KONGSVEGEN SYNNA MOSÅA
I Norske gardsbruk, og i daglig tale kalles garden "Tautrom". Et navn som har festet seg på grunn av at garden har sæter i Tautern (bokmål Tauterne). Så hvorfor det har festet seg i dativforma må du spørre andre om. Han kjøpte denne sætra i 1870-årene og kunne dra stor nytte av gode hamnstrekninger der. Likevel ville han ha tilgang til en større gard og i 1888 kjøpte han Stavslia. Navnet "Bygningen" brukes også om gardsbruket. Det har sin opprinnelse fra at huset som sto på utsida av riksvegen ble kalt Bygningen.
I 1905 overdras eiendommen til sønnen Tobias Solberg (1865-), med føderåd til selger og betingelsesvis til søsteren Sina (1875-).
I 1920 gir Tobias avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbakken og videre.
I en skylddelingsforretning i 1932 ble "Tautrom" fradelt. Og i 1941 skjer det samme med "Sør-Tautrom" da eiendommen overdras til Karsten Tande med skjøte mot føderåd til Tobias og søsteren Sina av 5-årig verdi kr. 2.000. Karsten (1905-1991) og Hjørdis (1908-1980) overførte garden til sønnen Ole Amund Tande i 1972.
1860 Auksjonsskjøte til Torger Torgersen Nestingen for 350 Spd.
1861 Skjøte fra Peder M. Solberg til Torger Torgersen Nestingen for 1.000 Spd.
1861 og 1865 Skjøte på Volden og Nedrejordet fra Peder M. Solberg til Torger Torgersen Nestingen.
Torger Torgers. Husfader Selveier gift 45 år
Anne Clemetsdr Hans Kone gift 33 år
Mathea Torgersdr Datter ugift 6 år
Thea Torgersdr Datter ugift 5 år
Mari Torgersdr Datter ugift 3 år
Tobias Torgers. Deres Søn ugift 1 år
Ane Johannesdr Tjenestepige ugift 27 år
1871 Utskifting av Lillesætermarken.
1875 - SOLBERG
Torger Torgersen Nestingen gardbruker selveier landhandler hestehandler 1820 gift
Anne Klemetsd Nestingen gardkjerring 1833 gift
Matea Torgersd datter hjelper faren 1859
Tea Torgersd datter 1860
Mari Torgersd datter 1863
Tobias Torgersen sønn 1865
Johan Torgersen sønn 1868
Even Torgersen sønn 1870
Kristian Torgersen sønn 1872
Sina Torgersd datter 1875
Matea Kristensd budeie 1848
I folketellingene 1891 og 1900 bodde ikke Torger og Anne med familie her men i Stavslia.
1904 - VOLDEN OG NEDREJORDET 100.4 i matrikkelen
Torger Torgersen Nestingen eier 100.4 Volden og Nedrejordet
1905 Skjøte fra Torger Nestingen og kone Anne Klemetsdatter til sønnen Tobias Solberg for 4.200 kr + førå.
1905 Føråskontrakt til selgeren og søsteren Sina.
1910 – SOLBJØR NEDRE 100.4
Tobias Torgersen Solberg 25.10.1866 husfar ugift Gaardbruker
Sina Torgersdatter Solberg 22.10.1875 husbestyrerinde ugift Hus og Kreaturstel
Olaus Olsen Nilsenget 27.2.1894 ugift Tjenestegut.
1920 - SOLBERG NEDRE
Tobias Torgersen Solberg født 1866-10-25, hovedperson ugift Gaardbruger
Sina Torgersdatter Solberg født 1876-10-22, Husholder ugift Husholder for Broder
Marie Andreasdatter Dehli født 1894-03-17, Søndre Fron ugift Budeie
Einar Evensen født 1889-09-09, Lillehammer ugift Gaardsarbeider
1920 Erklæring bl.a. fra Tobias Solberg der det gis avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbekken og videre.
1932 Fradelt «Tautrom» gnr.100/14.
1932 Fradelt Volden og Nedrejordet (kaldt "Bygningen").
1932 Gavebrev fra Tobias Solberg (ugift) til søsteren Sina Solberg på denne eiendom av verdi 500 kr.
1941 Skjøte fra Tobias Solberg til Karsten Tande på denne eiendom med flere for 13.000 kr og førå til Tobias og søsteren Sina Solberg.
1941 Tillagt Sør-Tautrom 100.16 med skjøte.
1949 Skifteskjøte fra Sør-Gudbrandsdal Skifterett til Trygve Simengård på Tautrom 100.14 og Sør-Tautrom 100.16 for kr 15.500.
1950 Skjøte fra Trygve Simengård til Karstein Tande (f.30.11.1905) på denne eiendom og Sør-Tautrom bnr.16 for 15.500 kr
1951 Begjæring fra Kartsen Tande om sammenføying av gnr.98.9 gnr.100.4/14/16 og 88.2 påtegnet lensmannens attest overensstemmende med skylddelingsloven. Sammenføyd 31.3.1951 til gnr.100.14.
1953 Norske Gardsbruk:
1972 Skjøte på Tautrom 100.14 fra Karsten Tande til Ole Amund Tande for kr 20.000.
1972 Skjøte på Tautrom II 100.36 fra Karsten Tande til Håkon Karsten Tande for kr 18.000.
1992 Kongsvegen 1 Anne og Morten (1930-1996) Orderløkken. (gammel adresse)
2023 100.36 fra Anne H. Orderløkken til Marianne Pynten 1.950.000.
2024: Oliver og Marianne Pynten Lieng
Kongsvegen 1503, Sole 98.17,
1904 Bækkevold 98.9 ble fradelt 98.2 Øygarden (Øvre Lybæk)
1907 Solset 98.10 ble fradelt Bækkevold 98.9 med skjøte fra Tobias Solberg til Johan Solberg.
1920 Skjøte på Sole 98.17 fra Johan Solberg til Chr. Winge på Øygarden.
1924 Skjøte på Sole 98.17 fra Chr. Winge til skredderen Johannes Nordgård (1874-1963) og Theoline Torstensdatter født Mellemberg (1865-1941).
Johannes
Simensen født Blæka (1874-1963)
skreddermester 1900
g.1900 m.
Theoline Tostensdatter født Mellemberg (1865-1941)
Skredder
Johannes Nordgård tok fatt på skredderhåndverket i
ganske ung
alder, og kunne se tilbake på et langt liv med nåla og
pressjernet.
I mange år drev han gardsbruket Nordgård ved siden av
håndverket,
Han var omtalt som en gløgg og gemyttlig kar med
mange
venner. Han deltok en tid atskillig i det kommunale livet
og var
bl.a. i kommunestyret, i likningsnemnda, fattigstyret og annet.
Men han
ble slått konkurs på Nordgård og måtte selge garden i 1923.
Da kjøpte Johannes
eiendommen Sole like sør for Bjørkholt der han
bygde seg hus. De hadde
barna:
Agnes Bergljot Johannesdatter
(1901-)
Gudrun Johannesdatter
(1903-)
Sigurd Johannesen (1906-1992)
g.m. Marit Regine Akselsdatter, født
Formo (1916-1983)
De
fikk barna Jørgen, Sverre, Harald, Bjørn og Svein.
Johannes
overdro eiendommen Sole til Sigurd og Marit i 1942.
I 1978 overtok sønnen Jørgen og siden sønnen Svein som eiere,
men Sigurd bodde her til han
døde i 1992.
Karsten Johannesen (1908-1999)
g.m. Kristine (1919-2002)
De fikk barna Eldbjørg,
Kari, Inger, Jens og Tordis.
Karsten var bl.a. sjåfør
på melkebilen til ysteriet, bygde
bensinstasjonen med verksted
i Brustad, og etablerte Nordgård
Auto i Stasjonsbyen etter
å ha solgt seg ut fra bensinstasjonen
i 1973. Han kjøpte Tuterudvegen
9 i 1975.
Broren til Johannes; Torger Simensen født Blæka (1876-1955)
g.1901 m. Ragna Marie Pettersdatter Ekeren fra Østre Gausdal
og deres familie omtales under Moksavegen 10 Brattfoss.
1942 Skjøte på Sole 98.17 fra Johannes Nordgård til sønnen Sigurd Nordgård (f.1906). Sigurd var gift med Marit f.Formo. De hadde barna Jørgen, Sverre, Harald, Bjørn og Svein.
Huset brant ned og nytt ble oppført.
1978 Skjøte på Sole 98.17 fra Sigurd Nordgård til sønnen Jørgen Nordgård for kr 50.000. Siden overtok Svein som visstnok fortsatt er eier.
1992 Kongsvegen 3 Sigurd (1906-1992) Nordgård. (gammel adresse)
2024: A: Are Strangstadstuen.
2024: B: Bjarne Neråsen og Inger Rognstad.
Kongsvegen 1505, Kruke 98.25,
fradelt Bjørkeng 98.18
1931 Skjøte fra Ole Stalsberg til montør Johannes Petersen Elvestad (1899-1989).
Johannes Alfred Elvestad ble født 17.mai 1899 mens familien til snekkermester Johan Petersen bodde i Østre Aker. De etablerte seg på Tretten før 1903; først leide de i Fossbergbygningen før de bygde sitt eget hjem i Elvestad. Johannes arbeidet i Moksa kraftverk i ca 25 år. Som ung var han blant de som stiftet Tretten Idrettslag, der han var meget aktiv utøver og mangeårig formann. Like aktiv var han i Tretten Musikkforening, der han også var dirigent i mange år og ble æresmedlem. Han var også med å stifte Gudbrandsdal Musikkforbund, der han også var mangeårig formann. Han var også komponist, og høstet anerkjennelse for «Isens dronning».
Under andre verdenskrig ble han en av Milorgs første menn i Gudbrandsdalen og bidro med viktig organisasjonsarbeid. Han ble senere knyttet til Kompani Linge. Etter krigen ble han hedret med Eisenhowers diplom, Hjemmestyrkenes sølvnål, deltakermedaljen, Krigsmedaljen og Kongens fortjenestmedalje. Etter krigen fortsatte han sitt arbeid i Forsvaret og var for det meste stasjonert på Tromøya ved Arendal.
Johannes var gift med Guri fra Kruke i Heidal som var født i 1900. Hun fikk også kjenne på kroppen at mannen var motstandsmann, og ble utsatt for tortur av den grunn. Hun døde i 1969. De hadde barna Kjell, Iver, Aslak, Gudmund og Gunhild. Johannes bodde hos datteren på Stenumgard den siste tida før han døde 5. november 1989; mer enn 90 år gammel. Men han fikk sin grav på Tretten.
Sønnen Iver overtok huset 1988-90 da han flyttet hjem etter at han pensjonerte seg fra lærerjobben i Oslo.
1992 Kongsvegen 5 Iver Elvestad (1926-2009) (gammel adresse)
2009 98.25 fra Iver Elvestad til Kjell Elvestad, Gunnhild Johanne Graff, Jo Elvestad, Per Elvestad, Siv Hermanrud, Are Elvestad og Tore Elvestad.
De solgte eiendommen videre til Bjørn Øyvind Nyborg og Hilde Pettersen for kr 435.000
2024: Vilde Kvernflaten Engum/Irene Flugsrud Kvernflaten
Kongsvegen 1507, Veisten 98.28,
1937 Oppført av snekker Kristian Johansen Hagen. Kristian (1902-1991) var født i Sørmågålihågån. Hans far Johan Olsen (f.1858) var også snekker og hans mor den vidgjetne kunstneren Oline Johannesdatter (f.1866) som drev med tægerfletting.
Kristian begynte som 17-åring ved Mæhlums trevarefabrikk i Lillehammer, men etter hvert slo han seg til i hjembygda der han bygde sitt eget hjem med eget snekkerverksted. Kristian fikk raskt et meget godt omdømme. Ingenting av det han leverte var middelmådig. Kristian var politisk veldig aktiv og satt i kommunestyret fra 1935. Han frasa seg gjenvalg, men kom inn igjen i 1946. Denne gangen lyktes han ikke med å frasi seg gjenvalg i 1950, og kom da med i formannskapet. Han ble betraktet som en uredd, dyktig og saklig debattant. Han var dessuten formann i arbeidstilsynet, og var domsmann, takst- og skjønnsmann i flere perioder. Dessuten medlem i forliksrådet, bygningsrådet og i styret for Moksa kraftanlegg.
Han hadde et snekkerverksted nede ved vegen som ble et av tyskernes første brannoffer under raidet i 1940. Det ser ut på et bilde som verkstedet er bygd opp igjen før 1947. Kristians kone var Anna. De hadde sønnen Johan.
1970 Skjøte på 98.28 fra Kristian Hagen til sønnen Johan Hagen for kr 30.000 + særskilt rettighet av en årlig verdi kr 1.200.
1992 Kongsvegen 7 Anna (1907-1997) Hagen. (gammel adresse)
2019 Johan solgte den til Asgeir Hagen.
2024: beboer ikke oppgitt
Kongsvegen 1511, Bjørkheim 98.42,
fradelt Mælom som 98.27 i 1935
1935 Skjøte fra Erik A. Holmen på Mælom til Anton Olsen Nyberg. Anton (1886-1966) som var jordarbeider og kona Randine Pedersdatter (1886-1951) bodde i 1920 sammen med datteren Olga (1909-1985) på Stavshaugen.
1964 Skjøte på 98.42 fra Magne Stalsberg (1904-1983) til Alfred Stalsberg (1906-1995) uten vederlag. Alfred var drosjeeier som de andre i familien. Alfred og Borghild (1907-1978) (f.Sandvik) oppførte bygningen. De hadde 4 barn; Arne, Olav, Bodil og kunstneren Vegard.
1992 Kongsvegen 9 Alfred (1906-1995) Stalsberg (gammel adresse)
2000 98.42 Kongsvegen 9 solgt fra Olav Stalsberg til Odd Stensrud for kr 1.000.000.
2005 Kongsvegen 9 98.42 fra Odd Stensrud til Kristian Tande og Bente Irene Nordlien for kr 700.000.
2024 Eiere Kristian Tande og Benthe Nordlien
Kongsvegen 1513, Bjørkholt III 98.54,
Reidar Letrud kjøpte Bjørkholt for ei tid siden, sa han til avisa i 1972. Men huset egnet seg dårlig som bolig så han hadde nylig bygd et nytt hus ved siden av. Reidar var gift med Gunhild Følling. Han bygde dette huset i 1972.
1992 Kongsvegen 11 Gunhild Følling (1934-) Letrud, Edgar Nordhus (gammel adresse)
2005 Kongsvegen 11 98.54 fra Gunhild Følling Letrud til Hilde Hongshagen for kr 875.000. Omfatter også 98.69.
2024: Vidar Neraasen
Kongsvegen 1515, Bjørkholt 98.8,
fradelt Mælom 1899
I 1898 legger hun ut ei annonse: "Tretten Privatskole begynder Torsdag den 1ste September Kl.9. Ragna Jørgensen." og i 1900 i Aftenposten: "Tretten Privatskole Gudbrandsdalen. Nogle Smaapiger i Alderen 10-14 Aar kan fra Høsten optages i Bestyrerindens Frk. Ragna Jørgensens Hjem. Middelskolens Plan følges. Nærmere Oplysninger ved Herr. A. Bernhoft, Nordahl Brunsgd. 13." For nå sto Bjørkholt ferdig og klar til bruk.
Ragna var i folketellinga i 1900 bosatt i Bjørkholt og var bestyrerinne ved sin egen skole; Tretten Privatskole. Ragna var født 1857 i Trondhjem. Hennes mor bodde også der, Berte Jørgensen. Hun oppgis å være enkefrue og livrentenist, født 1821 i Hemne. Bertha døde 10.10.1906 på Tretten.
Legg merke til at de to presenteres med familienavn selv om det er et farsnavn. Det vitner om høyere status. De andre som bodde der var Tora Bernhoft, sysselsatt med husstell og var enke født 1848 i Trondhjem. Katarina Parmann, frøken (dvs. ugift i vår krets) og lærerinne ved Tretten Privatskole, født 1881 i Trondhjem. Maria Kristensdatter Rugsveen, kjøkkenpike og tjenestejente født 1883 i Øyer. Og Agnes Mossin, skoleelev, 1888 i Rendalen. Dessuten elevene Joakim og Torkild Mortensen født 1887 og 1888. De to var sønner av sognepresten i Øyer, Andreas Mortensen.
Hun hadde på det meste 40 elever er det hevdet og to ansatte lærere, så det var nok mange skoleungdommer innlosjert rundt i bygda denne tida. I 1900 bodde fem elever i Nedre Lybekk. Søstrene Paula og Anna-Marie Olsdatter Forr, født 1885 og 1887 i Sør-Fron. Brødrene Karl og Einar Olsen, født 1887 og 1888 i Eidskog. Og Harald Olsen, født 1891 i Moss. Dessuten to av barna til Fredrik Klæva i Brudal som bodde på Nedre Solbjør; nemlig Maria født 1888 og Fridtjof født 1890.
