724-766 Digeråsen rundt.

724   Vesldigeråsen  [ velþdigerås'n ]

         Vesle Digeråsen (SK)

   Nordafor Åskaullen, hele åsryggen fra sætrene i Åsen framover i retning Vargøya.

725   Kråbølstugulykkja  [ kråbøštugulykkja ]

   Dyrkingsfelt tilhørende Kråbølstugua.

726   Steilsbjørslykkja  [ steilsbjøšlykkja ]

   Dyrkingsfelt tilhørende Nere Steilsbjør.

727   Nistulykkja  [ nistulykkja ]

   Dyrkingsfelt tilhørende Nistun Glomstad.

728   Stavsslæn  [ stafsšlæ'n ]

728   Glømmeslæn  [ głømmešlæ'n ]

         Glømmeslæen (SK)

   Ligger mellom Gompa og Våsjøen. Ble tidligere brukt av Stav som bygslet slåttan i 1742 med fornying i 1762, men ble makeskiftet mot Glømmes slåttmark i Svartangslia. Stavs slåtter i Digeråsen med Baulstulen er nevnt i et skjøte allerede i 1715. Glømme står oppført med inngjerdede utslåtter i Digeråsen i skyldtallprotokollen etter 1863. Det ble opparbeidet en solid dreneringskanal ned til Våsjøen fra oppe ved åsen. Den er i vår tid omtalt som Glømmeveita.

729   Prestgardsåsen  [ præssgašås'n ]

         Prestgardsåsen (SK)

   Se Prestgardsslåttan.

730   Prestgardsslåttan  [ præssgaššlåttan ]

   Prestgarden bygsler 1758 «fjellslettene utenfor Våsjøen ved Digeråsen» som de har brukt før. En gang la de an på å bygge sæter i området. De hadde kjørt innover virke til dette om vinteren, men virket brant opp ved påsketider og sæterbygginga ble skrinlagt. De sier det var påtent. Prestgardssætra på Grunna ble anlagt ca 1760 (tillatelsen ble gitt i 1758) og det er grunn til å tro at tildragelsen fant sted i den forbindelsen. De var i familie med Gillbu og fikk trolig hjelp derfra til å oppnå beiterett på Grunna. Vi må forstå at det var kamp om hamnstrekningene. Prestgarden hadde forøvrig fra eldgammelt slåtter på Grunna. Noen vil ha det til at disse lå i Prestgardsåsen eller like i nærheten.

731   Knarkebakktjøynnet  [ knarkebakktjøynne' ]

         Knarkebakktjønnet (SK)

   Lite tjøynn innunder Knarkebakken. Derfor navnet. Se Knarkebakken.

732   Knarkebakken  [ knarkebakken ]

         Knarkebakken (SK)

   Like frammafor Digeråskaullen etter Vintervegen. Navnedelen Knarke- forklares med at det var knarkete eller slitsomt.

733   Digeråsen  [ digerås'n ] fjellet

733   Åskaullen  [ åskaul'n ]

Navn på den ruvende åsen, men se også Digeråsen sæter. Navnedelen Diger- har sammenheng med at åsen er så stor og mektig i et ellers lågtliggende terreng.

   Navnet Åskaulln brukes i daglig tale om toppen av Digeråsen. Det skiller fjellet fra sætra med samme navn.

734   Ruptjøynnsbakken  [ ruptjøynnsbakken ]

   Like frammafor Digeråsen (sætra) etter Vintervegen, fra Ruptjøynnet og opp.

735   Ruptjøynnet  [ ruptjøynne' ]

   Rupe er vår uttale av rype. Ligger ved sæterstulen i Digeråsen (sætra).

736   Digeråsen  [ digerås'n ] sætra

   Erikbakken og Midtvaull har sætre her, og Børkjerønningen (Sletmo) har sæterlykkje. I dialekta kalles sætra her bare Åsen eller i dativ inni Åsa. Dette hindrer forveksling med navnet på fjellet.

736a   Erikbakksætra  [ érékbakksætra ]

Erikbakken la inn sætra si i 1946. De sætret tidligere i Våsdalen. Erikbakksætra var inntil for ikke lenge siden åpen for servering og turisme der det ble informert om; og demonstrert tradisjonell sætringskultur.

736b   Midtvaullsætra  [ mittvaullsætra ]

   Nyetablert sæter fra omkring 1950.

736c   Sletmolykkja  [ šlétmolykkja ]

   Nordbørkjerønningen har hatt sæterlykkje her fra før 1950.

737   Nykloppa  [ nykłåppa ]

   I Grunnesvegen ved avkjølinga til Digeråsen (sætra).

738   Gammelkloppa  [ gammełkłåppa ]

   Etter vegen mellom Rompåsen og Digeråsen (sætra). Før utbedringa til bilveg var det ved passering av blaute myrdrag nedlagt halvklovninger i treverk slik at det skulle bære. Derfor navnedelen -klopp. Se også lokalitet 624 Raurud.

739   Spranghaugan  [ spranghaugan ]

   Rabban innafor Digeråsen (sætra). De omtales som de fremre og de nordre Spranghaugan.

740   Rompåsen  [ rompås'n ]

   En liten, men i det flate terrenget markert ås mellom Digeråsen (sætra) og Grunna. Navnedelen Romp- betegner oftest et smalt avgrenset område. Her kan det forklares med at åsen stikker seg langt fram mellom Raumyra og Vargøymyra. Etter råket som bærer navnet Fiskjeråket nedover til Grunnesvatnet er det to grøper i terrenget som enten er fangstgraver eller miler. Dette må undersøkes av fagfolk.

741   Spranget  [ sprange' ]

   Lortbusset over myrhalsen ved Rompåsen. Ble attfylt ved vegarbeidet like før 1930. Fra gammelt kalles denne myra også Spranget. Sandvik bygslet i 1734 myr- og fjellsletter som går fra Grunnesvatnet opp til Vintervegen og Rumpåsen til ei myr som kalles Spranget.

742   Grunnesvegen  [ grunnesveégen ]

   Del av Østfjeillvegen fra Lortbakken til Grunna. Den ble nyanlagt på lange strekninger da den ble utbygd til bilveg. Den sto ferdig i 1927, men åpningsfesten med hornmusikk ble arrangert i juni 1930 på Sandvikssætra. Strekningen var tidligere eget vegselskap (FF-1988/s.57).

743   Buåsen  [ buås'n ]

   Navnet er nok knyttet til at det i sin tid har stått ei bu her.

744   Lorten  [ lort'n ]

   Etter Grunnesvegen like innafor der Gåpaullåa krysses.

745   Gåpaullåa  [ gåpaullåa ]

         Goppollåa (SK)

   Bekken fra Gåpaullvatnet til Grunnesvatnet.

746   Sandviksslæn  [ sannviksšlæ'n ]

   Sandvik bygsler i 1734 myr- og fjellslettene fra Grunnesvatnet opp i Vintervegen og Rompåsen og likeså «bjørkeslåa» (Børkjeslåa?) til ei myr som kalles Sprange. Denne bygselseddelen blir fornyet i 1758 (BB 2/s.115).

   Ei kontrakt undertegnet i Erikbakken 14. april 1834 lyder slik: «Jeg underbekreftende Johannes Tostensen Erichbakken tilstaar og gjør hermed Vitterligt: at have Solgt ligesom jeg herved Sælger og afhænder til Ole Johnsen øvre Præstegaarden i Tretten Annex i Øyer. Et Engeland ved Grundes-Vandet beliggende Sandvigs-volden kaldet, for den Summa 5 Spd. Siger 5 Norshe-Spesidaler hvilket mig er Contant betalt, og for hvilke Kjøbesum jeg dette Engeland ham Contractere ham til Sand Odel og Eiendom, af mig og mine Arvinger upaa-anket og upaatalt i alle Henseende, hvilke Kjøbecontracgt jeg til hannem redbørlig og Lovlig udstæder som bekræfter i Vidners Overværelse og min Egen Haands Underskrift.»

   Sandvik solgte i 1825 til Nymoen en del fjellslåtter nordover fra Grunna som kalles Svartbergslåttene eller Sandviksslæn. Nymoen har gjerdet inn ei kve og satt opp ei høyløe og ei lita bu. To år senere selger Nymoen det hele med samtykke fra Sandvik til Kristen Enge og Torgeir Mageli.

747   Myrslæn  [ myršlæ'n ]

   Slåttmark i myrdraget fra Grunnesvatnet mot Gammelkloppa. Sandvik hadde en liten ubetydelig utslått i Myrslæn etter 1863.

748   Tronstangen  [ tronstangen ] 
   Navnet er vanskelig å plassere sikkert på kartet. En informant mener det er en tange fastmark midt i området Myrslæn.

750   Børkjeslæn  [ børkješlæ'n ]

         Børkjeslæen (SK)

   Nordbørkje fornyet bygselseddelen i 1758 på disse slåttan i Digeråsen. Står oppført med utslåtter i Digeråsen i skyldtallprotokollen etter 1863.

751   Gompa  [ gompa ]

         Gompa (SK)

   Vidstrakt myrlandskap mellom Digeråsen og Moksa. Naturvernområde. Gompa betyr ulv i samisk og visstnok også i gammelnorsk, men vi tør ikke legge vekt på denne navneforklaringa. I Fåvang opptrer den samme navnedelen som Gompmyra.

752   Vingersletthaugan  [ vingeršlétthaugan ]

   Flertallsnavn. I overgangen mellom Digeråsen og Gompa.

753   Vingerslétta  [ vingeršlétta ]

   Ligger på sørsida av Digeråsen etter den gamle Vintervegen som gikk fra synnafor Narraudden nord for Baullstulen til midt på Grunnesvatnet. En annen informant sier det slik: Vintervegen fra Øvre Grunna gikk gjennom Digeråsen, mens vintervegen fra Nere Grunna gikk over Vingersletta.

754   Brubakkslæn  [ brubakkšlæ'n ]

   I skyldtallprotokollen som er ført like etter 1863 står Nere Brubakken innført med en utslått ved Grunnesvatnet.

755   Tronstangen  [ tronstangen ]

   Tange ut i myra nord for Grunnesvatnet. Nevnt i gammelt dokument der slåtten ble overdratt fra Sandvik til Erikbakken. Navnet kan være bundet til mannsnavnet Trond.

756   Sleovegen  [ šléoveégen ]

   En bygselseddel 1752 viser til Sleovegen. Bygselen gjelder Nysætersletten fra Sleovegen til Grunnesåa og Djupsåa (BB-2/s.113). At tre navn knyttes opp mot det gamle fiskeriet kan tyde på at det hadde et visst omfang. Ellers er Sleo-navnet brukt også ved Lyngåa lenger inni fjellet. Sleo var en særskilt fiskeinnretning.

757   Hulpan  [ hułpan ]

   Navneforma Hulpan er nevnt også i seinere tid i området Gompa-Vingersletten. Navnet opptrer også i Djupslia der Moshaugen (Stavshaugen) hadde fjellslåtter i 1789 (BB-3/s.148).

758   Grunnesåa  [ grunnesåa ]

         Grunnesåa (SK)

   Fra Grunnesvatnet til Bjørtjøynnet.

759   Sleomuran  [ šléomuran ]

   Flertallsnavn. Dokument fra 1749 omtaler navnet (BB-2/s.226). Flere navn er knyttet til Sleo, som var en gammel fisketeknikk, ei kasse gjort av spildrer. Sleomuran er ved lonan neafor Grunnesvatnet. I 1733 og 1749 bygslet Fossum en slåttrett på nordsiden av Grunnesåa fra Bjørtjernet til Sleomuran ved lonen nedendfor Gunnestjernet med noen småøyer i elva. Grunnesvatnet ble ofte kalt tjern før oppdemminga.

760   Sleoåsen  [ šléoås'n ]

   Navnet er kjent for et par informanter, men kan ikke plasseres nøyaktig bortsett fra at den er på sørsida av Grunnesåa og ligger nær Sleomuran.

761   Lånkeslåttan  [ lånkešlåttan ]

762   Lånkebulon  [ lånkebulon' ]

         Lånkebulona (SK)

   Omtrent midt mellom Grunnesvatnet og Bjørtjøynnet i Grunnesåa. Navnedelen -lona er feil da dette er et hankjønnsord.

763   Fossomsslåtten  [ fåssomsšlått'n ]

   Ved Grunnesåa midt mellom Bjørtjøynnet og Grunnesvatnet på nordsida av åa. Slåttan strekker seg ifølge bygselseddelen fra Bjørtjøynnet til Sleomuran ved lonen nedafor Grunnestjøynnet (Grunnesvatnet) med noen små øyer i åa. De slo altså også på øyene uti Moksa. Det kan forøvrig en informant huske i dag. Det var problemer med bufé fra Svartsætra. Se Lånkeslåttan som ligger lengre inn på sørsida.

   Fossom står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med slåtter ved Moksa eller Grunnesåa.

764   Bjørtjøynnet  [ bjørtjøynne' ]

         Bjørtjønnet (SK)

   I overgangen mellom Grunnesåa og Bjørtjøynnsstubben/Moksa. Navnedelen -bjør kan ha to forklaringer. Den ene er at det kommer fra norront bjarg i betydningen berg. Vi har dessuten gardsnavnene Stalsberg og Solberg som uttales Steilsbjør og Solbjør. Den andre forklaringa kan knytte navnedelen -bjør til dyret bever som i norrønt het bjórr.

765   Bjørtjøynnsoset  [ bjørtjøynnsose' ]

   Nær avløpet fra Bjærtjøynnet.

766   Bjørtjøynnsstubben  [ bjørtjøynnsstubben ]

   Strekningen av Moksavassdraget mellom Bjørtjøynnet og Våsjøbekken, ifølge mine informanter. Men jeg ser at enkelte i dag velger å bruke navnet Moksa helt til Bjørtjøynnet.

724-766 Digeråsen rundt