767-776 Grunnesvatnet - Grotjøynnsdalen.

767   Gruun  [ gru’un ]

767   Grunnesvatnet  [ grunnesvatne' ]

         Grunnvatnet (SK)

   Navnet på vatnet forklares med at det er veldig grunnt. Det har gitt navn også til området omkring vatnet. Særlig grunt var det før oppdemmingene tok til. Da ble det vanligvis omtalt som Grunnestjøynnet.

   Noen mener at navnet egentlig er Gruun; dvs. Grunnen. Mye taler for at det er riktig da dette hankjønnsnavnet (ein grunne) dermed opptrer i bestemt form som de andre vatnan i vår dialekt. Forma Grunna blir dermed dativ. På et gammelt kart fra 1829 er navnet Grunnen. Men det er så vanlig i dag å omtale både vatnet, området og sætergrenda som Grunna at det nok blir umulig å korrigere det. Men Grunnvatnet i Statens Kartverk er helt feil.

   Vatnet ble oppdemt under reguleringa samtidig med Gåpaullvatnet og arbeidet var ferdig til oppstarten av kraftverket i 1921.

   I en dom i 1492 blir oppsitterne på Tretten tilkjent fisket i «Grynen».

Vatnet ble bygslet 1726 av Klemet Steilsbjør, Kristen Søbørkje, Ola Sandvik og Ola Gilbu, de samme som i Grotjøynnet.

Grunnen.

EI TRAGISK ULYKKE

   Reidar Halvorsen omkom ved Grunnesvatnet sommeren 1944. Han var en av dem som ferierte på Våsdalen og skulle til Grunna på dans. De fortalte etterpå at han løp forbi dem med oppbrettede buksebein. De trodde han ville nå igjen et følge som gikk foran. Det var det siste de så av ham inntil han ble funnet omkommet sommeren etter av Aslak Elvestad. Det ble lett mye, men bl.a. lensmannen hellet til at dette var et «forsvinningsnummer». Det var en del som måtte «gå under jorda» under krigen. Reidar hadde imidlertid god anledning til på annen måte å komme til Sverige. Som lokfører var han ofte der. Ole Prestegarden og Ole Bjerke hadde hørt skrik fra nedved Grunnesvatnet om natta. Det ble satt opp et trekors der han ble funnet, men det er visst gått dukken nå. (Overleveringa ble fortalt slik i et møte med informanter i 1992)

   Erik Stalsberg hevder at han ble funnet i 1946, to år senere.

   Lina Klævahaugen forteller om ulykka sommeren 1944. Ho hevder at han ble funnet 1945. Ho kjente de tre karene, bl.a Reidar, men ho ble ikke med til Grunna. Han hadde lett for å få dilerium. Amund Bruun (politimann) var med og lette. De som fant ham trekte visstnok klokka hans, og den gikk.

768   Storaudden  [ storaudd'n ]

         Storodden (SK)

   I Grunnesvatnet nordafor utløpet av Djupsåa.

769   Grunnesoset  [ grunnesose' ]

   Overgangen fra Grunnesvatnet til Grunnesåa.

770   Grunnesmyra  [ grunnesmyra ]

   Myra mellom Nere Grunna og Djupsåa. I ei avgiftsliste skatter Sandvik 12 skilling for sætra på Grunna og «Grynesmyren» (Foged Lyngs Almendingsbeskrivelse 1800-01).

771   Djupsåa  [ jufsåa ]

         Djupsåa (SK)

   Fra Djupen til Grunnesvatnet. Bygslet 1754 av Prestgarden.

772   Vesldjupsåa  [ velþjufsåa ]

772   Hølbekken  [ høłbækken ]

         Hølbekken (SK)

   Navnet Hølbekken kommer av at den bitvis går skjult under torv i myra. Den starter i Djupsmyra eller fra Vatntjøynnet/Svarthøltjøynnet og bærer første strekningen navnet Hølbekken. Fremre delen av bekken før den renner i Grunnesvatnet kalles av noen Vesldjupsåa. I området er det en god del malmslagg i grunnen som vitner om blæstringsaktivitet her tidligere.

773   Grotjøynnet  [ grotjøynne' ]

         Grotjønnet (SK)

   Navnedelen gro- må være knyttet til gjengroing av tjøynnet. Vatnet ble oppdemt noe, i likhet med flere vatn i 1960- og 1970-åra for å gi bedre fiske. Bygslet 1726 av Klemet Steilsbjør, Kristen Søbørkje, Ola Sandvik og Ola Gilbu.

774   Grotjøynnshaugan  [ grotjøynnshaugan ]

         Grotjønnhaugen (SK)

   Flertallsnavn. Ligger på begge sider av vegen, også haugan på sørøst-sida der Ivar Rindal har hytte kalles Grotjøynnshaugan.

775   Grotjøynnsdalen  [ grotjøynnsdał'n ]

         Grotjønndalen (SK)

Den delen av Grotjøynnsdalen som ligger mellom Djupen t.v og Grotjøynnet t.h.
Og vi skimter Myrensætra i venstre bildekant.

Området rundt Grotjøynnet, men også videre oppover i søkken mellom Grunneshaugan og Åstfjeillet. Myhren i Musdal har sæter i Grotjøynnsdalen.

776   Grotjøynnsbekken  [ grotjøynnsbækken ]

   Kommer oppe fra Grotjøynnsdalen og renner i Grotjøynnet. Avløpet fra Grotjøynnet, denne vesle stubben videre til Djupsåa kalles også Grotjøynnsbekken av noen.

776a   Myrensætra  [ myrnsætra ]

   Bruket Myhren i Musdal har sæter her.

767-776 Grunnesvatnet - Grotjøynnsdalen