I mars 1905 skriver en innsender i avisa Samhold på Gjøvik:
"Fra stasjonen fører en præktig jernbro over Laugen. Og i solbekken rett over for Losnaos ligger Bjørkholt, en vakker villabygning omgiven af store hengebirke. Her har frk. Jørgensen sin privatskole med forberedelsklasserne og de tre middelklasser. I de sidste 5 aar er den udvidet til pensjonatskole og har hvert aar et begrænset antal børn fra forskjellige kanter. De fleste af børnene er komne herop for helbredens skyld, og det har vist sig, at opholdet i Gudbrandsdalens tørre, stabile og lune klima har havt en velgjørende indflydelse paa børnenes helbred.
Undervisningen ved skolen drives planmæssig og har vist meget gode resultater. Forældre og foresatte har her et godt og betryggende sted som de bør erindre sig, naar de af en eller anden grund er nødt til at sende sine børn bort fra hjemmet."
Skolen gikk etter hvert dårlig økonomisk og hun forsøkte å selge eindommen; bl.a. 21. mars 1907.
Sakfører J. Rindal leier kontorlokale i Bjørkholt i 1908. Hoteleieren på Losnaos Anton Olsen og hustru Marie Olsen hadde solgt seg ut der i 1908 og bodde en periode I Bjørkholt til de i 1910 er flyttet til Nedre Torvgate 6 på Gjøvik.
Det er ikke oppført beboere i Bjørkholt i folketellinga 1910. Men i 1912 og 1913 driver Mildrid Brekke Bjørkholt Pensjonat. Hun søker om øl- og vinrett og før først kontant avslag, men ved ny søknad et halvt år senere får hun bevilling.
I 1913 ønsket Øyer Sparebank å skaffe seg et banklokale på Tretten, eventuelt ved nybygg nær Tretten stasjon. Kommunen vedtok med 15 mot 1 stemme å bevilge resten av det som trengs. Ei nemnd med fire representanter blir nedsatt for å sette det i verk. I desember 1913 bekreftes det at Bjørkholt er kjøpt for kroner 6.250 pluss omkostninger.
Det skal avsettes ett rom som arrestlokale i bygningen. De flyttet inn i 1914 med flere offentlige kontor og folkeboksamlinga. Og her var det festsal og vaktmesterleilighet. Og det opplyses at konfirmantforberedelsene heretter kan være i Bjørkholt. Kommunen og banken flytter inn på ettervinteren 1914, men først i september vedtar de å investere i elektrisk lys.
Første husøkonom ansatt her var Petra Rindal fra 1. mars 1914. Siden kom enken Anna Olsdatter Kråbøl, født 1872 med datteren Johanne Johannesdatter, født 1908. De bodde i Bjørkholt ved folketellinga i 1920.
1934
Bautasteinen over tretlinger som "lå ute" under sjuårskrigen 1807-14 (Napoleonskrigene) ble avduket 17.mai 1914. Bjørkholt ble i 1966 solgt til private, noe som førte til at de måtte flytte steinen til kjørkjevangen.
1970 Skjøte på 98.8 og 48 fra Øyer Sparebank til Reidar Letrud for kr 21.000.
Reidar Letrud (1922-1991) hadde mange år bak seg som maler, brukskunstner og antikvitetshandler da han i 1970 etablerte seg i Bjørkholt.
Han ble tidlig opptatt av tegning og maling. Som guttunge laget han dekorasjoner av naturens egne produkter; trerøtter og pinner han omformet til mennesker og dyr. Malingen ble det for alvor fart i da han kom til Olden i Nordfjord og traff den hollandske maleren Doojewaard. I 20 somre bodde han hos fru Singer; enken etter en kjent amerikansk maler. Reidar kom til Amerika der han studerte videre. Han portretterte blant andre Jesse Owens, og fikk oppdrag fra den norske klubben i Chicago å male portrett av kong Olav til dem.
Reidar arbeidet i mange år med kjemikalier for å få gammelt treverk til å endre farge. Han fikk patent på oppfinnelsen og laget relieffpanel som ble godt kjent på dalens hoteller.
På sine eldre dager konsentrerte han seg mest om å handle med antikviteter, og da ga Bjørkholt romslig plass til det. Han hadde hatt tilhold på Sjoa, med nærhet til Riksvegen som en fordel, men den ble en ulempe ettersom trafikken økte.
Men han fortsatte å male hele livet. Nå var han midt oppe i arbeid med å innrede lokalene til Tekstilbua sør i Storgata da han plutselig døde. Reidar var gift med Gunhild Følling og de hadde datteren Kristin.
1979 Skjøte på 98.69 fra Alfred Stalsberg til Reidar Letrud for kr 250.
2000 Kongsvegen 13 98.8 og Kongsvegen 11 98.48 er solgt fra Kristin Følling Letrud til Christian Blom Kjerulf Dingstad, Arild Inge Sunde, Hilde Mari Helset, Stig Jarle Helset og Elin Synnøve Lunde for kr 700.000.
2024 Eier i dag er Elisabeth Vedum.
I 1909 utstedes kjøpekontrakt fra Halvor Lybekk til Gudbrandsdalslaugens Fellesfløtningsforening på ei tomt til en demning for kr. 75. Den sagnomsuste Lybekkmuren som ble bygd for å lede Lågen utenom vollen i Holmen er av gammel dato, så her var det sikkert snakk om å gjøre endringer for å forenkle tømmerfløytinga.
I 1923 ble det inngått en avtale mellom Magnhild Mo Lybekk og Telegrafvesenet der de betaler kr. 10 en gang for alle for å anbringe to barduner på Lybekks innmark. I 1931 er hun fortsatt eier sammen med Einar Mo.
Fra panteregisteret:
1832 Skjøte fra Engebret Amundsen til Engebret Andersen Broen(?) på dette bruk.
1838 Skjøte fra Engebret Broen til Jens Smestad.
1838 Obligasjon fra Jens Smestad til Engebret Broen.
1846 Auksjonsskjøte fra Ole Monsen på denne gard.
1848 Skjøte fra Ole Monsen til Dyre Larsen Harstad.
1849 Skjøte fra Dyre Larsen Harstad til Anne Mikkelsdatter Fondstad.
1857 Føderådsbrev fra Anne Mikkelsdatter Fonstad til postfører Dyre Harstad.
1865 - LYBEK NEDRE hester 1, storfe 4, får 9, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Anne Michelsdatter Selveier ugift 53 år
Even Johansen Hendes Søn Hjelper Moderen ugift 23 år
Karn Dyresdatter Hendes Datter ugift 18 år
D. Harstad Logerende Postfører enkemann 64 år Romedal
1867 Skjøte fra Kari Dyresdatter Harstad som medarving etter Anne Mikkelsdatter Fonstad til broderen Even Johannesen på halvdelen av denne eiendom og føderåd.
1870 Utskifting av Lillesætermarken.
1871 Obligasjon fra Even Harstad eller Lybek til Johannes Østensen Rindal.
1875 - LYBEK NEDRE
Even Dyresen Harstad gardbruker, postfører 1843
Karen Dyresdatter søster 1847
Anne Kristensdatter bor på Lybekk nedre budeie 1847 f.Fåvang
1887 Skjøte fra postfører E. Harstad til Jon Eriksen Stalsberg på denne eiendom og Simengardshaugen
1891 – LYBÆK NEDRE & HAUGEN
Halvor Samuelsen f.1840 Familiens overhode gift
Sessel Knutsdatter f.1837 Hustru gift
Kristian Mortensen f.1857 Tjenesteytende ugift
Mathea Simensdatter f.1863 Tjenesteytende ugift
Klemet Johnsen f.1806 lægdslem. ugift
1900 - LYBEK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæva gardbruker selveier 1840 gift
Sissel Knutsdatter Klæva gardkjerring 1837 gift
Magnhild Kristiansdatter Solbjerg pleiedatter 1893
Ingeborg Hansdatter Tandhagen budeie 1882
Paula Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1885 f.S.Fron
Anna-Marie Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1887 f.S.Fron
Karl Olsen skoleelev Tretten privatskole 1887 f.Eidskog
Einar Olsen skoleelev Tretten privatskole 1888 f.Eidskog
Harald Olsen skoleelev Tretten privatskole 1891 f.Moss
Peder ? Torve stasjonsbetjent Tretten stasjon 1855 gift, f.Stange
1904 – LYBEK NEDRE 98.3 matrikkelen John E. Stalsberg eier 98.3 Lybæk nedre
1910 – LYBÆK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæve 15.12.1840 husfar gift Gaardbruker
Sessel Knutsdatter 12.1.1837 husmor gift Husstel
Magnhild Kristiansdatter 19.5.1893 pleiedatter ugift Kreaturstel.
1916 Sedsil Lybæk døde 24. desember, nær 80 år gammel.
1920 - LYBÆK NEDRE
Magnhild Kristiansdatter Lybek født 1893-05-19, hovedperson ugift Gaardbruker
Einar Iversen Moe født 1871-02-28, logerende ugift Skindhandel
I 1992 bodde Sidsel Pedersen (1924-1994) i Lybekk, Kongsvegen 2.
LYBÆKSTUGUA ØVRE
1900 Ødegardstuen
1910 Lybekstuen øvre
Johanne Johansdatter f.1871 Biri, enke husmor, huseierske lever av sine penger og litt søm.
Oskar Larsen f.1902, ugift sønn.
Johan Larsen f.1906, ugift sønn.
Oskar Larsen f.1902, ugift sønn.
Johan Larsen f.1906, ugift sønn.
LYBÆKSTUGUA
NERE
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift overhode
1900 Lybekstuen
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift husmor, huseier flatbrødbaking og strikking.
1910 Lybekstuen nedre
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift husmor flatbrødbaking og veving.
1920 Lybekstuen
Ingeborg Engebretsdatter Lybekstuen f.1836, ugift litt formue.
STRØMSTAD / FJERDUMSMOEN
Litt lenger nord for Lybæk; på utsida av Riksvegen lå Fjerdumsmoen med bolig og rørleggerbedrift. Alt dette gikk tapt under utbygginga av ny E6.
I 1947 startet de egen rørleggerbedrift på Tretten med utgangspunkt fra Haug. Han bygde et lager der, det såkalte "Nyhuset" og senere to garasjer i Stavshaugsgruva som også tjente som lager. Inger tok seg av regnskapet og Gudbrand med ansatte tok rørleggeroppdrag rundt i bygdene.
Virksomheten gikk godt, med oppdrag i Gausdal, Øyer, Tretten og Fåvang. Plassbehovet økte sammen med behovet for flere ansatte. I 1954 kjøpte de tomtegrunn fra Lybekk og en kombinert nærings- og boligeiendom ble ferdigstilt til jul 1956. Bjørnhaugkarene fra Gausdal sto for mur- og betongarbeidene, snekkerlaget til Amund Nygard utførte tømrerarbeidene og Tretten Elektro v/Reidar Blomberg hadde ansvar for de elektriske installasjonene. Arkitekt var Hallvard Aamot. Bygget ble et solid og godt fungerende bygg. Og stedet fikk navnet Strømstad.
Hovedaktiviteten var rørlegging, men utover på 1950- og 1960-tallet skjedde store endringer i bygdene, med behov for nye tjenester. Mange skulle fortsatt legge inn vann for første gang, men mange jordbruket moderniserte og bygde nye driftsbygninger og husbankfinansierte boliger ble oppført både her og der. Landbruket mekaniserte og anskaffet traktor. Redskap måtte tilpasses og tilvirkes. Det førte til en mangslungen virksomhet i Strømstad. Med alle typer mekaniske reparasjoner som tilvirkning av traktorhytter, lastebilpåbygg. Og landets første pålemaskin for vegrekkverk ble levert herfra til Karl Bergheim. Det var alt fra billakkering til produksjon av hjemmebrentapparat i rustfritt stål levert i bananesker. Produksjon av komplette fjørinnredninger var en stor aktivitet i mange år, og ferdigmonterte innredninger ble levert i hele sørdalen.
Av andre oppdrag kan nevnes tilvirking av parafinbrennere til montering i eksisterende vedovn og i peis på ei sæter. Der var det utleie til turister, eller de vi kalte "byfolk", og et irriterende stort forbruk av fyringsved. Også oppdrag med komplett installasjon av baderom.
Virksomheten i Strømstad fulgte i stor grad livskurven til Inger og Gudbrand. De fikk barna Geir og Tor Fredrik. Rørleggervirksomheten ble i 1978 overdratt til Vesteraas VVS i Øyer, og øvrige virksomheter ble trappet ned og avviklet. Eiendommen ble i 2002 solgt til Tretten Autohandel AS ved Arild Austgarden. Og med bygging av ny bru over Lågen og framføring av ny E6 gjennom bygda ble bebyggelsen revet. En nær 50 år gammel epoke tok slutt.
(fotograf alle disse bildene Gudbrand Fjerdumsmoen)
2002 98.39 Salg fra Geir-Ivar og Tor Fredrik Fjerdumsmoen til Arild Stenslid Austgarden 950.000.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar