Garden er nevnt i kildene helt tilbake til 1720, da Tosten Oudensen ble døpt.
Tidlige innførsler i kildene mine:
DØDE
1763 Guro
Haagensd_ Bjerkestuen 74 år
1763 Kari
Larsd_ Bjerkestuen 69 år
1770 Rolf
Nilsen Bjerkestuen 0 år
1785 Erik
Gudbrandsen Bjerkestuen 1 mnd
1817 Erik
Erlandsen Bjerkestuen 1 år
1817 Gudbrand
Kristensen Bjerkestuen 71 år
1818 ?
Erlandsen Bjerkestuen dødfødt
1820 ? Erlandsen
Bjerkestuen dødfødt
1832 Anne
Kristensd_ Bjerkestuen 82 føderåd
1834 Peder
Arnesen Bjerkestuen 4 mnd husm.folk
1834 Østen
Olsen Bjerkestuen 30 år gardfolk, født på Mageli
1838 Peder
Arnesen Bjerkestuen 3 år husm.folk
VIET
1749 Ole Oudensen Bjerkestuen og Anne
Gudbrandsd ?
1764 Peder Olsen ved Bjerke
enkemann og Mari Olsd Bjerkestuen
1806 Jon Eriksen Bjerkestuen og Anne
Jonsd på Glømme
1810 Jørgen Gudbrandsen Bjerkestuen
og Ømbjør Samuelsd Bjerke
1815 Erland Eriksen Bjerkestuen og
Kari Iversd Ledum
1825 Folketellinga:
1 selveier, 1 husholdning, ingen husmenn; 3 personer.
1832 Skjøte fra Erland Eriksen til Østen Olsen på
denne Gaardepart, og førå.
1836 Skjøte fra Østen Olsens arvinger til Ole
Eriksen.
1845 Folketellinga:
1 selveier, 1 husholdning, 1 husmann; 8 personer.
1865 Garden
holder 1 hest, 6 storfé, 2 sauer, 4 geiter og 1 svin. De høster ⅛ tønne rug, 1
tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 2 tønner poteter.
1865 - BØRKJESTUGUA
Ole Eriksen Børkjestugua gardbruker selveier 59
år gift
Lisbet Eriksd Børkjestugua gardkjerring 66 år
gift
Erik Olsen Børkjestugua sønn hjelper faren 30 år
ugift
1873 Skjøte fra Ole Eriksen til Hans Østensen
Bakkestuen (1847-), kona Mari Olsdatter og datteren Lina Maren (1871-) for 200 Spd. og førå til en 5-årlig verdi av 200 Spd. De meldte flytting fra Ringebu.
1873 Føråskontrakt fra Hans Østensen Bakkestuen
(f.Fåvang) til Ole Eriksen Bjerkestuen og hustru Lisbet Eriksdatter for 5 år
ansatt til 200 Spd.
1875 - BØRKJESTUGUA
Hans Østensen Børkjestugua gardbr. selveier
skomaker 1847 gift, f.Fåvang
Marit Olsd Børkjestugua gardkjerring 1845 gift,
f.Fåvang
Maren Hansd Børkjestugua datter 1871 f.Fåvang
Matea Hansd Børkjestugua datter 1874
Eli Olsd Børkjestugua på tjenestejente 1847
f.Fåvang
Ole Eriksen Børkjestugua føråsmann 1807 enkemann
1876 Skjøte fra Hans Østensen Bakkestuen til Erik
Klemetsen Sandviksberget på denne eiendom for 400 Spd.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av en
bygdeveg.
1890 Nere Brubakken blir innlemmet i Børkjestugua.
1891 – BØRKJESTUGUA
Erik Klemetsen
f.1825 gift
Helene
Larsdatter f.1840 gift
Kristian Eriksen
f.1864 ugift sønn
Kornelius
Eriksen f.1873 ugift sønn
Johannes Eriksen
f.1879 sønn
Anne Iversdatter
f.1818 ugift Familiens overhode
1900 -
BØRKJESTUEN 120.2
Erik Kl
gardbruker snekker selveier 1825 gift
Helene
Larsd gardkjerring 1839 gift
Kristian
Eriksen jordbruksarbeider, sønn 1864
Johannes
Eriksen snekkersvenn, sønn 1879
1900 Kontrakt om anlegg av vegen Stav-Glømmen
tiltrådt av Kr. Bjerkestuen ved udatert underskrift.
1902 Skjøte fra Erik Klemetsen Bjerkestuen til
sønnen Kristian Eriksen tillige på 119.3 for 2.000 kroner og førå til selgeren
og hustru med forkjøpsrett for kjøperens brødre i tur etter alderen. (Attest
fra lensmannen om at Johannes Eriksen og K. Eriksen er Kristian Bjerkestuens
eneste brødre.)
1902 Føråskontrakt fra kjøper til selgeren og hustru
Helene Larsdatter av 5-års verdi 1.000 kroner tillige på 119.3.
1910 - BØRKJESTUEN
Kristian
Eriksen f. 1864-03-20, husfar gift gaardbruker
Kristine
Olsdatter f. 1862-06-07, husmor gift husgjerning
Erik
Kristiansen f. 1900-03-06, ugift søn
Ole
Kristiansen f. 1903-02-17, ugift søn
Hjalmar
Kristiansen f. 1905-06-11, ugift søn
Ragnhild
Kristiansdatter f. 1907-05-08, ugift datter
Sigurd
Kristiansen f. 1909-07-07, ugift søn
Erik
Klemetsen f. 1825-01-28, husfar gift føderaadsmand
Helene
Larsdatter f. 1839-08-02, husmor gift føderaadskone
Jørgine
Gudbransdatter f. 1894-06-23, ugift tjenestepike
Ole
Olsen f. 1848-02-19, tjener ugift gaardsarbeide vedhugger fjøsstel
1912 Skylddeling der en parsell «Sørnæs» bnr.5 av
skyld 2 øre.
1914 Skylddeling der «Haugland» bnr.7 er fraskilt.
1915 Lover for Tretten Dampysteri …………………
1920 - BJERKESTUEN
Kristian
Bjerkestuen f. 1864-03-20, Bjerkestuen, hovedperson gift Gårdbruker
Selveier
Kristine
Bjerkestuen f. 1872-06-07, Klevemoen, gift Husmor
Erik
Bjerkestuen f. 1901-03-06, Bjerkestuen, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Ole
Bjerkestuen f. 1903-02-17, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Hjalmar
Bjerkestuen f. 1905-07-11, Bjerkestuen, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Ragnhild
Bjerkestuen f. 1907-05-08, Bjerkestuen, datter
Sigurd
Bjerkestuen f. 1909-07-07, Bjerkestuen, sønn
Martha
Bjerkestuen f. 1911-08-24, Bjerkestuen, datter
Magnhild
Bjerkestuen f. 1915-04-25, Bjerkestuen, datter
Martinius
Kraabøl f. 1855-08-05, hovedperson gift Tømmermann
Helene
Kraabøl f. 1850-10-15, gift Husmor
1929 Skjøte fra Kristian Bjerkestuen og hustru
Kristine til Erik Kr. Bjerkestuen på denne eiendom med flere for 8.000 kroner.
1929 Føråskontrakt fra Erik Kr. Bjerkestuen og
hustru Thora til Kristian Bjerkestuen og hustru Kristine Olsdatter og etter
føråsfolkenes barn så lenge de er ugifte og hjemmeværende.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………………
1947 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget og
fravikelseskjennelse av 1948.
1948-1952 Sæter på Grunna. To våningshus, ett gammelt og et bygd 1892. Stall bygd 1943. 1 hest, 11 storfé, 5 griser og 30 høns. I 1890 ble Nere Brubakken innlemmet i garden. Eierens foreldre: Kristian og Kristine f.Klævamoen. Eier er Erik Bjerkestuen (1901) g.1929 m. Thora f.Sandvik. Barn: Kjell (1929) og Bolette (1930).
1953 Erklæring der eieren av gnr.121 bnr.8 Lognrud (ligger trolig ved Kleiva) gis rett til å anlegge og vedlikeholde veg over denne eiendom.
1963 Manntallet: Erik (1901) og Tora (1902), og Kjell (1929) og Helga (1935). Dessuten Johan (1903) og Marta (1911) med etternavn Flatemo på fradelt tomt sør for garden.
Garden er nevnt i kildene allerede i 1327 der de sammen med Nordbørkje går rettens veg for å beholde vegretten over Glømmes eiendom. Neste gang i 1462 med overdragelse av en gardpart. Gjennom 1600-tallet er garden taksert som ødegard med 6 skinn i skattelistene, noe som innebærer at garden er en del mindre enn de større i grenda. Men i 1661 er det økt til 1 hud (det doble) i matrikkelen. I 1775 til 1 hud 6 skinn.
Ca. 1790 ble Ole Iversen husmann i Nordmågålihågån.
Han var sønn av Iver Jonsen og Anne Kristensdatter Søbørkje. Faren døde i 1764
og skifteoppgjøret på Søbørkje viste en dundrende konkurs. Det hadde tatt 5 år
å gjøre opp boet. Ole var da 9 år gammel. De 35 kreditorene viste storsinn:
"Mer af Barmhjertighet end af Skyldighet" skulle enken Anne
Kristensdatter få varmet stue, samt 70-80 kg mel pr år til seg selv og sin 9 år
gamle sønn. Men til gjengjeld måtte hun gå den nye eieren tilhånde med
allehånde gjøremål slik han bestemte. Ole bodde visstnok i Børkjestugua
til han ble voksen. Han skulle ifølge en kilde nedstamme fra Glømme og Tande;
"noen av bygdas gjeveste slækter".
Anna og Ragna var barnløse og de siste av den
gamle slekta på Søbørkje. Fredrik Jonsgard (1889) dreiv garden for dem i mange
år, men flyttet tilbake til Systun Jonsgard på sine gamle dager.
Fra kildene:
DØDE
1773 Guro ? Bjerke søre 67 år
1781 Erik ? Bjerke søre 61 år
1817 Anne Samuelsdatter Bjerke søre 21 år
1832 Ingeborg Johannesdatter Bjerke søre 1 timer gardfolk
1843 Johanne Johannesdatter Bjerke søre 6 mnd
1849 Anne Jensdatter Bjerke søre 79 år
1855 Kristen Olsen Bjerke søre 3 mnd
1857 Erland Eriksen Bjerke søre 76 år
1860 Kari Iversdatter Bjerke søre 83 år
1869 Johannes Eriksen Bjerke søre 69 år
1890 Anne Jørgensdatter Bjerke søre f.1811
1327
Første gang jeg møter på gardene på Nord-Tretten i mine kilder er i 1327 da
presten, lensmannen og fire lagrettemenn var samlet til ting på Tande for å
megle i en strid om vegrett. Begge gardene Nord-Børkje og Sør-Børkje får her
rett til å drive sine buskaper over Glømmens innmark akkurat som Glømmefolket
sjølve.
1442
Makeskifte mellom Pål Halvardsen og Haldor Sigurdsen på 19 øresbol i gardene
Nedre Børkje, Nedre Stalsberg, Flatemo og Sandvik.
1459
Retten er satt på Børkje. To lagrettemenn kunngjør at ridderen Torgaut
Beinktsen solgte til Gunnar Amundsen hele Forset i Gausdal og hadde fått full
betaling.. Videre at alt var opp og avgjort angående Gunnars og hans brødres
rettigheter og krav i Hovde.
1462
Amund Grimssen makeskifter 5 øresbol jord i «Afluidzgard» i Fåberg til Alf
Bårdsen som med samtykke av sin mor Sigrid Toresdatter igjen overlater 6
øresbol jord i Sør-Børkje på Tretten og et kyrlag i mellomlag.
1465
Jordskifte mellom Botolf Bjørnsen og Synnøve Iversen med samtykke av hennes
bror Gunder Iversen som de hadde arvet etter hustru Gjertrud Paulsdatter i
«Sundbo». Botolf overtar Nord-Børkje på Tretten.
1610 Bård Børkje er «husmann».
1612-1643 Baard Bircke
ødegardsmann, nevnt som Søre Børkje.
1631 Ødegårdsmennene
er noen husarme mennesker og har aldeles ingen formue å skatte av. For bl.a.
Bård er skatten tilfyldest med leilendingers hjelp.
1637 Jon Børkje ødegardsmann.
1646-1647 Bård Søre Børkje ½
hud ødegard.
1657-1658 Olluff Sørbierche.
1661 Olle Søebirche 1 hud.
1661 Olle och Ifuer Børchie 2 huder 4 skinn samlet.
1665 Sørbørkje 1 hud. Ole Olsen 50 år.
1668 Oluff Sørbierche.
1723 Christen Olsen Sør-Bjerke.
1739 Jon Olsen Bjerke født
Glomstad 26 år utskrevet 1735, 3½ tjenesteår.
1765 Panteobligasjon på Søre Jonsgard fra Fredrik Samuelsen Søre Johnsgard
til Jon Johannesen Søre Børkje. Pant i garden, 2 huder 5 skinn for 500 riksdaler,
4 % rente. Mortifisert 1769.
1775 Søre Bjerke 1 hud 6 skinn, 1
Gaardmand og 1 Huusmand, eier Opsidderen 1 hud og Ringeboe Præsteboel 6 skinn.
1780 Skyld 1 hud 6 skinn, 1 selveier og 1 husmann.
De 6 skinn er i Ringebu.
1782 Mads Sørbjerke med Ekre.
1801 Folketelling: SØRBØRKJE
Samuel Jonsen Børkje Søre 58 år g.1.g bonde og
gardbeboer
Berit Johansdatter Børkje Søre 45 år g.1.g
bondekone
Jon Samuelsen Børkje Søre 16 år sønn
Johannes Samuelsen Børkje Søre 13 år sønn
Ømbjør Samuelsdatter Børkje Søre 12 år datter
Klemet Samuelsen Børkje Søre 9 år sønn
Berit Samuelsdatter Børkje Søre 7 år datter
Anne Samuelsdatter Børkje Søre 5 år datter
Berit Pedersdatter på Børkje Søre 21 år tjener
Husstand 2
Peder Kristensen på Børkje Søre på 26 år g.1.g
losjerende skredder
Marie Pedersdatter på Børkje Søre 23 år g.1.g
skredderkone, Berit Johansdatters søsterdatter
Marie Pedersdatter på Børkje Søre 3 år datter
Anne Pedersdatter på Børkje Søre 1 år datter
Husstand 3
Erik Johansen ved Børkje Søre 40 år g.1.g husmann
med jord
Marte Larsdatter ved Børkje Søre 33 år g.1.g husmannskone
Anne Eriksdatter ved Børkje Søre 6 år datter
Johannes Eriksen ved Børkje Søre 2 år sønn
Husstand 4
Gudbrand Kristensen ved Børkje Søre 53 år g.2.g
husmann med jord
Anne Kristensdatter ved Børkje Søre 48 år g.2.g
husmannskone
Jørgen Gudbrandsen ved Børkje Søre 13 år sønn
1824
Forening hvorved garden Enges bruker tilstås fri formaling på denne gards
kvernhus i Moksa elv.
1825 Folketelling: 1 selveier, 3 husholdninger, 1 husmann;
personer 21.
1829
Skjøte fra Jørgen Gulbrandsen til Johannes Eriksen på 9 skinn.
1845 Folketelling: 1 selveier, 5 husholdninger, 2 husmenn,
personer 20.
1864
I kongelig skjøte til Johannes Eriksen på denne eiendom for 300 Spd. er
betinget av årlig jordavdrått, stor 1 tønne bygg og årlig kornrente til
opplysningsvesenets fond.
1865
Johannes Eriksen utsteder obligasjon.
1865 Garden holder 1 hest, 12 storfé, 6 sauer, 6
geiter og 2 svin. De høster ½ tønne rug, 4 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ¼
tønne erter og 3½ tønne poteter.
1865 - SØRBØRKJE
Johannes
Eriksen Børkje søndre gardbruker selveier 66 år gift
Anne
Jørgensdatter Børkje søndre gardkjerring 52 år gift
Jens
Johannesen Børkje søndre sønn hjelper faren 28 år ugift
Johan
Johannesen Børkje søndre sønn hjelper faren 19 år ugift
Ømbjør
Samuelsdatter Børkje søndre mor til Anne 76 år enke
1867
Johannes Eriksen utsteder obligasjon.
1873
Skjøte fra Anne Jørgensdatter Sørbjerke til sønnen Jens Johannesen på denne
eiendom for 700 Spd og førå.
1873
Føråskontrakt fra Jens Johannesen til Anne Jørgensdatter for 5 år ansatt til
150 Spd.
1875 - SØRE BØRKJE
Jens Johannesen Børkje søndre gardbruker selveier
1838
Anne Jorgensdatter Børkje søndre føråskjerring
1811 enke
Anne Halvorsdatter Børkje søndre på budeie 1851
bor i fjøset
Johanne Kristensdatter Børkje søndre på stuepike
1858 bor i fjøset
Olaus Olsen Børkje søndre på tjener 1857 bor i
fjøset
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1891
- BJERKE SØNDRE
Jens Johannessen f. 1838, Familiens overhode gift
Ida Jensdatter Bjerke f. 1847, Hustru gift
Anna Jensdatter f. 1878, Datter ugift
Ragna Jensdatter f. 1879, Datter ugift
Johannes Jenssen f. 1884, Søn ugift
Anna Eriksdatter f. 1880, Kristiania,
Pleiedatter ugift
Randi Johannesdatter f. 1874, Tjenesteytende
ugift
Anton Østensen f. 1873, Tjenesteytende ugift
1898
Kontrakt fra Jens Bjerke til vegvesenet på et grustak for 40 kroner.
1900
Kontrakt om anlegg av vegen Stav-Glømmen tiltrådt av Jens Bjerke ved udatert
underskrift.
1900 -
SØRBØRKJE 120.1
Jens J
gardbruker selveier 1838 gift
Ida Jensd
gardkjerring 1846 gift
Anne Jensd
budeie, datter 1878
Johannes
Jensen jordbruksarbeider, sønn 1884
1907
Skjøte fra Jens J. Bjerke og hustru Ida’s arvinger til Johannes J. Bjerke for
1.200 kroner.
1908
Skylddeling der Midtvold bnr.4 av skyld 0.38 øre er fraskilt.
1910
Skjøte fra Johannes J. Bjerke til sine søstre Anna og Ragna Bjerke for 3.000
kroner.
1910 - SØRE BØRKJE
Anna
Jenssen f. 1878-03-22, ugift gaardm.datter
Ragna
Jenssen f. 1879-09-28, ugift gaardm.datter
Johannes
Jenssen f. 1884-05-26, ugift gaardmandssøn
1910
Erklæring fra Anna og Ragna Bjerke samt fra Johannes Bjerke for så vidt denne
skulle ble eier av garden der de tilsier Edvard Lokvam (døde 6.10.1939) forkjøpsrett
på denne eiendom for 7.500 kroner på nærmere anførte betingelser.
1913
Skylddeling der en parsell «Nessehagen» bnr.6 er fraskilt og gitt en skyld
av 0,25 øre.
1915
Lover for Tretten Dampysteri ……………….
1920 -
BJERKE SØNDRE
Anna Bjerke f. 1878-03-22, Bjerke, hovedperson
ugift Selveier Gårdbruker Husmor
Fredrik Johnsgård f. 1889-09-04, Johnsgård
søndre, tjener ugift Gårdsbestyrer
Ragna Bjerke f. 1875-09-25, hovedpersonens
søster ugift Budeie hos søsteren
1930
Lover for Tretten Dampysteri ……………….
1931
Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendommen.
1933
Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømmen-Klævahaugen om opparbeidelse
og vedlikehold av vegen og skrivelse til herredstyret om bidrag til og
vedlikehold av vegen m.v.
1945
Skjøte fra Anna og Ragna Bjerke til Ivar Jonsgard (selgernes fetter, f.1.1.1896)
for 5.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 3.000 kroner.
1945
Føråskontrakt til Anna og Ragna Bjerke og til Fredrik Jonsgard etter at føråa
til selgeren er bortfalt ifølge skjøtet.
1950 Forkjøpsrett for en pris som svarer til halvparten av odelstaksten er forbeholdt Jens og Randine Jonsgard hvis eiendommen blir solgt til andre enn kjøperens livsarvinger ifølge skjøtet.
1963 Manntallet: Anna (1887), Ivar (1896) og Petra (1896), Ola (1924) og Liv (1926), de fire siste med etternavn Jonsgard.
DØDE
1774 Peder ? Brubakken 78 år
1777 Anne Olsdatter Brubakken 0 år
1779 Anne Olsdatter Brubakken 0 år
1779 Lisbet Olsdatter Brubakken 4 år
1822 Jens Klemetsen Brubakken 47 år
1824 Johanne ? Brubakken 3 uker
1833 Rakel Guttormsdatter Brubakken 1 år gardfolk
1840 Kari Hansdatter Brubakken 71 år føderåd
1842 Peder Johannesen Brubakken 9 mnd
1844 Johannes Olsen Brubakken 50 år
1851 Hans Johannesen Brubakken 18 år
1852 Anne Hansdatter Brubakken 12 år
1871 Hans Johannesen Brubakken 59 år
1875 Ingeborg Larsdatter Brubakken øvre 70 år
1880 Guttorm Hansen Brubakken øvre ?
1889 Randine Johannesdatter Brubakken f.1888
1836 Skjøte fra Ole Larsen til Gutorm Monsen på
denne eiendom.
1845 Folketellinga:
1 selveier, 1 husholdning, ingen husmann. 5 personer.
1865 De holdt 4
storfé og 3 sauer; og høstet ¾ tønne bygg og 1½ tønne poteter.
1865 - BRUBAKKEN
Guttorm Monsen Brubakken gardbruker selveier 71
år gift
Ingeborg Larsd Brubakken gardkjerring 61 år gift
Marte Guttormsd Brubakken datter 25 år ugift
Lars Guttormsen Brubakken skomaker, sønn 21 år
ugift, døvstum
Johannes Guttormsen Brubakken sønn 18 år ugift
1870 Lars Guttormsen Brubakken (1845-) melder flytting til Amerika.
1873 Skjøte fra Guttorm Monsen til sønnen Johannes
Guttormsen på denne eiendom for 50 Spd og førå.
1873 Føråskontrakt fra Johannes Guttormsen til
Guttorm Monsen og Ingeborg Larsdatter av 5-årlig verdi 135 Spd.
1875 - ØVRE BRUBAKKEN
Johannes Guttormsen Brubakken øvre gardbruker
selveier 1841 gift
Lisbet Jensd Brubakken øvre gardkjerring 1852
gift, f.Fåvang
Guttorm Monsen Brubakken øvre føråsmann 1795
enkemann
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av
bygdeveg.
1884 Eiendommen blir fraseparert Brubakken.
1884 Skjøte fra Erik Klemetsen Bjerkestuen som
fullmektig for Johannes
Brubakken til garver (Ole) Matias Olsen på denne
eiendom og Berget for
2.000 kroner. I margen er kjøperens navn rettet til
garver Ole Matias Olsen.
1891
- SØRJORDET
Johannes Guttormsen f. 1849, Familiens overhode gift
Lisbet Jensdatter f. 1852, Fodevang RIngebu,
Hustru gift
Gustav Johannessen f. 1876, Søn ugift
Jens Johannessen f. 1879, Søn
Ida Johannesdatter f. 1882, Datter ugift
Marie Johannesdtr. f. 1885, Datter ugift
Randine Johannesdatter f. 1890 nov., Datter
ugift
Oline Johannesdtr. f. 1860, Familiens overhode
ugift
1900 Kontrakt om anlegg av vegen Stav-Glømmen tiltrådt av Johannes G. Brubakken ved udatert underskrift i 1905.
1900 -
SØRJORDET 119.4
Johannes
Guttormsen selveier gråsteinsmurer 1849 gift
Lisbet
Jensd selveierkone 1852 gift, f.Ringebu
Gustav
Johannesen jordbruksarbeider sønn 1876
Ida
Johannesd budeie, datter 1882
Marie
Johannesd datter 1885
Randine
Johannesd datter 1888
Harald
Johannesen sønn 1894
Jenny
Johannesd datter 1897
1910 - BROBAKKEN
Johannes
Guttormsen f. 1849-09-08, husfar gift gaardbruker og selveier
dagarbeider
Lisbet
Jensdatter f. 1852-12-22, Ringebu, husmor gift selveierkone
Marie
Johannesdatter f. 1885-11-21, datter ugift menighetssøster
Randine Johannesdatter f.
1890-11-04, ugift selveierdatter
Harald
Johannessen f. 1894-08-13, søn ugift dagarbeider
1913 Skjøte fra O. M. Olsen til Ole Reiersen Brænden
på denne eiendom og gnr.121.3 for 4.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 250
kroner.
1913 Førå fra Ole Reiersen Sandviksberget til
O. M. Olsen.
1915 Skjøte fra Ole Reiersen Sandviksberget til
Johannes G. Øvre Brubakken for 1.500 kroner.
1915 Lover for Tretten Dampysteri ……………..
1920 - SØRJORDET
Johannes
Sørjordet f. 1849-09-08, Sørjordet, hovedperson gift Gårdbr. Selveier
Lisbet
Sørjordet f. 1852-09-22, Viken, Ringebu, gift Husmor
Randine
Sørjordet f. 1891-11-04, Sørjordet, datter ugift Hjælper husm. hjemme
Harald
Sørjordet f. 1895-08-13, Sørjordet, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Sverre
Sandvold f. 1917-12-14, Brumundalen, Hedmarken, barn!! P. F.
1921 Her sammenføyes Øvre Brubakken og Søjordet i
panteboka.
1921 Skjøte fra Johannes G. Brubakken til Harald
Brubakken på denne eiendom og bnr.45 for 4.000 kroner og førå av 5-årlig verdi
2.500 kroner.
1921 Føråskontrakt fra Harald Brubakken til Johannes
Guttormsen Brubakken og hustruen Olea og beboelsesrett for deres ugifte barn
inntil 2 år etter føråsfolkenes død, av 5-årlig verdi 2.500 kroner.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………..
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne
eiendommen.
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen
Glømmen-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold og skrivelse fra
interessenter i vegen Glømmen-Klæva til herredsstyret om bidrag til og
vedlikehold av vegen.
1947 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget og
fravikelseskjennelse av 1948.
1963 Manntallet: Harald (1894) og Olea (1900), og Johannes (1924) og Mari (1922), etternavn Brubakken.
Bruket navngis første gang i kildene i 1755 da Peder Brubakken opptrer
som fadder. Peder dør i 1774 78 år gammel, og det avholdes dødsboauksjon her.
Brubakken er da underbruk av Nordbørkje. De fremmede og uformuende må for at
deres bud skal antas betale kontant eller stille nøyaktig kausjon. Blant
løsøret finner vi et høylass i Digeråsen. Det kan dermed antas at de hadde en
slåttrett der, trolig i samråd i Børkjeslæn. Enken får et stuehus for 3 ort og
5 skilling.
1875 Johannes Olsen Brubakken (1844-) melder flytting.
1880 Johannes Hansen Nere Brubakken (1847-) og kona Goro Iversdatter (1847-) med datteren Hilda (1878-) melder flytting til Amerika.
Lisa og Rolf Børkje skal ha vært de siste som bodde i den gamle
bygningen. Men i nyere tid (1970-tallet?) oppførte Amund og Åse Sandvik huset
sitt i denne tomta.
Fra
kildene.
DØDE
1774 Peder
? Brubakken 78 år
1777 Anne
Olsdatter Brubakken 0 år
1779 Anne
Olsdatter Brubakken 0 år
1779 Lisbet
Olsdatter Brubakken 4 år
1822 Jens
Klemetsen Brubakken 47 år
1824
Johanne ? Brubakken 3 uker
1833 Rakel
Guttormsdatter Brubakken 1 år gardfolk
1840 Kari
Hansdatter Brubakken 71 år føderåd
1842 Peder
Johannesen Brubakken 9 mnd
1844
Johannes Olsen Brubakken 50 år
1851 Hans
Johannesen Brubakken 18 år
1852 Anne
Hansdatter Brubakken 12 år
1871 Hans
Johannesen Brubakken 59 år
1877 Marit
Jørgensdatter Brubakken 74 år
1878 Henrik
Johannesen Brubakken nere f.1876
1878 Malla
Johannesdatter Brubakken nere f.1874
1889
Randine Johannesdatter Brubakken f.1888
1774 Dødsboauksjon på Brubakken under Nord-Børkje etter Peder Brubakken. De fremmede og uformuende må
for at deres bud skal antas betale kontant eller stille nøyaktig kausjon. Blant
løsøret finner vi et høylass i Digeråsen. De har altså
slåttrett der. Enken får
et stuehus for 3 ort og 5 skilling.
1774
Skifte etter Peder Olsen. Gift med Marit Olsdatter. Barn: 1) Engebret + hans
barn Elie vel 20 år, og 2) Ole + hans barn Engebret 14-15 år, Elie, Gjertrud og
Ragnhild. 3) Jens myndig. 4) Nils myndig. 5) Berit 44 år g.m. Ole Larsen. 6)
Marie g.m. Stener Halolson.
