 hadde han tatt seg arbeid i Viker. Han ble gift med Lisa Andersdatter (1857-1935) Søre Midtre Pålsrud som var født Galtrudhaugen. Det året overtok de garden etter hennes foreldre.

Hele familien samlet ca 1910, Anna på 5 og Kristian på 11 år.

Foreldrene overdro garden til Kristian i 1920. Han avtjente verneplikten på Terningmoen i 1920. Og han gikk småbrukerskolen på Valle i 1922. Kristian ble i 1924 gift med Helene Helmersdatter Frøsaker (1906-1979) fra Reinsvoll. Kristian og Helene fikk barna Olav Helmer i 1924, Tormod 1925, Ivar 1927, Egil Bjørn 1929, Borghild Marie 1932 og Kari i 1944.

 ca 1924

Men han led tidlig av skrivekløe og formidlertrang. Det gikk nok ikke så bra med gardsdrifta; eller det var nok ikke bonde han egentlig skulle være. For i 1930 ble det holdt frivillig auksjon i Bjørkholt over garden.

Han reiste da som agent for landbruksmaskiner, og hadde enkelte andre kommisjoner. Bl.a. for symaskiner, ovner, forsikringsselskap og for et firma i linjefart til Amerika. Han skriver selv om sin epoke som agent i en artikkel. Han gikk vegen fra trøsykkel, via moped til en Tempo motorsykkel i løpet av kort tid.

Etter gardsalget leide familien først Fransstugua. Faren Ole var også med dit. Men da Borghild ble født i 1932 ble det enda mer trangbodd, og han flyttet til gamlehjemmet i Brudal der han døde i 1934. Kristians mor, Lisa slet med sin mentale helse og var innlagt på Prestesæter sykehus fra 1924. Hun døde i 1935.
    I 1936 leide de Bellevue; Øvregata 24. Da kjøpte de nabotomta der i november 1937 av Mælum og kunne i 1938 flytte inn i sitt eget hjem Gimle i Øvregata 22. Kristian var godt kjent med norrøn mytologi, og visste nok at Gimle er en forgylt sal der folk kan bo trygt etter Ragnarok. Og ganske riktig, så bor sønnesønnen Kjetil der den dag i dag.

Helene har ca 1939 besøk av sin yngste søster Solveig. 

Til venstre trolig ei nabojente Gerd, Borghild og Egil Bjørn.

Kristian var allerede i ungdommen besatt av tanken om folkeopplysning, og var aktiv sanker av abonnenter til tidsskrift. Skrivinga var nok et håndverk han brant for, og han behersket begge målfører like godt. Han gikk Gudbrandsdalens Folkehøgskole vinteren 1917-18, og skrev sitt første innlegg i avisene 15.5.1918 i «Bonden». Et innlegg han fikk på trykk 24.10.1918 «Bondesonen sin draum» signerte han under pseudonymet «Ulv Raude». Hans dagbok under pseudonym ble tatt inn i tidsskriftet Bonden fra 1918-1921, og under verneplikten på Terningmoen i 1920 fikk han på trykk en rekke brev.
     Det siste innlegget han limte inn i klippboka var leserinnlegget fra Sjukeheimen på Tretten 16.11.1979. Likevel sto hans siste på trykk i Dagningen 8.12.1979, bare to uker før han døde. Hans karriere strekker seg altså over mer enn 60 år.
    Hans virke som journalist gjennom mer enn 60 år blir stående som sareptas krukke for oss som vil vite noe om tida før oss. Det gjelder i størst grad lokalt på Tretten, men han hadde hele dalen og til og med Toten som nedslagsfelt. I samlingen av avisinnlegg er det verdt å merke seg føljetongen i Dagningen under tittelen Husmannskår som gjennom mer enn 30 artikler utgjør en frodig og innsiktsfull krønike med utgangspunkt i hans egen familie på Botrudmoen. Kristian var også nyhetsjournalist, men mest inntrykk gjør hans portrettintervju med folks livshistorie i hverdag og helg. Og det er mange av dem.

 Kristian 70 år.

Inspirert etter oppholdet ved folkehøgskolen stiftet han i 1919 Losna Maallag. Han var i 1928 med å stifte Losna arbeider- og småbrukarlag og ble selvfølgelig lagets første «skrivar». Før andre verdenskrig var Kristian aktiv i politikken. Og han satt en periode i kommunestyret for Arbeiderpartiet.
    Kristian startet Dale-Gudbrands Trykkeri på Tretten med ei brukt trykkpresse i 1943. Og utga fra 1. februar 1935 ei lokalavis for Sørdalen som han kalte Dale-Gudbrand. Senere lokalblad for Gudbrandsdal, og fra 10.6.1944 Lokalblad for Nord-Gudbrandsdalen. Kristian ble etter hvert stående som «utgjevar» mens Nils Berglia var blitt redaktør. Trykkinga foregikk i ulike trykkerier. Siste utgave gikk i trykken den 4.mai 1945. Da ble avisa stoppet av myndighetene.
    Kun «Dale-Gudbrand»’s utgaver fra 1939-1945 er lagt ut i Nasjonalbibliotekets database. Og dessverre er de underlagt koding for å hindre innsyn. Her ligger det nok dessverre mye lokalhistorie godt skjult. Men utgavene er etter sigende i familiens eie. Jeg har hatt gleden av gunne gjennomsøke årgangene 1935-36 og 1944-45.
    Den 1. mars 1941 hadde redaktørene for disse bygdeavisene et møte der de ble enige om å fortsette å gi ut sine aviser som før, og mest mulig holde propagandaartikler borte. Dale-Gudbrand var ei avis med nasjonale og regionale nyheter, men nedslagsfeltet var nok for det meste Gudbrandsdalen.
    I rettsoppgjøret etter 1945 ble Kristian Paalsrud dømt til 3 års tvangsarbeid som redaktør for Dale-Gudbrand, en tid som redaktør i «Vestopland» etter at redaktør Lange ble arrestert. Også for et par lokale aviser i Sogn og Fjordane der Kristian oppholdt seg i Florø i perioder under krigen. Han ble dømt til rettighetstap i 10 år, og fradømt retten til å utgi eller redigere avis eller annen offentlig publikasjon. I ettertd framstår denne dommen mer som et komma i hans livslange virke.
    Allerede i 1941 var firmaet Dale-Gudbrands Trykkeri i gang. Først med relativt enkle maskiner i kjelleren på privatboligen. Men i 1960 etablerte de seg i Tatergata med romslige lokaler, moderniserte, utvidet og investerte stort i flere omganger etter hvert. Sønnene Olav og Tormod overtok firmaet, som den dag i dag lever i beste velgående.
    Kristian utga tre bøker. I 1958 «Slekta frå Botterudmoen i Tretten - Brubakk-folket i Fåvang». I 1974 kom bygdefortellingen «Fjellblomen». Og i 1966 «Et bygdesentrum blir til». Sammenstilt med «Bygdebok for Øyer» av Tor Ile som kom omtrent samtidig er denne å betrakte som bygdebok for Tretten. Og når vi nå får tilgang til hans avisartikler; blir hele bygda dekket i enda større grad.

 1954

For mange var Kristian kanskje mest kjent som innehaver og ekspeditør i «Pålsrudbua» i Brustad. Det var der vi om våren kunne kjøpe årets første is. Han etablerte Brubakken Kiosk i 1950. Kontrakta med grunneieren på Mo ble skrevet den 10. mai, og med planer om å åpne til 17.mai bar det rett på Botterudsaga for å kjøpe materialer og begynne å snekre.
    Kristian måtte avvikle kiosken i 1977, da vegmyndighetene hevdet at det ikke ble plass til den når Riksvegen skulle utvides. Da så han ingen grunn til å opprettholde vareutvalget lenger. Dessuten passet det bra for de deltidsansatte husmødrene å slutte i jobben da.
    Kristian var 80 år da han døde 21. desember 1979, og Helene bare 73. De døde faktisk samme dag uten å vite om hverandre. Kristian på gamlehjemmet og Helene på sjukehuset.
    Kristian etterlater seg et omfattende materiale. Hans evne som gravejournalist får utløp, og gir viktige bidrag til å forstå vår kulturhistoriske arv. Noe av det mellom permer i hans bok «Et bygdesentrum blir til». Men mye mer kan tilføyes med tilgangen til denne utklippsbasen. En stor takk til Kjetil, Ena, Eli Bolette og familien forøvrig, som slipper oss inn i hans verden.

Odd Bjerke

Kristian Paalsrud "til minne".