Dialekta
Introduksjon, lydskrift, grammatikk og alfabetisk søkeliste.
INTRODUKSJON
Dialektbruken på Tretten er under et sterkt press. Mediesamfunnet og nærheten til Lillehammer har satt fart på denne utviklinga. Endring har det nok alltid vært, men ikke i et slikt tempo. Jeg har ingen ambisjoner om å stoppe eller bremse denne moderniseringa, men for de som etter hvert spør seg hvordan dialekta var kan kanskje dette være et bidrag til oppklaring.
Det var for å få tida til å gå under er sykdomsperiode i utlandet høsten 2015 jeg gikk i gang med å notere ord fra dialekta mi. Nyanser i dialektbruk kan variere fra grend til grend og nesten fra gard til gard. Derfor vil noen sikkert oppleve avvik, men mine foreldre var oppvokst på Nord-Tretten og i Musdal så lista er vel så nær "trettédialekta" det er mulig å komme. Jeg presenterer ordene i lydskrift, så kan hver og en selv velge hvordan ordene best kan presenteres i skriftform. "De gamle" i min oppvekst var født like før og etter 1900, så flere ord fra deres vokabular er utelatt fordi de ikke er i bruk lenger. Det er ellers en tendens i nyere dialekt at lyden e går mer over til æ. Det samme gjelder overgang til mer tempo og doble konsonanter.
Ellers vil jeg vise til det nitidige arbeidet Ola T. Rybakken nedla. Hans arbeid er av stor kulturhistorisk verdi, da det også omfatter en rekke ord fra det gamle husholdnings-, jord- og skogbruksmiljøet. Det finner du i hans bok "Ord frå bygdemålet i Øyer og Tretten" utgitt av Øyer og Tretten Historielag i 2000. Han har sin oppvekst fra Vestsida i Øyer, og derfor vil enkelte uttaler avvike fra min dialekt, selv om han også forsøker så godt han kan å presentere særpreget fra "Tretté".
LYDSKRIFT
Jeg forsøker å framstille uttalen i ordene. Det er grunnen til at jeg ser meg tjent med å ta i bruk fire tegn fra lydskrift-alfabetet.
é er en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.
ł er et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł.
š er en bokstav i slaviske språk og en mye brukt lyd i vår dialekt for bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, eller bare s stilt foran l. Jeg bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor (skjor).
þ er et symbol jeg bruker her for vislelyden som i "vesle" i vår dialekt. Den lages ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe). Dette er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.
Ellers er det flere lydtegn som kunne vært satt inn i lista, men jeg tror at det ville gjøre ordene vanskeligere å lese. Det gjelder:
ç er ustemt, palatal frikativ (kjøre eller også tjyru).
ɖ er retrofleks plosiv (østnorsk ferdig) I vår dialekt er denne lyden veldig lik ɽ (se nedenfor).
ɭ er retrofleks lateral (østnorsk ærlig).
ɳ er retrofleks nasal (østnorsk hjerne).
ŋ er velar nasal (lang). Hos oss blir f.eks. "regn" uttalt "reingn".
ɽ er retrofleks flap (østnorsk «tykk» l, som i hard).
ʃ er ustemt palato-alveolar frikativ (østnorsk skjære). Jeg skriver š.
θ er ustemt dental frikativ (engelsk thing og ligger nær vårt velþjeinta). Se þ over.
ʈ er retrofleks rt-lyd (østnorsk svart).
GRAMMATIKK
I vår dialekt; som i norsk, styrer preposisjonen "til" genitivsformer i mange faste uttrykk. Eksempelet "té fjells", "té fots" og "té skogs". I dette området ligger det en genitivs -s- mellom første og andre del i en rekke sammensatte ord og stedsnavn. Det synes som det gjelder uavhengig av om første del ender på konsonant- eller vokallyd.
Vi har ingen genitiv "s" i forbindelsen mellom to substantiv. Ikke Oles bil, men "biln hass Ole" eller "biln hénnés Anne.
Dessuten bruker vi dativ.
I intetkjønn: Du "ska åt fjeillé", "æ é fjeillé", eller "går hemmatt frå fjeillé". Tilsvarende i hunkjønn: Du "ska åt sætern", "æ på sætern" og "går frå sætern", og i hankjønn "gå åt skoga", "æ é skoga" og går "hematt frå skoga". Flertallsformene i dativ blir "fjeillom", "sætrom" og "skogom".
Substantiv bøyes slik:
I hunkjønnsord som ender på -e i entall ubestemt form erstattes -e med -a i bestemt form (jeinta). I andre ord får de tillegget -a (kjerringa). I flertall bestemt form blir endinga -n eller -en (jeintn, kjerringen). Intetkjønnsord får endinga -e i entall bestemt form og -an i flertall bestemt form (råke, råkan). Hankjønnsord får i entall bestemt form endinga -n og -an i flertall bestemt form (ongen, ongan).
Vi har flere palatale lyder (tungeryggen opp i ganen), slik som lj i ljøs som uttales bare j. det samme med gj i gjerde som uttales bare j, og lyden for kj som i kjøre er også palatal.
Dessuten har vi mange retroflekse lyder (tunga bøyd oppover og bakover) som rt, rd, rn og rl. Vår tykke l er også en retrofleks lyd.
I lista er verb oppført i ulike kasus, kåmmå (infinitiv) - kjæm (presens) - kom (preteritum) og - kommé (perfektum partisipp).
Dessuten: ord som begynner med d- uttales med r- om ordet foran slutter med vokal. Eks. Ska døkk (Skal dere) uttales skarøkk, eller: Skal du dra du da? som skal uttales skarudrarura? Men enkelt er det ikke. I siste eksempelet forstås at trykket er på at noen skal dra. Men om det skal forstås slik at det nettopp er du som skal dra flyttes trykket og det blir slik: skarudradura.
I nær familie heter det ikke mamma og pappa, men mor og far. Ikke mormor og farmor, men bestemor, og ikke morfar og farfar, men bestefar. Ikke fetter og kusine, men šyšnbån. Niese og nevø bruker vi ikke.
Lista er sortert etter bokmålsformene. I andre kolonne presenteres lokal uttale i lydskrift.
Lista er sortert etter bokmålsformene. I andre kolonne presenteres lokal uttale i lydskrift.
Odd Bjerke
_________________________________________________________________________________
abortere kaste (gjelder dyr)
absolutt apsålutt
advare åtvårå
ake håkå - æk - ok - hékjé
ake reinne
akkurat akkorat/just
aktig vołé (sisteledd, eks. keillvołé = litt kald)
albue åłbågå
aldri eilder
ale åłå
alene åleéne
alkove/bod kåvå
allerede eillreie/alt
alltid é eénningen/støtt
almanakk arnakke
altså alså
alvor åłvår
alvorlig åłvåšlé
alvorlig alvålé (størrelse/mengde)
anbefale/skaffe rå teill
andpusten anpustén
andre etasje andrehøgda
angå šéł (eks. Dæ šéł itte mé)
ankel åkłe
anlegg anleigg
annen annoł (hunkjønn)
annen aan (hankjønn)
annenhver aanhårr
annerledes anšlén/anšlésn
annet anna (intetkjønn)
annetsteds aanstan
anse anšå
ansikt anlét
ansvar huksott
antall antał
antenne fåtå/fåtå ti
apal (treet) apeill
arbeide arbé - arbé - arbédde - arbédd
arbeid arbé
arbeidsøkt aukt
artig artikt
aske åske
attende attne
av tå
avertere aventére
avfall skułi dvs. matavfall til grisen
avis bła
avkjøle kaułne
avle ałe
baby spéonge
bagasje pargas
bagasje/last pjank
bagasje/last pjank
bak attom
bak i atti
bake båkå - båkå - båkå - båkå
bakende/rumpe ræv
bakende/rumpe bakeinne
bakende/rumpe pomp
bakenfor bakanteill/baka
bakfram/baklengs attåbak/attbak
bakover attover
ball båll
banke panke
banne beinne
bar bærr
barbent børrføt
bare bærre
barn (ett/flere) onge/onger
barn bån
barnelek langbåll
barnelek sisten
barnelek vippe pinne
barnepike bånfos
barnslig bånšle
be bea - be - ba - bett/bedd
bedre bære
bedre likere
begge båe
begravelse begravels
begravelse gravøł
begravelse likfæł
begynne byne
bekk (stor) å
bekymret ottsam
bekymring hugsott/otte
bekymringsfullt ottsamt
belastet påsæła
belønne påšønne
benk beink
bereist vi'fyrog (vidtfarende)
berolige/roe stagge
beruset ørén
berøre røyve
berøre/ta på dałke
beskjeden unnsélé
bestikk anbo
bestille tinge
besvime dåne
bevegelig lentog
bevegelig léog
bever bjør (gammel form)
bevis prov
bidra by té
bilder røs (i trykk)
billig béllé
binde binne – bitt – batt – bunné (også å strikke)
bit bæta
bittelite ørlite
bjeffe søykje
bjelke bjåłke
bjelle bjøylle
bjerk bjørk
bjørn bjøynn
bla bła - błæ - błædde - błædd
bli błi - błi - vart - vorté
blid błi
blid lonsa
blid/godt humør lettværé
blomst błomme
blyant błeant
blyg/sjenert bług
bløt błaut
blåse błåse - błæs - błés - błésé
bod/lite rom kott
bolle baulle
bonde gałbruker
bordkle bordsy (panelere)
bore bårå
bortetter borteté
borti burti
bra svært
bred brei
breie seg bréske sé
brekke/brakk ryke/rauk åv
bremse hævłe
brennesle breinnetoe
briller głasauger
bruke nytte
brukket åv
brunost rauost
brunst o (gjelder gris/purke)
brunst yksen/yksne (gjelder kyr)
bry seg/røre ense
bry błæga
bryllup bryllop
bryllup jæssbo
bryst bringe
brystkasse bringkaull
bryte brøte
brød kaku
brødre brør
brønn brunn
bråk og styr ståk
bråk læven
bråke ajére
bråke brøkja
bråke/holde hus husére
bråke/rote braske
bue bågå
bufe naut
bukk bokk
buksebak buksræv
buksesmekk sprotte
bunnfrosset båtntæła
bunt tyšše
burde borde
byge él
bygge byje
byrde bøł
bytte byte
bære bæra - bær - bar - boré
bæsje i buksa jæra ut sé
bøker bøk (ei bok)
børste/kost kvåst
bøss boss
bøte vøłe
bøtte bytte
bøyd bojé
bøye seg bångne
bøye krøkje
da da/ra
dager dågå
dampende varmt gåså
dampstryke pæšše (klær)
datter/døtre dåtter/døt
de/dem døm
deg dé/ré
demme demja
den dæinn
den dænna
denge/bank jułe/jułing
denne dénné
dere døkk
deres døkkår/døkkårt
deres døres
derfor dæffør
dermed demmerså
dersom om
dersom så sant
desto téss meér
det/dette dæ/dætta eller détté om det er nært
diare dritua
diaré mågåšuken
diaré šitua
disiplin kustus
diskutere akkedére
disse déssé
do dass
dogg daugg
doggråme/fukt šlajé
doktor dåkter (å dåktére = å lege)
dra drasse
dra fårå - fær - for - foré
dra/fare stryke - stryk - strauk -strokjé
drektig kjærd
drepe dræpa
drikke (dyr) læpja
drikke mye bæłja ti sé
drikke drekke - drekk - drakk - drokkjé
drive drive - driv - dreév - drivi
drysse lave (eks. snøen som laver ned)
drysse røsse
drømme drøme
drøy drug
dråpe/dryppe dråpå/drøpe
du/deg du/dé
du verden guddedé
dugelig mošk
dukke dåkke
dum dom
dumming mæhæ
dump/far dæłe
dun don
dyp/dybde jup/jufne
dytte borti skompe
dytte skuve
dytte skuve
dø døy - døyr - døe - døydd
dø feille frå
død dau
døgn døyngn
døgnvill døggervill
dømme døme
dørklinke døravrier
døv dauhørd
dårlig/syk skral
dårlig/syk dålé
edderkopp kångrove
eget eéjé
egg eigg
ei eé eller æe (diftongen ei uttales ofte slik)
eie eége
eie eége/eéje - eég - åtte - ått
ekorn ikaunn
ekstrajobb fyrabel
eldhus eillhus (hus med peis)
eldre eildre
eller eill
ellers så eillså/eilluså (heillså/heilluså er eldre)
ellers eillers
ellers héllésn
elleve ølløv
ellevte ølløfste
emne vørkje
en ein
ende einne
endevende einneveinne
engang téssen
enig sams
enige førlikte
enkel einkel
enkelt einnebeint
enkelt einneframt
enkelte éhån
ennå enda
ens ærend einkom
enslig einšlé
epilepsi fang
eple søtæpłe (potet het æpłe i vår dialekt)
er æ
erkjenne sanne
erte kjeékje / tærge
erte/true håtå
eske ask
eske øše
et é (eks: dæ æ é probłem = det er et problem)
etasje høgde
ett og annet éhårt
ett eitt
etter ette
etter ætte
etterlate ešle
etterlate levne
ettermiddag æfta
ettermiddagsmat æftasvæł
etterpå ettepå
evenerik goførsé
faen/søren farken
falle dætta - dætt - datt - dotté
falle stupe
farfar bestefar
farge lét
farlig falé
farmor bestemor
farvel lævaveł
farvel mårn da
favn fanga
favne famne
feire feére
feire ture
felle feille
femtende femtne
femtiende femtine
ferd fæł
ferdig fæłig/fæłog
ferie féri
fin snærtén
fingre féple
finne finne - finn - feinn - funné
finnes finnes - fins - feins/feinst - funnés
fire til fem firfem
fis féss
fiske fiše
fjell fjeill
fjerde fjołe
fjor fjoł (é fjoł = i fjor)
fjording fjołing
fjortende fjortne
fjær fjør
fjøsrøkter sveiser (mann)
flatbrød brø
flatbrødsoll søyll
flau anlég
flekke fłekkje
flink/snill basn
flintskallet fłeintskeilla
flirfull anlég
flokk stroe
flokk/mengde skåkk
flue fługu
flytte fłøtta - fłøtt - fłøtte - fłøtt
fløte fłøyte
fnise/småle knišle
folksomt fåłksamt
fomle fépłe
for før (uttales mer likt ø enn o)
foran framma/framom
foran frammanteill
forfjor førre åre
forgårs førrdagen
forkjølet krimfull
forlengst/lenge långe
fôrloft trév
formiddagsmat duguł
fornuftig véttog
fornærmet putt
forrige førre
forstyrre førstyre
forstå fatte
forstå šønne
forstår du šérdu/sérdu (påheng for å understreke noe)
forsvare værje
forsøke fréste
forsøke prøve
forsømme røyte ned
fortelle førtæłja - førtæł - førtarde - førtard
fortvilet onkomé
forundret annas vé
forundret głåmsøygd
forvirret døggervill
fot/føtter fot/føt
fra frå
framfus buse (eks. å buse fram)
fred fré
fredagen frédan
freidig/tapper vévært
frekk/kravstor hækjén
fremmed/gjest fræmen
frisk frésk
friskne til krakne té
friskne til kvékne ti/té
frokost dugguł (andre frokost ca kl 10)
frokost fyryduguł (tidlig frokost kl 6)
froskeyngel gåløye
frue fruge (om de bedrestilte fruer i bygda)
fryse frøse - frys - fraus - frosé
fryse krave
fugl fuggeł
fugletrekk gaugłræep (flukt i v-formasjon)
fuktig råšé
fy fy skamme šinn
fyre gjera opp (i ovnen)
føde fø - fø - fødde - føtt
føderåd førå (føråsmeinn/føråskjærring)
fødselsdag jébušdag
følge føłje - føłje - førde - førd
føll føłonge
før fyry
foran framma/framom
først fos (førstemann i lek)
først fystnes
først/første fyst/fyste
førti førråtjuge
førtiende førtine
få få - fær - fekk - fått
få/fått békåmmå/békommé
gal gałén
gal tullete
gale gåłå
galt/feil gałé
gammel gammal
ganske mye någgålite
gape gape - gape - gafte - gaft
garantere kavére
garn gån
geit jeét
gevær bøšše
gi jé - jé - ga - jétt
gitt/gett gutt
gjeld/gjeldende jeill/jeillanes
gjemme/gjemsel jøme
gjemsel (lek) jømåfinnatt
gjennom jønom
gjenta ta opp att
gjerne jeinne
gjerrig błå
gjerrig knipete
gjerrig passog
gjerrigknark błåmig
gjerrigknark snauspæł
gjester byfołk
gjete jæte
gjette jétta
gjev/gjevt grom/gromt
gjevere/bedre førmeér
gjøk gauk
gjøre jæra - jær - jołe - jort
glatt hål/hålt
glede seg stunne/
glede głæe
glemme głøme
glissen jisté
glo/stirre głåme
god morgen mårn
godkjenning javæł
godt forskunt
gran grån
granske saumfårå
grave gråvå - græv - grov - grové
gre/kamme kjemme
grend ræpp
gress gras
grind lé (uhengslet)
grue seg gruve sé
grusomt gruvsamt (bare om noe man gruer seg til)
grønn grøn
grøt graut
grålysning otte
gråte gråte - græt - grét - grété
gråte skrike
gråte tute
gulspurv gułškur
gulv gåłv
gutt dritsækk (skjellsord)
gutt gut/gutonge
gå på besøk laupe
gå på do løyse buksa
gå gå - går - jékk - gått
gående gånes
gård gał
gåseflokk gauggełreép (dvs. i flukt)
hake hoko
hake håkå
hale rompe (på dyr)
halm hæłm
hals hæš
halv hæłv (f.eks. hæłgån fire = halv fire)
halvmørkt skomt
halvsjuk tuššé
halvsyk/ustelt pjusk
halvt hært
halvvegs/halv hæłgån
halvveis hæłvołé
ham honnom
hammer håmmår
han/ham han/honom
handikappet vanfør
hane hånå
hans hass
har hun hao
hardfør tåłog
hardt harnujjé
hare hærra
harke/hoste kreišle
harr hårr
haste brå
hastverk brådritu
havnehage hågå
hegg heigg
helgedags- hæłdas-
helle heille
heller heillan
helse heilse
helt full dørgende full
helt mett stappa
helt tom skråpå
helt aldélés
helt kav
hemmelig hemlé
hemmeligholde døłja - døłja - dørde - dørd
hendig heinnog
hendt heinnt
henge heingje
hengsle gångjøynn
hennes hénnés
henslengt åvelta (ligg é åveltn)
herdet hæłog
hes hås
hest øyk
hikke hikste
hilse heilse
hisse øłe
hjelpe jåłpe – jåłpe – jårte – jårt (eller jøłpe)
hjelpeløs omkommé
hjem hématt
hjem/hjemme hém/héme
hjemlig hémšlé
hjemmefra hémefrå
hjemmeseter hémsæter (sæter for vår- og høstbeite)
hjemover hémanté
hjørne ro
hode huggu
hode skolt
hodepine hugguvont
hogge haugge - høygg - hyggde - hoggjé
holde heille - heill - héllt - héllé
horn haunn
hos åss
hud hu
hudfarge hamłét
hulder hurder
hule hoło
hull høł
humle homłe
hun/henne ho/hénné eller o. Er hun syk? = Æ'o šuk?
hun o (uttales som o etter vokal)
hund bikje
hunkatte pisi
huske é haug
huske hukse
hva hæ
hva å
hva åffernågå
hvalp kvałp
hvelve kvåłve - kvåłve - kvåłde - kvåłd
hvem åkkjé
hver dag dagstøtt
hver/hvert huru
hver/hvert hårr/hårt (gml. form huru)
hverandre éna'n
hverdags håndas
hverdagslig håndašlé (eller simpelt)
hverken åkkjé
hvete kveéte
hvile kvile
hvilken/-et åffereinn/-eitt
hviske kviskre
hvit kvit
hvor å eés
hvordan hållésn
hvordan åssen
hvorfor å fatt
hvorfor åffer
høgstdag høksdag (kl 12)
høre høre - høre - hørde - hørt
høst haust
høy høg
høy/høyt/høyere høg/høkt/høgere
høyde høgde
høyre høger
høytid høgti
håndlag ték
håndtak kłinke (på dører)
håndtere hantére
håp von
håpe vone
håpløst sistévæłn
i slekt med šyll
i stand til goffør
i veg åt (ta åt = ta i veg)
i veien atti veéga
i é/ti
i ti
iallverden é heéle væłn
igjen omatt
ikke sant/jammen mætta (forsterkende/bekreftende uttrykk)
ikke sant? ærevon
ikke itte
ild eill
ild varme
ild/flamme lågå
ingen ingoł (hunkjønn)
ingenting itnågå/itnå
inviitere béa - béa - ba - bett
innen inna/før
innenfor innafør
innerst inst
innhul innhołé
innrømme væra vé
inntil attåt
inntil innåt/inna
innvendig innvortes
irritere tærge
is håłke
ise kjøve
islag sveill
istedenfor éstanfør
ivareta šøtte
ivrig fos
ja jatte (et ja men likevel ikke enig)
jage jågå
jammen betterdé
jammen jadde
jammen jaggu/jauggu (forsterket bekreftelse)
jeg/meg é/mé
jente førkje (mildt skjellsord)
jente hurpe (skjellsord)
jente jeinte/jeintonge
jern jøynn
jernbane jøynnbane
jo/jo da jau/jaura
jubileum åremåł
jukse fjuske
jukse jokse
julekvelden jułeftan
jåle/jålete tøłe/tøłete
kald keill
kaldslig hustré
kaldt kalt
kalle keille - keille - keilte - keilt
kanne keinne
kanskje ærevon
kanskje det von dæ
kanskje/trolig ratt
kant jare (på stoff)
karre kårå
karrig karrokt
kastekrok kaståkå
kastrere jeille
kave kåvå
kikke głåtte
kikke skåtte
kile/kilen kjéta/kjéteil
kinn kjåkå
kirke kjørkje
kjedelig langsamt
kjenne/kjent kjeinne/kjeint
kjent kjeint
kjepp svåłk
kjepp svåłk
kjerr/buske kjørr
kjælen skripén
kjæreste fjagg (mannlig)
kjærtegne/klemme kjæłe
kjøkken kjøken
kjølig hustré
kjølig keillvołé
kjønnsorgan tuss (kvinnelig)
kjøpe kjøpe - kjøpe - kjøfte - kjøft
kjørende kjøran
kjøttkake kjøttkaku
kjøttmeis tåłgtit
klage bæra sé
klage kłågå
klage surve
klar kłår
klare makte
klare væra kar om
klarer seg nøyte
klatre kłive
klemme kłæme
klippe kłyppe - kłyppe - kłyfte - kłyft
klo/klør kło/kłø
klokke kłukke
klosset kauvete
kludre/fikle kłusse
klær kłæær
klø kłeie - kłeie - kłeidde - kłeidd
kløft kłuft
kløne krøkkje
kløne nævłe
knake knåkå
knapt knaft
knapt snøypete
koffert kuffert
kofte kufte
kolle kaulle
kommander kommedére
komme kåmmå - kjæm - kom - kommé
kommende kåmanes
kommet tilbake attkomé
kone kjerring
konkurrere tævłe
konvolutt komfelut
korn kaunn
kort stutt
kortvarig ryr
kortvarig ryr
kose seg/trives gonja sé
kost/-e kvåst/-e
kraft/styrke to
kraftuttrykk håłedé
krangle trætte
krangle/slåss bist
krekling migerdeill
kremte krømte
kresen kræsén
kresen vann (vannlæpa er en som er kresen i matvegen)
kresen/nøye pærtentlé
kreve krevja - krev - kravde - kravd
kritisere synest åt (eller bebreide)
kropp skrått
krybbe krubbe
krympe skrompe
krøtter krykjyr
kulde keille
kull koł
kunne kunne - keinn - kunne - kunja
kunst kånst
kurv kårg
kusma kjåkåfeéta
kvae koe
kvarter kortér (15 min.)
kveld kveill
kveldsmat kveillvoł
kvele strøype
kveles kvamne
kveles stråfne (sette noe i halsen)
kvikk/humørfull kvék
kvinne/kvinner kvinnfołk
kvise kveése
kylling kjukłing
kyr kjy
kåt gra
kåt hauga
la læ - læ - lædde - lætt/lotja
lage lågå
lakke og li stunne
lam lamonge
lande lanne
late som jøš på
late som læst som
late less
latterlig latlé
le fłire
le skrašle
lee/lealaus rega/regalaus
lee/røre på lea
lefserull læfsbuss
legg leigg
legge seg knyte sé
legge tak tækkje
legge leijje - leigg - la - lakt
leie boso (også om senga)
leite leéte (tids-/stedsmål eks. kveillsleéte)
lek leék
lekke lækja - læk - lék - lékjé
lenge leingjé
lenke lekkje
leppe lippe
lese læsa - læs - lés - lésé
lete leéte
lete snåłå (snuse)
lettlivet jente flåkse
lettsåret sårveingja
leve livi
leve læva - livi - livde - livi
levende lævanes
lide li - li - lei - lidd
ligge lije - ligg - låg - liji
liggende lijanes (sengeliggende = seingjelijan)
liggeplass légo
lignende maken
lik eins
like før førre lage
likevel leill
likevel åkkjésom
liksom mæssom
lille velþe
lillejulaften velþjułeftan
linerle linæłi
linje line
lisse reém
lita litoł
litt lite
livlig kvék
loftsetasjen røste
lommebok pong
love låvå
lovende låvanes
lovlig låvlé
lue luve
luke loko
luke spons (i gulvet)
lukke ha att/steinge
lukket atte
lukket atthaft
lukt tæv
lukt/duft luft
lukte lufte
lunken lonkjé
lurer på mån tru
lydig lyjog
lyn lyngnill
lys jøs
lysestake jøståkå
lyst/lysten haug/hauga
lytte/adlyde lyje
lyve juge
lyve lyge - lyg - laug - lojé
løe lyu
løfte (opp) lyfte
løgn lyngn
løk lauk
løpe om kapp kappfłyge
løpe fłyge - fłyg - fłaug - fłojé
løpe reinne (på ben/ski)
løpende fłyganes
lørdag laurdan
løs laus
løsaktig jente tøyte (mest brukt med positiv undertone)
løse løyse
låne/innestå bårge
låse læse
låte læta - læt - lét - lété
låte låte - læt - lét - lété
mage mågå
mager skripén
maken måken
male/kverne måłå
maler/maling måłer/måłing
man ein
mandag måndan
mange drøss
mangle féle
mangle opprådd
mangle vante
mangle knipe
mann kråpp
mann kar
mann meinn
mark/skog mårk
marked martna
mase kråke
mase gnåłe
mase måså
mase tjåke
mase/skjenne šagge
maske måske (i strikketøyet)
mat føe
mat/måltid biteti (gjerne småkaker)
materiale/emne vørkje
matrester skułi (dyrefôr)
med mindre minners
med mæ
medtatt mæforé
meg mé
melde meille
melk/melke mjåłk/mjåłke eller mjøłk/mjøłke
mellom millom
mene synes - syns - syntes - syntes
mene/mening meéne/meéning
mengde daudd
mengde hårv
mengde mauke
mengde meingde
mengde/flokk hurv
menneske ménnéše
mens/imens mæa
mer meér
merke ense
merke/tegn mærkje
merkelig/særlig besynndlé
meslinger kveésott (tidligere også om kopper)
middagen middan
midnatt minnatt (kl 24)
mindre minder
minutt ménutt
mislykkes stranne
mislykkes farkes
miste/tape tåpå - tåpå - tafte - taft
misunnelig avenšuk
morfar bestefar
morgen mårå
mormor bestemor
morsom/morsomt morosam/morosamt
mose måså
motbydelig motskaft
motsatt veg anføtes (om å ligge motsatt veg i senga)
mulig molé
multe målte
munn trant
mygg méeinkje
myk mjuk
myrhull dippil
myse/sikte jyne
møkkrenne skamfeill (i fjøset)
møll moł
mørkt mørt
må vite damma/damta
må vite damætta
må lotja - lyt - laut - lotja
må/nødt til lyt -lyt – laut - lotja
må/nødt til nøddom
måke måkå
måltid (kl 15) non
måltid måł
måned måne
måtte måtja
naken nakjén
nattsvermer tordivel
nedenfor néafør/néafyry
nedenfor néreframt
nedentil néanté
nederst nést
nedi/nede i nije
nedom néa
nedover néover
nedover nété
nedre/nede nére
nedsettende jéhuk (om mannsperson)
nedsettende pakk (om gruppe av mennesker)
negl næggeł
neglebit næggełbiten/-trången
nei så men neiggu (nektende forsikring)
neida nøyšta
neimen næmmen (overrasket uttrykk)
nese nåså
nesten mæsta
nesten någgåborteté
neve næva
nevne jétta på
nevne ymte
ni til ti nillti
niende nine
nittende nitne
nittiende nittine
noe någgå
noen naugre
noen nå'ån
nord / nordafor noł /
nordi nułi
nordover nołtè
nummen dové
nummen vałén (f.eks. på fingrene)
nylig/like før nyss/nyss før (eldre form: nyss fyry)
nype nupe
nyse nyse - nys - naus - nosé
nyss nylig
nyss nylig
nyttig nyttog
nær/nærmere néré/némmere
nærmest/nærmere némst/némmere
nærtagende nértanes
nød nau
nøkkel nykjyl
nøste nyste
nøtteskrike raušor
nåler næł (flertatt av nål)
når/når man nér/nérn
odde audde
og å
også au
okse ukse
oldefar olderfar
oldemor oldermor
olje oli
ombestemme seg attre sé
omgjengelig jémeinšlé
omkomme stryke me
omkring/ca. omtrent
område leéte (åpent område i terrenget med vidsyn)
omsorg hugsot
onn aunn
onsdag onsdan
opp til opp té
opphovnet truté
oppi uppi
oppkalle keille oppatt
oppmerksom var
oppmuntre øłe opp
oppover oppeté
oppskaket annas vé
oppspilt antrért
oppstyr væsen (itte gjær någå væsen tå ri)
opptenningsflis kaure
oppå oppo
or ørder/aurder (treet)
ordentlig ånšlé/årntlé
ordne seg bélågå sé
ordne/forme dandére
ordne/re reie
otte hugsot
ovenfor oggafør/oggafyry
ovenpå oggapå
ovenpå oppå
oventil ogganté
overfor ogga
overdreven pynt spjåk
overflate yte
overimorgen åverémårrå
panne peinne
panne skeille
pannekake peinnkaku
papir papér
paradis pantis (barnelek)
paret/inseminert attpåsætt
passe nøyte
passelig pašlé
passende lajé
passende laglé
passende nøytog
passende/pen lugom
peke peéke
pen lekker
pengelens błakk
penger peéng
penger šillinger
pennal pennhus
pepper peppar
pinnsvin piggsvin
pipe pipe - pip - peép - pipi
pisk/kjepp svåłk
plaster płåster
pleier/bruker płæa
plutselig brått
plystre błistre
populært/godt fåškunt
pose påså
potet pottét
potet/poteter æpłe/æpłer (gml. jołæple)
prate/snakke lage (snakke med = lage vé)
pratsom person lagause (kvinne)
pratsom person lagstav (mann)
premie primi
prompe fise - fis - feés - fisi
prompe pruppe
pumpe pompe
pupp pappe
pølse pøše
påtår attišeink
rad ra
rake råkå
rakfisk råkåfisk
rampestrek ogangn
rape gurpe
rar snodig
rask kjapp
rask snøygg
raskt fort
ravn kårp
redd/berge reidd/reidde
redskap réskap
regn reingn (nedbør)
regne/telle rekne
reir reér
reise reése
reise/fare ræka
rekke tunge jeépe
rekke (bussen) nå
rekke vinnest - vinst - veinnst - vunnest
(eller uten -t) (f.eks. å rekke bussen)
rekke/monne faulle (noe som monner = faullogt)
rekker ikke ståppe itte (i betygningen: aldri nok)
ren reén
renne reinne
rense renske
rent reint (f.eks. reint før mange)
rep/tau reép
reparere vøłe
reparere fæłe
respektere vøłe (anerkjenne)
restaurere vøłe
retning lei
rett rak
rett/rette beén/beinke
rette beinke
riking gauve
riktig rætt
ringe ringje
riste/rave šåkå
roe seg kvare
rolig rolé
rolig/lun långn
romjul millomjuł
romjula småjuła
rope høyt gaułe
rope/hoje hue - hue - hudde - hudd
rose błés (f.eks. i panna på hester)
rosiner russiner
rote råså
rug rog
rumpe ræv (på folk)
rumpetroll lappause
rydde rø
ryke ryke - ryk - rauk - rokjé
rykke rykkje
rype rupe
rød rau
rømme rumme (melkeproduktet)
røyke røykje
rådføre seg samrå sé
råmelkspudding kałvdans
råne rånå
råtten mårkjé
råtten roté
saks såks
samle/plukke sanke
samme såmmå
sammen éhop
sammen samen
sannelig sakte
sannelig sanlé/sandlé
sant/pålitelig sætan
savne sakne
se šå - sér - såg - sétt
seg sé
sekstende sekstne
sekstiende sekstine
selge sælja - sæl - sælde - sæld
selje søłju
seljefløyte pippil
selskap béarlag
selv/selve šøł/šøłve
selvsagt šøłsakt
selvstendig šøłjøłpén
sen seén
senestrekk senodråtten
seng seing
sengegavl huggugjæł
sengeliggende seingjelijanes
serie séri
seter sæterboł (husklynga til en eier)
setergrend sætergreinn (flere sæterboł samlet)
seterhus lunnstuggu (sæterhus uten peis)
sette sætta - sætt - sætte - sætt
si sæa - si - sa - sakt
siden sæa
sidrumpet siræva
sigd šyru (liten ljå)
sikker/sikkert viss/visst
sikle šlagge
simpelt kjøretøy skrabb
sinet åvlété (dyr med pause i melkeproduksjonen)
sinna harm
sirup sérop
sitte lenge pal
sitte sitta - sitt - satt - sotté
sittende sittanes
sjalu avenšuk
sjefen/eieren šøła (kvinnelig)
sjefen/eieren šøłén (mannlig)
sjelden šélla
sjokolade lade
sju til åtte šullåtte
sjuende šune
sjuk/dårlig kłeén
sjåfør šafer
skade ogangn
skade seg fårå ille (skadet seg = foré ille)
skade seg forakte sé
skaft šefte
skal ska - sku/skulde - skulja
skall skał
skap skåp
skape skåpå - skåpå - skafte - skaft
skapt skaft
skare skårå
skarp/rask kvass
skavank/mén lyte
skikk, utseende gjæł
skikkelig duglé
skikkelig føršéjort
skille šøłja - šøłja - šørde - šørd
skilles šiljast - šørd - šørd - šørd
skilt šélt
skip šepp
skitne seg til reie sé åv
skitnet til åvreidd
skitt/skitten møkk/møkkete
skitten/sort svart
skje/hende heinne
skjebnesvangert hundråeitt ute
skjegg šeigg
skjellsord purke (om jenter)
skjelve šøłve - šølv - skåłv - skołvé
skjelven/frossen hurvén
skjenke šeinkje
skjenne šeille
skjev skakk
skjære šor (fuglen)
skjære šæra - šær - skar - skoré
skjørt stakk
skli hålsko (skli på skoene)
skole skułe
skorpe skurpe
skralt semmert
skramme skråme
skrape/høvle skåvå
skrape/skrap skråpå/skropo
skravere kåłå
skremme skræme
skrike/gråte baułe
skrike/gråte ræmja
skru skruve – skruve – skruvde - skruft
skruer skruver
skrujern skruvjøynn
skryte skrøyte
skudd skott
skuffe roko
skulder akšl
skumpe/jage šokse
skyet šya
skygge skugge
skyld i keinn om
skyld skull
skylde skulja - skulle - skulla
skyldig skullog
skynde seg skunne seg / snærte seg
skynde forte
skyss šøss
skyte šyte - šyt - skaut - skoté
skyte/drepe knærte
skyve skuve – skuve – skuvde - skuft
sladre šlarve
sladre/klage suggu
sladrehank suggusmætte
slask gesell (skjellsord)
slekt ætt
slem lei
slenge šløyngje
slentre lunte
slette jote
slik sålésn
slikke šlæka - šleékje - šleékte - šleékt
slippe šleppe
slite/streve ampe / bauke
sliten kłar
sliten/trett kjei
slitsomt ansamt
slitsomt kjeitt
slitt šliti
slukke šløkkje
slump råm (på e råm = på'n šlomp)
slurk tint
sløse øšle
slå hardt dæłja
slå šlå - šlæ - šlo - šli/šlije
slå/banke deingje
slåss šlåst
smake småkå - småkå - smakte - smakt
smelte bråne
smidig/løs léalaus
smie smiju
smile læga - læg - lég - léjé
smule/småkake smoło
smøre smørja - smør - smorde - smort
småskjenne tantre
småsyk skrante
småørret bekkekjøe
snakke lage/tåłå
snakke byspråk knote
snakke høyt/mye jøje
snakke med lage vé/tåłå vé
snart vonoms/vonomst
snegle šleépe
sneie snærte
snekker snikker
snike snåkå
snikspise snåłå
snill lekker
snitter påsmort
snorke snarke
snø snøg
snørr busemeinn
sokk labb
sommer såmmår
sommerfugl fivril
sort/art šlag
sove såvå - søv - sov - sové
sovne litt duppe tå
spade spae
spann speinn
spare spårå
sparke speinne
speil/speile spile/spégłe
spekemat spikjifłæsk
spene (dyr) pappe
spennende speinnanes
spesiell/veldig séomlag
spille spélle
spise litt maułe (spise litt av et sammensatt måltid)
spise æta - æt - ét - été
spiselig ætan
spor far (avtrykk i terrenget, eks. bekkefar)
spor fæł
sprekk skoro
sprekk/gløtt głått
sprute sprute – sprutte - sprutt
spyd spjut
spøke spøkje
spøkelse skrømt
spørre spørja - spør - sporde - sport
sta/trassig égen
stadig støtt
stake ståkå
stakkar stømper
stall steill
stang stång
stanse stane
stanse ståppe
starte ta té (eller ta teill)
sted steille
stein steén
steke steékje
stemme røst/røste (stemme ved valg)
stemme/mæle røst (lyden)
stemme/røst måł
stenge steingje
stengt attlété
sterk harnakka
sterk téss
sti stig
sti rækste
sti råk
sti ståppe (også i snøen)
stige stæga
stikkball stikkfelt (barnelek)
stille stilt
stillfaren stø
stirre stire
stjele kvarte
stjele stæła - stæł - stał - stołé
stoff/tøy ty
stoff/tøy ty
stjerne šærne
stole på lite på
stolt kry
stor mengde bråtå
stor diger
stor furk (eks. stor mann)
stor/diger før
stor-/tungvokst meigge (kvinne)
storkar bikse
straks mæ ein gong
straks trast
straks tvært
strekke strekkje
strekke tøje
stress/mas kjåk
streve bałe
streve bauke (eller arbeide tungt)
streve/slite træłe
strevsomt træłsamt
strikke binne - bitt - batt - bunné
strikkepinne bunningstikke
strikketøy bunning
stripete brannete
strømpe hoso
stråle av væske spræne
stue stuggu
stykke stykkjy
styrtregn høłja
støl maroder
stønne stanke
støpe støype
størkne stårtne
størrelse størels
størst støst
støtte stø
stå stå - står - sto - sti
stående stånes
suge suge – syg – saug - sojé
sugu sladre
sulte/sulten svelte/svultén el. sultén
sulten innhołé
suppe supe
suse šoge (hvislelyden)
suse šoge (hvislelyden)
svaie svæga
svak veék
svale sułu
svare svårå – svårå – svårå - svårå
sveive veéve
svelge svøłje - svøłje - svøłde - svøłd
svett sveitt
svimmel ørén
svulme dingne
svømme svømja
syk krank
syk šuk
sykdom (smittsom) farang
synd føršætt
synd harmlé
synge syngje
synke søkkje
sysle syšle
syttende søttne
syttiende søttine
syv šu
søke søkje
søkk/grop deille
søle šlabbe
søndag syndan
sønn sån
søppel/rot brask
sør/sørover sø/søté
sørafor synna
sørge sørje
sørover søté
sørpå sye
søsken šyšn
søskenbarn šyšnbån
søster/søstre syster/syst
såle sułe
sånn/slik šlék
ta fatt by åt
ta i ta ti
ta på røyne på
ta på trépłe
ta/tar på ta - tæk(tæ) - tok(to) - tije(ti)/tæk på
taburett krakk
tale tåłå
talglys tåłgjøs
tall tał
tallerken tallék
tang tång
tann/tenner taunn/tæen
tannbørste teinnkvåst
tannverk teinnværk
tape seg fallére
tape vekt feille uttur
tape limbann
tape tåpå – tåpå – tafte - taft
tar på leéte på
tau/taue taug/tauge
tegn/tegne teingn/teingne
ték dreés
tele tæła
tenke seg om områ sé
tenke grunne
tenke pønse
tenke teinkje
teppe tæpen
termometer gradståkk
termin daglaus (gjelder husdyr)
tidlig tilé
tidsfordriv ti'trøyte
tidsnok tissnok
tidsrom bél (eller mellomrom)
tie tæa – tie – tidde - tidd
tiende tine
tigge tije
til té (eks. til skogs) genitiv
til åt (eks. til skogen)
til teill (eks. en til)
tilbake atteinne
tilfelle téfeille
tilmålt lajé
tilpasse måte teill
tilsidesatt té sie sætt
tilsølt åvreidd
tiltak åtgjæł
tiltak åtgjæł
tiltrekkes trakte
tine tø
tirsdag tystan
tisse pisse / mige
tjene/arbeide téne
tjeneste ténest
tjeneste/ærend beinke
tjern tjøynn
tjue tjuge
tjuende tjugne
tjuendedag tjugendagen
tjære tjyru
to til tre tulltri
to uker fjortndågå
to tu
toalett do
tollekniv tåłkniv
tolv/tolvte tåłv/tåłte
tom lens
tomt/tuft toft
torden tołe
torsdag tostan
tosk jåpp
toskete jåppete
toskete jåppete
traff/truffet trefte/treft
trakt treft (kjøkkenredskap)
trang trång
trapp tråpp
trassig trassog
trau/treg trå
tre (tallet) tri
tre til fire trillfire
tre uker triviku
tredje etasje tréahøgda
tredje tréa
treffe råke
trekke snækje
trenge trøyngje - trøyng - trångte - trång
treske tryske
trestang raje
Tretten Tretté
trettende trætne
trettiende trædveste
trettling træšling (en/ei fra Tretten)
trinn/skritt stég
trinn/skritt stég
trist stušlé
trivelig trivlé
trivelig tylé
trives trivjast - trifst - treéfs - trivjast
tro tru
troll trøyll
true truge
truse unnbukse
tråkke hardt trampe
tråkke trakke
tråkke trø/trakke
tue tuve
tull vås
tullebukk tullbokk
tumle/leke båså
tung tong
tunge tonge
tungt arbeid årk
tur og orden foreinnes
turister byfołk
tvare turu (kjøkkenredskap)
tygge drøv yrte (drøvtyggere)
tygge tyjje
tykk tjukk
tykk våmma
tykk våmma
tykkelse grøvels
tynn skrinn
tynn greinn
tynn tunn
tyttebær tyttbær (også tyting)
tyv tjuv
tømme tøme
tømmer temmer
tørr turr
tørre tørja - tør - torde - tort
tørst tyst
tøy ty
tå/tær tå/tæ
tåfis tåféss
tåke/tåkete skaudd/skaudda
tålmod/tålmodig tåłmo/tåłmolé
u- o- forstavelse for motsatser, eks: uro/oro
udryg ryr
uenig osams
uenige oeins
uenighet tvist
uff huff
uforsiktig ovøern
uforvarende oløves
ufør ofør
ufør fyrysittan
uggen ujjén
uheldig/utgjort uttpåjort
uhell skahaugg
uhåndterlig ofjamplé
uke viku
uke åttdågå
ulendt oleint
ulyd med munnen šlafse (når man spiser)
ulysten ohauga
under unne
underlig undlé
underliv skrév
ung ong
unnskyld omførlatels
uoppgjort obytt
uopplagt urvén
upassende ojæłog
ur uł
uro/bekymring otte
uryddig ofått
ustyrlig jente šokse
utav uttur
uten utta
utenfor uttafør/uttafyry
utenpå uttapå
utholde hæłe
utholdende paure (f. eks et arbeide)
utholdende tarrén
uthule håłå ut
utnavn keille opp (skjellsord)
utro otru
utrygt ottsamt
utseende utšåna
utstå årke
utvendig utvortes
utvide utvije
utøy odått
utålmodig onåg
uvanlig/utenom omframt
uvær ovær
uvøren onøytog
uvøren rafsete
vad va
vaklevoren lasé
vane jæł
vane vånå
vanlig vanlé
vann vatn
vannkilde kjøylle
vannkilde oppkåmme
vanntett vasstett
vanskelig trevalé/travalé
vanskelig beillete
vanskelig ført
vanskelig kjeékjete
vanskelig nøłete
vanskelig ofått
vanskelig trévalé
vanskelig vanskelé
vant med vanvé
vant veinn
varde vałe
vare drye
vare vårå
vare/nærmer seg li/li mot
varme opp øłja
varme verme – verme – vernte - vernt
varme øł
varmedis øłrøyk
varmt varnt
vase (tau) våså
vasse/vade vå
ved siden av attme
ved vé
vedskjul skåłe
veg veég
vegg veigg
veie væga - væg - vog - vojé
vekk unna
vekke vekkje
vekst vokst
vel fell (gmlt. full)
vel vétté
veldig durablé
veldig fryktlé (forsterkende, ikke om frykt)
veldig habblé
veldig keilltåka
veldig kjøłé
veldig lidlé
veldig ohaglé
veldig sèomlag
veldig štyggelé (eller f.eks. štyggfort/styggpen)
veldig vaksé
veldig véderštyggelé
veldig bra frakk/frakt
veldig bra hiven
veldig godt foškunt
veldig/uvanlig abrakšlé
velge væłja - væł - vałde - vałd
velkommen væłkomé
velte bikke
venstre vingster
vente bie
vente veinte
ventende veintan
veps/vepsebol kvæks/kveksboł
verden væła
verdt vært
verdsette høgtére
veslevoksen velþvaksén
vette buse (overnaturlig figur)
vettig vettog
videre vijere
vidje viju (buske)
vidt viåtta
ville vilja - vil - vilde/ville - vilja
villig viljog
vilt avlaust
vindu głas
vinne vinne - vinn - veinn - vunné
virke stor ruve
virkedagene ørrka
virvel kværvil
vise seg té se (også å oppføre seg)
vise syne - syne - synte - synt
vises/vistes synest – synes – syntes - syntes
viskelær pussegummi
vissen visén
visst saktens
vite væta - veét - visste - visst
vits/fantasere skrøne
vittig ołhittog
vokse vekse - veks - voks - voksé
voksen vaksén
voldsom kall
vrang rang
vrenge range
vær still ti
vær (hansau) veidde
være snill jera væł
være væra - æ - va - voré
værlag værått
værsågod væł békomé
våken/våkne vakjén/vakne
ymse émse
ytterdør port
ytterst ytst
ødelagt sunn/sunt eller runért
ødelegge/ødela runére/runérte
øke auke
ønske ønše
øre øyre
ørret aure
øse ause
øverst øfst
øverste øfste
øye auge
øyelokk augskvarm
å gjøre fårå mæ
åker, liten ækre
åpen/åpne opé/opége
åpne ha opp
åttende åttne
åtti (80) førråtjuge (fra gammeldansk)
åttiende åttine
Vær vennlig og korriger, kommenter eller si din mening uansett om du finner ord og uttrykk som bør diskuteres. Jeg sitter ikke inne med den endelige fasiten.
SvarSlett