RIKSVEGEN
E6 omtales lokalt som Riksvegen. E6 er et nyere navn på hovedvegen som ble anlagt helt nede i dalbunnen i 1850-årene gjennom Trette. Strekningen til Båste sørfra ble oppstarta i 1851 og sto ferdig i 1857, og nordover derfra oppstarta i 1856 og sto ferdig i 1861. Den ble også kalt «Den Trondhjæmske Hovedvei», som også den fra omkring 1700 høyere oppe i terrenget hadde blitt kalt offisielt. Stavsbrua sto ferdig i 1857, Årstallet var risset inn i merkesteinen som sto på sørenden av brua.
De viktige hovedvegene fikk fra 1928 betegnelsen Riksveg og staten overtok ansvaret for vedlikeholdet. Vår Riksveg 50 skiftet 1. juni 1965 navn og ble til E6. Med omleggingen av E6 utenom sentrum på Trette kunne kommunen med fordel ha omdøpt strekningene som ikke lenger er E6 til Riksvegen. Men i arbeidet med ny adressering har de omdøpt vegen til «Kongsvegen». Den må ikke forveksles med tidligere nevnte hovedvei som lokalt er omtalt som Kongevegen.
Riksvegen gjennom sentrum, fra Holmen til Båste ble asfaltert et av de første årene i okkupasjonstida 1940-45. På et bilde fra arbeidet gjenkjennes noen karer som ellers arbeidet på Samvirkelaget, men det var altså under gjenoppbygging etter brannen. Denne strekningen var en av bare to asfalterte strekninger i Gudbrandsdalen gjennom 1950-årene. For øvrig var det grusveg nordover fra Båste til ca 1964.
Kongsvegen 1675, Aurell 103.2,
bygd 1958-1968
Asgeir Rønning gikk realskole og handelsskole før han en kort periode ble ansatt på Tretten Samvirkelag. Han ble i 1950 ansatt ved Øyer trygdekontor. Han ble trygdesjef og gikk av 1. januar 1998. Asgeir var aktiv politiker med to perioder i kommunestyret og en i formannskapet. Han ledet flere kommunale nemnder. Asgeir ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i 1998.
Han var en av de som stiftet Tretten Røde Kors Hjelpekorps etter andre verdenskrig. Han var æresmedlem i Dølen Skytterlag der han ble medlem i 1948. Og han var aktiv i Tretten Musikkforening i 40 år.
Asgeir og Margit, født Tøftum har hytte ved Våsjøen, og tilbrakte mye ledig tid der. Og han var en ivrig jeger. De fikk to barn.
1992 Kongsvegen 47 Margit (1938-) og Asgeir (1932-2022) Rønning.
2024 Enken etter Asgeir; Margit Rønning bor fortsatt her.
Asgeir og Margit Rønning var de første til å bygge i Båstelykkja, lenge etter at sporene fra den gamle boplassen/husmannsbruket Båstelykkja var borte.
1920Kongsvegen 1689, Bergseth 105.2,
Minstemann i barneflokken til Jo og Dordi Jonsgardsvangen var Johan (1841-). Han ble skredder og giftet seg i 1877 med Matea Larsdatter Borkerud (1855-). De bygde seg et lite bruk like nord for Båstesvingen som de kalte Stavsvangen. Våningshuset sto ved ei stor gran like ved Bergseth på utsida av Riksvegen mens fjøset sto på øversida. Min kilde (født 1932) husker bare tofta etter fjøset, naturlig nok. Den ene stua ble ekspropriert og revet i forbindelse med vegutbedring.
Eiendommen ligger på Svehaugens grunn; ikke på Stavs. Men at han kalte det Stavsvangen var for å holde det adskilt fra de Vangan vi hadde oppe i bygda. Dette lå i Stav, slik vi betegnet tettstedet også i min tid.
Johan og Matea fikk barna Johannes (1877-), Laurits (1879-), Daniel (1882-), Ingvald (1884-), Kristine (1886-), Oline (1888-), Klara (1891-), Gunnar (1893-), Aksel (1896-) og Magnhild (1898-). Sønnen Johannes ble født mens de bodde i Nurdistuvangen. De flyttet inn her ca 1878.
Skomaker Matias Olsen og Randine Fransdatter bodde også her da de i 1892 fikk sønnen Ole.
Skreddermester Johan flyttet med familien til Blæka, fikk skjøte på eiendommen i 1894 og ble etablert der.
Ole Petter Ravnum (1858-) fra Formo og Kari Olsdatter (1851-) født i Ringebu kjøpte stedet og ble de siste som bodde her. I 1905 søker de skjenkebevilling under Stavsmartn. I folketellinga 1910 omtaler han seg som huseier og gardsforpakter mens Kari står for hus- og kreaturstell.
Matea og Johan.1891 Stavsvangen
Johan Johnsen f.1841 Familiens overhode gift
Mathea Larsdatter f.1855 Hustru gift
Johannes Johansen f.1877 Søn
Laurits Johansen f.1879 Søn
Daniel Johansen f.1882 Søn
Ingvald Johansen f.1883 Søn
Kristine Johansdatter f.1886 Datter
Oline Johansdatter f.1888 Datter
1900 ubebodd
1910 Vangen
Ole Petter Ravnum 30.1.1858 husfar gift huseier og gardsforpakter
Kari Olsdatter 14.10.1851 f.Ringebu husmor gift hus- og kreaturstell
Stedet ble skylddelt i 1911 som «Bergset» bnr.2 fraskilt Svehaugen gnr 105.1 og ny bolig ble oppført på samme tomt der Stavsvangen hadde stått.
1920 Folketelling
Ole Bergset f. 1890-07-02, hovedperson gift Maler
Ragna Bergset f. 1889-04-17, gift Husmor
Alma Hagen f. 1898-12-29 Hakkedalen Akersh, datter ugift kokke
Anna Hagen f. 1912-05-08, datter
Astrid Bergset f. 1916-02-01, datter
Odlaug Bergset f. 1918-08-07, datter
Anne Bergset f. 1847-01-21, enke kokke
Olaus Hagen f. 1870-03-06 Elverum, hovedperson enkemann Anlægsarbeider v/jernbanen
Hilda Hagen f. 1895-10-02, datter ugift Husmor Husholderske
Johan Hagen f. 1904-04-10 Næs Hallingdal Busk., sønn ugift Læregutt paa verksted
Torvald Albert Berger f. 1890-06-19 Frogn, logerende gift Linjeformann
Fridtjof Schüffner f. 1898-01-21 Kristiania, logerende ugift Elektrisk montør
1969 Skjøte på 105.2 fra Olaug (Tandstad?) til Ingvar Linn for kr 25.000.
2002 105.2 fra Arild Steinslid Austgarden og Rita Helen Austgarden til Eivind Haakenstad 730.000
2006 Bergseth 105.2 fra Eivind Haakenstad til Johnny Strøm for kr 750.000.
2024: Monika Mork Rognlien
10.1.1929
Kongsvegen 1690, Bådstø 103.1,
gjestehuset
1910
Bådstø 1912-1914 med Mathias Bjørklund og Hermann Odden.
Bådstø 1919, f.v. Mathias (1872-), Erik, Johanne, Ragnhild, Ida Hedager, Fredrik og Gunda eller Mathea.
1965.
Fotografen Mathea Bådstø (1868-1959).
Bådstø er navnet på det som i dag er et gardsbruk og gjestehus. Det er lett å tenke at navnet kommer av at det i flere faser av historien var «et sted hvor båtene la til», men det er større sjanse for at første navneledd egentlig er «botn», altså «botn-stedet» eller bunnen av Losnan, ifølge navnegranskere. Om båttrafikken på Losnan kan du lese i egen artikkel i denne bloggen.https://trettenhistorie.blogspot.com/2018/01/skipstrafikken-pa-losnavatnet.html
Bådstø har sæter på Kaldbekken.
1748 De tidligste innførslene i mine kilder er med Ole og Sigrid Bådstø som er gjengangere som faddere i kirkeboka helt tilbake til 1748.
1751 «Bådstø ble ryddet fra rå rot av en Ole Pedersen og hans hustru. I 1751 fikk han bygselseddel på bruket, og skulle svare en husleie på 1 rd med onnearbeid på tilsigelse. Dessuten skulle han uten videre påta seg annet arbeid på Stav om han ble tilkalt, men da mot vanlig lønn. Han fikk ikke lov uten godkjenning fra Stav å ta i hus inderster. Det var nemlig noen skillinger å hente på det den tida.»
Det var nok aktivitet på dette strategiske stedet tidligere også. Særlig knyttet til ferdsel på Losnan i båt eller på isen vinterstid. Men trolig ikke bosetting. Jeg kan i beste fall se for meg et skur som ble betjent fra Stav.Jeg bretter først ut pionérfamilien i Bådstø.
1 Ole Pedersen f.ca.1744 d.1808 64 år gml. gift 1767 med
Kari Gudbrandsdatter f.ca.1739 døde 1810 70 år gml.
a Peder Olsen f.ca.1769 døde 1852 85 år gml. gift 1791 med
Ragnhild Jonsdatter f.Prestgarden ca.1765 døde 1850 85 år gml.
1 Kari Pedersdatter f.ca.1791
2 Ragnhild Pedersdatter f.ca.1794 gift 1827 med
Ole Tostensen ved Lånke f.ca.1794
3 Marit Pedersdatter f.ca.1796 gift 1821 med
Tore Larsen på Glømme
4 Jon Pedersen f.1801 døde 1892 gift 1822 med
Sigrid Olsdatter Klævamoen f.1802 døde 1880
a Samuel Jonsen f.ca.1823 døde 1843 20 år gml.
b Johan Jonsen f.1833 døde 2 uker gml.
c Ole Jonsen f.1833 døde etter 11 timer
d Ragnhild Jonsdatter f.ca.1836 gift 1854 med
Erik Monsen Viker f.ca.1828
e Kristen Jonsen f.ca.1832 døde 1849 17 år gml.
f Karen Jonsdatter f.ca.1841 gift 1867 med
Johan Eriksen Halstenstad f.ca.1836
5 Anne Pedersdatter f.ca.1802 gift 1829 med
Iver Larsen Jordet i Ringebu f.ca.1797
6 Marie Pedersdatter f.1804 døde 1 mnd.gammel
7 dødfødt barn i 1805
8 Ole Pedersen f.ca.1809 gift 1835 med
Sigrid Olsdatter Tandløkken f.ca.1815
b Sigrid Olsdatter f. gift 1803 med
Peder Eriksen ved Tårstad
c Ole Olsen f. gift 1799 med
Sigrid Andersdatter Tande
d Johannes Olsen f.ca.1774 gift 1802 med
Rakel Jensdatter Vedum
1776 Kontrakten med Bådstø blir fornyet. De skulle nå svare Stav det dobbelte, 2 rd, men da hadde de fortsatt anledning til, uten anke fra Stav, å selge øl, brennevin, tobakk, piper og søtkaker til reisende. Dersom Stav skulle nekte Bådstø denne retten bortfalt den årlige leien på 2 rd.
1781 Bådstø blir utskilt fra Stav. Trolig skjer det samtidig med at arealet som etter hvert blir Bådstølykkja overdras fra Stav til Bådstø.
1801 Folketelling Familie 3 på Stav men egentlig BÅDSTØ
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år
1828 Skjøte fra Peder Olsen til sønnen Jon Pedersen på denne gard.
1830 Utskiftning mellom denne og flere eiendommer.
1854 Skjøte fra Jon Pedersen til Erik Monsen Viker som var gift med Jons datter Ragnhild Jonsdatter der de svarer føderåd til Jon og Sigrid Olsdatter.
1865 Folketelling
Erik Monssen Husfader Gaardbruger Selveier gift 38 år
Ragnhild Jonsdatter Hans Kone gift 31 år
Ida Eriksdatter Datter ugift 9 år
Jon Pedersen Føderaadsmand gift 65 år. Han har 2 storfé og 1 geiter 1
Sigrid Olsdatter Hans Kone gift 64 år
Karen Jonsdatter Datter ugift 26 år
Julius Johansen. Hendes Søn 2 år Uægte
Bruket kunne i 1865 fø 1 hest, 4 storfe, 1 får og 12 geiter. De høstet 2 tønner bygg, 3 tønner blandkorn og 4 tønner poteter.
1871 Tretten Handelsforening ble stiftet med fast handelssted i Bådstø, men det gikk bare fire år til de kunne flytte inn i eget handelshus sør for Moksa.
1873 Stor brann i Bådstø. Erik Bådstø og Thore Bjerke hadde sammen en stor bygning som sto i Bådstøhaugen og var i bruk bare under Stavsmartn. Dermed fikk Erik kjøpt ut Thores halvpart og flyttet den til tunet som nytt våningshus.
1875 Folketelling
Erik Monsen gardbruker, selveier og vertshusholder i Stavsmartn 1828 gift
Ragnhild Jonsdatter gardkjerring 1835 gift
Ida Eriksdatter datter hjelper faren 1857
Matea Eriksdatter datter 1868
Elise Eriksdatter datter 1870
Matias Eriksen sønn 1872
Jon Pedersen føråsmann 1801 gift
Sigrid Olsdatter føråskjerring 1802 gift
1891 Folketelling
Erik Monsen f.1829 Familiens overhode gift
Ragnhild Jonsdatter f.1835 Hustru gift
Mathea Eriksdatter f.1868 Datter ugift
Elise Eriksdatter f.1870 Datter ugift
Mathias Eriksen f.1872 Søn ugift
Jon Pedersen f.1801 Husfaderens svigerfader, enkemand
Johanne Johannesdatter Mo f.1822 Logerende hørende til Familien ugift
1900 Folketelling
Erik Monsen gardbruker selveier 1828 gift
Ragnhild Johnsdatter gardkjerring 1835 gift
Johanne Johannesdatter Mo forsørges av amtskassa 1823 sinnssvak
1910 Folketelling
Anna Amundsdatter Berg 1.11.1881 Husbestyrerinde ugift Husholder Kreatur og husstel
Ragnhild Jonsdatter Baadstø 1.7.1835 husmor enke Føderaadsenke
Matea Eriksdatter Baadstø 23.10.1868 datter ugift Sykepleierske passer nu sin gamle mor.
1910 Skjøte fra Ragnhild Jonsdatter Bådstø til Matias Eriksen Stalsberg og Elise Eriksdatter Bådstø for 3.500 kroner, og førå til Ragnhild og hennes datter Matea av 5-årlig verdi 1.000 kroner. Mathea var en veldig dyktig og kreativ fotograf og hennes bilder har vi mye glede av i bygda.
1920 Folketelling
Ragnhild Johnsdatter Baatstø født 1835-06-01, hovedperson enke Føderaad
Mathea Eriksdatter Baadstø født 1868-10-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Lisbet Olsdatter Stalsberg født 1856-08-31, ugift Budeie
Sigvald Gudbrandsen Lundemo født 1900-01-24, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Gudbrandsen Lundemo født 1902-04-20, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Jakob Olsen Kjørren født 1896-11-21, logerende ugift Telefonarbeider
Ragnvald Hansen Moen født 1895-10-20, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Ole Olsen Berget født 1903-02-02, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Hans Evensen Skredemellem født 1895-09-26, Hedalen hovedperson ugift Linjearbeider
Anders Paulsen Kleiven født 1899-12-19, Vaagaa logerende ugift Linjearbeider
Anders Tidemansen født 1883-06-04, Nordre Aurdal hovedperson gift Telefonbestyrer
Kristen Gudbrandsen Lundemo født 1904-09-22, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Persen Blakerstuen født 1902-05-26, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Jakobsen Slaalien født 1895-12-14, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Guttormsen Myren født 1900-11-18, Lom logerende ugift Telefonarbeider
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1932 Skjøte fra Ragnhild og Mathias Eriksen til Elma og Anton Landgard.
1953 Norske gardsbruk:
1956 Skjøte fra Elma og Anton til Mari Elise Bådstø og Johan Bjørnstadjordet.
Neste i arverekken var Elin Dagny Bådstø og Svein Fossheim som senere solgte stedet ut av familien.
1958 Bådstø 103.1 skjøte fra Enok Stalsberg til søsteren Elma Landgård på ¼ av eiendommen for kr 1.000.
1958 Bådstø 103.1 skjøte fra Johanne Bådstø til Elma Landgård på 1/3 av eiendommen for kr 7.500.
1967 Skjøte på 103.1 og 2 fra Elma Landgård til Mari Elise Bådstø for kr 20.000.
1992 Kongsvegen 46 Mari (1931-) og Johan (1929-2014) Bådstø.
2024: Odd Arild Plassen
1995 Norske Gardsbruk:
1920
Fra Bådstø mot Stav, 1893.
BÅSTEHAUGEN
Det er den bjørkekledde haugen mellom Eriksrud og Båste.
Kongsvegen 1694, Fredlund 103.3,
oppført av Johan og Mari Bådstø. Den gamle hovedbygningen på Langard ble flyttet ned hit til Båstehaugen og benyttet som møte- og selskapslokale med sjel. Johan (1929-2014) og Mari (1931-) fikk bygd et nytt hus helt inntil og flyttet inn her da de trakk seg ut fra gjestehuset.
ÅBBÅRTJØYNNET
Tjøynnet er i nyere tid mer og mer kalt Båstetjøynnet.
FINSANDVIKA
Den sør-østre delen av Åbbårtjøynnet. Navnet kommer av at der lå en gang restauranten til restauratør Finsand som var mest i bruk under Stavsmartnan. Han hadde en tilsvarende "sjalong" ved Dampskipsbrygga på Lillehammer. Han serverte blant annet suppe i store kjeler, så folk hadde sitt fulle hyre med å skyfle vekk alle fluene. Bygningen her var bare et halvtekke. Det er fortsatt (2000) en grunnmur etter et beboelseshus mellom Eriksrud og Finsandvika. De gamle hadde hørt om en som var oppvokst der.
1748 De tidligste innførslene i mine kilder er med Ole og Sigrid Bådstø som er gjengangere som faddere i kirkeboka helt tilbake til 1748.
1751 «Bådstø ble ryddet fra rå rot av en Ole Pedersen og hans hustru. I 1751 fikk han bygselseddel på bruket, og skulle svare en husleie på 1 rd med onnearbeid på tilsigelse. Dessuten skulle han uten videre påta seg annet arbeid på Stav om han ble tilkalt, men da mot vanlig lønn. Han fikk ikke lov uten godkjenning fra Stav å ta i hus inderster. Det var nemlig noen skillinger å hente på det den tida.»
Det var nok aktivitet på dette strategiske stedet tidligere også. Særlig knyttet til ferdsel på Losnan i båt eller på isen vinterstid. Men trolig ikke bosetting. Jeg kan i beste fall se for meg et skur som ble betjent fra Stav.
Jeg bretter først ut pionérfamilien i Bådstø.
1 Ole Pedersen f.ca.1744 d.1808 64 år gml. gift 1767 med
Kari Gudbrandsdatter f.ca.1739 døde 1810 70 år gml.
a Peder Olsen f.ca.1769 døde 1852 85 år gml. gift 1791 med
Ragnhild Jonsdatter f.Prestgarden ca.1765 døde 1850 85 år gml.
1 Kari Pedersdatter f.ca.1791
2 Ragnhild Pedersdatter f.ca.1794 gift 1827 med
Ole Tostensen ved Lånke f.ca.1794
3 Marit Pedersdatter f.ca.1796 gift 1821 med
Tore Larsen på Glømme
4 Jon Pedersen f.1801 døde 1892 gift 1822 med
Sigrid Olsdatter Klævamoen f.1802 døde 1880
a Samuel Jonsen f.ca.1823 døde 1843 20 år gml.
b Johan Jonsen f.1833 døde 2 uker gml.
c Ole Jonsen f.1833 døde etter 11 timer
d Ragnhild Jonsdatter f.ca.1836 gift 1854 med
Erik Monsen Viker f.ca.1828
e Kristen Jonsen f.ca.1832 døde 1849 17 år gml.
f Karen Jonsdatter f.ca.1841 gift 1867 med
Johan Eriksen Halstenstad f.ca.1836
5 Anne Pedersdatter f.ca.1802 gift 1829 med
Iver Larsen Jordet i Ringebu f.ca.1797
6 Marie Pedersdatter f.1804 døde 1 mnd.gammel
7 dødfødt barn i 1805
8 Ole Pedersen f.ca.1809 gift 1835 med
Sigrid Olsdatter Tandløkken f.ca.1815
b Sigrid Olsdatter f. gift 1803 med
Peder Eriksen ved Tårstad
c Ole Olsen f. gift 1799 med
Sigrid Andersdatter Tande
d Johannes Olsen f.ca.1774 gift 1802 med
Rakel Jensdatter Vedum
1776 Kontrakten med Bådstø blir fornyet. De skulle nå svare Stav det dobbelte, 2 rd, men da hadde de fortsatt anledning til, uten anke fra Stav, å selge øl, brennevin, tobakk, piper og søtkaker til reisende. Dersom Stav skulle nekte Bådstø denne retten bortfalt den årlige leien på 2 rd.
1781 Bådstø blir utskilt fra Stav. Trolig skjer det samtidig med at arealet som etter hvert blir Bådstølykkja overdras fra Stav til Bådstø.
1801 Folketelling Familie 3 på Stav men egentlig BÅDSTØ
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år
1828 Skjøte fra Peder Olsen til sønnen Jon Pedersen på denne gard.
1830 Utskiftning mellom denne og flere eiendommer.
1854 Skjøte fra Jon Pedersen til Erik Monsen Viker som var gift med Jons datter Ragnhild Jonsdatter der de svarer føderåd til Jon og Sigrid Olsdatter.
1865 Folketelling
Erik Monssen Husfader Gaardbruger Selveier gift 38 år
Ragnhild Jonsdatter Hans Kone gift 31 år
Ida Eriksdatter Datter ugift 9 år
Jon Pedersen Føderaadsmand gift 65 år. Han har 2 storfé og 1 geiter 1
Sigrid Olsdatter Hans Kone gift 64 år
Karen Jonsdatter Datter ugift 26 år
Julius Johansen. Hendes Søn 2 år Uægte
Bruket kunne i 1865 fø 1 hest, 4 storfe, 1 får og 12 geiter. De høstet 2 tønner bygg, 3 tønner blandkorn og 4 tønner poteter.
1871 Tretten Handelsforening ble stiftet med fast handelssted i Bådstø, men det gikk bare fire år til de kunne flytte inn i eget handelshus sør for Moksa.
1873 Stor brann i Bådstø. Erik Bådstø og Thore Bjerke hadde sammen en stor bygning som sto i Bådstøhaugen og var i bruk bare under Stavsmartn. Dermed fikk Erik kjøpt ut Thores halvpart og flyttet den til tunet som nytt våningshus.
1875 Folketelling
Erik Monsen gardbruker, selveier og vertshusholder i Stavsmartn 1828 gift
Ragnhild Jonsdatter gardkjerring 1835 gift
Ida Eriksdatter datter hjelper faren 1857
Matea Eriksdatter datter 1868
Elise Eriksdatter datter 1870
Matias Eriksen sønn 1872
Jon Pedersen føråsmann 1801 gift
Sigrid Olsdatter føråskjerring 1802 gift
1891 Folketelling
Erik Monsen f.1829 Familiens overhode gift
Ragnhild Jonsdatter f.1835 Hustru gift
Mathea Eriksdatter f.1868 Datter ugift
Elise Eriksdatter f.1870 Datter ugift
Mathias Eriksen f.1872 Søn ugift
Jon Pedersen f.1801 Husfaderens svigerfader, enkemand
Johanne Johannesdatter Mo f.1822 Logerende hørende til Familien ugift
1900 Folketelling
Erik Monsen gardbruker selveier 1828 gift
Ragnhild Johnsdatter gardkjerring 1835 gift
Johanne Johannesdatter Mo forsørges av amtskassa 1823 sinnssvak
1910 Folketelling
Anna Amundsdatter Berg 1.11.1881 Husbestyrerinde ugift Husholder Kreatur og husstel
Ragnhild Jonsdatter Baadstø 1.7.1835 husmor enke Føderaadsenke
Matea Eriksdatter Baadstø 23.10.1868 datter ugift Sykepleierske passer nu sin gamle mor.
1910 Skjøte fra Ragnhild Jonsdatter Bådstø til Matias Eriksen Stalsberg og Elise Eriksdatter Bådstø for 3.500 kroner, og førå til Ragnhild og hennes datter Matea av 5-årlig verdi 1.000 kroner. Mathea var en veldig dyktig og kreativ fotograf og hennes bilder har vi mye glede av i bygda.
1920 Folketelling
Ragnhild Johnsdatter Baatstø født 1835-06-01, hovedperson enke Føderaad
Mathea Eriksdatter Baadstø født 1868-10-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Lisbet Olsdatter Stalsberg født 1856-08-31, ugift Budeie
Sigvald Gudbrandsen Lundemo født 1900-01-24, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Gudbrandsen Lundemo født 1902-04-20, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Jakob Olsen Kjørren født 1896-11-21, logerende ugift Telefonarbeider
Ragnvald Hansen Moen født 1895-10-20, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Ole Olsen Berget født 1903-02-02, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Hans Evensen Skredemellem født 1895-09-26, Hedalen hovedperson ugift Linjearbeider
Anders Paulsen Kleiven født 1899-12-19, Vaagaa logerende ugift Linjearbeider
Anders Tidemansen født 1883-06-04, Nordre Aurdal hovedperson gift Telefonbestyrer
Kristen Gudbrandsen Lundemo født 1904-09-22, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Persen Blakerstuen født 1902-05-26, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Jakobsen Slaalien født 1895-12-14, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Guttormsen Myren født 1900-11-18, Lom logerende ugift Telefonarbeider
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1932 Skjøte fra Ragnhild og Mathias Eriksen til Elma og Anton Landgard.
1953 Norske gardsbruk:
1956 Skjøte fra Elma og Anton til Mari Elise Bådstø og Johan Bjørnstadjordet.
Neste i arverekken var Elin Dagny Bådstø og Svein Fossheim som senere solgte stedet ut av familien.
1958 Bådstø 103.1 skjøte fra Enok Stalsberg til søsteren Elma Landgård på ¼ av eiendommen for kr 1.000.
1958 Bådstø 103.1 skjøte fra Johanne Bådstø til Elma Landgård på 1/3 av eiendommen for kr 7.500.
1967 Skjøte på 103.1 og 2 fra Elma Landgård til Mari Elise Bådstø for kr 20.000.
1992 Kongsvegen 46 Mari (1931-) og Johan (1929-2014) Bådstø.
2024: Odd Arild Plassen
1995 Norske Gardsbruk:
BÅSTEHAUGEN
Det er den bjørkekledde haugen mellom Eriksrud og Båste.
Kongsvegen 1694, Fredlund 103.3,
oppført av Johan og Mari Bådstø. Den gamle hovedbygningen på Langard ble flyttet ned hit til Båstehaugen og benyttet som møte- og selskapslokale med sjel. Johan (1929-2014) og Mari (1931-) fikk bygd et nytt hus helt inntil og flyttet inn her da de trakk seg ut fra gjestehuset.
ÅBBÅRTJØYNNET
Tjøynnet er i nyere tid mer og mer kalt Båstetjøynnet.
FINSANDVIKA
Den sør-østre delen av Åbbårtjøynnet. Navnet kommer av at der lå en gang restauranten til restauratør Finsand som var mest i bruk under Stavsmartnan. Han hadde en tilsvarende "sjalong" ved Dampskipsbrygga på Lillehammer. Han serverte blant annet suppe i store kjeler, så folk hadde sitt fulle hyre med å skyfle vekk alle fluene. Bygningen her var bare et halvtekke. Det er fortsatt (2000) en grunnmur etter et beboelseshus mellom Eriksrud og Finsandvika. De gamle hadde hørt om en som var oppvokst der.
BÅSTELYKKJA
I dag er dette navnet på et boligfelt, men det var navnet på husmannsbruket under Bådstø som lå her; uten jordveg og husdyr. Arealet lå opprinnelig under Stav men ble med på lasset da Bådstø gnr. 103.1 ble utskilt fra Stav.
1781 Arealet ble utskilt fra Stav samtidig som Bådstø ble et selvstendig bruk.
1865 Husmann uten jord Torger og Sigrid med en sønn. Ingen besetning.
1875 Baker Mari med en sønn som er tømmermann.
1900 Spinnerske Anne Jensdatter.
1910 Fattiglem Anne Jensdatter, ugift. 1 person.
Anne Jensdatter, søster av Imert (Engebret) Jensen Roen var den siste som bodde her, inntil ca. 1910-1915. Informanter vil ha det at hennes mann Gunder også var der, men jeg tror de er informert i meste laget.
Kongsvegen 1655, Stenberg 104.24,
fradelt Tårstad 1943 bygd før 1947
1992 Kongsvegen 43 Leif (1912-1995) og Margit (1913-1995) Nymoen.
2024: Mari Ann Hagen/ Kai Ove Pollmo/Øystein Pollmo
Kongsvegen 1657, Tjernnes 104.30,
fradelt Tårstad 1949, bygd 1947-58
1950 Skjøte på Tjernnes 104.30 fra Olaug Pinnoy til Knut Hagen for kr 1.000.
1955 Skjøte på Tjernnes 104.30 fra Knut Hagen til Karsten Moe for kr 1.400. Bygningen skal visstnok være oppført av Karsten (1933-2014) og Liv (f.Nymoen) (1936-) Moe. Karsten arbeidet på Kaseinfabrikken og Liv i senere tid på sentralbordet ved Sykehuset.
1992 Kongsvegen 45 Liv (1936-) og Karsten (1933-2014) Moe (gammel adresse)
2024: Torstein Hauge
Kongsvegen 1651, Midtre Eriksrud 104.7,
BÅSTELYKKJA
I dag er dette navnet på et boligfelt, men det var navnet på husmannsbruket under Bådstø som lå her; uten jordveg og husdyr. Arealet lå opprinnelig under Stav men ble med på lasset da Bådstø gnr. 103.1 ble utskilt fra Stav.
1781 Arealet ble utskilt fra Stav samtidig som Bådstø ble et selvstendig bruk.
1865 Husmann uten jord Torger og Sigrid med en sønn. Ingen besetning.
1875 Baker Mari med en sønn som er tømmermann.
1900 Spinnerske Anne Jensdatter.
1910 Fattiglem Anne Jensdatter, ugift. 1 person.
Kongsvegen 1655, Stenberg 104.24,
fradelt Tårstad 1943 bygd før 1947
1992 Kongsvegen 43 Leif (1912-1995) og Margit (1913-1995) Nymoen.
2024: Mari Ann Hagen/ Kai Ove Pollmo/Øystein Pollmo
Kongsvegen 1657, Tjernnes 104.30,
fradelt Tårstad 1949, bygd 1947-58
1950 Skjøte på Tjernnes 104.30 fra Olaug Pinnoy til Knut Hagen for kr 1.000.
1955 Skjøte på Tjernnes 104.30 fra Knut Hagen til Karsten Moe for kr 1.400. Bygningen skal visstnok være oppført av Karsten (1933-2014) og Liv (f.Nymoen) (1936-) Moe. Karsten arbeidet på Kaseinfabrikken og Liv i senere tid på sentralbordet ved Sykehuset.
1992 Kongsvegen 45 Liv (1936-) og Karsten (1933-2014) Moe (gammel adresse)
2024: Torstein Hauge
Kongsvegen 1651, Midtre Eriksrud 104.7,
Erik Samuelsen Klæva og alle tre Eriksrudbygningene på rekke og rad.
1965.
Erik Samuelsen Klæva hadde solgt garden sin på Nord-Tretten og investerte pengene i mølledrifta ved Frydenlund og senere i Kveinndalen. Nå hadde han solgt seg ut der og satset alt i utbygginga i Eriksrud, som han overtok med skjøte 27.1.1904.1904 Eiendommen ble fraskilt Tutrud nedre gnr.104.2 i skjøte fra P. Tutrud til Erik Klæva for 400 kroner. I skylddelingsforretningen er gjerdeplikt pålagt kjøperen.
Først det som skulle bli Midtre Eriksrud med 20 spilltau. Der satte han opp en stor tømrabygning han kjøpte fra Nord-Mageli for 300 kroner.
Erik Klæva beholdt føråa ved gardsalget og gikk hjem til kvelds hver dag. Han bodde ikke i Eriksrud selv, men han hadde et lite kammers der han hadde litt mat.
1906 Skylddeling er fraskilt 1/6 av skyld 1 øre. Det er makeskiftet med en parsell av samme skyld der ved forretning av samme dato er fraskilt gnr 104.3.
1906 Makeskiftebrev mellom Erik Klæva som eier av denne eiendom og Gunhild Hagen som eier av Tårstad gnr.104.3 hvorved de tilhjemler hverandre i de omhandlede parseller som takseres til 100 kroner hver.
15.2.1906
21.11.1907
15.10.1908
Bådstø hadde vegrett over disse eiendommene som sin sæterveg.
Her var det stor byggeaktivitet i perioden 1905-1912.
1910 Folketelling ERIKSRUD MIDTRE 104.7
Kristian Samuelsen 6.1.1844 husfar enkemann Jordbruksarbeider
Ingeborg Kristiansdatter 11.7.1875 husmor ugift Flatbrødbaker
Olav Martinsen 25.4.1895 søstersøn ugift
Olga Johnsdatter 18.10.1900 ugift Datter
Borghild Torgersdatter Høgberg 24.6.1894 enslig logerende ugift Dameskræddersømelev
Andreas Paulsen Ødegaarden 13.6.1874 husfar gift Skomakermester
Thea Mathiasdatter 10.5.1886 husmor gift Husstel
Kristian Andreassen 7.6.1907 ugift Søn
Sigurd Andreassen 19.4.1909 ugift Søn
Olaus Hansen Hagen 6.3.1870 husfar gift Jernbanearbeider
Anna Pedersdatter Hagen 30.5.1879 husmor gift Husstel
Alma Olausdatter Hagen 29.12.1898 Hakkedalen, ugift Datter
Olav Olaussen Hagen 16.9.1901 Lillestrøm, ugift Søn
Johan Olaussen Hagen 10.4.1904 Næss Hallingdal, ugift Søn
Anne Olausdatter Hagen 14.8.1907 Lunner Hadeland ugift Datter
Lina Johannesdatter 24.4.1877 Faaberg husmor enke Hus- og Klædesvask
Aksel Kristiansen 16.12.1900 ugift Søn
Gunnar Kristiansen 17.8.1902 ugift Søn
Kristine Kristiansdatter 27.8.1904 ugift Datter
Johanne Larsdatter 26.3.1845 Faaberg, husmoderens mor Føderaadsenke
1915 Da Aksel Blomberg (-1964) kom til bygda i 1892 var han bl.a. med i arbeidene med brukar på den nye brua over Lågen. Han og Gina gifta seg i 1894. De leide Nedre Eriksrud under martn i 1915. Erik Klæva døde i 1918 og sønnen Erik d.y. overtok.
1917 Skjøte fra Erik Klæva til Erik Olaussen Klæva for 6.000 kroner.
1920 Folketelling ERIKSRUD
Axel Blomberg født 1871-11-30, Boda, Vermland, Sverige hovedperson gift Huseier litt penge.
Gina Blomberg født 1872-09-11, gift Husmor
Sigurd Blomberg født 1894-10-02, sønn gift Scauffer
Signe Blomberg født 1897-04-07, datter Husstelarbeide hjemme
Mina Blomberg født 1900-12-04, datter ugift Innepike hj.
Erling Blomberg født 1906-12-31, sønn Arbeide hjemme
Margrete Blomberg født 1917-04-07, pleiedatter ugift
Reidar Blomberg født 1919-06-07, sønn ugift
Ole Bergum født 1890-01-20, Kvam hovedperson, logerende ugift Cementstøper
? Johansen født ?
Axel Svendson Blomberg (1871-1964)
f.Lerboda, Värmland, Sv.
g.1894 m. Gina Eliasdatter
f.Bergslia (1872-1959) kramkarkone i 1900
Sigurd Axelsen (1894-1965) gift
Scauffer 1920 f.Bergslien
g.m. Kjersti Marie Nilsdatter (1895-1986)
Barn:
Margit (1933-1982),
Gerd (1921-) født
Sprækkenhus
g.1946 m. Leiv Formo (1918-)
Arne (1923-) etablert
i Moksavegen 1
g.m. Kjellaug (1932-)
Nils Blomberg (1924-2011)
g.m.
Eldbjørg
Barn: Stein Erik og Inger Kristin.
Hjørdis/Reidar
Signe Maria
Axelsdatter (1897-1980) f.Bergslien
g.m. Olav
Albert Petersen (1897-) telegrafarbeider 1917
Margrete
Olavsdatter (1917-1994) f.Dulven
g.m. Ottar M. Nyfløt (1911-1993) fra Losna, døde i Ringebu
Grete (-)
g.m. Svein Bråten
Kurt O. Bråthen, eier av Eriksrud i dag (2024)
Martinus (1938-) de kjøpte Lågenvegen 10
g.m. Margrete Arnestuen fra Skjåk
Reidar
Olavsen (1919-1984) f.Bjørkholt
g.1944 m.
Solveig Bakkestuen (1926-1975)
Barn: Anders,
Svein, Jan, Nils, Lars, Ivar og Ragnhild.
Mina Nikoline
Axelsdatter (1900-) f.Bergslien, døde i Oslo
g.m. Larsen
Erling
Axelsen (1906-1993) g.m.
Ruth Fredriksd. Haug (1914-2007)
Barn: Randi.
1944 Skjøte fra Aksel Blomberg til datteren Signe Blomberg for 2.000 kroner. Fritt opphold med pass og pleie på eiendommen er forbeholdt Aksel og Gina Blomberg for levetiden.
1974 Hjemmelshaver i Midtre Eriksrud var Margrethe Blomberg Nyfløt.
1992 Kongsvegen 41 Margrethe (1917-1994) Nyfløt.
2024: Kurt O. Bråthen.
Først det som skulle bli Midtre Eriksrud med 20 spilltau. Der satte han opp en stor tømrabygning han kjøpte fra Nord-Mageli for 300 kroner.
Erik Klæva beholdt føråa ved gardsalget og gikk hjem til kvelds hver dag. Han bodde ikke i Eriksrud selv, men han hadde et lite kammers der han hadde litt mat.
1906 Skylddeling er fraskilt 1/6 av skyld 1 øre. Det er makeskiftet med en parsell av samme skyld der ved forretning av samme dato er fraskilt gnr 104.3.
1906 Makeskiftebrev mellom Erik Klæva som eier av denne eiendom og Gunhild Hagen som eier av Tårstad gnr.104.3 hvorved de tilhjemler hverandre i de omhandlede parseller som takseres til 100 kroner hver.
15.2.1906
21.11.1907
15.10.1908Bådstø hadde vegrett over disse eiendommene som sin sæterveg.
Her var det stor byggeaktivitet i perioden 1905-1912.
1910 Folketelling ERIKSRUD MIDTRE 104.7
Kristian Samuelsen 6.1.1844 husfar enkemann Jordbruksarbeider
Ingeborg Kristiansdatter 11.7.1875 husmor ugift Flatbrødbaker
Olav Martinsen 25.4.1895 søstersøn ugift
Olga Johnsdatter 18.10.1900 ugift Datter
Borghild Torgersdatter Høgberg 24.6.1894 enslig logerende ugift Dameskræddersømelev
Andreas Paulsen Ødegaarden 13.6.1874 husfar gift Skomakermester
Thea Mathiasdatter 10.5.1886 husmor gift Husstel
Kristian Andreassen 7.6.1907 ugift Søn
Sigurd Andreassen 19.4.1909 ugift Søn
Olaus Hansen Hagen 6.3.1870 husfar gift Jernbanearbeider
Anna Pedersdatter Hagen 30.5.1879 husmor gift Husstel
Alma Olausdatter Hagen 29.12.1898 Hakkedalen, ugift Datter
Olav Olaussen Hagen 16.9.1901 Lillestrøm, ugift Søn
Johan Olaussen Hagen 10.4.1904 Næss Hallingdal, ugift Søn
Anne Olausdatter Hagen 14.8.1907 Lunner Hadeland ugift Datter
Lina Johannesdatter 24.4.1877 Faaberg husmor enke Hus- og Klædesvask
Aksel Kristiansen 16.12.1900 ugift Søn
Gunnar Kristiansen 17.8.1902 ugift Søn
Kristine Kristiansdatter 27.8.1904 ugift Datter
Johanne Larsdatter 26.3.1845 Faaberg, husmoderens mor Føderaadsenke
1915 Da Aksel Blomberg (-1964) kom til bygda i 1892 var han bl.a. med i arbeidene med brukar på den nye brua over Lågen. Han og Gina gifta seg i 1894. De leide Nedre Eriksrud under martn i 1915. Erik Klæva døde i 1918 og sønnen Erik d.y. overtok.
1917 Skjøte fra Erik Klæva til Erik Olaussen Klæva for 6.000 kroner.
1920 Folketelling ERIKSRUD
Axel Blomberg født 1871-11-30, Boda, Vermland, Sverige hovedperson gift Huseier litt penge.
Gina Blomberg født 1872-09-11, gift Husmor
Sigurd Blomberg født 1894-10-02, sønn gift Scauffer
Signe Blomberg født 1897-04-07, datter Husstelarbeide hjemme
Mina Blomberg født 1900-12-04, datter ugift Innepike hj.
Erling Blomberg født 1906-12-31, sønn Arbeide hjemme
Margrete Blomberg født 1917-04-07, pleiedatter ugift
Reidar Blomberg født 1919-06-07, sønn ugift
Ole Bergum født 1890-01-20, Kvam hovedperson, logerende ugift Cementstøper
? Johansen født ?
Axel Svendson Blomberg (1871-1964)
f.Lerboda, Värmland, Sv.
g.1894 m. Gina Eliasdatter
f.Bergslia (1872-1959) kramkarkone i 1900
Sigurd Axelsen (1894-1965) gift
Scauffer 1920 f.Bergslien
g.m. Kjersti Marie Nilsdatter (1895-1986)
Barn:
Margit (1933-1982),
Gerd (1921-) født
Sprækkenhus
g.1946 m. Leiv Formo (1918-)
Arne (1923-) etablert
i Moksavegen 1
g.m. Kjellaug (1932-)
Nils Blomberg (1924-2011)
g.m.
Eldbjørg
Barn: Stein Erik og Inger Kristin.
Hjørdis/Reidar
Signe Maria
Axelsdatter (1897-1980) f.Bergslien
g.m. Olav
Albert Petersen (1897-) telegrafarbeider 1917
Margrete
Olavsdatter (1917-1994) f.Dulven
g.m. Ottar M. Nyfløt (1911-1993) fra Losna, døde i Ringebu
Grete (-)
g.m. Svein Bråten
Kurt O. Bråthen, eier av Eriksrud i dag (2024)
Martinus (1938-) de kjøpte Lågenvegen 10
g.m. Margrete Arnestuen fra Skjåk
Reidar
Olavsen (1919-1984) f.Bjørkholt
g.1944 m.
Solveig Bakkestuen (1926-1975)
Barn: Anders,
Svein, Jan, Nils, Lars, Ivar og Ragnhild.
Mina Nikoline
Axelsdatter (1900-) f.Bergslien, døde i Oslo
g.m. Larsen
Erling Axelsen (1906-1993) g.m. Ruth Fredriksd. Haug (1914-2007)
Barn: Randi.
1944 Skjøte fra Aksel Blomberg til datteren Signe Blomberg for 2.000 kroner. Fritt opphold med pass og pleie på eiendommen er forbeholdt Aksel og Gina Blomberg for levetiden.
1974 Hjemmelshaver i Midtre Eriksrud var Margrethe Blomberg Nyfløt.
1992 Kongsvegen 41 Margrethe (1917-1994) Nyfløt.
2024: Kurt O. Bråthen.
To sentrale karer, her i 1959. T.v. Herman Nustad 84 år og Aksel Blomberg 88 år gamle.
Nedre Eriksrud 104.25
1910 Folketelling ERIKSRUD NEDRE 104.7
Svend Johnsen 4.8.1852 gift Forh.værende husmand nu jordbruksarbeider
Lisbet Olsdatter 25.12.1844 husmor gift Flatbrødbagning
John Svendsen 26.9.1890 søn ugift Jordbruksarbeider
Maria Eriksdatter Kalsven 21.8.1839 husmor enke fattiglem
1919 Aksel Blomberg leide først forsamlingshuset i 1915 under Stavsnmartn for 150 kr. før han i 1919 kjøpte hele eiendommen og drev forsamlingshuset i mange år.
1944 Skylddeling der Nedre Eriksrud bnr.25 av skyld 2 øre er fraskilt.
1944 Familien Vikmoen kjøpte Nedre Eriksrud men Aksel beholdt Midtre Eriksrud. Der overtok datteren Signe samme år i skjøte med føderåd i 5 år der Aksel og Gina sikres fritt opphold med pass og pleie for sin levetid.
1946 Nedre Eriksrud averteres til salgs som stor tømmerbygning 220 kvm, skikket som fabrikklokale. Pen tomt inntil veg og med innlagt lys for 15.000 kroner. Og tømmerhus til bortflytting ca 40 kvm i to etasjer for 2.000 kroner. Dette salget ble ikke noe av.
Bare ett hus var påbegynt i Stasjonsbyen da Axel Blomberg kom til Tretten ca 1890. Det var Posthuset.
Så kom Losnaos og Solheimsbygningen. Axel Blomberg kom fra Värmland der han hadde jobbet som fabrikkarbeider til 13 øre timen. Kom til Norge og startet som steinhogger i Røyken, hogge is som skulle skipes til England og arbeidet i ei beinmølle på Lysaker og videre til jernbanearbeid i Flisa til han kom i 20-årsalderen. Han ble en av 4 som ble sendt til Tretten. De ble innlosjert i nedre Vasrud. Så møtte han Gina Bergslien.
Deres nye hjem Dulve sto i 1903 ferdig til innflytting, og Axel og Gina etablerte seg der. Der åpnet de landhandleri med kaffesalg, som Gina tok seg av. Axel begynte som reisende kremmer; så langt som til Oppdal og Åndalsnes.
Axel kjøpte Eriksrud i 1919 og solgte Dulve av Erik Klæva, men han beholdt bebyggelsen for øvrig da han seinere solgte forsamlingshuset. Fiske i strykene ved Bådstø eller i fjellbekkene var hans store hobby. Axel og Gina kunne feire diamantbryllup i 1954.
1938Nedre Eriksrud var bygdas forsamlingshus, festsal med scene og bygdekino-sal helt til samfunnshuset sto ferdig i 1960. Da gikk "dette syndens hus", som kirkelige kretser kalte det, ut av bruk. Den ytre delen av forsamlingshuset ble påbygd noe tidligere i to etasjer, og rommet et kafélokale med leillighet i andre etasje.
Ruth Pedersdatter Simengardshaugen (1918-1995) g.1948 m. Olav Sigurdsen Vikmoen (1915-1980) overtok Nedre Eriksrud i 1944 og var vertskap her de siste årene. De fikk barna Svein Petter (1949-2017) og Brita.
Eiere i dag (2024) er Rune Solbakken og Marion Leine. Rune er sønnen til Brita.
Nedre Eriksrud 104.25
1910 Folketelling ERIKSRUD NEDRE 104.7
Svend Johnsen 4.8.1852 gift Forh.værende husmand nu jordbruksarbeider
Lisbet Olsdatter 25.12.1844 husmor gift Flatbrødbagning
John Svendsen 26.9.1890 søn ugift Jordbruksarbeider
Maria Eriksdatter Kalsven 21.8.1839 husmor enke fattiglem
1919 Aksel Blomberg leide først forsamlingshuset i 1915 under Stavsnmartn for 150 kr. før han i 1919 kjøpte hele eiendommen og drev forsamlingshuset i mange år.
1944 Skylddeling der Nedre Eriksrud bnr.25 av skyld 2 øre er fraskilt.
1944 Familien Vikmoen kjøpte Nedre Eriksrud men Aksel beholdt Midtre Eriksrud. Der overtok datteren Signe samme år i skjøte med føderåd i 5 år der Aksel og Gina sikres fritt opphold med pass og pleie for sin levetid.
1946 Nedre Eriksrud averteres til salgs som stor tømmerbygning 220 kvm, skikket som fabrikklokale. Pen tomt inntil veg og med innlagt lys for 15.000 kroner. Og tømmerhus til bortflytting ca 40 kvm i to etasjer for 2.000 kroner. Dette salget ble ikke noe av.
Bare ett hus var påbegynt i Stasjonsbyen da Axel Blomberg kom til Tretten ca 1890. Det var Posthuset.
Så kom Losnaos og Solheimsbygningen. Axel Blomberg kom fra Värmland der han hadde jobbet som fabrikkarbeider til 13 øre timen. Kom til Norge og startet som steinhogger i Røyken, hogge is som skulle skipes til England og arbeidet i ei beinmølle på Lysaker og videre til jernbanearbeid i Flisa til han kom i 20-årsalderen. Han ble en av 4 som ble sendt til Tretten. De ble innlosjert i nedre Vasrud. Så møtte han Gina Bergslien.
Deres nye hjem Dulve sto i 1903 ferdig til innflytting, og Axel og Gina etablerte seg der. Der åpnet de landhandleri med kaffesalg, som Gina tok seg av. Axel begynte som reisende kremmer; så langt som til Oppdal og Åndalsnes.
Axel kjøpte Eriksrud i 1919 og solgte Dulve av Erik Klæva, men han beholdt bebyggelsen for øvrig da han seinere solgte forsamlingshuset. Fiske i strykene ved Bådstø eller i fjellbekkene var hans store hobby. Axel og Gina kunne feire diamantbryllup i 1954.
1938Nedre Eriksrud var bygdas forsamlingshus, festsal med scene og bygdekino-sal helt til samfunnshuset sto ferdig i 1960. Da gikk "dette syndens hus", som kirkelige kretser kalte det, ut av bruk. Den ytre delen av forsamlingshuset ble påbygd noe tidligere i to etasjer, og rommet et kafélokale med leillighet i andre etasje.
Ruth Pedersdatter Simengardshaugen (1918-1995) g.1948 m. Olav Sigurdsen Vikmoen (1915-1980) overtok Nedre Eriksrud i 1944 og var vertskap her de siste årene. De fikk barna Svein Petter (1949-2017) og Brita.
Eiere i dag (2024) er Rune Solbakken og Marion Leine. Rune er sønnen til Brita.
Amatørteaterforestilling
i Eriksrud 1936 med skuespillet "Den fredløse" skrevet av Sigurd
Skogheim. Fra v. foran Johannes Elvestad, Ruth Rinheim (g.Nustad), Ruth Haug
(g.Blomberg), Trygve Holen. Stående fra v. Sigurd Skogheim, Olav Skaug, den fredløse
Josef Strand, Ingolf Glomstad, Halvard Tjernsli og lensmannsdreng Olav Fonstad.
Øvre EriksrudNeste byggetrinn var det som etterhvert ble kalt Øvre Eriksrud oppe ved Glømmevegen. I dette huset bodde Johannes og Agnethe, og i andre etasje Agnethes søster Lisbeth og Mathias Skredder.
1919 Skylddeling der Eriksrud Øvre 104.9 er fraskilt og skyldsatt til 1 øre. Og rett for Eriksrud Øvre gnr.104.9 til å ta vann til husbehov i Nedre Eriksruds brønner. Se Nord-Trettenvegen 10.
Stav 102.1
Amatørteaterforestilling
i Eriksrud 1936 med skuespillet "Den fredløse" skrevet av Sigurd
Skogheim. Fra v. foran Johannes Elvestad, Ruth Rinheim (g.Nustad), Ruth Haug
(g.Blomberg), Trygve Holen. Stående fra v. Sigurd Skogheim, Olav Skaug, den fredløse
Josef Strand, Ingolf Glomstad, Halvard Tjernsli og lensmannsdreng Olav Fonstad.Neste byggetrinn var det som etterhvert ble kalt Øvre Eriksrud oppe ved Glømmevegen. I dette huset bodde Johannes og Agnethe, og i andre etasje Agnethes søster Lisbeth og Mathias Skredder.
1919 Skylddeling der Eriksrud Øvre 104.9 er fraskilt og skyldsatt til 1 øre. Og rett for Eriksrud Øvre gnr.104.9 til å ta vann til husbehov i Nedre Eriksruds brønner. Se Nord-Trettenvegen 10.
Stav 102.1
Føråa til venstre, loftsbygningen og hovedbygningen ca 1900.
Loftsbygningen er flyttet inn i tunet, her i 1909.
Om du ønsker mer info om Stav, Stavsplassen og tettstedet:
Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til, 1966.
Odd Bjerke: Stavsmartn, handel og vandel gjennom to århundrer, 2001.
Dette er gardsnavnet Stav, som etter hvert ble benyttet som navn på det tettstedet under utvikling på eiendommen. Navnet er tolket son «lang, smal jordestrimmel» av navnegranskere. Tor Ile går i fella med å kalle dette for tingstedet Stav, men tingene ble avholdt på de større gardene rundt i bygda. Her på Stav var det nok ingen slike fasiliteter enda.1614-1625 Mads Stav er «husmann» i 1614. Husmann betyr hus på annen manns eiendom med liten/ingen skatteevne. I 1618-1625 er han blitt «ødegardsmann», med redusert skatteevne. I 1618 sammen med Peder Stav.
1631 Stav er falt ut av skattelista.
1634-1647 Syver Stav er ødegardsmann. I 1634 omtalt som «arm rydningsbruker», og har selv ingen næring. Men i 1646 er han skyldsatt med 3 skinn, og året etter med 3 skinn krongods.
1657-1668 Tollef Staff er i kvegskattelista 1656-57 oppført med 1 hoppe, 3 storfé og 3 sauer. Så små bruk holdt vanligvis ikke hest. Det sier kanskje noe om brukets sentrale plassering og om ferdsel. Tollef er oppgitt å være 50 år i 1665. Den tida holdt de seg vanligvis til runde tall. Samtidig er buskapen økt til 2 hester og 8 storfé, og da er krongodset innløst (spesiell skatt for å understøtte kongehuset). Men til tross for bare 3 skinn er Stav nå klassifisert som halv gard. Myndighetene må ha sett andre verdier i bruket.
I perioden 1668-1715 er det vanskelig å få tak i brukerrekka på Stav, men bruket går mye på handel. Sogneprest Christian Wolfgang Monrath’s familie synes å ha bodd på Stav på 1670-tallet, trolig som eiere. Hans far Fredrik Monrath er nevnt på Stav i forbindelse med barnedåp. Blant andre sognepresten ser ut til være døpt i 1673 mens de bodde på Stav.
Hans Andersen Cold var bror av Fredrik Monrath’s mor. I 1683 døde hans far Anders Cold og enken Sara Fransdatter flyttet til sønnen Nils på Prestgarden på Tretten. Hun flyttet tilbake til Stav men døde i 1703. Hans A. Cold giftet seg i 1695 med Magnhild Otthesdatter (døde 1715).
1700 Den Trondhjemske Hovedvei bygges ut omkring 1700 fra rideveg til kjøre- og kjerreveg. Dette er det vår generasjon kaller Gammelvegen.
1715 Men så; i 1715 skjøter Samuel Olsen Tande garden Stav til Christian Wolfgang Monrath for 124 rd. De ser øyensynlig verdier i bruket, plasseringa eller utviklingspotensialet. Hvordan og når Samuel har fått kloa i Stav finner jeg ikke opplysninger om.
Stav har mange aktiva på 1700-tallet. Kvern, fiske-, slåtte- og beiteretter i fjellet. Notvarpene i Lågen og Moksa. Fjellslåtter i Tautern, Digeråsen og Baulstulen. Senere også fjellslåtten Blårysjåsen og bygselsrett til fiske i Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan, men disse fiskerettene ble trolig inndratt i 1768. De har fortsatt sæter i Svartangslia.
1717 Skjøte på Stav fra Berit (salige Hr Knut Rings), Karen Kristoffersdatter på Leikvam, Gunhild Otthesdatter (salige Claus Hygens på Grini, Hadeland) og Marte Jensd Tone på Toten til Hans Cold. De hadde arvet partene i arveskifte etter deres salige moster Magnhild Otthesdatter samme år, 8 riksdaler, 1 ort og 8 skilling til hver.
1717 Skifte Hans Andersen Cold’s kone Magnhild Otthesdatter som døde. 120 rd i boet.
1723 Hans Cold Stav gjestgivergard (matrikkel)
1733 Skifte etter Erik Olsen Glomstad’s mor og enke etter hans stefar Svend Mogensen Tande. Skiftet skjer på Stav der hun hadde etablert seg på sine gamle dager. Og sønnen Erik fikk et tett forhold til Hans Cold og hans nye kone Else Christensdatter.
1736 I en stadfestelse blir Erik Olsen innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. I 1638 giftet han seg med Marte Larsdatter Klæva i Østre Gausdal og var han også bruker der.
1741 Erik Olsen Stav og Ole Mageli fornyer slåttretter i allmenninga.
1752 Odelssak som ender med at Erik Olsen gir skjøte til Andreas Cold for 580 rd. På høsten samme år blir det gjenkjøp med skjøte fra Andreas Cold til Erik Olsen for 800 rd.
1758 Uskiftebo etter Erik Olsen til barna med 500 rd. Erik Olsen flytter til Klæva i Gausdal og driver garden der.
1762 Lars Eriksen Stav fornyer slåttrettene i Digeråsen, Tautern og Blårysåsen.
1764 Stav er «Een liden Plads af Skyld 3 Skind, tilhører een ung Dreng Hans Erichsen som tilholder der. Dette er et beleiligt Stæd til Gastgjæberie og Kroehold, dog er i værende Tiid derved intet at gjøre, men dersom Gastgjæberen nyder friehed, som oven er meldt, da kand og bør denne løese Kongl. Bevillning og betale Recognition.»
1768 Skifte mellom Erik Olsens barn. Hans som omtales i vurderinga ovenfor arbeidet nok også på garden, men broren Lars Eriksen overtar Stav for 500 rd. Han opptrer som eier allerede i uskiftet bo i 1762.
1773-1774 Gjestgiver Lars E. Staw om avståelse av fjellseteren Touteren.
1778 Skjøte fra Lars Eriksen til Maren Christensdatter Kraft for 999 rd.
1781 Bådstø utskilt fra Stav som selveiende gard. Trolig samtidig som arealet Bådstølykkja også skiftet hender.
1881 Stavslia blir også fradelt og 1 skinn skyldmark frafaller. Stav blir skyldsatt til bare 2 skinn.
1787 Skjøte fra Maren Chrisensen Kraft til Fredrik Samuelsen og Eldri Halvorsdatter i juni for 820 rd, men allerede i september samme år skjøter enken Eldri Halvorsdatter Stav til Lars Johansen Fyksen for 600 rd.
1787 Dødsboauksjon og skifte etter Fredrik Samuelsen på Stav gjestgivergard.
1790 Skjøte fra Lars Johansen Fyksen til Arne Jonsen og Marit Hansdatter for 700 rd.
1795 Skifte etter Arne Jonsen Stav som utgjør 550 rd. Han døde i 1794, bare 29 år gammel.
1796 Enken etter Arne Jonsen Stav, Marit Hansdatter gifter seg igjen med Kristen Samuelsen Klævamoen.
1801 Folketelling STAV
Kristen Samuelsen I 1ste ægteskab Huusbonde Gjæstgiver og gaardbruger 46 år
Marit Hansdatter I 2det ægteskab Hans kone 37 år
Goro Arnesdatter Ugivt Stifbørn 14 år
Else Arnesdatter Stifbørn 11 år
Marte Arnesdatter Stifbørn 9 år
Samuel Kristensen Børn 3 år
Marie Kristensdatter Børn 1 år
Lars Erichsen Enkemand eft. 1ste ægteskab Logerende Skydsskaffer 61 år
Familie 2
Anders Hansen Begge i 1ste ægteskab Mand Jordløs huusmand 21 år
Kari Samuelsdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 31 år
Marie Andersdatter Ugivt Deres datter 1 år
Marie Pedersdatter Logerende Gaar i dagleie 26 år
Familie 3 på Stav egentlig Bådstø
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år.
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år
Landhandleri er opprettet på Stav av Ole Jakob Sæther, og bygninger er oppført på Stavsplassen.
1858 Kontrakt av 8.januar mellom O. J. Sæther og det offentlige om markedsplass av denne gårds grunn, feste nr.1.
1858 Stavsplassen ble utskilt fra Stav i 1858 til Halvor Knutsen Kjørlie fra Valdres. Han kjøpte fire år senere også garden Stav. Kanskje tilfeldig, men det samme skjedde med Thore Bjerke. Han kjøpte martnesplassen i 1865 og garden fire år senere. På Mosletta sto stallrekker etter at hesteutstillingene hadde foregått der i mange år. Disse flyttet Thore til Stav og satte dem opp i en firkant, selv om vi omtaler det som "stallringen". Han reiste også den store bygningen "Sjalongen" der. Det var den som ble solgt og flyttet til stasjonsområdet og ble til Solheimsbygningen. Samtidig med at Sjalongen ble solgt og flyttet til stasjonsområdet reiste Ole J. Fonstad en ny restaurasjonsbygning i slutten av 1890-årene; Fonstadbygningen.
1862 Skjøte fra Ole Jakob Sæther til Halvor Knudsen Kjørli for 5.500 Spd.
1865 Folketelling STAV
Halvor Knuds. Husfader Gaardbrug Selveier gift 41 år Valders
Astri Bjørnsdr Hans Kone gift 41 år Valders
Barbro Halvorsd. Datter ugift 13 år Valders
Knud Halvors. Deres Søn ugift 10 år Valders
Bjørn Halvors. Deres Søn ugift 8 år Valders
Anton Halvors. Deres Søn ugift 2 år
Simen Johns. Møller ugift 24 år
Johan Ols. Møller ugift 24 år Gausdal
storfe 7, får 2, geiter 16, svin 2, hvete 1/4, bygg 5, blandkorn 1, poteter 5
1865 Skyldsetningsforretning der Stavs Markedsplads er fraskilt denne eiendom.
1865 Skjøte på Stavsplassen fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
Sjalongen er oppført på Stavsplassen.
1869 Skjøte på Stav fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
1872 Stav Landhandleri var konkurs og det ble tvangsauksjon.
1872 Kontrakt mellom Thore «fortære meg» Bjerke og Tretten Handelsforening om et jordstykke 1 mål mot årlig avgift 7 Spd.
1875 Folketelling STAV
Johannes Johannesen Værnsen husbonde 1842 f.Furnes
Marte-Maria Olsd på Stav på husholderske 1833 f.Biri
Gina Pedersd på Stav på budeie 1850 f.Romedal
Kristian Olsen på Stav på baker logerende 1853 f.Ringsaker
Ludvik Andersen på Stav på bakerdreng logerende 1859 f.Ringsaker
Kristian Olsen Linløkkesletten på Stav postbetjent, handelsbetjent logerende 1857
I sidebygningen
Hans-Henrik Klouman, praktiserende lege 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta Klouman, legekone, 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman, datter 1875
August ? Uckermann, tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen, tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensdatter, tjenestejente 1847
Laurits Olsen, tjener 1860
1876 Stav Landhandel startet opp igjen av Johannes Johannesen, som hadde handelsbrev her til 1896.
1884 Obligasjon fra kirkesanger Fosberg til Johannes Rindal for 800 kroner med pant i debitors på Stavs grunn stående våningshus.
1885 Obligasjon fra E. Fosberg til Tretten Handelsforening for 865 kroner med pant i debitors hus på denne eiendom.
1885 Festekontrakt fra T. Bjerke til kirkesanger E. Fosberg, hustru, barn og barnløse på et jordstykke av denne eiendom Feste nr.2. mot en årlig avgift av 50 kroner.
1887 Skjøte fra Thore og Lisbet Bjerke til Thore’s datter Lovise Nilsen og Jakob.
1889 Skadesløsbrev til kaptein Nilsen og hustru og til enhver tid levende barn på denne eiendom for 17.150 kroner.
1891 Folketelling STAV
Kristian Larsen Helseth f.1832 Ringsaker Familiens overhode ugift
Frants Halvorsen f.1853 dagarbeider gift
Anne Iversdtr f.1857 Heidal Vågå Tjenesteytende gift
Martinus Pedersen f.1835 Romedal Familiens overhode gift
Petronelle Paulsdtr f.1825 Romedal Hustru gift
Anne Kristine Martinusdtr f.1872 Romedal Datter ugift
Sidebygningen hos dr.Trost
Kristian Trost f.1855 Kristiansand Familiens overhode ugift
Helvig Marie Trost f.1858 Kristiansand søster
Mathea Mathiasdtr f.1869 Tjenesteytende ugift
1891 Stav Landhandel er registrert i folketellinga. Der bor:
Mathias Kristiansen f.1853 Jørstadmoen Fåberg Familiens overhode gift
Oluf Olsen Berg f.1870 Biri Bagersvend ugift
Mari Amundsdtr Berg f.1862 Tjenesteytende ugift
15.12.1892
1893 Hans Andersen hadde handelsbrev på utsalgssted Stav fra 1893.
1894 Skjøte fra vergen til kaptein Nilsens umyndige barn og Furnes overformynderi til Lars Johannesen på denne eiendom for 17.000 kroner.
1894 Obligasjon fra Lars Johannesen til myndlingerne kaptein Nilsens og kones felles barn for 7.000 kroner.
1894 Skyldsetting av 12.9. der en parsell kalt «Stavheim» bnr.2 mark er fraskilt denne eiendommen.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles en parsell «Stav Sagbruk» bnr.3 av skyld 0,38 mark, og en parsell «Fagerhjem» bnr.4 av skyld 0.12 mark.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles enda en liten parsell «Stav Sagbruk» bnr.5 av skyld 0,04 mark.
O. J. - Ingvald og Magnhild - Olaf Fonstad
1897 Skjøte fra Lars Johansen til landhandler Ole Jensen Fonstad for 12.000 kr.
1897 I den nye føderådsbygningen på Stav holdt flere leger til. Først dr. Berbom og i 1897 dr. Offenberg. Videre doktor Jens Trost til 1915 og dr. J. Dobloug fra 1915-1917. Her var det også et stort rom som ofte ble brukt i sosiale og andre sammenhenger. Blant annet arrangerte Ingeborg Fonstad gjennom årene mange tre-måneders vevkurs.1900 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen gardbruker selveier 1852 gift
Lisabet Matiasd gardkjerring 1853 gift
Johan-Martin ? skoleelev 1885 på Lillehammer
Ingvald Olsen sønn 1887
Ingeborg Olsd datter 1891
Matias Larsen Hjelmstadstuen 1881
Sissel Hansd Brekken budeie 1877
Janna Hansd Brekken husstell 1883
I sidebygningen på Stav:
Kristian Fougner kommunal lege 1869 gift, f.Ø.Gausdal
Hildegard Fougner legekone 1872 gift, f.Asker
Hjørdis Fougner datter 1898
? Fougner udøpt datter 1900
Ragna Knutsd Hagebakken tjenestejente 1881
1900 Obligasjon fra Erland P. Fosberg til Erik Solheim og O. J. Fonstad for 3.000 kroner med pant i husbygningene på Fosbergs tomt av denne (Stavs) eiendom.
