329-337 Veslsætermorka.

329   Veslsætermorka  [ velþsætermårka ]

   Ikke et sterkt navn, men lokalt brukes ofte begrepet Sætermorka. Det er likevel så mange sætermorker at jeg har valgt å presentere den som Veslsætermorka. Morka er avgrenset av Raulla i nord, Tverrlina mot hemskogteigene i vest, Glømmébekken i sør og almenningslinja i øst. På sørsida av Glømmébekken ligger Peisteinsmorka. De enkelte skogteigene i morka omtales som sæterteigene.

   Veslsætermorka og Peisteinsmorka ble utskiftet i 1842. De var tidligere sameie (se Peisteinsmorka). Herredsgrensa mot Ringebu ble fastsatt samme år, i et domsmøte på Flåtåmo den 17.mai. Feiringa av nasjonaldagen var med andre ord ikke påtrengende så tidlig.

   Vi kjenner navnedelen -mork fra beskrivelser som når karan «låg i morken», om «morkeråning» og om «lunningsmorka». Da gjaldt det sanking av tilleggsfôr fra utmarka, som utslått, mose og ris m.m. Mork er ikke annet enn omskriving av mark. Lunning dreier seg om å transportere fôr og tømmer til oppsamlingsplass for videre transport seinere.

   Det går mange råk i denne morka. Ingen av dem har sterke egennavn, bortsett fra Dalavegen/Svélévegen. Ett sterkt råk har utgang fra Veslsætervegen på Korsbekkbakken og går til Lappaushølet. Langs dette råket på strekningen fra Nevellangmyra til Lappaushølet tar det av råk i flere retninger.

   Dalavegen/Svélévegen kommer opp i Svéléet og fortsetter over Nevellangmyra og kommer inn på Veslsætervegen rett nedenfor Saffistein. Dette var sætervegen fra Mågåligardan og Ljøsbakka før utbygginga til hjulgående ferdsel.

   Et annet råk går innover fra Lappaushølet over Stuguslétten til Trettéslæn.

   Et tredje råk fortsetter nordover fra Nevellangmyra til Sagdalen.

   Et fjerde råk tar av ved Lappaushølet rett nordover morka til Flåtåmoteigen.

   Vi tar dem etter hvert her.

330   Vintervegen  [ vinterveégen ]

   Vintervegene til sæters fulgte sætervegene til de nådde opp til Korsbekkbakken/Nevellangmyra. Derfra gikk de samlet innover langs og over myrdragene og endte rett på Mågålirampa. Derfra hadde de sine egne retninger til de enkelte sæterbol.

   Ikke alle lokaliteter under ligger tett ved vintervegen.

331   Lappaushølbakken  [ lappaushøłbakken ]

   Navnet er satt på ei beskjeden kneik i råket som på denne strekningen også var Svelevegen. Blauthølet i myra ovenfor kneika er opphav til navnet. Lappause er det lokale ordet for rumpetroll. Navnet forekommer også forenklet til Lappausbakken.

   Vintervegen gikk også i dette landskapet langs myrene innover fra Nevellangmyra via Lappaushølbakken, mellom Slettmyra og Nere Ljøsbakkvea til Mågålirampa.

332   Lappaushølet  [ lappaushøłe' ]

   Dette er et lite myrhøl som sannsynligvis er en gjengrodd eller drenert pytt, i og med at det må ha vært lappause der tidligere. Lappause er rumpetroll, forstadiet til vasslapp (frosk).

333   Mågålibua  [ mågålibua ]

   Denne skogsbua ligger på vestsida av råket nordover fra Nevellangmyra og tilhører Mågåligardene.

334   Stugusletten  [ stugušłétt'n ]

   Dette er flertallsform, og navn på to ljoter i skogen ved råket omtrent midtvegs mellom Tretteslæn og Lappaushølet. Vi kan ikke gå ut fra at navnet er oppstått etter ei stugu som kan ha stått her. Det ville i tilfelle vært ei lyu og ikke ei stugu. Den mest sannsynlige navnetolkinga er at dette har vært en utslått for Bakkestugua, og at forenklinga av navnet fra Bakkestugusletten til Stugusletten har det vanlige forløpet.

   Slåtten må i tilfelle ha vært eldre enn 1842, da morka ble utskiftet, og den må allerede da ha vært ute av bruk ei tid. Ellers ville Bakkestugua fått beholde retten gjennom utskiftinga. I skiftedokumentet er det ikke vist til denne retten i det hele tatt. Dersom slåtten er yngre enn 1842 vil det foreligge dokumentasjon på leieforholdet, men et slikt dokument er ikke jeg kjent med.

335   Blårysjåsen  [ błåryšås'n ]

   805 moh. Dette høgdedraget ligger i sætermorken nordafor Nére Ljøsbakkvea, og like på nordsida av Slettmyra. Navnedelen Blårysj- er det lokale navnet på gressplanten smyle, som blomstrer i en svak blå-lilla farge. Navnet forekommer også synna Svarthaugen og uttales både som Blålisåsen og Blårisåsen blant informantene der, men dette betrakter jeg som avvik.

   Planta vokser på tørrmark, noe som forklarer at navnet på åsen er det førende. I motsatt fall ville myra hete Blårysjmyra og ikke Blårysjåsmyra.

336   Blårysjåsmyra  [ błåryšåsmyra ]

   Dette myrdraget ligger i sætermorken nordafor Nére Ljøsbakkvéa. Om navnedelen Blårysj-, se Blårysjåsen. Myra er gitt navn etter Blårysjåsen, som har det førende navnet.

337   Slettmyra  [ šłéttmyra ]

         Slettmyra (SK)

   Dette var ei vidstrakt og veldig svakt hellende myr framover i morka fra Veslsætra. Navnet må tolkes som den slette i betydningen jevne og flate myra, selv om alle myrer egentlig er slette. Navnet er nok eldre enn 1842 da Veslsætermorka ble utskiftet. Da ble myra liggende i Vééms sæterteig. Navnet Véémsmyra dukket opp som nytt navn på den delen som Véém dyrket ca 100 dekar av i 1960-årene. For Véém selv brukes mest bare navnet Myra. Sléttmyra er det sterke navnet. I forbindelse med dyrkinga ble det reist ei kvilbu i øvre enden av kvéa som fortsatt er i bruk.

   Vintervegen gikk framover Sléttmyra fra Mågålirampa. En stor navnstein lå et sted på myra, men den ble fjernet i forbindelse med dyrkinga.

329-337 Veslsætermorka