285-305 Mellom Ve'emsåa og Glømmeåa, framma Tæppa.

285   Eingjebreinna  [ eingjébreinna ]

         Breinom (Enge) (SK)

   Skogstrekning som utgjør hemskogen til Eingje, tidligere også inngjerda beitemark med en del utslåtter.

286   Nysvea  [ nysvéa ]

   En tidligere utslått med ei lita lyu.

287   Nysveberget  [ nysvébærge' ]

288   Ræva  [ rævva ]

   To moreneframspring i terrenget som nok kan minne om ei rumpe (ræv).

289   Rævvegen  [ rævveégen ]

   Forholder seg til Ræva over, ikke til en rev.

290   Simasvea  [ simasvéa ]

   En tidligere utslått med ei lita lyu.

291   Halvorsdokka  [ heillvošdåkka ]

   Dette var en utslått med ei lita lyu.

292   Høgsvea  [ høgsvéa ]

293   Høgsvebakken  [ høgsvébakken ]

294   Hæsjabakken  [ hæšabakken ]

295   Tæpphaugan  [ tæpphaugan ] eller

295   Breinnhaugan  [ breinnhaugan ]

   799 moh. Dette er høgdedraget på framsida av Tæppmyra, og høgeste partiet nordover fra øvre del av Vangsberget. Navnet er brukt så tidlig som i 1749 i ei rettssak. Området er noe kupert og er av mange fra gammelt av derfor omtalt i flertall som Tæpphaugan. Ett av mange navn i området som forholder seg til Tæppa, stedet der det ble teppet vatn vekselvis mot Glømmeåa og Ve'emsåa for å få vatn til kvernene. Lisabet Nistun Glomstad etterlot seg et stående uttrykk. På sine gamle dager (1940-årene) var ho fortsatt veldig ivrig bærplukker, og da var det viktig for ho å fortelle at ho alltid hadde vært «kav innpå Tæpphaugom», som ho sa.

   Folk på Eingjé kalte haugene for Breinnhaugan. Logikken er at de oppfattet dette som toppen av deres hemskog, Eingjebreinna. Slik kan stedsnavn bli utrolig lokale. Sørover i gardan ble Tæpphaugan benyttet.

   På nye kart står de oppført som Vangsberget, men det er feil. Tradisjonen tilsier at det er navnet bare på det stupbratte berget oppover Glømmedalen. 

296   Nistuhågån  [ nistuhågån ]

   Inngjerdet beiteområde for Nere Glomstad, mellom dyrkamarka og Hemskogen.

297   Uppistuhågån  [ uppistuhågån ]

Inngjerdet beiteområde for Øvre Glomstad, mellom dyrkamarka og Hemskogen.

298   Hemsæterleet  [ hémsæterlée' ]

   Dette var et le (enkel grind) i Hemsæterråket i gjerdet mellom Nistuhågån og Nistuhemsætra.

299   Hemsætervegen  [ hémsæterveégen ]

   Et kløvråk som gikk gjennom Nistuhågån til Nistuhemsætra.

300   Uppistuhemsætra  [ uppistuhémsætra ]

   Toftene er godt synlige. Sætra lå lengre nede enn Nistuhemsætra, ikke så mye høyere opp enn Uppistuhågån.

 

301   Nistuhemsætra  [ nistuhémsætra ]

   Toftene er godt synlige. Husene lå tett her, nordved gjerdet lå stugua, og en informant født 1889 husker at bare åsene sto igjen av taket, men den hengsla bordskiva hang fortsatt på veggen. Fjøstofta framsto bare som en stabel med takstein over grunnmuren i min tid. Ellers i hemsætra var det flere slåtter med til sammen 3 lyuer og de var alle inngjerda. Dermed er det grunn til å tro at de høstet fôr der om høsten og at slåttene og skogen forøvrig ga nok beite før de dro til sæters med buskapen om våren. Det var også gjerder hele vegen mot Eingjebreinna og Uppistuhemsætra. Fredrik Jonsgard husket at Kristian Glomstad brukte Blakken da han henta høy og lauv fra disse 3 lyuene.     

302   Vangsberget  [ vangsbærge' ]

         Vangsberget (SK)

   I flere kart beskrives Vangsberget som det vi omtaler som Tæpphaugan eller Breinnhaugan. Men Vangsberget er den steile bergveggen oppover Glømmedalen.

303   Glømmedalen  [ głømmédał'n ] dalen

   Dette er navnet på dalen fra tunet på Glømme oppover til Tæppa, men også nedover til Nordbørkje.

304   Kliverpeillan  [ kłiverpeillan ]

   Det er landskapet oppover berget fra Vangan.

305   Kliverpeillvegen  [ kłiverpeillveégen ]

   Det gikk et sterkt råk oppover Kliverpeillan.