Hvorfor blogg?

Jeg fikk i sin tid skrevet 6 bøker om lokale bedrifter, foreninger og om historien til Stavsmartn. Men etter hvert ble jeg bekymret for at feil i materialet ikke ville bli korrigert, for ny utgave ville aldri bli utgitt i så små opplag. Det var da jeg startet opp som blogger for å ha mulighet for retting og supplering i tekstene. Dessuten ble jeg mer og mer ufør, og hva passet vel bedre da enn en stillesittende hobby. Bloggen finner du ved å google https://trettenhistorie.blogspot.com/
Den har til dags dato mer enn 110.000 klikk.

Det nyeste store arbeidet var gjennomgangen av 1.683 stedsnavn i Statens Kartverks kartbase i samarbeid med ei gruppe på 60 lokalkjente i ulike grender i Øyer. Vi leverte forslag til korrigeringer og endringer til kartverket og kommunens utvalg for stedsnavn, og håper de tar utfordringen på alvor. Denne facebook-gruppa heter «Du som veit du er fra Øyer og Tretten når ……» og har 2.350 medlemmer i alle aldre. Jeg har plaget dem mye.

 

Men i min blogg er atskillig flere stedsnavn presentert, alle med sin historikk. Alt fra lokaliteter i terrenget til bruk og bedrifters historie fram til omkring 1960. I Musdal 135 navn, Nordmedlia 51 navn, Sentrum 114 navn, Sørtretten 116 navn, og Nord- og Midttretten med sæterbandet og Østfjellet norda Moksa 981 navn. Totalt utgjør det 1.397 lokaliteter.

 

Mest omfattende er gjennomgangen av historien til Tretten sentrum. Fra framveksten av industri- og tettstedet fra slutten av 1800-tallet til de dramatiske ødeleggelsene under krigshandlingene våren 1940. Og derfra gjenoppbygginga fram til flommen ødela tettstedet igjen i 1995.

 

Innlegget om den lokale dialekta inneholder 782 dialektord med lydkrift. Som f.eks.: veldig bra - frakk/frakt og hiven. Eller veldig – durablé, fryktlé, habblé, keilltåka, kjøłé, ohaglé, séomlag, štyggelé, vaksé, véderštyggelé og abrakšlé.

 

Forklaringa til at jeg har konsentrert meg om Tretten er at jeg har kunnet gå så dypt inn i historiene der jeg er noenlunde lokalkjent. Og der har jeg benyttet bortimot 100 informanter der en del av dem var født nede på 1800-tallet da jeg begynte å notere det de forklarte. Jeg har hatt denne interessen fra jeg var liten, og hang ofte med de gamle i nærområdet som mer enn gjerne snakket om gamle dager. Jeg var nok en rar unge og skammet meg litt, slik at jeg noterte første etter å ha kommet hjem. Nå skammer jeg meg ikke mer, men er glad over alt jeg har fått gjort. Og arbeidet fortsetter ……

 

Håper du også kan finne noe interessant her.
Vennlig hilsen Odd Bjerke, 1. januar 2025

 

 

 Om min blogg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MINE BLOGGER: - Montenegro og Tretten Kulturhistorie.

Om min blogg MONTENEGRO

Du finner den på https://oddimontenegro.blogspot.com/
 
Totalt har det så langt vært 108.565 besøk på denne bloggen. Den er fortsatt godt besøkt med mer enn 400 også denne siste måneden i 2024.

Jeg lærte meg språket noenlunde godt etter nær 30 år med reiser ned dit, og fra 2008 til 2014 store deler av året. Tilegnet meg en god vennekrets som ga meg gode kunnskaper om kulturen, med alt fra historien til de dagsaktuelle politiske utfordringer dette folket sliter med.
 
Walking the line, - along the railway track to Zelenka.
Šetalište Pet Danica - spasérgata.
Old Town Herceg Novi.
Swimming and Sunbathing in Herceg Novi.
Herceg Novi for Children.
Dining, Drinking and Dancing in Herceg Novi.
Bijelila.
Bay of Kotor – Boka Kotorska - Kotorfjorden.
Virtual Tour across Montenegro.
Cuce – The Old Montenegro..
Montenegrian Coast – Primorje - Kysten.
Central Montenegro – the Lowlands.
Northern Montenegro – the Highlands.
Climate in Herceg Novi.
Historien i Herceg Novi og Montenegro helt tilbake til Illyrisk periode.
 
Jeg utarbeidet et omfattende materiale om den subtropiske floraen i Herceg Novi. Det ligger alfabetisk ordnet sortert på latinske navn.

Kulturkalender med nytt måned for måned.
Århundrets bryllup.
COLONIA in town.
Sunčane Skale 2012.
CECA med konsert i Kotor.
En ikke helt vanlig aften i Herceg Novi.
Water Polo team PVK Jadran, Herceg Novi.
Hotel Tamaris goodbye.
Og en mengde av mine sterkeste opplevelser der nede den tida.
 
 
 

***********************************

 
 
Om min blogg TRETTEN KULTURHISTORIE

Du finner den på https://trettenhistorie.blogspot.com/
 
Totalt har det så langt vært 110.821 besøk på denne bloggen. Det første innlegget ble utlagt i 2017.
 

Artikler
Sundmannen Arne Amundsen.
Snekkeren Mathias Arnesen.
Skipstrafikken på Losnavatnet.
Sundstugua på Borgeneset i Søre Fåvang.
Brudal i Kolhusvika.
Tægerhåndverket på Tretten.
Glomstad Gjestehus -- et jubileumsskrift.
Moksa Kraftanlegg 1921-1971.
Tretten Bondelag 1896-1996.
Tretten Innkjøpslag - et historisk riss.
Tretten Musikkforening.
Jernbanejubileum 1894-1994.
Storofsen 1789.
Veslsætra-Glømmesætra m.omegn 1997.
Telefonen.
Ungdomslag på Tretten.
Beitebruken i statsalmenninga.
Sagn og folkemunne.
Om Østerhaug og procurator Bjerck.
Ei Christianiareise ca. 1830.
Trolldom, sinnslidelse eller kun frodig fantasi?
Bautasteinen på kjørkjevangen på Tretten.
Brevvekslinga mellom Frants og Lisabet under sjuårskrigen 1807-1814.
Folkeavstemninger 1905.
Andre verdenskrig på Tretten.
Da menighetspleien var i hardt vær.
Eddie Pinnoy i Første verdenkrig.
Familieforetaket på Tårstad med tre robuste kvinner i hovedrollene.
Utviklinga av vegnettet på Tretten.
Om posten og om Magnus Mortenstuen.
Øyer Bulldozerlag A/L.
Øyer Sparebank 50 år - 1863-1913.
Anmerkninger ved dødsfall i kirkebøkene.
Stedsnavn i Øyer - endringsforslag.
Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet.
Tretten Sykepleieforening i hardt vær.
Vognmann Iversen.
Tjodvegen gjennom Nordtretten.

Dialekta
Alfabetisk på dialekt.
Alfabetisk på bokmål.

Tretten sentrum
Sentrum - Kveinndalen og Kjørkjereppen.
Sentrum - fra Bådstø til Tjøynnlykkja.
Sentrum - fra Tjøynnlykkja til Brustad.
Sentrum - fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen.
Sentrum - Stasjonsbyen.
Sentrum – post mortem.

Nord- og Midt-Tretten, Sæterbandel og Østfjeillet
Introduksjon, lydskrift, kilder og informanter.
Søk på stedsnavn i alfabetisk register.
Områdene geografisk ordnet.

Sør-Tretten
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Nordmedlia
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Musdal
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Nordbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Midtbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Lisgrenda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Sørbygda
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Vestsida
Enkelte viktige utviklingstrekk fram mot ca. 1950.

Registre
Register til Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til (1966).
Register til Bjørn Elling Solheim: Det var en gang ... (1995)
Utflyttede og utvandrede fra Øyer og Tretten.
Utflyttede fra Øyer og Tretten gjennom 1800-tallet.
Skattemanntall for Øyer 1528, 1612 og 1615.
Folk med "yrkestitler" utenom jordbruk.
Håndverkere i Øyer 1789.
Offentlig kildemateriale. Del 1 1327-1785.
Offentlig kildemateriale. Del 2 1785-1982.
Kristian Paalsrud avisklipp - SØKEREGISTER
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 1.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 2.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 3.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 4.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 5.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 6.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 7.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 8.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 9.
Kristian Paalsrud avisklipp mappe 10.
Kristian Ourom avisklipp - intro og SØKEREGISTER
Kristian Ourom avisklipp - mappe 1.
Kristian Ourom avisklipp - mappe 2.
Dødsfall 1671-1893 Øyer og Tretten sortert på fornavn.
Dødsfall 1894-1943 Tretten sortert på fornavn.
Dødsfall 1894-1943 Tretten sortert på bopel.
Dødsfall 1951-2014 Nord-Tretten sortert på fornavn.
Vielser 1671-1824 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1671-1824 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1824-1893 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1824-1893 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1894-1946 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1894-1946 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.
Vielser 1940-1949 Øyer og Tretten sortert på brudens navn.
Vielser 1940-1949 Øyer og Tretten sortert på brudgommens navn.

Diverse
Øyer Gjeterlags fésanking 1985.
Tømmerfløyting - ei bildefortelling.
Asfaltering forbi Brustad 1940-41.
Folketru og gode råd fra 1700-tallet.
Tretten Samfunnshus.
Tretten Ysteri 1902-1952.
Herredsstyreprotokollen - notiser.
Gamle kart.
Gamle fotos - Øyer og Tretten.
Storbrann i Øyer i 1739.
Instrux for Omgangs-Skoleholderne fra 1739.
Siste felling av ulv og bjørn i bygda i 1898.
Avskrift fra Øyer ting 1698.
Snåle historier fra Thor Mageli's nedtegnelser.
Husmannskontrakt på Vesl-Vangen 1865.
Øyer Almenning.
Utslåtter og fjellslåtter 1863.
Fra stattholderens og rentekammerets journaler 1668-1777.
Danseglade ungdommer på Tretten.
Om fiske og sætring i allmenninga i 1800.
Et dikt av Tor Ile ble sensurert.
Borgervakt ved Hunder bro 1943-1944.

Min lille verden
Da far kom til gards.
Min oppvekst.
De gamle på garden.
Forhistorien.
Brukere og slekt.
Brevveksling under Napoleonskrigen.
Krigen 1940-45.
Husmenn under Nistun Glomstad.
Tun og bygninger.
Dyreholdet.
Driftsmidler og redskap.
Ansatte.
Dyrka mark.
Skogbruket.
Hemsætra og sætra.
Mors familie.
Fars opphav og ettermæle.
Epilog.

 

 

 

Erik Solheims "imperium"

«Solheims imperium». 

Erik Gudbrandsen Skjønsberg (1840-1938) gift 1870 med
Randine Larsdatter Vedem fra Tretten (1844-1910).
    Gudbrand Eriksen f.1873
    Lars Eriksen f.1875
    Sigurd Eriksen f.1876
    Lisabeth Eriksdatter f.1879
    Olav Eriksen f.1883
    Einar Eriksen f.1884
    Ragnvald Eriksen f.1886 

Erik Gudbrandsen Solheim var født på Nere Skjønsberg i 1840. Hans foreldre var Gudbrand Eriksen (1808-) og Sigrid Simensdatter (1814-). Gudbrand kom fra Gausdal og Sigrid var født på Råbøl. De ble gift i 1834. Erik fant seg kjerring på Vedem på Tretten; Randine Larsdatter (1844-1910). De ble gift i 1870.
    Erik hadde mange søsken. Blant andre en eldre bror med best odel; Simen (1835-) som overtok garden. En yngre bror, Gunerius (1860-) etablerte seg i Øverli i Lisgrenda sammen med Gunda Eriksdatter Jevne (1861-) der de kjøpte garden og åpnet sommerpensjonat.
    I 1871 kjøpte Erik og Randine garden Revolen i Midtbygda. Erik var sparebankkasserer og i 1880 fikk han skiftet navn på eiendommen til Solheim; et navn familien også tok. Erik og Randine fikk barna Gudbrand i 1873, Lars i 1875, Sigurd 1876, Lisabeth 1879, Olav 1883, Einar 1884 og Ragnvald i 1886.
    I 1889 overtok Erik Øier Forbrugsforening der han fortsatte landhandleriet under nytt navn, Nyvoll Landhandleri. En periode forpaktet han bort landhandleriet før han i 1907 solgte det til Trond Vedum.
    I 1895 solgte de garden Solheim til Edvard Eriksen Bryn og dro ut i verden. Men ikke langt; bare til Tretten der det forelå store planer. Sønnene Gudbrand og Lars skulle også i sving der, mens Sigurd etablerte seg med Landhandleri i 1899 ved den nye brua til Øyer stasjon.
    Erik og Randine bodde i 1900 hos sønnen Sigurd i landhandleriet.

Solheims imperiums tiltak på Tretten finner du i bloggen:
https://trettenhistorie.blogspot.com/2024/11/sentralt-i-stasjonsbyen.html

1 Solheimsbutikken med forsamlingssal 1897.
2 Solheimsbakeriet.
3 Villa Nyvoll 1902-1905.
4 Solheimsysteriet (Kaseinfabrikken) 1905-1909.
5 Solheims elektrisitetsverk i Moksa skaffet lys til sentrum i 1909.
6 Tretten Elektriske sagbruk 1910.
7 Solheims Snekkerverksted 1911.
8 Solheims villa Sagatun 1920.

 

 Erik Solheims "imperium"

 

 

Om garvermester Laurits Skjønsberg på Lillehammer.

I folketellinga 1865 bodde øyværingen Laurits Skjønsberg i 2. etasje i gården Storgata 69 der Vognmann Iversen overtok (i dag Peppes Pizza). Han ble fotografert utenfor omkring 1865 med en trehjuls «dollarglis». Den var konstruert av Erik Bue i Mesna Bruk, og tilhørte senere bestyrer Hans Hersoug. 

Baksiden av fotografiet er stemplet Josephine Grønbech, Christiania. Det er trolig den samme som Josephine Grønstad som noen år hadde fotoatelier i Lillehammer. I følge Kristian Hosar er bildet tatt nordover Storgata, og vi skimter Thorstadtrappa og andre trapper. Til venstre på bildet skimtes også et skur der Thallauggården kom senere. Der ser vi også en av lyktestolpene vekterne hengte fra seg sin lykt når mørket falt på. 

Dama er i Digitalmuseet presentert som ukjent, men jeg tør å presentere henne. Laurits var garver; 24 år og ugift. Og han delte husvære med ei enke på 31 år og hennes sønn Markus Hvam på 5. Marcus var født på Lillehammer i 1859, men hans far Ole Hvam døde tidlig. Sammen med dem bodde også enken Anne Holm (Holen?), 66 år gammel som inderst. Moren Caroline Hvam var «handlende» og født i Lillehammer og ville gjerne være «eksosrype». 

De var nok allerede sammen, ettersom hun kunne posere på dette frimodige viset. Og ganske riktig så ble de viet i 1870. Hun tok da navnet Caroline Nøttestad Skjønsberg, tok steget opp i en høyere stand og blir omtalt som handelsborgerske. Caroline ble født i 1835 (i tellinga 1891 er det oppført 1841?) av foreldrene bakeren Markus Nøttestad og Marie Elton. 

De etablerte seg «Nordenfor Mesna Bro» i Storgata 93 som mann og kone, i 1875 med tre yngre barn; Gunnar f.1871, Olaf f.1873 og Signe f.1875. Marcus var da trolig konfirmert og hadde flyttet hjemmefra. Siden kom også Marie f.1877 og Øyvind f.1879. 

1923 Lillehammer Musikkforening 60 år. De første medlemmer: fra venstre bokbinder Hosmedstad, urmaker Grundseth, gullsmed Seielstad, lensmann Listad, baker O. F. Myhre, garver L. Skjønsberg og fattigforstander Even Johannesen. Laurits er altså kun 22 år gammel her. 

Laurits hadde sitt garveri i bakgården til fru Oline Engeland Volds forretning (senere rørlegger Blystad), og var onkel til Gudbrand Skjønsberg i firmaet E. & O. Høstmælingen. Laurits satt i bystyret og bankstyret på 1870-80-tallet. Det nevnes i 1891 at han gikk ut av bystyret. Han var venstremann. Han var medlem av «Samfundet» og en av stifterne, og æresmedlem i Lillehammer musikkforening. Og en ivrig skiløper. 

I 1882 kunngjøres det at urmaker A. Johannesen har etablert seg i garver Skjønsbergs gård. Men i 1892 selger Laurits sin gård. 

 LT 28.9.1892 

Den 4. oktober 1892 meldte Laurits forfall til representantmøtet i Bystyret. Han ble likevel i 1893 innvalgt i et kommunalt utvalg i saken om elektrisitet og vannfall. Men den 13.12.1893 opplyses det at garver L. Skjønsberg er fraflyttet byen. 

Han dukker i 1899 opp i Kristiania som bosatt i Bjerregården 14 leilighet 8 som fhv. garver. Sønnen postbetjent Olaf Skjønsberg bor også her. På adressen bor også døtrene frk Marie som kontorist i Statstelegrafen og frk Signe som kontorist i Rigsforsikringsanstalten der også cand. real. Gunnar Skjønsberg er ansatt som kontorist, men han bor i Dahlsbg.St. 21 leilighet 1. Gunnar ble i 1910 ansatt som adm. dir. i Livsforsikringsselskapet Gjensidige. 

 LT 15.3.1895

 

 Om garvermester Laurits Skjønsberg på Lillehammer

 

Introduksjon, lydskrift, kilder og informanter.

INTRODUKSJON til mappen Nord- og Midttretten, morka, sæterbandet og Østfjeillet.

Innledning

   At jeg nå velger å legge ut dette materialet på nettet, er med et håp om at dere som er mer lommekjent enn meg innenfor dette store området kan bidra med korrigeringer og supplering. Jeg ber dere om å stille opp i en felles anstrengelse. Slikt materiale egner seg dårlig i bokform, for da vil ikke eventuelle feil kunne rettes opp. Sjøl om jeg har samlet materiale fra en rekke informanter vil ikke jeg kunne sitte med fasiten over alt. Så vær vennlig å melde på min telefon, på min epost severno@hotmail.com eller nederst i kommentarfeltene her i bloggen.

   Beskrivelsen starter nede ved Losnan og beveger meg på kryss og tvers oppover i bygda og innover fjellet. Området er begrenset mot Moksavassdraget og grensene mot Fåvang/Ringebu og Storelvdal. Innenfor disse rammene er en del lokaliteter stemoderlig behandlet fordi min lokale kjennskap blir mye dårligere med avstanden til mitt «episenter» som var Nistun Glomstad i 50 år. Graden av bidrag fra informanter og litteratur er også vekslende. Men her oppfordres alle til å supplere, kommentere og korrigere. 

   Arbeidet med informanter har foregått individuelt og i grupper. Også over kartblad (Økonomisk Kartverk) for å få presis innmerking i kart. Innsamlingsarbeidet startet allerede i mine unge år og ble i hovedsak avsluttet på 1990-tallet.
   Jeg skal nå jobbe med å skaffe en kartbase slik at hver lokalitet kan plottes presist inn på kart.

En betraktning

   Når vi forholder oss til et materiale som det følgende er det viktig å være klar over de store endringene dette landskapet er påført bare gjennom folks minne som i dag kan strekke seg tilbake til 1930-tallet. Samtidig er det jo nettopp i denne perioden de store omveltningene har skjedd. Mine informanter bærer i tillegg med seg kunnskap overført fra et par generasjoner før dem, og da er vi langt nede på 1800-tallet.

   Enda lenger tilbake, fra tida med bare jakt, fangst og fiske til de etter hvert startet jordbruk og sætringa, kan vi bare tenke oss til hvordan det var. Skogen har beslaglagt store områder bare i min levetid, fra myrene i sæterskogen som ble drenert ut for å øke utkommet fra tømmerdriftene, til fjellbjørka som har fått fritt spillerom ved at trykket fra beitedyr nesten er helt borte i dag. Om klimaendringer også bidrar til at granskogen kliver til fjells kan vi ikke se bort fra, men også at den ene buska fungerer som skjerming for den neste. Og uten geita får lauvskogen nå stå i fred. Dette åpne landskapet er blitt lukket mer og mer.

   Ferdselen som først var basert på kløvhester satte små krav til vegarbeid. Råk og rekster gikk i alle retninger, gjerne korteste vegen om det så var skikkelig motbakke. Overgangen til hjulgående ferdsel skapte større behov for vegarbeid, og da var det gunstig å kunne samarbeide om kjerrevegene med andre som skulle samme retningen. Da den motoriserte ferdselen gjorde sitt inntog ble det enda større behov for å komme seg raskest mulig bort til en kjøreveg, og holde seg der til man var nærmest mulig endepunktet. Det måtte opprettes andelslag som bygde veger. Først med håndamakt, men så med bulldoser, og etter hvert med traktor og gravemaskin. Ferdselen i landskapet utenom vegene avtok. Beitedyr holdt lenge de gamle rekstene åpne mot gjengroing, men nå kan det være vanskelig å finne dem.

   Med motorkraft tiltok jorddyrkinga både i gardene og på sætrene. Jorder og sæterkvéer ble større, og beiteområdene i inn- og utmark var åpne landskap. I utmarka ble viltet alene om å holde det åpent, så det ble mer og mer lukket.

   I sæterbandet fremst i fjellet lå sæterbol tett i tett. De første høstet ikke fôr fra fjellet stort annet enn ris, mose og storr. Det vi i dag ser som sæterkvéer eller -lykkjer kan være store flenger på over 100 dekar. De første var også kvéer, men bare små inngjerdinger for féet natterstid. Derfor kunne de ligge tett i tett. Beitedyra gikk i utmarka på dagtid. Med oppdyrkinga for å høste vinterfôr ble sæterbol oppkjøpt eller fortrengt for å skape plass. Mange av disse etablerte seg i utkanten av den sentrale sætergrenda, mens andre flyttet innover fjellet til andre hamnstrekninger.

Om feil i offentlige registre og kartverk.

   Lov om stadnamn har som formål «å ta vare stadnamn som språkleg kulturminne» og «gi det ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skygger for meiningsinnhaldet i namnet». Og det skal «ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen».

   I offentlige registre og kartverk forekommer det at navn er presentert i flere varianter. En rekke av dem er direkte feil, feilplassert eller med regelrett skrivefeil. De finner du i linjen under «min foretrukne» skriveform i uthevet skrift. Det kan alltid diskuteres hvordan stedsnavn skal skrives, men det må ligge så nær dialekta som mulig for å hindre misforståelser og feiltolkinger av opphav. Navn på eiendommer er eierens eget domene, uten at de offentlige navnebasene synes å bry seg om det.

Lydskrift

Uttalen av stedsnavnene i vår dialekt (Tretté-dialekta) er forsøkt gjengitt i hakeparentes bak hvert navn.

- é er en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.

- ł er et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł eller gard = gał.

- š er egentlig en bokstav i slaviske språk men en mye brukt lyd i vår dialekt for bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, rds eller bare s stilt foran l. Jeg bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor (skjor).

- þ er et symbol jeg bruker her for vislelyden som i «vesle» i vår dialekt. Den lages ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe fordi den ligner litt på den engelske th-lyden). Dette er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.

- ’ apostrof i lydskrift viser at to like vokaler er begge trykkvokaler, som f.eks i gardsnavnet Ve'em og Le'em.

- trykkvokaler burde vært markert, men det vil føre for langt. Generelt kan jeg si at første stavelsen har mest trykk, mens det i sammensatte ord også er noe trykk på siste navnedel. I dialekta vår har det vært en klar utvikling mot mer korte vokaler og doble konsonanter, men jeg forsøker å gjengi det slik jeg lærte dialekta på 1950-tallet.

Forkortelser med kildehenvisninger

(BB) navnet slik Tor Ile skriver det i bygdaboka, bind 1, side 141-146.

(matr) det matrikulerte navnet på stedet/eiendommen i det kommunale GLO-kartverket.

(adr) det kommunale adressenavnet eller andre navn påført GLO-karttverket.

(SK) slik navnet er presentert i Statens Kartverks database. I dette kartverket opptrer enkelte navn i ulik form avhengig av forstørrelsen av det digitale kartbladet.

(ft) Forkortelse for folketelling. Her presenteres bebyggelsen med garder og bruk for å gi inntrykk av hvor omfattende bosettinga var utover på 1800-tallet. Folketellinga 1801 er med som referanse. Der oppgis ikke navn på underbruk, men den kan illustrere veksten både i befolkningstall og husmannsvesenet. De første husmannskontraktene i vårt område oppsto allered på slutten av 1700-tallet, men det ble ikke mange av dem før godt ute på 1800-tallet.

(b-u) viser til besetningen og utseden i 1865 på de ulike bruk som hadde det. For husdyr vises antallet. For tørrvarer viser tallet antall tønner. Men det er ikke resultatet av innhøstinga som er oppgitt. Det er tønnemål, noe som vil si at om verdien er satt til ei tønne korn her, så betyr det at brukets areal kan sås med ei tønne korn. Og et tønnemål korn utgjør ca fire dekar (3.937 m²). Eks. 10 tønner gir altså et areal på ca 40 dekar.

(mt) viser til manntallet i 1963 eller 1967, og omfatter bare de som da var myndige. Jeg har tatt med bare de som har med eiendomsretten å gjøre.

(sm) er sogneprestens manntall fra 1665 der bare skatteskylda og noen voksne menn er registrert.

(AK) Alfred Kråbøl, Blant Høyfjellets Høvdinger, 1993

(BB) Tor Ile, Bygdabok for Øyer, bind 1 - 4

(BG) Gamlehjemmets fond, Brudal, Tretten gamlehjem, 1988

(DSS) Opplandsarkivet avd. Maihaugen som f.eks Tor Ile-arkivet

(FF) Øyer-Tretten Historielag, I gamle fotefar, utgitt årlig

(GS) Gudbrandsdal Slektshistorielag, Kjente gårder i Gudbrandsdalen, opptrykk 1991

(HFH) H. Fr. Hiorthøy, Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gudbrandsdalens Provstie, ca 1780

(IK) Ivar Kleiven, Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Ringebu, 1928

(JS) Josef Strand, På råk og rekste, 1982

(KK) Serie i Klokkeklang om «Nedlagde heimar» i 1958  

(KP) Kristian Paalsrud, Et bygdesentrum blir til, 1966

(TM) Thor Mageli, Slektshistorie for Nord-Mageli, 1966

(ØTH) Øyer-Tretten Historielag, - og ingen kom att, 1987

Informanter

Amund Tande, f.1939

Bjarne Nordjordet, f.1928

Egil Glomstadhaugen, f.1906

Einar Karlsen Bjørnstad f.1909

Einar Klævahaugen, f.1921

Else Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Erik Klæva (Brudal), f.1894

Erling Engejordet, f.1896

Fredrik Enge, f.1905

Fredrik Hjelmstad, f.1938

Fredrik Johnsgård, f.1889

Gunnar Glomstad, f.1899

Hans Hagen, f.1921

Helga Skogli, f.1935

Håkon Bakkestuen, f.1931

Ivar Enge, f.1929

Jens J. Johnsgard, f 1894

Jens Vedum, f.1934

Johan Klævahaugen, f.1900

Johan Kraabøl (Erikbakken), f.1927

Johan Vedum, f.1904

Johannes Brubakken, f.1924

Jostein Hjelmstad (Steinsåker), f.1943

Kaare Mageli (Midtmageli) f.1917

Karstein Tande, f.1905

Kjell Bjerkestuen, f.1929

Kjell Nymoen, f.1932

Kristian Mageli, f.1916
Kristian Midtmageli, f.1938

Kristine Gunstad (Glømmen), f.1924

Lars Bjerke (Nistun Glomstad), f.1913

Ludvig Hjelmstadstuen, f.1916

Magnar Sustad, f.1914

Magne Brenna, f.1917

Magne Skogli, f.1930

Mari Bådstø, f.1931

Morten Bjerke, f.1915

Oddvar Stensrud, f.1934

Odmunn Johnsgård, f.1919

Odvar Nustad, f.1921

Ola Hjelmstadstuen, f.1952

Ola Johnsgård, f.1924

Ola Kråbøl, f.1931

Ola Sustad, f.1923

Olaf Viker (Klæva), f.1935

Olav Fonstad (Stav), f.1916

Ole Glomstad, f.1944

Ottar Granheim, f.1922

Ove Nerli, f.1919

Paul Granskogen (Ljøsbakken), f.1929

Paul Strangstadstuen, f.1925

Ragnvald Granskogen (Ljøsbakken), f.1893

Reidar Brenna, f.1931

Sverre Olsen Flagstad (Nurdistuvangen), f.1905
Tor Mageli, f.1942

Øystein Klævahaugen, f.1904

Øyvind Fonstad, f.1926

Åsta Klæva (Glømmé, Brudal), f.1897

Introduksjon, lydskrift og informanter.