1822
Skifte etter Jens Klemetsen. Gift med Kari Hansdatter. Barn: Lisbet Flatemo
enke, Kari 18 år og Kirsti 14 år.1825 Folketelling: 1 selveier, 1 husholdning, ingen
husmann. 5 personer.
1836 Skjøte fra Ole Larsen til Ole Eriksen.
1844
Skifte etter Johannes Olsen. Gift med Åse Pedersdatter. Gardparten Brobakken
overtages av sønnen Ole.
1845
Skifte etter Johannes Olsen. Gift med Åse Pedersdatter. Barn: Johannes, Hans,
Ingeborg, Kari, og Mari. Takst 222 Spd 100 skilling. Brubakken solgt for 200
Spd.
1845 Folketelling:
1 selveier, 2 husholdninger, ingen husmann. 7 personer.
1845 Makeskiftebrev der Ole Eriksen overdrar denne
eiendom til Åse Pedersdatter.
1845 Skjøte fra Åse Pedersdatter til Ole Johannesen.
1845 Føråskontrakt fra Ole Johannesen til Åse
Pedersdatter foreligger samme dag.
1849 Makeskiftebrev fra Ole Johannesen der Hans
Johannesen overtar denne gard.
1865 Bruket holdt 1 hest, 5
storfé, 5 sauer og 3 geiter. De høstet 1 tønne bygg, ¼ tønne blandkorn og 1
tønne poteter.
1865 - BRUBAKKEN NEDRE
Hans Johannesen Brubakken nedre gardbruker
selveier 54 år gift
Marit Jørgensd Brubakken nedre gardkjerring 62 år
gift
Johannes Hansen Brubakken nedre sønn hjelper
faren 21 år ugift
Johanne Hansd Brubakken nedre datter 17 år ugift
1873 Skjøte fra enken Marit Jørgensdatter Brubakken til
sønnen Johannes Hansen på denne eiendom for 150 Spd og førå. Kjøpesummen er
innbefattet løsøre for over 100 Spd.
1873 Føråskontrakt fra Johannes Hansen til Marit
Jørgensdatter for 5-årlig verdi 100 Spd.
1875 - NERE BRUBAKKEN
Johannes Hansen Brubakken nedre gardbruker
selveier 1845 gift
Goro Iversd Brubakken nedre gardkjerring 1848
gift
Malla Johannesd Brubakken nedre datter 1874
Marit Jørgensd Brubakken nedre føråskjerring 1803
enke
Sigrid Jensd Brubakken nedr på tjenestejente 1859
Johanne Hansd Brubakken nedr på tjenestejente
1849 søster av Johannes
1880 Fullmakt fra Johannes Brubakken til E.
Bjerkestuen til at bortskjøte denne eiendom til T. Ramberg med denne påtegning.
Tinglest 1884.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av
bygdeveg.
1884 Skyldsetningsforretning der et Sæterbol og en
skogteig m.v. er fraskilt, benevnes «Brobaksæteren» og er anført.
1890 Eiendommen Nere Brubakken blir innlemmet innlemmet i Børkjestugua.
1897 Leiekontrakt fra Erik H. Bjerkestuen til
Kristian E. Bjerkestuen for 6 år for årlig avgift 50 kroner.
1902 Skjøte fra Jens Bjerke iflg. fullmakt fra 1884
til Erik H. Bjerkestuen for 500 kroner.
1902 Skjøte fra Erik Klemetsen Bjerkestuen til
sønnen Kristian Eriksen og i tillegg 120.2 for 2.000 kroner og førå til
selgeren og hustru med forkjøpsrett for kjøperens brødre i tur etter alderen.
1902 Føråskontrakt fra kjøper til selgeren og hustru
Helene Larsdatter av 5-årlig verdi 1.000 kroner og det samme på eiendommen
120.2. 119.3 og 120.2 er føyd sammen ifølge fogdens innberetning.
1900 Kontrakt om anlegg av veg Stav-Glømmen tiltrådt
av Kristian Bjerkestuen med underskrift.
1929 Skjøte fra Kristian Bjerkestuen og hustru til
Erik Kr. Bjerkestuen på denne eiendom med flere for 8.000 kroner.
1929 Føråskontrakt fra Erik K. Bjerkestuen og hustru
Thora til Kristian Bjerkestuen og hustru Kristine Olsdatter og etter
føråsfolkenes død til disses hjemmeværende ugifte barn.
Fra kildene:
DØDE på Nordbørrkje
1773 Lisbet Olsdatter Bjerke nordre 30 år
1774 Erik Jensen Bjerke nordre 65 år
1835 Kari Jensdatter Bjerke nordre 86 år
føder.enke
1841 Johannes Klemetsen Bjerke nordre 18 år
ungkar
1843 Bernt Larsen Bjerke nordre 6 mnd
1844 Peder Olsen Bjerke nordre 21 år
1846 Ingeborg Samuelsdatter Bjerke nordre 1 år
1848 Bernt Larsen Bjerke nordre 1 år
1848 Maren Hansdatter Bjerke nordre 61 år
1850 Bernt Larsen Bjerke nordre 6 mnd
1856 Kjersti Eriksdatter Bjerke nordre 59 år
1878 Lars Berntsen Bjerke nordre f.1805
1885 Bernt Tollefsen Bjerke nordre f.1884
VIET
1689 Anders ? Nordbech og Gjertrud ? Nordbech
DØDE på Sø- eller Nordbørkje
1686 Lars ? Bjerke ?
1687 Gudbrand ? Bjerke ? "god mann"
1694 Jon Larsen Bjerke 63 år
1697 Torkil Iversen Bjerke 32 år
1699 Guro Olsdatter Bjerke 70 år
1699 Sigri Jonsdatter Bjerke 47 år
1708 Iver Kristensen Bjerke 0 år
1740 Kristen ? Bjerke 82 år
1747 Gunnil ? Bjerke 0 år
1747 Kristen Olsen Bjerke 0 år
1750 Kristen Olsen Bjerke 0 år
1751 Johannes Knutsen Bjerke 17 år
1756 Lars Torgersen Bjerke 0 år
1761 Ole Klemetsen Bjerke 0 år
1762 Kari Klemetsdatter Bjerke 0 år
1763 Berit Klemetsdatter Bjerke 0 år
1765 Iver Jonsen Bjerke 49 år
1767 Anne Hansdatter Bjerke 37 år
1768 Lisbet Olsdatter Bjerke 87 år
1768 Ole Klemetsen Bjerke 0 år
1779 Kari Klemetsdatter Bjerke 9 år
1779 Lars Klemetsen Bjerke 14 år
1779 Ole Klemetsen Bjerke 0 år
1784 Berit Samuelsdatter Bjerke 0 år
1784 Ømbjør Samuelsdatter Bjerke 0 år
1790 Erik Klemetsen Bjerke 7 mnd
1790 Kari Klemetsdatter Bjerke 2 år
1794 Jon Iversen Bjerke 53 år
1796 Kari Jensdatter Bjerke 77 år
1797 Ole Kristensen Bjerke 79 år
1801 Anne Pedersdatter Bjerke 5 mnd
1801 Samuel Jonsen Bjerke 57 år
1808 ? Lars_? Bjerke 3 mnd (Lars Olsen/?) uekte
1808 Klemet Larsen Bjerke 73 år
1813 Ingeborg Kristensdatter Bjerke 3 mnd "frillebarn"
1814 Klemet Samuelsen Bjerke 22 år soldat, døde
på sin utmarsj
1818 Berit Klemetsdatter Bjerke 46 år
1822 Jon Johannesen Bjerke 61 år
1823 Anne Olsdatter Bjerke 83 år
1828 Berit Klemetsdatter Bjerke 1 mnd
1830 Lisbet Johannesdatter Bjerke 77 år føderåd
1837 Ole Engebretsen Bjerke 44 år gardfolk
1844 Klemet Jonsen Bjerke 42 år
1850 Lisa Larsdatter Bjerke 6 mnd
1858 Jens Jensen Bjerke 80 år
1872 Anne Johannesd_ Bjerke
56 år
1873 Ole
Gislesen Bjerke 39 år
1327 Første gang jeg møter på gardene på
Nord-Tretten i mine kilder er i 1327 da presten, lensmannen og fire
lagrettemenn var samlet til ting på Tande for å megle i en strid om vegrett.
Begge gardene Nord-Børkje og Sør-Børkje får her rett til å drive sine buskaper
over Glømmens innmark akkurat som Glømmefolket sjølve.
1442 Makeskifte mellom Pål Halvardsen og Haldor
Sigurdsen på 19 øresbol i gardene Nedre Børkje, Nedre Stalsberg, Flatemo og
Sandvik.
1459 Retten
er satt på Børkje. To lagrettemenn kunngjør at ridderen Torgaut Beinktsen
solgte til Gunnar Amundsen hele Forset i Gausdal og hadde fått full betaling..
Videre at alt var opp og avgjort angående Gunnars og hans brødres rettigheter
og krav i Hovde.
1465 Jordskifte mellom Botolf Bjørnsen og Synnøve
Iversen med samtykke av hennes bror Gunder Iversen som de hadde arvet etter
hustru Gjertrud Paulsdatter i «Sundbo». Botolf overtar Nord-Børkje på Tretten.
1528 Sunyue Byrcke.
1528-1529 Ion Birkess drengh soluit v march
for slaxmaall.
1610-1618 Laurits Børkje er leilending.
1612 Arne
Bircke tjener i halv lønn.
1615 Lauriz Birke, bondens odel 2 huder i samme gard.
1622-1631 Anne Bjerke er leilending.
1624 Anne Biørcke 1 hud, Korstad på Fron 3 skinn.
1634-1643 Iver Børkje leilending.
1646 Iver Børkje 2½ hud Halv gard.
1647 Jffuer Bjerche 2½ huder Halv gard.
1657-1658 Iffuer Bierche.
1661 Olle och Ifuer Børchie 2 huder 4
skinn.
1665 Nordbørkje skyld 2 huder 6 skinn Ole Olsen 52 år, og 4 skinn Iver Lauritsen 69 år.
1668 Iffuer Bierche.
1762 Forlik om kvernbruket «Bierchehuset» i Moksa mellom Ole
Johannesen og
Jon Erlandsen Johnsgard. Ole har skjøtet det over til Klemet
Larsen Børkje. Kvernbruket og saga eies av Søre Johnsgard. Forliket fører til
fri skjæring og
maling for Søre Johnsgard.
1775 Bjerke 2 huder 4 skinn, 1 Gaardmand og 1 Huusmand, eier Opsidderen.
1780 Skyld 2 huder 4 skinn, 1 selveier og 1 husmann.
1782 Klemet Bjerke.
1788 Skjøte
fra Jens Johannesen Søre Johnsgard til Samuel Samuelsen
lævamoen på part i to kvernhus i Moksa for 20
riksdaler. Søre Jonsgard og Nord-Børkje skal nyte fri maling og stamping.
Nord-Børkje må dog betale for stamping.
1801 Folketelling: NORDBØRKJE
Klemet Larsen Børkje Nordre 66 år g.2.g bonde
gardbruker - blind
Kari Jensdatter Børkje Nordre 52 år g.1.g
bondekone
Berit Klemetsdatter Børkje Nordre 29 år datter
Lisbet Klemetsdatter Børkje Nordre 25 år datter
Lars Klemetsen Børkje Nordre 21 år sønn
Ole Klemetsen Børkje Nordre 19 år sønn
Anne Klemetsdatter Børkje Nordre 17 år datter
Kari Klemetsdatter Børkje Nordre 10 år datter
Johannes Stensen på Børkje Nordre 50 år
losjerende snekker
Mons Johansen på Børkje Nordre 33 år losjerende
skomaker
Husstand 2
Jens Klemetsen ved Børkje Nordre 26 år g.1.g
husmann med jord
Kari Hansdatter ved Børkje Nordre 31 år g.1.g
husmannskone
Lisbet Jensdatter ved Børkje Nordre 1 år datter
Berit Svendsdatter ved Børkje Nordre 68 år
inderst, går i dagleie
1825 Folketelling:
1 selveier, 4 husholdninger, 1 husmann; 20 personer.
1832 Skjøte fra Clemet Jonsen til Ole Engebretsen.
1838 Kvernbruket
Bruhølhuset. Fredrik Jensen kjøper sammen med enken Maren Hansdatter
Nord-Børkje tilbake kvernbruket Bruhølhuset i Moksa fra Samuel
Kristensen Svehaugen for 12 spesiedaler mot fri maling. Kvernhuset er forfallent
og kverna
er slitt.
1839 Skiftebrev etter Ole Engebretsen hjemler hans
enke Maren Hansdatter garden.
1842 Skjøte fra Maren Hansdatter til Lars Bendzen
Glomstad på denne gard.
1845 Folketelling:
1selveier, 9 husholdninger, 3 husmenn; 38 personer.
1865 Garden
holder 2 hester, 22 storfé, 10 sauer, 7 geiter og 3 svin. De høster ⅜
tønne rug, 7 tønner bygg, ½ tønne erter og 5 tønner poteter.
1865 - NORDBØRKJE
Lars
Bentsen Børkje nordre gardbruker selveier 59 år gift, født Nore
Marit
Fransd Børkje nordre gardkjerring 58 år gift
Klemet
Larsen Børkje nordre sønn hjelper faren 28 år ugift
Lisbet
Larsd Børkje nordre datter 22 år ugift
Lisa Larsd
Børkje nordre datter 15 år
Gunder
Johannesen Børkje nordre på tjener 21 år ugift, født Ringebu
Anne
Syversd Børkje nordre på tjenestejente 29 år ugift, født N.Fron
Anton
Svendsen Børkje nordre på legdslem 15 år
Kari
Pedersd Børkje nordre på kokke, logerende 73 år enke
Johanne
Olsd Børkje nordre på gardsarbeiderske log 32 år ugift
Petter
Jonsen Børkje nordre på sønn av Johanne 10 år
1868 Skylddeling der plassen Mortenstuen med 4 mål
utmark er fraskilt.
1870 Skjøte fra Lars Bentsen til Ole Gulliksen Bakke
på denne eiendom for 1.300
Spd.
1870 Føråskontrakt fra Ole Gislesen Bakke til Lars
Bentsen og Marit Frantsdatter samt betingelsesvis til deres datter Lisa inntil
dennes 30 års alder.
1875 - NORDBØRKJE
Lisbet Larsd Børkje nordre gardbruker selveier
1844 enke
Bolette Olsd Børkje nordre datter 1867
Lisa Olsen Børkje nordre datter 1869
Gunerius Olsen Børkje nordre sønn 1871
Ole Olsen Børkje nordre sønn 1873
Karen Eriksd Børkje nordre på budeie 1836 bor i
fjøset
Johannes Johannese Børkje nordre på gardsarbeider
1847 gift, bor i Jensstugua
Sissel Kristofersd Børkje nordre på
gardsarbeiderkone 1848 gift, bor i Jensstugua
Matea Johannesd Børkje nordre på datter 1871 bor
i Jensstugua
Kristine Johannesd Børkje nordre på datter 1873
bor i Jensstugua
Julius Johannesen Børkje nordre på sønn 1875 bor
i Jensstugua
Lars Bentsen Børkje nordre føråsmann 1801 gift,
f.Sandsvær Numedal
Marit Fransd Børkje nordre føråskjerring 1810
gift
Lisa Larsd Børkje nordre datter hjelper
foreldrene 1852
Johannes Madsen Børkje nordre på tilreisende
lærer 1821 lærer barn å stave
1876 Husmannskontrakt fra Lars Bjerke til Jon
Samuelsen og kone på plassen Kålåbekken.
1877 Skifte etter Ole Gislesen. Gift med Lisbet
Larsdatter. Barn: Bolette, Lisa, Honerius og Ole.
1877 Ekstraktutskrift av skifte etter avdøde
gardeier Ole Gislesen Nordre Bjerke
som hjemmelsbrev for enken Lisbet
Larsdatter for takstsummen 8.000 kroner.
1878 Bevillingsbrev for enken Marit Fransdatter
Nordre Bjerke til å hensitte i uskiftet bo etter sin avdøde mann Føråsmannen
Lars Bentsen Bjerke.
1891
- BJERKE NORDRE
Tollef Vebjørnsen f.1833 Dagali Numedal, Familiens
overhode gift
Lisbet Larsdatter f.1843 hustru gift
Bolette Olsdatter f.1867 Stedatter ugift
Lisa Olsdatter f.1869 Stedatter ugift
Gunerius Olsen f.1871 Stesøn ugift
Ole Olsen f.1873 Stesøn ugift
Gustav Tollefsen f.1877 søn ugift
Maria Tollefsdatter f.1879 datter ugift
Helga Tollefsdatter f.1881 datter ugift
Valdemar Tollefsen f.1883 søn ugift
Bernt Tollefsen f.1887 søn ugift
1900 -
NORDBØRKJE
Tollef ?
Ramberg gardbruker selveier 1832 gift, f.Nore
Lisbet Larsdatter
gardkjerring 1844 gift
Ole Olsen
jordbruksarbeider, sønn 1872
Marie
Tollefsdatter budeie, datter 1879
Valdemar
Tollefsen jordbruksarbeider, sønn 1882
Bernt
Tollefsen sønn 1887
1904 Kontrakt der Tollef Ramberg bortfester til
Johannes Johannesen Lokvam et stykke grunn på Bjerkemoen (Nymoen) for 50 år med
årlig avgift 3 mål å skjære.
1904 Husmannsseddel fra Ole Engebretsen til Johannes
Hansen og hustru Berit Samuelsdatter samt deres barn, slekt etter hverandre på
plassen Rønningen under denne eiendommen mot 4 Spd årlig avgift og stadig
arbeidsplikt etter alm. for egen gjeldende daglønn.
1905 Kontrakt der Tollef Ramberg bortfester til
Johannes Johannesen Laukam et stykke grunn på Børkjemoen for 50 år mot årlig
avgift 3 mål å skjære. I margen: Feste nr. 1 påtegning om at avdøde Johannes J.
Laukams huse og rett til det forpaktede jordstykke ved offentlig auksjon er
solgt til Kristian Larsen Sagodden for 445 kroner; tinglyst 7.6.1915. (Kan
dette være Nymoen?)
1905 Skylddeling der Kålåbekken bnr.6 av skyld 9 øre
er fraskilt.
1905 Kontrakt om anlegg av vegen Stav-Glømmen
tiltrådt av Tollef Ramberg.
1905 Bevitnelse om at Tollef Ramberg er gift med Ole
Gislesens enke Lisbet Larsdatter.
1906 Skylddeling der Rønningen bnr.7 av skyld 22 øre
er fraskilt.
1909 Skylddeling der parsellen Granum bnr.8 av skyld
20 øre er fraskilt.
1910 - NORDBØRKJE
Ole
Olsen f. 1873-03-06, husfar ugift gaardbruker
Marie
Tøllevsdatter f. 1879-02-09, datter ugift husbestyrerinde
Bernt
Tøllefsen f. 1887-01-25, søn ugift gaardbruker
Tøllef
Vebjørnsen f. 1833-03-02, Numedal, husfar gift føderaadsmand
Lisbet Larsdatter f.
!!, husmor gift føderaadskone
Gina Kristiansen
Frydenlund f. 1880-12-30, ugift tjenestepike
Anton
Olsen f. 1860-10-08, husfar gift inderst og dagarbeider
Marte
Jakobsen f. 1848-06-24, Ringbu, husmor gift inderstkone
1912 Skjøte fra Tollef Ramberg og Lisbet Ramberg til
Ole Olsen Bjerke for 6.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 3.500 kroner.
1912 Føråskontrakt fra Ole Olsen Bjerke til Tollef
Ramberg og Lisbet Ramberg og betingelsesvis deres ugifte barn.
1920 - BØRKE NORDRE
Ole
Børke f. 1873-03-06, Børke, hovedperson gift Gaardbruker selveier
Ingeborg
Børke f. 1889-09-03, Ledum, gift Husmor
Lars
Børke f. 1913-11-28, Børke, sønn
Morten
Børke f. 1915-01-06, Børke, sønn
Magna
Torgersen f. 1903-01-05, Ringebu, tjener ugift Budeie
Sigurd I.
Høibakken f. 1900-02-11, Høibakken, tjener ugift Fast gårdsarbeide
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige
forpliktelser for andelshavernes garder.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne
eiendommen.
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen
Glømme-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra
interessenter i vegen
Glømme-Klæva til Øyer herredsstyre om bidrag til og
vedlikehold av vegen m.v.
1935 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Klævahaugen.
1940 Erklæring om at Morten Bjerke er løslatt fra
fangeleir på Jørstadmoen under 2.verdenskrig.
1942 Skjøte fra Ole Olsen Bjerke til sønnen Morten
Olsen Bjerke for 6.000 kroner
og førå med 5-årlig verdi 1.000 kroner.
1942 Førå til Ole og Ingeborg Bjerke.
1948-1952 Sæter på Grunna. Våningshus bygd 1767, låve 1837, fjøs og stall 1875, førå gammel og stabbur ombygd til redskapshus i 1945. 2 hester, 15 storfé, 3 griser og 20 høns. Garden har vært i ætta i 4 ledd. Eier overtok etter faren i 1942. Eier Morten (1915), sønn av Ole og Ingeborg f.Ledum.1949 Skylddeling der Øvre Brekken bnr.10 av skyld 7 øre er fraskilt.
1949 Erklæring fra Morten Bjerke om samtykke til vannkum og vannledning på denne eiendom til bruk for gnr.120 bnr.2 for all framtid mot forpliktelse å holde forsvarlig tak over kummen.
1950 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget avhj. 3.10.1947 og fravikelseskjennelse avs. 14.6.1948.
1952 Skylddeling der Nymoen bnr.11 av skyld 2 øre er fraskilt.
1954 Obligasjon til Øyer Sparebank for 10.750 kroner.
1954 Skylddelingsforretning der Hågån bnr. 12 av skyld 1 øre er fraskilt.
1957 Obligasjon til Øyer Sparebank for 20.000 kroner.
1961 Avtale der Telegrafverket gis rett til å legge kabelgrøft på denne eiendom mot
erstatning 29,55 kroner.
1963 Manntall: Morten (1915) og Inger (1926), og føråsenka Ingeborg (1889).
1974 Avståelse av grunn til veganlegget Brattbakken-Bjerkestuen.
1974 Erklæring der eieren av gnr. 121/18 har rett til å grave brønn og ha vann til husbehov på denne eiendommen.
1980 Obligasjon til Sør-Gudbrandsdal Sparebank for 100.000 kroner.
1982 Skjøte til Fridtjof Bjerke, født 17.1.1960. Delvis særeie.
1982 Førå til Inger og Morten Bjerke av årlig verdi 5.500 kroner. Rett til hvert sitt rom i 3. etasje er forbeholdt Gisle og Lisbet Bjerke så lenge der er ugifte. Videre skal de ha rett til å bruke båt og båtnaust. For de ovenfor nevnte ytelser er det forbeholdt panterett i eiendommen med prioritet etter de lån kjøperen Fridtjof Bjerke måtte oppta i bank eller annen låneinstitusjon iflg. skjøte.
1982 Gisle Bjerke skal ha gratis tomt av denne eiendom iflg. skjøte.
1982 Obligasjon til Lisbet Bjerke, født 3.12.1976 for 70.000 kroner.
1982 Obligasjon til Gisle Bjerke for 70.000 kroner.
1983 Obligasjon til Sør-Gudbrandsdal Sparebank for 350.000 kroner.
074 BØRKJEHØLET [ børkjehøłe' ]
Johannes Olsen geitehandler, sønn 1861
Olaus Olsen geitehandler, sønn 1869
Edvart Olsen geitehandler, sønn 1875
1947 Skylddeling der «Løvlund» bnr.9 av skyld 2 øre er fraskilt.
1949 Skylddeling på Nordbørkje 119.1 der Øvre
Brekken bnr.10 av skyld 7 øre er fraskilt.
1963 Manntallet: Arne (1915) og Helene (1912), og
Johan (1937), alle med etternavn Granheim.
077 ERIKBAKKEN [ érékbakken ] gnr.121.2
1953
Jon Kraabøl og kona Bergljot Antonsen overtok Erikbakken i 1916 eller seinere. Bergljot var født her. Jon hadde også vært i Amerika i 8 år.
DØDE
1833 Hans Tostensen Erikbakken 36 år gardfolk
1852 Agnete Hansdatter Erikbakken 2 mnd
1852 Anne Johannesdatter Erikbakken 41 år
1887 Hans Trondsen Erikbakken f.1807
Fra kildene ved Sandvik:
DØDE
1814 Peder Kristensen Sandvik v/ 65 år
1832 Kari Pedersdatter Sandvik v/ ? legdslem
1833 Anne Johannesdatter Sandvik v/ 83 år legdslem
1844 Mari Haldorsdatter Sandvik v/ 60 år
1846 Kristen Jonsen Sandvik v/ 27 år
1847 Karen Kristensdatter Sandvik v/ 2 dager
1854 Matias Svendsen Sandvik v/ 9 mnd
1856 Ole Svendsen Sandvik v/ 65 år
1859 Sigri Pedersdatter Sandvik v/ 67 år
1864 Samuel Kristensen Sandvik v/ 4 år
1873 Kari Pedersdatter Sandvik v/ 66 år
1874 Matea Kristensdatter Sandvik v/ 2 mnd
1875 Gunda Olsdatter Sandvik v/ 3 år
1875 Kristen Svendsen Sandvik v/ 27 år
1875 Svend Olsen Sandvik v/ 57 år
1876 Johannes Tostensen Sandvik v/ 30 år
VIET
1812 Peder Andersen (Gausdal) og Kari Pedersdatter ved Sandvik
1818 Hans Olsen Hansbakken (Ringebu) og Marie Pedersdatter ved Sandvik
1830 Skjøte på
Erikbakken fra Johannes Tostensen til Ole Engebretsen på garden Sandvik er
denne plads er i fra salget unntatt forbeholdt Tosten Johannesen til eiendom.
1834 14. april på Erikbakken
Jeg underbekreftende Johannes Tostensen Erichbakken tilstaar og gjør
hermed Vitterligt: at have Solgt ligesom jeg herved Sælger og afhænder til Ole
Johnsen øvre Præstegaarden i Trettn Annex i Øyer. Et Engeland ved
Grundes-Vandet beliggende Sandvigs-volden kaldet, for den Summa 5 Spd. Siger 5 Norshe-Spesidaler hvilket
mig er Contant betalt, og for hvilke Kjøbesum jeg dette Engeland ham
Contractere ham til Sand Odel og Eiendom, af mig og mine Arvinger upaa-anket og
upaatalt i alle Henseende, hvilke Kjøbecontracgt jeg til hannem redbørlig og
Lovlig udstæder som bekræfter i Vidners Overværelse og min Egen Haands Underskrift.
Til Vitterlighed Johannes Tostensen med ihlden Pen. Ole Brobakken og
Knudt Halvorsen Svebakken af Ringeboe m. iholden Pen.
Imangel af Stemplet Papir skal dette være gjældende indtil et haves, og
omskrives igjen enten det er i min Nærværelse som bekræftes ved min Haands
underskrift.
Johannes Bruhbakken med ført Pen.
1837 Innførselsforretning
for Johannes Tostensen for gjeld til Ole Nordbjerke fra 1828.
1839 Skyldsatt med 9/11 skinn.
1839 Skjøte fra Johannes Tostensen og Tosten
Johannesen til Hans Trondsen.
1840 Auksjonsprotokoll på
Sørmageli
angår også Erikbakken og Sørmagelihagen
Thomas Henr. Møinichen, sorenskriver i Søndre
Gulbrandsdalen og Froen - gjør Vitterligt: at Aar 1840 den 20de og 21de August
blev ifølge Reqvisision fra Kjøbmand Chr. Andersen paa Lillehammer og efter
foregaaet Bekjentgjørelse ved Øiers Kirker, en offentlig Auction fremholden paa
Gaarden Sørmagelie i Øier, i Peder Olsens Huus, til bortsalg af følgende for
efternevnte Personer med Executionsforretninger givne Udlægge, nemlig
1. for Peder O. Sørmagelie, se Løsøre, Kreature og Avlingen dito Aar af
omtrent 30 Maal Ager og 20 Mælinger Eng,
2. for Ole Knudsen, se Korn- og Høeavlingen af Gaardeparten
Sørmagelihougen ditto Aar og Brugsretten næste Aar til ovennævnte Gaardepart,
og
3. for Christen Chr. Erikbakken, over endeel Løsøre, Kreature og
Brugsretten til Selveierpladsen Erikbakken for Aarene 1840 og 1841,
HVORDA! Administrator fremlagde
1. Reqvisitioner,
2. den udstedte og med forkyndelsespaategning forsynede Auctionsplacat,
3. den for Peder Sørmagelie den 29de April dette Aar afholdte
Executionsforretning,
4. den for Christen C. Erikbakken ligeledes 29de April s.A. afholdte
Executionsforretning,
5. begge de for Ole Knudsen Sørmagelihougen afholdte
Executionsforretninger, den første af 6te September f.A. og den anden 29.April
d.A.
1845 Folketelling: 1 selveier, 2 husholdninger, 1 husmann; 10 personer. Oppført her som
Nørdre Erikbakken.
1853 Skifte etter Anne
Johannesdatter. Gift med Hans Trondsen. Barn: Trond 14 år, Andreas 6 år og
Johanne 10 år. Verge Ole Flåtåmo. Jordegods i Nordre Erikbakken av skyld 1 ort
9 skilling.
1853 Skifte etter Anne
Johannesdatter. Gift med Hans Trondsen. Barn: Trond 14 år, Andreas 6 år og
Johanne 10 år. Jordegods i Erikbakken nordre og Søndre taksert til 225 Spd.
1853 Utskrift av
skiftet etter Johanne Hansdatter Erikbakken til hjemmel for enkemannen Hans
Trondsen.
1854 Skifte etter Anne Johannesdatter der det er
gitt utlegg i denne eiendom for 170 Spd 94 skilling.
1856 Skjøte fra Engebret Olsen Sandvik til Hans
Trondsen for 100 Spd.
1856 Skyldsetningsforretning
på Sandvik 121.1 der Søre
Erikbakken er gitt en skyld av 1 ort 8 skilling.
1865 Bruket
holder 4 storfé, 3 sauer og 3 geiter; og høster 1 tønne bygg og 1½ tønne
poteter.
1865 - ERIKBAKKEN
Hans Trondsen Erikbakken gardbruker selveier 59
år gift
Karen Johannesdatter Erikbakken gardkjerring 45
år gift, født Ringebu
Anton Hansen Erikbakken sønn 13 år
Eline Hansdatter Erikbakken datter 10 år
Kristian Hansen Erikbakken sønn 7 år
Anne Hansdatter Erikbakken datter 4 år
1867 Obligasjon fra Hans Trondsen til Børre
Sprekkenhus for 50 Spd.
1875 Denne eiendommen er sammenføyd med søndre
Erikbakken.
1875 - ERIKBAKKEN
Hans Trondsen Erikbakken gardbruker selveier 1807
gift
Karen Johannesdatter Erikbakken gardkjerring 1821
gift, f.Fåvang
Andreas Hansen Erikbakken sønn av Hans 1845 tjener
i Storelvdalen
Anton Hansen Erikbakken sønn hjelper foreldrene 1853
Kristian Hansen Erikbakken sønn hjelper
foreldrene 1859
Hanna Hansdatter Erikbakken datter 1862
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg.
1891 - ERIKBAKKEN
Anton Hanssen f. 1853, Familiens overhode gift
Petra Olsdatter f. 1859, Hustru gift
Helga Antonsdatter f. 1885, Datter ugift
Olga Antonsdatter f. 1887, Datter ugift
Kristian Antonsen f. 1889 jan., Søn ugift
Eline Hansdatter f. 1856, Husfaderens Søster ugift
Karen Johannesdatter f. 1821, Fodevang, Familiens
overhode enke
1896 Skjøte fra Hans Trondsens enke Karen
Johannesdatter til sønnen Anton Hansen for 300 kroner og førå 500 kroner.
1896 Attest for at skjøtet utstedes av Hans
Trondsens enke til fullbyrdelse av et av Hans Trondsen selv avsluttet salget
til Anton.
1900 - ERIKBAKKEN
Anton H selveier
gråsteinsminerer 1853 gift
Petra Olsdatter
selveierkone 1859 gift
Olga Antonsdatter
datter 1887
Kristian
Antonsen sønn 1889
Bergjot
Antonsdatter datter 1892
Harald
Antonsen sønn 1894
Tor
Antonsen sønn 1896
Arnt
Antonsen sønn 1900
Karen
Johansdatter føråskjerring 1821 enke, bor i hovedbygningen
Eline Hansdatter
søster hjelper moren 1856
1910 - ERIKBAKKEN
Anton Hansen Erikbakken f.
1862-12-28, husfar gift graastensmurer
Selveier og jordarbeider
Petra
Olsdatter f. 1860-10-28, husmor gift husarbeide
Helga
Antonsdatter f. 1885-05-14, datter gift husarbeide
Harald
Antonsen f. 1894-03-25, søn ugift gaardsarbeide
Tor
Antonsen f. 1896-02-01, ugift søn
Arnt
Antonsen f. 1900-05-07, ugift søn
Ester
Antonsen f. 1903-06-02, familielogerende ugift optat i familien
Eline
Hansdatter f. 1856-10-21, familielogerende ugift husstel
Hanna
Hansdatter f. 1862-12-28, husmor ugift gaardsbruk kreaturstel
Anna
Johannesdatter f. 1909-10-09, familielogerende ugift datterdatter
Alma
Johannesdatter f. 1909-10-09, familielogerende ugift datterdatter
1913 Skylddeling der parsellen «Løvmo» bnr.5 av
skyld 8 øre er fraskilt.
1913 Skjøte fra Anton Hansen Erikbakken til Hanna
Hansdatter for 1.200 kroner.
1914 Skjøte fra Hanna Hansdatter Erikbakken til Ole
Lilleløkken for 2.350 kroner
og førå av 5-årlig verdi 100 kroner til selgersken
og hennes søster Helene.
1919 Skjøte fra Ole Lilleløkken til Jon M. Kråbøl
for 4.100 kroner.
1920 - ERIKBAKKEN
John
Erikbakken f. 1882-02-06, hovedperson gift Smaabruker Selveier
Bergljot
Erikbakken f. 1892-01-20, gift Husmor
Alf
Erikbakken f. 1916-11-05, sønn
Hulda
Erikbakken f. 1917-04-12, datter
Paula Erikbakken f.
1920-09-15, datter
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………………..
1963 Manntallet: Jon
(1884) og Bergljot (1892), og Johan (1927) og Marit (1929), alle med etternavn
Kraabøl.
Det er navnet på garden, men navnet må
jo ha oppstått knyttet til vika sør for Sandviksberget.
I kildene mine dukker
Sandvik opp første gang i 1442, og i kvegskattelista i 1657 var Oluf (Ole)
Sandvik oppført med "haffuer indtet". Bruket sto med skatteskyld på 9
skinn som ødegard i 1665.
Fra kildene
DØDE
1683 Ole ?
Sandvik ?
1697 Ragnil
Andersdatter Sandvik 94 år
1715 Nils
? Sandvik 95 år
1718 Kari
Olsdatter Sandvik 76 år
1720 Kristen
Eriksen Sandvik 38 år
1744 Lisbet
? Sandvik 91 år
1759 Ole ?
Sandvik 75 år
1759 Siri
? Sandvik 73 år
1773 Ole
Johansen Sandvik 30 år
1776 Berit
Larsdatter Sandvik 0 år
1790 Berit
Tostensdatter Sandvik 9 mnd
1791 Johannes
Olsen Sandvik 73 år
1801 Anne
Tostensdatter Sandvik 3 mnd
1801 Berit
Tostensdatter Sandvik 87 år
1819 Tosten
Johannesen Sandvik 74 år
1829 Kjersti
Hansdatter Sandvik 56 år
1830 Berit
Johannesdatter Sandvik 1 dag gardfolk
1830 Gunil
Nilsdatter Sandvik 35 år gardfolk
1849 Ole
Engebretsen Sandvik 50 år
1850 Johannes
Tostensen Sandvik 59 år
1856 Karen
Olsdatter Sandvik 29 år
1859 Peder
Olsen Sandvik 26 år
1860 Eli
Hansdatter Sandvik 76 år
1862 Peder
Engebretsen Sandvik 2 år
1863 Karen
Engebretsdatter Sandvik 1 mnd
1864 Fredrik
Fredriksen Sandvik 9 år
1864 Peder
Engebretsen Sandvik 1 mnd
1870 Hans Johannesen
Sandvik 55 år
1873 Kristine
Eriksdatter Sandvik 5 år
1878 Johannes
Amundsen Sandvik f.1872
1892 Albert
Olsen Sandvik f.1892
1893 Amund
Olsen Sandvik f.1893
VIET
1744 Knut ? Mageli og Lisbet ? Sandvik
1747 Erik Olsen ? og Ingri Olsdatter
Sandvik
1769 Ouden Olsen Olstad og Sigri
Johansdatter Sandvik
1776 Lars Johansen Sandvik og Lisbet
Johansdatter Jonsgard
1778 Peder Kristensen Kleva og Anne
Johansdatter Sandvik
1784 Samuel Jonsen Stalsberg og Lisbet
Jonsdatter Sandvik
1789 Tosten Johansen Sandvik og Kirsti
Hansdatter Jonsgard
1798 Peder Kristensen Lokvam og Marie
Pedersdatter Sandvik
1816 Johannes Tostensen Sandvik
og Gunnil Nilsdatter Mageli
1442 Makeskifte mellom Pål Halvardsen og Haldor
Sigurdsen på 19 øresbol i
gardene Nedre Børkje, Nedre Stalsberg, Flatemo og
Sandvik.
1657-1658 Olluff Sanduigen haffuer indted.
1665 I manntallet er Sandvik oppført med skatteverdi på 9 skinn. Ole 56
år og
sønnen Anders Olsen 24 år.
1720 Skifte etter Kristen
Eriksen. Gift med Ingrid Jørnsdatter. Barn: Ole 7 år og
Ragnhild 10 år.
1723 Ole Larsen Sandvik.
1775 Sandvik 9
skinn, eier Opsidderen.
1780 Garden er fortsatt selveid med 9 skinn i skatteskyld.
1782 Johannes Sandvik.
1801 - SANDVIK
Tosten Johansen Sandvik 55 år g.1.g gardbruker og
kvartermester
Kirsti Hansdatter Sandvik 38 år g.1.g
gardbrukerkone
Johannes Tostensen Sandvik 10 år sønn
Lisbet Tostensdatter Sandvik 8 år datter
Berit Tostensdatter Sandvik 6 år datter
Hans Tostensen Sandvik 3 år sønn
Anne Tostensdatter Sandvik 1 år datter
Berit Tostensdatter Sandvik 87 år enke,
føderåd, Tosten Johansens mor
Jon Eriksen Sandvik på 25 år tjener
Anne Hansdatter Sandvik 25 år tjener, konen
Kirsti Hansd's søster
Husstand 2
Peder Kristensen Sandvik ved 51 år g.1.g husmann
med jord
Anne Johansdatter Sandvik ved 47 år g.1.g
husmannskone
Kari Pedersdatter Sandvik ved 12 år datter
Sigri Pedersdatter Sandvik ved 9 år datter
1820 Skifte etter Torsten
Johannesen. Gift med Kirsti Hansdatter.
Barn: Johannes myndig, Hans 22 år, Lisbet 26 år,
Berit 24 år, Kirsti 16 år og Sigrid 14 år.1825 Folketelling: 2 selveiere, 6 husholdninger, 2
husmenn, samlet 25 personer.
1830 Skjøte fra Johannes Tostensen til Ole
Engebretsen på denne gard med unntak av plassen Erikbakken m.m.
1831 Ole Engebretsen meldte i 1831 flytting til Sandvik fra
Nerlien i Ringebu der han var født. Han kom sammen med kona Eli Hansdatter også
f.Ringebu, og barna Hans og Kari hhv.15 og 10 år som hun hadde fått utenom
ekteskap med Joh. Olsen Bråstad i Ringebu.
1833 Skifte etter Gunhild
Nilsdatter. Gift med Johannes Tostensen. Barn: Tosten 13 år, Kjersti 10 år,
Marie 7 år og Gunhild 3 år.
1845 Folketelling:
1 selveier, 4 husholdninger, 1 husmann, samlet 14 personer.
1848 Skjøte fra Ole
Engebretsen Sandvik til Engebret Olsen Bjerke.
1848 Føråsbrev fra Engebret Bjerke til Ole
Engebretsen Sandvik.
1850 Skifte etter Ole
Engebretsen. Gift med Elin Hansdatter.
1856 Skyldsetningsforretning
på Sandvik der Søre Erikbakken er gitt en skyld av 1
ort 8 skilling.
1859 Skyldsetningsforretning
over et landstykke «Sandviksberget» er solgt til Erik Klemetsen Bjerke.
1859 Skifte etter Peder
Olsen. Arving Engebret. Verge Ole Johannesen Flatemo.
1859 Skifte etter Peder
Olsen. Arvinger:
1 halvbror Engebret Olsen myndig
2 halvsøster Kari Olsdatter 38 år
3 halvsøster avdøde Gjertrud g.m. Svend Olsen og
deres etterlatte Ole Svendsen 14 år, Ole Svendsen d.y. 13 år, Kristian Svendsen
11 år og Anton Svendsen 8 år.
4 halvsøster Anne Olsdatter mindreårig.
1865 Garden holder 1 hest, 9 storfé, 8 sauer, 6
geiter og 1 svin. De høster ⅛ tønne rug, 2½ tønne bygg, ¼ tønne erter og 2
tønner poteter.
1865 - SANDVIK
Engebret
Olsen Sandvik gardbruker selveier 46 år gift, født Ringebu
Johanne
Johannesdatter Sandvik gardkjerring 43 år gift
Kari
Engebretsdatter Sandvik datter 21 år ugift, døvstum
Lisbet
Engebretsdatter Sandvik datter 19 år ugift
Oluf
Engebretsen Sandvik sønn 17 år
Johannes
Engebrets Sandvik sønn 14 år
Matea
Engebretsdatter Sandvik datter 12 år
Emilie
Engebretsdatter Sandvik datter 9 år
Juliane
Engebretsdatter Sandvik datter 9 år
1870 Skjøte fra Engebret Olsen til Amund Olsen i
denne eiendom for 500 Spd.
1870 Engebret O. Sandvik (54 år) og kona Johanne Johannsedatter (48 år) med barna Kari (25 år), Oluf (21 år), Johannes (18 år), Matea (16 år), Emilla (13 år), Juliane (13 år) og Kristine (4 år) melder flytting til Amerika.
1871 Skylddelingsforretning
der Kollobækløkken er fraskilt og har erholdt en skyld
av 5 skilling.
1875 Kjøpekontrakt
fra Amund Sandvik og Svend Sandviksjordet til Ole J Hestneset på et sæterbol
for 35 Spd.
1875 - SANDVIK
Finner ikke sjølfolket i folketellinga Kan det skyldes at de forrige utvandra 5 år tidligere og at ny bruker enda ikke er kommet på plass? Kun budeia bor i hoverbygningen.
Gudbrand Ellingsen Sandvik på dyrlege logernde 1831
gift, f.Gausdal, bor i veslstugua
Helene Olsdatter Sandvik på dyrlegekone 1832 gift,
f.Fåberg, bor i veslstugua
Klara Gudbrandsdatter Sandvik på datter 1860 bor
i veslstugua
Lisa Gudbrandsdatter Sandvik på datter 1863 f.Storelvdalen,
bor i veslstugua
Helga Gudbrandsdatter Sandvik på datter 1869 f.Kristiansand,
bor i veslstugua
Gunda Gudbrandsdatter Sandvik på datter 1872 bor
i veslstugua
Petra Gudbrandsdatter Sandvik på datter 1875 bor
i veslstugua
Mari Eriksdatter Sandvik på budeie 1840 f.Ringebu,
bor i hovedbygningen
1884 Garver Olsen har ved obligasjon til T. Ramberg
med pant i Sandviksberget m.m. tillige fremstillet en på denne eiendom opførte
Barkestamper for 2.800 kroner.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av
bygdeveg.
1891
- SANDVIK
Kari Kristensdatter Sandvig f. 1834, Familiens
overhode enke
Johannes Johannessen f. 1873, Søn ugift
John Johannessen f. 1878, Søn ugift
Marthe Olsdatter f. 1830, Luster i sogn, Moder gift
Amund Olssen Sandvig f. 1829, Skiager, Husfaderens
fader gift
Ole Amundsen f. 1857, Skiager, Familiens overhode
ugift
Mathea Amundsdatter Sandvig f. 1868, Fodevang,
Husfaderens søster ugift
Einar Gundersen paa Sandvig f. 1880, Lægdslem
1894 Skjøte fra Amund Olsen Sandvik til Ole Amundsen
på denne eiendom og en sæterløkke på Raullstulssætra i Ringebu for 2.100 kroner
og førå for 5 år 1.500 kroner.
1894 Føråskontrakt fra Ole A. Sandvik til Amund
Olsen og Marte Olsdatter.
1900 - SANDVIK
Ole A gardbruker selveier 1857 gift, f.Ringebu
Bollette Olsdatter gardkjerring 1867 gift
Martin Olsen sønn 1894
Laura Olsdatter datter 1896
Anne Olsdatter datter 1899
Ole Rolfsen Brekken snekkersvenn, familielem 1880
1910 - SANDVIK
Ole Amundsen f. 1857-12-25, Lom, husfar gift
gaardbruker
Bolete Olsdatter f. 1867-09-21, husmor gift
husstel
Martin Olsen f. 1894-08-15, søn ugift gaardsarbeide
Laura Olsdatter f. 1894-08-27, ugift husstel
Anna Olsdatter f. 1899-06-27, ugift datter
Tora Olsdatter f. 1902-05-14, ugift datter
Olof Olsen f. 1905-02-23, ugift søn
Borghild Olsdatter f. 1907-08-25, ugift datter
Kristian Martinussen Kraabøl f. 1881-10-02, husfar
gift dagarbeide,
jordbruksarbeide,
tømmerhugst
Brit Johnsdatter f. 1878-09-12, Sjaak, husmor
gift husstel
Johanne Kristiansdatter f. 1901-04-17, ugift datter
Martin Kristiansen f. 1909-08-05, ugift søn
1915 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1920 - SANDVIK
Ole
Sandvik f. 1857-12-25, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Bolette
Sandvik f. 1867-09-21, gift Husmor
Martin
Sandvik f. 1894-08-15, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Laura
Sandvik f. 1896-08-27, datter ugift Innepike hos far
Olaf
Sandvik f. 1902-02-23, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Borghild
Sandvik f. 1907-08-25, datter
Lisabet
Lokvam f. 1873-06-29, søster til hovedperson ugift Husmor Husholderske
Olaus
Lokvam f. 1869-11-08, hovedperson ugift Fangst av vildt samt fiskeri
Johannes
Lokvam f. 1861-06-21, bror til hovedperson ugift
Fangst av vildt samt
fiskeri
1923 Skjøte fra Ole A. Sandvik til Martin Olsen
Sandvik for 3.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 1.500 kroner.
1923 Føråskontrakt fra Martin Olsen Sandvik til Ole
Amundsen og hustru Bolette Olsdatter samt beboelsesrett for deres ugifte barn.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1931 Skjøte fra Martin O. Sandvik til broren Olaf O.
Sandvik for 3.500 kroner.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne
eiendom.
1931 Skylddeling
der «Moen» bnr.6 av skyld 10 øre er fraskilt.
1933 Erklæring fra Olav Sandvik om frafallelse av
erstatning for de over denne eiendom førte telegraf- og telefonledninger.
1934 Skylddeling
derved «Kleiva» bnr.7 av skyld 11 øre er fraskilt.
1947 Skylddeling
der «Løvlund» bnr.9 av skyld 2 øre er fraskilt.
1947 Reguleringsskjønn for Moksavassdraget og
fravikelseskjennelse.
1951 Skylddeling
der «Fløttstad» bnr.10 av skyld 1 øre er fraskilt.
Bruket lå i søre jordkanten på
Sandvik. Det var et husmannsbruk med jord. Kildene mine inneholder ingen
opplysninger om stedet etter 1891, så det ble kanskje frafyttet allerede da.
Jørn Breinna skulle ha kommet
herfra. Han var broren til ei Matea som var gift med en Ola. Det er trolig
denne Matea Olsdatter som er nevnt i 1875 som enke. Matea skal ha vært den
siste som bodde her.
1865 De holdt 2 storfé og 3 geiter; og høstet ¼ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1865 - SANDVIKSJORDET
Svend
Olsen Sandviksjordet skomaker, husmann med jord 48 år enkemann
Ole
Svendsen Sandviksjordet sønn 20 år ugift
Iver
Pedersen Sandviksjord. på gardsarbeider loger. 31 år gift, født S.Fron
Kari
Pedersdatter Sandviksjord. på gardsarbeiderkone 37 år gift
Peder
Iversen Sandviksjord. på sønn av Iver og Kari 5 år
1875 Kjøpekontrakt fra Amund Sandvik og Svend Sandviksjordet til Ole J Hestneset på et sæterbol for 35 Spd. Mest sannsynlig er det sæterbolet på Øvre Grunna.
1875 - SANDVIKSJORDET
Matea Olsdatter
Sandviksjordet husmann med jord 1842 enke
Matias
Svendsen Sandviksjordet sønn 1873
? ? Sandviksjordet
sønn, udøpt 1875
Johannes
Tostensen Sandviksjordet på gardsarbeider logerende 1846
Ragnhild
Jorgensdatter Sandviksjordet på baker spinnerske logerende 1805
delvis
fattigunderstøttet
1891 - SANDVIKSJORDET
Mathea
Olsdatter f. 1845, Familiens overhode enke
Sigvart
Svendsen f. 1875, Søn ugift
Ole
Johannesen f. 1889 nov., Søn
Agnethe
Johannesdatter f. 1863, Familiens overhode gift
Karoline
Mathiasdatter f. 1889 juli, Datter
Anton Hansen Kraabøl, født på Erikbakken i 1853
ryddet seg dette føråsbruket nederst i jordet på Erikbakken. Han arbeidet mest
som gråsteinsminerer og gråsteinsmurer og hadde ikke så stor interesse for å
drive garden. Han fikk bruket utskilt under navnet Løvmo. Sammen med kona Petra
og tre sønner satte han opp et lite fjøs. De holdt som regel ei ku og en gris.
1913 Løvmo
gnr.121.5 ble fraskilt 121.2 Erikbakken 14.3.1913 og skyldsatt til 8 øre.
1913 Forkjøpsrett forbeholdt Antons søster Hanna Hansdatter i
skjøtet.
1918 Anton
døde 25.10.1918 av kreft, og Petra bodde lenge der som enke sammen med sønnene.
1920 - Folketelling
LØVMO
Petra Løvmo f.1859, hovedperson enke småbruker husmor
Harald Løvmo f.1894, sønn ugift murer.
Tor Løvmo f.1896, sønn ugift murer.
Arnt Løvmo f.1900, sønn ugift sementstøper og gardsarbeider.
1930 Lover
for Tretten Dampysteri med forpliktelser.
1932 Tor Antonsen Løvmo giftet seg med Magnhild og de fikk skjøte på
Haugtun i Musdal for 2.500 kr. De etablerte seg der og fikk i 1933 sønnen Arne.
1933 Skjøte
fra enken Petra til sønnen Harald Løvmo på denne eiendom for 1.500 kr.
Føråsbrev fra Harald Antonsen Løvmo til moren Petra og broren Arnt så lenge han
er ugift.
1943 Den 2.mars skjedde et drama i Løvmo. I dødsannonsen i dagene
etterpå kunne folk lese: "Petra, Harald og Arnt ble plutselig og tragisk
revet bort fra oss, hhv. 83, 49 og 43 år gamle". Det var to drap med øks og
ett selvdrap med kniv. Petra og Arnt ble funnet døde. Harald døde av skadene to
dager senere på fylkessykehuset. De ble jordfestet samtidig den 11. mars.
Nationen 16.3.1943
Foran stugua i Løvmo. Sittende er Petra og til høyre Arnt.
Mannen til venstre kan være Harald (usikkert).
1944 Skjøte
fra Harald Løvmos dødsbo v/skifteretten til John M. Kraabøl i Erikbakken for
3.750 kr.
1944 Forkjøpsretten for Harald A. Løvmos søsken er forbeholdt i 10
år fra 28.2.1944 hvis kjøperen vil overdra eiendommen til fremmede.
Våningshuset kan selges men skal ikke kunne bebos av fremmede så lenge
forkjøpsretten består.
1944 Obligasjon fra John M. Kraabøl til Øyer Sparebank for 1.000
kr.
Stugua i Løvmo ble solgt til en fra Lillehammer som
flyttet den dit. Tunet og jorda ble tilbakeført til Erikbakken.
1762 Svend
Jonsen Lokvamstuen døde, 61 år gammel
1775 Svend Guttormsen Glømme og Ingri
Svendsdatter ved Lokvam
1949 Skylddeling på Flåtåmo der Nedre Brekken bnr.5 av skyld 4 øre er fraskilt.
Fra kildene på LAUKAM
DØDE
1691 Eli Hansdatter
1 mnd
1696 Jon Hansen 10 år
1696 Mari
Hansdatter 3 år
1697 Sigvard
Jonsen 98 år
1707 Hans ? 74
år
1707 Hans
Halvorsen 1 år "druknet i en vannbutt
på setra"
1713 Mari
Halvorsdatter 0 år
1718 Gjertrud
Mikkelsdatter 70 år
1718 Hans
Halvorsen 0 år
1720 Lisbet
Halvorsdatter 1 år
1741 Knut ? 0
år
1743 Berte Olsdatter
58 år
1749 Peder ?
4 år
1750 Knut
Østensen 1 år
1757 Halvor
? 80 år
1757 Østen ?
47 år
1768 Hans
Kristensen 2 år
1770 Erik
Larsen 0 år
1773 Lisbet
Kristensdatter 0 år
1787 Gjertrud
? 78 år
1795 Marie
Pedersdatter 53 år
1799 ?
Halvorsen dødfødt
1801 Kristen
Halvorsen 81 år
1836 Kari
Guttormsdatter 73 år føderåd
1838 Halvor
Kristensen 78 år føderåd
1863 Kristen
Halvorsen 63 år
1882 Rakel
Olsdatter f.1796
VIET
1697 Peder Jonsen Lokvam og Anne
Sigvardsdatter Lokvam
1705 Halvor ? Lokvam og Berte Olsdatter
?
1708 Gudbrand Einarsen Kråbøl og Rønnaug
Hansdatter Lokvam
1752 Lars Nilsen Mageli og Åste
Halvorsdatter Lokvam
1756 Arne Nilsen Vedum og Eli
Halvorsdatter Lokvam
1756 Ole Halvorsen Lokvam og Ragnil
Engebretsdatter Kapelrud
1758 Fredrik Samuelsen Hujord og Eldri
Halvorsdatter Lokvam
1768 Peder Olsen (skoleh) (Fron) og
Marie Madsdatter Lokvam
1792 Peder Nilsen ved Hjelmstad og
Guro Kristensdatter Lokvam
1792 Halvor Kristensen Lokvam og Kari
Guttormsdatter Simengard
1793 Erland Andersen Ødegarden,
enkemann og Berte Kristensdatter Lokvam
1798 Peder Kristensen Lokvam og Marie
Pedersdatter Sandvik
1801 Kristen Larsen på Glomstad og
Anne Kristensdatter Lokvam
1813 Johannes Larsen Strangstad og
Anne Halvorsdatter Lokvam
1816 Ole Kristensen Lokvam og Kari
Klemetsdatter Bjerke
1823 Kristen Halvorsen Lokvam og Rakel
Olsdatter Mageli
1854 Ole Kristensen Lokvam 28 og Lisbet
Johansdatter Bjerke 21
1855 Johannes Jørgensen ved Bjerke
30 og Kari Kristensdatter Lokvam 21
1863 Erik Olsen ved Kleva 31 og Lisbet
Kristensdatter Lokvam 27
1419 Lagretten er på Tande og kunngjør at Gudbrand
Iversen erkjenner å ha solgt til Thore Jonssen 1 markebol jord i Lokvam og at
det er betalt.
1634 Jon Laukam er «en arm
rydningsbruker».
1634-1643 Jon Laukam er ødegardsmann.
1646 Siver Laukam ½ hud ødegard.
1647 Siffuer Loukamb ½ hud ødegard.
1657-1658 Siffuer Lequam.
1661 Sivert Loquam 1 hud 1 skinn.
1665 Laukam 1 hud 1 skinn. Sivert 54 år.
1668 Siffuer Loequamb
1723 Halvor Hansen Lokvam.
1775 Lokvam 1 hud 1 skinn, 2 Gaardmænd, eier Opsidderne.
1780
Skyld 1 hud 1 skinn, 2 selveiere.
1782 Christen Lokvam.
1801 - LAUKAM
Halvor Kristensen Lokvam 43 år g.1.g bonde og
gardbeboer
Kari Guttormsdatter Lokvam 38 år g.1.g bondekone
Anne Halvorsdatter Lokvam 8 år datter
Kari Halvorsdatter Lokvam 5 år datter
Kristen Halvorsen Lokvam 1 år sønn
Ole Kristensen Lokvam 22 år losjerende, skredder,
Halvor Kristensens bror
Anne Kristensdatter Lokvam 31 år losjerende, går
i dagleie,
Halvor Kristensens søster
Ole Pedersen Lokvam på 15 år tjener
Guro Eriksdatter Lokvam på 24 år tjener
1824 Skjøte fra Halvor Kristensen til Kristian
Halvorsen.
1825 Folketelling: 1 selveier, 2 husholdninger, ingen
husmenn, totalt 7 personer.
1845 Folketelling: 1 selveier, 1 husholdning, ingen husmenn,
totalt 7 personer.
1865 Garden
holder 1 hest, 13 storfé, 8 sauer, 8 geiter og 2 svin. De høster ¼ tønne rug, 1
tønne blandkorn, ¼ tønne erter og 4 tønner poteter.
1865 Skjøte fra Kristen Halvorsens enke Rakel
Olsdatter og hans datter Kari Kristensdatter for tiden gift med Johannes
Solbergsbakken til deres medarvinger Kristen Halvorsens sønner Halvor og Ole
Kristensønner på denne eiendom for 600 Spd og førå.
1865 Føråskontrakt fra Halvor og Ole Kristensønner
til Rakel Olsdatter for 5 år ansatt til 130 Spd.
1865 - LAUKAM
Ole
Kristensen Laukam gardbruker selveier 40 år gift
Lisbet
Johannesdatter Laukam gardkjerring 34 år gift
Kristian
Olsen Laukam sønn 9 år
Rakel Olsdatter
Laukam datter 7 år
Johannes
Olsen Laukam sønn 5 år
Anton
Olsen Laukam sønn 3 år
Rakel Olsdatter
Laukam føråskjerring 69 år enke
Halvor
Kristensen Laukam gardpartbruker, bror 42 år ugift
Andreas
Hansen Laukam på tjener 18 år ugift
Randi
Johannesdatter Laukam datterdtr av Rakel 9 år
1875 - LAUKAM
Ole Kristensen Laukam gardbruker medeier 1826 gift
Lisbet Johannesdatter Laukam gardkjerring 1833 gift
Kristian Olsen Laukam sønn hjelper faren 1857
Rakel Olsdatter Laukam datter hjelper foreldrene 1859
Johannes Olsen Laukam sønn 1861
Anton Olsen Laukam sønn 1863
Olaus Olsen Laukam sønn 1869
Lisabet Olsdatter Laukam datter 1873
Edvart Olsen Laukam sønn 1875
Halvor Kristensen Laukam gardbruker medeier 1825 bor
i veslstugua
Rakel Olsdatter Laukam føråskjerring 1796 enke,
bor i veslstugua
Karen Johannesdatter Laukam på tjenestejente 1859
bor i veslstugua
Randi Johannesdatter Laukam på tjenestejente 1857
bor i veslstugua
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vegvedlikehold av bygdeveg m.m.
1891
- LOKVAM
Ole Kristensen f.1826, Familiens overhode gift
Lisbet Johannesdatter f.1845 Hustru gift
Kristian Olsen f.1857 søn ugift
Johannes Olsen f.1859 søn ugift
Olaus Olsen f.1861 søn ugift
Edvart Olsen f.1875 søn ugift
Lisabet Olsdatter f.1873 datter ugift
Mathea Lauritsdatter f.1873 Tjenesteytende ugift
Selma Hansdatter Karssletten f.1889 Rbo, Logerende
hørende til familien
1895 Skjøte fra Halvor og Ole Kristensønner til
Kristian Olsen for 4.000 kroner og førå.
1895 Føråsbrev til Halvor Kristensen med prioritet
etter panteobligasjonen 3.800 kroner.
1895 Ditto føråsbrev til Ole Kristensen og kone.
1899 Førå til Erik S. Klæva og Olia Mikkelsdatter ansatt
til 150 kroner for 5 år.
1900 Kontrakt om anlegg av vegen Stav-Glømmen
tiltrådt av Kristen Olsen Laukam med underskrift.
1900 - LOKVAM
118.1
Kristian O
gardbruker selveier 1857 gift
Marie
Amundsdatter gardkjerring 1861 gift
Ole Kristiansen
sønn 1893
Lovise
Kristiansdatter datter 1894
Amund
Kristiansen sønn 1896
Halvor
Kristiansen sønn 1898
Ivar
Kristiansen sønn 1900
Ole Olsen Langgardsstugua
krøtterstell, tjener 1848
Ole Kristensen føråsmann 1826 gift
Lisbet Johannesdatter føråskjerring 1833 gift
Johannes Olsen geitehandler, sønn 1861
Olaus Olsen geitehandler, sønn 1869
Edvart Olsen geitehandler, sønn 1875
Lisabet Olsdatter
budeie, søster hjelper moren 1873
Halvor
Kristensen fuglefanger føråsmann, onkel 1825 bor i siderom
1910 - LOKVAM
Kristian
Olsen f. 1857-03-26, husfar gift gaardbruker
Mari
Amundsdatter f. 1862-02-19, husmor gift gaardmandskone
Ole
Kristiansen f. 1893-01-23, ugift gaardm.søn
Lovise
Kristiansdatter f. 1894-07-10, ugift gaardm.datter
Amund
Kristiansen f. 1896-02-21, ugift gaardm.søn
Halvard
Kristiansen f. 1898-06-22, ugift gaardm.søn
Ivar
Kristiansen f. 1900-10-19, ugift gaardm.søn
John
Kristiansen f. 1903-02-23, ugift gaardm.søn
Ole
Kristiansen f. 1826-12-01, husfar enkemann føderaadsmand
Elisabet
Olsdatter f. 1873-07-29, familielogerende ugift husholderske
Johannes
Olsen f. 1861-06-21, familielogerende ugift dagarbeider
Olaus
Olsen f. 1869-11-08, familielogerende dagarbeider
Edvard
Olsen f. 1875-05-29, familielogerende dagarbeider
1915 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1920 - LOKVAM
Kristian
Lokvam f.1857, Lokvam, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Mari
Lokvam f.1862, Berg, gift Husmor
Ole
Lokvam f.1893, Lokvam, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Lovise
Lokvam f.1894, Lokvam, datter ugift Budeie hjemme
Jon
Lokvam f.1903, Lokvam, sønn ugift Gaardsarbeide hjemme
1924 Leiekontrakt fra Kristian Lokvam til Johanne,
Olaus, Lisabet og Edvart Lokvam på en nærmere betegnet ca 11 ar stor byggetomt
på de 4 sistnevntes levetid for årlig avgift kr 8.
1929 Skjøte fra enkemann Kristian O. Lokvam til Ole
Kristiansen Lokvam for 3.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.000 kroner.
1929 Føråskontrakt fra Ole Lokvam til Kristian O.
Lokvam og utstederens søster Lovise så lenge hun er ugift og til utstederens
øvrige ugifte søsken.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………..
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen
Glømmen-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra
interessenter i vegen Glømmen-Klæva til Øyer herredstyre om bidrag till
vedlikehold av vegen m.v.
1947 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget og
fravikelseskjennelse av 1848.
1951 Skjøte fra Ole Lokvam til Kristian Lokvam for
6.000 kroner.
1963 Manntallet: Ole (1893) og sønnen Kristian
(1930).
Garden er i flere sammenhenger omtalt som «Flatemo med Rønningen». Gardsnavnet gir seg selv. Garden er omtalt i kildene første gang i forbindelse med et makeskifte med gardparter i 1442.
Fra
kildene:
DØDE
1698 Matias Olsen Flatemo f.1869
1704 Lars ? Flatemo 58 år
1705 Kari ? Flatemo 70 år
1709 Ole Knutsen Flatemo 66 år
1740 Marie ? Flatemo 68 år
1751 Mads ? Flatemo 64 år
1752 Johannes ? Flatemo 94 år
1760 Anne Berdonsdatter Flatemo 0 år
1762 ? Berdons_? Flatemo 0 år
1768 Marie Karlsdatter Flatemo 21 år
1769 Johannes Berdonsen Flatemo 4 år
1794 Lisbet Johansdatter Flatemo 57 år
1795 Lisbet Olsdatter Flatemo 2 år
1798 Lisbet Olsdatter Flatemo 4 mnd
1806 Berdon Madsen Flatemo 86 år
1807 Gunder Olsen Flatemo 4 mnd
1808 Ole Berdonsen Flatemo 40 år
1811 Sissel Johannesdatter Flatemo 2 uker
1812 ? Johannesdatter Flatemo dødfødt
1822 Johannes Olsen Flatemo 28 år
1829 Jens Johannesen Flatemo 4 mnd
1836 Eli Gundersdatter Flatemo 65 år føderåd
1838 Johannes Jensen Flatemo 54 år føderåd
1849 Johannes Olsen Flatemo 4 mnd
1854 Johannes Klemetsen Flatemo 54 år
1854 Lisbet Olsdatter Flatemo 27 år
1871 Ole Johannesen Flatemo 51 år
1873 Olsdatter Flatemo 19 år
1882 Lisbet Jensdatter f.1800
VIET
1688 Johannes ? Flatemo og Mari ? Flatemo
1715 Mads ? Flatemo og Anne Endresdatter Sprekkenhus
1718 Ouden Johansen Hong og Mari Johansdatter Flatemo
1725 Jens ? Flatemo og Anne Karlsdatter Bjørge (Ringebu)
1725 Jens ? Bjørnstad og Lisbet ? Flatemo
1753 Torger Engebretsen ? og Eli Nilsdatter Flatemo
1754 Endre Madsen Flatemo og Berte Eriksdatter Mageli
1758 Bardon Madsen Flatemo og Lisbet Johansdatter Jonsgard
1784 Gunder Toresen Flatemo og Anne Engebretsdatter Hong
1786 Ole Pedersen ved Bjerke og Marit Hansdatter Flatemo
1792 Ole Bardonsen Flatemo og Eli Gundersdatter Botrud
1804 Johannes Erlandsen Flatemo og Marie Oudensdatter Olstad
1810 Johannes Jensen Jonsgard og Eli Gundersdatter Flatemo, enke
1819 Johannes Olsen Flatemo og Lisbet Jensdatter Bjerke
1822 Johannes Klemetsen Olstad og Lisbet Jensdatter Flatemo, enke
1442 Makeskifte mellom Pål Halvardsen og Haldor Sigurdsen på 19 øresbol i gardene Nedre Børkje, Nedre Stalsberg, Flatemo og Sandvik.
1610-1622 Bertell Flottemo er ødegardsmann.
1615 Bertell Flottmou, bondens odel 1 hud i samme gard
1625 Beril Flatemo er ødegardsmann igjen.
1618 Amund Flatemo er tjener i full lønn.
1624 Christen
Flaattemoe ½ hud.
1628 Kristen
Flatemo leilending.
1624 Sigri Flaattemoe ½ hud.
1631-1634 Nils Flatemo ødegardsmann.
1637-1647 Oluf Flatemo er ødegardsmann.
1646-1647 Olluff Flattemoe ½ hud
ødegard.
1657-1658 Jørgen Flottemoe
1661 Jørgen Flattemoe 1 hud 3 skinn
1665 Flatemo 1 hud 3 skinn. Jørgen Jakobsen 50 år.
1668 Jørgen Flottemoug.
1723 Jens Johansen Flatemo.
1739 Ole Clemetsen Flatemo født
Flatemo 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår (militære ruller)
1751 Skifte etter Mads
Johansen. Gift første gang med Anne Andresdatter og andre gang med Goro
Nilsdatter. Bar. Johannes 32 år, Berdon 29 år, Erland 27 år og Andre 22 år fra
første ekteskap. Fra andre ekteskap Nils 10 år, Kristen 6 år, Anders 2 år, Anne
14 år, Mari 8 år og Kari 4 år.1775 Flatemo 1
hud 3 skinn, 1 Gaardmand, eier Opsidderen.
1779 Skifte etter Kristian
Madsen Bierchman.
Søsken:
Nils Sprekkenhus,
Anders myndig,
Anne g.m. Kristen Olsen Klophaugen,
Mari g.m. Peder Olsen øvre Moen i Fron,
Kari g.m. Erik Jonsen Nymoen,
Halvsøsken:
Berdon Madsen Flatemo
Johannes Madsen Nigelsletstuen
Erland Madsen i Seljestad i Sogn
Endre Madsen i Eidsvoll
Mads Madsen 23 år.
1782 Berdon Flatemo.
1789 Skjøte
fra Berdon Madsen til Ole Berdonsen.
1801 - FLATEMO
Ole Bardonsen Flatemo 34 år g.1.g bonde og
gardbeboer
Eli Gundersdatter Flatemo 29 år g.1.g bondekone
Johannes Olsen Flatemo 7 år sønn
Peder Olsen Flatemo på 18 år tjener
Mari Jørgensdatter Flatemo på 17 år tjener
Bardon Madsen Flatemo 83 år enkemann, føderåd,
Ole Bardonsens far
Ømbjør Arnesdatter Flatemo på 13 år innkvartert
legdslem
Husstand 2
Guro Knutsdatter Flatemo ved 55 år enke,
logerende, går i dagleie, nyter almisse
Jens Jonsen Flatemo ved 11 år Guro Knutsd's sønn
1809 Skifte etter Ole Berdonsen. Han døde i 1808, 40
år gammel.
1810 Skifte etter Ole
Bardonsen. Gift med Eli Gundersdatter. Barn: Johannes 15 år. Garden er taksert
for 1.600 Rd og bruket Rønningen for 400 Rd.
1820 Føråsbrev fra Johannes Olsen til Johannes
Jensen og hustru.
1823 Skifte etter Johannes
Olsen. Gift med Lisbet Jensdatter. Barn: Ole 2 år og Johanne født 26.9.1822.
Flatemo teksert for 1.000 Rd.
1823 Skifte etter Johannes Olsen (døde 1822) som
hjemmel for enken Lisbet Jensdatter med rett for deres sønn Ole Johannesen til
å få seg eiendommen overdratt ved oppnådd 21 års alder.
1825 En selveier og tre husholdninger og en husmann på Flåtåmo, 13 personer.
1830 Forpaktningskontrakt fra Johannes
Klemetsen på Flatemo til broren Peder Klemetsen for 10 år. I avtalen ligger
også føderåd til Johannes Jensen og hustru Eli Gundersdatter. Til stalltaket
skal Johannes tilberede stein i Steinberget. Johannes skal disponere nordre
del av Rønningen fra Lågen opp til øverste høyløa, den del av Glømmesæterlykkja
(tilhørende Flatemo) som er nord for elva, og på Flåtåmosætra
stykket som kalles Slåttvolden. Sørjordet på Flatemo er føderådsstykke.
1836 Skifte etter Eli
Gundersdatter. I første ekteskap med avdøde Ole Berdonsen og i andre med
Johannes Jensen. Arvinger: sønnen avdøde Johannes Olsens barn Ole 16 år og
Johanne 14 år.
1840 Skifte etter Johannes
Jensen. Gift med Anne Jonsdatter. Barn: Johanne 1 måned gammel.
1840 Formynderskapskvittering.
Fredrik Jensen Søre Johnsgard har vært formynder for farsarven fra 1823 til Ole
Johannesen Flatemo.
1845 En selveier, 6 husholdninger og 2 husmenn på Flåtåmo. Samlet 26 personer.
1846 Føråsbrev fra Ole Johannesen til Johannes
Klemetsen og Lisbet Jensdatter.
1865 Garden holder 3 hester, 22 storfé, 14 sauer, 18 geiter og 4 svin. Og de høster ½ tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ½ tønne erter og 5 tønner poteter.
1865 - FLATEMO
Ole
Johannesen Flåtåmo gardbruker selveier 46 år gift
Marit Larsdatter
Flåtåmo gardkjerring 41 år gift, født Ringebu
Lisbet Olsdatter
Flåtåmo datter 21 år ugift
Barbro Olsdatter
Flåtåmo datter 19 år ugift
Lisa Olsdatter
Flåtåmo datter 16 år
Johannes
Olsen Flåtåmo sønn 14 år
Matea Olsdatter
Flåtåmo datter 12 år
Oline Olsdatter
Flåtåmo datter 10 år
Ole Olsen Flåtåmo
sønn 8 år
Edvart
Olsen Flåtåmo sønn 6 år
Malla Olsdatter
Flåtåmo datter 1 år
Halvor
Jonsen Flåtåmo på jernbanearbeider, tjener 27 år ugift
Ingeborg
Svendsdatter Flåtåmo på tjenestejente 22 år ugift
Lisbet
Johannesdatter Flåtåmo føråskjerring 66 år enke
Laurits
Østensen Flåtåmo dattersønn av Lisbet 13 år
Sissel
Johannesdatter Flåtåmo datter av Lisbet 23 år ugift
Ole
Gudbrandsen Flåtåmo på gardsarbeider loger. 25 år gift
Anne Olsdatter
Flåtåmo på gardsarbeiderkone 41 år gift, født Ringebu
1866 Skifte etter husmann
Halvor Johannesen på Flatemo.
1875 - FLÅTÅMO
Marit Larsdatter Flåtåmo gardbruker selveier 1826
enke, f.Fåvang
Johannes Olsen Flåtåmo sønn hjelper moren 1852
Ole Olsen Flåtåmo sønn hjelper moren 1858
Edvart Olsen Flåtåmo sønn 1860
Johan Olsen Flåtåmo sønn 1867
Lisa Olsdatter Flåtåmo datter hjelper moren 1850
Oline Olsdatter Flåtåmo datter hjelper moren 1856
Malla Olsdatter Flåtåmo datter 1865
Lisbet Jensdatter Flåtåmo føråskjerring 1800 enke,
bor i føråsstugua
Sissel Johannesdatter Flåtåmo datter av Lisbet
Jensdatter 1844 hjelper moren
1884 Kontrakt opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1891
- FLATEMO
Marit Larsdatter f. 1826, Ringebo, Familiens
overhode enke
Johannes Olsen f. 1852, Søn ugift
Lisa Olsdatter f. 1850, Datter ugift
Ole Olsen f. 1858, Søn ugift
Edvard Olsen f. 1860, Søn ugift
Malla Olsdatter f. 1865, Datter ugift
Johan Olsen f. 1867, Søn ugift
1896 Skjøte fra enken Marit Larsdatter Flatemo til
sønnen Johannes Olsen.
1896 Føråskontrakt fra Johannes O. Flatemo til
moderen Marit Larsdatter Flatemo samt betingelsesvis søsken for 5 år ansatt til
1.700 kroner.
1900 - FLATEMO 117.1
Johannes O gardbruker selveier 1852 gift
Matea Amundsdatter gardkjerring 1862 gift
Ole Johannesen sønn 1897
Amund Johannesen sønn 1899
Olaf Andersen jordbruksarbeider tjener 1883 f.Ringebu
Hanna Edvartsdatter budeie 1881 f.Ringebu
Marit Larsdatter føråskjerring 1826 enke,
f.Ringebu
Lisa Olsdatter husstell, søster 1850
1904 Skylddeling der Strande bnr.2 av skyld 15 øre er fraskilt.
1910 - FLATEMO
Johannes Olsen f. 1852-12-14, husfar enkemann
gaardbruker
Ole Johannessen f. 1897-09-23, ugift
gaardbrukersøn
Marit Johsdatter f. 1901-03-20, ugift gaardmandsdatter
Martin Johssen f. 1902-06-07, ugift gaardm.søn
Johan Johannessen f. 1903-11-13, ugift gaardm.søn
Gunnar Johannessen f. 1905-02-19, ugift
gaardm.søn
Marie Johannessen f. 1907-01-10, ugift gaardm.datter
Tor Johannessen f. 1907-12-31, ugift gaardm.søn
Malla Olsdatter f. 1865-11-09, familielogerende
gift farmerkone
Helmer Hansson f. 1896-07-13, N. Amerika,
familielogerende ugift farmersøn
Agnete Edvsdatter Haugen f. 1895-09-28, ugift tjenestejente
Lisa Olsdatter f. 1850-11-20, husmor familielogerende
ugift føderaadskvinde
Bergljot A. Erikbakken f. 1892-01-20, ugift
tjenestepike
Johan Edvsen Haugen f. 1893-09-05, ugift
tjenestegut
1915 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1920 - FLATEMO
Johannes
Flatemo f. 1852-12-14, Flatemo, hovedperson enkemann Gårdbruker Selveier
Ole
Flatemo f. 1897-09-23, Flatemo, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Marit
Flatemo f. 1901-03-20, Flatemo, datter ugift Husmor hjemme
Martin
Flatemo f. 1902-06-07, Flatemo, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Johan
Flatemo f. 1903-11-13, Flatemo, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Gunnar
Flatemo f. 1905-02-19, Flatemo, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Tor
Flatemo f. 1907.12.31, Flatemo, sønn
Marie
Flatemo f. 1909-01-10, Flatemo, datter
Lisa
Flatemo f. 1850-11-20, Flatemo, ugift Føderåd
1921 Skjøte fra Johannes O. Flatemo til Ole J. Flatemo
på denne eiendom og gnr.151.3 i Ringebu for 3.000 kroner og førå av 5-årlig
verdi 5.000 kroner.
1921 Føråskontrakt fra Ole J. Flatemo til J. O.
Flatemo og betingelsesvis til dennes ugifte barn.
1927 Grunnseddel fra Ole Flatemo til Kr. Kråbøl på
en 20 ar stor tomt av denne eiendom kalt Bergmo for et tidsrom av 50 år,
eller så lenge lån i Boligbanken hviler på tomta, for årlig avgift å skjære 2½
mål åker.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1930 Skylddeling
der Øvre Strande bnr.3 av skyld 35 øre er fraskilt.
1934 Erklæring fra Ole Flatemo om frafallelse av
erstatning for de over denne eiendom førte telegraf- og telefonlinjer.
1938 Skylddeling
der Grønlund bnr.4 av skyld 1 øre er fraskilt.
1949 Skylddeling der Nedre Brekken bnr.5 av skyld 4 øre er fraskilt.
1963 Manntallet: Ole (1897) og Julie (1900), og datteren Matea (1937). Og Even (1936) og Olga (1938) med etternavn Granum etablerte seg på fradelt tomt i øvre jordkanten på Flåtåmo.
1865 Bruket kunne fø 2 storfé, 2 sauer og 1 geit, og høstet ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1865 – Folketelling
FLÅTÅMOSTUGUA
Berger
Engebretsen Flåtåmostugua husmann med jord 32 år gift
Kari Olsdatter
Flåtåmostugua skredder, husmannskjerring 25 år gift
Edvart
Bergersen Flåtåmostugua sønn 1 år
Kari Jensdatter
Flåtåmostugua mor til Kari Olsdatter 62 år enke
1959.
Det er nok ikke tilfeldig av
Goro Hågensdatter (ca 1804-1871) losjerer i Engejordet i 1865. Der er hun
oppført som gift med Erik Samuelsen (ca 1808-) Klævamoen. De giftet seg i 1856.
Erik var da en 45 år gammel enkemann. Erik bodde fortsatt i Engejordet i 1875.
Nå i gammelstugua og som enkemann for andre gang. Han hadde losji på Glømme da
han døde i 1888. Goro døde i 1871.
Kirkeboka er ødelagt i en sentral periode omkring 1830 så det er
visse forbehold her. Men jeg kobler Goro til Hågen Johannesen (ca
1777-1857) og Tora Johannesdatter (ca 1774-1842) ved Enge som i 1806
fikk ei yngre søster av Goro; Marie. Marie ved Enge giftet seg i 1827 med Ole
Jørgensen ved Glømme.
Spekulativt, men jeg tror at Hågen og Tora husmenn her før Jens
og Mari dukket opp. I perioden opptrer de stadig som faddere bosatt ved Enge.
Det framstår en rekke aktuelle personer og familier helt til 1758 som kunne ha
vært knyttet til Engejordet om kildene hadde vært bedre, men jeg tør ikke gå
videre bakover. Vi holder oss til det sikre som starter med Jens og Mari.
Jens Gudbrandsen (ca 1836-) og Mari Olsdatter (ca
1831-1929) var inderster i Engejordet da de i 1856 får den førstefødte. Jeg
tror dette skyldes at Hågen døde først i 1857 og at de overtok da.
Jens og Mari fikk barna Karen (1856-1881), Sigrid (1859-), Matias
(1860-), Johannes (1865-), Jon (1867-), Gunda (1870-), Matea (1872-1873) og
Malla (1875-). Mari Olsdatter døde på gamlehjemmet i Brudal i 1929.
Det var den familien som var husmenn i Engejordet både i 1865- og
1875-tellinga. De holdt 3 storfé, 1 sau og 2 geiter, og høstet ½ tønne
bygg og 1 tønne poteter. Engejordet har sæterrett på Veslsætra.
I 1891 kommer det en ny familie til Engejordet. Det er Lars
Olsen (1850-1927) født Glømmeøygarden som ble gift i 1874 med Anne
Torgersdatter (1856-) født Hovdevollen. De fikk barna Matea (1875-), Ole
(1877-), Johannes (1882-), Sigurd (1884-1896), Einar (1887-), Laura (1890-),
Albert (1891-1891) og en dødfødt tvilling, Aslaug (1893-), Erling (1896-) og
Solborg (1898-1939).
I 1875-1886 bodde de i Glømmeøygarden. Men da Einar ble født i
januar 1887 var de flyttet inn i Engejordet. Det er verdt å merke seg at da
både Matea og Ole ble født i 1875 og 1877 så var Morten og Sigrid Engehågån
faddere. Sigrid var også født i Glømmeøygarden; i 1845 og var nok ei eldre
søster av Lars Olsen.
Laura (1890-) fikk datteren Alma i 1911 utenfor ekteskap med
bakermester Toralf Hansen og blir pleiedatter hos besteforeldrene. Hun får også
datteren Liv i 1919 i ekteskap med Anton Jonsen Myhren. Solborg giftet seg i
1923 med Jon Johannesen Strangstadhågån. I 1900-tellinga losjerte enkemannen
Ole Johannesen fra Botrudbekken i Engejordet, men han døde i 1907.
Lars og Anne driver Engejordet helt fram til de i 1923 får
frigjort seg fra husmannsåket. I skylddelingsforretningen får Engejordet
bnr.3 av skyld 46 øre er fraskilt. Lars og Anne fikk skjøte og overdro
bruket i 1924 til sønnen Erling Larsen (1896-) og Oline Evensdatter
Rønning. I 1825 ble Agnes Erlingsdatter den førstefødte.
Erling var søskenbarn med Matias Skogli (Engehagen) så vi
kan hevde at de to husmannsbrukene på Enge var ett familieforetak på to hender,
men nå ble det ei hel driftsenhet da Skogli kjøpte Engejordet i 1975.
Tre fotos tatt av Mari K. Bjerke og ett av Øyvind Granskogen.
Plassen
ligger helt nederst på eiendommen til Nistun Glomstad. Hustoftene ligger
nedenfor Laukamsråket og er godt synlige. Fjøsmuren er spesiell fordi den er
murt inntil en kampestein som står på høgkant. De hadde fått ryddet seg ei
lykkje slik at de kunne vinterfôre en liten besetning. Fjøsmuren kan ikke ha
rommet mer enn ei ku og ei geit, men de var nok selvforsynte med melk.
Bruket er plottet inn på et kart fra 1829. Det har ikke
vært i bruk lenge, for allerede i 1845 hadde Nistun Glomstad igjen bare ett
husmannsbruk. Det var Glomstadhågån øverst på garden som ble flyttet fra oppi
Hågån ned til jordkanten og ble til Glomstadjordet.
Etterhvert som Eriksvea var fraflyttet ble bruket høstet og
benyttet som beite, og gikk derfor over til å bli kalt Eriklykkja. Helt
fram til 1960-talllet brukte vi beitet der. Flere av mine eldste informanter kaller stedet
Eriksvea.
Lyua i
Eriklykkja sto lenge. Den var sannelig ikke stor, men mer enn stor nok til å
romme en norsk rittmester på flukt. Han var tatt til fange av tyskerne i slaget
på Sagodden i 1940. En tysk soldat skulle holde kontroll på ham mens de andre
ryddet opp litt etter slaget. Rittmesteren klarte å lure opp en liten
Colt-pistol, skjøt ham i halsen og fór til skogs. Han søkte dekning i denne
lyua til han etter hvert fant det trygt å gå videre opp til Enge.
Hvem
denne Erik var er for meg ei gåte. Det framkommer en rekke med navnet Erik i
kildene for Glomstad. Blant andre Erik Reiersen og hustru Anne Hansdatter som i
1828 får datteren Anne Eriksdatter. Moren opptrer også i 1807 som fadder. Det
er den Erik som skiller seg ut som mest sannsynlig, og kanskje var det han som
ryddet plassen Eriksvea.
Et nedlagt husmannsbruk under
Uppistun Glomstad. Toftene er godt synlige på utsida av Laukamsråket like sør
for eiendomsgrensa mot Nistun Glomstad. De ligger nær toppen av stigningen
i Laukamsråket inntil grensa mot Nistun Glomstad. Fjøsmuren og kjellergropa
under stua er tydelige. Her finner vi også en brønn, og rester etter en
spesiell bakerovn.
I daglig tale ble navnet Nerjordsbakken ettersom det gikk over
til å bli en bakke i Laukamsråket mer enn en boplass. Denne parsellen av
Glomstadgardene heter Nerjordet.
Da Klemet Olsen Rindal i 1756 kjøpte Søre Glomstad av Kristen
Svendsen, var det med en viss risiko. Kristens yngste bror, Frants Svendsen
satt fortsatt med odel. Han kunne benytte innløsningsretten sin. I en avtale
mellom Klemet og Frants i 1759 ble denne retten verdsatt til 80 Riksdaler, «for
hvilke Mig til Ejendomb er overdraget et Jordstøkke av Gaarden». Dette
jordstykket ble kalt Glomstadjordet.
Frants hadde reist hus på eiendommen da han i 1767 solgte til sin
svigersønn Torger Halvorsen. Han var gift med ei Ragnhild, og de fikk i 1772
sønnen Jørgen. Men Torger Halvorsen solgte Glomstadjordet i 1773 tilbake til
hovedbruket Søre Glomstad for 50 Rd. På den måten fikk Klemet kjøpt
innløsningsretten fra Frants 30 Riksdaler rimeligere ved å vise tålmodighet. Og
han fikk på kjøpet verdien i de hus Frants hadde reist.
Frants Svendsen ble gift med Berit Andersdatter. De fikk i 1762
datteren Anne Frantsdatter. Disse bodde senere i Veslvangen under Nurdistun Jonsgard
som husmannsfamilie. En real nedtur av en klassereise.
Glomstadjordet kom aldri på handel igjen, men gikk over til å bli
husmannsplass på samme måte som Pinshaugen. Glomstadjordet var bebodd inn på
1800-tallet, men jeg kan ikke dokumentere det lenger enn til 1828. Jørgen Olsen
Vedumsbrenna døde på gamlehjemmet i Brudal i 1920, og ble oppført som født i
Glomstadjordet i 1828.
1959 Grønlund helt nederst og Ledum.
1953.
DØDE
1695 Ole Gundersen Ledum 87
år
1699 Ingeborg ? Ledum 43 år
1702 Ingeborg Torgersdatter Ledum
barn
1711 Sigri Iversdatter Ledum
32 år
1741 Peder ? Ledum 39 år
1749 Lisbet ? Ledum 55 år
1756 Kristen Jonsen Ledum 1
år
1761 Anne Jonsdatter Ledum 4
år
1766 Jon Olsen Ledum 52 år
1774 Peder Jonsen Ledum 26
år
1775 Knut Iversen Ledum 0 år
1777 Kari Iversdatter Ledum 0
år
1789 Lisbet Jonsdatter Ledum
38 år
1789 Marit Iversdatter Ledum
4 mnd foreldre Iver og Lisbet Jonsdatter
1800 Kari Olsdatter Ledum 80
år
1813 Iver Knutsen Ledum 1
timer
1819 Marit Knutsdatter Ledum
1 år
1824 Halvor Knutsen Ledum 1
år
1830 Lisbet Knutsdatter Ledum
16 år gardfolk
1840 Iver Knutsen Ledum 91
år føderåd
1848 Gunil Halvorsdatter Ledum
64 år
1854 Knut Iversen Ledum 73
år
1862 Lisbet Halvorsdatter Ledum
2 mnd
1863 Ida Halvorsdatter Ledum
2 mnd
1864 Iver Knutsen Ledum 44
år
1878 Anne Torgersdatter Ledum
f.1875
1880 Kristen Olsen Ledum f.1807
1882 Tosten Olsen Ledum f.1796
1887 Martinus Matiasen Ledum
f.1884
VIET
1683 Torger
? Ledum og Ingeborg ? Øverli
1705 Einar
Einarsen Ledum og Kari Torgersdatter ?
1707 Jon
Torgersen Ledum og Marit Hågensdatter ?
1718 Ole
Haldorsen Ledum og Lisbet Olsdatter ?
1725 Einar
Madsen ? og Kari ? Ledum
1744 Jon
Olsen ? og Kari Olsdatter Ledum
1754 Ole
Olsen Ledum og Marie Samuelsdatter Kleva
1774 Iver Knutsen
(Ringebu) og Lisbet Jonsdatter Ledum
1787 Ole
Pedersen Romungard og Guro Jonsdatter Ledum
1812 Knut
Iversen Ledum og Gunnil Halvorsdatter Mageli
1815 Erland
Eriksen Bjerkestuen og Kari Iversdatter Ledum
1819 Jon
Iversen Ledum og Sigri Olsdatter Ødegarden
1847 Iver
Knutsen Ledum 27 og Olea Mikkelsdatter Vedum 26
1854 Halvor
Knutsen Ledum 29 og Rønnaug Larsdatter Vedum 23
1612-1614 Engelbret Ledum ødegardsmann (dvs. redusert skatteevne)
1621-1622 Skatt mottatt fra Oluf Glomstad for en
engeplass, Ledum som Engebret før brukte og overlot ham. Skyldsatt til ½ hud.
1626-1627 Nils Eriksen leide ½ hud Tretten Kirkegods,
Ledum.
1657-1658 Olluff Leum
1661 Haagen Ledum ½ hud (6 skinn)
1665 Ledum er oppført med 6 skinn. Gullik Karlsen 40
år
1668 Gulich Leeum
1723 Ledum kirkegods
1772 Tvistesak mellom Fredrik Jonsgard og Ole Jonsen
Ledum. Ole skal ha fraslått sagbladet og flyttet "Trossen og
Haagerne" fra saga ned på et låvetak. Ole blir dømt til 60 riksdaler i
voldsbøter. Av dette skal "Hans Majestæts Casse" ha 2 deler og
Fredrik 1 del.
1775 Ledum 6 skinn, 1 Gaardmand, eier Tretten Kirke.
1780 Ledum 1 selveier med 6 skinn.
1782 Iver Ledum
1785 Ledumssaga. Jens Johansen Søre Jonsgard selger
halvdelen av sin part i Ledumssaga til Erland Eriksen Glømmen.
1801
Folketelling:
Iver
Knutsen Ledum 52 år enkemann, gardbruker
Knut
Iversen Ledum 20 år sønn
Kari
Iversdatter Ledum 23 år datter
Jon
Iversen Ledum 17 år sønn
Marit
Svendsdatter Ledum på 13 år innkvartert legdslem
1809 Skjøte fra Iver Knudsen til Knut Iversen.
1823 Skjøte fra Knut Iversen til Iver Enge på ei
sæterløkke i Lillesæteren solgt for kjøpesum 100 Spd.
1825 Folketellinga: Selveiere 1,
husholdninger 2, husmenn 1, personer samlet 12
1840
Føderådsbrev fra Jens Fredriksen Søre Jonsgard til faren Fredrik Jensen og
hustru. Sagbruket i Le’emsåa, og 2 møllebruk er nevnt. Henviser til skjøte i
1839 for 1100 spesiedaler.
1845 Folkketellinga: Selveiere 1,
husholdninger 2, husmenn 0, personer samlet 9.
1853 Skjøte fra Knut Iversen til Iver Knutsen på
denne eiendom.
1862 Obligasjon fra Iver Knudsen til Øyers
kirkekasse for 85 Spd.
1865 De holder 1 hest, 5 storfé og 3
geiter; og høster ⅜ tønne rug, 6 tønner bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ tønne erter og 6 tønner poteter – De selger avlinga.
1865 - LEDUM
Olia Mikkelsdatter
Leem gardbruker selveier 45 år enke
P O Hole på Leem skolelærer logerende 24 år ugift, født Lesja
Klemet Jonsen på Leem gardsarbeider 33 år ugift
Matea Olsdatter på Leem tjenestejente 23 år ugift
Mari Olsdatter på Leem legdslem 15 år
Oline
Gulliksdatter på Leem søsterdatter av enken 8 år født Ringebu
1866 Skjøte fra Iver Knutsen Ledums enke Olea
Mikkelsdatter til Halvor Knutsen Bakstad på denne eiendom for 1.600 Spd.
1866 Førå fra Halvor Knudsen Ledum til Olea
Mikkelsdatter for 5-årlig verdi 450 Spd. Erklæring om endring av føråa fra 1866
i 1873.
1871 Forpaktningskontrakt fra Halvor Knudsen til
Erland Iversen Glømmen på en tomt til en flomsag ved Ledumsåa.
1871 Skjøte fra Halvor Knutsen Ledum til Erik
Samuelsen Klæva på denne eiendom for 1.800 Spd. og overtagelse av føråa til til
Olea Mikkelsdatter.
1873 Skjøte fra Erik Samuelsen Klæva til Torger
Johannesen Skåden for 2.000 Spd. og overtagelse av et på garden pålagte førå
til Olea Mikkelsdatter.
1875 - LEEM
Torger Johannesen Leem gardbruker selveier 1839 gift
Karen Olsdatter Leem gardkjerring 1847 gift
Johannes Torgersen Leem sønn 1867
Ole Torgersen Leem sønn 1869
Johan Torgersen Leem sønn 1872
Ingeborg Torgersdatter Leem datter 1871
Anne Torgersdatter Leem datter 1875
Johannes Jørgensen Leem på gardsgutt 1858 bor i
fjøset
Karen Olsdatter Leem på budeie 1852 bor i fjøset
Anne Andersdatter Leem på stuepike 1860 bor i
fjøset
Lina Johannesdatter Leem på tjenestejente
logerende 1865 f.Ringebu, mt.Ringebu, bor i fjøset
1882 Skjøte fra Torger J. Ledum til Nils Johannesen
Sprækkenhus for 8.000 kroner og førå.
1885 Skjøte fra Nils Johannesen Sprekkenhus til
Matias Monsen Stavshaugen på denne eiendom for 8.000 kroner og førå.
1891
- LEDUM
Mathias Monsen 1856 familiens overhode gift
Oline Gulliksdatter 1858 hustru gift
Gunda Mathiasdatter 1886 datter ugift
Magnus Mathiasen 1887 søn
Ingeborg Mathiasdatter 1889 datter
Anton Johannesen 1867 tjener ugift
Karen Jakobsdatter 1860 tjener ugift
Randine Fredriksdatter 1874 tjener ugift
1900 - LEDUM
116.1
Matias ? gardbruker
selveier fehandler 1856 gift
Oline ? gardkjerring
1858 gift
Gunda ? datter
1886
Magnus ? sønn
1887
Ingeborg ?
datter 1889
Anne ? datter
1891
Tor ? sønn
1894
Anne
Jonsen budeie 1868 f.Ringebu
1910 - LEDUM
Mathias Monsen
Ledum f. 1856-05-04, husfar gift gaardbruker
Oline
Gulligsen f. 1858-03-06, Ringebu, husmor gift gaardm.kone
Magnus
Mathiassen f. 1887-11-22, ugift gaardmandssøn
Ingeborg
Mathiasdatter f. 1889-09-03, ugift gaardm.datter
Anna
Mathiasdatter f. 1891-08-10, ugift gaardm.datter
Tor
Mathiassen f. 1894-10-11, ugift gaardm.søn
1914 Skjøte fra Matias Monsen Stavshaugen til Magnus M. Ledum for 4.200 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.500 kroner.
1914 Føråsbrev fra Magnus M. Ledum til Matias Monsen og hustru Oline Eriksdatter og i tilfelle deres barn Tor og Anna.
1920 - LEDUM
Magnus Ledum f. 1887-11-22, Ledum, hovedp. ugift Gårdbruker Selveier
Mathias Ledum f. 1856-05-04, Stavshaugen, hovedperson gift Føderåd
Oline Ledum f. 1858-03-06, Bråstad, Ringebu, gift Husmor
Rønnaug Lyen f. 1885-12-23, Heidal, tjener ugift Husholder
Karen Reiersen f. 1903-01-29, Ringebu, tjener ugift Budeie
Olaf Martinussen f. 1895-04-25, tjener ugift Fast gårdsarbeide
1930 Lover fra Tretten Dampysteri …….
1931 Moksa kraftanlegg strekker seg over denne
eiendommen.
1949 Skjøte fra Magnus Ledum til sønnen Matias Ledum
(f.29.9.1925) for 12.000 kroner og førå.
1949 Førå til Magnus og Karen Ledum.
1951 Skylddeling der Sandnes bnr.2 (Magnar Reiersen)
av skyld 2 øre er fraskilt.
1951 Erklæring fra Matias Ledum der eieren av bnr.2
Magnar Reiersen gis rett til å bygge vannkum på denne eiendom.
Husmannsbruk med jord fraflyttet før 1900. Bruket ligger bortmed Le'emsåa høyere opp enn Le'em. Ole og Matea, som etter 1900 etablerte seg i Nyhågån under Eingje holdt til her en periode omkring 1890 som de siste her.
I folketellinga 1801 på Le’em er det oppført en husstand 2 som er et husmannsbruk med jord. Det er Le’emshågån der Peder og Sigri holder til da med 4 barn.
DØDE
ved Ledum
1820 Berit
Nilsdatter ved Ledum 81 år
1831 Ømbjør
Hansdatter ved Ledum 32 år husm.folk
1861 Mari
Jørgensdatter ved Ledum 78 år
1862 Jon
Larsen ved Ledum 9 mnd
VIET
ved Ledum
1782 Erik Johansen ved
Rudrud (Rbu) og Ragnil Nilsdatterved Ledum
1836 Erland Jakobsen
ved Ledum 26 og Gjertrud Samuelsdatter 31
1857 Peder Olsen
ved Ledum 30 og Anne Olsdatter ved Vedum 27
1868 Ole Olsen ved Ledum
27 og Mari Larsdatter ved Tårstad 42
1801 Folketelling
på Le’em, husstand 2:
Peder Eriksen ved Ledum 55 år g.1.g husmann med jord
Sigri Tølløvsdatter ved Ledum 37 år g.1.g husmannskone
Ragnil Pedersdatter ved Ledum 11 år datter
Erik Pedersen ved Ledum 8 år sønn
Ole Pedersen ved Ledum 6 år sønn
Sigri Pedersdatter ved Ledum 2 år datter
1865 Bruket holder 3 storfé, 2 sauer og 1 geit, og
de høster ¾ tønne bygg og
1 tønne poteter.
1865
- LEDUMSHÅGÅN
Ole Tostensen Leemshågån husmann med
jord 45 år gift
Mari Olsdatter Leemshågån husmannskjerring
49 år gift
Tosten Olsen Leemshågån skomaker, sønn 20
år ugift
Klemet Olsen Leemshågån bødker, Mari's
bror 45 år ugift
1875 - LEEMSHÅGÅN
Johannes
Tostensen Leemshågån husmann med jord, tømmermann 1845 gift
Helene
Kristensdatter Leemshågån husmannskjerring 1849 gift
Tosten
Johannesen Leemshågån sønn 1871
Kristian
Johannese Leemshågån sønn 1872
Martine
Johannesdatter Leemshågån datter 1875
1891 - LEDUMSHAGEN
Ole Engebretsen f. 1835, Rngebo, Familiens overhode gift
Mathea Olsdr f. 1854, Hustru gift
Mathea Olsdr f. 1874, Datter ugift
Kristian Olsen f. 1884, Søn
Mathias Antonsen f. 1886, Logerende hørende til Familien
1441 Lagretten hadde vært på Mageli og meglet mellom
«Thorlioter» Sveinsen og Haldor Sigurdsen i deres langvarige konflikter der
blant annet Thorliot hadde
grepet Haldor og ført ham til Mageli, og Haldor
hadde slått ham.
1528 Bord Magliid j lod sølffuer
1557-1560 Mageliidt 3 pd fisk 2 huder
(oppbørsel av Erkebiskopens gods)
1609 Gudmund Mageli er lagrettemann ved
en skjønnsforretning i Ringebu.
1610-1622 Gudmund Mageli er leilending.
1625-1643 Tosten Mageli er leilending.
1631 Tosten og Hans Mageli er begge
leilendinger.
1635-1637 Tosten og Hans Mageli er dømt til hver å bøte 2 mark sølv for
"blodwid" de gjorde hverandre. Tosten var
også en av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt
til å betale 1 mark sølv for dette også.
1646-1647 Thosten Magelj 4
huder Hel gard
1646-1647 Tosten Mageli bruker hel gard,
skylder 4 huder. Eier er Herr Hans på Vang Prestegjeld.1657 Hans Sørmageli har 2 hopper, 7 storfe, 2
geiter, 7 sauer og 2 griser.
1665 Erland Hansen Sørmageli er bruker,
30 år gammel.
1674 LAGRETT på Mageli av 19/8 om
delingen av bruksretten mellom Hans Sørmageli og Tosten Nordmageli.
1688 Hans bruker Nord- og Midtmageli.
Erland bruker Sørmageli.
1711 SKJØTE på en av Mageligardene av
11/5 fra Jon Sørmageli til Tosten Hansen, 1 hud 1 skinn, for 250 Rd. Øyvind
Fonstad skriver at det gjelder Nordmageli, men Kåre Mageli skriver at denne
handelen gjaldt Sørmageli. Denne Jon er Jon Eriksen Fossum.
1712 SKJØTE på 2 huder i Mageli av 24/5
fra Peder Hansen (1667-1743) Rud, som nå bor i Aker, til Jon Sørmageli.
1714 PANTEBREV 21/12 på 9 skinn i
Sørmageli til Tosten Hansen for 111 Rd 1 ort 8 skilling.
1735 SKJØTE på Sørmagelihaugen fra
Tosten Hansen Sørmageli til stesønnen
Østen Knutsen. Parsellen omtales som et
stykke jord ovenfor hagen der han skal
rydde og bo.
1740 SKJØTE 13/1 på Sørmagelihagen til
Frans Jensen Landgard for 112 Rd.
1740 PANTEBREV i Sørmagelihagen fra
Frans Jensen Landgard til Johannes Jonsgard for 72 Rd. Frans hadde 21/9 1740
kjøpt bruket av Østen Knutsen.
1743 SKIFTE 26/3 på Sørmageli etter
gamle ektefolk Tosten Hansen og Anne Østensdatter's forlangende, da de ikke
lenger ser seg istand til å drive garden. Eldste sønn Knut Tostensen er odels-
og åsetesberettiget, men det er Annes sønn fra første ekteskap, Østen Knutsen,
som overtar garden. Arvinger: Knut Tostensen 25 år, Berte Tostensdatter 27 år,
Gunnil Tostensdatter 22 år og Østen Knutsen 32 år. Østen er gift med Eldri Laukam.
Mari Knutsdatter er ikke nevnt (flyttet og utløst eller avdød?). I skiftet er
ikke Østen Knutsen oppført som arving fordi han tilhører det første ekteskapet.
1745 SKJØTE på Sørmageli fra Østen
Knutsen (nå Linløkken) til halvbroren Knut Tostensen.
1745 SKIFTE 20/4 etter Frans Jensen
Landgard, gift med Anne Mikkelsdatter Trosvik. Boet er Sørmagelihagen, 119 Rd,
og de var barnløse. Arvinger: søsknene Erik myndig, Lisbet gift med Iver Viker,
Anne 32 år, Gunnil 25 år og Sara 21 år.
1746 AUKSJON over dødsboet etter Frans
Jensen. Mikkel Vedum fikk tilslaget på Sørmagelihagen for 112 Rd.
1751 SKJØTE på plassen Sørmagelihagen fra
Mikkel Jensen Vedum til Knut Tostensen Sørmageli, for samme pris som han
betalte på auksjonen i 1746, 112 Rd.
1754 PANTEBREV på Sørmageli fra Knut
Tostensen til Østen Enge, for 200 Rd. Avlyst 1757 ved gardhandelen.
1757 SKJØTE på Sørmageli fra Knut
Tostensen Sørmageli til Ole Nilsen (1717-67) Jonsgard/Hujorde/Glomstad, for
1.400 Rd.
1758 PANTEOBLIGASJON på Sørmageli fra
Ole Nilsen (1717-67) til Østen Enge, for 300 Rd.
1780 Mågåli oppført samlet med skyld 4 huder 1 skinn, 3 selveiere.
1781 SKIFTE 10/3 på Sørmageli etter Ole
Fransen, gift med Marit Johannesdatter, jordegodset taksert til 500 Rd. Arving:
Helge eller Helga, 12 uker gammel. Det ser ut som Ole Fransen hadde stått som
eier ei tid.
1782 Brukere på Mageli er Halvor, Torger
og Erland. Samlet skyld 2 1/24-dels Skippund. Erland sår 4 tønner bygg og 1
tønne blandkorn, og høster hhv. 24 og 4 tønner. Høyavling 28 lass. 2 hester, 16
storfe, 8 sauer og 2 griser. 1 husbondspar, 2 barn, 1 føderådsfolk, 1/4 på
legd, 1 håndverker og 1 løs og ledig. En husmannsplass
med jord med et ektepar med 3 barn.
1786 MAKESKIFTE mellom Erland Olsen Sørmageli og
Nils Lassesen (1750-1806) Nordglømmen. De var søskenbarn. Nordglømmen skyldsatt
til 1 hud 6 skinn, taksert til 1.200 Rd. Sørmageli skyldsatt til 1 hud 1 skinn,
taksert til 900 Rd. Erland Olsen betaler 300 Rd i mellomlag, men selger Nordglømmen
videre til Erland Eriksen Sørglømmen samme dag for 1.399 Rd. Nils Lassesen
(1750-1806) var gift med Jon Reiersen (1720-1813) Midtmagelis datter Mari
(1756-1820).
1801 - SØRMAGELI
Nils
Lassesen 51 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marie
Jonsdatter 45 år g.1.g bondekone
Jon Nilsen
18 år sønn
Lars
Nilsen 9 år sønn
Marit
Nilsdatter 22 år datter
Gunnil
Nilsdatter 5 år datter
Erik
Jonsen 24 år tjener, skysskaffer
Nils Olsen
44 år losj, skredder, beslektet med Nils Lassesen i 2.ledd
Guro Olsd.
51 år enke, losj, nyter almisse, besl m Nils Lassesen i 2.ledd
Nils Olsen
10 år Guro Olsd's sønn
Lisbet
Olsdatter 7 år Guro Olsd's datter
Husstand 2
Ole
Mortensen ved 42 år g.1.g husmann med jord
Ragnil
Jensdatter ved 40 år g.1.g husmannskone
Morten
Olsen ved 16 år sønn
Anne
Olsdatter ved 3 år datter
Anne
Andersdatter ved 60 år inderst, nyter almisse
1807 SKIFTEBREV på Sørmageli av 17/2
etter Nils Larsen Sørmageli. [fra originaldok. på Sørmageli] Skifte 1807 på
Sørmageli etter Nils Lassesen (1750-1806), død for kort tid siden og var gift
med Mari Jonsdatter (1756-1820). Boet viser 949 Rd. Gardtaksta er 750 Rd. Barn:
Jon Nilsen (1784-1850) 22 år, Lars Nilsen 14 år, Marit Nilsdatter gift med
Samuel Klemetsen og Gunnil Nilsdatter 10 år. Samuel Klemetsen stiller på de
umyndiges vegne og Halvor Jonsen (1749-1838) Midtmageli er lagverge.
1807 SKJØTE på Sørmageli fra Mari
Jonsdatter (1756-1820), med Halvor Jonsen (1749-1838) Midtmageli som lagverge,
til Jon Nilsen (1784-1850), skyld 1 hud 1 skinn, for 750 Rd.
1807 FØDERÅDSKONTRAKT på Sørmageli av
1/4 til Mari Jonsdatter (1756-1820).
1809 FØDERÅDSKONTRAKT på Sørmageli av
24/2 til Mari Olsdatter. Denne føderådskontrakta er spesiell fordi det er
brukeren Jon Nilsen (1784-1850) som 2 år etter overtagelsen utsteder
føderådsbrev til sin egen hustru, Mari Olsdatter. Bakgrunnen for denne uvanlige
forsikringen er at han er militær og utkommandert. Vi kjenner alle til hva
denne Napoleonskrigen førte til av lidelser og død for mange også herfra.
Halvor Midtmageli som nettopp fungerte som lagverge da Jon overtok garden, var
blant de som omkom.
1819 PANTEOBLIGASJON på Sørmageli 18/7,
tingl.21/7 fra Jon Nielsen til Norges Bank, 1 hud 1 skinn, for 300 Spd.
1825 FOLKETELLING. 3 husholdninger og 3
ekteskap. 6 menn og 7 kvinner. 1 selveier, 1 husmann med jord, 1
daglønnet/jordløs husmann, 1 håndverker og 2 tjenere. Tilsammen 13 personer.
1828 SKJØTE på Sørmageli 3/5, tingl.27/6
fra Jon Nilsen (1784-1850) til Peder Olsen Svebakken, 1 hud 1 skinn, for 800
Spd.
1828 FØDERÅDSKONTRAKT på Sørmageli 3/5 fra Peder
Olsen til Jon Nilsen (1784-1850) og Mari Olsdatter. Til føderådsbruk engelandet
Stykket nedenfor Kongevegen og en låve på engelandet Sveen.
1834 INNFØRSELSFORRETNING på Sørmageli
av 4/3 til kjøpmann Andersen for 116 Spd 67 skilling.
1835 FOLKETELLING. 5 husholdninger. 2
husmenn med jord. 1 fattigunderstøttet. Tilsammen 18 personer. Utsæd: 5 tønner
bygg, 1/2 tønne blandkorrn og 3 tønner poteter. Fehold: 2 hester, 12 storfe, 10
sauer, 8 geiter og 1 gris.
1835 Sørmageli omtales "med Sveen,
Stykket og Skindet" i folketellinga.
1837 BRANNTAKSTFORRETNING på Sørmageli
26/6: Hovedbygningen nørst og øvst i garden middelmådig 60 Spd, en mindre
stugubygning sør og ned fra hovedbygningen 45 Spd, hestestallen nest i garden
gammel 26 Spd, kornlåven nea(norda)for stallen like gammel 40 Spd, stabburet på
søre sida av garden 22 Spd, et mindre stabbur oggafor sistnevnte 20 Spd,
eldhuset sør og øvst i garden gammelt 12 Spd, vedskur med loft over øvst i
garden 9 Spd, ei lita bu over kjelleren oggafor hovedbygningen 8 Spd. Sum 242
Spd.
1838 Undertegnede Føderaadstagere paa Gd. Sørmagelie
erklærer herved, at den bemeldte gamle Eier Peder Olsen har solgt til Joen
Andersen Wigerødegaarden det i denne føderaadsforskrivelses 5. Post Litr. d.
omhandlede Engstykke Stykket kaldet, saa renoncerer vi paa samme Brug og
Benyttelse fra i dag af, idet vi fraskriver os vor Rettighed til samme, og
mortificerer denne forskrivelse til Aflysning forsaavidt omhandlede Engstykke
betræffer.
Ligeledes
erklærer vi herved, at denne føderaadsforskrivelse nu og i Eftertiden ikke skal
være forlydende for eller udgjøre nogen Hæftelse paa de fra Gaarden Sørmagelie
til Knud Ledum og Joen Halvorsen Midtmagelie solgte Parseller, hvilke saavelsom
overværende England Stykket skal være frit for Paakrav af Føderaad eller nogen
Deel deraf til os.
Midtmagelie
den 9de Juni 1838.
(Sign:)
Jon Nilsen og Mari Olsdater Sørmagelie
1838 MATRIKKEL.
Sørmageli, gammelt matr.nr.85, nytt matr.nr.90,
løpenr.144a. Eier er Peder Olsen. Gammel skyld 10 5/6 skinn, ny skyld 5 daler 2
ort 9 skilling.
Sveen, gammelt matr.nr.85, nytt matr.nr.90,
løpenr.144b. Eier er Jon Halvorsen Midtmageli. Gammel skyld 13/18 skinn, ny
skyld 1 ort 19 skilling.
Stykket, gammelt matr.nr.85,
nytt matr.nr.90, løpenr.144c. Eier er Jon Andersen. Gammel skyld 13/36 skinn,
ny skyld 21 skilling.
Haltdalen eller Skinnet, gammelt matr.nr.85, nytt
matr.nr.90, løpenr.144d. Eier er Knut Iversen Ledum. Gammel skyld 1 1/12 skinn,
ny skyld 2 ort 17 skilling.
1838 KONTRAKT OM JUSTERT FØDERÅD på
Sørmageli 9/6 vedr. frasalg av engelandet Stykket fra Jon Nilsen (1784-1850) og
Mari Olsdatter til Jon Andersen Vikerødegarden. Videre at føderåden ikke skal
være heftelse på de parsellene som Knut Ledum og Jon Halvorsen (1775-1855)
Midtmageli har kjøpt.
1838 FORLIK på Sørmageli av 5/12 der Ole Knutsen
forplikter seg til å betale 59 Spd til 14/4 1840, mot at Peder Olsen Sørmageli
meddeles skjøte på et jordstykke kalt Sørmagelihagen.
1838 TRANSPORT på Sørmageli 19/12 av
pengebeløp fra Peder Olsen Sørmageli til kjøpmann Andersen.
1840 OFFENTLIG AUKSJON på Sørmageli 20/8
og 21/8 som også angår ERIKBAKKEN OG SØRMAGELIHAUGEN etter fordring fra
kjøpmann Andersen og delvis fra Amund Nørstevold.
For Peder Olsen Sørmagelie ble solgt: ei matte,
et stueskap, en kobberkakkelovn, 2 kuer og 2 kalver, og korn- og potetavlingen
dette år på omtrent 30 mål åker og høyavlinga på 20 mælinger eng dette år. Til
auksjonen brakte Peder også mange andre gjenstander.
For Ole Knutsen Sørmagelihaugen ble solgt korn-
og høyavlinga av gardparten Sørmagelihaugen dette år og bruksretten neste år
til denne gardparten.
For Kristen Kristensen Erikbakken ble solgt
gryter, bøtter, spann og trekopper, 2 sauer og noen saueskinn, en gammel stuebygning
på Glømmens grunn og bruksretten til selveierplassen Erikbakken for årene 1840
og 1841. Til auksjonen brakte Kristen også mange andre gjenstander.
Ved auksjonen møtte også John E. Potterud og
viste at han 7/6 1838 ved en auksjon på Flatemo hadde kjøpt Jon Nilsen
(1784-1850)'s føderåd av garden Sørmageli for flere år. Noe av
føderådsprestasjonene ble likevel solgt, men ble vel og merke kjøpt av Peder
Olsen Sørmageli sjøl.
1840 SKJØTE på et stykke engmark kalt Haltdalen
eller Skinnet fra Peder Olsen Sørmageli til Knut Iversen Ledum, for 300 Spd.
Arealet ble anslått til 5-6 mælinger.
1840 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli
av 10/12, tingl.4/3 1841 hos Peder Olsen Sørmageli for gjeld til lensmann Jevne
og kjøpmann Andersen, 205 Spd 116 Sk. Det angår også Erikbakken og
Sørmagelihagen.
Thomas Henr. Møinichen, sorenskriver i Søndre
Gulbrandsdalen og Froen - gjør Vitterligt: at Aar 1840 den 20de og 21de August
blev ifølge Reqvisision fra Kjøbmand Chr. Andersen paa Lillehammer og efter
foregaaet Bekjentgjørelse ved Øiers Kirker, en offentlig Auction fremholden paa
Gaarden Sørmagelie i Øier, i Peder Olsens Huus, til bortsalg af følgende for
efternevnte Personer med Executionsforretninger givne Udlægge, nemlig
1. for Peder O. Sørmagelie, se Løsøre, Kreature
og Avlingen dito Aar af omtrent 30 Maal Ager og 20 Mælinger Eng,
2. for Ole Knudsen, se Korn- og Høeavlingen af
Gaardeparten Sørmagelihougen ditto Aar og Brugsretten næste Aar til ovennævnte
Gaardepart, og
3. for Christen Chr. Erikbakken, over endeel
Løsøre, Kreature og Brugsretten til Selveierpladsen Erikbakken for Aarene 1840
og 1841,
1840 BRUKSKONTRAKT på Sørmageli av 10/12,
tingl.4/3 1841 fra Peder Olsen Sørmageli til Lars Vedum på noen jordstykker.
1840 TRANSPORT AV FØDERÅD på Sørmageli
av 10/12, tingl.30/7 1844 på føderåden til Jon Nilsen (1784-1850) og kone, til
Simen Balberg i Fåberg.
1843 SKYLDDELINGSFORRETNING over øvre og nedre
Sørmagelihagen som Peder Olsen Sørmageli har solgt til Erland Iversen Glømmen.
Skjøte fra
Peder Olsen til Erland Iversen Glømmen 2 skinn i denne gard tilliggende
husmannsplass. Og skjøte fra Peder Olsen
til Knut Iversen Ledum på 2de jordstykker under denne gard for kjøpesummen 400
Spd.
1843 SKYLDDELINGSFORRETNING to
jordstykker under Sørmageli som Peder Olsen Sørmageli har solgt til Knut
Iversen Ledum. Det ene stykket er et særskilt inngjerdet engeland i øverste
delen av Sveen ovenfor garden. Det andre stykket er nedenfor garden, dels åker
og dels eng, der nedre kant støter inntil den delen av Sørmageli som Knut Ledum
tidligere kjøpte, og som forresten er inngjerdet.
1844 Utskiftning mellom denne med flere
garder.
1845 PANTEOBLIGASJON på Sørmageli av 28/4, tingl.14/6 fra Peder Olsen Sørmageli til Jon Eriksen Lageton og Ole Jonsen Sprekkenhus på tilsammen 246 Spd. Obligasjonen ble i 1852 transportert til Johannes Torgersen Nordmageli, og i 1858 til Fredrik Larsen Enge.
1845 PANTEOBLIGASJON på Sørmageli av 29/5, tingl.14/6 fra Peder Olsen Sørmageli til Jon Eriksen Lageton på 100 Spd. Obligasjonen ble i 1850 transportert til Hans Fredriksen (1818-83) Jonsgard i forbindelse med at han kjøpte garden. Hans Fredriksen (1818-83) transporterte den i 1853 til Johannes Torgersen Nordmageli, som dermed satt med pant i Sørmageli for 346 Spd + renter. I 1858 ble også denne transportert til Fredrik Larsen Enge.
1844 FORLIK på Sørmageli av 6/5 der Peder Olsen Sørmageli forplikter seg til å betale Kristoffer Mortensen Paulsrud 114 Spd 48 Skilling.
1850 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli av 29/4, tingl.26/7 som ga Erland Iversen Glømmen krav i Sørmageli for året 1851, nest etter Jon Eriksen Lageton, for 25 Spd.
1850 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli av 1/5, tingl.2/7 som tilkjenner Nils Skåden krav i Sørmageli for 37 Spd.
1850 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli av 1/5, tingl.26/7 etter krav som kjøpmann Andersen har hos Ole Nilsen og Peder Olsen Sørmageli. Andersen tilkjennes pant i "bruket Sveum under Mageli" og ellers i Sørmageli for 12 Spd.
1850 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli av 17/5, tingl.27/7 1850 etter forlik av 2/5, tingl.9/6 1849 mellom Peder Olsen Sørmageli og Johannes A. Skåden. Johannes satt med krav hos Peder for 46 Spd. Hans Fredriksen (1818-83) som overtok Sørmageli i 1850 innløste denne gjelda i 1851 og 1852.
1850 EKSEKUSJONSFORRETNING på Sørmageli av 17/5, tingl.27/7 1850 etter forlik av 7/11 1849 mellom Peder Olsen Sørmageli og Nils Skåden. Nils satt med krav hos Peder for 30 Spd. Hans Fredriksen (1818-83) som overtok Sørmageli i innløste denne gjelda i 1851 og 1852.
1850 SKJØTE på Sørmageli av 6/12 fra Peder Olsen Sørmageli til Hans Fredriksen (1818-83) Johnsgard, skyld 3 daler 19½ skilling, for 600 Spd. Her presiseres at ingen havnerettigheter er medsolgt ved tidligere frasalg av parseller fra Sørmageli. For å illustrere den økonomiske situasjonen forrige eier, Peder Olsen, var kommet i refereres gjeldsforpliktelsene som Hans nå overtok: Norges Bank 125 Spd, Ole Sprekkenhus og Jon Lageton 246 Spd, Jon Lageton 100 Spd, og renter og omkostninger, og dessuten gjeld til flere etter auksjonsforretningen sist august.
1854 SKIFTE etter Berit Jensdatter (1771-1851) Fossum. Hun er Peder Olsen Sørmagelis svigermor. Kirkeboka viser at hun døde på Sørmageli 4.april 1851, 80 år gammel. Hun ble født på Mo i 1771, og giftet seg i 1792 med Mikkel Østensen Fossum som døde allerede i 1813. Skifteforretningen pågikk fra 1851 til 1854 og angir arvingene: Østen Mikkelsen, myndig og tilstede. Jens Mikkelsen, myndig, ikke tilstede. Sofia Mikkelsdatter, gift med Ole Knutsen Sørmageli og de er flyttet til Kolvereid i Nord-Trøndelag, som så mange andre herfra på den tiden. Johanne Mikkelsdatter, gift med Peder Olsen Sørmageli, begge tilstede. Kjersti Mikkelsdatter, død, men hadde i ekteskap med Postfører Reinhold Irgens følgende barn: Ingeborg Reinholdsdatter, 19 år og Birgitte Reinholdsdatter, 15 år. Hans Fredriksen (1818-83) Sørmageli møter på umyndige og fraværende arvingers vegne. Berit Jensdatter (1771-1851) hadde de siste 12-13 år oppholdt seg i Peder Olsens hus.
Det er ukjent om hun hadde føderåd tilgode av sin eldste sønn, Østen Mikkelsen Fossum. Dette er i 1851, og Peder Olsen framholdt at det måtte arrangeres en løsøreauksjon. Han hadde året før overdratt garden Sørmageli til Hans Fredriksen (1818-83) Jonsgard, men hans personlige økonomi var trolig elendig. Likevel ble skiftet utsatt, først til 9.desember 1851, så til 29.nov. 1852. Da møter Østen Mikkelsen, Peder Olsen og vergen Hans Fredriksen (1818-83). De kan opplyse at boet var blitt solgt ved offentlig auksjon på Stav, og ga 19 Spd 23 Skilling. Her hevder Peder Olsen at boet skal bli tilført alles mellomværende med Østen Mikkelsen, men Østen motsetter seg dette. Vi aner konflikten. Skiftet ble utsatt igjen.
Ny samling 2.mai 1853 på Jevne. Nå møtte sønnene Østen og Jens Mikkelsønner, svigersønnene Postfører Irgens og Peder Olsen Sørmageli, og værgen Hans Fredriksen (1818-83) (Johnsgard) Sørmageli. Her ble det framlagt et forlik fra 1.juni 1825 som viste at Østen Mikkelsen skyldte avdøde 277 Spd. Dokumentet er referert og viser at han også skyldte søsknene store beløp. Til sammen 1237 Spd. De var ikke kjøpt ut ved overdragelsen av garden Fossum. Mot dette framla Østen Mikkelsen ei kvittering fra 3.nov. 1834 som viste at han hadde betalt moren 177 Spd, og at den daværende bruker på Fossum, Tov Pedersen, påtok seg å svare de resterende 100 Spd, noe som ble gjort. Østen mener å ha dokumentasjon på dette.
Skiftesamlingene kunne bli "opphetet", noe protokollen viser på denne måten. Sitat: "Efter nogen Ventilation blev Østen Mikkelsen forenet med Peder Magelie og Værgen saaledes at den førstnævnte betaler 4 Spd til hver af sine Søsken eller disses Arvinger."
Videre forløper skiftet greit, og det er avsluttet i 1854.
1858 PANTEOBLIGASJON på Sørmageli av 8/12, tingl.11/12 fra Hans Fredriksen (1818-83) Sørmageli til Fredrik Larsen Enge. Dette er transporten av obligasjonene fra 1845, på 350 Spd. Sørmagelis skyld er nå satt til 2 daler 4 ort 14 skilling. Pantet ble videre transportert fra Enge til Johannes Rindal i 1890 og obligasjonen ble innløst og avlyst 17.april 1897.
1862 BESKIKKELSE 12/5 av Hans Fredriksen (1818-83) Sørmageli til rodemester. Dvs. ansvarlig for vegstellet i rode nr.12.
1865 Garden holder 1 hest, 8 storfé, 7 sauer, 6 geiter og 1 svin. De høster 3 tønner bygg, 1½ tønne blandkorn, ¼ tønne erter og 4 tønner poteter.
1865 - SØRMAGELI
Hans Fredriksen gardbruker selveier 48 år gift
Lisbet Østensdatter gardkjerring 46 år gift
Matea Hansdatter datter 20 år ugift
Østen Hansen sønn hjelper faren 18 år ugift
Fredrik Hansen sønn 15 år
Andreas Hansen sønn 13 år
Oline Hansdatter datter 10 år
Johanne Hansdatter datter 5 år
1866 MATRIKKELFORARBEID på Sørmageli,
løpenr.144a, skyld 2 daler 4 ort 10 skilling. Åker og eng, seterløkke,
seterhavn, skog og almenningsretter, beregnet til samlet måletall 47½. I
beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen har vanskelig adkomst til
hovedvegen, og måletallet er redusert til 47. Ny skyld foreslåes til 2 daler 3
ort 6 skilling.
MATRIKKELFORARBEID på Sørmagelihagen
øvre og nedre, løpenr.144aa, skyld 1 ort 9 skilling. Åker og eng, seterløkke,
seterhavn og skog, beregnet til samlet måletall 8¼. I beregningen er det gitt
fradrag for at eiendommen er tungbrukt og vanskelig adkomst til hovedvegen, og
måletallet er redusert til 7½. Ny skyld foreslåes til 2 ort 2 skilling.
MATRIKKELFORARBEID på:
A) Sørmagelis to jordstykker (nedre Sørmageli),
løpenr.144e, skyld 1 daler 3 ort 16 skilling.
B) Haltdalen eller Skinnet, løpenr.144d, skyld 2
ort 17 skilling.
C) Ledum, løpenr.145a, skyld 3 daler 3 ort 11
skilling.
A, B og C eies av samme bruker og støter
umiddelbart til "hinanden" og foreslås skyldsatt samlet. Åker og eng,
seterløkke, utslåtter, seterhavn, hjemmehavn, skog og almenningsretter, og lett
adkomst til hovedvegen, beregnet til samlet måletall 135½. I beregningen er det
gitt fradrag for at eiendommen er tungbrukt og lang seterveg, og måletallet er
redusert til 131½. Ny skyld foreslåes til 7 daler 2 ort.
MATRIKKELFORARBEID på engelandet Sveen, løpenr.144f,
skyld 2 ort 22 skilling. Åker og eng og lettbrukthet gir måletallet 16½. I
beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen har vanskelig adkomst til
hovedvegen, og måletallet er redusert til 15½. Ny skyld foreslåes til 4 ort 8
skilling.
MATRIKKELFORARBEID på Stykket,
løpenr.144c, skyld 21 skilling. Åker og eng gir måletallet 3. I beregningen er
det gitt fradrag for at eiendommen har skade av elvebrudd, oversvømmelse e.l.,
og måletallet er redusert til 2 3/4. Ny skyld foreslåes til 18 skilling.
1867 OBLIGASJON på Sørmageli av 5/9,
tingl.8/11 på Sørmageli til Klemet og Fredrik Jonsgard, for 150 Spd.
1838 Sørmågålisvea ble skyldsatt.
1840 Skjøte fra Peder Olsen Sørmageli
til Jon Halvorsen (1775-1855) Midtmageli på engstykket "nordre Sveen"
115.4 under Sørmageli, for 180 Spd.
1868 Skjøte fra Ingeborg Bergersdatter
(Jon Halvorsens enke, Jon Midtmageli døde i 1855, 80 år gammel) til sønnen
Klemet Jonsen denne del av Svea 115.4.
1869 OBLIGASJON på Sørmageli av 1/3,
tingl.5/3 på Sørmageli til Klemet og Fredrik Jonsgard, for 150 Spd.
1871 Fogden melder at dette bruk er
sammenføyd med Midtmageli.
1875 - SØRMÅGÅLI
Hans Fredriksen gardbruker selveier 1818 gift
Lisbet Østensdatter gardkjerring 1816 gift
Østen Hansen sersjant, sønn hjelper foreldrene
1848
Matea Hansdatter datter hjelper foreldrene 1846
Oline Hansdatter datter hjelper foreldrene 1855
Johanne Hansdatter datter 1861
Guri Hansdatter legdslem helt fattigunderst 1800
1883 SKJØTE 8/12, tingl.11/12 på
Sørmageli fra Lisabet Østensdatter til Østen Hansen (1848-98), skuld 2 Spd 3 ort
4 skilling, for kr. 2.560.
1883 FØDERÅDSKONTRAKT 8/12, tingl.11/12
på Sørmageli fra Østen Hansen (1848-98) til Lisabet Østensdatter.
1884 BRUKSKONTRAKT 9/1 på Sørmagelihagen fra Østen
Hansen (1848-98) til Ole Knutsen og hans kone Ingeborg på deres livstid. Ole og
Ingeborg får sette opp en stuebygning og et lite jordstykke innlegges til hans
bruk. Motytelsen er slåttarbeid, 2 mælinger og 2 mål, og ellers annet arbeid på
tilkalling mot betaling.
Vi
undertegnede Østen H. Mageli og Ole Knudsen ere bleven enige om, at bemeldte
Ole Knudsen skal faa Lov til at opføre sin Stue paa Sørmagelis Grund i Hagen
søndenfor Gaarden, samt at der omkring Stuen indlægges til hans Brug et lidet
Stykke Jord, hvis Grændser allerede er udseet.
Gjerde
omkring dette Jordstykke samt Brændeved har Ole Knudsen selv at sørge for,
ligesom Beboerne af dette Brug, i Tilfælde af at nogen af dets Naboer skulde
finde sig fornærmet paa en eller anden Maade, saasom ved Havning af Kreaturer
eller lignende - har at rette sig derefter og at Sørmageli i saahenseende er
uansvarligt.
Som aarlig
Afgift til Sørmageli af dette Brug har Ole Knudsen at slaa 2 Maalinger og
skjære 2 Maal samt, hvis det forlanges, at være paa Sørmageli i hele Slaatonnen
som Aandkarl, dog efter en Dagløn, som Aandkarle i Almindelighed har inden
Bygden eller som han selv i Almindelighed vilde kunne erholde som Aandkarl
andetsteds inden Bygden. Deg bemærkes det, at han har Ret til at være hjemme
for at udføre sit eget Aanarbeide.
Beboelsen
og Brugen af dette ny oprettede Brug gjælder Ole Knudsens og Kone Ingeborgs
Levetid, og har Ingeborg, i tilfælde af Oles Bortgang, at opfylde samme
Betingelser og Forpligtelser ligeoverfor Bruget som foran nævnt.
Skulde en
af Ole Knudsens og Kones Børn efter deres Død ønske at blive boende paa
ovennævnte Plads, har de dertil Lov, dog efter samme Kondidtioner og
Betingelser som i denne Kontrakt nævnt.
Til
Slutning bemærkes, at hvis ovennævnte Brugs Beboere ikke opfylder ovenfor
anførte Betingelser eller paa en eller anden Maade foretager nogen mod
Sørmageli ulovlig Handling, de da ere forpligtede til at fravige Pladsen uden
Lovmaal og Dom.
Sørmageli
den 9de Januar 1884. (Sign:) Østen Mageli og Ole Knudsen.
1886 MATRIKKEL på Sørmageli, gnr.115
bnr.6 (tidligere matr.nr.90, løpenr.144a). Eier er Østen Hansen (1848-98)
Sørli. Matrikkelskyld: urevidert 2 daler 4 ort 10 skilling, revidert 4 mark 10
øre.
MATRIKKEL på Stykket,
gnr.115 bnr.7 (tidligere matr.nr.90, løpenr.144c). Eier er Kristen Jonsen
Vikerødegarden. Matrikkelskyld: urevidert 21 skilling, revidert 8 øre.
MATRIKKEL på Sørmagelihagen
øvre og nedre, gnr.115 bnr.8 (tidligere matr.nr.90, løpenr.144g). Eier er
Johannes E. Jevne. Matrikkelskyld: urevidert 1 ort 9 skilling, revidert 62 øre.
MATRIKKEL på Ledum med Haltdalen eller Skinnet og
Sørmageli nedre, gnr.116 bnr.1 (tidligere matr.nr.91, løpenr.145a på Ledum, og
90 - 144de på underbrukene). Eier er Nils Johannesen Sprekkenhus.
Matrikkelskyld: urevidert 5 daler 4 ort 20 skilling, revidert 11 mark 1 øre.
1891
- SØRMAGELI
Østen Hansen 1848 familiens overhode gift
Oline Olsdatter 1856 hustru gift
Laura Østensdatter 1881 datter
Harald Østensen 1884 søn
Ole Østensen 1884 søn
Magnhild Østensdatter 1887 datter
Jon Mortensen 1868 tjener ugift
Kristine Iversdatter 1871 tjener ugift
1893 KJØPEKONTRAKT 4/11 på Sørmagelihagen, øvre og
nedre bnr.8, fra Johannes Eriksen Glømmen til Østen Hansen (1848-98) Sørmageli,
for kr 425. Plassene selges med påstående hus, men Johannes holder tilbake de
tilliggende skogteigene som sin eiendom. Beløpet ble betalt 27/10 1894.
1894 SKYLDSETTING 7/5, tingl.9-10/5 av Magelihagen.
Det var skjønn og taksering av bruket for å fastsette skyldsettinga på
skogparsellene og plassbrukene. Forholdet ble satt til henholdsvis 15 og 16.
Skogen som Glømmen beholder utgjør da 0,30 skyldmark, og brukene som nå
tillegges Sørmageli utgjør 0,32 skyldmark.
Beskrivelsen
av skogteigene er slik: Den nedre teigen grenser i vest til slåttlandet Kuvseng,
i sør til Lysbakkens hjemmeskog, i øst til Korsbekkmyra og i nord til
Sørmagelis teig. Den øvre teigen ligger i Veslesetermorka og grenser i vest til
Anton Hagens hjemmeskog, i sør til Lysbakkens teig, i øst til statsalmenninga
og i nord til Sørmagelis teig. Teigene kalles Hågåteigene.
1894 SKJØTE 9/5, tingl.9-10/5 på
Sørmagelihagen, øvre og nedre, fra Johannes Eriksen Glømmen til Østen Hansen
(1848-98) Sørmageli, skyld 0,32 mark, for kr 425. De tilhørende skogteigene
beholder Johannes som sin eiendom.
1895 BRUKSKONTRAKT 14/4 på
Sørmagelihagen, øvre og nedre, fra Østen Hansen (1848-98) Sørli til Torger
Kristensen, mot årlig avgift kr 50 (kr 45 de 5 første år). Han skal arbeide på
Sørmageli på tilkalling mot betaling.
1900 - SØRMAGELI
Oline ? gardbruker sersjantenke med pensjon 1856
enke
Laura ? budeie, datter 1881
Harald ? gardsarbeider, sønn 1884
Ole ? gardsarbeider, sønn 1884
Magnhild ? datter 1887
Fanny-Marie ? datter 1896
Mari ? datter 1897
Kristian ? Ivabakken handelsm. dagarb. inderst,
føråa 1867 gift, f.Rbu
Oline ? Ivabakken handelsmannskone 1855 gift
Johan ? Ivabakken sønn 1894
Herman ? Ivabakken sønn 1897 f.Ringebu
Laura ? Ivabakken datter 1899
1904 MATRIKKEL.
Sørmageli 115.6, eier Østen Hansen (1848-98)'s
enke Oline Olsdatter (1856-1937), skyld 4.10.
Stykket 115.7, eier Kristen
Jonsen, skyld .08.
Sørmagelihagen øvre og nedre
115.8, eier Østen Hansen (1848-98)'s enke Oline
Olsdatter (1856-1937), skyld .32.
Hageteigene 115.9, eier Johannes E.
Glømmen, skyld .30.
Ledum med Haltdalen eller Skinnet og Sørmageli
nedre, eier Matias Monsen, skyld 11.01.
1910 - SØRMAGELI
Oline Olsdatter
f.1856-10-17, husmor gaardmandsenke
Harald Østensen
f.1884-08-25, ugift gaardmandssøn
Ole Østensen
f.1884-08-25, ugift gaardmandssøn
Magnhild
Østensdatter f.1887-11-24, ugift gaardmandsdatter
Fanny
Østensdatter f.1896-04-20, ugift gaardmandsdatter
Mari
Østensdatter f.1897-10-21, ugift gaardmandsdatter
Magnar Johssen
Flatemo f.1910-11-15, familielogerende ugift optat i familien
1915 Lover for Tretten Dampysteri …………..
Oline Sørmågåli.
1920 - MAGELI SØNDRE
Oline
Sørlie f.1856-10-17, hovedperson Gårdbruker Selveier. Husmor.
enke efter
f.h.v. gardbr. Østen Sørlie
Ole
Sørlie f.1884-08-25, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Harald
Sørlie f.1884-08-25, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Fanny
Sørlie f.1896-04-20, datter ugift Innepike hjemme
Magnar Flatemo f.1910-10-15,
pleiesøn
Elise
Knuds f.1884-08-25, tjener ugift Budeie
1925 BRANNTAKST 12/8 på Sørmagelisætra.
Eier er Oline Olsdatter (1856-1937). Eldhusbygning i tømmer med skifertak.
Lunnstugu i tømmer med skiftertak. Skåle i bindingsverk med panel og
tjærepapp-tak. Fjøs i bindingsverk med panel og skifertak. Småfehus i tømmer
med skifertak.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………..
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over
denne eiendom.
1931 SKJØTE 1/7, tingl.25/7 på Sørmageli
fra Oline Olsdatter (1856-1937) (Østen Hansen (1848-98)'s enke) til sønnen Ole
Østensen (1884-1959). Eiendommen omfatter også Sørmagelihagen øvre og nedre
bnr.8. Samlet skyld 4,42 mark, for kr 5.000.
1931 KJØPEKONTRAKT 1/7 på Sørmageli fra
Oline Olsdatter (1856-1937) (Østen Hansen’s (1848-98) enke) til eldste sønn Ole
Østensen (1884-1959), for kr 9.000.
1931 FØDERÅDSKONTRAKT 1/7, tingl.27/7 på
Sørmageli fra Ole Østensen (1884-1959) til moren Oline Olsdatter (1856-1937),
og etter hennes død til Oles bror Harald Østensen (1884-1965).
1934 Vegkontrakt mellom Ole Sørli og
flere om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda
1936 Skjøte fra Ole Sørli til Magnar
Sørli på denne eiendom og Sørmagelihagen øvre og nedre 115.8 for 7.000 kroner.
1936 KJØPEKONTRAKT 19/12 på Sørmageli
fra Ole Østensen (1884-1959) til Magnar Johannesen (1910-71) Flatemo, skyld
4,42 mark, for kr 11.500.
1936 FØDERÅDSKONTRAKT 19/12, tingl.9/1
1937 på Sørmageli fra Magnar Johannesen (1910-71) til Ole Østensen (1884-1959)
(Harald Østensen (1884-1965) hadde føderåd fra tidligere). Her vises til skjøte
fra samme dato.
1967 Manntall: Hjørdis (1912) med etternavn Sørli. Tor (1932) og Eva (1937) med etternavn Haugen.
1978 Heidi Thorsdatter (1957-) overtok Sørmageli etter Magnar Johannesen (1910-1971) og kona Hjørdis (1912-1990).
1995 Registrering 1994-1995. Dyrka jord 87 da, beite 40 da, skog 421 da og anna areal 34 da. Branntakst på bygningene kr 4,2 millioner. Fehold: 24 storfe, 200 griser. Slutta med mjølkeku 1972. Første traktor 1958.
Tidligere to husmannsbruk med jord rett sør for Sørmågåli.
Tosten Hansen Sørmågåli utsteder allerede i 1735 skjøte på "et støcke Jord til Ejendom i Haven ovenfor Gaarden" til sin stesønn Østen Knutsen, hvor han skal nedsette seg, rydde, bygge og bo. Bruket var ryddet i 1740 da han giftet seg med med Eldri Halvorsdatter Laukam. De overtok Sørmågåli.
Da solgte de Sørmågålihågån
til Frants Jensen Landgard for 134 Riksdaler. Frants var gift med Anne
Mikkelsdatter Trosvik. Ekteskapet ble barnløst og Frants døde allerede i 1745.
Ved dødsboauksjonen i 1746 kjøpte Mikkel Vedum bruket for 112 Riksdaler 1 Ort
og 4 Skilling. I september 1751 solgte Mikkel bruket Sørmågålihagen til Knut
Tostensen Ørmågåli, og bruket kom igjen tilbake i Sørmågåli's eie. Eller
kanskje det var et odelssøksmål her i.o.m. at prisen er akkurat den samme som 5
år tidligere.
På denne tida var ikke dette et
bruk med husmannskontrakt. Sørmågåli kom i 1840 i økonomisk trøbbel og det ble
avholdt tvangsauksjoner. Da ble jordstykket Sørmågålihågån fradelt garden som
husmannsplass. Før 1865 ble begge bruk overtatt av Glømme. I 1884 får Ole Knutsen
brukskontrakt og kan oppføre ei stue på eiendommen. I 1893 blir begge,
både søre og nordre bruket solgt tilbake til Sørmågåli med skjøte fra Glømme,
men «de tilhørende skogteiger» forblir selgerens.
I 1900 bor tre familier her. Jon Erlandsen med sin mor Hanna bodde på nordre bruket som de siste (faren døde før 1900). På søre bruket bodde Ole Knutsen og Ingeborg Johannesdatter, deres sønn Johan Olsen (1858-1942) og kona Oline Johannesdatter (1866-1926). De sistnevnte fostret 13 barn, født mellom 1886 og 1907. I 1902 satte Johan opp enda ei stue delvis med tømmer fra ei korntørke han fikk på Jonsgard. Hans søster Lisabet var kokke på gamlehjemmet i Brudal og bodde der i 1910. Da var hans mor i pensjon der.
Kunstnerinnen Oline Johannesdatter er grundig omtalt i innlegget
om tægerhåndverket i denne bloggen.
Sørmågålihågån er i
nyere tid benyttet som fritidsbolig av etterkommere av den gamle familien.
1782
SØRMAGELI har en husmannsplass med jord med et ektepar med 3 barn. HVOR?
1838 FORLIK på Sørmageli av 5/12 der Ole Knutsen
forplikter seg til å betale 59 Spd til 14/4 1840, mot at Peder Olsen Sørmageli
meddeles skjøte på et jordstykke kalt Sørmagelihagen.
1843 SKYLDDELINGSFORRETNING over øvre og nedre
Sørmagelihagen som Peder Olsen Sørmageli har solgt til Erland Iversen Glømmen.
Skjøte fra Peder Olsen til Erland
Iversen Glømmen 2 skinn i denne gard tilliggende husmannsplass.MATRIKKELFORARBEID
på Sørmagelihagen øvre og nedre, løpenr.144aa, skyld 1 ort 9 skilling. Åker og
eng, seterløkke, seterhavn og skog, beregnet til samlet måletall 8¼. I
beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen er tungbrukt og vanskelig
adkomst til hovedvegen, og måletallet er redusert til 7½. Ny skyld foreslåes
til 2 ort 2 skilling.
1865 Den ene familien holder 3 storfé og 1 sau, og
høster ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1865 Den andre familien holder 1 storfé og 4 geiter
og høster ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1865 - SØRMAGELIHAGEN
Husstand 1
Tosten Olsen husmann med jord 72
år gift
Kari Kristensdatter husmannskjerring
68 år gift, født Ringebu
Husstand 2
Tosten Johannesen husmann med jord
48 år enkemann
Johannes Tostensen sønn 20 år
ugift
Ragnild Jørgensdatter Måålihågån fattiglem
logerende 58 år ugift
1875 - SØRMÅGÅLIHÅGÅN
Tosten Olsen husmann med jord,
gardsarbeider 1794 enkemann
Peder Olsen husmann med jord 1835
gift, bor i nystugua
Anne Svendsdatter husmannskjerring
1833 gift, bor i nystugua
Ole Pedersen sønn 1867 bor i
nystugua
Sedvart Pedersen sønn 1870 bor i
nystugua
Karen Pedersdatter datter 1873 bor
i nystugua
Ragnhild Eriksd. legdslem helt
fattigunderst. 1809 enke, bor i nystua
1883 Skjøte fra Erik Jevne på Glømmen til sønnen
Johannes Elmer Jevne på denne eiendom og Glømmen for 2.000 kroner og førå av Glømmen.
1883 Obligasjon fra Johannes Jevne til Erik Jevne
for 8.000 kroner med pant tillige i Glømmen.
1884 BRUKSKONTRAKT 9/1 på Sørmagelihagen fra Østen
Hansen (1848-98) til Ole Knutsen og hans kone Ingeborg på deres livstid. Ole og
Ingeborg får sette opp en stuebygning og et lite jordstykke innlegges til hans
bruk. Motytelsen er slåttarbeid, 2 mælinger og 2 mål, og ellers annet arbeid på
tilkalling mot betaling.Vi undertegnede Østen H. Mageli
og Ole Knudsen ere bleven enige om, at bemeldte Ole Knudsen skal faa Lov til at
opføre sin Stue paa Sørmagelis Grund i Hagen søndenfor Gaarden, samt at der omkring
Stuen indlægges til hans Brug et lidet Stykke Jord, hvis Grændser allerede er
udseet.Gjerde omkring dette Jordstykke
samt Brændeved har Ole Knudsen selv at sørge for, ligesom Beboerne af dette
Brug, i Tilfælde af at nogen af dets Naboer skulde finde sig fornærmet paa en
eller anden Maade, saasom ved Havning af Kreaturer eller lignende - har at
rette sig derefter og at Sørmageli i saahenseende er uansvarligt.Som aarlig Afgift til Sørmageli
af dette Brug har Ole Knudsen at slaa 2 Maalinger og skjære 2 Maal samt, hvis
det forlanges, at være paa Sørmageli i hele Slaatonnen som Aandkarl, dog efter
en Dagløn, som Aandkarle i Almindelighed har inden Bygden eller som han selv i
Almindelighed vilde kunne erholde som Aandkarl andetsteds inden Bygden. Deg
bemærkes det, at han har Ret til at være hjemme for at udføre sit eget
Aanarbeide.Beboelsen og Brugen af dette ny
oprettede Brug gjælder Ole Knudsens og Kone Ingeborgs Levetid, og har Ingeborg,
i tilfælde af Oles Bortgang, at opfylde samme Betingelser og Forpligtelser
ligeoverfor Bruget som foran nævnt.
Skulde en af Ole Knudsens og
Kones Børn efter deres Død ønske at blive boende paa ovennævnte Plads, har de
dertil Lov, dog efter samme Kondidtioner og Betingelser som i denne Kontrakt
nævnt.
Til Slutning bemærkes, at hvis
ovennævnte Brugs Beboere ikke opfylder ovenfor anførte Betingelser eller paa en
eller anden Maade foretager nogen mod Sørmageli ulovlig Handling, de da ere
forpligtede til at fravige Pladsen uden Lovmaal og Dom.
Sørmageli den 9de Januar 1884. (Sign:)
Østen Mageli og Ole Knudsen.
1886 MATRIKKEL på Sørmagelihagen øvre og nedre,
gnr.115 bnr.8 (tidligere matr.nr.90, løpenr.144g). Eier er Johannes E. Jevne.
Matrikkelskyld: urevidert 1 ort 9 skilling, revidert 62 øre.
1891 - SØRMAGELIHAGEN
Ole Knutsen f.1830, Familiens overhode
gift
Ingeborg Johannesdatter f.1829, Hustru gift
Johan Olsen f.1858, Familiens overhode
gift
Olene Johannesdatter f.1868, Hustru gift
Ingeborg Johansdatter f.1888, Datter
Janna
Johansdatter f.1889 aug., Datter
1893 KJØPEKONTRAKT 4/11 på Sørmagelihagen, øvre og
nedre bnr.8, fra Johannes Eriksen Glømmen til Østen Hansen (1848-98) Sørmageli,
for kr 425. Plassene selges med påstående hus, men Johannes holder tilbake de
tilliggende skogteigene som sin eiendom. Beløpet ble betalt 27/10 1894.
1894 SKYLDSETTING 7/5, tingl.9-10/5 av Magelihagen.
Det var skjønn og taksering av bruket for å fastsette skyldsettinga på
skogparsellene og plassbrukene. Forholdet ble satt til henholdsvis 15 og 16.
Skogen som Glømmen beholder utgjør da 0,30 skyldmark, og brukene som nå
tillegges Sørmageli utgjør 0,32 skyldmark.
Beskrivelsen av skogteigene er
slik: Den nedre teigen grenser i vest til slåttlandet Kufseng, i sør til
Lysbakkens hjemmeskog, i øst til Korsbekkmyra og i nord til Sørmagelis teig.
Den øvre teigen ligger i Veslesetermorka og grenser i vest til Anton Hagens
hjemmeskog, i sør til Lysbakkens teig, i øst til statsalmenninga og i nord til
Sørmagelis teig. Teigene kalles Hågåteigene.
1894 Skylddeling der 2 skogteiger Hageteigene kaldet
er fraregistrert denne eiendommen.
1894 Skjøte fra Johannes E. Glømmen til Østen Hansen
Sørli på denne eiendommen for 425 kroner.
1895 Uskiftebevilling for Østen Sørlis enke Oline
Olsdatter.
1900 - SØRMAGELIHAGEN
Familie
1
Hanna
? føråskjerring 1860 enke, f.Ringebu
Jon
? dagarbeider, sønn 1880
Anton
? sønn 1888
Helga
? datter 1891
Elise
? datter 1891
Familie
2
Johan
? husmann uten jord dagarbeider 1859 gift
Oline
? husmannskjerring 1866 gift
Ingeborg
? datter 1888
Janna
? datter 1889
Olga
? datter 1891
Helga
? datter 1892
Johannes
? sønn 1894
Ottar
? sønn 1896
Jon
? sønn 1898
Astrid
? datter 1900
Familie
3
Ingeborg
Johansen husmannsenke fattigunderstøttet 1829
Lisabet
Olsdatter husholderske, datter 1871
1904 Sørmagelihagen øvre og nedre 115.8, eier Østen Hansen (1848-98)'s
1910 – SØRMAGELIHAGEN
Johan
Olsen f.1858-10-07, husfar gift snedker Selveier
Oline
Johannesdatter f.1866-06-24, gift husmoder
Ottar
Johansen f.1896-11-07, ugift søn ikke konfm
John
Johansen f.1898-06-27, ugift søn ikke konfm
Astrid
Johannesdatter f.1900-01-26, ugift datter ikke konfm
Kristian
Johansen f.1902-04-25, ugift søn ikke konfm
Trygve
Johansen f.1904-02-03, ugift søn ikke konfm
Egil
Johansen f.1907-04-07, ugift søn ikke konfm
1920 - SØRMAGELIHAGEN
Johan
Olsen Magelihagen f.1858-10-07 Knuds, hovedperson gift Snekker
Oline
Magelihagen f.1866-06-24, Børke nordre, gift Husmor
Egil
Magelihagen f.1907-04-07, sønn
1931 Skjøte fra Oline Sørli (enke) til sønnen Ole
Sørli på denne eiendommen og
bnr.6 for 5.000 kroner og førå.
1931 Føråskontrakt
fra Ole Sørli (ugift) til moen Oline Sørli og broren Harald Sørli.
1934 Vegkontrakt på sætervegen fra Bråtågrinda ……..
1936 Skjøte fra Ole Sørli til Magnar Sørli på denne
eiendom og bnr.6 for 7.000 kroner.
1937 Førå til Ole Sørli.
1528 Bord Magliid j lod sølffuer
1557-1560 Mageliidt 3 pd fisk 2 huder (oppbørsel av Erkebiskopens gods)
1609 Gudmund Mageli er lagrettemann ved en skjønnsforretning i Ringebu.
1610-1622 Gudmund Mageli er leilending.
1625-1643 Tosten Mageli er leilending.
1631 Tosten og Hans Mageli er begge leilendinger.
1635-1637 Tosten og Hans Mageli er dømt til hver å bøte 2 mark sølv for "blodwid" de gjorde hverandre. Tosten var også en av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt til å betale 1 mark sølv for dette også.
1646-1647 Thosten Magelj 4 huder Hel gard
1646-1647 Tosten Mageli bruker hel gard, skylder 4 huder. Eier er Herr Hans på Vang Prestegjeld.
1657 Tosten Mageli har 2 hester, 10 storfe, 2 geiter og 6 sauer. Hans Mageli har 2 hopper, 7 storfe, 2 geiter, 7 sauer og 2 griser. Lysbakken brukes under Mageli; brukeren der heter Hans.
1657-1658 Thosten Mogelj og Hans Mogelj
1657-1658 Joen i Broten, haffuer indted
1661 Brotten. En Rødningsplatz. Joen paaboer pladtzen.
1661 Østen og Hans Maageli 4 huder
1665 Erland Hansen (1635-65) Sørmageli, 30 år. Garden er kategorisert som ødegard, skyld 1 hud.
1665 Tosten (1605-65) Nordmageli 60 år. Garden er hel gard, skyld 3 huder. Han har en voksen tjenestedreng, Trond (1615-65), 50 år og vanfør.
1668 Brukerne er Tosten og Erland. Samlet utsæd på Mageligardene er 18 såld 4 mæler såkorn. Samlet fehold er bl.a. 28 storfe og 3 hester (til sammenligning har Jonsgard 36 og 4, og Glømmen 28 og 4). Mageligardene har 2 kvernbruk.
1704-1710 Hans G. Mageli drives fra garden.
1709 SKIFTE 7/2 etter Mari Svendsdatter (1675-1708), Peder Hansen (1667-1743)'s kone. Peder har brukt både Nord-og Midtmageli, men har allerede solgt Nordmageli til Jon Eriksen, men beholdt Magelihagen sjølv. I boet 1 hud i Mageli. Arvinger: 1. Hans. 2. Svend, 3. Anne, 4. Lisbet, 5. Marit.
1724 ÅSETESAK om grenser og bruksrett i Bytingsdalen mellom Halvor Eriksen og Peder Hansen Mageli (1667-1743) på den ene sida og Gunder Bjørge på den andre.
1726 BEVILLINGSSEDDEL på ei lita sæterløkke på Veslesetra (i almmenningen) til Hans Pedersen (1700-49) Mageli, mot å svare 2 skilling for 1 høylass årlig.
1727 SKIFTE i forbindelse med at Peder Hansen (1667-1743) overdrar Midtmageli og Magelihagen til eldste sønn Hans Pedersen (1700-49). Barna er: Hans Pedersen (1700-49) 27 år og gift, Svend 20 år, Anne gift med Jon Erlandsen Solberg, Lisbet 25 år og Marit 22 år. I boet 1½ hud i Mageli.
1728 22/9 FORLIK om grenselinjen i Bytingsdalen mellom Bjørge og Mageli.
1729 SKJØTE på Midtmageli og Magelihagen fra Peder Hansen (1667-1743) til Hans Pedersen (1700-49), skyld 1½ hud, for 216 Rd. Jon Eriksen Fossum hadde lagt ut for gjeld på 156 Rd til Hans Pedersen (1700-49).
1730 SKJØTE på ½ hud, Magelihagen, fra Hans Pedersen (1700-49) til Halvor Eriksen Nordmageli, for 120 Rd.
1738 PANTEBREV i Midtmageli fra Hans Pedersen (1700-49) til Reier Romungard for 240 Rd.
1741 SKJØTE på "et stykke hagejord eller eng" fra Hans Midtmageli til Erik Halvorsen Nordmageli. Dette er den samme parsellen som i 1730 var solgt til Halvor Eriksen, og den omtales slik: "strekkende seg tversover Sørmageligjerdet, helt ned til "Maurtueberget", nedenfor hvilket Erik Nordmageli ikke må komme". Hans har en gang for alle fått kjøpesummen 120 Rd.
1742 Hans Pedersen (1700-49) fraskriver seg odels- og åsetesretten i Nordmageli og Magelihagen til Erik Halvorsen, for 50 Rd. Dette gjøres med kona Kristina Hansdatters vilje og vitende. De bor nå i Heddal.
1745 MAKESKIFTE mellom Erik Halvorsen Magelihagen og Hans Pedersen (1700-49) Midtmageli. Erik bytter bort 2/3-deler av Magelihagen og et mellomlag på 280 Rd, og mot dette stiller Hans hele Midtmageli. Etter dette sitter Erik igjen med Midtmageli og 1/3-del av Magelihagen, den siste parsellen er avdelt med gjerder. Hans sitter igjen med 2/3-deler av Magelihagen.
1750 PANTEBREV på Midtmageli fra Erik Halvorsen til Mikkel Jensen Vedum, for 240 Rd. Innfridd 13/4 1754.
1756 SKJØTE på Midtmageli fra Erik Halvorsen til Ole Hågensen Botterud (som skal gifte seg med Eriks datter Marte), skyld 1 hud 2 skinn, for 1.600 Rd.
1760 PANTEOBLIGASJON på Midtmageli fra Ole Hågensen til Lensmann Paul Simensen Wold, Gausdal, for 500 Rd, 1.prioritets pant.
1763 MAKESKIFTE mellom Ole Hågensen Midtmageli og Jon Reiersen (1720-1813) Hemrom, Ringebu. Ole kjøpte Midtmageli i 1756 med skyld 1 hud 2 skinn, men i dette makeskiftet inngår bare 1 hud. Hvor de to skinn han beholdt er vites ikke. Hemrom er skyldsatt til 1 hud 3 skinn, men likevel må Jon betale 330 Rd i mellomlag.
1774 Halvor Jonsen (1749-1838) overtar Midtmageli fra faren Jon Reiersen (1720-1813), for 700 Rd.
1780 Jon Reiersen (1720-1813) kvitterer for å ha mottatt restbeløpet av kjøpesummen, 200 Rd, som han hadde forbeholdt seg til egen "fremtarv". 500 Rd står som kjent i pant fra 1760.
1780 Mågåligardene er oppført med 3 selveiere med samlet skyld 4 huder 1 skinn.
1780 Halvor Jonsen (1749-1838) utsteder føderådskontrakt til sine foreldre.
1782 Brukere på Mageli er Halvor, Torger og Erland. Samlet skyld 2 1/24-dels Skippund. Halvor sår 1/8 tønne rug og 5 tønner bygg, og høster hhv. 1 og 28 tønner. Høyavling 15 lass. 2 hester, 12 storfe, 12 sauer og 2 griser. 1 husbondspar, 4 barn, 2 tjenere, 2 på føderåd og 1 på legd. Et ektepar som inderster eller jordløse husmenn. Tilsammen 13 personer.
1801 - MIDTMAGELI
Halvor Jonsen 53 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marit Klemetsdatter 47 år g.1.g bondekone
Jon Halvorsen 26 år sønn
Klemet Halvorsen 25 år sønn, salmaker
Ole Halvorsen 22 år sønn, salmaker og soldat
Halvor Halvorsen 19 år sønn
Erik Halvorsen 6 år sønn
Gunnil Halvorsdatter 17 år datter
Marit Halvorsdatter 14 år datter
Lisbet Halvorsdatter 11 år datter
Sigri Halvorsdatter 9 år datter
Jon Reiersen 82 år g.1.g, Halvor Jonsens far,
føderåd
Gunnil Halvorsdatter 79 år g.1.g, Halvor Jonsens
mor, føderåd
1807 SKJØTE på Midtmageli fra Halvor
Jonsen (1749-1838) til eldste sønn Jon Halvorsen (1775-1855), som er
mindreårig, men sorenskriveren stiller som verge. Halvor Jonsen (1749-1838) med
øvrige barn kvitterer 2/4 1816 på at kjøpesummen 800 Rd (omregnet til 1.500
Spd) er betalt.
1816 FØDERÅDSKONTRAKT på Midtmageli fra
Jon Halvorsen (1775-1855) til Halvor Jonsen (1749-1838) og kone Marit
Klemetsdatter (1754-1841) (fra Nere Glomstad).
1825 FOLKETELLING. 3 husholdninger og 2
ekteskap. 11 menn og 9 kvinner. 1 selveier, 2 husmenn med jord, 3 jordløse
husmenn, 3 daglønnede/jordløse husmenn, 1 håndverker og 4 tjenere. Tilsammen 20
personer.
1831 Halvor Jonsen (1749-1838) fordeler
mesteparten av sin formue som arv til sine arvinger.
1835 FOLKETELLING. 5 husholdninger. 2
husmenn med jord og 3 tjenere. Tilsammen 23 personer. Utsæd: 3/8 tønne rug, 6
tønner bygg, 1/2 tønne blandkorrn, 3/8 tønne erter og 3 tønner poteter. Fehold:
2 hester, 20 storfe, 18 sauer og 1 gris.
1837 BRANNTAKST 25/5 på Midtmageli. Jon
Halvorsen (1775-1855) forsikrer bygningene hjemme og eldhuset på setra. Samlet
takst 383 Spd. Spesifikasjon: Hovedbygningen nørdst og nederst i garden og
"en Kogbod ved øvre Side" 100 Spd, en liten stuebygning ovenfor den
første 38 Spd, eldhus på øversiden av sistnevnte 26 Spd, stabbur synst og
øverst i garden 26 Spd, en hestestall på søndre side i garden 30 Spd, ei bu med
loft på øversiden av stallen 18 Spd, nytt fehus muret av stein med trev over og
skifertak synst i garden og nordenfor stallen 50 Spd, kornlåven på søre side av
garden 65 Spd, og på setra eldhuset med bu 30 Spd.
1838 MATRIKKEL. Midtmageli, gammelt
matr.nr.85, nytt matr.nr.90, løpenr.143. Eier er Jon Halvorsen. Gammel skyld 1
hud, ny skyld 6 daler 2 ort 21 skilling.
1838 SKIFTE 6/12 etter Halvor Jonsen
(1749-1838), gift med Marit Klemetsdatter (1754-1841). Marit blir sittende i
uskiftet bo.
1840 Jon Halvorsen (1775-1855) kjøpte
engstykket "nordre Sveen" av Peder Olsen Sørmageli, for 180 Spd.
1840 SKIFTE på plassen Bergesveen under Mageli etter
enken Marie Johansdatter. Det er intet å skifte. Arvinger er barna: Ole
Mortensen 30 år, Jon Mortensen 21½ år, Guro Mortensdatter 25 år og Ragnil
Mortensdatter 17 år.
1841 SKIFTE 10/5 etter Marit
Klemetsdatter (1754-1841), Halvor Jonsen (1749-1838)'s enke. Formue vel 133 Spd
og gjeld vel 173 Spd. Arvinger: Jon Halvorsen (1775-1855), myndig. Klemet
Halvorsen, myndig. Ole Halvorsen, myndig. Erik Halvorsen, myndig. Gunnil
Halvorsdatter (1801-84), gift med Knut Iversen Ledum. Marit Halvorsdatter, gift
med Jon Olsen Prestgarden. Lisbet Halvorsdatter, som er død, og hennes arvinger
Iver Jonsen 14-15 år og Lisbet Jonsdatter 12 år. Sigri Halvorsdatter, gift med
Hans Torgersen Hage, Ringebu.
1844 Utskiftning mellom denne med flere
garder …..(skogen)
1845 Midtmågåli er oppført med 1
selveier, 3 husholdninger og 2 husmenn; samlet 19 personer.
1849 FORLIKSKOMMISJON. Berger Knutsen
Ulsrudrønningen, Gausdal, skal betale Ole Olsen Langløkken/Midtmageli 40 Spd
innen 14/10 1850. 30 Spd ble betalt 11/11 1850, og det resterende kravet på 10
Spd ble transportert fra Ole Olsen til Jon Halvorsen (1775-1855) Midtmageli
24/4 1851.
1865 Garden holder 2 hester, 21 storfé, 16 sauer, 8
geiter og 4 svin. De høster 6 tønner bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ tønne erter og
4 tønner poteter.
1865 - MIDTMAGELI
Ingeborg Bergersdatter gardbruker selveier 66 år
enke
Halvor Jonsen sønn hjelper moren 40 år ugift
Berger Jonsen sønn 38 år ugift
Lisbet Jonsdatter datter hjelper moren 27 år
ugift
Johanne Jonsdatter datter hjelper moren 24 år
ugift
Ingeborg Jonsdatter sypike, datter 22 år ugift
Berit Engebretsdatter legdslem 22 år ugift
1866 MATRIKKELFORARBEID
Midtmageli, løpenr.143, skyld 6 daler 2 ort 21
skilling og
Sveen nordre, løpenr.144b, skyld 1 ort 19
skilling. De to eies av samme bruker og støter umiddelbart til
"hinanden" og foreslås skyldsatt samlet. Åker og eng, seterløkke,
seterhavn, hjemmehavn, skog og almenningsretter, beregnet til samlet måletall
118. I beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen er tungbrukt og har
vanskelig adkomst til hovedvegen, og måletallet er redusert til 115. Ny skyld
foreslåes til 6 daler 2 ort 8 skilling.
1868 Skjøte fra Ingeborg Bergersdatter (Jon
Halvorsens enke) til sønnen Klemet Johannesen på denne del av Nordre Sveen for
1.450 Spd og førå av 5-årlig verdi 490 Spd.
1868 FØDERÅDSKONTRAKT på Midtmageli fra
Klemet Jonsen til Jon Halvorsens enke Ingeborg Bergersdatter (1800-75), og til
deres to eldste sønner Halvor Jonsen og Berger Jonsen, og til 3 ugifte døtre.
1869 Skylddeling hvormed Jon Stykket Brodal og har
fått en skyld av 8 skilling.
1875 - MIDTMÅGÅLI
Klemet
Jonsen gardbruker selveier 1833
Halvor
Jonsen føråsmann, bror av Klemet J 1826
Berger
Jonsen føråsmann, bror av Klemet J 1828
Kjersti
Olsdatter budeie 1829
Sigrid
Pedersdatter stuepike 1851
Kristine
Olsdatter legdslem helt fattigunderst 1863
1881 Ifølge fogdens innberetning er
dette bruk i kassaboken sammenføyet med Nordre Sveen.
1885 Kjøpekontrakt fra Lisbet Skilleberg til
Johannes Rønningen på plassen Skilleberg der siges at være frakommet denne
eiendom og Nordmageli, og førå til selgersken.
1886 MATRIKKEL på Midtmageli, gnr.115
bnr.3 (tidligere matr.nr.90, løpenr.143a). Eier er Klemet Jonsen.
Matrikkelskyld: urevidert 6 daler 2 ort 13 skilling, revidert 10 mark 3 øre.
Sveen nordre, gnr.115 bnr.4 (tidligere
matr.nr.90, løpenr.144b). Eier er Klemet Jonsen. Matrikkelskyld: urevidert 1
ort 19 skilling, revidert 56 øre.
Brudal, gnr.115 bnr.5
(tidligere matr.nr.90, løpenr.143b). Eier er Klemet og Fredrik Pedersønner
Jonsgard. Matrikkelskyld: urevidert 8 skilling, revidert 10 øre.
1889 Grensedokument angående delelinjen
mellom denne eiendommen og Nordmagelis skog på den ene side og Søre Bjørge’s
skog på den andre siden.
1891 - MIDTMAGELI
Klemet Johnsen
1833 familiens overhode gift
Sigrid
Pedersdatter 1851 hustru gift
Jon Klemetsen
1877 søn
Mathea
Klemetsdatter 1879 datter
Ingeborg
Klemetsdatter 1881 datter
Per Klemetsen
1884 søn
Håkon Klemetsen
1886 søn
Bernt Klemetsen
1888 søn
Kristine
Klemetsdatter 1890 datter
Mari
Engebretsdatter 1820 husfaderens svigermoder enke
Ole Mortensen
1811 legdslem enkemand
Kristian
Johansen 1869 tjener ugift
Lisabet
Sjursdatter 1870 tjener ugift
Karen
Johannesdatter 1871 tjener ugift
1900 -
MIDTMAGELI
Klemet ?
gardbruker selveier 1833 gift
Sigrid ?
gardkjerring 1851 gift
Jon ?
gardsarbeider, sønn 1877
Matea ?
budeie, datter 1879
Ingeborg ?
datter hjelper moren 1881
Per ? sønn
1884
Håkon ?
sønn 1886
Bernt ?
sønn 1888
Kristine ?
datter 1892
Sigurd ?
sønn 1895
Lisbet ?
datter 1898
Halvor ?
føråsmann 1826
Berger ?
føråsmann 1828
1904 MATRIKKEL.
Midtmageli 115.3, eier Klemet Jonsen, skyld
10.03.
Sveen nordre 115.4, eier Klemet Jonsen, skyld
.56.
Brudal 115.5, eier K. og F.
Pedersønner Jonsgard, skyld .10.
1908 Skylddeling der Skjelleberg bnr.11 av skyld 3
øre er fraskilt.
1910 - MIDTMAGELI
Klemet Johnsen f.1833-02-20, husfar gift gaardbruker
Sigrid Pedersdatter f.1851-01-01, husmor gift
gaardmandskone
Ingeborg Klemetsdatter f.1881-12-19, ugift
gaardmandsdatter
Haaken Klemetsen f.1886-05-21, ugift gaardmandssøn
Kristine Klemetsdatter f.1892-07-29, ugift
gaardmandsdatter
Sigurd Klemetsen f.1895-05-18, ugift gaardmandssøn
Lisbet Klemetsdatter f.1898-03-11, ugift gaardmandsdatter
Johannes Joh. Hagen f.1894-10-12, ugift
tjenestegut
1912 Skjøte fra Klemet J. Mageli til
Håkon Klemetsen på denne eiendom og Nordre Sveen bnr.4 for 6.000 kroner og førå
av 5-årlig verdi 2.250 kroner.
1912 Føråskontrakt fra Håkon K. Mageli til
Klemet Jonsen og Sigrid Pedersdatter og deres hjemmeboende barn Ingeborg,
Bernt, Kristine, Sigurd og Lisbet av 5-årlig verdi 2.250 kroner.
1915 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1918 Håkon Klemetsen Midtmageli kjøpte
skogteigen "Brattbakken" av Tore B. Hole, for kr 1.900.
1920 - MIDTMAGELI
Haakon
f.1886-05-21, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Marta
f.1889-02-27, gift Husmor
Sigrid H.
f.1914-08-11, datter
Aase H.
f.1915-12-23, datter
Kaare H.
f.1917-11-18, sønn
Magne H.
f.1919-10-06, sønn
Sigrid
f.1851-01-01, hovedperson Føderåd enke efter fhv. gårdbr. Klemet Mageli
Lisbet K.
f.1898-03-11, datter ugift Diakonisse
Ragna
Nyfløt f.1902-01-09, Ringebu, tjener ugift Innepike
Einar
Bjørgevangen f.1892-06-04, Ringebu, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Nina M.
Bakken f.1898-11-16, Ringebu, tjener ugift Budeie
1922 Skylddeling der Nerli bnr.12 av skyld 32 øre er
fraskilt.
1933 Skjøte fra Håkon Klemetsen Mageli
vedtatt av hustruen Marta, til Julius Sylthaugen på denne eiendommen med flere
for 35.000 kroner. Håkon og Marta og familien flyttet til Frogn og kjøpte garden Kringerud.
1934 Vegkontrakt fra Julius Sylthaugen
(ug.) med flere om veganlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda ………….
1936 Føråskontrakt fra Julius Sylthaugen
til foreldrene Kristian og Matea Sylthaugen og husrom til utstederens søstre så
lenge de er ugifte eller ikke kan skaffe seg hus på annen måte.
1937 Erklæring fra Julius Sylthaugen om
å ha mottatt erstatning av Telegrafvesenet for anbringelse av 11 stolper og 4
barduner i dennes eiendoms skog og for regning av et 4 meter bredt belte.
1947 Kristian Juliusen (1938-) overtok
Midtmageli etter foreldrene Julius (1907-1947) og kona Odveig (1904-1994).
1948 Skjøte fra Sør-Gudbrandsdal
Skifterett som har boet etter Julius Sylthaugen, til Kristian Sylthugen (født
24.8.1934) v/Øyer Overformynderi på denne eiendom med flere for 26.700 kroner.
1948 Skifteutlegg i boet etter Julius
Sylthaugen hvorved hans ektefelle Odveig for 3.074,25 kroner er gitt utlegg med
pant i denne eiendom med flere.
1995 Registrering 1994-1995. Dyrka jord 73 da, beite 19 da og skog 1.000 da. Branntakst på bygningene kr 3 millioner. Fehold: 90 sauer. Slutta med mjølkeku 1969. Første traktor 1960.
1995 Jon-Halvor Kristiansen (1967-) overtok Midtmageli etter foreldrene Kristian Juliusen (1938-) og Marit Halvorsdatter (1944-).
Et
husmannsbruk med jord, men trolig fraflyttet like etter 1884. Bruket lå rett på
oppsida av den skarpe svingen i avlingsvegen opp mot Ve'em.
Trolig ble
ikke Knuts bebygd før i 1820-årene. Knut Olsen som kom fra et underbruk under
Pålsrud ble den første husmann og logisk nok ble stedet nå omtalt som
"Knuts". Må ikke forveksles med Øvre Knuts. Knut ble i 1822 gift med
Kjersti Olsdatter fra Nordmågålihågån. Ho var 2 år i folketellinga 1801. En
sønn av dem; Ole Knutsen overtok kontrakta etter foreldrene sammen med Ingeborg
Johannesdatter.
I 1884
fikk Ole Knutsen og Ingeborg Johannesdatter avtale med Sørmågåli om å oppføre
ei stue sør for garden og å rydde et stykke jord til eget bruk. De flyttet da
herfra og etablerte seg i Sørmågålihågån. Du kan se mer om dem der.
I 1891 er
Berger og Kari flyttet inn her. Denne familien flyttet snart til Øvre Knuts, og
Midtmågålihågån gikk etter hvert ut av bruk. Mer om den familien under omtalen
av Øvre Knuts.
1865 De holdt 2 storfé og 4 geiter, og høstet ½ tønne bygg og ½ tønne poteter.
1865 - MIDTMAGELIHAGEN
Ole
Knutsen husmann med jord 36 år gift
Ingeborg
Johannesdatter husmannskjerring 37 år gift
Karen Olsdatter
datter 11 år
Johan
Olsen sønn 8 år
Johanne
Olsdatter datter 5 år
Kristian
Olsen sønn 3 år
Eline
Olsdatter datter 1 år
Kjersti
Olsdatter føråskjerring 67 år enke
1875 - MIDTMÅGÅLIHÅGÅN
Ole
Knutsen husmann med jord 1830 gift
Ingeborg Johannesdatter
husmannskjerring 1829 gift
Johan
Olsen sønn hjelper faren 1858
Kristian
Olsen sønn 1863
Johanne
Olsdatter datter 1861
Eline
Olsdatter datter 1865
Lisabet
Olsdatter datter 1871
1891 - MIDTMAGELIHAGEN
Berger Engebretsen f.1834,
Familiens overhode gift
Kari
Olsdatter f.1840, Hustru gift
Ole
Bergersen f.1877, Søn
John
Bergersen f.1880, Søn
Elise
Bergersdatter f.1884, Datter
105 NORDMÅGÅLI [ nołmågåli ] gnr.115.1
1441 Lagretten hadde vært på Mageli og meglet mellom
«Thorlioter» Sveinsen og Haldor Sigurdsen i deres langvarige konflikter der
blant annet Thorliot hadde grepet Haldor og ført ham til Mageli, og Haldor
hadde slått ham.
1528 Bord Magliid j lod sølffuer
1557-1560 Mageliidt 3 pd fisk 2 huder
(oppbørsel av Erkebiskopens gods)
1609 Gudmund Mageli er lagrettemann ved
en skjønnsforretning i Ringebu.
1610-1622 Gudmund Mageli er leilending.
1625-1643 Tosten Mageli er leilending.
1631 Tosten og Hans Mageli er begge
leilendinger.
1635-1637 Tosten og Hans Mageli er dømt til hver å bøte 2 mark sølv for
"blodwid" de gjorde hverandre. Tosten var
også en av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt
til å betale 1 mark sølv for dette også.
1646-1647 Thosten Magelj 4
huder Hel gard
1646-1647 Tosten Mageli bruker hel gard,
skylder 4 huder. Eier er Herr Hans på Vang Prestegjeld.
1657 Tosten Mageli har 2 hester, 10
storfe, 2 geiter og 6 sauer. Hans Mageli har 2 hopper, 7 storfe, 2 geiter, 7
sauer og 2 griser. Lysbakken brukes under Mageli; brukeren der heter Hans.
1657-1658 Thosten
Mogelj og Hans Mogelj
1657-1658 Joen i
Broten, haffuer indted
1661 Brotten. En
Rødningsplatz. Joen paaboer pladtzen.
1661 Østen og
Hans Maageli 4 huder
1665 Erland Hansen (1635-65) Sørmageli,
30 år. Garden er kategorisert som ødegard, skyld 1 hud.
1665 Tosten (1605-65) Nordmageli 60 år.
Garden er hel gard, skyld 3 huder. Han har en voksen tjenestedreng, Trond
(1615-65), 50 år og vanfør. Torger Nilsen 36 år.
1668 Brukerne er Tosten og Erland.
Samlet utsæd på Mageligardene er 18 såld 4 mæler såkorn (bare Glømmen med 22
såld har mer i denne grenda). Samlet fehold er bl.a. 28 storfe og 3 hester (til
sammenligning har Jonsgard 36 og 4, og Glømmen 28 og 4). Mageligardene har 2
kvernbruk.
1674 LAGRETT på Mageli av 19/8 om
delingen av bruksretten mellom Hans Sørmageli og Tosten Nordmageli. I følge
Kåre Mageli er Hans og Tosten på Nord- og Midtmageli. Tosten brukte 1 hud og
Hans brukte 2 huder.
1688 Hans bruker Nord- og Midtmageli.
Erland (1630-94) bruker Sørmageli.
1704-1710 Hans G. Mageli drives fra garden.
1709 SKIFTE etter Mari Svendsdatter
(1675-1708), Peder Hansens (1667-1743) kone. Peder har brukt både Nord-og
Midtmageli, men har allerede solgt Nordmageli til Jon Eriksen, og beholdt
Magelihagen sjølv.
1711 SKJØTE på en av Mageligardene av
11/5 fra Jon Sørmageli til Tosten Hansen, 1 hud 1 skinn, for 250 Rd. Øyvind
Fonstad skriver at det gjelder Nordmageli, men Kåre Mageli skriver at denne
handelen gjaldt Sørmageli. Denne Jon er Jon Eriksen Fossum.
1717 MAKESKIFTE 14/6 mellom Jon Eriksen
Nord- eller Sørmageli og Halvor Eriksen Fossum.
1723 Brukerne er Halvor Eriksen, Peder
Hansen og Tosten Hansen.
1724 ÅSETESAK om grenser og bruksrett i Bytingsdalen
mellom Halvor Eriksen og Peder Hansen Mageli (1667-1743) på den ene sida og
Gunder Bjørge på den andre. I 1728 22/9 FORLIK om grenselinjen i Bytingsdalen
mellom Bjørge og Mageli.
1727 Peder Hansen (1667-1743) overdrar
Midtmageli og Magelihagen til eldste sønn Hans Pedersen (1700-49), tilsammen 1½
hud.
1729 SKJØTE på Midmageli og Magelihagen
fra Peder Hansen (1667-1743) til Hans Pedersen (1700-49).
1730 SKJØTE på ½ hud fra Hans Pedersen
(1700-49) til Halvor Eriksen Nordmageli, for 120 Rd. Se 1741.
1736 PANTEBREV i Nordmageli og i Skåden
fra Halvor til sognepresten i Lom Hans Frisch på 400 Rd.
1739 Peder Pedersen Mageli født Bjørge 25 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår
1739 SKIFTE 1/4 på Nordmageli etter
Halvor Eriksen, gift med Berte Knutsdatter (1682-1766). Gardens skyld 2 huder,
taksert for 490 Rd. Boets brutto formue var 1.030 Rd 1 ort 20 skilling. Netto
var 756 Rd 1 ort 16 skilling. Arvinger: Erik 29 år, Knut 26 år, Mikkel
(1727-45) 11 år, Anne 24 år, Rakel 18 år og Gunnil 15 år. Skiftet tl.19/2 1740.
1741 PANTEBREV i "den Husmandsplads
eller indhægnet Løkke i Magelinæsset" fra Erik Halvorsen til hans husmann
Svend Pedersen Magelinesset for 99 Rd. Pantet avlyst 18/6 1742.
1741 SKJØTE på "et stykke hagejord
eller eng" fra Hans Midtmageli til Erik Halvorsen Nordmageli. Dette er den
samme parsellen som i 1730 var solgt til Halvor Eriksen, og den omtales slik:
"strekkende seg tversover Sørmageligjerdet, helt ned til
"Maurtueberget", nedenfor hvilket Erik Nordmageli ikke må
komme". Hans har en gang for alle fått kjøpesummen 120 Rd.
1741 Erik Halvorsen får tillatelse til å
innhegne Slåa.
1742 SKJØTE av 14/4 på Nordmageli, 1½
hud av garden, fra Erik Halvorsen Nordmageli til hans søster og svoger Rakel Halvordatter
og Ole Hansen Skåden.
1742 Hans Pedersen (1700-49) fraskriver
seg odels- og åsetesretten i Nordmageli og Magelihagen til Erik Halvorsen, for
50 Rd. Dette gjøres med kona Kristina Hansdatters vilje og vitende. De bor nå i
Heddal.
1742 SKJØTE på Nordmageli unntatt
Magelihagen og setra i Slåa fra Erik Halvorsen til svoger Ole Hansen Skåden,
for 700 Rd.
1742 Hans Pedersen (1700-49) fraskriver
seg odels- og åsetesretten i Nordmageli også til Ole Hansen Skåden for 50 Rd.
1745 MAKESKIFTE mellom Erik Halvorsen Magelihagen og
Hans Pedersen (1700-49) Midtmageli. Erik bytter bort 2/3-deler av Magelihagen og
et mellomlag på 280 Rd, og mot dette stiller Hans hele Midtmageli. Etter dette
sitter Erik igjen med Midtmageli og 1/3-del av Magelihagen, den siste parsellen
er avdelt med gjerder. Hans sitter igjen med 2/3-deler av Magelihagen.
1746 SKIFTE 4/5 etter Mikkel Halvorsen
(1727-45). I boet 221 Rd. Arvinger er moren 1.Berte Knutsdatter (1682-1766) og
søsknene 2.Erik myndig, 3.Knut Mytting i Ringebu, 4.Anne, 5.Rakel gift med Ole
Hansen Skåden og 6.Gunnil gift med Jon Hemrom i Ringebu.
1748 SKJØTE på Magelihagen (2/3-del) fra Hans
Pedersen (1700-49) til eldste sønn Ole Hansen, for 200 Rd, og føderåd til Hans
Pedersen (1700-49) og hans andre kone Guro Hågensdatter. Datert 14/4.
1748 SKIFTE 29/2 etter Hans Pedersen (1700-49),
trolig i forbindelse med hans andre giftemål. Boet er 126 Rd. Arvinger: Ole 22
år, Peder 20 år, Haagen 16 år, Anne 18 år og Mari 14 år. Skifte i levende live
på Magelihagen etter Hans Pedersen (1700-49) og Guro Hågensdatter.
1751 SKJØTE på plassen Magelihagen fra Ole Hansen Magelihagen
til Ole Hansen Skåden/Nordmageli, for 399 Rd. Dessuten skal det svares føderåd
til den gamle kvinnen Guro. (Hans Pedersen er ikke nevnt).
1754 Hans Pedersens sønner fraskriver seg odels- og
åsetesretten på Magelihagen til Ole Hansen Skåden/Nordmageli, for 73 Rd. Dermed
er den gamle Magelislekten uten eiendomsrett til noen del av Mageligardene.
1755-1758 Prams besiktigelsesforretning over flomskade på
Magelien. (kassert)
1756 Torger Nilsen (1730-1817) overtok
Nordmageli. Han hadde gifta seg med Ole Hansens enke Rakel Halvorsdatter
(1723-1805).
1759-1765 Ole Eriksen Brudal nevnt
1771 SKIFTE på Nordmageli etter Anne
Halvorsdatter (1715-69). I boet 136 Rd. Arvinger er hennes søsken:
1. Erik og hans barn:
a) Halvor myndig, b) Morten myndig, c) Mikkel 24 år, d) Berte gift med Endre Madsen, e) Marte gift med Ole Hemrom?, f) Ragnil Trosvik enke, g) Lisbet 20 år og
h) Anne 19 år.
2. Knut og hans barn: a) Halvor myndig, b) Iver 19 år, c) Lars 15 år, d) Mikkel 10 år,
e) Peder 8 år og f) Marit 5½ år.
3. Rakel gift med Torger Mageli. Rakel hadde i første ekteskap vært gift med Ole
Hansen fra Skåden.
4. Gunnil gift med Jon Reiersen (1720-1813) Midtmageli.
1771 SKIFTE på Nordmageli etter Sofie
Olsdatter (1742-61) som døde for 8 år siden, 19 år gammel. Arvinger er
søsknene: Halvor myndig, Hans 21 år, Mikkel 17 år, og halvbrødrene Ole
Torgersen (1818-80) (1757-1819) 14 år og Nils Torgersen 12 år. I boet 127 Rd.
1775 Mageli 4 huder 1 skinn, 3 Gaardmænd, eier
Opsiddernes.
1780 Mågåli er oppført med 3 selveiere med samlet
skyld 4 huder 1 skinn.
1782 Brukere på Mageli er Halvor, Torger
og Erland. Samlet skyld 2 1/24-dels Skippund. Torger sår 1/8 tønne rug og 7
tønner bygg, og høster hhv. 1 og 36 tønner. Høyavling 20 lass. 3 hester, 18
storfe, 20 sauer og 5 griser. 1 husbondspar, 4 barn, 1 tjener og 1 på legd. Ingen
som husmann eller i andre husholdninger. Tilsammen 8 personer.
1784 SKJØTE av 14/4 på Nordmageli, skyld
1 hud 10 skinn, fra Torger Nilsen (1730-1817) til Halvor Olsen (1744-92). De to
skinn som manglet var "Mageliengen" som Torger beholdt til eget
føderådsbruk.
1789 Nils Olsen Mageli, soldat og skredder, 34 år og ugift
1789 Reier Jonsen Mageli er skredder, 27 år og har læregutt Johannes
Nilsen 18 år.
1794 SKJØTE av 14/12 på Nordmageli fra
Guri Andersdatter (enke etter Halvor Olsen (1744-92)) til Anne Halvorsdatter og
Peder Amundsen fra Olstad, for 1.600 Rd.
1799 SKJØTE av 13/4 på Nordmageli, skyld
1 hud 10 skinn, fra Anne Halvorsdatter og Peder Amundsen til Torger Olsen
(1785-1871), for 2.050 Rd.
1801 - NORDMAGELI
Torger Olsen 14 år ugift, husbonde, gardbruker
Kari Jensdatter 26 år søster av Torger Olsens mor
Lisbet Nilsdatter 24 år tjener
Hågen Jonsen 23 år tjener
Klemet Jørgensen 20 år tjener
Torger Nilsen 72 år g.1.g, Torger Olsens farfar,
føderåd
Rakel Halvorsdatter 80 år g.2.g, Torger Olsens
farmor, føderåd
Husstand 2 ved Nordmageli
Lisbet Tostensdatter 37 år enke, husmann med jord
Lisbet Olsdatter 11 år datter
Iver Olsen 8 år sønn
Tosten Olsen 5 år sønn
Kirsti Olsdatter 2 år datter
1803 SKJØTE av 28/9 på Mageliengen,
skyld 2 skinn, fra Torger Nilsen (1730-1817) til Torger Olsen (1785-1871), for
160 Rd.
1820 Føråsbrev fra Torger Olsen til
Lisbet Jensdatter.
1825 FOLKETELLING. 5 husholdninger og 3
ekteskap. 12 menn og 11 kvinner. 2 selveiere, 2 husmenn med jord og 1 tjener.
Tilsammen 21 personer.
1835 FOLKETELLING. 6 husholdninger. 3
husmenn med jord og 4 tjenere. 1 fattigunderstøttet. Tilsammen 22 personer. Utsæd:
1/4 tønne rug, 10 tønner bygg, 1/2 tønne havre, 1/8 tønne erter og 3 tønner
poteter. Fehold: 5 hester, 35 storfe, 24 sauer, 5 geiter og 4 griser.
1838 MATRIKKEL. Nordmageli, gammelt matr.nr.85,
nytt matr.nr.90, løpenr.142. Eier er Torger Olsen. Gammel skyld 2 huder, ny
skyld 12 daler 6 skilling.
1844 Utskiftning mellom denne med flere
garder av skogteiger.
1845 Nordmågåli er oppført med 1
selveier, 5 husmenn og 9 husholdninger. Samlet antall personer 32.
1847 REGISTRERINGSFORRETNING av 7/6 på
Nordmageli av boet etter Lisbet Jensdatter (1763-1847).
1853 SKJØTE av 25/2 på Nordmageli fra
Torger Olsen (1785-1871) og Sofie Johannesdatter (1795-1877) til Ole Torgersen
(1818-80) og Marit Olsdatter.
1853 Føråskontrakt til Torger Olsen og
Sofie Johannesdatter
1865 Garden holder 3 hester, 32 storfé, 22 sauer, 18
geiter og 5 svin. De høster ¼ tønne rug, 9 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ⅛
tønne erter og 3 tønner poteter.
1865 - NORDMAGELI
Ole Torgersen
gardbruker selveier 47 år gift
Marit
Olsdatter gardkjerring 37 år gift, født N.Aurdal
Tonette
Olsdatter datter 16 år ugift, født Gausdal
Oline
Olsdatter datter 15 år
Torger
Olsen sønn 13 år
Anton
Olsen sønn 11 år
Kristian
Olsen sønn 9 år
Johannes
Olsen sønn 5 år
Sigvart
Olsen sønn 2 år
Ingeborg
Engebrets tjenestejente 22 år ugift, født Ringebu
Sigrid
Pedersdatter tjenestejente 15 år
Torger
Olsen føråsmann 78 år gift
Soffi
Johannesdatter føråskjerring 70 år gift
1866 MATRIKKELFORARBEID på Nordmageli, løpenr.142, skyld 12 daler 6 skilling. Åker og eng, seterløkke, seterhavn, hjemmehavn, skog og allmenningsretter, beregnet til samlet måletall 219. I beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen er tungbrukt og har vanskelig adkomst til hovedvegen, og måletallet er redusert til 216. Ny skyld foreslåes til 12 daler 18 skilling.
1875 - NORDMÅGÅLI
Ole Torgersen gardbruker selveier 1818 gift
Marit Olsdatter gardkjerring 1829 gift,
f.N.Aurdal
Torger Olsen sønn 1853 skoleelev Veøy Romsdalen
Anton Olsen sønn hjelper faren 1855
Kristian Olsen sønn hjelper faren 1857
Johannes Olsen sønn hjelper faren 1861
Sigvart Olsen sønn hjelper faren 1864
Tonette Olsdatter datter hjelper moren 1850 gift
Sigvart Hansen sønn av Tonette Olsdatter 1874
Goro Amundsdatter budeie 1826 bor i fjøset
Kristine Eriksdatter budeie 1860 bor i fjøset
Sofie Johannesdatter føråskjerring 1795 enke, bor
i føråsbygningen
1880 Bevilling for enken etter Ole
Torgersen (døde 1880); Marit Olsdatter Mageli til inntil videre å forbli
hensittende i uskiftet bo.
1884 Skjøte på Brudal fra Ole Torgersen
til Klemet Pedersen Jonsgard og Fredrik Pedersen Jonsgard.
1885 Skjøte fra Marit Olsdatter Mageli
til sønnen Kristian Olsen for 4.400 kroner.
1885 Kjøpekontrakt fra Lisbet Skilleberg til
Johannes Rønningen på plassen Skilleberg «der siges at være frakommet denne
Ejendom og Midt-Mageli mod en Føderåd»
1885 Skyldsetting der «Hagen» er
fraskilt, utgjør 1/9-del av eiendommen og blir skyldsatt til 1 daler 1 ort 16
skilling.
1886 MATRIKKEL på Nordmageli, gnr.115
bnr.1. Eier er Kristian Mageli. Matrikkelskyld: urevidert 10 daler 3 ort 14
skilling, revidert 17 mark 49 øre.
MATRIKKEL på Magelihagen,
gnr.115 bnr.2. Eier er Anton Hagen. Matrikkelskyld: urevidert 1 daler 1 ort 16
skilling, revidert 2 mark 18 øre.
1889 Grense- og merkestensforretning
angående delelinjen mellom denne eiendom Midmagelis skog på den ene side og
Bjørges skog og mark på den andre siden.
1891
- NORDMAGELI
Kristian Olsen 1857 familiens overhode gift
Gunda Fredriksdatter 1859 hustru gift
Tor Kristiansen 1886 søn
Marie Kristiansdatter 1888 datter
Laura Kristiansdatter 1890 datter
Mari Olsdatter 1851 tjener ugift
Goro Amundsdatter 1826 legdslem ugift
1891 FOLKETELLINGER
Nordmageli 115.1, 5 menn 7 kvinner.
Brustugua 115.1, 1 mann og 1
kvinne.
Brustugua 115.1, 2 mann og 1
kvinne.
Brottet 115.1, 3 menn og 3
kvinner.
Nordjordet 115.1, 1 mann og
2 kvinner.
Hagen 115.2, 4 menn og 2
kvinner.
1900 -
NORDMAGELI
Kristian ?
gardbruker selveier 1857 gift
Gunda ?
gardkjerring 1859 gift
Tor ? sønn
1886
Marie ?
datter 1888
Laura ?
datter 1890
Frits ?
sønn 1892
Oskar ?
sønn 1894
Gudrun ?
datter 1896
Inga-Sofie
? datter 1899
Olav ?
Hagen gardsarbeider 1880
Matilde
Edvartsdatter budeie 1862 f.Kristiania (senere Knuts)
Ingeborg
Olsdatter tjenestejente 1862
Marie ?
Øygarden lærerinne i folkeskolen 1882 f.N.Odal
Marit ?
føråskjerring 1829 enke, f.N.Aurdal
Torger ?
gardsarbeider, bror 1853
Johannes ?
seminarist lærervikar, bror 1861
1904 MATRIKKEL.
Nordmageli 115.1, eier Kristian O. Mageli, skyld
17.49.
Hagen 115.2, eier Kristian O. Mageli, skyld 2.18.
1908 Skylddeling der er fraskilt Skjelleberg bnr.11
av skyld 5 øre.
1910 - NORDMAGELI
Kristian Olsen f.1857-10-14, husfar enkemann
gaardbruker
Tor Kristiansen f.1886-07-03, ugift gaardbrukersøn
Marie Kristiansdatter f.1888-09-01, ugift
gaardmandsdatter
Laura Kristiansdatter f.1890-10-29, ugift
gaardmandsdatter
Frits Kristiansen f.1892-08-21, ugift gaardbrukersøn
Oskar Kristiansen f.1894-09-25, ugift gaardbrukersøn
Gudrun Kristiansdatter f.1896-12-18, ugift
gaardbrukerdatter
Inga Kristiansdatter f.1899-05-16, ugift
gaardbrukerdatter
Torger Olsen f.1853-07-08, familielogerende ugift føderaadsmand
Johannes Olsen f.1861-06-16, familielogerende ugift
gartner
Laura Lauritsdatter Klevemoen f.1894-11-29,
ugift tjenestepike
1914 Skjøte fra Chr. Mageli til Thor
Chr. Mageli for 10.500 kroner og førå av 5-årlig vedi 2.900 kroner.
1914 Føråskontrakt fra Thor Mageli til
utstederens søsken Laura, Frits og Inga så lenge de er ugifte av 5-årlig verdi
1.500 kroner.
1914 Føråskontrakt fra Thor Mageli til
Torger O. Mageli av 5-årlig verdi 1.400 kroner.
1914 Thor Kristiansen overtok garden.
1915 Lover for Dampysteriet.
1920 - MAGELI NORDRE
Tor
f.1886-07-03, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Berte
f.1887-04-30, gift Husmor
Kristian T.
f.1916-09-10, sønn
Johannes T.
f.1918-06-03, sønn
Kristian
f.1857-11-14, hovedperson enkemann Føderådsmann
Johannes
Nordli f.1861-06-16, hovedperson ugift Herredsgartner
Laura
Moen f.1893-11-29, tjener ugift Budeie
Anna
Moen f.1902-11-03, tjener ugift Innepike
Johan
Bjerklund f.1905-04-14, tjener ugift Fast gårdsarbeide
1930 Nye lover for Dampysteriet.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over
denne eiendom.
1934 Vegkontrakt om anlegg av ny
sæterveg fra Bråtågrinda.
1936 Skylddeling der Nesset bnr.14 av skyld 1,44
mark er fraskilt.
1941 SKJØTE av 1/11 på Nordmageli fra
Thor Kristiansen til Kristian Thorsen.
1948 Skylddeling der Fjellro
(Mågålihytta) bnr.16 av skyld 1 øre er fraskilt.
1948 Skjøte fra Thor Mageli til sønnen
Kristian Mageli (f.10.9.1916) for 15.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 9.000
kroner.
1948 Kjøpekontrakt mellom Thor og
Kristian. Forkjøpsrett til Kristians søsken om han selger eiendommen.
1948 Førå til Thor og hustru Berte og
evt, Kristians søsken Laura og Inga om de ikke gifter seg.
1948 Rett til veger og adkomster som tidligere har
vært brukt er forbeholdt eiendommen Magelihagen.
1948 Skylddeling der Bjørnesset bnr.17 av skyld 4
øre er fraskilt denne eiendommen.
1971 Tor Kristiansen (1942-) overtok Nordmageli etter foreldrene Kristian Thorsen (1916-1985) og Kari (1917-).
1995 Registrering 1994-1995. Dyrka jord 97 da, beite 50 da, skog 1.482 da og anna areal 254 da. Branntakst på bygningene kr 5,6 millioner. Fehold: intet. Slutta med mjølkeku 1972. Første traktor 1957.
Navn i innmarka til Nordmågåli:
- Hågån, beiteområde på oppsida av garden.
- Kroken, trolig langs Dalavegen oppover.
- Hundbettet (eller også Hælvhuda), et jordstykke
på ca 8 da som de fikk i erstatning fra Midtmågåli for et hundebitt (iflg
tradisjonen)
- Haugen, en åker.
- Smiuåkern.
- Lykkjåkern.
- Dalaåkern.
- Reina, en åker.
- Huskom, en åker.
- Bratteingje, engstykke.
- Martinbakken, visstnok en Martin som hadde
slåtten der i mange år.
- Rustad, engstykke.
- Bekkjedalen, engstykke.
- Gammellyua, ei lyu nær Gammelbrua over Raulla.
- Styggdalen, en dramatisk strekning i Raulldalen nedenfor
garden.
- Gofahølet, et stede der de lempet stein ned i
Styggdalen.
Finner ikke Løvmo, tidligere 121/5. Jørn
SvarSlett