696 Vargøydalen
[
vargøydał'n ]
Vargøydalen (SK)
Nordover
fra Våsjøen. Like på framsida av Vargøybekken mot Glupen passerer råket på en
grus- eller sandrygg. Når vi går her skal vi visstnok høre klirring i grunnen.
Det kommer av at det en gang ble nedgravd en kobberkjel full med sølvmynt,
ifølge overleveringa. Så vidt vites har ingen funnet kjelen, men noen har
sikkert gravd litt mens de var der uten at noen kunne observere det.
697 Smørknoa
[ smørknoa ]
697 Jutulsteinan [ jutulsteénan ]
Jutulsteinen (SK)
Enkelte
vil kalle stedet Jutulsteinen eller -steinan, men folk som sogner til området
er mer fortrolige med navnet Smørknoa. Den ligger litt lenger øst enn
kopperkjelen (se Vargøydalen). Et sagn er knyttet til denne store steinen. Det
ble fortalt slik av Einar og Kristian Enge ca 1940:
Det bodde ei jutulkjerring
eller gjygre i Rauberget. Ho hadde buskap og dreiv sæterbruk. En dag ho hadde
kjernet smør og sto og knadde smøret i et traug fikk ho høre ljomen fra
kirkeklokkene nede i bygda. Da ble ho så sint at ho heiv smørknoa etter lyden.
Men skytset rakk ikke lenger enn ned i Vargøydalen, der knoa traff en diger
steinblokk som ho slo dokk i. Ho datt rett ned, ble til stein og ble liggende. Siden har den ligget der.
Tor
Ile har en annen variant, men denne er ikke kjent i området i dag (BB-4/s.137):
Det heldt til
einn jutul i Raubergje og einn i Våsdalsknappa. Ein gong vart Raubergsjutul’n
harm på honom i Våsdalsknappa og hivde ei stor steinklote ette ’om, men råkte
ein diger stein nie Våsdala. Denne digre steinen fekk ei stor dokk der klota
råkte, og klota ligg nedmed der ennå, døm kallest jutulsteinan den dag i dag.
698 Lortbakken
[
lortbakken ]
Lortbakken (SK)
Gammelvegen
gikk fra Råstvangen opp på Vargøya lenger sør og var svært lortete eller
gjørmete. Derfor navnet. Da bilvegen ble bygd lenger nord flyttet navnet etter.
Oppå Lortbakken ble det i 1968 bygd samlekvé. Hit ble féet fra gjetinga inni
fjellet hentet for sortering og opplasting. Etter at ny samlekvé for storfé ble
bygd i Uksbåsen er denne kvéa brukt bare ved sausanking.
699 Varghaugen
[
varghaugen ]
Der Asgeir
Fonstad satte opp hytte. Navn trolig etter observasjon av ulv.
700 Vargøya
[
vargøya ]
Turrbakken
frammafor Vargøymyra. Navnedelen Varg- betyr ulv.
Det
var til tider stor rovdyrplage i fjellet, også med store rovdyr som ulv, bjørn
og gaupe. Gammel-Johannes Glømme forteller at det omkring 1880 var mye gaupe i
fjellet, og mye sau og geit ble revet ihjel. De måtte da ta til med gjeting av
buskapen igjen.
701 Vargtjøynnet
[
vargtjøynne' ]
Det
er inntegnet på gammelt kart, men er nå attgrodd. Det lå fremst på Vargøymyra.
702 Vargøybekken
[
vargøybækken ]
Vargøybekken (SK)
Renner gjennom Vargøymyra og fortsetter ned i Vargøydalen og videre nordover til Tromsa. Men med reguleringa av bekken
ble den ført til Våsjøen. Gjennom Vargøydalen nordover er det derfor mye mindre
vannføring i dag. De som sogner til bekken fra Fåvangsida bruker av naturlige
årsaker navnet Våsdalsbekken. Bekken kommer derfra sett på avstand og fra deres
side.
703 Vargøymyra
[
vargøymyra ]
Vargøymyra (SK)
Stor
myr som strekker seg fra Lortbakken til Raubergstangen.
704 Gravgardan
[
gravgałan ]
Gravdalan (SK)
Flertallsnavn.
Navnedelen -gard betyr her ledegjerde, og det viser til gjerdene mot
fangstgravene. Det er to samlinger med mange dyregraver, ei oppe i Rauberget og
ei frammafor Raubergslettkvéa. Det er dessuten nevnt ei stor ei nedved myra,
eller om det er den samme som den framma kvéa. Navnet knyttes til området
framover fra Raubergslettkvéa. Men gravgarder må det nødvendigvis ha vært oppe ved
Rauberget også.
705 Gravgardshaugan [ gravgašhaugan ]
Flertallsnavn.
Trolig framover fremre delen av Vargøymyra fra gjerdet på Raubergslettkvéa, der
Gravgardan sto.
706 Slettabakkan
[ šléttabakkan ]
Flertallsnavn.
Stigningen i vegen fra Lortbakken til Raubergsletta. Bilvegen til Raubergsletta
og Svartangslia sto ferdig i 1926.
707 Raubergsletta
[
rauberšlétta ]
Raudbergsletta (SK)
Navn på sætergrenda der Nurdistun Jonsgard og Båste sætrer, men ofte blir Båstesætra på Keillbekken registrert som særskilt sæter. Dermed blir navnet Raubergslétta like mye et navn på sæterbolet til Nurdistun. Vi oppfatter det likevel mest som navn på sætergrenda.
Navn på sætergrenda der Nurdistun Jonsgard og Båste sætrer, men ofte blir Båstesætra på Keillbekken registrert som særskilt sæter. Dermed blir navnet Raubergslétta like mye et navn på sæterbolet til Nurdistun. Vi oppfatter det likevel mest som navn på sætergrenda.
1800 Nurdistun
Jonsgard. Båste registrert på Keillbekken.
1863 Nurdistun Jonsgard har
80 mål med sæterløkke samlet med denne og den i Våsdalen. Båstes sæterløkke er
på ca. 15 mål.
1875 Nurdistun
Jonsgard og Båste. Nå registrert her på Raubergsletta.
1879 Nurdistun Jonsgard. Båste
på Keillbekken.
1931 Nurdistun
Jonsgard. Båste på Keillbekken.
1990 Nurdistun
Jonsgard. Båste på Keillbekken.
708 Jonsgardssætra [ jonsgašsætra ]
Jonsgardssætra var en periode åpnet for servering og turisme både sommer og vinter. Turistene som
deltok i elgsafari var også innom her og fikk servering. De ble kjørt rundt i
bil i Øyerfjeillet for å sjå elg, og det fikk de alltid selv om enkelte kun så den som en prikk i terrenget
709 Båstesætra
[
båstesætra ]
Et
stedsnavn som egentlig ikke er i bruk. Sætra til Båste omtales bare som
Keillbekken.
710 Keillbekken
[
keillbækken ]
Kaldbekken (SK)
Bekken
som renner fra et oppkomme og ned på Vargøymyra. Oppkommet fører til låg
temperatur på vatnet. Derfor navnedelen Keill (Kald). Men navnet Keillbekken
opptrer også som navn på sæterbolet til Båste. Sætra var i bruk til etter 1900.
711 Rauberget
[
raubærge' ]
Raudberget (SK)
Navnedelen
rau- knyttes til fargen rød eller raud. Om det har med jernforekomstene i
området å gjøre skal være usagt, men er ikke usannsynlig, med alle de røde avsetninger
de fører til.
712 Raubergstangen [ raubeštangen ]
Fastmarkstange
ut i myra i overgangen mellom Raubergsmyra og Vargøymyra innafor Spranghaugan (se nr 739).
713 Raubergsmyra
[
raubešmyra ]
Vidstrakt
myrdrag fra Slæn til Raubergstangen.
714 Fjeillvegen
[
fjeillveégen ]
Her henvises det til to strekninger av ei gammel, sammenhengende sterk ferdselsåre over fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Navnet
brukes i dag på råket over Måsåmyrene og vi kommer over det igjen her innved Slæn
(BB-2/s.115). Den gamle Fjeillvegen gikk i stor grad i samme trasé som vegen
til Slæn og videre over ved Hæratind som i dag. Her vises det til 718 Bergslåa og 715 Knutslåa som strekker seg fra Raubergsmyra opp i Fjeillvegen.
715 Knutsslåa
[
knutšlåa ]
Navnet
er nevnt i bygselseddel 1734 og skal ligge mellom Fjeillvegen og Raubergsmyra
(BB-2/s.115). Navnet er ikke i bruk i dag.
716 dyregrav
Like
synnafor Knutsslåa skal det være ei grop eller flere. Om det er fangstgrav
eller mile skal være usagt, men det ligger ikke til rette for kolmile her.
717 Svartberget
[
svartbærge' ]
Svartberget (plassert to steder nær hverandre) (SK)
Må
ikke forveksles med Svartberget ved Våsdalen. Ei overlevering er knytta til
Svartberget, men det er ikke uttrykkelig sagt at det er dette Svartberget. Den
går slik og er nedtegnet av Edard Grimstad:
Når dei gamle
såg ein blå loge (flamme) ein sta’n, meinte dei det låg ein nedgraven skatt
der. Da skulle dei kaste stål over det, så vart det ikkje borte att. Oppi
Svartberget var det ei gjente som fekk tak i ein slik skatt ein gong. Ein mann
som hadde med seg legdgjenta si, skulle lauve oppi der. Best som det var, fekk
gjenta sjå eit skrin som sto oppi berget. Ho ropa til mannen og fortalde kva ho
hadde sett. Han sa ho skulle kaste lauvkroken sin over det, så vart det hennar.
Ho så gjorde, og skrinet sto der og vart ikkje borte att. Så tok dei skrinet
med seg heim og fekk det opp, og der fann dei ein stor sylvskatt, er det
fortalt.
718 Svartbergslåa
[
svartberšlåa ]
718 Bergslåa
[
bergšlåa ]
Navnet
Bergslåa er nevnt i bygselseddel 1734 og er ifølge seddelen beliggende mellom Fjeillvegen
og Raubergsmyra. Dette er trolig ei forenkling av navnet Svartbergslåa.
Navnet
Svartbergslåttan, Svartbergslæn og Knutslåa er også brukt. Men også Nordmågålislæn. Dette er
tidligere inngjerda slåttmark i lia mellom Slæn og Grunna innved Svartberget.
Slåttland med ei lyu eller to, og ei bu som ble nedrevet og solgt fra
Nordmågåli (TM/s.41). En informant hevder at bua ble gjenreist på Brubakksætra
på Øvre Grunna. Nordmågåli står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med
inngjerdet utslått i Svartbergslåa. Det er også hevdet at Nordmågåli skal ha
hatt purkelego her. Det er ikke usannsynlig.
Da
Sandvik overdrar slåtten i Svartberget til Nymoen i 1825 beskrives beliggenheten
som en del fjellslåtter beliggende nord for Grunna i Svartberget, innhegnet og
med høylyu og ei lita bu.
I
Gudbrandsdalskommisjonen bekreftes det at Nordmågåli brukte Svartbergslåa, i
alle fall i 1875. Slåtten gikk en del på handel iflg. gamle bygselsedler, og
skiftet derfor trolig navn. Bygslet i rekkefølge av Sandvik, Nymoen, Eingje og
Mågåli. En informant er kjent med at også Erikbakken brukte slåtten; kanskje
den tida Sandvik bygslet. I bygselsedler 1825 og 1827 er den omtalt som
Svartbergslåttan eller Sandviksslæn (BB-2/s.115). Her er det også nevnt at den
er innhegnet og med høylyu og ei lita bu.
719 Buåstmyra
[
buåstmyra ]
Mellom
Vesllia og Svartberget.
720 Fillbekken
[
fillbækken ]
Fra
Buåstmyra ned på Raubergsmyra.
721 Vesllia
[
velþlia ]
Mellom
Raubergsmyra og Gåpaullvatnet.
722 Veslfjeillet [ velþfjeille' ]
Veslefjell (SK)
Knausen
foran Gåpaullvatnet i retning Svartberget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar