001 STAVSVANGEN [ stafsvangen ]
Skreddermester Johan flyttet med familien til Blæka, fikk skjøte på eiendommen i 1894 og ble etablert der.
Ole Petter Ravnum (1858-) fra Formo og Kari Olsdatter (1851-) født i Ringebu kjøpte stedet og ble de siste som bodde her. I 1905 søker de skjenkebevilling under Stavsmartn. I folketellinga 1910 omtaler han seg som huseier og gardsforpakter mens Kari står for hus- og kreaturstell.
Matea og Johan.1891 Stavsvangen
Johan Johnsen f.1841 Familiens
overhode gift
Mathea Larsdatter f.1855 Hustru gift
Johannes Johansen f.1877 Søn
Laurits Johansen f.1879 Søn
Daniel Johansen f.1882 Søn
Ingvald Johansen f.1883 Søn
Kristine Johansdatter f.1886 Datter
Oline Johansdatter f.1888 Datter
1900 ubebodd
1910
Vangen
Ole Petter
Ravnum 30.1.1858 husfar gift huseier og gardsforpakter
Kari
Olsdatter 14.10.1851 f.Ringebu husmor gift hus- og kreaturstell
Stedet ble
skylddelt i 1911 som «Bergset» bnr.2 fraskilt Svehaugen gnr
105.1 og ny bolig ble oppført på samme tomt der Stavsvangen hadde stått.
1920 Folketelling
Ole Bergset f. 1890-07-02, hovedperson gift Maler
Ragna Bergset f. 1889-04-17, gift Husmor
Alma Hagen f. 1898-12-29 Hakkedalen Akersh, datter ugift kokke
Anna Hagen f. 1912-05-08, datter
Astrid Bergset f. 1916-02-01, datter
Odlaug Bergset f. 1918-08-07, datter
Anne Bergset f. 1847-01-21, enke kokke
Olaus Hagen f. 1870-03-06 Elverum, hovedperson enkemann
Anlægsarbeider v/jernbanen
Hilda Hagen f. 1895-10-02, datter ugift Husmor Husholderske
Johan Hagen f. 1904-04-10 Næs Hallingdal Busk., sønn ugift Læregutt paa
verksted
Torvald Albert Berger f. 1890-06-19 Frogn, logerende gift
Linjeformann
Fridtjof Schüffner f. 1898-01-21 Kristiania, logerende ugift
Elektrisk montør
10.1.1929Bosted like sør for Nymoen. Her må beboeren ha gitt navn til stedet.
1875 - ELSESTUGUA
Else Knutsdatter Elsestugua baker flatbrød 1821
Marit Knutsdatter Elsestugua søster helt fattigunderst. 1829 sinnsvak før fylte 4 år
1891 - ELSESTUEN
Else Knudsdatter f. 1829, Familiens overhode ugift
Marit Knudsdatter f. 1830, Søster ugift
1900 - ELSESTUEN
Marit Knutsdatter ervervsudyktig fattigunderst. 1828 søster, egen husholdning
Else Knutsdatter ervervsudyktig fattigunderst. 1822 søster, egen husholdning
1910 - ELSESTUEN
Martinus Johnsen Kraabøl f. 1845-08-05, husfar gift tømring og tømmerhugt
Helene Kristensdatter f. 1850-10-05, husmor gift husstel, litt sying
Johannes Martinussen f. 1893-05-05, søn ugift tømmerhugger, gaardsarbeider
1905 Kontrakt på Nordbørkje 119.1 der Tollef Ramberg bortfester til Johannes Johannesen Laukam et stykke grunn på Børkjemoen for 50 år mot årlig avgift 3 mål å skjære. I margen: Feste nr. 1 påtegning om at avdøde Johannes J. Laukams huse og rett til det forpaktede jordstykke ved offentlig auksjon er solgt til Kristian Larsen Sagodden for 445 kroner; tinglyst 7.6.1915.
1910 - NYMOEN
Johannes Johannesen f. 1873-12-08, enslig boende ugift dagarbeider
1920 - NYMOEN
Kristian Nymoen f. 1866-07-04, hovedperson gift Maler
Lina Nymoen f. 1874-09-25, Saksumsdalen, Fåberg, gift Husmor
Aslaug Nymoen f. 1907-05-15, datter
Kolbjørn Nymoen f. 1910-07-29, sønn
Leif Nymoen f. 1912-12-28, sønn
Steinar Nymoen f. 1916-09-07, sønn
1949
004 MORTENSTUGUA [ mårtenstugua ] gnr.119.2
Mortenstugua (BB) - Mortenstuen (matr) - Mortenstugua (adr)
- Mortensstugua (SK)
Garden
Mortenstugua ble i 1868 utskilt med skjøte fra Nordbørkje med 4 mål slåttmark fra Lars Bentsen til Morten Olsen for 100 Spd og ei årlig avgift på 24 Skilling. Men Morten hadde allerede tidligere etablert seg her som husmann. Trolig er det denne «ølhandler» Morten som har gitt bruket navn.
Bruket kunne fø 1 storfé, 2 sauer og 5 geiter i 1865, men 10 år seinere 4 storfé, 1 sau og 5 geiter. Avlinga hadde også økt fra ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter til hhv. 1 og 1½ tønne.
Bruket var ikke større enn at de var avhengige av ekstrainntekter, noe som var enkelt med den strategiske plasseringen langs Riksveg 50. De drev med ølhandel og tok stadig losjerende ferdafolk. Bl.a. lasskjørere fra nordover dalen. Under Stavsmartn hadde stedet bevilling til utskjenking av øl mot avgift på 8 kroner, som økte til 10 kroner, og hadde stadig fullt hus med losjerende. Så de hadde arbeidshjelp som tjenestepiker eller husholder. En periode hadde de ei sypike som holdt til i eldhuset.
Mortenstugua overtok sætra til Bakkestugua på Nørdre Veslsætern i et auksjonsskjøte i 1911. De lå her med besetningen om somrene til ut i 1920-åra. Fra da til 1960-tallet ble dyrene sendt til sæters sammen med Normågåli. Sætervegen fra Mortenstugua gikk oppover Glømmedalen og over Bjørkebrua.
Familien
Det er nødvendig å starte med Morten Olsen som ga navn til dette bruket. Jeg er usikker på hvem denne Morten er, men da han giftet seg 29.11.1855 er han oppført med fødested ved Landgard og oppholdssted ved Klæva. Den Morten Olsen som ligger nærmest kan være han som er født ved Simengard den 23.9.1829. Sønn av Ole Frantsen og Kari Mortensdatter. Vedkommende Morten gifter seg i alle fall med Marit Olsdatter som var født Solby i Musdal, og de oppgir alderen hhv. 26 og 28 år.
Morten og Marit fikk tre sønner, Ole, Anton og Sedvard, og i 1870 fikk de også datteren Oline. Det var yngste sønn Sedvard som skulle ta arven videre på dette bruket. Han var født 28.4.1865 og etablert som «kjørekarl» og montør i Kristiania da de giftet seg den 14.12.1901 med Torgine Jonsdatter Viker. Forlovere var Sjur Viker og Erland P. Fossberg. Torgine er oppført som pleiedatter i søre Viker i 1900.
Torgine Jonsdatter var født 20.6.1874 i Stavslia og døde allerede 22.7.1910 på sykehuset av blødning etter barnefødsel. Torgines far Jon Jørgensen etablerte seg i Mortenstugua da Torgine døde. Han var født 8.10.1836 i Stavslia og døde i Mortenstugun av slag 2.7.1918.
Sedvard og Torgine rakk å få to barn. Matea Sedvardsdatter født 14.1.1903 og Magnus Sedvardsen født 5.3.1905. Sedvard døde 20.12.1948, 83 år gammel. Etter jordfestelsen var det middag på Solvang. Søsteren til Magnus; Matea kommer jeg tilbake til etter hvert. Men her settes fokuset på «min» mann Magnus «post» og hans imponerende virke.
Magnus ble gift med Gunhild Johannesdatter Stalenget født i Sætasvea 13.2.1908. Det ble lyst for dem i november 1935. Hun var en yngre søster av mer kjente Johan Stalenget. Magnus og Gunhild fikk fire barn; Signe gift med Odd Tjernsli, Inger gift med Ole Reiersen, Gunvor gift med Bjørn Seielstad og Jens. Gunhild døde 2.12.1951 bare 43 år gammel.
1865
- MORTENSTUGUA
Morten Olsen Mortenstugua ølhandler,
husmann med jord 36 år gift
Marit Olsdatter Mortenstugua
husmannskjerring 39 år gift
Ole Mortensen Mortenstugua sønn 11 år
Anton Mortensen Mortenstugua sønn 7 år
Sedvart Mortensen Mortenstugua sønn 1 år
1868 Skylddeling på
Nordbørkje. Skjøte fra Lars Bentsen Bjerke til Morten Olsen
Mortenstuen på denne eiendom med 4 mål utmark for 100 Spd og en årlig avgift av 24 skilling til
Nordre Bjerke.
1873 Ole Mortensen Mortenstuen melder flytting til Amerika.
1875 - MORTENSTUGUA
Morten
Olsen Mortenstugua gardbruker selveier 1831 gift
Marit
Olsdatter Mortenstugua gardkjerring 1825 gift
Anton
Mortensen Mortenstugua sønn hjelper faren 1859
Sedvart
Mortensen Mortenstugua sønn 1864
Oline
Mortensdatter Mortenstugua datter 1870
Johanne
Engebretsdatter Mortenstugua på sypike logerende 1831 bor i eldhuset
1880 Anton Mortensen Mortenstuen melder utflytting til Amerika.
1884 Kontrakt om opprettelsen av og vedlikehold av
bygdeveg.
1897 Skjøte fra Morten Olsen til Sedvart Mortenstuen
på denne eiendom 114-3og4 for 400 kroner og førå.
1897 Føråsbrev fra Sedvart Olsen til Morten og kona Marit.
1900 Folketelling MORTENSTUEN
Morten Olsen selveier ervervsudyktig 1820
gift, lever av egne midler
Marit Olsdatter selveierkone 1826 gift
Amund Olsen forpakter jordbruksarbeider
1850 gift, f.Ringebu
Marte Andersdatter forpakterkone 1853
gift, f.S.Fron
Kristian Amundsen sønn 1888 f.Ringebu
1901 Sedvard oppga å være kjørekarl og montør da han giftet seg med Torgine Jonsdatter født Viker i 1874.
1907 En brann jeg ikke kan finne i kildene, men trolig av det mer udramatiske eller et uthus.
Sedvard Mortensen f. 1865-04-28, husfar enkemann gaardbruker gaardsarbeide
Mathea Sedvardsdatter f. 1902-01-04, ugift datter
Magnus Sedvardsen f. 1904-03-05, ugift søn
John Jørgensen f. 1836-10-08, familielogerende gift føderaadsmand
Anne Martinusdatter f. 1888-05-18, gift tjenestepike
1920 - MORTENSTUEN
Sedvart Mortenstuen f. 1865-04-28, hovedperson enkemann Eget Smaabruk Selveier
Magnus Mortenstuen f. 1905-03-05, sønn ugift Postbud
Mathea Mortenstuen f. 1903-01-14, datter ugift Elev N.Gudbrandsdal husmorskole
Karn Olsen f. 1850-04-01, husholder enke
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………
1933 Sedvard overdro bruket gnr.119.2 til sønnen Magnus for 1.500 kroner mot føderåd av 5-årig verdi 1.200 kroner. Det omfattet også gnr.114.3 Lilleseteren, gnr.114.4 Bakkestuteigen og gnr.108.9 Mortenstuteigen.
19331934 Vegkontrakt mellom Magnus Mortensen med flere om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda ………………
1948 Sedvard Mortenstuen døde 83 år gammel.1963 Manntallet: Magnus (1905).
1971 Kommunen kjøpte et større tomteareal på 700 dekar nord for Brattbakken. Det berørte også Mortenstugua med 75 dekar. I
1974 Eiendommen ble overdratt til datteren Signe Tjernsli.
Nærheten til Riksvegen var selvfølgelig et pluss for eiendommen, men ikke da de i 1963 planla opprustning av vegen med fast dekke og utvidelser. Det førte til at Mortenstugua også måtte ofre et mindre uthus. Likevel slapp de enkelt unna sammenlignet med naboene. Ene stua i Bergset måtte fjernes. Stua både i Sørnes og Kommen måtte vekk. I Rønningen måtte alle hus vekk og i Strande alle unntatt fjøset. Med smal veg og gruskanter hadde det stadig vært mindre trafikkulykker. Og i 1959 var Magnus utsatt for et uhell med ei drektig kvige. Kviga gikk på beite, men det var ikke gjerde mot riksvegen så den ble påkjørt av en Oslomann i bil. Bilen fikk noen skader, men det gikk verre ut over kviga som måtte avlives på grunn av indre blødninger.
1995 Norske Gardsbruk:
Du finner mye mer om Mortenstugua i denne bloggen under overskriften "Om posten og om Magnus Mortenstuen"
Matea (Mortenstuen) Bøe
Morten «post» hadde altså ei to år eldre søster. Matea ble født 14.1.1903 og var oppført som elev ved Nordre Gudbrandsdalens husmorskole i folketellinga i 1920. Matea ble ansatt som kokke og husbestyrerinne hos Sigrid Undset. Sigrid sendte henne til Hotell Continental i Oslo for at hun skulle lære skikkelig matlaging.
Hun ble gift med Fredrik Bøe i 1940, Han var også knyttet til Bjerkebæk som privatsjåfør. Tvillingene Fredrik Magnus og Arne Bøe ble født i 1941.
1946
Da tyskerne inntok Bjerkebæk klarte Matea å smugle ut boksamlinga der. I 2003 leverte hennes barnebarn bøkene tilbake til Bjerkebæk, noe museet satte veldig stor pris på.
1910 - SØRNES
Randine Monsdatter f. 1866-07-29, husmor ugift husstel
Anna Monsdatter f. 1853-07-11, familielogerende ugift brødbaker og dagarbeiderske
Oline Monsdatter f. 1853-07-11, familielogerende ugift brødbaker og dagarbeiderske
1912 Skylddeling i Børkjestugua 120.2 der en parsell «Sørnæs» bnr.5 av skyld 2 øre.
1920 - SØRNES
Anton Sørnes f. 1852-11-14, hovedperson ugift Skogs og jordarbeide
Anne Sørnes f. 1854-07-16, Hovedpersonens søster ugift Flatbrødbakning
Oline Sørnes f. 1854-07-16, Hovedpersonens søster ugift Flatbrødbaker
Randine Sørnes f. 1865-07-29, hovedpersonens søster ugift Husmor. Husholderske
24.2.1939
006 HESTNESET [ hæstnése' ] gnr.120.3 og 120.6
Hestneset (BB) - Hestneset (matr) - Hesteneset (SK)
1965
Dette er opprinnelig navnet på neset der fløyterbua ligger; på Nessetangen, men det er også tatt i bruk som navn på bruket.
HESTNESET 120.3 og 6 fra kildene:
1749 Bruket var etablert veldig tidlig; nevnt allerede i 1749 da Ouden
Olsen Hestneset ble døpt.
1792
Vielse mellom Erik Johansen på Søre Børkje og Marte Larsdatter på Hjelmstad.
1801
FOLKETELLING Søre
Børkje husstand 3 er HESTNESET
Erik Johansen ved Søre Børkje 40 år g.1.g husmann
med jord
Marte Larsdatter 33 år g.1.g husmannskone
Anne Eriksdatter 6 år datter
Johannes Eriksen 2 år sønn
1839 Skjøte fra Johannes Eriksen og Joen Samuelsen til
Hans Johansen ved Berg på denne eiendom.
1841 Selveier Hans Johannesen og Marit Jørgensdatter får datteren
Pernille.
1845 Folketelling: 1 selveier, 1 husholdninger; 4 personer.
1852 Vielse
mellom Ole Iversen Flatemo 37 år og Kari Olsdatter ved Sandvik 30 år.
1852 Skjøte fra Ole Johannesen til Ole Iversen på
denne eiendom for 100 Spd.
1862 Joen Samuelsen Hestneset døde, 77 år gammel.
1865 Bruket
holder 5 storfé, 3 sauer og 4 geiter; og de høster ½ tønne bygg, ¼ tønne
blandkorn og 2 tønner poteter.
Ole
Iversen Hestneset gardbruker selveier 51 år gift
Kari Olsdatter
Hestneset gardkjerring 44 år gift
Iver Olsen
Hestneset sønn 13 år
Oluf Olsen
Hestneset sønn 11 år
Sigrid
Olsdatter Hestneset datter 8 år
Johan
Olsen Hestneset sønn 6 år
1875 Kjøpekontrakt
fra Amund Sandvik og Svend Sandviksjordet til Ole
I. Hestneset på et sæterbol for 35 Spd.
1875 Bruket holder 6 storfé og 1 sau, og de
høster 1 tønne bygg, og de høster ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn og 2 tønner
poteter.
1875 FOLKETELLING HESTNESET
Ole Iversen Hestneset gardbruker selveier,
skinnfellmaker 1815 gift
Kari Olsdatter Hestneset gardkjerring 1822 gift
Iver Olsen Hestneset snekkerlærling, sønn 1853
mt. Storelvdalen
Oluf Olsen Hestneset skomaker, sønn 1855
Johan Olsen Hestneset sønn hjelper faren 1860
Sigrid Olsdatter Hestneset datter hjelper
foreldrene 1857
1876 Iver Olsen Hestneset (1853-) meder fytting til Storelvdalen.
1878
Vielse 1878 mellom Iver Olsen Hestneset 24 år og Rakel Johansdatter Kråbølstuen
24 år.
1880 Snekker Iver Olsen (1853-) Hestneset og kona Rakel Johannesdatter (1853-) sammen med sønnen Olaf (1878-) melder flytting til Amerika.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av
bygdeveg m.m.
1886 Vielse
10. november mellom Sigrid Olsdatter Hestneset og sjømann Jens Edias Mortensen
f.1846 i Trondenes.
1891
Ole Iversen Hestneset døde (født 1815).
1891
FOLKETELLING HESTNESET
Jens Edias Mortensen f.4.5.1846, Trondenes,
Familiens overhode gift
Sigrid Olsdatter f.1858, Hustru gift
Olaf Kristian Jenssen f. 1888, Søn
Magnus Jenssen f. 1890 mai, Søn ugift
Ole Iversen f. 1815, Husfaderens svigerfar gift
Kari Olsdatter f. 1822, Husfaderens svigermor gift
Oluf Olssen f. 1855, Svoger ugift
1891
Obligasjon tinglyst 1894 fra Jens Mortensen til Oluf Olsen Hestneset for 400
kroner.
1893
Kari Olsdatter Hestneset døde (født 1822).
1894 Skjøte fra Ole Iversen til Jens Mortensen på
denne eiendom for 400 kroner og førå for 5 år ansatt til 500 kroner.
1900 FOLKETELLING
HESTNESET
Jens Edias
Mortensen selveier sagbruksarbeider f.1846 gift, f.Trondenes
Sigrid Olsdatter
selveierkone 1857 gift
Olaf
Jensen sønn 1887
Georg
Jensen sønn 1889
1910 FOLKETELLING HESTNESET
Jens Edias Mortensen f.4.5.1846,
Trondenes, husfar gift Jordarbeide
Sigrid
Olsdatter f.29.12.1857-12-29, husmor gift husgjerning og fjøsstel
Kristine
Jensdatter f.14.6.1895, datter ugift elev hos syerske
1914 Skylddeling der
Nesseskogen gnr.120.6 er fraskilt Søre Børkje.
1915 Kristine
Jensdatter Hestneset gifterseg 28.desember med Toralv Martin Hansen, baker hos
landhandler i Stav fra Brandbu f.12.6.1886.
1917 Sigrid
Olsdatter Hestneset døde. Var født på Hestneset i 1957.
1920 FOLKETELLING HESTNESET
Toralv Neset f.12.6.1886
Brandbu, gift baker hos Landhandler
Kristine Jensdatter
Neset f.14.6.1895 Hestneset gift husmor.
Sigrid
Neset f.25.10.1916, datter
Helmer
Neset f.4.8.1918, sønn
Odd
Neset f.21.5.1920, sønn
Jens
Neset f.4.5.1846, Trondenes enkemann føråsmann fhv. gardbruker
Oluf Neset f.21.12.1864, logerende ugift Skomaker
1922
Skjøte på Nesseskogen bnr.6 fra Anna og Ragna J. Bjerke til Jens Mortensen for
500 kroner.
1922
Obligasjon fra Toralv Hansen til Småbruk- og Boligbanken for 2.200 kroner med
1ste prioritet og med pant til like i bnr.6.
1922 Skjøte fra Jens Mortensen til Toralv Hansen på
denne eiendom og Nesseskogen bnr.6 for 2.000 kroner mot førå fra Toralv til
Jens Nesset av 5-årlig verdi 1.500 kroner med prioritet etter lånet i banken.
1924 Skylddeling der «Nestangen» bnr.8 av skyld 3
øre er fraskilt.
1924 Rett til adkomstveg til hovedvegen er
forbeholdt bnr.8 i skjøtet.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……….
1935
Obligasjon fra Toralv Hansen til Lars Solheim for 500 kroner.
1937
Obligasjon fra Toralv Hansen til Øyer Sparebank for 1.000 kroner med pant til
like i bnr.6.
1940 Skjøte fra Toralv Hansen til Georg Tiedgen Dehs
(f.22.9.1881) på denne eiendom og bnr.6 for 8.000 kroner
1947 Reguleringsskjønn vedrørende Moksavassdraget og
fravikelseskjennelse tinglyst 1950.
1949 Obligasjon fra Georg Tiedgen Dehs til Øyer Sparebank for 10.000 kroner med pant i bnr.3 og 6.
1953 Norske gardsbruk:
1953
HANSEN
Thoralv Martin Hansen født
12.6.1886 Gran kom til Tretten i 1909 som baker for kjøpmann Langvig i Fagerheim
(senere H.A.Nustad). Der jobbet han alene, men måtte innimellom tilkalle hjelp.
Bl.a. leverte han mye bakst til Ingeborg-kafeen. Han sluttet her i 1924 og
startet bakeri i Øyer Handelslag. Men kom tilbake til Tretten i 1927 og startet
i Solheimsbakeriet. Der jobbet han til 1954 da han gikk inn som hjelpebaker for
sønnen Helmer på Tretten Samvirkelag til 1964. Da sønnene Odd og Kåre bygde det
store huset Fredheim i sentrum var tanken at Toralv og Helmer skulle etablere
bakeri i kjelleren, men det ble det ikke noe av. Ved siden av å være bolig for
de to familiene ble det til Hansenkafèen og et forretningslokale.
Den 21.4.1911 får han datteren
Alma utenfor ekteskap med pike og husmannsdatter Laura Larsdatter Engejordet.
Han gifter seg 28.12.1915 med odelsjenta på Hestneset; Kristine Jensdatter. De
overtar bruket og bosetter seg der. De fikk barna Helmer Johan 24.9.1918, Odd
21.5.1920, Borghild 15.4.1924 og Kåre 9.12.1926.
DEHS
Georg var kommet til
Tretten i 1911 da Kaseinfabrikken ble modernisert og ominnredet og startet opp
igjen drifta i 1912. Han var først ansatt som bokholder men ble raskt disponent.
De første årene bodde familien i boligen Nyvold som Erik Solheim hadde oppført,
men han hadde i kontrakten at de skulle skaffe bolig. Så i 1918 kjøpte
fabrikken den gamle Fargerstugua i Stav; en to-etasjes tømmerbygning av
brukseier Nysted. Den ble oppført her som bestyrerbolig. Kontorene var i andre
etasje inntil etter andre verdenskrig. I denne gamle fargerstugua, som her ble
hetende Kampesjå bodde Georg Tiedgen Dehs og kona Johanne inntil han ble
pensjonist.
I 1940 kjøpte de Hestneset
av baker Toralv Hansen og flyttet hit.
Familien i Kampesjå så
slik ut:
Georg
Tiedgen Dehs f.22.9.1881 i Silkeborg, Danmark
Johanne
Louise f. Ibsen 1881 i Auning, Danmark
Og
barna Per f.1912, Bjørn f.1916, Kirsten f.1919 og Kay f.1923. Sammen med
stuepiken Margit Haraldsdatter Møllerstuen fra Follebu.
Georg
fikk satt seg opp en ny bolig like nord for tunet da han overdro garden til
Johan Reiersen i 1963. Georg døde 12.10.1965
REIERSEN
Du finner mer om Reiersen-familien
ved å scrolle deg ned til nr.019 Sandviksberget i dette innlegget i bloggen.
Johan Olsen Reiersen f.15.5.1915 på
Sandviksberget giftet seg 4.12.1937 med Agnes Børresen f.30.8.1917 Bergseiet i Brøttum.
De første tre årene forpaktet de bruket Stenset på Turrmoen, og de neste fem år
forpaktet de garden Einstad i Østre Gausdal. Deretter var de forpaktere for
Georg Dehs på Hestneset inntil de i 1963 kjøpte garden for 20.000 kroner.
Ved siden av egen gardsdrift og
sæterdrift på Øvre Grunna var Johan en ettertraktet spesialist i flere typer
arbeid, blant annet som sementstøper eller som slakter vinterstid. Han var
aktiv i Arbeiderpartiet og satt i kommunestyret i perioden 1956-1959 og i det
kommunale jordstyret.
Johan døde i 1996. Agnes satt
derfor i uskiftet bo da hun 3.3.1998 overdro Hestneset til yngste sønn Jon
Arvid Reiersen for 240.000 kroner. Jon Arvid hadde bygd nytt bolighus på garden
i 1983. Jon Arvid var født i desember 1960. De eldre var Ole født i januar 1938
og Ruth født i juli 1941. Ole giftet seg med nabojenta Inger Mortenstuen, og de
fikk to døtre. Av dem ble det Berit som sammen med Fred Moe overtok garden
etter Jon Arvid.
1959
Losnadammen ble konstruert i forbindelse med dampskipstrafikken på Losnan i 1850-årene for å «farbargjøre» rutefarten nordover til Ringebu. En gammel informant husket dette og kunne fortelle at før vinterbrua ble farbar over ved Sundhaugen måtte ferdselen gå nordom Bådstø over isen til Granlund. Han fortalte at Dale-Gudbrand var vinterfortøyd i isen litt nordafor isvegen der.
15.1.1920
1939
Dette er i dag bare bolig, men var tidligere et husmannsbruk med «lidt» jord. Stua på bildet måtte rives da riksvegen ble utbedret ca.1964. Bruket kalles Kommastugua i 1865 og oppgis å være et underbruk av Tårstad. Navnet kommer fra den kummen (kum = kom) som sto i vegkanten som drikkekar for vegfarende på både to og fire bein. Den ble forsynt med vann fra en sikker kilde der.
Innførsler i kildene:
DØDE
1872 Ole
Johansen Kommen 5 år
1892 Anne Jonsdatter Kommen ved Tårstad f.1815
1865 Bruket holdt 5 geiter og høstet ¼ tønne poteter.
1865 - KOMMEN
Anne
Johansdatter Kommastugua husmann med litt jord 50 år ugift
Johan
Larsen Kommastugua gardsarbeider, sønn 24 år ugift
1865 Johan Larsen ved Tårstad 20 år viet med Kari Kristensdatter ved Lågåton
29 år
1875 - KOMMEN
Johan
Larsen Kommen husmann med jord, snekker 1840
gift men adskilt ved bord og seng
Anne
Jonsdatter Kommen spinnerske binderske logerende 1815
1891 - KUMMEN
Johan Larssen f. 1840, Familiens overhode Separeret efter Bevilling
Anne Johnsdatter f. 1815, Hans moder ugift
1899 Smedmester Johan Larsen Kommen f.1840 viet med Matea Olsdatter Sandviksjordet f.Glomstadjordet 1843.
1900 - KOMMEN
Johan L forpakter gråstensmurer 1840 gift
Matea Olsd forpakterkone 1843 gift
Ole Johansen sønn 1889
1902 Johan Larsen Kommen døde. Han var født Glomstadhaugen i 1840.
1910 - KOMMEN plads
Mathea Olsdatter Kommen f. 1844-06-30, husmor enke husstel spind og
bidt
1913 Mathea Olsdatter Kommen døde. Hun var født Glomstadhaugen i 1844.
1920 – KUMMEN
Andreas Ødegården f. 1874-06-13, hovedperson gift
Fattighjelp av Øyer kommune
Tea Ødegården f. 1886-05-10, gift Husmor
Sigurd Ødegården f. 1909-04-09, sønn
Gustav Ødegården f. 1911-02-19, sønn
Elida Ødegården f. 1912-12-04, datter
Tora Ødegården f. 1920-06-23, datter
1922 Sigurd Andreassen Ødegarden døde den 10. desember. Han var født 1909 i Eriksrud. I anmerkningen i kirkeboka skriver presten at han ble skutt i en ulykke av postbud Magnus Mortenstuen med en hagleladning i brystet. Gudbrandsdølen omtaler også ulykken:
1943 Tvangsauksjon 8.4.1943 på lensmannskontoret over eiendommen Kummen 104.19 etter krav fra Småbrukerbanken.
1963 Manntallet: Sverre (1934) og Helene (1932) med etternavn Hovdsveen.
Dette
er egentlig navnet på berget som stuper bratt ned i Losnan men er tatt i bruk
som navn på bruket. Bruket ble selveiende allerede i 1859.
Sandviksberget
Sandviksberget ble fradelt Sandvik i 1859 og solgt
til snekkeren Erik Klemetsen. Erik overtok Børkjestugua i 1876 og Ole Matias
etablerte seg her i 1878 etter et par år med Johannes Guttormsen Brubakken som
eier. Bruket holdt i 1975 fem storfé, en sau og tre geiter, og høstet en tønne
bygg og to tønner poteter. I 1884 får Ole også kjøpt Brubakksætra. Ole Matias
drev garveriet i ca. 20 år.
I 1884 omtales ei barkestampe som sikkerhet for et
lån på Sandviksberget. Bark måtte samles og stampes til bruk i prosessen. Det skulle
gjerne være bark fra både bjørk og sølju, selv om eik var ansett som bedre
egnet. Gran ble nok mye benyttet fordi den var lettere tilgjengelig.
Sannsynligvis foregikk produksjonen borte ved Sandviksåa
der de hadde tilgang til vannhjul til å drifte barkestampa og enkelt kunne
fylle vann til barkekarene. Det måtte store mengder bark til, og kanskje var
det unger i nærheten som gjerne kunne tjene litt på å samle, tørke og finhakke
bark.
Garving var en arbeidskrevende prosess. Huder og skinn måtte renses og tørkes og legges i store kar fylt med vann. Hudene måtte. For å avhåres måtte de surnes eller trekkes opp og ned i karene ved kalkvelling. Deretter i hønsegjødsel og til sist i barkekaret. Og det gjensto fortsatt mye etterarbeid med skraping, smøring med fett eller tran før de kunne svertes av ei blanding av skrapjern og myse. Fra avfallet i garvinga kokte de lim for salg. Nå kunne lær i ulike former og kvaliteter bearbeides og syes sammen til en lang rekke nyttegjenstander.
Slik ser Ole Matias sin familie ut i folketellinga
1865 for Sandsvær:
Hans Olsen 44 år født i Løten,
kirkesanger og skolelærer
Gunvor Monsdatter 37 år født i
Løten, hans kone
Juliane Olsen 17 år født i
Løten, datter
Ole Matias Olsen 12 år født
Hedenstad i Sandsvær, sønn
Gunhild Olsen 10 år født
Hedenstad i Sandsvær, datter
Ole Matias hadde ei eldre søster, Juliane som ble
gift til Tårstad i januar 1872. Deres far, Hans Olsen døde allerede i 1869 og
moren Gunvor etablerte seg hos datteren før 1875.
I 1878 ble Ole Matias etablert på Sandviksberget som
garver. I 1885 ble det tvangssalg på Tårstad der Ole stilte garantier og reddet
sin søster Juliane og Oluf Tårstad fra konkurs. Problemene fortsatte, og deres
yngste søster Gunhild kom til unnsetning og kjøpte Tårstad i 1901. Hun hadde
økonomiske muskler etter sitt ekteskap med godseier Ole Hals i Åmot. (Les mer
om dette i min blogg i artikkelen «Familieforetaket på Tårstad»).
Ole Matias giftet seg 23.6.1882 med Matea Olsdatter
Hjelmstad. Hun var født 21.10.1860. Matea døde allerede 9.5.1893, bare 32
år gammel.
I første ekteskap fikk de barna
Gunvor f.19.5.1883, døde som
tjenestepike 14.1.1911 av tuberkulose/tæring på sykehuset Lhmr.
Helge f.3.4.1885. Se
under………
Marie f.26.1.1887, døde som
pike 14.2.1909 med nyresykdom og hjertefeil.
Ragnhild f.20.6.1889, døde 8.8.1890
av bronkitt.
Ragnhild Ågot f.18.7.1891, døde 3.3.1894.
Han ble 1.8.1897 gift 2.gang med Randi Johannesdatter
Laukam f.19.8.1857. Hun døde 5.9.1912 av nervegift og tuberkulose. Hennes
far var Johannes Jørgensen Sørbørkje.
Hans f.31.8.1897, døde 27.6.1898.
Odd Roar f.30.1.1900, døde
22.1.1911 av tuberkulose og hjernelammelse.
Av barna var det bare Helge som levde i 1912, da
også Oles andre kone Randi Johannesdatter døde. Men Helge var allerede i 1907
utvandret til Amerika. I dødsannonsen til Ole Matias nevnes hans fraværende
sønn Helge og datterdatter.
Denne datterdatteren er Gudrun som Gunvor fikk
21.5.1908 utenfor ekteskap mens hun var i tjeneste på Lillehammer. Barnefaren
var jernbanearbeider Albert Kristiansen Mosrønningen. Gunvor tjente som sypike
og måtte kanskje gi fra seg datteren da hun ble syk og døde under 3 år senere. Jeg
finner henne i folketellinga for Lillehammer som Gunvor M. Berge. Hun er innlagt
som pasient og ugift sypike. Hun døde på nyåret like etter at denne tellinga
ble gjort.
Helge utvandret over Kristiania med skipet Hellig
Olav den 3.mai 1907 med Wisconsin som oppgitt reisemål. Han kalte seg nå Helge
Berge og giftet seg der i LaCrosse i Wisconsin allerede den 25.1.1909 med Palma
Josephine Gunderson (1889-!985). De var bosatt i Coon, Wisconsin og fikk 9
barn.
1 Alice Maulfred f.27.5.1909
2 Perle Orlando f.6.4.1911
3 Marthe Orva f.6.12.1912
4 Howard Palmer f.1.11.1914, døde febr 1917
5 Gladis Marian f.6.12.1916
6 Hazel Pauline f.17.8.1919
7 Irene Lucille f.10.3.1922
8 Roy Henry f.18.2.1924
9 Lloyd Palmer f.26.3.1926
Familien bodde i Coon, Vernon County i Wisconsin,
men flyttet til Monroe, Jefferson, Wisconsin før 1919. Datteren Hazel Pauline
fødes der. Helge døde 19.12.1941.
(Takk til Ole Jon Moastuen for opplysningene)
Ole Matias solgte Sandviksberget i 1913 til Ole
Reiersen Brenna fra Ringebu for 4.000 kroner mot førå av 5-årig verdi 250 kr.
Allerede i 1907 hadde han fått fradelt en parsell fra Simengard for 1.800
kroner. Her kalte han seg Ole Matias Moen av en eller annen grunn. Så det kunne
se ut som han allerede hadde fraflyttet Sandviksberget. Men det hadde han ikke.
Også i 1910-tellinga bor han på «Berget» sammen med Randi og sønnen Odd Roar
som nå var blitt 10 år.
Den 25. mars 1913 avholdes offentlig auksjon på Sandviksberget etter forlangende av garver Olsen på grunn av gardsalg. Det auksjoneres 1 komfyr, 2 kakkelovner, 1 pidestal, 6 trekte bjørketrestoler, 3 nye senger med madrasser, 1 ny kommode, 1 spisebord, 1 sofa, flere bord og stoler, 1 symaskin, 1 kjøkkenvogn, 1 ny treskemaskin, 1 hakkelsemaskin, 1 separator, 1 ystepanne med ring, ca. 3.000 kg godt høy samt forskjellig øvrig løsøre.
At han i 1907 hadde gitt seg som garver er nok
riktig, for i 1924 nevnes det at det er mer enn 15 år siden.
Parsellen under Simengard ble kalt Øvsteng. I minneordet etter Ole skrives det at han har dyrket opp hele bruket fra nytt av og satt opp nye hus, og at det nå framstår som et av de mest veldrevne bruk i kretsen. På sine gamle dager hadde han godt selskap av Randi Johansdatter Frydenlund som husholder. Randi var enke og mor til Ole Frydenlund; en familie som Ole Matias sine søstre på Tårstad også hadde stor glede av som nabo.
Garver Ole Matias Olsen døde 6.6.1924 av
hjertelammelse. Dette må ha vært et liv preget av mye sorgarbeid.
Historien om Ole Matias bør leses sammen med innlegget i bloggen min om «Familiefortaket på Tårstad» for å få bedre innsikt.
SANDVIKSBERGET videre
De overtok Sandviksberget i 1913, og der fikk de to barn til; Johan f.15.5.1915
og Reidar f.18.6.1917. Ole Reiersen solgte Sandviksberget i 1927, og bodde
fortsatt der som gift føråsmann da han døde 9.11.1930 av lungebetennelse. Det
var jo hans egen datter som hadde overtatt. Karen Olsdatter ble i 1927 gift med
Emil Østensen f.23.3.1900 Åssveen i Ringebu.
Emil Østensen f.23.3.1900 Åssveen i Ringebu og Karen
Olsdatter f.29.1.1903 Ivabakken. De gifta seg på Lillehammer samme år som de kjøpte
Sandviksberget i 1927 av Ole Reiersen for 3.500 kroner mot førå. Karen var Ole
Reiersens eldste datter og konfirmert på Tretten i 1918. Eldste sønnen Oddvar
Emilsen ble født i 2.7.1927 mens de enda bodde på Sandviksberget.
Men allerede i 1931 overdrar de bruket tilbake til hovedbølet
Sandvik for samme sum. Strande var da lagt ut som auksjonssalg av lensmannen
for 500 kroner etter en utkastelse der. Emil så flere framtidsmuligheter i
Strande, og kjøpte bruket.
Olaf Sandvik ville ikke sitte med bruket, så han
solgte det igjen 6 år senere.
Tor Torgersen f.18.4.1895 kjøpte Sandviksberget av Olaf i 1937 for 3.000 kr. Hans foreldre var Torger Monsen og Oline Gudbrandsdatter Stavshaugen. Han døde i
1944 og hans kone var hans eneste arving. Det var Aslaug Matiasdatter som ble født 23.10.1894 i Stavsvangen. Foreldrene var skomakermester Matias Olsen og Randine Frantsdatter som senere bygde seg hus oppe i Kveinndalen og kalte stedet Hauglund. Aslaug drev i 1920 sin egen systue i eget hus på Stavshaugen. Giftemålet finner jeg ikke. Opplysninger etter 1932 er blokkert i kildene. Aslaug ble sittende i uskiftet bo inntil hun solgte seg ut i 1947. Da etablerte hun seg i Bruvoll oppe i Tutruddalen.
Anton Johansen f.17.9.1894, kjøpte bruket av Aslaug
i 1947 for 4.000 kroner. Anton var en uekte sønn av tjener Johan Einarsen og
pike Mathea Engebretsdatter Tullisletten i Brekkom. Han var i 1900 fostersønn
på Myren i Ringebu, vokste opp der og kalte seg siden Myren. Giftet seg i
Ringebu 17.12.1918 med Laura Larsdatter Engejordet, han som tjenestekar på
Ødegarden i Fåvang og hun tjenestepike.
Anton kom da til Tretten og etablerte seg på bruket
Trolldalen, som han kalte Skogheim og tok det som familienavn. Han overdro
denne eiendommen til sin datter Liv f.15.4.1919 og svigersønn og kjøpte
Sandviksberget i 1947. Her bygde han et nytt og pent våningshus og hadde det
riktig kjekt sammen med sin Laura Larsdatter f.7.3.1889 som var født i
Engejordet. Men så ble han rammet av sykdom og døde i 1961. Laura levde videre
noen år. De hadde flere barn; Lars Oddmund f.4.11.1924 som ble hjemmedøpt og døde allerede 4.12.1924, Lars
f.12.11.1927 og Ivar Torger f.24.9.1929.
Laura’s fire år yngre søster Aslaug tjente hos dem i 1920. Anton sørget
for begge sine to sønner ved å få fradelt parsellen Stavik slik at Lars og Ågot f.1932 kunne overta Sandviksberget for 4.000 kroner og Ivar og Åse f.1936
kunne bosette seg i Stavik for 500 kroner. Lars og Ågot drev i mange år Sandviksberget
Camping.
*************
Fra kildene:
1859 Skyldsetningsforretning
på Sandvik 121.1 over et landstykke «Sandviksberget» er solgt til Erik Klemetsen
Bjerkestuen.
1865 Bruket holdt 3 storfé og 3 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og
1½ tønne poteter.
1865 - SANDVIKSBERGET
Erik Klemetsen Sandviksberget snekker, gardbruker selveier 40 år gift
Helene Larsdatter Sandviksberget gardkjerring 26 år gift
Kristian Eriksen Sandviksberget sønn 2 år
Lisa Eriksdatter Sandviksberget datter 5 år
1875 - SANDVIKSBERGET
Erik Klemetsen Sandviksberget gardbruker selveier snekker 1824 gift
Helene Larsdatter Sandviksberget gardkjerring 1839 gift
Kristian Eriksen Sandviksberget sønn 1864
Kornelius Eriksen Sandviksberget sønn 1873
Lisa Eriksdatter Sandviksberget datter 1861
Kari Pedersdatter Sandviksberget på strikkerske spinnerske log. 1792
enke, delvis fattigunderstøttet
1884 Skjøte
fra Erik Klemetsen Bjerkestuen som fullmektig for Johannes Guttormsen Brubakken
til garver (Ole) Matias Olsen på eiendommen Brubakksætra for 2.000 kroner. I
margen er kjøperens navn rettet til garver Ole Matias Olsen. Samtidig utsteder
Ole en obligasjon til Tollef Ramberg med pant i Brubakksætra og ei barkestampe.
1891 - SANDVIKSBERGET
Ole Mathias Olssen f. 1853, Sandsvær, Familiens overhode gift
Mathea Olsdatter f. 1860, Hustru gift
Gunvor Olssen f. 1883, Datter ugift
Helge Olssen f. 1885, Søn ugift
Mari Olsdatter f. 1887, Datter ugift
1900 -
SANDVIKSBERGET
Matias Olsen selveier garvermester 1853 gift, f.Sandsvær
Randi Johannesd selveierkone 1857 gift
Gunvor Matiasd datter hjelper moren 1882
Helge Matiasen jordbruksarbeider, sønn 1884
Mari Matiasd datter 1887
Odd-Roar Matiasen sønn 1899
Rasmus Simensen jordbruksarbeider tjener 1883 f.Ø.Gausdal
1910 - SANDVIKSBERGET
Matias Olsen f. 1853-10-05, Kongsberg, husfar gift gaardbruker,
jordarbeide
Randine Johannesdatter f. 1857-08-09, husmor gift husgjerning
Odd Roar Olsen f. 1900-01-30, ugift søn
1913 Skjøte
fra O. M. Olsen til Ole Reiersen Brenden på denne eiendom og gnr119.5 for 4.000
kroner.
1913 Førå fra Ole Reiersen til O. M. Olsen av 5-årlig verdi 250
kroner.
1920 - SANDVIKSBERGET
Ole Sandviksberget f. 1874-01-02, Ringebu, hovedperson gift Eget
Smaabruk Selveier
Berte Sandviksberget f. 1876-04-09, Ringebu, gift Husmor
Ragna Sandviksberget f. 1907-10-30, Ringebu, datter
Magnar Sandviksberget f. 1911-01-28, Ringebu, sønn
Johan Sandviksberget f. 1915-05-15, sønn
Reidar Sandviksberget f. 1917-06-18, sønn
1927 Skjøte
fra Ole Reiersen til Emil Åssveen for 3.500 kroner.
1927 Førå fra Emil Åssveen til Ole Reiersen og hustru Berte.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………………..
1931 Skjøte fra Emil og Karen Åssveen til Olaf Sandvik for 3.500 kroner.
1937 Skjøte fra Olaf Sandvik (f.23.12.1905) til Tor Torgersen (f.18.4.1895) for 3.000 kroner.
1940 Erklæring fra Tor Torgersen om ikke å pantsette eiendommen
uten samtykke av Lånekassen for jordbrukere.
1943 Obligasjon fra Tor Torgersen (f.18.4.1895) til Magnus Ledum
for 3.000 kroner.
1944 Tor Torgersen er død og hans eneste arving er hans enke Aslaug
Torgersen iflg. testamentet.
1947 Skjøte fra Aslaug Torgersen til Anton Skogheim for 4.000
kroner.
1952 Utpanting hos Anton Skogheim for skyldig herredsskatt til
Øyer, med utpanting i denne eiendommen for 853,03 kroner.
1953 Skylddeling der «Stavik» bnr.11 av skyld 1
øre er fraskilt.
*************
010 BØRKJERØNNINGEN [ børkjerønningen ] gnr.119.7
Rønningen (matr) - Rønningen (SK)
1965 (T.h. Fløttstad der Svehaugen bodde.)
Rønningen er navnet på bruket i dag, men opprinnelig Børkjerønningen for ikke å forveksle det med Flåtåmorønningen. Det var et husmannsbruk med jord inntil 1906.
1865 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Anne
Johannesdatter Børkjerønningen husmann med jord 51 år enke
Johannes
Trondsen Børkjerønningen sønn hjelper moren 25 år ugift
Marit
Trondsdatter Børkjerønningen datter hjelper moren 23 år ugift
Ole
Trondsen Børkjerønningen sønn hjelper moren 23 år ugift
Anne
Trondsdatter Børkjerønningen datter 12 år
Anton
Trondsen Børkjerønningen sønn 7 år
Berit
Samuelsdatter Børkjerønningen fattiglem enkens mor 72 år enke
1875 - BØRKJERØNNINGEN
Johannes
Trondsen Børkjerønningen husmann med jord, tømmerfløter 1841 gift
Johanne
Kristensdatter Børkjerønningen husmannskjerring 1844 gift
Laurits
Johannesen Børkjerønningen sønn 1872
Johannes
Johannese Børkjerønningen sønn 1875
Oline
Johannesdatter Børkjerønningen datter 1866
Anne
Johannesdatter Børkjerønningen datter 1869
Tonette
Johannesdatter Børkjerønningen datter 1871
1891 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Johannes Trondsen Rønningen f. 1841, Familiens overhode gift
Johanne Kristensdatter Rønningen f. 1844, Hustru gift
Ole Johannessen Rønningen f. 1877, Søn ugift
Tea Johannesdatter Rønningen f. 1879, Datter ugift
Ludvig Johannessen Rønningen f. 1882, Søn ugift
Juliane Johannesdatter Rønningen f. 1884, Datter ugift
Torger Johannessen Rønningen f. 1887, Søn ugift
Sigurd Johannessen Rønningen f. 1890, Søn ugift
Trolig i en annen husholdning/bygning på bruket:
1891 - NORDBØRKJERØNNINGEN
Ole Jenssen Rønningen f. 1854, Familiens overhode gift
Gunda Iversdatter f. 1863, Hustru gift
Julius Olsen. f. 1886, Søn
Johanne Olsdatter f. 1888, Datter
Iver Olsen f. 1889 okt., Søn
1900 - BØRKJERØNNINGEN
Johannes T husmann med jord
jordbruksarbeider korgmaker
(grove materialer) 1841 gift
Johanne Kristensdatter husmannskjerring
1844 gift
Ludvik Johannesen sagbruksarbeider, sønn
1882
Torger Johannesen sønn 1887
Sigurd Johannesen sønn 1890
1904 Husmannsseddel (under Nordbørkje 119.1) fra Ole Engebretsen til Johannes Hansen og hustru Berit Samuelsdatter samt deres barn, slekt etter hverandre på plassen Rønningen under denne eiendommen mot 4 Spd årlig avgift og stadig arbeidsplikt etter alm. for egen gjeldende daglønn.
1906 Skylddeling på Nordbørkje 119.1 der
Rønningen bnr.7 av skyld 22 øre er fraskilt.
1906
Skjøte fra Tollef Randberg og hustru Lisbet Larsdatter til Johannes T.
Rønningen for 500 kroner.
1910 - RØNNINGEN
Johannes Throndsen f. 1841-06-09, husfar gift graastensmurer
og kurvemaker
Selveier
Johanne Kristensdatter f. 1844-09-10, husmor gift
husstel
Johannes Johannessen f. 1875-02-20, søn gift
snedker Selveier
Sigurd Johannessen f. 1890-07-09, søn ugift dagarbeider
tømmerhugger,
gaardsarbeid
1920 - RØNNINGEN
Johanne Rønningen f. 1844-09-10 mor til
hovedperson enke husmor husholderske
Sigurd Rønningen f. 1890-07-09 hovedperson
ugift smaabruker selveier
Johannes Rønningen f. 1875-02-20 sønn
ugift snedker
Juliane Rønningen f. 1884-09-23 datter
ugift serveringsdame
Reidar Randby f. 1900-09-02 Kristiania, logerende
ugift elektrisk montør
1949 Skjøte fra Halvor Sletmoe til sønnen Leif Slettmo (f.19.1.1916) for 2.000 kroner
1951 Utpanting hos Sigurd Rønningen i Sandbu for herredsskatt m.v. 193,53 kroner med utlegg i eiendommen Sandbu.
1953 Norske Gardsbruk:
I Rønningen måtte husene på utsida av Riksvegen fjernes ca 1964 i forbindelse med utbedringen av Riksveg 50.
Strande er navnet på dette bruket i nyere tid, fra
1910. Men det eksisterte tidligere som ett av husmannsbrukene under Flåtåmo.
I ei forpaktningskontrakt i 1830 for 10 år fra
Johannes Klemetsen på Flåtåmo til broren Peder Klemetsen står det at Johannes
skal disponere nordre del av Rønningen fra Losnan opp til øverste høyløa. Om
dette bare er åker eller boplass er det ikke sagt noe om. Rønningen er et
større område der Flåtåmo eier nordre delen og Nordbørkje søre delen. Strande
ligger i nordre del av det terrenget som omfattes av Flåtåmo sin del av
rønningen.
Tater-Petter ble han kalt han som bodde i Strande.
Etter 1910 bodde Jon Kråbøl og Bergljot her en kort periode som nygifte før de
etablerte seg i Erikbakken. Mens de bodde her overnatta Anne Glomstadhaugen
siste natta her med de 4 barna før Amerikareisa tok til i 1916. Anne var i
familie med Bergljot.
Deretter kjøpte Emil Åssveen fra Ringebu og kona
Karen bruket og startet utbygginga både her og med ny sæter på Glømmesætra. De hadde noen år tidligere kjøpt Sandviksberget, men da Strande kom på salg slo de seg ned her i 1931. Her måtte alle hus utenom fjøset vekk med utvidelsen av Riksvegen ca.1963.
Noteringer fra kildene
DØDE ved Flatemo
1802 Anne
Pedersdatter ved Flatemo 6 mnd
1816 Anne
Pedersdatter ved Flatemo 1 mnd
1828 Lars Olsen ved Flatemo 40 år
1838 Kari Olsdatter ved
Flatemo 13 år husmannsfolk, på legd
1844 Ingeborg
Olsdatter ved Flatemo 2 uker
1862 Ole
Larsen ved Flatemo 62 år
DØDE Flatemorønningen
1878 Oline Olsdatter Flatemorønningen 1876
1889 Kjersti Olsdatter Flatemorønningen 1830
1865 Bruket holdt 1 storfé, 2 sauer og 1 geit; og de høstet ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.
1865 - FLÅTÅMORØNNINGEN
Morten
Kristensen husmann med jord, smed 38 år gift
Johanne
Pedersdatter husmannskjerring 35 år gift
Kristen
Mortensen sønn 9 år
Peder
Mortensen sønn 6 år
Matea
Mortensdatter datter 4 år
? ? datter
1 år
Lisbet
Olsdatter husmann uten jord, fattiglem 76 år enke
1875 - FLÅTÅMORØNNINGEN
Ole Olsen husmann med jord, gardsarbeider 1831
gift
Kjersti Olsdatter husmannskjerring 1830 gift
Anton Olsen sønn 1864
Kristian Olsen sønn 1870
1900 -
FLATEMORØNNINGEN
Hans
Engebretsen skredder jordbruksarbeider inderst 1844 gift
Karen
Olsdatter skredderkone 1847 gift
Hilda
Hansdatter datter 1886
Johannes
Hansen sønn 1900
1904 Skylddeling der Strande bnr.2 av skyld 15 øre
er fraskilt.
1904 Skjøte fra Johannes Olsen Flatemo til O. Olsen
for 1.700 kroner.
1907 Erklæring der O. Olsen tilsikrer min stemor
Anne Olsen og hennes søster Lise Olsen for beboelse i en oppført stuebygning på
denne eiendom.
1910 - STRANDE
Anne
Olsdatter f. 1838-11-18, husmor enke husstel og fjøsstel
Laurits
Engebregtsen f. 1874-10-29, familielogerende ugift dagarbeider, akergraver
1919 Skjøte fra Ole Olsen til Ole Magnus Pettersen for 4.000 kroner.
1920 – RØNNINGEN
Anne
Rønningen f. 1838-11-18, enke Fattigunderstøttet av kommunen
O. F.
Pettersen f. !!, !!, hovedperson !! Omstreifer
Laura
Pettersen f. !!, !!, !! Husmor
Klara
Pettersen f. !!, !!, datter !! !!
Mina
Pettersen f. !!, !!, datter !! !!
Fredrika
Pettersen f. !!, !!, datter !! !!
På dette eldgamle bildet ser vi mot Strande, og at det er bebyggelse på utsiden av Riksvegen som måtte fjernes ved vegutvidelsen omkring 1960.
1930 Skylddeling der Øvre Strande bnr.3 av skyld 35 øre er fraskilt.
1931 Skjøte fra lensmann A. N. Huuse til Emil Ø. Aassveen for 500 kroner.
19491995 Norske Gardsbruk:
1865
- SAGAUDDEN
Lars Olsen Sagaudden maler, husmann med
jord 32 år gift
Sigrid Jørgensd Sagaudden husmannskjerring
35 år gift
Ole Larsen Sagaudden sønn 08 år
Jon Larsen Sagaudden sønn 03 år
1875 - SAGAUDDEN
Lars
Olsen Sagaudden husmann med jord, maler 1834 gift
Sigrid
Jørgensd Sagaudden husmannskjerring 1830 gift
Ole
Larsen Sagaudden sønn hjelper faren 1858
Jon
Larsen Sagaudden sønn 1863
Kristian
Larsen Sagaudden sønn 1866
Østine
Larsd Sagaudden datter 1874
1891 - SAGODDEN
Lars Olsen f. 1834, Familiens overhode gift
Sigrid Jørgensdr f. 1831, Hustru gift
Østine Larsdatter f. 1866, Datter ugift
Kristian Larsen f. 1870, Søn ugift
John Larsen f. 1863, Søn, Logerende hørende til Familien gift
Randine Tostensdatter f. 1869, Hustru gift
Ludvig Johnsen f. 1888, Søn
1900 - SAGODDEN
Kristian ? husmann med jord malermester 1866
gift
Lina ? husmannskjerring 1874 gift,
f.Fåberg
Signe-Lovise ? datter 1899
Sigrid ? føråskjerring 1831 enke
Ingvald Kristiansen malerlærling mt. på
Fåberg 1879
5.3.1903
Ei føråskontrakt
ved et gardssalg på Sørmågåli i 1828 omfatter «et lidet Engeland, Støkket
kaldet beliggende nedenfor Kongeveien». Bruket er altså enda ikke bebygd, men
selgeren Jon Nilsen beholdt trolig arealet med tanke på å etablere seg med
føråsbruk der. Men her ble det komplikasjoner, og Jon måtte gi avkall. I 1838
solgte Jon bruket til sin fetter Jon Andersen Vikerøygarden. Senere
overtok hans bror Lars Andersen Høglien bruket Stykkjyet. Lars bodde i
Stykkjyet til han døde i 1865, 81 år gammel. Han var da selveier. Enken Marte
Knutsdatter bodde her til hun døde i 1870, 79 år gammel.
Sønnene
Morten og Jon Larssønner var nok de siste av den gamle familien
her. Morten hadde ei stygg tå som han ba sin yngre bror om å hogge vekk.
Jon kom i skade for nesten å ta ei tå for mye. Etter dette ble Mortens utsagn
stående som et ordtak; - Hå gjorde du nå? Morten gikk uten strømper til kirka
en vinterdag, og folk lurte på om han ikke frøs. - Å døm sparka med føtom de
andre au, svarte Morten.
I folketellingene
1875, 1891 og 1900 er ikke bruket bebodd. Snekkeren Jon Erlandsen og Anna
Vikmoen etablerte seg her etter 1900.
1828 Føderådskontrakt på Sørmageli fra Peder Olsen til Jon Nilsen (1784-1850) og Mari Olsdatter. Til føderådsbruk engelandet Stykket nedenfor Kongevegen og en låve på engelandet Sveen.
1838 Undertegnede Føderaadstagere paa Gd. Sørmagelie
erklærer herved, at den bemeldte gamle Eier Peder Olsen har solgt til Joen
Andersen Wigerødegaarden det i denne føderaadsforskrivelses 5. Post Litr. d.
omhandlede Engstykke Stykket kaldet, saa renoncerer vi paa samme Brug og
Benyttelse fra i dag af, idet vi fraskriver os vor Rettighed til samme, og
mortificerer denne forskrivelse til Aflysning forsaavidt omhandlede Engstykke
betræffer.
Ligeledes
erklærer vi herved, at denne føderaadsforskrivelse nu og i Eftertiden ikke skal
være forlydende for eller udgjøre nogen Hæftelse paa de fra Gaarden Sørmagelie
til Knud Ledum og Joen Halvorsen Midtmagelie solgte Parseller, hvilke saavelsom
overværende England Stykket skal være frit for Paakrav af Føderaad eller nogen
Deel deraf til os.
Midtmagelie
den 9de Juni 1838.
(Sign:)
Jon Nilsen og Mari Olsdater Sørmagelie
1838 Matrikkel: Eier av Stykket
er Jon Andersen.
1838 Kontrakt om justert føderåd på Sørmageli
9/6 vedr. frasalg av engelandet Stykket fra Jon Nilsen (1784-1850) og Mari
Olsdatter til Jon Andersen Vikerødegarden. Videre at føderåden ikke skal være
heftelse på de parsellene som Knut Ledum og Jon Halvorsen (1775-1855)
Midtmageli har kjøpt.
1845 I folketellinga er de registrert som «ikke
selveiere» med 1 husholdning og 5 personer. Ingen navngitte.
1865 Bruket holdt 1 storfé, 2 sauer og 2 geiter, og
høstet ¼ tønne bygg og ¼ tønne poteter.
1865 - STYKKET
Marte
Knutsdatter føråskjerring 74 år enke
Berte
Larsdatter datter 31 år ugift
Morten
Larsen sønn 38 år ugift
1866 MATRIKKELFORARBEID på Stykket, løpenr.144c, skyld 21 skilling. Åker og eng gir måletallet 3. I beregningen er det gitt fradrag for at eiendommen har skade av elvebrudd, oversvømmelse e.l., og måletallet er redusert til 2 3/4. Ny skyld foreslåes til 18 skilling.
1875 Ingen registrert bosetting i folketellinga.
1886 MATRIKKEL på Stykket, gnr.115 bnr.7.
Eier er Kristen Jonsen Vikerødegarden. Matrikkelskyld: urevidert 21 skilling,
revidert 8 øre.
1891 Ingen
registrert bosetting i folketellinga.
1900 Ingen
registrert bosetting i folketellinga.
1904 I matrikkelen er Kristen
Jonsen oppført som eier.
1910 - STYKKET
Hanna Olsdatter f.1860-03-20, husmor enke husstel
John Erlandsen f.1880-06-16, søn ugift
tømmerhugger dagarbeider
Mari Erlandsdatter f.1885-02-14, datter ugift
husstel
Anton Erlandsen f.1888-06-04, søn ugift
tømmerhugger dagarbeider
1920 -
STØKKET
Jon Støkket f.1880-06-16, hovedperson gift Snekker
Anna Støkket f.1892-12-11, gift Husmor
Erling Støkket f.1917-11-02, sønn
Ove Støkket f.1919-09-03, sønn
1922 Skylddeling der Nerli bnr.12 av skyld 32
øre er fraskilt Midtmageli.
1945 Jon Nerli døde 30.12.
1963 Manntallet: Anna (1892), Ove (1919) og Live
(1921).
1995 Norske Gardsbruk:
Anders Larsen (ca 1762-) gardbruker
i Høglia
Lars
Andersen f.Høglia (ca 1784-1865) (Stykket.1838-) d.Stykket
viet
med
Marte
Knutsdatter (ca 1791-1870) d.Stykket
Morten Larsen (ca 1827-)
Berte Larsdatter (ca 1834-)
Jon Larsen
Jon
Andersen f.Høglia (ca 1787-1866) (Stykket-1838) bruker Vikerøyg.
Erland
Jonsen enkem. bruker Vikerøyg. (ca 1826-1899) d.Vikerøyg.
viet
1880 med
Hanna
Olsdatter fra Rbu (1860-1919) (Stykket-1910-) d.Stykket
Jon Erlandsen (1880-1945)
viet 1917 med
Anna Olsdatter Vikermoen (1892-)
Erling
Jonsen (1917-)
Ove
Jonsen (1919-)
viet
1945 med
Live
Moastugua i Fåvang (1921-)
Håkon
Jonsen (1924-)
viet
1949 med
Ragna
Granskogen (1927-)
Ole
Erlandsen (1882-)
Mari Erlandsdatter (1885-1913)
f.Vikerødeg. d.Stykket
Anton Erlandsen (1888-1912) f.Vikerøyg.
d.Stykket
Kristen Jonsen Vikerøygarden
(1836-1887) (Stykket-1886-)
viet 1881 med
Lisbet Johansdatter Lågåton
Det er navnet på den vidstrakte odden som Raulla har skapt gjennom utallige ras fra Kartberget og avsetninger fra Raulla. Odden er i dag campingplass. Navnet er i nyere tid omtalt som -nésset. Dette er ei systematisk utvikling i dialekta med mer og mer kort vokal og dobbel konsonant. De gamle før og vi gamle nå bruker varianten Mågålinéset.
Odden
rommer en av de mest kjente campingplassene i landet, men det har også vært et
husmannsbruk her.
I 1704
begraves Lars Mågålineset sitt dødfødte pikebarn. I 1711 døde Goro Simensdatter
Mågålineset, 80 år gammel. I 1712 døde Nils Mågålinesets uekte barn Sigri, men
i 1718 gifter Nils Larsen Mågålineset seg med Marte Olsdatter. I 1733 får Nils
og Marte tvillingene Ole og Hans. Blant fadderne finner vi bl.a. Hans, Lisbeth
og Mari Neset. Trolig befinner også neste generasjon seg her. For i 1755 dør
Lars Nilsen, 33 år og Nils Larsen Mågålineset, 6 måneder gamle.
I 1722
blir Hans Mågålinesets datter Kari døpt og i 1724 blir Sigrid døpt. I 1727 dør
en fattig kvinne fra Mågålineset; 68 år gammel.
I 1741
svarer husmann Svend Pedersen 8 skilling i årlig avgift til Nordmågåli. Da
odelsguten på Nordmågåli Erik Halvorsen skulle overta garden etter faren i 1740
lånte han 99 Riksdaler fra sin husmann på Mågålineset; Sven Pedersen. Allerede
to år senere solgte Erik garden videre til sin svoger Ole Hansen Skåden og
lånet ble tilbakebetalt. Denne Svend Pedersen var trolig sønn nr. 2 av Peder
Hansen som var eier av både Nord- og Midtmågåli fra 1711-1730. Svends eldste
bror Hans var vitne ved låneopptaket. I 1744 får Svend Mågålineset datteren
Ingrid, og året etter sønnen Ole; men han dør allerede etter 6 uker. Som fadder
i 1744 finner vi Lisbeth Neset.
Etter 1762
finner jeg ingen registreringer i kirkebøkene om bosetting på Mågålineset. Den
siste er Sigri Nilsdatter som dette året føder uekte tvillinger, Jon og Nils.
Toftene etter bruket Mågålineset ble rydda og lagt under plog i 1860-70-årene, hevdet Thor Mageli. Det var noen tofter rett på oppsida av gamle Riksveg 50 så seint som i 1950-årene. Men med den nye traséen til E6 forsvant de.
Thor
Mageli skrev: «Det er fortalt fra gamle tider at det en gang skal ha stått et
slag mellom to småkonger på Nesset her på Mageli.» «Om det rent historisk
finnes noe som taler for eller imot hva som ovenfor er fortalt, kjenner jeg
ikke til. Jeg holder meg kun til det muntlige.» Det ble gjort fornfunn ved
jordarbeide på Néset i 1870. Thor sjekket om sagnet om slaget hadde oppstått
etter funnet, men det var eldre. Han tilføyer ellers at det var snakk om et
lite slag, og at det ikke falt folk.
Tor Ile
fattet også interesse for dette sagnet og skriver: «Ein sta’n på Mågålinese ell
i nærheiten tå di skal det vera ein mengde små hauger elle store tuver, som det
ha vore undrast lite på. Ein heilhuga musdøl gat på at døm kanskje skreiv seg
frå småriketid’n, frå eit slag der millom tu småkonger.» Og Tor Ile bekrefter
at det ble gjort fornfunn under åkerrydding her. Det var ei dobbelgrav fra
yngre jernalder, tveegget sverd av jern, spydspiss og øks av jern, perle av
glass og et par avlange spenner av bronse.
Thor
Mageli skriver om at det sto ei lyu på øvre Neset. Til den er det knyttet ei
historie etter Kristen Brustuen. En rev som var forfulgt av to ulver søkte inn
under lyua. Der var det så trangt at ulvene ikke kom inn. Da gikk de utpå isen
og ulte. Reven kom fram og svarte ulvene. Da ulvene kom tilbake til lyua var
reven trygt plassert innunder igjen. Men da gikk bare den ene ulven ut på isen
og ulte og låt noe forskrekkelig. Reven ut for å sjå, men der sto den andre
ulven og Mikkels dager var talte.
1936 Skylddeling der Neset bnr.14 av skyld 1,44 mark er fraskilt.
Mageli Camping og
Hytter
Jeg vil tro at
utviklinga av Mageli Camping startet som ren vill-camping på denne idylliske
sletta ved Losnavatnet, og at det startet med privatbilismens inntog i løpet av
1950-tallet. Da ble det bygd en avkjørsel fra Riksvegen slik at de slapp å
parkere i vegkanten.
1959 og 1974
NAF’s lokalavdeling
opplyser i sin årsberetning for 1958 at det er opprettet fire nye leirplasser i
løpet av året, deriblant Stav leirplass og Mageli camping. Den 5.juli 1958 kan
avisene fortelle at turistene hadde begynt å innfinne seg på Mageli Camping.
Gudbrandsdølen kan den 16.5.1960 fortelle at campinginteressen har økt voldsomt de siste par årene, ikke minst i Gudbrandsdalen. Den rivende utviklingen har ført til økt krav til sanitæranlegg. På Mageli Camping har de under arbeid et moderne toalettbygg som skal står ferdig før sommersesongen. Norges Automobil Forbund bidrar med tilskudd på 4.000 kroner.
1.8.1960
I juli 1961 kan bestyreren av plassen Torgeir Mageli fortelle om kolossalt innrykk med 70-80 og opptil 90 telt i døgnet. Det var ofte like mange utlendinger som nordmenn. Svensker og dansker dominerer blant utlendingene, men også tyskere er det mange av. De hadde da bygd ut plassen mye de siste årene med toaletter og vaskeanlegg. Dette året hadde de også tre campinghytter med fire køyer i hver til utleie. De er populære og dessuten har de båtutleie som mange benytter seg av. En ekstra attraksjon er noen killinger som er populære blant barna. Også blant foreldrene, for da vet de hvor de finner barna, fortalte Bestyrer Mageli.
Tidligere
bosted under Nordmågåli, øverst på Mågålineset like ved den gamle brua over
Raulla.
Toftene etter bruket Mågålineset ble rydda og lagt under plog i 1860-70-årene, hevdet Thor Mageli. Det var noen tofter rett på oppsida av gamle Riksveg 50 så seint som i 1950-årene. Men med den nye traséen til E6 forsvant de.
Brustugua lenger oppe ved gammelbrua var et annet bosted enn Mågålineset. Stugua var oppført av Kristen og Anne som i 1865 og 1875 er oppført i Brottet. Kanskje fikk de sette opp et hus her for å få en enklere alderdom. I 1891 og 1893 bor også husmann og vegarbeider Kristian Kristiansen og kona Mari Erlandsdatter i Brustugua i folketellinga, og da de får et barn.
Mågåli hadde et sagbruk i Raulla like nedenfor gammelbrua i Kongevegen. Sagbruket var i bruk i alle fall i 1870-årene. Det var ei oppgangssag med ett blad. Mågåligarder og Ljøsbakken hadde kjerrehus her nede. De sto like ved der transformatoren kom seinere.
1891 - BRUSTUEN
Kristen Tostensen f.1825, Familiens overhode gift
Anne Engebretsdatter f.1822, Hustru gift
Kristian Kristensen f.1863, Familiens overhode
gift
Mari Erlandsdatter f.1855 Ringebo, Hustru gift
Kristian Kristiansen f.1890 nov., Søn
1900 -
BRUSTUEN
Kristen ?
fattigunderstøttet 1825 gift
Anne ?
fattigunderstøttet 1822 gift
Dette er navnet på et forsvunnet bruk med jord, landhandleri, losjihus og senere gamlehjem som lå her på nordsida av Raullas utløp i Losnan. Det var visstnok ikke bebygd her før Riksvegen sto ferdig i 1850-åra, men en kar; Ole Eriksen med etternavnet Brudal er registrert i perioden 1759-65.
Det var et husmannsbruk med jord i 1865, men ble kjøpt fri før 1875.
En gammel mann på Midtmågåli lå på det siste og prata i ørsken. «Neimen hen e’n kommé frå renna kvite bygningen nie Kolhusviken, da?» Først noen år etter hans død kom dette store hvitmalte huset i Brudal opp.
18.2. og 28.4.1904
Du kan lese en særskilt artikkel om Brudal og gamlehjemmet annet sted i bloggen.
1864 Vielse: Klemet Pedersen Jonsgard i Brudal, 34 år og Berit Jonsdatter Mageli 29 år.
1865 Bruket holder 1 hest, 1 storfé og 2 geiter.
1865 - BRUDAL
Anne Fredriksdatter husholderske, mor 61 år enke
Klemet Pedersen husmann med jord frihandler 36 år gift
Berit Jonsdatter husmannskjerring 31 år gift
Fredrik Pedersen frihandler logerende 34 år ugift
1869 Skylddeling hvormed Brodal og har fått en skyld av 8 skilling.
1870 Klemet Pedersen Brudal (40 år) og kona Berit Jonsdatter (34 år) melder flytting til Ringebu.
1875 – BRUDAL
Fredrik Pedersen gardbruker selveier, landhandler 1832
Anne Fredriksdatter husmor 1805 enke
Andreas Hansen handelsbetjent, tjener 1853
Ole Olsen tjener 1852
Sina Jonsdatter tjenestejente 1856
1883 Paul Fredriksen Brudal døde bare 4 år gammel.
1884 Skjøte på Brudal fra Ole Torgersen til Klemet Pedersen Jonsgard og Fredrik Pedersen Jonsgard.
1891 - BRUDAL
Fredrik Pedersen f.1832, Familiens overhode gift
Gina Engebratsdatter f.1851, Ringebo, Hustru gift
Einar Fredriksen f.1880, Søn
Albert Fredriksen f.1881, Søn
Paul Fredriksen f.1884, Søn
Marie Fredriksdatter f.1887, Datter
Frithjof Fredriksen f.1890 jan., Søn
Karen Jensdatter f.1872, Ringebo, Tjenesteytende ugift
Kristian Olsen f.1863, Tjenesteytende ugift
Mari Erlandsdatter f.1875, nordre Froen, Tjenesteytende ugift
1896 Olaf Olsen Brudal melder flytting til Lillehammer.
1900 - BRUDAL
Fredrik ? gardbruker selveier 1832 gift
Gina ? gardkjerring 1851 gift, f.Ringebu
Albert ? gardsarbeider, sønn 1881
Olga ? datter 1893
Engebret ? Bjørge føråsmann, familielem 1820 enkemann, f.S.Fron
1901 Albert Fredriksen Brudal (1880-) melder flytting til Amerika.
1910 - BRUDAL
Ida Olsdatter f.1867-12-23, ugift gamlehjemmets bestyrer
Lisabet Olsdatter Hagen f.1871-11-02, ugift kokke
Hanna Olsdatter Bakkesveen f.1871-01-08, ugift tjenestepike
De neste er gamlehjemsmedlemmer:
Johanne Olsdatter Moen f.1830-03-12, familielogerende enke
Sigrid Bergersdatter Langsveen f.1847-09-11, gift
Ole Knudsen Bakken f.1822, enkemann
Lisbet Johnsdatter Potterud f.1839-05-07, enke
John Johnsen f.1832-01-08, familielogerende enkemann
Beret Halvorsdatter Klevehaugen f.1827-02-26, ugift
Anne Pedersdatter f.1827, enke
Goro Pedersdatter Stalsbergsveen f.1821, ugift
Ingeborg Amundsdatter f.1844, ugift
Anne Johnsdatter Mælumsbakken f.1828-06-01, enke
Marie Pedersdatter Trolddalen f.1827-10-28, familielogerende
Gjertrud Iversdatter f.1822-12-15, enke
Jens Østensen Kraabøl f.1819-03-08, enkemann
Pauline Tovsdatter Fossum f.1848-10-11, ugift
Engebregt Johansen f.1832-08-14, familielogerende
Else Knudsdatter f.1822, familielogerende ugift
Ingeborg Johannesdatter f.1829-04-02, enke
Johanne Jensdatter Moen f.1824, ugift
Marit Olsdatter Ofigstadhaugen f.1820, ugift
Ole Toresen Sandbu f.1838-01-08, enkemann
Frans Kristensen Nordjordet f.1845-06-22, familielogerende ugift
1920 - BRUDAL
Ida Bakkesveen f.1867-12-23, hovedp. ugift Gamlehjemsbestyrerinne
Lisabet Magelihagen f.1871-11-08, tjener ugift Innepike
Matea Evensen f.1861-07-14, Ringebu, logerende gift. P.t. Opholder sig
paa gamlehjemmet og manden betaler for hende.
De neste forpleies:
Ingeborg Nordjordet f.1846-08-24, ugift Paa gamlehjemmet
Johannes Grov f.1869, logerende ugift Paa Gamlehjemmet.
Kristian Stensrud f.1830-07-14, Ringsaker, logerende enke
P.f. Underholdes av sønnen Kr.Stensrud, kjøpmann Lillehammer
Marte Bakkestuen f.1826-03-26, enke Paa gamlehjemmet
Jon Brænden f.1868-02-08, logerende ugift Gamlehjemmet.
Jørgen Brænden f.1828-02-10, logerende enke Paa Gamlehjemmet.
Ole Landgårdshagen f.1850.?.?, logerende ugift Gamlehjemmet
Gjerterud Elstadløkken f.1824.11*.30*, enke Paa gamlehjemmet
Maria Moen f.1828-10-27, enke Paa gamlehjem
Sigrid Lagethonsven f.1850-02-02, ugift Paa gamlehjemmet
Anton Musdalslien f.1870?.02.18, logerende ugift Paa gamlehjemmet.
De etablerte seg i Brudal etterhvert. Da var Åsta bestyrer på gammelhjemmet i 10 år inntil det ble flyttet til nybygget i sentrum i 1955. De fikk kjøpt Brudal av kommunen for 44.000 kroner. Der startet de opp med turisme og egen campingplass på odden utenfor riksvegen.
1963 Manntallet i Brudal: Erik (1894) og Åsta (1897) med etternavn Klæva.
1966 Flommen i mai 1966 gjorde store skader ved Brudal
da Raula gikk amok. Campingplassen ble rasert. På Stav ble mange mål med
åkerjord oversvømt av Moksa.
1995 Brudal ble veldig rasert under flommen i 1995 og senere revet og planert. Dette er omtalt annet sted i bloggen.
En styg Kjøretur 14.12.1895
En Hændelse der let kunde faaet skjæbnesvangre Følger indtraf Mandag den 9de ds. Et Stykke nordenfor Brudal paa Nord-Trette. Idet 5 Mænd kom kjørende søndenfra i Sluffe forspendt med 2 Heste fra J. Iversens Hotel Losnaos merkede først etpar av de Reisende og ligeledes Kusken at Hestene blev urolige; de spidser Ørene og strækker Benene saa smaat. Idetsamme kommer en diger Sten med Lynets Fart trillende nedover Bakkerne, og idet den tager nyt Tilsprang i den bratte Veiskraaning falder den ned mellem Sluffen og Hestee mens den river Tømmerne du af Kuskens Hænder, knuser 2 af Skjækerne og farer ilde med Sluffens Skjerm. Hestene tog afsted i dragende Rend paa det haarde Føre saa Sluffen og de Reisende slang hid og did mellem Stabbesteinene paa den ene Side og Veigrøften paa den anden.
Da Tømmerne var komne inunder Sluffen efterat Stenen havde rykket dem du av Kuskens Hænder sad de Reisende der ganske hjelpesløse; at stanse Hestene havde de intet Middel til. Det eneste de kunde gjøre for at redde sig var at hoppe af den ene efter den anden saa stølvinte de end var i sine tykke Reiseklæder. De klarte dog alle Spranget med en dygtig Kolbøtte du i Veigrøften medens Hestene fortsatte i vildt Løb til Krækkevolden hvor 2 Mand med stor Fare for sig selv greb dem og fik dem stanset.
Den omskrevne Sten skal efter Sigende være løsnet af nogle Arbeidere fra Brudal der netop hodt paa med Vedhugging eller Stenarbeide opi Skogen, ligesom det ogsaa fortælles at det ikke længer enn siden Lørdags, at en lignende stor Sten kom rullende ned paa Veien paa samme Sted og nær havde truffet en Læskjører. Ogsaa i fjor skal Arbeidere fra Brudal have løsnet en Sten der truede med at gjøre Reisende Skade.
Efter min fomening maa det være et aldeles lovstridigt Foretagende at forstyrre den almindelige Veifred ved saadan Stenvelting. Jeg skulde derfor anse det meget ønskeligt om rette Vedkommende vilde tage sig af Sagen og hindre den kjære Brudalsmand i omskrevne Geskjæft, thi det er jo saa at de fleste som farer efter Veien gjerne vil komme hjem igjen baade med fuldtallige og om muligt ogsaa hele Lemmer. Men i Mandags var det ikke mere end en Alen om at gjøre førend det motsatte kunde blevet Tilfældet – for ikke at nævne enda værre Ting.
Om det ikke skulde lade sig gjøre at afværge Gjentagelser for Fremtiden, synes mig derfor at være en Sag der fortjener alvorlig at tages under Overveielse.
Erik Klæva i Brudal hadde identifisert 7 hustofter i Bergjesvéa, med ildsted/ljore i ett av dem. De hadde brønn og 2 dekar åkerlapp. Låven her sto så seint som i 1934. Det var et sikkert oppkomme like nordafor låven. Rett på utsida av toftene er det bygd opp et mektig murverk jeg har stusset mye på hva er. Det er et par meter høyt, og langt med en åpning midt på som en passasje. Der var det ei grind, ifølge Erik. Muren må være bygd med rydningsstein under dyrking, men fungerte samtidig som gjerde.
Vi møter bruket i kildene allerede i 1740 da Tosten Andersen Mortensveen lånte 65 Riksdaler for å kjøpe bruket av skyld 1 skinn. Han lånte pengene av Berit Olsdatter på plassen Strømshoved under Jevne.
Noe seinere slo Morten Olsen fra Sørmågålihågån seg ned her som husmann. Han gifta seg i 1810 med Marie Jonsdatter som var tjenestejente på Enge da. Han døde allerede i 1825, bare 39 år gammel. Enken og barna fortsatte å bo her, og sønnen Ole Mortensen overtok bruket. Ole var en ivrig og flink jeger.
Familien utvandret etter 1875 til Amerika, og det er ikke kjent at andre flyttet inn her.
1840 SKIFTE på plassen Bergesvea under Mageli etter enken Marie Jonsdatter. Det er intet å skifte. Arvinger er barna: Ole Mortensen 30 år, Jon Mortensen 21½ år, Guro Mortensdatter 25 år og Ragnil Mortensdatter 17 år.
1865 De holdt 3 storfé, 4 sauer og 3 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og ½ tønne poteter.
1865 - BERGJESVEA
Ole Mortensen husmann med jord 55 år gift
Gunnild Halvorsdatter husmannskjerring 65 år gift
Halvor Olsen sønn 24 år ugift maler
Morten Olsen gardsarbeider, sønn 32 år gift
Mari Erlandsdatter gardsarbeiderkone 30 år gift
Anne Mortensdatter datter av Morten og Mari 5 år
Johanne Klemetsdatter pleiedatter 6 år
1875 - BERGJESVEA
Ole Mortensen husmann med jord, skomaker 1811 gift
Gunnild Halvorsdatter husmannskjerring 1801 gift
Johanne Klemetsdatter pleiedatter 1859 forsørges av Ole Mortensen
Det er tofter etter bebyggelse rett nordafor gammelbrua over Raulla, på oppsida av Brudal. Trolig var det her Skråningstugua lå.
Johanne var den siste som bodde her til like før 1900. Ho var søster av Berger Knuts.
Torger og Lisbet; oppført her i 1865 flyttet seinere til Skjelleberg og døde der.
1865 - SKRÅNINGSTUGUA
Torger Engebretsen husmann uten jord, vegarbeider 37 år gift, født Ringebu
Lisbet Larsdatter husmannskjerring 47 år gift
Laurits Torgersen sønn 10 år
Tonette Torgerdatter 8 år
Karen Torgersdatter datter 6 år
1891 - SKRÅNINGSTUEN
Johanne Engebretsdatter f.1829, Familiens overhode ugift
Dette stedet ligger helt mot Ringebugrensa og var i sin tid et husmannsbruk med jord under Nordmågåli. Navnedelen skjelle- kommer nok fra at stedet ligger i skillet [uttalt šélle] mellom Tretté og Fåvang. Det står fortsatt en fjøsmur igjen etter bruket.
Boplassen Skjelleberg ble oppført omkring 1870 like nordafor og nedafor Bergjesvea. Parsellen besto av grunn fra både Midtmågåli og Nordmågåli.
Sønnen i Bergjesvea, Morten Olsen bodde her i 1875 sammen med kona Mari Erlandsdatter. I 1879 var Hans Engebretsen omtalt som husmann her. Kanske var det hans bror Torger Engebretsen (født 1827) og Lisbet Larsdatter (født 1820) som også var bosatt her da de døde hhv. i 1884 og 1888. De bodde i 1865 i Skråningstugua (se nedenfor). Enken Lisbet solgte bruket med skjøte i 1885 til Johannes Rønningen. Hans bror, Laurits var trolig den siste oppsitteren her.
Skjelleberg ble oppkjøpt av Brudal i 1908, og da Brudal ble ekspropriert av staten etter flommen i 1995 kjøpte Midtmågåli skogen.
1875 - SKJELLEBERG
Morten Olsen husmann med jord 1834 gift
Mari Erlandsdatter husmannskjerring 1831 gift
Anne Mortensdatter datter 1860
1881 Husmann Hans Engebretsen Skilleberg f.1850 og kona Anne Klemetsdatter f.1853 med datteren Randine f.1879 og to gutter Engebret og Kristian født Bjørgevangen melder flytting til Amerika
DØDE i Skjelleberg:
1884 Torger Engebretsen Skilleberg f.1827
1888 Lisbet Larsdatter Skilleberg f.1820
1885 Kjøpekontrakt fra Lisbet Skilleberg til Johannes Rønningen på «plassen
Skilleberg der siges at være frakommet» både Midtmågåli og Nordmageli.
Og Johannes måtte svare føderåd til «selgersken».
1908 Skylddeling på Nordmageli der er fraskilt Skjelleberg bnr.11 av skyld 5 øre.
1908 Skylddeling på Midtmageli der er fraskilt Skjelleberg bnr.11 av skyld 3 øre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar