Viser innlegg med etiketten sæter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sæter. Vis alle innlegg

tirsdag 17. januar 2023

Veslsætra-Glømmesætra m.omegn 1997.

Veslsætra-Glømmesætra m.omegn 1997

FORORD

    Vi som gjennom lengre tid har hatt tilhørighet til Veslsætra eller nabosætrene sitter alle inne med kunnskap om området. Vi er lokalkjent i større eller mindre grad, men ingen sitter med all kunnskapen. Gjennom samarbeid kan vi likevel gjøre en innsats for å samle den kunnskapen som er tilgjengelig. Mye informasjon er gått tapt, og dersom vi snakker om tiden rundt siste århundreskifte og bakover i tid er det snakk om "å redde stumpene". Utviklinga utover i det århundret som snart ebber ut er lettere å kartlegge, men her renner stadig informasjon ut av hausen på oss. Tiden er inne til å ta et krafttak for å feste kunnskapen til papiret. Vi er ikke så flinke i dag til å bevare og formidle muntlig tradisjonsstoff. I vår tid har vi så mye annet å plundre med.

INNLEDNING

    Dette er ikke noe forsøk på å framstille all tilgjengelig viten om utviklinga av Veslsætra og nærområdet. Men det er et første skritt i den retningen. Arbeidet med å samle stoffet er i gang, og alle informanter må bidra med sitt. Dette er mer et forsøk på å framstille enkelte utviklingstrinn i grove trekk, og å gi de som søker det, en del enkel informasjon om området. Nye hytteeiere kan ha behov for en introduksjon, samtidig som heftet kan være egnet som en hyggelig gest fra vår side.

    Ved første møte kan landskapet vårt framstå som flatt og kjedelig, men kanskje er det nettopp dette udramatiske og denne roen vi søker vi som holder til her. Likevel kan landskapet også by på mange eventyr og rike opplevelser, om man oppsøker denslags. Vi som er lokalkjente gir gjerne råd om hvordan slike utfordringer kan finnes nettopp her.

    Det arbeides med å bekjentgjøre historikken og informasjon om navnetradisjonen i området. Den vil være bygd opp som presentasjon av vandreruter der du kan lese deg fram i terrenget og samtidig bevege deg i tid gjennom kulturhistorien vår.

SÆTRENE OG SÆTEREIERNE

    Nesten hele grenda Nord-Tretten har eller har hatt sæter i dette området, til sammen over 30 garder og bruk. Som lista nedenfor viser består området i 1997 av 6 sætergrender med 18 sæterbol. I lista står eiere pr. dato oppført. Gardsnavn er presentert i tilnærmet lokal uttaleform, men en mer offisiell skriveform gis i parentes.

TRETTESLÆEN

 1 BREINNA (Brenna). Eier: Johan Brenna. Sætra ble opparbeidet fra 1943. Breinna lå aldri i sætern med ku. Den gamle Breinnasætra som Veemsbreinna i sin tid hadde var på Veemssætern.

VESLSÆTRA

 2 MORTENSTUGUA (Mortenstuen). Eier: Signe Mortenstuen. Sætra tilhørte Bakkestugua inntil ca 1900 og er ikke av de eldste. Her ble det slutt med å ligge i sætern med ku trolig i 1920-årene, men besetningen ble fram til ca 1960 sendt med til Nordmågålisætra.

 3 NORDMÅGÅLI (Nord-Mageli). Eier: Tor og Reidun Mageli. Sætra er av de eldste, eldre enn 1668 og fra den tida Mågåli var en gard. Både Sørmågåli, Midtmågåli og Hujordet hadde også sæter her tidligere. Nordmågåli lå siste sommeren i sætern med ku i 1962 og med geit i siste del av 1950-årene.

 4 LJØSBAKKEN (Lysbakken). Eier: Håvard Granskogen og Anne Sofie Ødegård. Sætra er ikke av de eldste, men eldre enn 1668. Lå siste året i sætern med ku i 1974.

 5 NISTUN GLOMSTAD (Nere Glomstad). Eier: Odd Bjerke og Elin Kåsbøll. Sætra er av de eldste, eldre enn 1668 og fra den tida da Glomstad var en gard. Men denne aller eldste Glomstadsætra lå trolig nærmere sentralområdet i sætergrenda. Uppistun Glomstad etablerte seg etter garddelinga på Brennlia med sæter før de flyttet videre til Svartangslia. Nistun lå siste året i sætern med ku i 1951.

 6 SKOGLI (Skogli). Eier: Hans Olav Skogli og Turid Undheim. Sætra er ikke av de eldste. Skogli het tidligere Engjehågån. Den eldste Engjejordssætra lå også her. I dag står Skogli også som eier av den nyere Engjejordskvea fremst på sætern. Lå siste året i sætern med ku i 1976, og med geit i 1977, men startet opp igjen med å ha kua i sætern i 1996.

 7 ENGJE (Enge). Eier: Ivar og Olga Enge. Sætra er av de eldste. Den aller eldste Glomstadsætra lå trolig også på Engjekvea. Hujordet var registrert med sæter her både i 1668 og 1756 før garden forsvant siste del av 1700-tallet. Leem er regsitrert med sæter her i 1756, men i 1800 var flyttinga til Slæen startet. Da ble de oppført med sæter begge steder. Engje lå siste gang i sætern med ku i 1950, og med geit i 1954.

SLÅA

 8 MIDTMÅGÅLI (Midt-Mageli). Eier: Jon Halvor Midtmageli og Kristin Asdøl. Sætra er ikke av de eldste. Den ble innlagt midt på 1700-tallet. Berjesvea hadde seinere sæter like ved. Midtmågåli hadde sæter på Nordmågålikven de første årene etter garddelinga i 1670-årene.

 9 BAKKESTUGUA (Bakkestuen). Eier: Håkon Bakkestuen. Sætra er relativt ny. Bakkestugua hadde inntil ca 1900 Mortenstugusætra. Bakkestugua lå ikke i sætern med ku etter at de mistet gammelsætra si.

VEEMSSÆTRA

10 VEEM (Vedum). Eier: Elisabeth Stavseth. Denne sætra er ikke av de eldste. Veem hadde i 1668 sæter på Våsdalen, og kanskje var dette da hemsæter. I 1756 var de etablert på Veemssætra.

11 SØRMÅGÅLI (Sør-Mageli). Eier: Odd og Heidi Brendløkken. Sætra er ikke av de eldste. Den ble innlagt ca 1700. Sørmågåli hadde sæter på Nordmågålikven de første årene etter garddelinga ca 1650. Sørmågåli lå siste året i sætern med ku ca 1959.

12 NORDJORDET (Nordjordet). Eier: Randi Hagen. Sætra er relativt ny. Den ble innlagt i 1939-40. Nordjordet hadde inntil 1880-årene sæter på Hågåsætern der Nordmågålihågån seinere holdt til. Nordjordet lå aldri med ku på denne sætra på Veemssætern.

13 NERLI (Nerli). Eier: Ove og Live Nerli. Sætra er ikke av de eldste. Nerli het tidligere Stykkjyet. De overtok denne sætra etter Veemstugua like etter 1930. Bakkesvesætra lå tidligere like framma Nerlisætra. Nerli lå siste året i sætern med ku i 1986 eller 1987.

SØKKJELIA

14 SUSTAD (Sustad). Eier: Terje og Magnhild Sustad. Sætra ble opparbeidet i slutten av 1950-årene. Første høylasset ble kjørt hjem i 1959. Sustad har siden begynnelsen av 1960-årene ligget sammenhengende i sætern med ku.

15 HAUGLAND (Haugland). Eier: Bjørn og Eldbjørg Moe. Sætra ble opparbeidet i 1950-årene av Lars og Anna Larsen. De hadde i flere år kua si med Nerli i sætern. Det ble ikke levert mjølk herfra særlig lenge. Kvea har vært bortleid siden en gang i 1960-årene.

GLØMMESÆTRA

16 GLØMME (Glømmen). Eier: Erland Glømmen. Sætra er ikke av de eldste. Glømme hadde i 1668 sæter på Våsdalen. Da var Skistulen like framma Glømmesætra trolig hemsæter. Glømme var delt i to gardparter, og i 1756 var en av dem etablert på Glømmesætern. Garden ble samlet igjen i 1786 og begge sætrene ble brukt til de i 1893 solgte sætra på Våsdalen. Flåtåmo hadde også sæter her tidligere. Glømme lå i sætern med ku siste året i 1957.

17 SYSTUN JONSGARD (Søre Johnsgård). Eier: Jens og Anne Lise Johnsgård. Sætra er ikke av de eldste. Systun hadde i 1668 sæter på Våsdalen. Denne på Glømmesætra fungerte nok en periode som hemsæter. I 1800 var sætra etablert her, men så seint som i 1866 brukte de også sætra på Våsdalen. På Systukvea hadde også Glømmehågån og trolig Nurdistun Jonsgard sætra si, og like ved hadde Systuvangen og trolig Plassen sæter. Systun lå siste året i sætern med ku i 1955 eller 1956, men Sustad leide sætra noen somre omkring 1960 i forbindelse med at de ryddet egen sæter i Søkkjelia.

18 STRANNE (Strande). Eier: Oddvar Åssveen. Denne sætra ble opparbeidet fra ca 1944. Fra 1948-49 stelte de kua på Sysusætern sammen med besetningen der inntil fjøset kom opp i 1953. Stranne hadde ikke sæter tidligere. Mjølkelevering fra Strandesætern pågikk fram til sist på 1970-tallet.

VESLSÆTERVEGEN

    Glømmesætra har egen sæterveg fra sør, Glømmesætervegen. Den er ikke vinterbrøytt. Sammen med Veslsætervegen gir den om sommeren anledning til gjennomfart over til Østfjellvegen ved Åkvisla. Derfra åpner hele Østfjellet seg med et rikt tilbud også utover det vårt område kan by på. Sommerstid kan Østfjellvegen føre deg over til fjellområdet i Fåvang og Øyerfjellet, med nedfart både til Fåvang, Øyer, Lillehammer, Ringsaker og Østerdalen.

    Her vier vi bare Veslsætervegen oppmerksomhet. Sætervegen var i tidlige tider bare til sommerbruk. Den fikk stadig høyere standard, gradvis og gjennom skippertak. Utviklinga skjedde i flere større trinn, påskyndet av stadig nye behov. Utviklinga startet fra fotstien der folk og hest bar det som trengtes av varer på ryggen med kløvsal, bæremeis og i skrepper.

    Virksomheten i sætern økte og dermed også behovet for varetransport. Det ga behov for å laste varene over på hesteryggen. Råket måtte ryddes og opparbeides her og der, og ble til kløvveg. Årstallet 1720 er hogd inn i bergpallen i Setolbakken. Dette kan være ment som ei melding om at det dette året pågikk vegarbeid for å utvikle kløvvegen. Høytransport og hjemkjøring fra lunningsmorka ble gjort vinterstid etter vintervegene. De gikk i lettere terreng etter myrdrag framover, og det var flere av dem i området.

    I 1880-årene pågikk et omfattende vegarbeid for å heve standarden ytterligere. Transportbehovet fortsatte å øke også sommerstid, og kjerrevegen ble bygd. Mjølkeprodukter ble foredlet i sætrene til smør og ost. Smør var i lang tid av de viktigste salgsartiklene i jordbruket. En periode i 1890-årene var produksjonen industrialisert ved samvirke på Glømmensæteren Sommermeieri. Besetningene hadde blitt flere og produksjonen stadig større. Vintervegene var likevel fortsatt i bruk til fôrkjøring.

    I 1930-årene ble vegen utbedret til bilveg. Biltransport var det nye, og mjølka ble levert uforedlet med lastebil til meieriet nede i bygda. Nyvegen lettet samtidig hestetransporten; ikke uvesentlig det heller. Mens det var mindre behov for omlegginger i vegtraseen fra kløv- til kjerreveg, var dette behovet atskillig større ved overgangen til biltransport. De bratteste kneikene måtte ut av bruk. Kjerrevegen er fortsatt intakt på 4-5 lengre strekninger. Den beskjedne bilvegen ble gjennom vedlikehold gradvis utviklet til en litt høyere standard etterhvert som traktoren overtok for hesten, men uten de store skippertak.

    I 1951 ble Veslsætervegen brøytt vinteren gjennom for første gang. Først i privat regi men fra 1953 av andelslaget. En periode gikk brøytinga på omgang mellom andelseierne. Nå er arbeidet bortsatt.

    I perioden 1980-97 ble det utført omfattende vegarbeid strekning for strekning i 4 etapper. Det hadde bygd seg opp behov for bredere vegbane, slakkere stigning og større kurver. Både traktorene, lastebilene og trafikken hadde blitt atskillig større med årene, og denne siste opprustningen tvang seg fram slik også de tidligere hadde gjort. Bare i nederste del ble det nødvendig med omlegging av traseen denne gangen.

BOMAVGIFTA

    Veslsætervegen er et andelslag der sætereiere og skogeiere som sogner til vegen er andelshavere. Sætervegen er også skogsbilveg for store skogareal. Andelslaget forplikter seg til å holde vegen vinterbrøytt bare til Mågålirampa. Glømmesætervegen og Veslsætervegen samarbeider om bomavgifta sommerstid slik at du bare betaler på den av vegene der du kjører inn i vegsystemet. Utkjøring skjer gratis.

    Bomavgifta praktiseres slik at også andelseierne vinterstid må betale bomavgift på linje med andre. Unntaket er når kjøringa er knyttet til sæter- eller gardsdrifta. Sommerstid betaler ikke andelseierne bomavgift. Stans i bommen med hyppig lasskjøring ville vært brysomt og dessuten trafikkfarlig. Andelseierne innbetaler årlige andelsinnskudd til vedlikehold som langt overgår det bomavgifta ville utgjort.

    Hytteeiere, besøkende og turister må alltid betale i bommen. For tiden kr 20 pr tur med traktor eller personbil, kr 50 for lastebil og traktor med henger, og kr 100 for vogntog. Billett løses i bommen ved Breinna. Det er åpnet adgang til å kjøpe årskort. Tilbudet omfatter alle unntatt andelseierne. Avgiftene blir fastsatt i sætervegens årsmøte og er fra 1997 kr 500. Årskort fås kjøpt hos Jon Halvor Midtmageli (tlf. 61 27 89 71). Styret i sætervegen foretar billettkontroll. De som unnlater å betale bomavgift blir avkrevd ekstra avgift. Mislighold av årskort får også andre konsekvenser.

VEGVEDLIKEHOLDET

    Det er i alles interesse som trafikkerer vegen, at det er god disiplin i bommen. Det dreier seg i bunn og grunn om å opprettholde og styrke den vegstandarden vi har oppnådd. Den siste opprustningen har kostet millionbeløp. Det har vært ei god investering bare dersom vi alle tar ansvaret for å bidra med vår skjerv i årene som kommer.

    Vegen betraktes nå som ferdig, for ei tid, men nyanlegg stiller store krav til vedlikehold mens vegen "setter seg" og vi som andelseiere er motivert til fortsatt å avsette betydelige beløp for å opprettholde standarden og stabilisere vegen. Den økte turisttrafikken gir et verdifullt bidrag til dette gjennom bomavgifta, men det vesentligste vil likevel falle på andelseierne.

    Den økte fritidsbruken fører også til større vegslitasje. Særlig på overgangsføre vår og høst når telen går eller setter seg. Derfor kan det i korte perioder være nødvendig å stenge vegen eller deler av den. Opplysninger om kjøreforhold fås av Hans Olav Skogli (tlf. 61 27 64 70). Det kan være lurt særlig i vårløsningen å undersøke dette før avreise hjemmefra. Vanligvis skjer vårløsningen i sætervegen i slutten av april og begynnelsen av mai. Vi forventer at kjørerestriksjoner overholdes av alle. Det koster mye mer enn det smaker å reparere slike skader.

KJØREKULTUREN

    Langs sætervegen møter vi i sesongene store, tunge og truende traktorlass eller lastebillass. Det kan være graslass på nedtur eller møkklass på opptur. Vi tar alltid nødvendig hensyn til møtende trafikk, men det er viktig å være klar over de begrensningene som finnes. Avhengig av møtested er det ikke alltid trygt å legge seg for langt ut på kanten med tunge lass, og i motbakke medfører det mye giring, ekstra dieselforbruk og tidsbruk dersom vi må stoppe. Vi har innarbeidet en kultur som går ut på at den lette farkosten alltid tar nødvendig hensyn til dette. Vi kjører ut til siden på egnet sted og bremser eller stopper helt opp. Det er prisverdig om dette fotsatt etterleves i samarbeidets ånd.

    Vi oppfordrer til et positivt samarbeid mellom alle parter og brukere av vegen. Vi har de fleste mål felles. Ett av dem er en best mulig adkomst til sætra. Husk at dette er strake vegen til det gode livet og de store opplevelsene.

SÆTRINGA

    I dag sætrer 18 garder i dette området. Samlet bruker de 1100-1200 da sæterjord. Dette utgjør ca. 60 % av gardenes totale dyrka areal. 9 av de 18 gardene har over ca. 80 % av jorda si på sætra. Det sier mye om hvorfor sætra alltid har stått så sterkt i vår bevissthet.

    Bare 2 driver tradisjonelt sæterbruk med bufé. 8 av de 18 gardene er fortsatt mjølkeprodusenter, og 5 av de andre har gris eller sau. Bare de fremste sætrene er delvis eller helt på privat grunn. De øvrige ligger på almenningsgrunn i Øyer Statsalmenning, men de eier bruksretten.

    Det er interessant å lese husmannsvesenet utfra plasseringen av sætrene fra gammelt. Vi hadde Systuvangen inntil Systusætra. Glømmehågån og trolig Plassen inntil Glømmesætra. Veemsstugua, Breinna og Bakkesvea inntil Veemssætra. Stykkjyet inntil Sørmågålisætra. Bergjesvea inntil Midtmågålisætra. Mågålihågån og Nordjordet inntil Nordmågålisætra. Bakkestugua ved Ljøsbakksætra. Og Engjejordet og Engjehågån inntil Engjesætra. Flere av husmannsplassene fikk levert besetningen med hovedbølets til sæters, men relativt mange husmannsbruk ryddet egen sæter etterhvert. At de da etablerte seg nær hovedbølets sæter hadde mest med beiteretten å gjøre.

UTVIKLINGA AV SÆTERBRUKET

    Sæterdrifta i dette området er svært gammel. I den driftsforma vi i grove trekk kjenner i dag går tradisjonen i alle fall tilbake til 1600-tallet. Men det var virksomhet i området før det, knyttet til utslåtter, morkerådning med henting av torv og mose, tjære- og kullbrenning og jernutvinning. Og ikke å forglemme jakt, fiske og fangst. Det finnes spor etter alt dette i navnetradisjonen og i fysiske kulturminner.

    Sætringa var først begrunnet i at fjellbeitet skulle utnyttes. Bebyggelsen var begrenset til ei bu til eget losji og etterhvert et enkelt skjul for oppbinding av krøtter under mjølking og om natta. Det var små innhegninger eller kveer inntil slike skjul. Det gjaldt å beskytte buskapen mot store rovdyr og mot hardt vær. Bjørn og ulv var det i perioder mye av. Vi ser for oss utviklinga fra dette stadiet til det neste ved at denne kvea til bruk om natta ble veldig opptråkket og skitten. Ved å utvide den kunne den holde seg grasbundet dersom den ble stor nok i forhold til antall dyr.

    Seinere ble kvea ytterligere utvidet til det vi kaller sæterlykkjer, og de startet med å spre møkkhaugen for å sette fart i gjenveksten. Neste trinn i stigen ble at de faktisk kunne høste et høylass eller to til vinterfôr. I skattelistene på 1600-tallet er de kommet til dette stadiet. Bare enkelte garder skylder da høyskatt fra "sæterbeddet". Utnyttelsen av sætra økte stadig og ble gradvis til det vi ser i dag. Men tempoet i utviklinga ble dramatisk først i perioden 1940-1970.

    Fra gammelt av hadde gardene tilegnet seg fjellslåtter og utmarksretter lenger innover i fjellet. Ettersom folketallet økte ble det press på ressursene. Beitet i sæterområdene ble også en minimumsfaktor. Enkelte måtte rett og slett flytte sætrene sine etter dit fjellslåttene var etablert. Dette gjaldt flere av de som er oppført med sæter i området i tidligere tider. Det skjedde også ei viss nyetablering innenfor vårt område, delvis ettersom noen flyttet ut og delvis med nyrydding.

    Også på andre måter kompenserte de for knappheten på ressurser. Flere garder hadde hemsæter nede i morka eller halvvegs til sætra. Dermed kunne de slippe buskapen tidligere om våren. Alle kjenner vel begrepet "vårknipa". Kjente hemsætre i området hadde Klæva, Glømme, Uppistun Glomstad, Nistun Glomstad og en av Mågåligardene. Det er grunn til å tro at enkelte av de sæterbol vi ser i dag en periode var hemsætre for de som sætret lenger innover i fjellet.

    Fra 1940 til ut i 1970-årene ble det dyrket store areal i dette sæterområdet og landskapet ble vesentlig endret. Det hadde sammenheng med at det ble tatt i bruk motorkraft i dyrkingsarbeidet. Det var gravemaskiner og bulldosere, men også at alle garder i perioden anskaffet traktor. Samtidig pågikk avviklinga av den tradisjonelle sætringa med bufé. Det var store omstillinger denne perioden, omstillinger som har fortsatt helt fram til i dag. Det omfattet drastiske endringer i bruksstrukturen, intensivt avlsarbeid og fôringsforandringer.

    Bare Skogli og Sustad holder i dag den tradisjonelle sætringa i hevd. Førstnevnte etter mange års opphold. Vi skal ikke se bort fra at flere etterhvert kan ta del i denne renessansen. Tradisjonell sæterdrift har både økonomiske og økologiske fortrinn. Tilværelsen på sætra kan fortsatt på mange måter være slik den var tidligere, men på samme tid svært forskjellig. Forskjellen ligger mer i at det i dag finnes så mange andre tilbud og behov. Før var det mye folk og folkeliv på sætra om sommeren. Vi kan huske eller lese oss til de romantiske sidene ved dette, men også slitet. Den sosiale nedturen er likevel kompensert noe ved at vi i dag disponerer bil. De som før forflyttet seg fra sætra hematt til bygds brukte før hele timen. I dag er dette unnagjort på 10 minutter.

BEITEDYR

    Det slippes beitedyr i sætertraktene. Frittgående beitedyr holder kratt og buskas nede slik at ikke landskapet gror igjen. Den frie sætervegetasjonen gir utsyn og overblikk. Dessuten hindrer beitinga at det oppstår tepper med daugras, noe som i sin tur representerer økt brannfare i området.

    Vi som verdsetter sæterkulturen betrakter slike bølinger med beitedyr som et stemningsskapende innslag. Legg forøvrig merke til de rutinene de innarbeider med faste streifruter og noen faste nattkvarter. Dessuten er det rivalisering mellom bølingene som kan være spennende å følge.

    Vi innser, og beklager at det kan forekomme tilsøling nær hyttene, men da må vi alle huske på at beitinga også representerer slike positive element.

    Sætringa med bufé ble gradvis avviklet. Den ene etter den andre falt fra. Særlig fra 1950 til 1977 sluttet mange å ligge i sætern med ku sommerstid. Det var flere bølinger med geit i området. Både det at det var flere beitedyr, og at geita var selve eksperten til å holde vegetasjonen nede førte til at sæterområdet var enda åpnere enn det vi ser i dag. Også klimaendringer og trærnes iboende evne til å beskytte hverandre mot vær og vind har ført til at tregrensa stadig klatrer høyere. Det er atskillig tettere skog omkring våre sæterbol i dag enn bare for 30 år siden. Går vi enda lenger tilbake var landskapet helt åpent.

KULTURLANDSKAPET

    Inntil 1930-årene førte tilvirkinga av mjølkeproduktene på sætra til at det ble hogd mye fyringsved i nærområdet. Dette ble faktisk et problem i perioder, og det ble stimulert til bruk av brenntorv. I vårt område er det flere spor etter torvtak. Utviklinga og landskapsendringene vil fortsette. Frittgående beitedyrs lille bidrag til å holde landskapet åpent er derfor enda viktigere nå enn før.

    Vi som forvalter sæterbol legger vekt på estetiske trekk knyttet til bebyggelsen. Vi er ikke alle like flinke, men det skyldes at enkelte hus også må fylle moderne driftsbehov. I området er det mange enkelthus og sæterbol som gir gode synsinntrykk. Både nyere og eldre bebyggelse har sine kvaliteter utformet etter skiftende krav. Tradisjonen tilsier at vi må ha et bevisst forhold til den dempede og lavtrøstede arkitekturen. Ta en runde og legg merke til om vi har lykkes.

    Sæterlykkjene har ei veldig sentral rolle i kulturlandskapet. De skal i dag tjene hensikten med å gi størst mulig avling og vinterfôr, men de er samtidig avgjørende for å oppnå dette åpne landskapet.

BEBYGGELSEN

    Budeia stod sentralt og hadde ei dominerende rolle i sætertradisjonen. Hun losjerte i eldhuset og der foregikk kinning av smør og ysting av ost. Hun hadde nok plass og anledning til å huse en og annen besøkende, men karene som kom til slått og morkearbeid hadde eget losji i lunnstugua. Slike hus var vanlig på de større og eldre sætrene, men på de mindre var det ofte gardkjerringa som også var budeie, og det var heller ikke så romslig med hus. Felles losji ble nødvendig. Av uthus på sætra finner vi ellers ett eller flere fjøs, skåle (vedskjul) og lyuer eller låver. På denne måten framstod de enkelte sæterbol som husklynger på linje med gardstunet hjemme. På sætra er derimot byggestilen med bare én etasje beholdt.

 LYDER OG LUKT

    At lydene har forandret seg på sætra er nok av de mest drastiske endringene som har skjedd. Lyden av budeias kulokk lytter du nok forgjeves etter i dag. Om det likevel skulle forekomme vil det trolig ikke høres i lyden av traktorer fra flere kanter i høstetida. Alle er vi likevel innforstått med at dette er utviklinga. Men romantisk er det langtfra, når det står på som verst. Da er det desto viktigere å glede seg over stillheten når det er stille. Romantikken finner du likevel om du oppsøker den. Det kan være de lyse sommerkveldene, de magiske høstdagene, eller orrhanens spill en påskemorgen. For ikke å snakke om skituren til "Appelsinlia".

    Møkk-kjøringa er også av de mindre romantiske sæteropplevelsene i våre dager. Det kan lukte ille om vindretningen er den rette. Da er det viktig å vite at dette illeluktende foretaket er nøkkelen til miljøvennlig jordbruk, paradoksalt nok. Det er en naturlig og biologisk resirkuleringsprosess som i tillegg forbedrer strukturen i jordsmonnet. Jordbrukere ser minst tre faktorer ved møkk-kjøringa. Det innebærer mye slitsom traktorkjøring, det er økonomisk og økologisk riktig og det er en følge av at sætrene våre i det hele tatt er opparbeidet. Med andre ord en forutsetning for at det er fast bosetting også i denne grenda. Som omtalt tidligere har de fleste av våre garder mye mer enn halvparten av det dyrkede areal på sætra. Dersom vi skulle spredd all møkka hjemme ville den blitt et forurensningsproblem. Vi snakker tross alt om "bondens gull".

SÆTERLIVET

    Sommerstid var det på sætra ting skjedde, og det kunne til tider være folksomt. I sæterslåtten var det knapt folk å treffe nede i bygda. Vi kjenner alle til romantikken knyttet til sæterlivet slik det fortonte seg før. Uttrykk som "oppåt budeiom" er fortsatt i bruk, selv om det sannelig ikke er mange av dem. Mannfolkene hadde fritid også før, om det var bare kveldene og en og annen søndag utenom onnene. Kvinnfolkene, særlig budeia, hadde aldri fri, når vi ser bort fra ett og annet kaffebesøk mellom slagene. Ansatte fikk etterhvert regulert arbeidstid, og i seinere år har også sjølfolket "kostet på seg" litt fritid.

    Likevel valfartet de til sæters på kveldstid, særlig den yngre garde, og hele natta kunne gå med til det vi i dag ville kalle sosialt samvær. Det er flørten med budeiene vi har lest om, men denne omgangen hadde ei mye mer omfattende hensikt.

SÆTRA TIL FRITIDSBRUK

    Ettersom det ble slutt med å ligge i sætrene med bufé, ble eldhus etter eldhus mer og mer stående ubrukt. Enkelte inngikk avtale om utleie til turister. De kunne ha lunnstugua til eget bruk. Denne turisttrafikken kan i alle fall føres tilbake til 1940-årene, med gjester i vinterferie, påske, sommerferie og i jakta om høsten. Ungene på gardene ble til ungdom og de okkuperte ofte sætrene på fritida. Det kunne til tider være løftet stemning. I seinere tid har også hele familiene brukt sætra til rekreasjon. Sætrene er i dag i stor grad i bruk som fritidsboliger, enten til eget bruk eller bortleid til turister. Det er bare unntaksvis at gardbrukerne overnatter i sætern om de arbeider der i dag.

    Hyttebygginga i området har vært beskjeden. Helt til det i 1990-årene ble utlagt et større hyttefelt med 40 tomter i morka mot Tretteslæen. Ei og anna hytte var oppsatt tidligere av utflyttede familiemedlemmer på gardene eller av andre slektninger. Hyttebebyggelsen er i ferd med igjen å føre nytt liv til sæterområdet. Dette setter vi alle pris på og betrakter det som et tiltak til gjensidig glede og nytte, men vi vil legge vekt på at også dette har sin begrensning. Begge parter har interesse av at utviklinga ikke påfører oss for store endringer i kulturlandskapet og at presset ikke blir for stort.

HYTTENE OG HYTTEEIERNE

19 "HÅGÅSÆTRA". Eldhuset på Hågåsætra ble reist av Anton Hagen i 1892. Han utvandret like etter 1900 med familie til Amerika, og Laura og Inga Mageli disponerte sæterhuset som hytte i mange år. Ca 1977 overtok Gustav og Matti Mageli og restaurerte hytta som da var forfalt en del. De hadde god hjelp av Karsten Mageli. Gustav og Matti står fortsatt som eiere, men tomta er festet. Hytta går sammen med "Hågåroa" på folkemunne under navnet "Mågålihytten" (hytte i flertall bestemt form uttales hytten).

20 "HOTELLET". Sverre Skogli, Tretten disponerer det tidligere sæterhuset på Engjejordssætra som hytte. Huset ble reist av Erlig Engejordet i 1930-årene og seinere påbygd med nordre delen. Den går i dag på folkemunne under navnet "Hotellet" eller helst "Engjejordshytta".

21 "FJELLRO". Svein Mageli, Østre Gausdal kjøpte i 1991 denne hytta av Vest-Oppland Postdistrikt. Hytta ble ca 1920 reist på Nordmågålikvea av herredsgartner Johannes Nordli (Nordmageli). Da Johannes døde ca 1939 kom hytta innunder garden igjen, men ble i 1947 solgt til Vest-Oppland Postdistrikt på Gjøvik. Hytta gikk derfor først under navnet "Gartnerhytta" og seinere "Posthytta". Hytta er fraskjøtet.

22 "HÅGÅROA". Hytta ble i 1948 reist like sør/vest for fjøstomta i Hågåsætern av Johs og Gustav Mageli. Eiere i dag er Trygve Sundt, Skjetten og Nils Mageli, Bjørkelangen. "Hågåroa" er også navnet på et nedlagt husmannsbuk under Nordmågåli. Hytta går sammen med "Hågåsætra" på folkemunne under navnet "Mågålihytten".

23 "EINRABBEN". Kristian og Laura Jordhøy satte i 1936 opp hytte på Einrabben på Engjekvea. Ivar og Ingrid Jordhøy, Vingrom overtok seinere hytta etter hans foreldre, og står som eiere i dag. Hytta kalles Einrabben etter stedet, men på folkemunne "Jordhøyhytta".

24 Heidi Mytting, Oslo har overtatt hytta som Fredrik og Agnete Enge i 1963 eller 1964 satte opp i den skogteigen som tidligere tilhørte Mågålihågån og som Hans Neråsen beholdt da han solgte bruket i 1972.

25 "FJELLTUFT". Paul og Olaug Granskogen i Ljøsbakken satte i 1965 opp ei hytte på kvea si. Tomta er fraskjøtet, og eiendommen overdras i 1997 til døtrene Astrid, Ragnhild og Tone Kristin Granskogen.

26 "STYKKJYET". Håkon og Ragna Nerli satte i 1973 opp hytte på Ljøsbakkvea, og de står fortsatt som eiere. Hyttetomta er fraskjøtet. Navnet Stykkjyet er lånt fra bruket Nerli som tidligere het Stykkjyet.

FRITIDSTILBUD OG ANDRE FRISTELSER I OMRÅDET

    Området innbyr først og fremst til ro og ettertanke, slik også landskapet framstår. Men det forhindrer ikke at opplevelser kan søkes opp. Vi kan oppfordre til spaserturer sommerstid i vekslende skogsterreng både framover og innover, eller mellom sætrene. Ved å velge høgfjellsterrenget Råkkfjeillet-Skjennfjeillet-Våsdalsknappen oppnår du dramatikken og befriende overblikk. Sterke råk og beskjedne rekster fører deg dit du vil. Eller hvorfor ikke gå fritt i landskapet. Det arbeides som nevnt med å få utgitt innsamlet informasjon om kulturhistorien i området. Denne boka vil kunne gi spaserturene et rikere innhold.

    Det samme terrenget innbyr på samme måte til skiturer vinterstid, der du kan velge ruter avhengig av vindretning og værlag, eller for ikke å snakke om egen kapasitet. Det er dessverre et begrenset tilbud mht. oppkjørte løyper. Det framsettes i disse dager forslag om flere løyper og tilknytning til løypenettet på Fåvangsida. Om et år eller to vil det kunne ventes resulateter av dette arbeidet. Det vil aldri bli oppkjørte løyper i alle retninger. Vi har ikke interesse av at omfanget skal bli for stort. Det har også sine negative sider. Derfor vil det alltid være opp til oss å gå opp nye og egne løyper. Det kan være fasinerende det også. Skiløypekart vil være å finne bl.a. på oppslagstavla ved Mågålirampa.

    Jakt og fiske vil for enkelte være aktuelt. Slike henvendelser kan rettes til sætereierne, eller til Øyer Fjellstyre. Ellers er det bare et par mil med bil til alpinanleggene i Hafjell og Kvitfjell, og til Hunderfossen med lekeland og Norsk vegmuseum. Avstanden til Lillehammer er ca 4 mil bare for å ha nevnt det.

    På Tretten finner du alt du trenger av handelsvarer på samvirkelaget med et bredt vareutvalg, og ellers finnes matforretning, kjøttforretning, bakeriutsalg, gaveartikler, blomster og byggevarer. Av turistbedrifter på Tretten nevner vi Mageli Camping med kiosk, Glomstad Pensjonat med middagsservering, og inni Østfjellet har vi sæterbrukene Raubergsletta og Digeråsen med kaffesalg.

ENGJEHAUGEN VEL

    Engjehaugen Vel er ei nokså løsaktig og lite formell forening som ble stiftet i 1980-årene for å stimulere til økt omgang i sætern igjen. Generalforsamlinga i dette forumet har hele tiden bestått av Håvard Granskogen, og det vil den fortsette å gjøre. Velforeningas eiendom er de installasjonene som står til alles disposisjon på Engjehaugen. Det er fasiliteter som bålplass og dansegolv, en kaffekjel og Gudbrandsdalens eneste utedass finansiert med kommunale kulturmidler.

    Engjehaugen er et gjengrodd utsiktspunkt over sætergrenda, der budeiene tidligere skaffet seg oversikt over hvor buskapen beitet, og herfra kunne det høres kulokk.

    Alle oppfordres til å tilbringe de fine sommerkveldene på Engjehaugen. Kanskje bør dette bli et møtepunkt for oss alle. Det kan bare føre positivt med seg at vi blir bedre kjent. Har du planer om slike arrangement eller andre ideer kan du benytte oppslagstavla ved Mågålirampa. Kikk bortom denne oppslagstavla av og til. Vi vil også bruke den til nødvendig informasjon.

    Vi ønsker at dere alle skal trives i sætern.

Odd Bjerke 24. august 1997

 Veslsætra-Glømmesætra m.omegn 1997.

onsdag 4. januar 2023

Utslåtter og fjellslåtter 1863

Utslåtter og fjellslåtter 1863

Utskrift fra skyldtallprotokollen i Øyer (forslag til skyldleggning ifølge Lov av 6. juni 1863) for så vidt angår rubrikk nr. 4 Beskrivelse av gårdenes utslåtter og fjeldslåtter.

Dette kan være et supplement til det Tor Ile har tatt med i Bydebok for Øyer, bind 2. Jeg beklager at bare Nordbygda i Øyer sogn er med i denne utskrifta, og at hele vestsida av Lågen er utelatt.

Lunke nordistuen søndre: 2 sæterløkker tilsammen 28 mål.

Lunke framistuen: 2 sæterløker tilsammen 30 mål.

Lunke oppistuen: Utslåtter ved Moksen samt 2 sæterløkker, de siste tilsammen om­trent 28 mål.

Lunke nedistuen: 2 sæterløkker tilsammen 37 mål og en husmannsløkke 3 mål.

Kramprud: En sæterløkke omtrent 12 mål.

Gillebo søristuen: En sæterløkke 30 mål og en husmannsløkke 5 mål.

Gillebo bortistuen: Utslåtter i Åstedalen, samt 2 sæterløkker tilsammen 30 mål og en husmannsløkke 5 mål.

Gillebo neristuen: En sæterløkke på Grunden stor 35 mål hvortil endvidere kommer 10 mål myr som endnu er ufuldstendig dyrket. Herforuden en husmannsløkke på Nysæteren 3 mål.

Gillebo oppistuen: 2 sæterløkker tils. 22 mål samt en husmannsløkke 1½ mål.

Bækken nordre: En sæterløkke på Hundberget 1 mål. (Antages berettiget til sæterbruk på Kjeken)

Gillebovolden: En sæterløkke på Nysæteren 7½ mål.

Kvam: 2 sæterløkker på tils. 52 mål samt 3 husmannsløkker tils. 5 mål.

Rindal: 2 sæterløkker omtr. 47 mål og 10 husmannsløkker tils. 31 mål.

Skar: 2 sæterløkker på Brætdalen ant. 28 mål, derav 8 mål myr som ikke kaster noget av sig.

Skarsmoen: En sæterløkke på Brætdalen antagelig 8 mål.

Rogndalssveen: En sæterløkke på Holmsæteren omtrent 10 mål.

Mellemberg: Sæter og sæterløkke i Tauterom, den siste uindhægnet.

Stalsberg nedistuen: En sæterløkke omtrent 20 mål og en husmannsløkke 3 mål.

Nygård: Sæterrett på Sydda, men endnu ubenyttet.

Stalsbergsveen: En sæterløkke og sæterrettighet på Sydden. Løkken 2 mål.

Stalsberg oppistuen: 2 sæterløkker på Sydda omtrent 15 mål.

Kråbøl nedre: En sæterløkke på Sydda omtrent 6 mål.

Kråbølstuen: En sæterløkke på Holmsæteren stor 6 mål.

Kråbøl nedre: En sæterløkke på Sydda stor 5 mål.

Kråbøl mitre: En sæterløkke på Holmsæteren stor 4 mål.

Kråbøl søndre: En sæterløkke stor 5 mål.

Strangstadstuen: En sæterløkke på Sydda stor 6 mål samt en slått ved Syddlonene.

Strangstad: En sæterløkke på Sydda omtrent 13 mål og en husmannslått på 2 mål.

Blegen: To sæterløkker tilsammen omtrent 7½ mål samt en ubetydelig utslått.

Nybakken: En sæterløkke i to dele omtrent 4 mål.

Øverjordet: En sæterløkke omtrent ½ mål.

Simengård søndre: En utslått i Lyuslåtten kaldet samt en sæterløkke, den siste omtrent 6 mål.

Lillehagen: To sæterløkker tilsammen 7 mål.

Simengård nordre: En sæterløkke på Veslesæteren stor 35 mål.

Simengårdshaugen: En sæterløkke på Sydda på 6 mål.

En del jordstykker av Prestegården: Utslåtter ved Storlonen samt en sæterløkke på Sydda, den siste 10 mål. Sydda og Veslesæteren på hvilken siste Prestegården før har ligget, er nabosætrer og hamner om hverandre).

Prestegårdshaugen: En sæterløkke på Sydda på 6 mål.

Prestegården nordre: Slåtter ved Grunden samt i Fagerlidalen, dessuten tre sæterløkker henhørende til selve gården, de siste omtrent 50 mål. Dessuten en sæterløkke på Sydda stor 6 mål og slåtter ved Syddlonen hvilke siste sæterløkke og slåtter brukes under Klævemoen.

Landgård: 2 sæterløkker på Sydda og Smørkampen tilsammen 40 mål. Dessuten på første sted 2 husmannsløkker 7 mål.

Landgårdshagen: En sæterløkke på 15 mål.

Fossum: 2 sæterløkker omtrent 50 mål samt slåtter ved Moxen eller Grundesåen.

Gråv: En sæterløkke på 5 mål samt slåtter ved Moxen.

Mo: En sæterløkke på Jufslien omtrent 40 mål.

Moshaugen: En sæterløkke på 12 mål.

Mælum: Utslåtter ved Moksen samt 2 sæterløkker tils. 11½ mål.

Lybæk øvre: En sæterløkke 12 mål.

Lybæk nedre: Ingen sæterløkke men en ubetydelig fjellslått i Sl(æ?)deslåen.

Mælumssveen: En ubetydelig utslått samt en sæterløkke 4 mål.

Mælumssletten: 2 sæterløkker på Holmsæteren omtrent 8 mål.

Mælumsødegård: Sæterrett på Svartsæteren omtrent 2½ mål.

Mælumsløkken: En sæterløkke på Svartsæteren omtrent 2½ mål.

Mælum nordre: Utslåtter ved Moxen samt 2 sæterløkker på Svartsæteren, de siste omtrent 11½ mål.

Fonstad: 2 sæterløkker på Holmsæteren tilsammen 30 mål.

Solberg øvre: 2 sæterløkker på Holmsæteren tilsammen 12 mål.

Solberg øvre: En sæterløkke på Holmsæteren på 10 mål.

Rumpen: En liten utslått. En sæterløkke på Veslesæteren på 5 mål.

Solberg nedre: 2 sæterløkker på Holmsæterent tils. 40 mål

Holmen: Sæterløkke på Juflien og Holmsæteren, disse opgitt til 35 mål, men antages for 55 mål.

Stav: Sæterløkke på Svartangslien stor omtrent 20 mål.

Bådstø: En sæterløkke i Kaldbækken omtrent 15 mål.

Tuterud nedre: En sæterløkke på Brændlien stor 7½ mål.

Tuterud øvre: En sæterløkke på Brændlien stor 7½ mål.

Svehaugen: En sæterløkke på Brændlien stor 7½ mål.

Torstad: En sæterløkke på Brændlien på 40 mål og en husmannsløkke på 40 mål.

Hjelmstad: Utslåtter i hjemmarken omtreent 30 mål samt 2 sæterløkker tils. 30 mål og en husmannsløkke på 5 mål som brukes av Strangstadhagen.

Hjelmstadstuen: En sæterløkke på Brændlien omtrent 8 mål.

Tandløkken: En sæterløkke på Brændlien omtrent 8 mål.

Tande: 2 sæterløkker på Brændlien tilsammen 45 mål og en husmannsløkke på 3 mål.

Klæve: Gården har 2 utslåtter i hjemmarken, nemlig Lillestulen og Torgerholmen eller Åkvisla, begge innhegnede og hvori forefinnes omtrent 18 mål slåtteland. 2 sæterløkker på Brændlien omtrent 50 mål og 4 husmannsløkker i alt 23 mål.

Glømmen: Utslåtter i Digeråsen og Svartangslien, disse innhegnede samt Eldådalen, hvilke siste ikke benyttes uten i nødstilfelle. Desforuten en sæterløkke på Glømmesæteren og 2 ditto på Våsdalen hvilke tilsammen er omtrent 185 mål, samt en husmannsløkke på 3 mål. I de innhegnede slåtter i Svartangslien og Digeråsen likesom på sæterløkken på Glømmesæteren er en del skog fornemmelig birk.

Johnsgård søristuen: 2 sæterløkker, den ene på Glømmesæteren og den annen på Våsdalen tilsammen 55 mål samt en husmannsløkke 4 mål.

Johnsgård nordistuen: En utslått i Tværbakke der sjelden slåes samt også en annnen der er frasolgt men endnu ikke skyldsatt. En sæterløkke på Raubergsletten og en ditto på Våsdalen tils. 80 mål.

Glomstad oppistuen: Utslåtter i Svartangslien sammenhengende med sæterløkken dersteds likesom en sæterløkke på Brændlien, begge løkker tilsammen 45 mål.

Glomstad nedistuen: En sæterløkke på nordre Lillesæter 28 mål.

Enge: 2 sæterløkker på Veslesæteren omtrent 77½ mål samt en husmannsløkke på 6 mål.

Vedum: En sæterløkke stor omtrent 55 mål samt 2 husmannsløkker tilsammen 12 mål.

Lysbakken: En sæterløkke på Lillesæteren omtrent 40 mål.

Bakkestuen: En sæterløkke på Lillesæteren omtrent 12 mål.

Nordmageli: En innhegnet utslått Svartbergslåen samt 2 sæterløkker på Lillesæteren tilsammen 60 mål, samt en husmannsløkke 4 mål.

Midtmageli: En sæterløkke på sæteren Slåen omtrent 35 mål samt husmannsløkke på 4 mål.

Sørmageli: En sæterløkke på Vedumssæteren stor 20 mål.

Sørmagelihagen: En halv sæterløkke på Vedumssætra stor 3 mål.

Ledum: Utslåtter i Ledumsslæerne indhegnede og er sammenhengende med sæterløkken der er 50 mål. Under denne indhengning er til like en del birkeskov. Dertil en husmannsslått.

Flatemo: En sæterløkke på Glømmesæteren stor 20 mål samt en lignende og derunder indhegnede slåtter hvori birkeskov i Flatemoslæerne. Løkken omtrent 50 mål.

Lokvam: Indhegnede utslåtter hvori en hel del løvskov samt sæterløkke på Våsdalen stor 25 mål.

Nordbjærke: Utslåtter i Digeråsen samt sæterløkke på Grunden, den siste 30 mål.

Sørbjærke: En utslått ved Tromskjærnet samt en sæterløkke på Grunden omtrent 30 mål.

Bjerkestuen: En sæterløkke på Grunden stor omtrent 30 mål.

Brobakken nedre: En utslått ved Grundesvandet og en sæterløkke på Grunden, den siste 11 mål.

Brobakken øvre: En sæterløkke på Grunden stor 10 mål.

Sandvik: En ubetydelig utslått i Myrslåen samt en sæterløkke på Grunden 32 mål og en husmannsløkke 5 mål.

Utslåtter og fjellslåtter 1863.