658-693 Svartangslia og Slæ'n.

658   Kveinnklovberget  [ kveinnkłovbærge' ]

   Det ligger uttafor stulen i Svartangslia (BB-2/s.147). Omtales som Øvre og Ytre Kveinnklovberget. Navnedelen kveinn- kommer av plantenavnet kveinnol eller kvann. Og navnedelen -klov- her spiller mot den kløyvde fjellformasjonen i berget. Konglomeratforekomsten i området gir merker som etter geitklauver i stein. Dette ga i sin tid opphav til mystikk. Flere har sett «geitslag» i fjellet her. I dørhella foran hytta til Stav er det geitslag. Hella ble hentet fra oppmed Glomstadkvén.

659   Svartangslia  [ svartangslia ]

         Svartangslia (SK)

Navnet dekker både sætergrenda og lia forøvrig. I Svartangslia var det gamle fjellslåtter som seinere ble innlagt som sætre. Glømme og Hugujordet bygslet slåttmark her. Stav overtok Glømmes retter i et makeskifte, og Glomstad overtok Hugujordets da den ene Hugujordsgardparten ble innlemmet i Uppistun Glomstad. Stav og Uppistun Glomstad har hatt sætre her senere.

1800 Stav og Uppistun Glomstad.

1863 Stavs sæterløkke er ca. 20 mål. Uppistun Glomstad har 28 mål med sæterløkke samlet med denne og den på Breinnlia.
1875 Stav og Uppistun Glomstad, den siste utenfor almenninga.

1879 Stav og Uppistun Glomstad.

1931 Stav og Uppistun Glomstad.
1990 Stav og Uppistun Glomstad.

   I 1683 får Uppistun (da kalt Søre) Glomstad og Søre Hugujordet bevilling på 3 små engsletter i Svartangslia. Dette fornyes 20-årlig helt fram til 1762.

   Uppistun Glomstad står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med utslåtter i Svartangslia, altså utenom sæterkvéa.

   I 1826 blir Stav som så mange andre innstevnet for å ha fremmed fé i Svartangslia. Dette var en ekstra belastning på hamna og var upopulært blant andre beiteberettigede, men det ga kjærkomne leieinntekter. Det var en kommunalt oppnevnt fjellhamnkomite som behandlet slike saker, og de var det mange av.

   På og ved sæterstulen kan Olav Fonstad på Stav påvise 8 dyregraver, og mener at det kan være flere. To ligger like nord for fjøset til Stav, ei like vest for Inge Fonstads hytte, ei er attfyllt i vegen ned mot Stavssætra, ei innpå Langrauberget innafor Vårvasstjøynnet, ei lenger fram og sør, ei like vest for vegen sør for Svartangslia og minst ei like vest for Kveinnklovberget. Det er påvist ei stor ei nedved myra.

   Tor Ile stedfester de slik: I strypet mellom Langrauberget og Kveinnklovberget er det 5 elggraver på rad. De var rundmura, men nå gjenrast. De ser ut til å ha vært 4-5 meter i tverrmål. I skardet mellom indre enden av Langrauberget og Tyvekampen, der det går et gammelt råk, ligger to elggraver. Like sør for Svartangslia, i skardet der det går råk innover mot Tromstjøynnet, ligg ei stor elggrav. (DSS/495-13.05.02) Tor kommer også til 8 graver.

660   Stavssætra  [ stafssætra ]

Husan på Stavssætra sto tidligere øverst på Stavskvén der Glømme hadde hatt en av slåttrettene sine, forteller Olav Fonstad (Stav) i 1992. I 1738 kom Glømme i strid med Sylte i Fåvang som hadde brote ris i Svartangslia. Glømme hevdet å ha enerett. De hadde ei innhengning her og mente at lia lå på Trettésida. Det ble ikke forlik. Tor Ile oppgir at dette skjedde i 1838, men jeg mener det skal være 1738.

661   Glomstadsætra  [ głomstasætra ]

Da Glomstad etablerte seg der kom de i konflikt med rettighetshavere på Fåvangsida. Kommunegrensa går over slåtten som seinere ble sæterkvé. Det er fortalt at Glomstad slo der første året, men da tok fåvangingan fôret. Andre året var de på offensiven og slo selv, men da tok Glomstad fôret. Det gikk seg til etter hvert, men Glomstad svarte høyskatt til begge prestegjeld. De hadde forøvrig fradrag i skatteskylda for lang og besværlig veg til sæters. På Uppistun Glomstad var det vanlig å more seg med at de skulle på arbeid i Ringebu når de skulle høste sæterkvéa.

   Sælet på Glomstadsætra bar årstallet 1774. Eine skutdøra var en meter brei. Den andre to meter, trolig for å gi plass for en kløvhest å passere med last. Sætereldhuset brant ned i nyere tid og fjøset er det bare rester igjen av. Bare et par uthus står fortsatt.

662   Vårvasstjøynnet  [ vårvasstjøynne' ]

   En liten pytt innved Langrauberget med vatn berre om våren. Dette er et navn som nok er i intern bruk bare i Svartangslia, men illustrerer likevel at navnsettinga er mangfoldig.

663   Glømmeslæn  [ głømméšlæ'n ]

663   Stavssletten  [ stafsšlétt'n ]

   Glømmé bygslet slåttmark i Svartangslia, men makeskiftet med Stav som hadde slåtter nær Gompa. Stavskvéa i dag er øverste delen av det som var Glømméslæn (kilde Olav Fonstad 1992).

   Glømmé står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med inngjerdede utslåtter i Svartangslia. Se Stavssletten.

   Stavssletten er et flertallsnavn. Vi tror dette ble det nye navnet på Glømmeslæn etter makeskiftet. Se Glømmeslæn.

664   Hujordsslæn  [ hujoššlæ'n ]

   På Fåvangsida i Svartangslia. Se Svartangslia.

665   Jonsgardsdalen  [ jonsgašdał'n  ]

   Vanskelig å plassere. Jørgen Mortensen mener at den ligger mellom Svartangslia og Raubergsletta oppover mot Tyve. Jeg har også hørt at den ligger på Ringebusida på nordsida av Svartangslia, men jeg velger å stole på Jørgen.

666   Langrauberget  [ langraubærge' ]

   Innafor Svartangslia mot Tyvekampen (BB-2/s.147). I seinere tid ofte kalt Langberget for å forenkle. Se Langberget.

667   Svartangsslétten  [ svartangsšlétt'n ]

   Flertallsnavn. Navnet er nevnt i bygselseddel like etter 1760 og skal visstnok strekke seg sørover fra sætrene. I 1863 er Øvre Glomstad oppført med en utslått her som henger sammen med sæterkvea deres.

668   Langraubergslåa  [ langraubergšlåa ]

   Navnet er nevnt i bygselseddel der Glømme like etter 1760 bygsler alle finntottslåttan i Langraubergslåa helt til Svartangssletten og Tyvebergsletten (BB-2/s.114).

   Glømme fikk dette som skadebot etter store skadeflommer hjemme i 1754 og 1760, altså lenge før Storofsen. Bl.a. alle finntottslåttan i Langraubergslåa helt fra Svartangssletta til Tyvebergslettene.

   Glømme har inngjerdet utslått her i 1863.

669   Tyvebergsletten  [ tyvébergšlétt'n ]

   Flertallsnavn. Nevnt i bygselseddel like etter 1760 og ligger på høgdedraget oppover Tyvé.

670   Tyve  [ tyvé ]

   Områdenavn for hele fjellpartiet. Trolig etter navnet på giftplanta tyvéd (tysbast) som blomstrer rødt på bar kvist. Trolig var det forekomst av den her. Tor Ile gir tre alternative forklaringer: 1. tuve + vin, 2. plantenavnet ty-ved, og 3. gudenavnet Ty + vé (vé = helligdom).

671   Tyvekampen  [ tyvékampen ]

         Tyvedkampen (SK)

Høgste knausen i fjellpartiet Tyve. Ca 1760 gir navnet Tyvebergsletten indikasjon på at navnet tidligere kunne være Tyveberget. Slike unøyaktigheter kan skyldes de skiftende skribentene like mye som ei utvikling i navnebruken.

672   Grønbakken  [ grønbakken ]

   Grasljoter rett sør for Tyvekampen der det heller nedoveratt på innsida av kvolven etter råket innover Tyve mot Slæn.

673   Geitberget  [ jeétbærge' ]

   Lite berg innafor Keillbekken. Her er det avtrykk i berget etter geitklauver. Både her og i Svartangslia er det en del konglomeratbergart som trolig har gitt opphav til historiene om «geitslag» i fjellet.

674   Slævegen  [ šlæveégen ]

   Parsellen av Østfjeillvegen fra Raubergsletta til Slæn sto ferdig 1928.

675   Vesltromstjøynnet  [ velþtromstjøynne' ]

         Vesle Tromstjønnet (SK)

   Et lite tjøynn like innafor Raubergsletta.

676   Laukamsbekken  [ laukamsbækken ]

   Renner fra Vesltromstjøynnet til Tromstjøynnet.

677   Laukamsslæn  [ laukamsšlæn ]

   Laukam hadde slåttsæter her. I Gudbrandsdalskommisjonen 1875 står det at den tidligere var slåttmark, men at den nå er innlagt som sæter. Likevel er de i listene over sætring ikke nevnt. Dette må skyldes at retten ikke ble skattelagt som sætring, men som slåttmark. Se Slæn og Tromsnessletten.

678   Tromstjøynnet  [ tromstjøynne' ]

         Tromstjønnet (SK)

Sett fra Rauberget.

Bygslet 1726 av Klæva, Glømme, Tande og Langard. Fornyet 1747 og 1756, og da er det presisert at det dreier seg om Søre Glømmé.1726 Fiskeretten i Tromstjøynnet bygsles av Klæva, Glømme, Tande og Landgard. Fornyes 1756 med tillegget Saltbelgen.
   I 1800 rapporteres det at i Tromstjøynnet har fisket vært åpent for sognets almue.

679   Vesltromsa  [ velþtromsa ]

   Renner fra Tromstjøynnet til Tromsa.

681   Le'emstjøynnet  [ lé’émstjøynne' ]

   Et lite tjøynn mellom Le'emskvéa og Tromstjøynnet.

682   Flåtåmobekken  [ fłåtåmobækken ]

         Flåtåmobekken (SK)

   Renner fra Raubergsmyra til Tromstjøynnet.

683   Tromstjøynnssletten  [ tromstjøynnsšlétt'n ]

   Flertallsnavn. Flåtåmo bygslet i 1759 Tromstjøynnssletten. De strekker seg langs Tverråa, Tromstjøynnet og Vesltromsa i rett linje opp til Fjeilltjøynnet, helt til Tverråa og Tromstjøynnet går sammen. På søre sida fra Tromstjøynnet til Raubergsbakken (der det er en liten voll som Flåtåmo har rydda) opp mellom Sandviksslåttan helt til husene, og derfra oppover til høgeste punktet der Fjeilltjøynnet er på den søre sida av Vintervegen. Le'em protesterte året etter og fikk i 1760 bygslet en tredel av denne slåttretten.

   Søbørkje står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med utslåtter ved Tromstjøynnet. Da hadde Le'em inngjerdede utslåtter som er sammenhengende med sæterkvea deres, og de har i tillegg en husmannsslått. Da hadde også Flåtåmo inngjerdede slåtter her sammenhengende med deres sæterkve.

684   Slæn  [ šlæ'n ]

   Samlebetegnelse på sætergrenda med alle tre sæterbol, Flåtåmo-, Le'ems- og i noen sammenhenger også Laukamsslæn. I nyere tid fikk også Kålåbekken lagt inn sæter på sørsida av vegen like før sæterbolet til Flåtåmo

1800 Le'em og Flåtåmo.

1863 Le’em har ei sæterløkke på 50 mål. Flåtåmo har ei sæterkve her på ca. 20 mål

1875 Le'em, Flåtåmo, Laukam og Flåtåmosvea.

1879 Le’em, Flåtåmo, Laukam og Flåtåmosvea. Ledumssætra var opprinnelig en slått.

1931 Le'em, Flåtåmo og Laukam.

1990 Le'em, Flåtåmo, Laukam og Kålåbekken.

685   Tromsnessletten  [ tromsnésšlétt'n ]

685   Flåtåmoslæn  [ fłåtåmošlæ'n ]

         Flåtåmoslæen (SK)

   Begge er flertallsnavn. Nevnt i høyskatteliste fra 1800-03. Flåtåmo på Tromsnésslétten svarer da 8 skilling (BB-2/s.116). Det er der de seinere etablerer seg med sæter. Flåtåmo står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med inngjerdede slåtter i Flåtåmoslæn. Vi tror Tromsnésslétten var det gamle navnet på Flåtåmoslæn.

   Gjeterlaget har ei lita samlekvé for sau ved Flåtåmokvéa.

686   Le'emsslæn  [ lé’émsšlæ'n ]

         Ledemsslæen (SK)

Le'em har sæter her. I Gudbrandsdalskommisjonen 1875 står det at den tidligere var slåttmark, men at den nå er innlagt som sæter. Se Slæn. Le'em står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med inngjerdede utslåtter i Le'emsslæn sammenhengende med sæterlykkja.

687   Rundhaugen  [ runnhaugen ]

   Like innafor Le'emsslæn.

688   Tverråa  [ tverråa ]

         Tverråa (SK)

   Fra Fjeilltjøynnet til Vesl-Tromsa.

689   Torvmyra  [ tårvmyra ]

         Torvmyra (SK)

   Like innafor Le'emsslæn. Et stygt blauthøl her kan, typisk nok, være et gammelt torvtak. Mange dyr har opp gjennom årene gått ned her. Jørgen Mortensen ikke kjent med at det har vært torvhus der.

690   Vasrudkjøylla  [ vasrukjøylla ]

   Det hevdes at dette er et navn på stedet i Flåtåmobekken der de kunne sette melkespann til kjøling i påvente av at melkebilen kom og hentet den. Jeg er litt usikker på om det er riktig. Det er lite trolig at navnet er knyttet til garden Vasrud i Musdal. I tilfelle må det være knyttet til ei historie om en kar derfra.

691   Fjeilltjøynnet  [ fjeilltjøynne' ]

         Fjelltjønnet (SK)

   Tor Ile opererer med flere; Fjeilltjøynnan, men dette kan vi ikke legge vekt på (BB-2/s.213). Erik Olsen Stav bygslet retten til fisket her i 1726, 1743 og 1771.

   Ve'em og Eingje hadde felles måsåbu like innafor Fjeilltjøynnet, ei tømra bu. En informant har observert tofter ogga tjøynnet, trolig det samme.

692   Uksbåsen  [ uksbås'n ]

         Uksbåsen (SK)

Trangt dalføre. Den tida de gikk med fé fra bygda til gjetinga lenger inne i fjellet, ble dyra samlet her for å drives videre. Det samme skjer forsåvidt nå også, selv om de ankommer med bil. Samlekvéa med skillebinger er bygd først på 1980-tallet. Før ble fédriftene om hausten jagd til Lortbakken for sortering og heimkjøring.

   Ei overlevering om en «gråtass» gjengis slik:

   Det va ein gong i 1870-årom, ut på haustsida, at ei ku dørøs Brubakka inte kom att til kvelds, innpå Grunna. Døm hadde ole kua sjølve, og ho hadde støtt vore så snill til å kåmmå att, nå tenkte døm ho hadde lagt seg nie. Døm visste hå på lei kua hadde vore den dagen, og han Jehans såg over alle de myrhøl og dipiler som der va uta å finne någå. Jau, som han va på tur fram-att-på sætra om kvelden og kom råket gjønnom Uksbåsen fekk han auge på kua bortpå ei finntottgjote der, og fram-ved ku’n ein liten gråkledd rauluv-tass som trast tok hyven og med eit vart brå-borte. Det va nok gråtassen som hadde møtt imot ku’n og helde ho der. Han Jehans tok den tanken at det va nisse, men det spørst nok om det inte hell hadde vore ein hulderkall (BB-4/s.146).

   Gammelvegen fra Slæn til Uksbåsen gikk oppover lia fra Flåtåmoslæn. Nyvegen ble bygd i 1934. Den nye ble kosta av Tobias Bygningen men han fikk litt statstilskudd. Nils Brodalen (bas), Oskar Bjørnstadjordet og Sigurd Nordgard utgjorde arbeidslaget. De hadde en akkort på 50 kr/meter, tillegg for stikkreinner og en 4 kilos rauost når vegen ble ferdig (kilde Ola Kråbølstuen).

693   Dyrlegehytta  [ dyrlægehytta ]

   Navn etter han som satte opp hytta, dyrlege Moen.

658-693 Svartangslia og Slæ'n