1901 Kontrakt der Ole J. Fonstad bortforpakter til handelsbestyrer Rikhard Hagen på hans hustru og barn et jordstykke for 45 kroner, eventuelt 55 kroner årlig med sikkerhet i oppførte hus, hvori ikke menes industri bedrift, farveri og møllebruk.
1901 Obligasjon fra Solveig Fosberg til Nils Evensen for 379,46 kroner med pant i tomt med påstående hus.
1901 Lover for Tretten Dampmeieri.
Fonstadsalen ble oppført.
1910 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen Fonstad 18.5.1852 husfar gift Gaardbruker
Lisabet Mathiasdtr 2.8.1853 husmor gift Gaardmandskone
Ingvald Fonstad 15.9.1887 ugift Gaardmandssøn
Ingeborg Fonstad 5.6.1891 datter ugift Husstel
Olga Johansdtr Hagen 16.5.1891 ugift Kreaturstel
I sidebygningen på Stav
Hans-Henr ? Kloumann på Stav lege, praktiserende 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta ? Kloumann på Stav legekone, etternavn Kloumann 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman på Stav datter 1875
August ? Uckermann på Stav tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen på Stav tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensd på Stav tjenestejente 1847
Laurits Olsen på Stav 1860
1913 Skjøte fra Ole til Ingvald Fonstad.
14.4.1920
1920 Folketelling STAV
Ingvald Olsen Fonstad født 1887-09-15, hovedperson gift Gaardbruger
Magnhild Østensdatter Fonstad født 1887-11-24, gift Husmor
Liv Ingvaldsdatter Fonstad født 1914-06-23, datter ugift
Olaf Øystein Ingvaldsen Fonstad født 1916-02-01, sønn ugift
Asgeir Ingvaldsen Fonstad født 1918-05-22, sønn ugift
Ole Jensen Fonstad født 1852-05-18, hovedperson enkemand Føderaad
Anne Olausdatter Hagen født 1907-08-05, ugift hos gbr.
Ingeborg Olsdatter Fonstad født 1891-06-05, datter ugift Handgjerningslærerinde
Laura Edvartsdatter Flatemo født 1901-09-30, Østre Gausdal ugift Budeie
Edvart Olsen Lokvam født 1875-05-24, ugift Gaardsarbeider
Signe Antonsdatter Solbergbakken født 1901-04-10, ugift Husholder
Ingeborg Kristiansdatter Eriksrud født 1875-07-10, hovedperson ugift Vaskerkone
1943 Skjøte fra Ingvald til Olav Fonstad.
1953 Norske Gardsbruk:
1995 Norske Gardsbruk:
STAVSPLASSEN
Navnet dekker hele området som omfatter idrettsplassen og martnesplassen. Omtalt i jubileumsboka om Stavsmartn.
1498 I middelalderen var det et omfattende fiske i Trettenstrykene i Lågen i det området som i dag omfattes av Stavsplassen eller Bådstø. Fiskeretten var verdifull og kom flere ganger på handel. Første gang nevnt i 1498 da Glømme kjøper en del av «Stavsvarpet» av Glomstad.
Kongsvegen 1628, Ingueda 102.39,
Ca 1970 En privatbolig som Inge Fonstad oppførte på Stavsplassen.
1992 Kongsvegen 38 Inge (1942-) Fonstad
2000 102.39 Kongsvegen 38 fra Stavsmartn til Eli Anne Thoresen for kr 825.000.
2024: Tore Tandhagen
2000 102.39 Kongsvegen 38 fra Stavsmartn til Eli Anne Thoresen for kr 825.000.
2024: Tore Tandhagen
2024: Tore Tandhagen
MOKSA 
Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til, 1966.
Odd Bjerke: Stavsmartn, handel og vandel gjennom to århundrer, 2001.
1614-1625 Mads Stav er «husmann» i 1614. Husmann betyr hus på annen manns eiendom med liten/ingen skatteevne. I 1618-1625 er han blitt «ødegardsmann», med redusert skatteevne. I 1618 sammen med Peder Stav.
1631 Stav er falt ut av skattelista.
1634-1647 Syver Stav er ødegardsmann. I 1634 omtalt som «arm rydningsbruker», og har selv ingen næring. Men i 1646 er han skyldsatt med 3 skinn, og året etter med 3 skinn krongods.
1657-1668 Tollef Staff er i kvegskattelista 1656-57 oppført med 1 hoppe, 3 storfé og 3 sauer. Så små bruk holdt vanligvis ikke hest. Det sier kanskje noe om brukets sentrale plassering og om ferdsel. Tollef er oppgitt å være 50 år i 1665. Den tida holdt de seg vanligvis til runde tall. Samtidig er buskapen økt til 2 hester og 8 storfé, og da er krongodset innløst (spesiell skatt for å understøtte kongehuset). Men til tross for bare 3 skinn er Stav nå klassifisert som halv gard. Myndighetene må ha sett andre verdier i bruket.
I perioden 1668-1715 er det vanskelig å få tak i brukerrekka på Stav, men bruket går mye på handel. Sogneprest Christian Wolfgang Monrath’s familie synes å ha bodd på Stav på 1670-tallet, trolig som eiere. Hans far Fredrik Monrath er nevnt på Stav i forbindelse med barnedåp. Blant andre sognepresten ser ut til være døpt i 1673 mens de bodde på Stav.
Hans Andersen Cold var bror av Fredrik Monrath’s mor. I 1683 døde hans far Anders Cold og enken Sara Fransdatter flyttet til sønnen Nils på Prestgarden på Tretten. Hun flyttet tilbake til Stav men døde i 1703. Hans A. Cold giftet seg i 1695 med Magnhild Otthesdatter (døde 1715).
1700 Den Trondhjemske Hovedvei bygges ut omkring 1700 fra rideveg til kjøre- og kjerreveg. Dette er det vår generasjon kaller Gammelvegen.
1715 Men så; i 1715 skjøter Samuel Olsen Tande garden Stav til Christian Wolfgang Monrath for 124 rd. De ser øyensynlig verdier i bruket, plasseringa eller utviklingspotensialet. Hvordan og når Samuel har fått kloa i Stav finner jeg ikke opplysninger om.
Stav har mange aktiva på 1700-tallet. Kvern, fiske-, slåtte- og beiteretter i fjellet. Notvarpene i Lågen og Moksa. Fjellslåtter i Tautern, Digeråsen og Baulstulen. Senere også fjellslåtten Blårysjåsen og bygselsrett til fiske i Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan, men disse fiskerettene ble trolig inndratt i 1768. De har fortsatt sæter i Svartangslia.
1717 Skjøte på Stav fra Berit (salige Hr Knut Rings), Karen Kristoffersdatter på Leikvam, Gunhild Otthesdatter (salige Claus Hygens på Grini, Hadeland) og Marte Jensd Tone på Toten til Hans Cold. De hadde arvet partene i arveskifte etter deres salige moster Magnhild Otthesdatter samme år, 8 riksdaler, 1 ort og 8 skilling til hver.
1717 Skifte Hans Andersen Cold’s kone Magnhild Otthesdatter som døde. 120 rd i boet.
1723 Hans Cold Stav gjestgivergard (matrikkel)
1733 Skifte etter Erik Olsen Glomstad’s mor og enke etter hans stefar Svend Mogensen Tande. Skiftet skjer på Stav der hun hadde etablert seg på sine gamle dager. Og sønnen Erik fikk et tett forhold til Hans Cold og hans nye kone Else Christensdatter.
1736 I en stadfestelse blir Erik Olsen innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. I 1638 giftet han seg med Marte Larsdatter Klæva i Østre Gausdal og var han også bruker der.
1741 Erik Olsen Stav og Ole Mageli fornyer slåttretter i allmenninga.
1752 Odelssak som ender med at Erik Olsen gir skjøte til Andreas Cold for 580 rd. På høsten samme år blir det gjenkjøp med skjøte fra Andreas Cold til Erik Olsen for 800 rd.
1758 Uskiftebo etter Erik Olsen til barna med 500 rd. Erik Olsen flytter til Klæva i Gausdal og driver garden der.
1762 Lars Eriksen Stav fornyer slåttrettene i Digeråsen, Tautern og Blårysåsen.
1764 Stav er «Een liden Plads af Skyld 3 Skind, tilhører een ung Dreng Hans Erichsen som tilholder der. Dette er et beleiligt Stæd til Gastgjæberie og Kroehold, dog er i værende Tiid derved intet at gjøre, men dersom Gastgjæberen nyder friehed, som oven er meldt, da kand og bør denne løese Kongl. Bevillning og betale Recognition.»
1768 Skifte mellom Erik Olsens barn. Hans som omtales i vurderinga ovenfor arbeidet nok også på garden, men broren Lars Eriksen overtar Stav for 500 rd. Han opptrer som eier allerede i uskiftet bo i 1762.
1773-1774 Gjestgiver Lars E. Staw om avståelse av fjellseteren Touteren.
1778 Skjøte fra Lars Eriksen til Maren Christensdatter Kraft for 999 rd.
1781 Bådstø utskilt fra Stav som selveiende gard. Trolig samtidig som arealet Bådstølykkja også skiftet hender.
1881 Stavslia blir også fradelt og 1 skinn skyldmark frafaller. Stav blir skyldsatt til bare 2 skinn.
1787 Skjøte fra Maren Chrisensen Kraft til Fredrik Samuelsen og Eldri Halvorsdatter i juni for 820 rd, men allerede i september samme år skjøter enken Eldri Halvorsdatter Stav til Lars Johansen Fyksen for 600 rd.
1787 Dødsboauksjon og skifte etter Fredrik Samuelsen på Stav gjestgivergard.
1790 Skjøte fra Lars Johansen Fyksen til Arne Jonsen og Marit Hansdatter for 700 rd.
1795 Skifte etter Arne Jonsen Stav som utgjør 550 rd. Han døde i 1794, bare 29 år gammel.
1796 Enken etter Arne Jonsen Stav, Marit Hansdatter gifter seg igjen med Kristen Samuelsen Klævamoen.
1801 Folketelling STAV
Kristen Samuelsen I 1ste ægteskab Huusbonde Gjæstgiver og gaardbruger 46 år
Marit Hansdatter I 2det ægteskab Hans kone 37 år
Goro Arnesdatter Ugivt Stifbørn 14 år
Else Arnesdatter Stifbørn 11 år
Marte Arnesdatter Stifbørn 9 år
Samuel Kristensen Børn 3 år
Marie Kristensdatter Børn 1 år
Lars Erichsen Enkemand eft. 1ste ægteskab Logerende Skydsskaffer 61 år
Familie 2
Anders Hansen Begge i 1ste ægteskab Mand Jordløs huusmand 21 år
Kari Samuelsdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 31 år
Marie Andersdatter Ugivt Deres datter 1 år
Marie Pedersdatter Logerende Gaar i dagleie 26 år
Familie 3 på Stav egentlig Bådstø
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år.
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år
Landhandleri er opprettet på Stav av Ole Jakob Sæther, og bygninger er oppført på Stavsplassen.
1858 Kontrakt av 8.januar mellom O. J. Sæther og det offentlige om markedsplass av denne gårds grunn, feste nr.1.
1858 Stavsplassen ble utskilt fra Stav i 1858 til Halvor Knutsen Kjørlie fra Valdres. Han kjøpte fire år senere også garden Stav. Kanskje tilfeldig, men det samme skjedde med Thore Bjerke. Han kjøpte martnesplassen i 1865 og garden fire år senere. På Mosletta sto stallrekker etter at hesteutstillingene hadde foregått der i mange år. Disse flyttet Thore til Stav og satte dem opp i en firkant, selv om vi omtaler det som "stallringen". Han reiste også den store bygningen "Sjalongen" der. Det var den som ble solgt og flyttet til stasjonsområdet og ble til Solheimsbygningen. Samtidig med at Sjalongen ble solgt og flyttet til stasjonsområdet reiste Ole J. Fonstad en ny restaurasjonsbygning i slutten av 1890-årene; Fonstadbygningen.
1862 Skjøte fra Ole Jakob Sæther til Halvor Knudsen Kjørli for 5.500 Spd.
1865 Folketelling STAV
Halvor Knuds. Husfader Gaardbrug Selveier gift 41 år Valders
Astri Bjørnsdr Hans Kone gift 41 år Valders
Barbro Halvorsd. Datter ugift 13 år Valders
Knud Halvors. Deres Søn ugift 10 år Valders
Bjørn Halvors. Deres Søn ugift 8 år Valders
Anton Halvors. Deres Søn ugift 2 år
Simen Johns. Møller ugift 24 år
Johan Ols. Møller ugift 24 år Gausdal
storfe 7, får 2, geiter 16, svin 2, hvete 1/4, bygg 5, blandkorn 1, poteter 5
1865 Skyldsetningsforretning der Stavs Markedsplads er fraskilt denne eiendom.
1865 Skjøte på Stavsplassen fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
Sjalongen er oppført på Stavsplassen.
1869 Skjøte på Stav fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
1872 Stav Landhandleri var konkurs og det ble tvangsauksjon.
1872 Kontrakt mellom Thore «fortære meg» Bjerke og Tretten Handelsforening om et jordstykke 1 mål mot årlig avgift 7 Spd.
1875 Folketelling STAV
Johannes Johannesen Værnsen husbonde 1842 f.Furnes
Marte-Maria Olsd på Stav på husholderske 1833 f.Biri
Gina Pedersd på Stav på budeie 1850 f.Romedal
Kristian Olsen på Stav på baker logerende 1853 f.Ringsaker
Ludvik Andersen på Stav på bakerdreng logerende 1859 f.Ringsaker
Kristian Olsen Linløkkesletten på Stav postbetjent, handelsbetjent logerende 1857
I sidebygningen
Hans-Henrik Klouman, praktiserende lege 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta Klouman, legekone, 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman, datter 1875
August ? Uckermann, tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen, tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensdatter, tjenestejente 1847
Laurits Olsen, tjener 1860
1876 Stav Landhandel startet opp igjen av Johannes Johannesen, som hadde handelsbrev her til 1896.
1884 Obligasjon fra kirkesanger Fosberg til Johannes Rindal for 800 kroner med pant i debitors på Stavs grunn stående våningshus.
1885 Obligasjon fra E. Fosberg til Tretten Handelsforening for 865 kroner med pant i debitors hus på denne eiendom.
1885 Festekontrakt fra T. Bjerke til kirkesanger E. Fosberg, hustru, barn og barnløse på et jordstykke av denne eiendom Feste nr.2. mot en årlig avgift av 50 kroner.
1887 Skjøte fra Thore og Lisbet Bjerke til Thore’s datter Lovise Nilsen og Jakob.
1889 Skadesløsbrev til kaptein Nilsen og hustru og til enhver tid levende barn på denne eiendom for 17.150 kroner.
1891 Folketelling STAV
Kristian Larsen Helseth f.1832 Ringsaker Familiens overhode ugift
Frants Halvorsen f.1853 dagarbeider gift
Anne Iversdtr f.1857 Heidal Vågå Tjenesteytende gift
Martinus Pedersen f.1835 Romedal Familiens overhode gift
Petronelle Paulsdtr f.1825 Romedal Hustru gift
Anne Kristine Martinusdtr f.1872 Romedal Datter ugift
Sidebygningen hos dr.Trost
Kristian Trost f.1855 Kristiansand Familiens overhode ugift
Helvig Marie Trost f.1858 Kristiansand søster
Mathea Mathiasdtr f.1869 Tjenesteytende ugift
1891 Stav Landhandel er registrert i folketellinga. Der bor:
Mathias Kristiansen f.1853 Jørstadmoen Fåberg Familiens overhode gift
Oluf Olsen Berg f.1870 Biri Bagersvend ugift
Mari Amundsdtr Berg f.1862 Tjenesteytende ugift
15.12.18921893 Hans Andersen hadde handelsbrev på utsalgssted Stav fra 1893.
1894 Skjøte fra vergen til kaptein Nilsens umyndige barn og Furnes overformynderi til Lars Johannesen på denne eiendom for 17.000 kroner.
1894 Obligasjon fra Lars Johannesen til myndlingerne kaptein Nilsens og kones felles barn for 7.000 kroner.
1894 Skyldsetting av 12.9. der en parsell kalt «Stavheim» bnr.2 mark er fraskilt denne eiendommen.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles en parsell «Stav Sagbruk» bnr.3 av skyld 0,38 mark, og en parsell «Fagerhjem» bnr.4 av skyld 0.12 mark.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles enda en liten parsell «Stav Sagbruk» bnr.5 av skyld 0,04 mark.
1897 I den nye føderådsbygningen på Stav holdt flere leger til. Først dr. Berbom og i 1897 dr. Offenberg. Videre doktor Jens Trost til 1915 og dr. J. Dobloug fra 1915-1917. Her var det også et stort rom som ofte ble brukt i sosiale og andre sammenhenger. Blant annet arrangerte Ingeborg Fonstad gjennom årene mange tre-måneders vevkurs.
1900 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen gardbruker selveier 1852 gift
Lisabet Matiasd gardkjerring 1853 gift
Johan-Martin ? skoleelev 1885 på Lillehammer
Ingvald Olsen sønn 1887
Ingeborg Olsd datter 1891
Matias Larsen Hjelmstadstuen 1881
Sissel Hansd Brekken budeie 1877
Janna Hansd Brekken husstell 1883
I sidebygningen på Stav:
Kristian Fougner kommunal lege 1869 gift, f.Ø.Gausdal
Hildegard Fougner legekone 1872 gift, f.Asker
Hjørdis Fougner datter 1898
? Fougner udøpt datter 1900
Ragna Knutsd Hagebakken tjenestejente 1881
1900 Obligasjon fra Erland P. Fosberg til Erik Solheim og O. J. Fonstad for 3.000 kroner med pant i husbygningene på Fosbergs tomt av denne (Stavs) eiendom.
1901 Kontrakt der Ole J. Fonstad bortforpakter til handelsbestyrer Rikhard Hagen på hans hustru og barn et jordstykke for 45 kroner, eventuelt 55 kroner årlig med sikkerhet i oppførte hus, hvori ikke menes industri bedrift, farveri og møllebruk.
1901 Obligasjon fra Solveig Fosberg til Nils Evensen for 379,46 kroner med pant i tomt med påstående hus.
1901 Lover for Tretten Dampmeieri.
Fonstadsalen ble oppført.
1910 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen Fonstad 18.5.1852 husfar gift Gaardbruker
Lisabet Mathiasdtr 2.8.1853 husmor gift Gaardmandskone
Ingvald Fonstad 15.9.1887 ugift Gaardmandssøn
Ingeborg Fonstad 5.6.1891 datter ugift Husstel
Olga Johansdtr Hagen 16.5.1891 ugift Kreaturstel
I sidebygningen på Stav
Hans-Henr ? Kloumann på Stav lege, praktiserende 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta ? Kloumann på Stav legekone, etternavn Kloumann 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman på Stav datter 1875
August ? Uckermann på Stav tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen på Stav tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensd på Stav tjenestejente 1847
Laurits Olsen på Stav 1860
1913 Skjøte fra Ole til Ingvald Fonstad.
14.4.1920Ingvald Olsen Fonstad født 1887-09-15, hovedperson gift Gaardbruger
Magnhild Østensdatter Fonstad født 1887-11-24, gift Husmor
Liv Ingvaldsdatter Fonstad født 1914-06-23, datter ugift
Olaf Øystein Ingvaldsen Fonstad født 1916-02-01, sønn ugift
Asgeir Ingvaldsen Fonstad født 1918-05-22, sønn ugift
Ole Jensen Fonstad født 1852-05-18, hovedperson enkemand Føderaad
Anne Olausdatter Hagen født 1907-08-05, ugift hos gbr.
Ingeborg Olsdatter Fonstad født 1891-06-05, datter ugift Handgjerningslærerinde
Laura Edvartsdatter Flatemo født 1901-09-30, Østre Gausdal ugift Budeie
Edvart Olsen Lokvam født 1875-05-24, ugift Gaardsarbeider
Signe Antonsdatter Solbergbakken født 1901-04-10, ugift Husholder
Ingeborg Kristiansdatter Eriksrud født 1875-07-10, hovedperson ugift Vaskerkone
1943 Skjøte fra Ingvald til Olav Fonstad.
1953 Norske Gardsbruk:
STAVSPLASSEN
Navnet dekker hele området som omfatter idrettsplassen og martnesplassen. Omtalt i jubileumsboka om Stavsmartn.
1498 I middelalderen var det et omfattende fiske i Trettenstrykene i Lågen i det området som i dag omfattes av Stavsplassen eller Bådstø. Fiskeretten var verdifull og kom flere ganger på handel. Første gang nevnt i 1498 da Glømme kjøper en del av «Stavsvarpet» av Glomstad.
Kongsvegen 1628, Ingueda 102.39,
1992 Kongsvegen 38 Inge (1942-) Fonstad
2000 102.39 Kongsvegen 38 fra Stavsmartn til Eli Anne Thoresen for kr 825.000.
2024: Tore Tandhagen
2000 102.39 Kongsvegen 38 fra Stavsmartn til Eli Anne Thoresen for kr 825.000.
2024: Tore Tandhagen
2024: Tore Tandhagen
I gamle dokument opplyses det at det er tre bruer over Moksa. Det er sannsynlig at ei av dem var oppe ved Prestgarden, den andre ved Fosli og den tredje ved Stav, omtrent som i dag. Utbedring til bru for hjulgående ferdsel kom trolig først omkring 1700, først og fremst ved Stav.
En rekke garder hadde kvernbruk i Moksa. Like etter 1900 ble åa tatt i bruk til kraftverk. Du kan lese mer om det i flere lokale skrifter og bøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar