Denne historien starter allerede under andre verdenskrig. En rekke yngre folk var samlet for å more seg og danse i kaffestua i Eriksrud den 6. april 1942. Blant andre Leiv Formo, Gudmunn Øvergård, Arne Blomberg, Asbjørn Øvergård, Tormod Pålsrud, Gustav Formo, Iver Nygård, Kjell Elvestad, Magne Hovdsveen, Tormod Formo, Ole Holmen, Sverre Langsveen, Håkon Langsveen, Johan Haug, Iver Elvestad, Nils Blomberg, Reidar Formo, Kåre Hansen og Alv Formo, og i tillegg en rekke jenter.
De
ble angitt av en NS-sympatisør, men bare de 19 guttene. Jentene ble ikke
angitt. Guttene ble innkalt til forhør hos lensmannen i Bjørkholt fredag den
11. september kl.12:30 for å gi forklaring i saka. I stevninga som var signert
og utsendt av Lensmannen i Øyer Ingvar Huuse står det at de «er anmeldt for å
ha deltatt i ulovlig dans i Eriksrud». I forklaringa ble det gjort oppmerksom
på at Gustav Formo var totalt avhengig av stav for å bevege seg, og at Magne
Hovdsveen hadde hatt spanskesyken og hadde bevegelsesproblemer.
En
av dem forklarte i ettertid at lensmann Huuse nok utførte jobben sin, men så
ingen grunn til å forfølge saken ytterligere. Huuse var respektert som en mann
som taklet balansen mellom NS og folket sitt på beste vis.
Men at de er danseglade på Tretten viser seg også i 1967. Nytt danselokale, en ny generasjon og en ny ungdomstrend under oppseiling. Denne kampen skulle stå i brevspalten til redaktøren i avisa Gudbrandsdølen. Nå var det ikke verdiene til NS som skapte konflikt, men kampen mot den eldre generasjonen.
Det startet med dette brevet den 6.mai:
Tretten
er «dødt» på lørdagskvelden.
Hr.
redaktør. Vi ungdommer fra Tretten ønsker å bekjentgjøre hvordan forholdet ved
Tretten Samfunnshus er med hensyn til arrangement av fester.
Hvorfor
må vi unge fra Tretten reise til andre steder for å more oss en lørdagskveld
når vi har et nytt samfunnshus på stedet? Hva er grunnen til at det sjelden
blir arrangert fester på Tretten? Hvorfor har flere orkestre fått «nei» ved
henvendelse om å få spille på samfunnshuset? Vi er fortalt at «ledelsen» ved
samfunnshuset har fått flere henvendelser fra orkestre som gjerne vil spille
her, men musikken må visst helst være trekkspill og fele for å bli «godtatt».
Flertallet av de unge i dag drar ikke på fest for å komme til et «gampetreff»,
men for å lytte og danse etter rytmer de liker. Det er ikke med dette ment at
det skal arrangeres fester med bare popmusikk, men prøv å få litt variasjon
også på Tretten. Det må ikke bare holdes på tradisjoner skal stedet bli et
populært samlingssted.
Vi
spør: Hvorfor er Tretten blitt et slikt «dødt» sted for ungdommen
lørdagskveldene?
Misfornøyde
tretlinger.
Den 11.mai fulgte Oswald Frydenlund opp med blant annet at det heller er tiltakslysten som er «død». Vi må være villige til å møte ungdommen og eldre til samarbeid, hvor de alle finner glede og moro midt i denne fartens tidsalder.
To dager senere kommer det tilsvar fra styret i samfunnshuset v/Odm. Johnsgård. Etter deres forklaringer har ikke noe orkester blitt nektet å få spille ved Samfunnshuset og heller ikke siden. Styret vil derfor stemple dette som løgn. Vi vil be redaktøren være litt forsiktig med inntak av slike artikler fra anonyme forfattere som leder til å kaste skitt på vårt forsamlingshus. Hvis det er noe som det er misnøye med, så ber vi om at de henvender seg til styret.
Dette blir selvfølgelig tilbakevist av noen som signerer med «Tretlinger». Hvis styret hadde hatt interesse av å skape et populært samlingssted på samfunnshuset måtte de i det minste ha bekjentgjort til foreninger at det stadig foreligger tilbud fra orkestre som ønsker å spille der. Andre steder arrangerer forsamlingshusene selv fester. Hvorfor blir så sjelden dette gjort på Tretten? Også dette viser mangel på interesse med hensyn til å gjøre Samfunnshuset populært. Økonomien er sikkert hovedgrunnen til at de forskjellige foreninger ikke tør satse mer; men gikk det ikke med en ordning slik at flere foreninger kunne slå seg sammen om arrangementene og dermed satse på orkestre som samler folk? Det har jo vist seg utallige ganger før at samarbeid gir resultater.
Så kommer Knut Botterud med et konstruktivt forslag: Kunne det ikke være en idé at styret for Samfunnshuset innbyr både unge og eldre til en diskusjonskveld om aktuelle ting? Gjerne med fest etterpå.
Fredrik Enge som er formann i samfunnshusets representantskap har i sitt brev mistanke om at de ikke vet hva de skriver om. Det er økonomien det strander på; ikke på vond vilje fra styret eller vaktmesterfolka. Popmusikken er blitt forretning, og de karene vet hva de vil ha. Det kan ikke forventes at hverken samfunnshuset eller foreninger og lag skal arrangere fester med underskudd. Og da blir det til at man må nøye seg med «bare fele og trekkspill». For et skikkelig orkester med fres i må man ut med 4-5 tusen kroner for en kveld. En forening våget seg likevel på og kom ut med et pent underskudd. Slike priser må boikottes. Men ungdommen må ære og tilbe sine avguder så lenge denne moten varer. Om dere har noe å klage på så kom til styret med det; men kom uten «maske».
Willi Herstad uttrykker i sitt brev sympati med ungdommen på Tretten. Han mener det er en skam at ungdommen på Tretten på lørdagskveldene må reise til andre festlokaler. På Jorekstad får de det i alle fall til, skriver han. Angående «løgn» og «skitt» som styret påstår at ungdommen har «kastet» på samfunnshuset så kan det svares at slikt oppstår ikke av seg selv. Selv om han er privatmann kunne han sikkert vært behjelpelig med å skaffe et orkester til å spille på Tretten samfunnshus for en sum av ca. kr 1.000, selv om Fredrik Enge har vanskeligheter med å skaffe orkestre til å spille for 4-5.000 kroner.
Til sist konkluderer en med signaturen «iakttager». Han synes det er leit å se hvordan styret forspilte en sjanse til å oppnå kontakt med ungdommen som synes stedet er «dødt» på lørdager. De oppnår ingen slik kontakt ved å bli sure fordi avisen har tatt inn klagen og ved å snakke om løgn og skittkasting.
