696-722 Rauberget rundt.

696   Vargøydalen  [ vargøydał'n ]

         Vargøydalen (SK)

   Nordover fra Våsjøen. Like på framsida av Vargøybekken mot Glupen passerer råket på en grus- eller sandrygg. Når vi går her skal vi visstnok høre klirring i grunnen. Det kommer av at det en gang ble nedgravd en kobberkjel full med sølvmynt, ifølge overleveringa. Så vidt vites har ingen funnet kjelen, men noen har sikkert gravd litt mens de var der uten at noen kunne observere det.

697   Smørknoa  [ smørknoa ]

697   Jutulsteinan [ jutulsteénan ]

         Jutulsteinen (SK)

   Enkelte vil kalle stedet Jutulsteinen eller -steinan, men folk som sogner til området er mer fortrolige med navnet Smørknoa. Den ligger litt lenger øst enn kopperkjelen (se Vargøydalen). Et sagn er knyttet til denne store steinen. Det ble fortalt slik av Einar og Kristian Enge ca 1940:

   Det bodde ei jutulkjerring eller gjygre i Rauberget. Ho hadde buskap og dreiv sæterbruk. En dag ho hadde kjernet smør og sto og knadde smøret i et traug fikk ho høre ljomen fra kirkeklokkene nede i bygda. Da ble ho så sint at ho heiv smørknoa etter lyden. Men skytset rakk ikke lenger enn ned i Vargøydalen, der knoa traff en diger steinblokk som ho slo dokk i. Ho datt rett ned, ble til stein og ble liggende. Siden har den ligget der.

   Tor Ile har en annen variant, men denne er ikke kjent i området i dag (BB-4/s.137):

   Det heldt til einn jutul i Raubergje og einn i Våsdalsknappa. Ein gong vart Raubergsjutul’n harm på honom i Våsdalsknappa og hivde ei stor steinklote ette ’om, men råkte ein diger stein nie Våsdala. Denne digre steinen fekk ei stor dokk der klota råkte, og klota ligg nedmed der ennå, døm kallest jutulsteinan den dag i dag.

698   Lortbakken  [ lortbakken ]

         Lortbakken (SK)

Gammelvegen gikk fra Råstvangen opp på Vargøya lenger sør og var svært lortete eller gjørmete. Derfor navnet. Da bilvegen ble bygd lenger nord flyttet navnet etter. Oppå Lortbakken ble det i 1968 bygd samlekvé. Hit ble féet fra gjetinga inni fjellet hentet for sortering og opplasting. Etter at ny samlekvé for storfé ble bygd i Uksbåsen er denne kvéa brukt bare ved sausanking.

699   Varghaugen  [ varghaugen ]

   Der Asgeir Fonstad satte opp hytte. Navn trolig etter observasjon av ulv.

700   Vargøya  [ vargøya ]

   Turrbakken frammafor Vargøymyra. Navnedelen Varg- betyr ulv.

   Det var til tider stor rovdyrplage i fjellet, også med store rovdyr som ulv, bjørn og gaupe. Gammel-Johannes Glømme forteller at det omkring 1880 var mye gaupe i fjellet, og mye sau og geit ble revet ihjel. De måtte da ta til med gjeting av buskapen igjen.

701   Vargtjøynnet  [ vargtjøynne' ]

   Det er inntegnet på gammelt kart, men er nå attgrodd. Det lå fremst på Vargøymyra.

702   Vargøybekken  [ vargøybækken ]

         Vargøybekken (SK)

   Renner gjennom Vargøymyra og fortsetter ned i Vargøydalen og videre nordover til Tromsa. Men med reguleringa av bekken ble den ført til Våsjøen. Gjennom Vargøydalen nordover er det derfor mye mindre vannføring i dag. De som sogner til bekken fra Fåvangsida bruker av naturlige årsaker navnet Våsdalsbekken. Bekken kommer derfra sett på avstand og fra deres side.

703   Vargøymyra  [ vargøymyra ]

         Vargøymyra (SK)

   Stor myr som strekker seg fra Lortbakken til Raubergstangen.

704   Gravgardan  [ gravgałan ]

         Gravdalan (SK)

   Flertallsnavn. Navnedelen -gard betyr her ledegjerde, og det viser til gjerdene mot fangstgravene. Det er to samlinger med mange dyregraver, ei oppe i Rauberget og ei frammafor Raubergslettkvéa. Det er dessuten nevnt ei stor ei nedved myra, eller om det er den samme som den framma kvéa. Navnet knyttes til området framover fra Raubergslettkvéa. Men gravgarder må det nødvendigvis ha vært oppe ved Rauberget også.

705   Gravgardshaugan  [ gravgašhaugan ]

   Flertallsnavn. Trolig framover fremre delen av Vargøymyra fra gjerdet på Raubergslettkvéa, der Gravgardan sto.

706   Slettabakkan  [ šléttabakkan ]

   Flertallsnavn. Stigningen i vegen fra Lortbakken til Raubergsletta. Bilvegen til Raubergsletta og Svartangslia sto ferdig i 1926.

707   Raubergsletta  [ rauberšlétta ]

         Raudbergsletta (SK)
   Navn på sætergrenda der Nurdistun Jonsgard og Båste sætrer, men ofte blir Båstesætra på Keillbekken registrert som særskilt sæter. Dermed blir navnet Raubergslétta like mye et navn på sæterbolet til Nurdistun. Vi oppfatter det likevel mest som navn på sætergrenda.

1800 Nurdistun Jonsgard. Båste registrert på Keillbekken.

1863 Nurdistun Jonsgard har 80 mål med sæterløkke samlet med denne og den i Våsdalen. Båstes sæterløkke er på ca. 15 mål.

1875 Nurdistun Jonsgard og Båste. Nå registrert her på Raubergsletta.

1879 Nurdistun Jonsgard. Båste på Keillbekken.

1931 Nurdistun Jonsgard. Båste på Keillbekken.

1990 Nurdistun Jonsgard. Båste på Keillbekken.

708   Jonsgardssætra  [ jonsgašsætra ]

   Sæterbolet til Nurdistun Jonsgard.

Jonsgardssætra var en periode åpnet for servering og turisme både sommer og vinter. Turistene som deltok i elgsafari var også innom her og fikk servering. De ble kjørt rundt i bil i Øyerfjeillet for å sjå elg, og det fikk de alltid selv om enkelte kun så den som en prikk i terrenget

709   Båstesætra  [ båstesætra ]

   Et stedsnavn som egentlig ikke er i bruk. Sætra til Båste omtales bare som Keillbekken.

710   Keillbekken  [ keillbækken ]

         Kaldbekken (SK)

   Bekken som renner fra et oppkomme og ned på Vargøymyra. Oppkommet fører til låg temperatur på vatnet. Derfor navnedelen Keill (Kald). Men navnet Keillbekken opptrer også som navn på sæterbolet til Båste. Sætra var i bruk til etter 1900.

711   Rauberget  [ raubærge' ]

         Raudberget (SK)

Navnedelen rau- knyttes til fargen rød eller raud. Om det har med jernforekomstene i området å gjøre skal være usagt, men er ikke usannsynlig, med alle de røde avsetninger de fører til.

712   Raubergstangen  [ raubeštangen ]

   Fastmarkstange ut i myra i overgangen mellom Raubergsmyra og Vargøymyra innafor Spranghaugan (se nr 739).

713   Raubergsmyra  [ raubešmyra ]

   Vidstrakt myrdrag fra Slæn til Raubergstangen.

714   Fjeillvegen  [ fjeillveégen ]

Her henvises det til to strekninger av ei gammel, sammenhengende sterk ferdselsåre over fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Navnet brukes i dag på råket over Måsåmyrene og vi kommer over det igjen her innved Slæn (BB-2/s.115). Den gamle Fjeillvegen gikk i stor grad i samme trasé som vegen til Slæn og videre over ved Hæratind som i dag. Her vises det til 718 Bergslåa og 715 Knutslåa som strekker seg fra Raubergsmyra opp i Fjeillvegen.

715   Knutsslåa  [ knutšlåa ]

   Navnet er nevnt i bygselseddel 1734 og skal ligge mellom Fjeillvegen og Raubergsmyra (BB-2/s.115). Navnet er ikke i bruk i dag.

716   dyregrav

   Like synnafor Knutsslåa skal det være ei grop eller flere. Om det er fangstgrav eller mile skal være usagt, men det ligger ikke til rette for kolmile her.

717   Svartberget  [ svartbærge' ]

         Svartberget (plassert to steder nær hverandre) (SK)

   Må ikke forveksles med Svartberget ved Våsdalen. Ei overlevering er knytta til Svartberget, men det er ikke uttrykkelig sagt at det er dette Svartberget. Den går slik og er nedtegnet av Edard Grimstad:

   Når dei gamle såg ein blå loge (flamme) ein sta’n, meinte dei det låg ein nedgraven skatt der. Da skulle dei kaste stål over det, så vart det ikkje borte att. Oppi Svartberget var det ei gjente som fekk tak i ein slik skatt ein gong. Ein mann som hadde med seg legdgjenta si, skulle lauve oppi der. Best som det var, fekk gjenta sjå eit skrin som sto oppi berget. Ho ropa til mannen og fortalde kva ho hadde sett. Han sa ho skulle kaste lauvkroken sin over det, så vart det hennar. Ho så gjorde, og skrinet sto der og vart ikkje borte att. Så tok dei skrinet med seg heim og fekk det opp, og der fann dei ein stor sylvskatt, er det fortalt.

718   Svartbergslåa  [ svartberšlåa ]

718   Bergslåa  [ bergšlåa ]

   Navnet Bergslåa er nevnt i bygselseddel 1734 og er ifølge seddelen beliggende mellom Fjeillvegen og Raubergsmyra. Dette er trolig ei forenkling av navnet Svartbergslåa.

   Navnet Svartbergslåttan, Svartbergslæn og Knutslåa er også brukt. Men også Nordmågålislæn. Dette er tidligere inngjerda slåttmark i lia mellom Slæn og Grunna innved Svartberget. Slåttland med ei lyu eller to, og ei bu som ble nedrevet og solgt fra Nordmågåli (TM/s.41). En informant hevder at bua ble gjenreist på Brubakksætra på Øvre Grunna. Nordmågåli står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med inngjerdet utslått i Svartbergslåa. Det er også hevdet at Nordmågåli skal ha hatt purkelego her. Det er ikke usannsynlig.

   Da Sandvik overdrar slåtten i Svartberget til Nymoen i 1825 beskrives beliggenheten som en del fjellslåtter beliggende nord for Grunna i Svartberget, innhegnet og med høylyu og ei lita bu.

   I Gudbrandsdalskommisjonen bekreftes det at Nordmågåli brukte Svartbergslåa, i alle fall i 1875. Slåtten gikk en del på handel iflg. gamle bygselsedler, og skiftet derfor trolig navn. Bygslet i rekkefølge av Sandvik, Nymoen, Eingje og Mågåli. En informant er kjent med at også Erikbakken brukte slåtten; kanskje den tida Sandvik bygslet. I bygselsedler 1825 og 1827 er den omtalt som Svartbergslåttan eller Sandviksslæn (BB-2/s.115). Her er det også nevnt at den er innhegnet og med høylyu og ei lita bu.

719   Buåstmyra  [ buåstmyra ]

   Mellom Vesllia og Svartberget.

720   Fillbekken  [ fillbækken ]

   Fra Buåstmyra ned på Raubergsmyra.

721   Vesllia  [ velþlia ]

   Mellom Raubergsmyra og Gåpaullvatnet.

722   Veslfjeillet  [ velþfjeille' ]

         Veslefjell (SK)

   Knausen foran Gåpaullvatnet i retning Svartberget.

696-722 Rauberget rundt