058-063 Langs Glømmevegen fra Stav til Tårstadkrysset.

058   Glømmevegen  [ głømméveégen ]

         Nord-trettenvegen (matr) - Nord-Trettenvegen (SK)

   Vegen ble opparbeidet som kjøreveg og sto ferdig i 1901 fra Stav til Glømme. Kontrakta er gjengitt i mitt innlegg "Offentlig Kildemateriale Del 2 1785-1982". Dette var et spleiselag mellom gardene i Øverbygda, men med offentlige bidrag. Av fondsmidlene som ble utbetalt var bl.a. en hel tusenlapp. For å kunne gjøre opp med vegarbeiderne måtte de få vekslet, og de dro i banken som den gangen lå på Gilbusvaullen i Øyer. Men der hadde de ikke så mye vekslepenger så turen gikk videre helt til Lillehammer.

   Vegen videre fra Glømme til Ve'em ble påbegynt i 1928 og sto ferdig i 1929. Før den tid hadde gardene kjerrevegforbindelse ned til Kongevegen; Glomstad- og Jonsgardsgardene over Glømmejordet ned til kjerrehus ved Nordbørkje, og Eingjé og Ve'em ned til kjerrehusene sine på Flåtåmosletta. At det tok så lang tid å fullføre vegen nordover fra Glømme skyldtes at Systun Jonsgard ikke ville gi gratis veggrunn før de fikk lagt vegen ned gjennom tunet. Det kunne ikke de andre gå med på. Sånn sett var de heldige på Eingje der «hushjørnene fungerer som brøytestikker» som Tord Kvitrud uttrykte det en gang.

059   Brattbakken  [ brattbakken ]

   Det er navnet på en strekning av Glømmévegen der vegen stiger som brattest opp fra Stav. Traseen fram til 1900 lå her litt på utsida av nyvegen og der var stigningen veldig bratt i øverste delen. Med nyvegen ble det sprengt to skjæringer og massene ble bladd utover for å få lengre og slakere stigning. At kommunen i nyere tid opererer med industriområdet Brattbakken, som ligger langt innenfor Brattbakken må de kunne svare for.

   Innunder toppen av stigningen er det ei bekkesildre som var mye benyttet for å drikke eller kjøle ned seg selv eller annet. Det ble hevda at en kar fra Nordtretté satte mjålkespannet sitt til avkjøling her for så å rusle ned å hente det dagen etter. Dette var en kar det går mange spitord om, så jeg drar denne i tvil. Det hadde vært mer logisk at han gjorde det etter halvgått distanse, men han var jo kjent for ikke å være logisk.

060   Gruva  [ gruva ]

   Her var det masseuttak til vegvedlikeholdet.

061   Hæromsbekken  [ hæromsbækken ]

   Bekken kommer fra Hærom og Midttrette, og heter lenger nede Kålåbekken.

062   Moasvingan  [ moasvingan ]

   Et par relativt krappe svinger med vegskjæringer i skogsområdet som kalles Moan, noe som også har gitt navn til flere Moen-bruk på Midttrette og på Turrmoen nedenfor.

063   Tårstadkrysset  [ tåštakrysse' ]

         Tårstadkrysset (matr) - Tårstadkrysset (SK)

   Krysset er navngitt av folk på Nordtrette fordi vegen her faller sammen med vegen ned fra Tårstad. Derfra sa de at de skal ned på Glømmevegen.

058-063 Langs Glømmevegen fra Stav til Tårstadkrysset