En av fire husmannsplasser under Stav gnr.102.1 var Kværnstuen. Stav hadde grunn på nordsida av Moksa bare et stykke oppover Kveinndalen. Ellers var Stav grunneiere nede på flata rundt saga og bortover mot Elvestad sør for elva. Dette bruket lå på nordsida like nedenfor Fosslibrua. Boplassen hadde husmannskontrakt selv om den sikkert opprinnelig var bosted for en med ansvar for mølla.
1724 Det er nevnt en boplass «ved Moxbroen» i 1724 og 1725, men det er spekulativt å angi hvilken lokalitet det er snakk om. Jeg tør likevel å gjette på at det var Kveinnstugua. Det var Marte Henningsdatter «ved Moxbroen» som døde i 1724, 68 år gammel, og året etter sto det bryllup mellom Nils og Berte Alfsdatter ved Moxbroen.
1851-1880 Navnet Kvernstuen dukker opp første gang i kildene i 1851, da Tosten Guttormsen Kvernstuen 60 år dukker opp. Vi kan også merke oss Anton Pedersen Kvernstuen som døde i 1870, bare 2 måneder gammel og Johannes Jørgensen Kvernstuen ved Stav som døde i 1880, født 1825
1865 Folketelling
Klemet Johnsen husfar Husmand gift 41 år
Karen Eriksdatter Hans Kone gift 37 år
Johannes Clemetsen Deres Søn ugift 15 år
Erik Klemetsen Deres Søn ugift 11 år
Matea Klemetsdatter Datter ugift 9 år
Kristine Klemetsdatter Datter ugift 5 år
Randine Klemetsdatter Datter ugift 2 år
Bruket kunne fø 1 storfe og 5 geiter, og høster ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.
1875 Folketelling
Hans Hansen husmann med jord f.1846 i Vang, gift
Oline Engebretsdatter husmannskjerring 1839, gift
Edvart Hansen sønn 1870
Henrik Hansen sønn 1872
Laurits Hansen sønn 1874
1883-1892 Husmann Andreas Simensen og kona Ida Johannesdatter bor i Kveinnstugua i 1883, men i 1892 har de flyttet til Frydenlund der Andreas er møllemester.
1920 Folketelling
Svend Johnsen Fosheim født Rennebu 4.8.1852 hovedperson gift Gardsarbeid
Lisbet Olsdatter Fosheim født 26.12.1844, gift Husmor
Lovise Mathiasdatter Fosheim født 16.3.1912, datter ugift
Oscar Mathiassen Fosheim født 7.3.1914, sønn ugift
Mathias Svendsen Fosheim født 31.12.1887, hovedperson gift Jordarbeider
Kristine Olsdatter Fosheim født Fåberg 17.3.1891 gift Husmor
Tostens mor Berit er i 1801 enke på Tårstad, 39 år og gift for 2.gang. Hun var i 1.ekteskap gift med Tostens bror Lars Olsen som døde i 1791 bare 26 år gammel og de hadde bare datteren Anne f.1789 sammen. Og da ser vi at Tosten og Lars er navn som henger ved familien.
1801
ved Tårstad, familie 2
Tosten Olsen 35 år g.1.g bruker et jordstykke som føderåd
Sara Andersdatter 35 år g.1.g føderådskone
Ole Tostensen 12 år sønn
Anders Tostensen 6 år sønn
Lars Tostensen 4 år sønn
Ragnil Tostensdatter 8 år datter
I folketellinga 1835 og fram til 1865 er ingen navngitte. Men i 1835 er det i Tutrud bare en husstand med 5 personer. Og en av dem er forpakter av bruket. 10 år seinere er hovedpersonen selveier og det er 7 personer i husstanden; og i 1855 6 personer. At de er omtalt også i 1865 som kun selveier og ikke som gardbruker forteller nok at jordbruket her ikke er særlig utviklet.
1862 Skjøte fra enken etter Lars Tostensen, Rakel Pedersdatter til sønnen Tosten Larsen på denne gard for 100 Spd og førå fra Tosten Larsen til Rakel Pedersdatter og betingelsesvis til Rakels dattersønn.
1865
Folketelling
Tosten Larsen selveier 39 år gift
Marte Johansdatter selveierkone 28 år gift, født Gausdal
Lars Tostensen sønn 6 år
Johan Tostensen sønn 4 år
Hans Tostensen sønn 1 år
Rakel Pedersdatter føråskjerring 59 år enke
Lisa Larsdatter datter av Rakel Ped. 18 år ugift
Det har vært vanskelig å skille
gardene Øvre og Nedre Tutrud fra hverandre i kildene, men derfor blir
navnetradisjonen et hjelpemiddel et stykke på veg.
a Tosten Olsen f.1766 d.1848 82 år gml. gift
med
Sara Andersdatter f.1766 d.1850 82 år gml.
1 Ole Tostensen f.ca.1789 gift 1817 med
Marit Olsdatter Prestgarden
2 Ragnhild Tostensdatter f.ca.1793
3 Anders Tostensen f.ca.1795
4 Lars Tostensen f.ca.1797 ved Tårstad, d.1858
61 år gml. gift 1827 med
Rakel Pedersdatter f.ca.1806 ved
Tårstad d.1883 i Øvre Tutrud
a Tosten
Larsen f.ca.1828 gift 1859 med
Marte Johansdatter f.ca.1837 i Follebu,
ved Tande i 1859
1 Lars Tostensen f.ca.1859
2 Johan Tostensen f.ca.1861
3 Hans
Tostensen f.ca,1864
4 Randine Tostensdatter f.1869 gift med
Jon Larsen Strand f.1863
a Mathea
Jonsdatter f.1869 Klævamoen, gift med
Paul Mathiassen f.1869 i Overhalla
b Ludvik
Jonsen f.1888
5
Simen
Tostensen f.ca.1872
6 Tea Tostensdatter f.1875
7 Sigrid Tostensdatter f.ca.1879
gift med
Alfred N. Roland f.1861 i Fåberg
a Sverre
Alfredsen f.1906 i Kristiania
1875 Folketelling
Tosten Larsen gardbruker tømmermann selveier f.1828 gift
Marte Johansdatter kone f.1837 gift, f.Follebu
Lars Tostensen sønn f.1860
Johan Tostensen sønn f.1860
Hans Tostensen sønn f.1865
Randine Tostensdatter datter f.1869
Simen Tostensen sønn f.1872
Tea Tostensdatter datter f.1875
Rakel Pedersdatter føråskjerring, Tostens mor f.1806 enke
1892 Skjøte fra Tosten Larsen til Jon Larsen Strand (Sagodden) på denne eiendom for 1.070 kroner, og førå i 1904 fra Jon Larsen Strand til Tosten Larsen og hustru Marte Johannesdatter av 5-årlig verdi 305 kroner.
1900 Folketelling
Jon Larsen Strand malermester selveier f.1863 gift
Randine Tostensdatter malermesterkone f.1869 gift
Ludvik Jonsen sønn f.1888
Tosten Larsen føråsmann f.1828 enkemann
1905 Skjøte fra Jon L. Strand til Paul E. M. Øyesvold i Nedre Tutrud for 2.500 kroner.
1909 Skjøte fra Paul Magnussen Øyesvold til Tosten Larsen Tutrud og hustru Marte Johannesdatter igjen for 2.500 kroner.
1910
Folketelling
Marthe Johannesdatter Tutterud f.10.1.1837, Ø. Gausdal, husmor enke Smaabrukerske
Alfred
N. Roland f.24.9.1861, Faaberg, familielogerende gift Inderst Møbelsnekker
Selveier
Sigrid
Torstensdatter Roland f.2.6.1879, familielogerende gift kone
Sverre
Alfredsen f.11.1.1906 i Kristiania, ugift Søn
OM ALFRED
ROLAND
Det var han som tok jobben med «å skrive i stein» på bautasteinen som nå står på kjørkjevangen; opprinnelig i Bjørkholt.
Alfred
Nilsen Roland fra Fåberg født 1861 i Fåberg hadde etablert seg i Kristiania. Han
bodde i 1891 i Grüners gate 9 i Kristiania sammen med kona Klara, født 1858 i
Holmestrand. De hadde barna Emil f.1884, Olaf f.1886, Bergljot f.1889, Mary
f.1890, Marius f.1894 og Nils f.1896. Olaf og Bergljot var født i Fåberg. De
bodde i 1900 i Maridalsveien 97, han som snekkermester.
Klara står oppført som
avdød først i 1929. Og i 1910 bor hun i Gøteborggate 7 hos datteren Bergljot
som ble gift Madsen og ble mor allerede 16 år gammel; og med 4 barn i en alder
av 32 år. I husstand nr.2 bor Klara med barna Emil, Marius og Nils, og dessuten
et pleiebarn på 8 år.
Jeg er noe på gyngende grunn nå. Men aner at
vi her er vitne til en skilsmisse, og at Alfred overnattet på Losnaos under ei
reise. Vognmann Johan Iversen hadde jo også bakgrunn fra Fåberg, og kanskje var
de gamle kjente. På Losnaos i 1900 var Sigrid Tostensdatter (1879) fra Øvre
Tutrud ansatt som ugift værelsespike. Det er grunn til å tro at de traff
hverandre da.
Så i folketellinga 1910 er de på besøk i
Øvre Tutrud som mann og kone med sønnen Sverre Alfredsen født 1906 i
Kristiania. Møbelsnekkeren Alfred ble
oppført her som inderst og familielosjerende selveier. Men de ble viet først den 5. april 1924.
Sigrid Roland døde på Nordstrand 7. februar 1942, så Alfred
Roland var allerede enkemann da han døde i Aker 1. februar 1945.
Fra v. H. A. Nustad, Johannes Fossli, Reier Romundgard,
Johan Sletten og Alfred Roland foran.
Mye taler for at de vendte tilbake til Kristiania straks
«skrivejobben» var utført i 1914. Men før
han dro ville han selge bilen sin. Dette må vel være en av de første privatbilene
i bygda. Og H.A.Nustad hadde jo telefon. Han hadde sikkert kommet i denne fra Kristiania, men herredsstyret i Øyer hadde enda ikke åpnet for bilkjøring på bygdevegene. Så det ble vel å ta toget hjem for den vesle familien. Hester; og folk ble veldig skremt av slike bråkete doninger.
19151920 Folketelling
Ole Tutrud f.13.8.1851 Ringebu, hovedperson gift SmaabrukerKarn Tutrud f.27.6.1862 S.Fron, gift Husmor
Anton Tutrud f.9.12.1888 Ringebu, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Klara Tutrud f.27.9.1897 Ringebu, datter ugift Husarbeide hjemme
Kaare Tutrud f.1.7.1917 Eriksrud, dattersøn
P. f. nyfødt dattersønn f.12.11.1920 i Øvre Tutrud
1921 Skjøte fra Emil Linde til Ole Erlandsen Tutrud for 7.000 kroner.
1922 Tvangsauksjonsskjøte til Ole Erlandsen for 7.000 kroner. Auksjonen ble holdt for eiendomsskatt.
1933 Erklæring fra namsretten om at denne eiendom er solgt ved tvangsauksjon og at antagelsen av budet er stadfestet. Auksjonsskjøtet i henhold til tvangsauksjonen til Hjørdis Pinnoy på Tårstad for 5.200 kroner. Heretter ble eiendommen utleid, og begrenset til hus med tun. Resten av eiendommen ble overført til Nedre Tutrud.
1958 Magnus og Margit Kristiansen kjøpte det som var igjen i Øvre Tutrud, og etablerte en ny boligeiendom med nytt hus.
1920036 NERE TUTRUD [ nére tutru' ]
Det synes som det i Øvre Tutrud lenge var mer stabilitet i eierrekka, noe som er naturlig siden bruket ble utskilt som føråsjord under Tårstad. Men det er like tidlig bosetting i Nedre Tutrud, allerede i 1747.
Nedre Tutrud ble også veldig tidlig selveid og har gnr 104.1. Øvre Tutrud har gnr 104.2 og Tårstad 104.3.
Hans Iversen gardbruker selveier 50 år ugift
Anne Iversdatter husholderske 47 år ugift
Bruket før 4 storfé og 7 geiter, og høster 1 tønne bygg, 1 tønne blandkorn og 3 tønner poteter.
Hans Iversen gardbruker selveier f.1815
Peder Iversen bror av Hans hjelper broren f.1821
Lisbet Jonsdatter budeie f.1812
Paul M. Tutrud nedre selveier f.1869 Overhalla gift
Matea Matiasdatter selveierkone f.1869 gift
Sissel Erlandsdatter føråskjerring f.1843 enke
Sigurd Matiasen sønn av Sissel f.1888
Emma Matiasdatter datter av Sissel f.1892
Peder Eriksen legdslem f.1817
1904 Skylddeling
der Eriksrud bnr.7 av skyld 6 øre er fraskilt.
1908 Nye
lover for Tretten Dampmeieri …………………
1910
Folketelling
Paul
M. Tutterud f.9.2.1869, Overhalden, husfar gift Gaardbruker
Matea
Matiasdatter f.2.2.1869, husmor gift Gaardmandskone
Sessel
Erlandsdatter f.20.9.1843, husmor enke Føderaadskone
1920 Folketelling
Paal Tutrud f.9.2.1869
Namdalen Skage, Nordland, hovedperson gift Smaabruker
Mathea Tutrud f.7.2.1869 Klevemoen,
gift Husmor
Arvid Elvheim f.26.10.1912
Elvheim, Pleiesøn
Sidsel Tutrud f.20.9.1843
svigermor Føderåd enke efter fhv. Gårdbr. Math. Tutrud
1923 Sidsel Tutrud, enken etter Matias Tutrud døde. Hun var i en årrekke kirketjener i Tretten.
1924 Utskrift
av Øyer Fjellstyres protokoll angående utvidelse av denne eiendoms sæterløkke
på Brennlia.
1930 Lover
for Tretten Dampysteri …………………
1930 Erklæring
fra P. M. Øyesvold om å ha mottatt 40 kroner som erstatning for telegrafvesnets
anbringelse av 8 stolper i denne eiendoms innmark m.v.
1935 Skylddelingsforretning der «Brovold» bnr.22 av skyld 1
øre er fraskilt. Rett til gangveg over denne eiendoms grunn til Moksa er
forbeholdt eieren av Brovold.
1938 Skjøte
fra Paul M. Øyesvold til Arvid J. Elvheim (f.26.10.1912) for 3.000 kroner.
1943 Skylddelingsforretning
der «Granly» bnr.23 av skyld 1 øre er fraskilt.
1947 Skylddelingsforretning
der «Østli» bnr.27 av skyld 1 øre er fraskilt.
1949 Rett
til veg over denne eiendom fra Glømmevegen til grensen mot Stav er forbeholdt eieren
av Østli.
1953 Norske gardsbruk:
.jpg)
Et bruk/bosted gnr.104.22 under Tutrud nedre. Bostedet ligger på sørsida av Tutrudbakken nesten nede ved Fosslibrua.
1900 Forpakter og tømmerhogger Ole Johannesen, født på Klævahaugen 4.4.1871 og kona Sissel Bergersdatter født Knuts i 1874 bodde her i 1900. De gifta seg i 1893 og datteren Ragna var født i Knuts allerede det året. Bernt ble født i 1895 etter at de etablerte seg i Glomstadjordet under Nedre Glomstad i 1895.
1910 Sissel var allerede død. Ole var blitt husmann. Bare sønnen Bernt bodde da hjemme hos faren. Datteren Ragna var 17 år og hadde bosted på Nedre Glomstad der ho var tjenestejente. Ole oppgis å være dagarbeidere ved gards- og tømmerdrift.
1920 Ole er sysselsatt med skog- og murerarbeid. Begge barna var nå hjemme, Bernt som ugift skogsarbeider og Ragna som ugift kjolesyerske.
1935 Skylddelingsforretning i Tutrud der «Brovold» bnr.22 av skyld 1 øre er fraskilt. Ny eier er Elise Bergersdatter Knuts. Elise var en yngre søster av Sissel og flyttet hit fra Knuts på sine gamle dager. Trolig ikke før ca 1950.
1935 Et tillegg i skjøtet: Rett til gangveg over Nedre Tutruds grunn til Moksa er forbeholdt eieren av Brovold.
Bruket er nevnt allerede i 1807 som et underbruk av Stav da Ragnhild Jørgensdatter Grøndokka opptrer i kildene. I 1849 blir Karoline Pedersdatter Grøndokka vaksinert, bare 6 måneder gammel.
Ole Erlandsen dagarbeider logerende 29 år gift
Jensine Mortensdatter dagarbeiderkone 30 år gift, født Christiania
Martinus Olsen sønn 4 år
Edvart Olsen sønn 2 år
Ragnild Olsdatter føråskjerring 64 år gift?
Kristian Olsen dagarbeider logerende 60 år ugift, født Ringebu
Anne Hansdatter dagarbeiderske logerende 63 år enke
Bruket kunne i 1865 fø 1 storfe og 5 geiter, og høste ½ tønne bygg og 2 tønner potet, og framstår som veldrevet på et bilde fra ca 1860, men på et annet far 1893 ser det ut til å ha ligget brakk ei tid. Karen Ravnum, mor til Regine Formo var visst den siste som bodde i det gamle huset. Bruket står ikke nevnt videre og dukker ikke opp igjen i folketellingene helt fram til og med 1920.
1929 Det var Julius Elvheim som satte
opp ny bebyggelse her i Grøndokka, og flyttet hit da han solgte Sagstugua i
1929. Familien tok navnet Grøndal og mange oppfatter derfor det som navnet på
eiendommen. Jeg får oppgitt at hans sønner Johan og Håkon også tok det navnet.
1943 Datteren Gudrun og Gunnar
Kristiansen bodde sammen med Julius etter at de gifta seg, og overtok stedet
med skjøte 18.2.1943 da han døde. De kalte også eiendommen Grøndal i skjøtet.
De var begge svært involvert under andre verdenskrig. Milorg benyttet dem bl.a.
til å huse folk som hadde særlig behov for å være i skjul. Også de som ventet
på muligheten for å gjennomføre flukt over til Sverige. Etter at Gudrun døde
fortsatte Gunnar å bo der i mange år. Han var helt klar i toppen til det
siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar