106-138 Midttretté

106   TÅRSTADVEGEN  [ tåštaveégen ]

         Tårstadvegen (matr) - Tårstadvegen (SK)

   Brukeren på Tårstad fikk bygd vegen fra Glømmevegen til Tårstad på egenhånd uten at de andre oppsitterne deltok. De syntes ikke de hadde råd til å være med. Da vegen sto ferdig fikk de bruke vegen gratis mot å delta i vedlikeholdet.

107   HÆROM  [ hærom ]

107   KLÆVAMOEN  [ kłævamo'n ]

107   NØRDRE MOEN  [ nørdre mo'n ] gnr.108.2

         Klevamoen (BB) - Nørdre Moen og Moen Nordre (matr) - Nørdre Moen (SK)
Husmannsbruk med jord som ble selveid allerede i 1867. Navnet Hærom dukket opp med Thomas som etter 1900 tok med seg familienavnet hit fra Luster i Sogn, og bruket ble ofte kalt Hærom av den grunn.

1788 Skjøte fra Jens Johannesen Søre Johnsgard til Samuel Samuelsen Klævamoen på part i to kvernhus i Moksa for 20 riksdaler. Søre Jonsgard og Nord-Børkje skal nyte fri maling og stamping. Nord-Børkje må dog betale for stamping.

Samuel Samuelsen Klævamoen f.1729, døde i 1796, 67 år gammel Det er nok hans sønn Kristen Samuelsen Klævamoen som i 1789 er registrert som ugift skredder, 28 år, med læregutten Johannes Olsen på 14 år.

1801 Folketelling på Klæva
Husstand 4
Samuel Samuelsen ved Klæva 42 år g.1.g husmann med jord
Lisbet Jensdatter ved Klæva 45 år g.1.g husmannskone
Anne Larsdatter Klæva ved 30 år ugift, inderst, går i dagleie
Lars Jensen Klæva ved 03 år Anne Larsdatter's sønn

1865 Folketelling

Husstand 1
Ole Larsen Klævamoen husmann med jord 47 år gift
Ragnild Samuelsdatter Klævamoen husmannskjerring 34 år gift
Lisbet Olsdatter Klævamoen datter 11 år
Matea Olsdatter Klævamoen datter 4 år
Lars Olsen Klævamoen sønn 1 år
Pauline Bergersdatter Klævamoen på tjenestejente 23 år ugift
Lars Eriksen Klævamoen føråsmann 76 år enkemann
Husstand 2
Samuel Jørgensen Klævamoen husmann med jord 49 år gift
Marit Pedersdatter Klævamoen husmannskjerring 46 år gift
Ingeborg Samuelsdatter Klævamoen datter 14 år
Johan Samuelsen Klævamoen sønn 11 år
Matea Samuelsdatter Klævamoen datter 7 år
Ole Samuelsen Klævamoen sønn 2 år

1867 Skylddelingsforretning på Klæva der Nordre Klævamoen blir fraskilt med skjøte fra Samuel Eriksen Klæva til Ole Larsen Klævamoen for 650 Spd.
1869 Skylddelingsforretning på Klæva der et stykke åker og engelandet ødegårdsløkke og en skogteig i Moen blir fraskilt.

1875 Folketelling
Ole Larsen Klævamoen nordre gardbruker selveier 1819 gift
Ragnhild Samuelsdatter Klævamoen nordre gardkjerring 1832 gift
Lisbet Olsdatter Klævamoen nordre sypike, datter hjelper faren 1855
Matea Olsdatter Klævamoen nordre datter 1862
Lars Olsen Klævamoen nordre sønn 1865
Agnete Olsdatter Klævamoen nordre datter 1867
Kristine Olsdatter Klævamoen nordre datter 1871
Johannes Samuelsen på Klævamoen nordre tjener 1853

1889 Amtets bevilling for Ragnhild Samuelsdatter til inntil videre å bli sittende i uskiftet bo etter sin avdøde mann Ole Larsen.

1891 Folketelling
Ragnhild Samuelsdatter f.1832 familiens overhode enke
Mathea Olsdatter f.1862 ug datter
Lars Olsen f.1865 ug sønn
Kristine Olsdatter f.1872 ug datter
Laura Martinsdatter f.1882 besøgende
Mathilse Martinsdatter f.1883 besøgende
Olaus Hansen f.1874 ug tjener
Anna Gundersen f.1877 udsat af Øiers fattigvæsen

1898 Skjøte fra Ragnhild Samuelsdatter til sønnen Lars Olsen for 1.800 kroner, og førå fra Lars Olsen til Ragnhild og søsteren Matea og datteren Agnete.
1900 Kontrakt om anlegg av veg Stav-Glømme tiltrådt av Lars Klævamoen.

1900 Folketelling
Lars O. gardbruker selveier 1865
Ragnhild Samuelsdatter føråskjerring husholder 1832 enke
Matea Olsdatter husstell, søster 1862
Kristine Olsdatter husstell, søster 1872

1909 Skjøte fra Olaus Klæva som fullmektig for Johanne Johannesdatter Klævamoen; enke etter Lars Olsen, til Marte Hærum for 6.400 kroner.
1909 Obligasjon fra Marte Hærum til Kristian og Marie Hærum for 2.000 kroner.
 

 

1910 Folketelling
Thomas K. Hærum f. 1852-01-18, Sogn, husfar gift Gaardbruker
Marthe Joakimsdatter f. 1858-04-09, Ringsaker, husmor gift Gaardmandskone
Krestian Thomassen f. 1894-07-10, Ringsaker, ugift Søn Gaardsarbeide
Marie Thomasdatter f. 1896-03-28, Faaberg, ugift Datter

1912 Obligasjon fra Marte Hærum til Joakim Hærum for 1.000 kroner.

1920 Folketelling
Tommas Hærom f. 1850-01-18, Lyster, indre Sogn hovedperson gift Gardbruker Selveier
Marte Hærom f. 1858-04-08, Ringsaker gift Husmor
Joakim Hærum f. 1892-02-29, Ringsaker sønn ugift Gårdsarbeide hjemme hos far
Kristian Hærum f. 1894-07-10, Ringsaker sønn ugift Gaardsarbeide hjemme hos far
Marie Hærum f. 1896-03-20, Faaberg datter ugift Husarbeide hjemme hos far og mor

1920 Overenskomst mellom fru Olaug Pinnoy og Thomas og Marte Hærum der Tårstad tillates å bygge kjøreveg over denne eiendom mot en godtgjørelse iflg. takstforretning av 391,25 kroner og med rett for denne eiendom til delvis benyttelse av vegen mot deltagelse i vedlikeholdsutgifter.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933 Skjøte fra Marte og Thomas Hærum til Joakim, Kristian og Marie Hærum for 6.000 kroner og førå.
1936 Thomas Hærum døde 13. april, 86 år gammel.

 1920

108   MIDTMOEN  [ mittmo'n ] gnr.108.6

         Midtmoen (BB) - Midt-Moen og Midtmoen (matr) - Midtmoen (SK)
Vi ser at navnet på bruket dukker opp allerede på 1600-tallet og er nok den første husmannsplassen Klæva opprettet. Bruket Midtmoen ble fraskilt Klæva i 1897.

1801 Folketelling på KLÆVA
Husstand 2
Ole Olsen Klæva ved 46 år enkemann, husmann med jord
Kari Monsdatter Klæva ved 17 år tjener
Marit Fransdatter Klæva ved 36 år losjerende, går i dagleie
Husstand 3
Erik Torgersen Klæva ved 47 år g.1.g husmann med jord
Berit Samuelsdatter Klæva ved 43 år g.1.g husmannskone
Samuel Eriksen Klæva ved 18 år sønn
Peder Eriksen Klæva ved 15 år sønn
Lars Eriksen Klæva ved 9 år sønn
Johannes Eriksen Klæva ved 3 år sønn
Ranne Eriksdatter Klæva ved 12 år datter

1865 Folketelling - MIDTMOEN
Hans Olsen Midtmoen håndarbeider loger. 34 år gift
Maria Monsdatter Midtmoen håndarbeiderkone 27 år gift
Ole Hansen Midtmoen sønn 5 år
Matias Hansen Midtmoen sønn 2 år
Mari Olsdatter Midtmoen på håndarbeiderske log. 58 år gift, mannen savnet lang tid

1875 Folketelling - KLÆVAMOEN
Matias Jonsen Klævamoen husmann med jord, skogvokter, tømmermann, kirketjener 1837 gift
Sissel Erlandsdatter Klævamoen husmannskjerring 1843 gift
Dina Matiasdatter Klævamoen datter 1866
Matea Matiasdatter Klævamoen datter 1869
Johanne Matiasdatter Klævamoen datter 1871
Elias Matiasen Klævamoen sønn 1873
Johan Jonsen på Klævamoen skredder, inderst 1841
Dordi Klemetsdatter på Klævamoen inderst, fors. av sine barn 1796 enke

1891 Folketelling MANGLER

1897 Skylddeling på Klæva der Midtmoen bnr.6 blir fraskilt.
1897 Skjøte på Midtmoen bnr.6 fra Olaus Hjelmstad til Lauris Enge for 2.100 kr.

1900 Folketelling MIDTMOEN
Laurits T. Enge gardbruker selveier organist 1857 gift
Gunda Knutsdatter gardkjerring 1869 gift
Laura Lauritsdatter datter 1894
Gunnar Lauritsen sønn 1896
Einar Lauritsen sønn 1899
Anne Pedersdatter husstell, svigermor 1823 enke

1910 Folketelling - MIDTMOEN
Laurits T. Midtmoen f. 1857-03-19, husfar gift Smaabruker
Gunda Knudsdatter f. 1869-09-18, husmor gift Smaabrukerkone
Gunnar Lauritssen f. 1896-12-22, ugift Søn
Einar Lauritssen f. 1899-01-05, ugift Søn
Anna Lauritsdatter f. 1902-11-03, ugift Datter
Ivar Lauritssen f. 1905-07-03, ugift Søn
Kristine Lauritsdatter f. 1908-08-12, ugift Datter

1920 Folketelling - MOEN MIDTRE
Gunda Moen f. 1869-09-18, hovedperson, gift Gårdbruker Selveier, Husmor
Einar Moen f. 1899-01-05, Klævamoen, sønn ugift Gaardsarbeide hjemme
Ivar Moen f. 1905-07-03, Moen, sønn ugift Gaardsarbeide hjemme
Kristine Moen f. 1908-06-12, Moen, datter

1935 Skjøte på Midtmoen bnr.6 fra Laurits Enges enke Gunda Enge til sønnen Gunnar Moen for 2.000 kroner.
1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

109   SVEHAUGEN  [ svéhaugen ] gnr.105.1
Det ser ut som Svehaugen i 1801 er et underbruk av Klæva som husstand nr.4 der. Men allerede i 1835 er garden oppført som selveiende. Gardsnavnet kommer fra navnet på haugen i området vestover fra garden som kalles Svéa, altså Svéhaugen.
Vi ser at på det meste var tre husstander på Svehaugen, altså to underbruk. Det er trolig Bergerstugua og Søre Svehaugen (også kalt Vesl-Svehaugen). Bergset ble utskilt fra garden først i 1911.

Tidlige innførsler i kildene
Døde

f.ca.1752 Lisbet Jensdatter Svehaugen døde 1833, 81 år føderåd

f.ca.1760 Samuel Samuelsen Svehaugen døde 1749, 89 år

f.ca.1785 Sigri Jonsdatter Svehaugen døde 1857, 72 år

f.ca.1792 Guro Johannesdatter Svehaugen døde 1860, 68 år
f.ca.1796 Johanne Olsdatter Vedumstuen d.1884 som enke/legdslem. f. Svehaugen

f.ca.1798 Samuel Kristensen Svehaugen døde 1871, 73 år

f.ca.1801 Erik Eriksen Svehaugen døde 1864, 63 år

f.ca.1823 Kristen Jørgensen Svehaugen døde 1887, f.1823

f.ca.1832 Ole Klemetsen Svehaugen døde 1834, 2 år uekte

f.ca.1849 Kristen Hansen Svehaugen døde 1853, 4 år

f.ca.1857 Ingeborg Hansdatter Svehaugen døde 1888,  f.1857

f.ca.1860 Matias Hansen Svehaugen døde 1873, 13 år

f.ca.1867 Sina Kristensdatter Svehaugen døde 1867, 2 mnd

f.ca.1867 Østine Kristensdatter Svehaugen døde 1867, 2 mnd

I folketellinga i 1801 er ikke Svehaugen nevnt med gardsnavn. Men det synes som garden da var et underbruk under Klæva som husstand nr 4.

1801 Klæva husstand nr 4
Samuel Samuelsen Kleva ved 42 år g.1.g husmann med jord
Lisbet Jensdatter Kleva ved 45 år g.1.g husmannskone
Anne Larsdatter Kleva ved 30 år ugift inderst, går i dagleie
Lars Jensen Kleva ved 03 år Anne Larsdatter’s sønn

Denne Lisbet Jensdatter Svehaugen som døde i 1833 81 år gammel med føderåd er trolig den Lisbet fra folketellinga. Det var godt slingringsmonn med den alderen folk oppgav den tida. Samuel døde i 1849 89 år gammel. Kanskje er det da Samuels sønn, denne Kristen som i 1812 overtar Svehaugen.

1812 Skjøte fra Johannes Johannesen til Kristen Samuelsen på denne eiendom.
1824 Skjøte fra Kristen Samuelsens enke til Samuel Kristensen.
1838 Kvernbruket Bruhølhuset. Fredrik Jensen kjøper sammen med enken Maren Hansdatter Nord-Børkje tilbake kvernbruket Bruhølhuset i Moksa fra Samuel Kristensen Svehaugen for 12 spesiedaler mot fri maling. Kvernhuset er forfallent og kverna er slitt.
1835 Folketelling
Svehaugen 3 husholdninger, 4 personer der 1 er selveier
1845 Folketelling
Svehaugen 2 husholdninger, 4 personer der 1 er selveier
1848 Skjøte fra Samuel Kristensen til Hans Kristensen og førå til Samuel og kona.
1855 Folketelling
Svehaugen 8 personer
1865 Svehaugen har 5 storfé, 6 sauer og 2 geiter, og høster ½ tønne bygg, 1½ tønne blandkorn og 2 tønner potet.
1865 Forpaktningskontrakt der Hans Kristensen forpakter et stykke jord til Berger Sætasveen og avkom mot en årlig avgift av 1 Spd.

1865 Folketelling
Husstand 1
Kristen Jørgensen Svehaugen husmann med jord 43 år gift
Ingeborg Haldorsd Svehaugen husmannskone 40 år gift
Helene Kristensd Svehaugen datter 11 år
Johanne Kristensd Svehaugen datter 08 år
Matias Kristensen Svehaugen sønn 03 år
Husstand 2
Hans Kristensen Svehaugen selveier 55 år gift
Ingeborg Klemetsd Svehaugen selveierkone 48 år gift
Kristen Hansen Svehaugen sønn 12 år
Ingeborg Hansd Svehaugen datter 09 år
Matias Hansen Svehaugen sønn 06 år
Samuel Kristensen Svehaugen føråsmann 68 år enkemann
Ole Østensen Svehaugen på dagarbeider loger. 40 år gift
Berit Johannesd Svehaugen på dagarbeiderkone 41 år gift
Matea Olsd Svehaugen på datter av Ole+Berit 11 år
Husstand 3
Berger Knutsen Svehaugen husmann uten jord 39 år gift
Gunnild Johannesd Svehaugen husmannskjerring 38 år gift
Kristian Bergersen Svehaugen sønn 12 år

Vi ser her at Berger Knutsen fra Sætasvea er husmann uten jord, men fikk avsatt et stedsnavn etter seg; nemlig Bergjerstugua. Kristen Jørgensen klarte ikke det, men han var etablert i Søre Svehaugen som husmann med jord.

1875 Folketelling
Hans Kristensen Svehaugen gardbruker selveier 1810 gift
Ingeborg Klemetsd Svehaugen gardkjerring 1817 gift
Kristen Hansen Svehaugen sønn hjelper faren 1854
Ingeborg Hansd Svehaugen datter hjelper faren 1857
Underbruk av Svehaugen
Johannes Østensen Svehaugen husmann med jord 1822 gift
Anne Johannesd Svehaugen husmannskjerring 1828 gift
Kristian Johannese Svehaugen sønn 1864
Anton Johannesen Svehaugen sønn 1867
Edvart Johannesen Svehaugen sønn 1869
Johannes Johannese Svehaugen sønn 1872

1891 Folketelling
Familie 1
Hans Kristensen Svehaugen f. 1810, Familiens overhode gift
Ingeborg Klemetsdatter f. 1817, Hustru gift
Kristen Hansen f. 1854, Søn gift
Lisa Eriksdatter f. 1861, svigerdatter gift
Hans Kristensen f. 1890 juli, Sønnesøn
Familie 2
Mathea Krestensdatter f. 1848, Familiens overhode ugift
Jan Johnsen f. 1879, Søn ugift

1895 Skjøte fra Hans Kristensen Svehaugen til Kristen Hansen der verdien for førå blir satt til 800 kr.

1900 Folketelling
Kristen Hansen selveier 1854 gift
Lisa Eriksd selveierkone 1861 gift
Hans Kristensen sønn 1890
Ida Kristensd datter 1891
Hans Kr. føråsmann 1810 enkemann
Lisbet J. Sagstuen klæsvaskerske husvaskerske inderst 1856 bor i føråshuset

1910 Folketelling
Kristen H. Svehaugen f. 1854-12-18, husfar gift Gaardbruger
Lisa Eriksdatter f. 1861-05-18, husmor gift Gaardmandskone
Hans Kristensen f. 1890-07-04, ugift Søn Gaardsarbeide
Ida Kristensdatter f. 1891-12-07, ugift Datter Hus- og fjøsstel

1911 Skylddeling der en parsell «Bergset» bnr.2 av skyld 7 øre er fraskilt.
1915 Lover for Tretten Dampysteri …………..

1920 Folketelling
Kristen Svehaugen f. 1854-12-18 Svehaugen, hovedperson gift Gårdbruker
Lisa Svehaugen f. 1861-05-18 Børke, gift Husmor
Hans Svehaugen f. 1890-07-04 Svehaugen, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Idda Svehaugen f. 1891-12-07 Svehaugen, datter ugift Innepike hjemme

1926 Skjøte fra Kristian N. Svehaugen til Hans Svehaugen for 6.000 kroner og førå til Kristen og hustru og deres datter Ida så lenge hun er ugift til 5-årlig verdi 2.500 kroner.
1929 Svehaugen har sæter på Brennlia. I utskrift fra møtet i Øyer fjellstyre ser det ut som de har fått utvide denne eiendoms sæterløkke.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendommen.
1950 Skjøte fra Hans K. Svehaugen til sønnen Karsten Sverre Svehaugen (f.29.8.1925) for 2.000 kroner og førå til Hans og Gunhild og rette for Asbjørn, Magne, Gudrun, Laura og Grete Svehaugen til å disponere 2 rom så lenge de er ugifte. Det utstedes også forkjøpsrett søsknene dersom eiendommen blir solgt til andre enn Hans sine livsarvinger.
1953 Norske Gardsbeuk:

1963 Eiere Karsten (1925) og Aase (1930).
1995 Norske Gardsbruk:

110   SØRE SVEHAUGEN  [ søre svéhaugen]

110   VESLSVEHAUGEN  [ velþsvéhaugen ]

Et husmannsbruk under Svehaugen som trolig ble innlemmet i hovedbruket etter 1875.

1865 Søre Svehaugen har 1 storfé og 4 geiter, og høster ½ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 Folketelling
Husstand 1 på Svehaugen
Kristen Jørgensen Svehaugen husmann med jord 43 år gift
Ingeborg Haldorsdatter Svehaugen husmannskone 40 år gift
Helene Kristensdatter Svehaugen datter 11 år
Johanne Kristensdatter Svehaugen datter 08 år
Matias Kristensen Svehaugen sønn 03 år

1875 Folketelling
Underbruk av Svehaugen
Johannes Østensen Svehaugen husmann med jord 1822 gift
Anne Johannesdatter Svehaugen husmannskjerring 1828 gift
Kristian Johannesen Svehaugen sønn 1864
Anton Johannesen Svehaugen sønn 1867
Edvart Johannesen Svehaugen sønn 1869
Johannes Johannesen Svehaugen sønn 1872

1891 Folketelling
Familie 2 på Svehaugen
Mathea Krestensdatter f. 1848, Familiens overhode ugift
Jan Johnsen f. 1879, Søn ugift

 

111   BERGJERSTUGUA  [ bærjestugua ]

Under SVEHAUGEN 105.1, et husmannsbruk uten jord i 1865, men med jord fra 1875 og til 1900. Det bodde folk her også i 1910.

1865 Folketelling
Husstand 3 på Svehaugen
Berger Knutsen Svehaugen husmann uten jord 39 år gift
Gunnild Johannesd Svehaugen husmannskjerring 38 år gift
Kristian Bergersen Svehaugen sønn 12 år

Vi ser her at Berger Knutsen fra Sætasvea er husmann utenjord, men fikk avsatt et stedsnavn etter seg; nemlig Bergjerstugua.

1875 Folketelling
Berger Knutsen Bergjestugua husmann med jord f.1825 gift, fyrbøter på dampskipet Toten på Mjøsa
Gunnild Johannesdatter Bergjestugua husmannskjerring f.1827 gift
Gunda Bergersdatter Bergjestugua datter f.1867
Anne Iversdatter Bergjestugua på spinnerske, strikkerske, inderst f.1818
Oline Olsdatter Bergjestugua på datter av Anne Iversdatter f.1870 forsørges av fattigvesenet

1877 Kjersti Johannesdatter Bergestuen døde, f.1820

1888 Gunnild Johannesdatter Bergestuen døde, f.1827

1891 Folketelling - BERGESTUEN
Berger Knudsen f. 1826, Familiens overhode enkemand
Gunda Bergersdatter f. 1867, Datter ugift
Johannes Samuelsen f. 1853, Familiens overhode gift
Kari Olsdatter f. 1866, Hustru gift
Ragna Johannesdatter f. 1888, Datter
Ole Johannessen f. 1890 febr., Søn

1900 Folketelling - BERGESTUEN
Berger Knutsen husmann med jord f.1826 enkemann, pensjon fra hovedjernbanen
Ludvik Karlson Ahlstrøm urmaker urhandler f.1865 gift, f.Kristianstad Sverige
Anna-Sofie Person Ahlstrøm husstell f.1883 gift, f.Vermland, Sverige
Torborg-Maria Ahlstrøm datter f.1900
Kristine Andersdatter vaskerske strykerske f.1851 enke, f.Ringsaker, bor i bryggerhuset

Svensken Ahlstrøm var han som oppførte den såkalte Urmakervillaen i Stasjonsbyen på Tretten.

1910 - BERGESTUEN
Anne Arnesdatter f.10.1.1849, husmor enke Huseier og kokke ved begravelser og selskaper
Ola Pedersen f.2.7.1890, sønn ugift Malermester Selveier
Hilda Olausdatter Hagen f.2.10.1895, ugift Tjenestepike
Ragna Antonsdatter Langset f.17.4.1890, Østre Gausdal, ugift Gårdbrukerdatter
Marie J. Brobakken f. 1885-11-21, ugift Sykepleierske

112   SOLBRÅ  [ sołbrå ] gnr.108.7

112   GRUVLA  [ gruvła ]

         Solbrå (BB) - Solbrå (matr)

1965

Bruket ligger i et område som heter Gruvla. Området framstår som ei rompe nedenfor jordet på Tande, nordafor Steinsåker og nedover Solbrå og nesten ned til Svehaugen. (se Tande og Steinsåker)

I 1958 hevdes det at gamle folk husket at det sto en tryskerlåve her, og at plassen het Øygarden eller Klævaøygarden. Deres teori om at dette er rester etter en gammel gard som ble «øde etter svartedauen» setter vi en strek over.

Andreas og Ida kjøpte jorda her i 1897, kjøpt delvis fra Klæva og delvis fra Tande, og bygde seg dette bruket under navnet Solbrå.

Jan Solbrå (1887-) tok gardsarbeid i unge år og fikk 80 kroner for første året og 100 for det andre. Men det innebar også en vadmelsdress, to par sko, ei skjorte og ett par strømper. Jan overtok i 1912 eiendommen Solbrå etter faren som hadde kjøpt den av Klæva. Og han fikk kjøpt attåt et stykke av Tande. Fra Tande kjøpte han også ei kvé på Brennlia, og satte i gang med nydyrking av 13 mål.

1897 Skylddeling på Klæva der Solbrå bnr.7 ble fraskilt.

1900 - SOLBRÅ
Andreas K. selveier dagarbeider i mølle 1853 gift
Ida Johannesdatter dagarbeiderkone 1856 gift
Kristen Andreasen sønn jordbruksarbeider 1878
Anne Andreasdatter datter hjelper moren 1880
Matias Andreasen sønn 1889
Ingeborg Andreasdatter datter 1892
Dagny Andreasdatter datter 1899
Andreas Andreasen sønn 1896

1910 - SOLBRÅ
Andreas Simensen f. 1853-07-30, husfar gift Smaabruker
Ida Johannesdatter f. 1857-01-07, husmor gift Smaabrukerkone
Kristian Andriassen f. 1878-06-15, husfar gift Inderst Dagarbeider ved jordbruk
Jon Andriassen f. 1882-12-27, ugift Søn Dagarbeider ved jordbruk
Andrias Andriassen f. 1889-02-13, ugift Søn Dagarbeider ved jordbruk
Ingeborg Andriassen f. 1896-01-24, ugift Datter

1920 - SOLBRAA
Jan Solbraa f. 1882-12-27, Kvernstuen, hovedperson gift Eget Smaabruk Selveier
Laura Solbraa f. 1887-02-22, Hjelmstadstuen, gift Husmor
Alma Solbraa f. 1914-07-19, Solbraa, datter
Inga Solbraa f. 1916-04-22, Solbraa, datter
Johan Solbraa f. 1918-04-30, Solbraa, sønn
Andrias Solbraa f. 1853-07-30, hovedperson enkemann Føderadsmann

1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

113   TANDE  [ tanne ] gnr.107.2

         Tande (BB) - Tande (matr) - Tande (SK)

1953

1965

Tande var tidligere to garder som videre ble oppdelt i flere enheter. Gardparter var stadig pantsatt og kom på salg og det er umulig her å danne seg et overblikk uten å gå tettere inn i kildene. Det kan synes som Nere Tande etterhvert ble til Steinsåker eller en del av garden, men ble ikke helt frigjort før etter 1900.

Nederst på Tande ligger området Gruvla. Begrepet «Tande med Gruvla» går igjen i kildene. Mye tyder på at Nere Tande ble oppdelt, der noe gikk til Tande og noe gikk til Steinsåker. I 1723 nevnes Hans Larsen Nere Tande i landskattelista, så det var altså bebodd. I 1747 nevnes også et «Nedre Tande engeland» som kom på salg, og 6 år seinere «Nedre Tande med Gruvlen» så Gruvla synes delt opp mellom gardene. I 1769 omtales Nørdre Tande, men det er nok hovedbruket.

1419 Lagretten er på Tande og kunngjør at Gudbrand Iversen erkjenner å ha solgt til Thore Jonssen 1 markebol jord i Lokvam og at det er betalt.
1442 Dom i lagmannsretten i et skifte av jordegods mellom biskop Olaf av Bergen og ridder Beinkt Hartviksen etter Hartvik Henriksen og hustru Jorun Sunnulfsdatter og hennes mann biskop Olaf, der Olaf blir tildømt eiendommer i store deler av landet. På Tretten omfattes det av Langard, Bleka, Glømmen, «Holen» og Nedre Tande; og Lageton og «Holl» i Musdal. Mælum også nevnt. Og «Holl» i Musdal; og Hov og Nermo i «Øya» (Øyer).
1445 Lagretten er på Tande der lagrettemann Gunnar Ivarsen erkjenner at han med samtykke av sin hustru Ranveig Jonsdatter og deres sønn Alf solgte til brødrene Tor og Bjørn Jonssønner all den jord som tilfalt Ranveig etter foreldrene, og at det er betalt.
1455 Andres Stefansen erkjenner å ha solgt 5 øresbol i Nedre Tande til «Oleifuer» Audunsen og har mottatt oppgjøret.
1457 Niklas Olafsen på Hove i Ål (Fåberg) og Biørn Jonsen kunngjør at biskop Olaf (Nilsen av Bergen) i arveoppgjør etter sin mor, hustru Jorun Sunnulfsdatter at han gav sin farbror Stephan Andresen alt av deres jordgods som ligger i Tretten; Langard, Holen, Bleka og alt han eide i Nedre Tande og halvparten av det han eide i Lageton i Musdal.
1528 Engelbrett Tande j lod sølff.
1557-1558 Tannde ½ daler 1 ½ pd fisk (oppebørsel av Hammers Stifts gods)
1557-1558 Mogenns Thannde er bruker.
1608-1609 Tande holding av 2 huder Krongods.
1610-1618 Svend Tande er leilending.
1614 Hans Tande er tjener i halv lønn.
1615 Suend Thande, bondens odel 2 ½ hud i samme gard, 1 hud i Nedertande.
1622 Svend Tande er nå odelsbonde og eier 3 ½ hud i sin egen gard, 9 skinn i Brottinn på Hedemarken, ½ hud i Stavslien - SUM 4 ½ hud 3 skinn
1622 Arne Tande er tjener i full lønn.
1624 Suend Tande 2 ½ huder, Strangstad 1 hud, Hielmestad 2 huder, Stavslien ½ hud, Struekerud i Ringsaker ½ hud, Rud i Wang 1 hud.
1624-1625 Svend Tande, en ekte mann har "forseet" seg med Anne Jørnsdatter, og på øvrighetens gode behag sin sak med ham avsonet for 60 riksdaler. Fordi hans halve bo og løsøre ikke tillater mer er nå 30 riksdaler betalt.
1625 Svend Tande eier 3 ½ hud i sin egen gard, 2 huder i Hjelmstad, ½ hud i Stavslien, ½ hud i Skrukkerud på Hedemarken, 1 hud i Rud i Vang sogn - SUM 7 ½ hud.
1628-1631 Svend Tande er fortsatt den eneste odelsbonde i grenda og eier i sum 6 ½ hud 5 skinn. Oluf Prestgarden blir den neste i 1634. Men da er Svends skattegrunnlag redusert til 6 huder.
1637 Svend Tande er nok nedgradert og igjen oppført som leilending.
1634 Laurits Tande tjener med full lønn.
1638-1639 Mogens Tande, Arne Moe og Engebret Huse for et elgsdyr de drepte på de tider av året de ikke burde. 7 riksdaler.
1639-1640 Mogens Tande måtte sone for noen små forseelser med noen få "trøffuer" korn han ikke hadde tiendet. I 1640-1641 ble han også dømt for skyssferds motvillighet og ble «tilfunnet» 2 mark sølv.
1640-1643 Mogens Tande leilending.
1646 Svend Tande 5 huder Hel gard.
1647 Suend Thande 5 huder Hel gard.
1657-1658 Haluor Tande.
1661 Haluor Tande 5 huder 6 skinn + 1½ skinn som er matrikulert separat.
1665 Tande 6 huder 6 skinn. Ole Mogensen 24 år, Svend Mogensen 16 år og tjener.
1668 Oluff Thande er eier.
1692-1693 Oluf Mogensen Tande mener at garden har for høy skyld.
1723 Mogens Olsen Tande er eier.
1723 Hans Larsen Nedre Tande er eier.
1730 Peder Pedersen Tande født Mælum 29 år innrullert 1729, 1 tjenesteår.
1739 Knud Clemetsen Tande født Stalberg 23 år utskrevet 1737, 2 tjenesteår.
1775 Tande 3 huder 6 skinn og 1 pund 12 merker fisk, 1 Gaardmand og 2 Huusmenn, eier Opsidderens bortsett fra Tretten Kirke 6 skinn.
1780 Tande 3 huder 6 skinn, 1 selveier og 2 husmenn.
1782 Anders Tande er bruker.

1801 Folketelling
Amund Gundersen Tande 49 år g.1.g bonde og gardbeboer
Lisbet Bårdsdatter Tande 40 år g.1.g bondekone
Ingebor Amundsdatter Tande 13 år datter
Gunder Amundsen Tande 1 år sønn
Ole Simensen Tande på 19 år tjener
Anne Samuelsdatter Tande på 24 år tjener
Berit Pedersdatter Tande på 26 år tjener
Frans Monsen Tande på 81 år enkemann, ubeslektet føderådsmann
Lars Kristensen Tande på 13 år ugift, innkvartert legdslem
Husstand 2
Erik Jonsen Tande 53 år g.1.g husmann med jord
Guro Kristensdatter Tande 57 år g.1.g husmannskone
Husstand 3
Johannes Pedersen Tande 39 år g.1.g husmann med jord
Sigri Eriksdatter Tande 44 år g.1.g husmannskone
Peder Hansen Tande 75 år g.1.g Johan Pedersens far, inderst uten jordbruk
Kari Knutsdatter Tande 79 år g.1.g Johan Pedersens mor, inderst uten jordbruk
Anne Pedersdatter Tande 34 år ugift, Johan Pedersens søster, går i dagleie
Husstand 4
Ole Kristensen Tande 36 år g.1.g husmann med jord
Ragnil Pedersdatter Tande 35 år g.1.g husmannskone
Kristen Olsen Tande 7 år sønn
Ingri Olsdatter Tande 10 år datter
Ømbjør Olsdatter Tande 4 år datter
Peder Svendsen Tande 62 år enkemann, Ragnil Pedersdatters far, vanfør og lever av almisse
Husstand 5
Ole Olsen Tande 30 år g.1.g husmann og soldat
Sigri Andersdatter Tande 30 år g.1.g husmannskone
Anders Torgersen Tande 68 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters far
Anne Fransdatter Tande 52 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters mor

1829 Samfrendeskifte etter Østen Olsen der sønnen Amund Østensen hjemles garden.
1843 Obligasjon fra Amund Østensen Tande til lensmann Evenstad for 800 Spd.
1850 Obligasjon fra Amund Østensen til lensmann O. Evenstad for 800 Spd.
1861 Erklæring angående rentefoten etter disse to obligasjoner.

1865 Folketelling
Amund Østensen Tande gardbruker selveier 56 år gift
Rønnaug Østensdatter Tande gardkjerring 52 år gift
Iver Johansen Tande sønn hjelper faren 34 år ugift
Østen Amundsen Tande sønn hjelper faren 25 år ugift
Kristine Amundsdatter Tande datter 23 år ugift
Ida Amundsdatter Tande datter 21 år ugift
Ole Østensen Tande på handelsmann loger. 52 år ugift
Ole Toresen Tande på tjener 16 år ugift
Matea Kristiansdatter Tande på tjenestejente 24 år ugift
Anne Amundsdatter Tande på tjenestejente 18 år ugift

1872 Skjøte fra Amund Østensen til sønnen Østen Amundsen på denne eiendom for 2.000 Spd og førå fra Østen Tande til Amund Tande og Rønnaug Kristensdatter samt betingelsesvis til deres barn Iver Østensen og Ida for 5-årlig verdi 600 Spd.
1872 Kommisjonsforlik mellom eierne av Tande og Klæva om bruken av en del jordstykker og rett til benyttelsen av åkerbakkjord.
1872 Vitneseddel angående Klævas rett til å ta en del åkerbakkjord.

1875 Folketelling
Østen Amundsen Tande gardbruker selveier 1841
Kristine Amundsdatter Tande husholder søster 1843
Ole Østensen Tande farbror av Østen hjelper til 1816
Kristofer Gudbrand Tande på rentenist logerende 1835 f.S.Fron, etternavn Forr
Even Olsen Tande på stallgutt 1845
Anne Amundsdatter Tande på budeie 1848 bor i fjøset
Eline Olsdatter Tande på budeie 1858 bor i fjøset
Johanne Olsdatter Tande på legdslem 1796 enke, bor i fjøset
Ingeborg Olsdatter Tande på tjenestejente 1856 f.Ringebu, bor i fjøset
Amund Østensen Tande føråsmann 1810 gift
Rønnaug Olsdatter Tande føråskjerring 1814 gift
Iver Johannesen Tande fedevarehandler Rønaugs sønn 1834
Karen Olsdatter Tande på tjenestejente 1858 f.Ringebu
Rakel Østensdatter Tande på tilreisende 1817 enke, føråskone Nyfløt Fåvang
Kristian Jensen Tande på tilreisende sønn av Rakel Ø 1856 etternavn Nyfløt, Fåvang hjelper moren

1881 Obligasjon fra Østen Tande til Lillehammer sparebank for 4.400 kroner.

1884 Obligasjon fra Johannes Rindal som verge for Østen Tande til O. Furuset for 15.800 kroner. Østen Tande blir umyndiggjort ved amtets resolusjon.
1885 Amund Østensen Tande døde.

 21.4.1885

1889 Tande mottar sommergjester i losji gjennom en kommisjonær Fru Coucheron i Christiania. 

1891 Folketelling
Kristine Kristiansdatter f. 1854, Familiens overhode enke
Sedvart Olsen Glomsted f. 1863, gaardsbestyrer ugift
Amund Østensen f. 1880, Søn
Kristian Østensen f. 1882, Søn
Johan Østensen f. 1885, Søn
Anna Hansdatter f. 1867, Tjenesteytende ugift
Mathias Kristensen f. 1863, Tjenesteytende gift
Harald Simensen Skjønsberg f. 1864, Besøgende gift
Østine Johannesdatter f. 1858, Besøgende gift

1893 Ektepakt mellom Kristine Kristiansdatter Tande og Sigvart Olsen Glomstad, som akter å inngå ekteskap, om at denne eiendom skal være hennes særeie, samt at forevist fullstendig særeie skal herske mellom ektefellene.

1900 Folketelling
Sigvart O. Glomstad gardbruker selveier sommerpensjonat 1863 gift
Kristine Kristiansdatter gardkjerring 1854 gift
Amund Østensen jordbruksarbeider, sønn 1880
Johan Østensen sønn 1885
Olaf Sigvartsen sønn 1893
Sigurd Sigvartsen sønn 1895
Gunnar Sigvartsen sønn 1898
Johanne Sigvartsdatter datter 1896
Johanne Eliasdatter tjenestejente 1882
Kristine Johansdatter budeie 1883

1901 Lover for Tretten Dampmeieri ………..
1904 Skjøte fra Kristine Glomstad til sønnen Amund Østensen Tande for 9.700 kroner og førå fra kjøperen til selgeren og hennes mann Sigvart Glomstad.
1908 Skylddeling der Krukhaugen bnr.3 av skyld 36 øre blir fraskilt.
1909 Skylddeling der Granheim bnr.4 av skyld 23 øre blir fraskilt.

1910 Folketelling
Amund Ø. Tande f. 1880-08-23, husfar gift Gaardbruker
Matea Klemetsdatter f. 1879-09-16, husmor gift Gaardmandskone
Rikke Amundsdatter f. 1901-06-09, ugift Datter
Østen Amundsen f. 1903-11-14, ugift Søn
Karsten Amundsen f. 1905-11-30, ugift Søn
Selma Amundsdatter f. 1910-03-05, ugift Datter
Hanna Engebretsdatter f. 1880-12-28, Ringebo, ugift tjener Fjøsstel
Ingeborg Bjørklund f. 1895-08-14, ugift tjener Husgjerning
Hans Olsen f. 1891-10-16, ugift tjener Gaardsarbeide

1911 Nye lover for Tretten Dampmeieri ………….
1911 Skylddeling der parsellen Tandhagen bnr.5 av skyld 50 øre blir fraskilt.
1919 Skylddeling der «Gruvla» bnr.6 av skyld 30 øre blir fraskilt.

1920 Folketelling
Amund Tande f. 1880-08-23, Tande hovedperson gift Gårdsbruker
Mathea Tande f. 1879-09-16 gift Husmor
Rikka Tande f. 1901-06-09, Tande datter ugift Innepike hj. hos far
Østen Tande f. 1903-11-14, Tande sønn ugift Gaardsarbeide hjemme hos far
Karstein Tande f. 1905-11-30, Tande sønn ugift Gaardsabride hjemme hos far
Selma Tande f. 1910-03-05, Tande datter
Kristine Tande f. 1913-12-08, Tande datter
Sigvart Glomstad f. 1863-11-04, Glomstad hovedperson gift Føderådsmann
Kristine Tande f. 1854-07-15, Bergshaugen gift Husmor
Laura Granheim f. 1904-11-30, Granheim tjener ugift Fjøspike
Marit Hagen f. 1894-06-13, Hagen, Heidal, Opl. tjener ugift Budeie

 
Gudbrandsdølen 29.12. og 15.12.1923

1928 Skjøte fra Matea Tande til sønnen Østen A. Tande for 6.750 kroner og førå fra Østen A. Tande til Matea Klemetsdatter Tande for 16.600 kroner. Matea fikk uskiftebrev i 1924 etter at hun ble enke. I føråa inngår beboelsesrett for Rikka, Karstein, Selma og Kristine Tande så lenge de er ugifte.
1928 Skylddeling der 2 parseller «Hærumsteigen» bnr.8 og «Haraldsrud» bnr.9, hver av skyld 2 øre blir fraskilt.
1928 Utskiftning av et skogsameie tilhørende denne eiendom med flere.

 

1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

1953 Tande øverst og Steinsåker nederst.

 1920

114   STEINSÅKER  [ steénsåker ] gnr.106.3

         Steinsåker (BB) - Steinsaaker og Steinsåker (matr) - Steinsåker (SK)
Steinsåker er et gammelt bruk, men opptrer veldig lite som bopel i ulike kilder. I 1713 oppgis Giertrud Steensager på 10 år å være begravet og i 1828 begraves Erik Olsen Stensaker, bare 6 måneder gammel. Garden hadde en brokete historikk. Det er kjent at Tårstad i sin tid eide «ødelandet» Steinsåker, men skjøtet på Steinsåker gikk gjennom 1700-tallet fra hånd til hånd. Tor Ile antar at Steinsåker tidligere lå under Tande, uten at jeg kan bekrefte det.

Når vi kommer til 1800-tallet er garden nevnt sammen med, og som en del av Hjelmstads eiendom, men hadde eget løpenummer i matrikkelen. For å gjøre forvirringen total leser vi i 1804 og i revisjonen av landskylda i 1863 der det står «Nedre Tande eller Stensager». «Hjelmstad med Steinsåker» er oppført med en eier og bare en familie helt fram til de i 1875, 1900 og 1910 ikke er nevnt i det hele tatt.  Derfor kan det synes som garden lenge ikke var bebodd.

1804 Skjøte fra Ole Jonsen til Ole Halvorsen på denne gard.
1825 Skjøte fra Ole Halvorsen til Ole Jensen på «Nedre Tande eller Gruvlen».

1828 Erik Olsen Stensåker døde 6 mnd. gammel

Garden hadde i sin tid vært utsatt for brann, så kanskje det er forklaringen på at det sto ubebodd i så lang tid. De som bodde der under brannen dro til Amerika.

Steinsåker ble utskilt fra Hjelmstad i 1903 med bnr.3. I 1900 er Johannes Olsen Hjelmstad, født 1853 oppført som folkeskolelærer og bror til brukeren der. Han var i 1910 etablert i skolestugua Torsheim som ugift. Han kjøpte Steinsåker like etter og bygde opp igjen husene. Garden ble innflyttingsklar like etter 1910. Ola Olafsen, dattersønn av broren til Johannes overtok seinere. Johannes døde i 1939.

1903 Skylddeling på Hjelmstad der Steinsåker bnr.3 av skyld 1,50 kroner er utskilt.
1904 Skjøte fra Ole Jensen Hjelmstad til Johannes Olsen Hjelmstad fro 1.400 kroner.
1911 Nye lover for Tretten Dampysteri ………….

1920 Folketelling - STEINSÅKER
Johannes Hjelmstad f.17.12.1853 Hjelmstad, Hovedperson ugift Folkeskolelærer.
Theoline Hjelmstad f.21.3.1865 Hjelmstad, Hovedpersonens søster ugift Husmor. Steller huset for broren.
Ola Hjelmstad f.16.2.1901 Hjelmstad, Husmorens søn ugift Fast jordbruksarbeider hos andre.

1923 Johannes sluttet som lærer etter 48 år i folkeskolen.
1928 Skjøte fra Johannes Olsen Hjelmstad til Ola Augustsen Hjelmstad (og hustru Inga) for 300 kroner og førå.
1928 Utskrift fra Øyer fjellstyres protokoll ang. tillatelse for Johs Hjelmstad til å innlegge ei sæterløkke og oppføre sæterhus til denne eiendom.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1934 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1938 Erklæring fra Ola Hjelmstad om frafallelse av erstatning av det offentlige for telegraf- og telefonlinjer over denne eiendom.
1951 Erklæring fra Ola Hjelmstad hvorved eieren av Stensro gnr.104.28 gis rett til å ha inntakskum på denne eiendoms grunn.

 

1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

115   TORVET  [ tårve' ]

   Vegdelet der vegen til både Tårstad og Tande tar av fra Tårstadvegen. Har dette stedet fått navnet sitt fordi det var en møteplass for folk? Jeg bare spør. Kanskje var dette egentlig Tårstadtorvet, da det også var et «torv» ved Klæva. At det kaltes torvet og ikke torget kan skyldes at riksmålsformen hørtes finere; og de hadde ikke noe forhold til begrepet torget heller.

116   TÅRSTAD  [ tåšta' ] gnr.104.3

         Tårstad eller Torstad (BB) - Tårstad (matr) - Torstad (SK)

1953

1965

Denne garden er gitt bred omtale i artikkelen "Familieforetaket på Tårstad" i denne bloggen.

1557-1558 Guttorm Tiørstadt blir dømt til sakefallsbot.

1610 Anna Tårstad er leilending.

1612-1643 Gulich Torstad leilending. Siste del av perioden 2½ hud, halv gard.

1622 Pål Tårstad er tjener i full lønn.

1624 Anne Thorstad eier i Glomstad 4 skinn.

1646-1647 Gullik Tårstad.

1657-1668 Lauridtz Taarstad (kvegskattelista)

1665 Skyld 2 huder 3 skinn, Laurits Gulliksen 40 år.

1723 Lars Olsen Tårstad med Nedre Tande.

1730 Gullik Olsen Tårstad 37 år innrullert 1720, 10 tjenesteår.

1739 Christen Gulbrandsen Tårstad født Moe 28 år utskrevet 1732, 7 tjenesteår, gift. Det endte med at han fikk være hjemme i «Prima Plana som Hiemme bliver».

1775 Tårstad 2 huder 3 skinn og 9 merker fisk, 1 Gaardmand og 1 Huusmand, eier Justits Secretairens 2 huder og Opsidderen 3 skinn og 3 merker fisk.

1780 Skyld 2 huder 3 skinn, 1 selveier og 1 husmann.

1782 Ole Tårstad er bruker.

1791 8. juni Skjøte på Tårstad
Skiøde for Lars Olsen paa 2de Huder i Gaarden Taarstad i Øyer Præstegield og Gulbrandsdalen(en)s Fogderie under Christians Amt imod 525 dr Betaling.
Giøre vitterligt, at som Vi ved Vores Resolution af 18de April 1781 have approberet det af Ole Larsen ved offentlig Auction den 22de Septbr. 1779 giorte Bud paa den os tilhørende Andeel i den Justice Secretair Embedet ved Vores Oberhof Red i Norge forhen benificerede Gaard Taarstad Matricul No 73 i Øyer Præstegield og Gulbransdalens Fogderie under Christians Amt, skyldende 2de Huder med Byxel og Landskyld, mod den Summa fem Hundrede og fem og Tive Rixdr., hvoraf det halve Toe Hundrede og Toe og Tredisindstive Rixdr. 48 sk, efter os elskelige Justits Raad og Zahl Casserer Bergs under 29de Janu. 1791 udstædte Qvittering, udi Vores Norske Zahl Casse er betalt, men den øvrige halve deel Toe Hundrede Toe og Tredisindstive Rixdaler 48 sk. forbliver efter forbemeldte Vores |allernaa(dig)ste| Resolution stedse udi Gaarden og dens Skyld staaende, imod at fornævnte Ole Larsen og efterkommende Ejere deraf svare Aarlig 4 procent Renter med 10 Rdr 48 sk., som en Afgift der bestandig og uforanderlig hæfter paa Grunden og Stædet, og som til hvert Aars 11te Decbr betales til Vores Foged i Gulbrandsdalens Fogderie, og da bemelte Ole Larsen under 21de Febr. 1791 har ansøgt at hans Søn Lars Olsen maatte blive tilskiødet Gaarden, saa have vi med dette Vores Aabne Brev og Skiøde allernaadigst villet skiøde og afhændte, ligesom Vi og hermed fra Os og Vores Kongelige Arve Successorer i Regieringen skiøder og afhænder forbemelte Vores ejende Andeel i Gaarden Taarstad Matr. No 73 i Øyers Præstegield i Gulbrandsdalens Fogderie af Skyld 2 Huder med Byxel og Landskyld til forbemeldte Lars Olsen og hans Arvinger samt efterkommende Retmessige Ejere frie for Reluctions eller Indløsnings Ret i alle optænkelige Maader, og saaledes bliver Kiøberen fuldkomen overdraget al den Herlighed og Rettighed som dertil ligge bør og os fulgt haver, være sig Landskyld 3die Aars Tage, Fløtning, samt Ager og Eng, Qværne og Qværne Vande, Skov og Mark, Fægang og Fiske Vand, Sæter og Sæter-Boeliger, Vejde og VejdeStæder, samt alt andet dertil Liggende inden og uden Gierds intet undtagen i nogen Maade, imod at til hvert Aars 11te Decbr. af den halve Kiøbesum 262 Rdr 48 sk., som derudi bestandig bliver staaende, erlægges til Vores Foged forbemelte 4 Procent Renter.  Thi ville vi allernaadigst friefrelse, hiemle og fuldkommeligen tilstaae meerbemelte Lars Olsen og hans Arvinger, samt efterkommende retmessige Ejere foreskrevne Vores Andeel i Gaarden Taarstad Matr. No 7(2) i Øyers Præstegield og Gulbrandsdalens Fogderie, skyldende 2 Huder med Byxel og Landskyld og tilliggende Odels Ret og Herlighed, frie for hver Mands Tiltale, dog os og Vores Kongelige ArveSuccessorer i Regieringen alle Kongelige Regalia og Høyheder uforkrænket, samt Contributioner Ordinaires og extraordinaires, som enten allerede ere eller herefter vorde paabudne aldeles reserveret og forbeholden, forbydendes alle og enhver herimod, efter som forskrevet staaer, at hindre eller i nogen Maade Forfang at giøre under Vor Hyldest og Naade.
Givet paa Vort Slot Friderichsberg den 8de Junii 1791.
Christian Rex
1801 Garden har totalt 32 personer, fem bosteder der to er husmannsbruk.

1801 Folketelling
Erik Gundersen Tårstad 39 år g.1.g bonde og gardbeboer
Berit Eriksd Tårstad 39 år g.2.g bondekone
Anne Larsd Tårstad 12 år Berit Eriksd's datter fra tidligere ekteskap
Marit Eriksd Tårstad 07 år felles datter
Kirsti Eriksd Tårstad 05 år felles datter
Lisbet Eriksd Tårstad 02 år felles datter
Ole Larsen Tårstad på 74 år enkemann, fdr., konen Berit Eriksdatter beslektet i 2. og 3.ledd
Erik Torgersen Tårstad på 21 år ugift, tjener, konen Berit Eriksdatters søstersønn
Johannes Torgersen Tårstad på 16 år tjener, konen Berit Eriksdatters søstersønn
Anne Torgersd Tårstad på 23 år tjener, konen Berit Eriksdatters søsterdatter
Mari Torgersd Tårstad på 30 år tjener, ubeslektet
Husstand 2
Tosten Olsen Tårstad ved 35 år g.1.g bruker et jordstykke som føderåd
Sara Andersd Tårstad ved 35 år g.1.g føderådskone
Ole Tostensen Tårstad ved 12 år sønn
Anders Tostensen Tårstad ved 06 år sønn
Lars Tostensen Tårstad ved 04 år sønn
Ragnil Tostensd Tårstad ved 08 år datter
Husstand 3
Anne Larsd Tårstad ved 72 år enke, inderst, jordløs, lever ved simpelt arbeid
Ole Johansen Tårstad ved 37 år ugift, Anne Larsdatters sønn, jordløs lever ved simpelt arbeid
Husstand 4
Erik Pedersen Tårstad ved 53 år g.1.g husmann med jord
Rakel Olsd Tårstad ved 51 år g.1.g husmannskone
Peder Eriksen Tårstad ved 24 år sønn, skomaker
Johannes Eriksen Tårstad ved 23 år sønn, underkonstabel
Svend Eriksen Tårstad ved 18 år sønn, skomaker
Ole Eriksen Tårstad ved 14 år sønn
Kari Eriksd Tårstad ved 11 år datter
Peder Eriksen Tårstad ved 79 år g.1.g, Erik Pedersens far, nyter almisse av sognet
Kari Torgersd Tårstad ved 83 år g.1.g, Erik Pedersens mor, nyter almisse av sognet
Husstand 5
Iver Alvsen Tårstad ved 30 år g.1.g husmann med jord
Mari Olsd Tårstad ved 27 år g.1.g husmannskone
Guro Iversd Tårstad ved 03 år datter
Ømbjør Kristensd Tårstad ved 71 år enke, Mari Olsdatters mor, nyter almisse

Erik Gundersen Tårstad var en av de sterke karene det gikk gjetord om. Han er nevnt i 1693 i en annen sammenheng, men her dreier det seg om at han var en «kjempe». På gardsplassen ble en stor stein lagt som et minne om hans bragd med hvor langt han kunne kaste den. Ingen var i nærheten av å gjøre ham det etter. Samtidig var det også en kraftkar i Prestgarden, han Jo. Og han var ikke alltid mors beste barn, skriver Tor Ile i et notat. En gang lurte han seg etter Erik ned til kvernhuset på Tårstad for å gi ham en skikkelig omgang. Men Erik ble tidsnok klar over faren som lurte og det endte med at det var Jo som ble helseløs og «krakksittende» all sin dag siden. De to ble likevel gode venner til slutt, så når det var selskap i Tårstad gikk Erik og hentet Jo. Han bar ham på ryggen.

1810 Skjøte fra Erik Gundersen til Iver Hansen på denne gard.

1810 22. februar Skjøte på Tårstad
Jeg underskrevne Erich Gundersen tilstaaer herved med min Kones Samtykke at have solgt, ligesom jeg ved dette mit Skjøde, sælger og overdrager til min Svigersøn Iver Hanssen Lie min ejende Gaard Taarstad i Øiers Præstegield beliggende Mat. No. 73, af Skyld 2 Huuder 3 Skind 9 Mk(merker) Fisk for den Summa 1291 Rd 40 Sk. Og da Kjøberen Iver Hansen til mig have betalt af Kjøbesummen 1028 Rd 88 Sk, og efter det kongelige Skjøde af 8de Juni 1791 til den Kongelige Kasse bliver bliver skyldig 262 Rd 48 Sk, som i Gaarden bestandig bliver staaende, og som tilsammen udgjør Kjøbesummen 1291 Rd 40 Sk, saa skal Gaarden Taarstad af Skyld som meldt med alle sine til og underliggende Herligheder herefter tilhøre ham til Odel og Eiendom, imod at han deraf svarer mig og Kone saadan Føderaad som nermere ved Kontrakt af Dags Dato, bestemmes, og at han af ovenmeldte 262 Rd 48 Sk, svarer den Kongelige Kasse i aarlig Rente 10 Rd 48 Sk, efter bemeldte Kongelige Skjøde formeld(t).
Jevne d.22de Februari 1810.
Erich Taarstad

1825 Selveiere 2, husholdninger 6, husmenn 2, personer samlet 33

1827 Skjøte fra enken Kari (Blegen?) eft. Amund (Gundersen?) Tande på en tomt og et møllebruk under denne gard.

1845 Selveiere 1, husholdninger 9, husmenn 4, personer samlet 46

1845 Panteobligasjon fra Iver Hansen til Lensmann Evenstad for 1.100 Spd. tinglest på ny i 1883. Avlest 1917.

1845 Obligasjon fra Hansen til Tormund Torstad for 1.100 Spd.

1848 Skjøte fra Iver Hansen til Ole Iversen med forbehold av den lille sæterløkke ved sæterstulen på den søndre side.

1861 Panteobligasjon fra Ole Iversen til Ole Evenstad for 900 Spd. Avlest 1917.

1862 Panteobligasjon fra Ole Iversen til Ole Evenstad for 500 Spd. Avlest 1917.

1865 Garden har 4 hester, 28 storfé, 13 får, 28 geiter og 3 svin. De høster ½ tønne rug, 10 tønner bygg, 3 tønner blandkorn, ½ tønne erter og 10 tønner potet

1865 Folketelling
Husstand 1
Ole Iversen Tårstad gardbruker selveier 54 år gift
Jonette Andersd Tårstad gardkjerring 65 år gift, født Trondhjem
Simen Jonsen Tårstad sønn hjelper faren 44 år ugift, født Trondhjem
Oluf Olsen Tårstad sønn hjelper faren 26 år ugift
Ole Larsen Tårstad på tjener 16 år
Ole Olsen Tårstad på tjener 25 år ugift
Kristoffer Gudbra. Tårstad på tjener/legd?? 39 år ugift, f.S.Fron sinnsvak 6 år
Lisbet Jonsd Tårstad på tjenestejente 43 år ugift
Mari Larsd Tårstad på tjenestejente 40 år ugift
Ole Olsen Tårstad på dagarbeider 14 år
Kristen Svendsen Tårstad på legdslem 82 år
Husstand 2
Ole Iversen Tårstad husmann med jord 60 år gift
Kari Jonsd Tårstad husmannskjerring 58 år gift
Mari Olsd Tårstad skredder, datter 30 år ugift
Lisbet Olsd Tårstad datter 23 år ugift

1869 Panteobligasjon fra Ole Iversen til kjøpmann Amund O. Fagstad på Lillehammer for 1.000 Spd. Avlest 1917.

1875 Folketelling
Oluf Olsen Tårstad gardbruker selveier 1840 gift, f.Trondhjem
Juliane Olsen Tårstad gardkjerring 1849 gift, f.Løiten
Jonette Olufsd Tårstad datter 1872
Gunvor Olufsd Tårstad datter 1874
Gunvor Monsd Tårstad pensjonist, Julianes mor 1828 enke, f.Løiten almueskolelærerenke
Anton Larsen Tårstad på stallgutt 1857
Martinus Monsen Tårstad på tjener 1859
Eline Kristensd Tårstad på tjenestejente 1855
Sigrid Eriksd Tårstad på budeie 1853
Kristian Olsen Tårstad på legdslem 1809 f.Fåberg
Ole Iversen Tårstad føråsmann, Olufs far 1812 enkemann
Simen Johansen Tårstad på stesønn, sønn av Ole Iversen 1825 f.Trondhjem, sinke, forsørges av faren

1877 Makeskifte mellom Ole Iversen og Erik Klæva om et kvernhus med vannfall.

1882 Skjøte fra Ole Tårstad til Hr. Malm for 40 kroner på Kampeløkken 104.4, men i 1908 blir matrikkeleiendommen slettet.

1884 Skjøte fra Ole Tårstad til sønnen Oluf O. Tårstad på denne eiendom for 14.000 kr. og føderåd for 5 år ansatt til 1.000 kr. Føderåd avlest 1911.

1885 Eksekusjonsforretning hvorved Garver O.M.Olsen på O.Halvorsens vegne for 10.167,24 kr er gitt utlegg i denne eiendom og derav bruksrett og avling.

1885 Eksekusjonsforretning hvorved Kjøpmann Fagstad for 616, 60 kr er gitt utlegg i denne eiendom m.m.

1886 Festekontrakt fra Oluf Torstad til E. Klæva på ei Sag ved Moksa elv med årlig avgift m.v.

1887 Skjøte fra Jon Samuelsen (Norset?) til Ole Iversen på plassen «Indlægen» under denne gard for 30 Spd.

1891 Folketelling
Oluf Johan Olsen Thorstad f. 1840, Trondhjem, Familiens overhode gift
Juliane Hansdatter f. 1849, Løiten herred, Hustru gift
Jonetta Olufsdatter f. 1877, Datter
Gundver Olufsdatter f. 1880, Datter
Ole Hansten Olufsen f. 1882, Søn
Aslaug Olufsdatter f. 1886, Datter
Thor Olufsen f. 1890 juli, Søn
Gønner Monsdatter f. 1828, Løiten herred, husfaderens svigermoder enke
Jens Østensen f. 1819, Besøgende gift
Gunda Knutsdatter f. 1869, Tjenesteytende ugift
Mari Gundersdatter f. 1856, Tjenesteytende ugift
Ole Svendsen f. 1874, Tjenesteytende ugift
Ola Svendsen f. 1829, udsat af Øiers fattigvæsen ugift

1892 19. mai Deklarasjon på Tårstad
Ved kongeligt Skjøde af 8nde Juni 1791, blev Gaarden Torstad i Øier Præstegjeld (herred) Solgt for 525 rigsdaler dansk courant mod at Halvdelen eller 262 rigsdaler 48 skilling dansk courant stedse skulde blive stående og hvoraf Gaardens eier hver 11 December skulde svare 10 rigsdaler 48 skilling dansk courant som en afgift, der bestandig og uforanderlig skulde (hvile) hefte på gården og stedet. Denne afgift, der overensstemmende hermed senere stadig har været betalt – jfr. det på eiendommen under 22nde Februar 1810 udstedte og samme dag thingleste Skjøde fra Erik Gundersen til Iver Hansen, hvori afgiftens udredelse udtrykkelig påbindes kjøberen – udgjør i den nu gjældende mynt årlig Kroner 33,60 – tre og tredive Kroner, sexti Øre – som nu i sin helhet erlægges af eieren af hovedbruget Torstad Matr. No. 104, Br. No 3 af skyld urevideret 9 Daler 4 skilling, revideret 16 mark 50 øre.
Den kongelige norske regjerings finants- og tolddepartement.
Christiania d. 19 Mai 1892.

1892 Deklarasjon angående en garden påliggende bestandig årlig avgift til statskassen, stor 33,60 kr.

1894 Skylddelingsforretning der en parsell «Thorsheim» bnr.5 av skyld 11 øre.

1895 Uskiftebevilling for Oluf Johan Olsen Tårstads enke Juliane Hansdatter Tårstad.

1896 Innførsel av 26.3.1896 hvor O.Hals for kr. 10.820,76 er gitt utlegg bl.a.i denne eiendom.

1896 Obligasjon fra Juliane Tårstad til O.Hals for kr. 20.000. Avlest 1917.

1896 Kontrakt hvorved Erik Klæva overdrar av sin rett etter kontrakt 1886 til Olaus Hjelmstad for kr. 400 og forpliktelse til fri skur av 2 tylfter tømmer årlig for selgerens levetid, foruten den etter kontrakten av 1886 påkrevende frie skur for Tårstads eier med fortrinnsrett for sageieren til vannet fremfor eieren av Nedre Frydenlunds kvern, som ligger pa samme forpaktede grunn og eies for tiden av E.Klæva.

1897 Kontrakt fra O.J.O.Tårstads enke Juliane for E.Klæva om havnerett og rett til kvist for kreaturene som fødes på det under nr.10,15 og 19 osv. mot en avgift 50 kroner.

1898 Uskiftebevilling for Olaf Johan Olsen Torstads enke Juliane Henriette Torstad fra 1895 tinglyses i 1898.

1900 Folketelling
Ole Kr. gardbruker selveier 1879 gift, f.Ringebu
Juliane Hansd gardkjerring 1849 gift, f.Løiten
Ole Olufsen jordbruksarbeider 1882
Jonette Olufsd husstell 1875 enke
Gunvor Olufsd syforretning dameklær 1880
Tor Olufsen sønn 1890
Hans Olufsen sønn 1893
Trygve Monsen sønn av Jonette 1895
Olaf Monsen sønn av Jonette 1896 f.Kristiania
Johan Monsen sønn av Jonette 1898
Gudrun Hansd datter av Gunvor Olufsd 1899
Gunvor ? Olsen folkeskolelærerpensionist 1828 enke, f.Løiten

1906 Skylddeling der en parsell er fraskilt, men den er her makeskiftet med en annen parsell av samme skyld i dag.

1906 Makeskifteskjøte mellom Gunhild Hagen som eier av denne eiendom og Erik Klæva som eier av Gnr.104 bnr.7 hvorved de tilhjemler hinanden i de omhandlede parseller som er taksert til 100 kroner.

1908 Skylddeling der Frydenlund bnr.8 av skyld 0,30 er fraskilt.

1909 Obligasjon fra Olaug Hals til Gunhild Hals Hagen for 16.500 kr. (tinglest 1911)

1910 Skjøte fra Gunhild Hals Hagen til Olaug Hals paa denne eiendom med Moksa elv for 17.000 kr. og føderåd til selgerskens mann Axel Hagen av 5-årlig verdi 2.000 kr. og med forbeholdt bruksrett av eiendommen for selgerskens levetid uten vederlag med flere forbehold hvoriblant forbud for kjøpersken til at pantsette eller selge eiendommen, herfra undtagen Moksa elv. (føderåd til Axel Hagen avlest 1911) (Bruksretten frafalt 1920)

1910 Forpaktningskontrakt fra Axel og Gunhild Hagen til Erik Solheim på rettigheter i Moxa elv for 99 år og med rett til forlengelse med leverring av nærmere bestemt elektrisk kraft.

1910 Auksjonsskjøte til fru Olaug Pinnoy for 17.000 kr og et eventuelt føderåd til Axel Hagen av 5-årig verdi 2.000 kr. med forbehold for fru Hals Hagen. (Erklæring der fru Gunhild Hals frafaller bruks- og beboelsesrett tinglyst 1920)

1910 Overenskomst mellom fru Gunhild Hals og fru Olaug Pinnoy hvorved bestemmes at Axel Hagens eventuelle rett til bruk av denne eiendom bortfaller, likesom den ham forbeholdte rett til føderåd efter fru Gunhild Hals Hagens død iflg. testamentet av 11.11.1907 skal kunne avløses med et årlig kontant beløp stort 400 kr. (Påtegning hvorved Axel Hagen vedtar overenskomsten og helt fraskriver seg føderådet, tinglest 20.2.1911)

1910 Overenskomst mellom fru Gunhild Hals Hagen og fr Olaug Pinnoy, hvorved fru Hagens bruksrett til eiendommen ifg. skjøte 7.2.1910 betingelsesvis mot vederlag kr 1.000 årlig.

1910 Oversettelse av æktepakt om særeie mellom fru Olaug Hals, Øyer og vordende mann Elgard Marie Prasper Pinnoy, hvoretter bl.a. denne eiendom skal være Olaug Hals’ særeie, datert 29.3.1910.

1910 Folketelling
Eddie Pinnoy f. 1882-07-15, Belgien, familielogerende gift Rentier
Olaug Pinnoy f. 1887-07-13, Aamodt, Østerd., familielogerende fru gift Rentier
Axel Hagen f. 1869-07-09, Kristiania, husfar gift Gaardbruker
Gunhild Hagen f. 1855-12-19, Kongsberg, husmor gift Gaardmandskone
Anna Nilsenget f. 1880-08-23, Ringebo, ugift Tjenestepike Kreaturstel
Jonetta Matiasdatter f. 1893-01-01, ugift Tjenestepike Husstel
Hans Larsen Kampen f. 1873-03-04, Ø. Gausdal, enslig logerende Dagarbeider husfar gift Inderst Tømmermand
Amund Kampen f. 1853-08-02, Ø. Gausdal, enslig logerende Dagarbeider husfar gift Smaabruker Tømmermand Selveier
Simen O. Salomonsstuen f. 1863-04-27, Ø. Gausdal, enslig logerende Dagarbeider husfar gift Husmand Tømmermand
Anton A. Eriksbakken f. 1852, enslig logerende Dagarbeider husfar gift Husmand Graastensmurer

1911 Overenskomst mellom Olaug Pinnoy og Erik og Olaus Klæva hvorved de to frafaller og kvitterer til avlesning sine rettigheter iflg. 1) makeskifte 1877, 2) kontrakt 1896 og 3) kontrakt 1898 mot at E. Klæva årlig skal ha 2 tylfter tømmer gratis skåret på Tårstad sag og garden Klæva rett til å benytte  saga til saging til gardsbehov m.m. samt ved for livstid for Erik Klæva til bruk av et jordstykke og at O.Klæva som vederlag har mottatt 1.500 kr.

1917 Obligasjon fra fru Olaug Pinnoy til advokal Helge Synnestvedt for 60.000 kr. med pant i denne garden tilliggende del av Moksa elv og foss m.m. og for øvrig i hele eiendommen for så vidt fru Pinnoys disposisjonsrett tillater pantsettelse.

1917 Skjøte fra Syver Ødegårdentil Andreas Ødegården på Kommen bestående av stue og uthusbygning på denne gards grunn for 2.200 kr.

1918 Forpaktningskontrakt fra Gunhild Hagen til Mathias Kristensen og hustru Agnete på et stykke jord nedenfor Tårstad, kalt Tårstadsvea mot årlig avgift kr 2 og på visse fastsatte betingelser. Vedtatt av Olaug Pinnoy ved påtegning.

1919 Overenskomst mellom Gunhild Hals Hagen og Olaug Pinnoy hvor de i skjøte av 1909 inneholdte ytterligere bestemmelser fremdeles skal være gjeldende, samt tilføres en del bestemmelser datert 1910, tinglyst 1919.

1919 Skylddeling der Borkerud gnr.104.10 er fraskilt og skyldsatt til 45 øre og parsellen Åen gnr.104.11 er fraskilt og skyldsatt til 39 øre.

1919 Rett til veg m.v. forbeholdt bnr.11 Åen og bnr.10 Borkerud.

1919 Skylddeling der Storfallet gnr.104.12 er fraskilt og skyldsatt til 75 øre.

1920 Folketelling
Eddie Pinnoy f. 1882-07-15 Antwerpen, hovedperson gift Gårdbruker
Olaug Pinnoy f. 1887-07-13 Aaset, Aamot, Østerdalen, gift Husmor
Hjørdis Pinnoy f. 1912-01-22 Hamburg, datter
Rodolphe Pinnoy f. 1913-11-28 Kristiania, sønn
Karl Klausen f. 1893-08-16 Haasum, Danmark, ugift Gaardsbestyrer
Jørgen Enlien f. 1894-05-18 Enlien u. Fron, tjener ugift Fast gaardsarbeide
Lina Syversen f. 1901-11-07 Romedal, tjener ugift Innepike
Borghild Skramstad f. 1895-11-02 Skramstad, Stange, tjener ugift Innepike
Karn Knudsen f. 1834-05-30, enke Underholdes av sin søster
Ragna Knudsen f. 1881-12-11, datter ugift Kokke
Hilda Hals f. 1855-12-19 Kongsberg, logerende familielem, Rentenist
Edvard Framsæter f. 1892-10-07 Framsæter, Tingvol, Nordmør, tjener ugift Fast gaardsarbeider

 1920

1920 Erklæring fra Gunhild Hals der hun gir samtykke til at fru Olaug Pinnoy eller eventuelle hennes barn disponerer fritt over et mellom Åen, Frydenlund og Moksa elv beliggende jordstykke kalt Tårstadhågån.

1920 Erklæring der fru Gunhild Hals frafaller bruks- og beboelsesrett.

1921 Obligasjon fra Olaug Pinnoy vedtatt av Gunhild Hals ved Axel Thallaug iflg. fullmakt til overrettsakførerne Thallaug og Moe for 30.000 kr.

1922 Skylddeling der Øvre Frydenlund gnr.104.14 av skyld 7 øre er fraskilt.

1922 Skylddeling der Øvre Torsheim gnr.104.15 av skyld 6 øre er fraskilt.

1923 Kontrakt der Olaug Pinnoy og Ole Frydenlund selger hverandre henholdsvis bnr 14 og 13 inneholdende bestemmelser om veger, gjerder, levering av elektrisk kraft m.v.

1925 Obligasjon fra Olaug Pinnoy, vedtatt av Gunhild Hals ved overretssakfører Thallaug i henhold til fullmakt fra 1921, til Hypotekbanken for 25.000 kr. tinglyst 1925.

1925 Skylddeling der «Tårstrand» gnr.104.16 av skyld 2 øre er fraskilt.

1925 Skylddeling der «Brufossen» gnr.104.17 av skyld 7 øre er fraskilt.

1925 Kontrakt der Olaug Pinnoy gir til Thea Ødegård 1,5 mål jord i Kommen for minst 5 år fra 1.1.1926 mot årlig avgift kr.2. (Avlest 1929.)

1926 Utskrift fra Øyer fjellstyres forhandlingsprotokoll ang. utvidelse av denne eiendoms sæterløkke på Brennlia.

1927 Erklæring fra Erik Klæva om at alle hans rettigheter på denne eiendom er opphørt å eksistere og kan avleses, datert 5.8.1927.

1927 Utskiftningskontrakt mellom Olaug Pinnoy som eier av denne eiendom og Harald Åen som eier av gnr.104.11 om gjensidig avståelse av en del parseller av deres eiendommer.

1928 Skylddeling der «Nyteigen» gnr.104.18 av skyld 55 øre er fraskilt.

1928 Skylddeling der Kommen gnr.104.19 av skyld 3 øre er fraskilt.

1926 Overenskomst mellom Olaug Pinnoy som eier av denne eiendom og eierne av gnr.104.10, 101.1 (Mo) og 97.1 (Holmen) om utredelse av utgifter vedr. bygging av «Den nye Djupenvei» og om vedlikehold av vegen m.v. datert 9.8.1926, tinglyst 1931.

1938 Erklæring fra Olaug Pinnoy om frafallelse av erstatning av det offentlige for telegraf- og telefonledninger lagt over denne eiendom.

1939 Obligasjon fra Olaug Pinnoy til advokal Eilif Moe for 16.500 kr. (panteobligasjonen er godtatt til tross for det forbud utstedet til fru Gunhild Hals som antas å ha samtykket i pantsettelsen)

1943 Skylddeling der «Stenberg» gnr.104.24 av skyld 2 øre er fraskilt.

1944 Rett til å ha brønn på denne eiendom nedenfor riksvegen er gitt eieren av Stenberg.

1947 Skylddeling der «Stensro» gnr.104.28 av skyld 2 øre er fraskilt.
1949 Skylddeling der «Tjernnes» gnr.104.30 av skyld 2 øre er fraskilt.
1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

117   TÅRSTADSVEA  [ tåštasvéa ]

   Et bruk under Tårstad som lå like på oppsida av vegen fra Tutruddalen til Svehaugen. Agnete og Matias Kristensen med familie var de siste her, inntil ca. 1930. (KK) Johan Bjørklund bodde her før han flyttet til Kampen, og bruket tok en periode navn etter ham.

1910 (ft) Husmann og dagarbeider Matias Kristensen og kona Agnete med 4 barn, 6 personer.

118   TÅRSTADRINGEN  [ tåštaringen ]

   Visstnok også et bosted opp og sør for tunet på Tårstad. Fraflyttet for lenge siden skrives det i 1958.

119   FRYDENLUND  [ frydenlunn ] gnr.104.8

         Frydenlund (BB) - Frydenlund (matr) - Frydenlund (SK)

1965

Det var Erik Samuelsen Klæva som kjøpte dette jordstykket av henholdsvis Ole og Oluf Tårstad og bygde opp Frydenlund. Fra før hadde Klæva både sagbruk og to kvernbruk bortmed Moksa her. Det var den samme Erik som senere solgte seg ut her og etablerte virksomheter i Eriksrud og Stav.

1896 Kontrakt hvorved Erik Klæva overdrar av sin rett etter kontrakt 1886 til Olaus Hjelmstad for kr. 400 og forpliktelse til fri skur av 2 tylfter tømmer årlig for selgerens levetid, foruten den etter kontrakten av 1886 påkrevende frie skur for Tårstads eier med fortrinnsrett for sageieren til vannet fremfor eieren av Nedre Frydenlunds kvern, som ligger pa samme forpaktede grunn og eies for tiden av E.Klæva.

1897 Kontrakt fra O.J.O.Tårstads enke Juliane for E.Klæva om havnerett og rett til kvist for kreaturene som fødes på det under nr.10,15 og 19 osv. mot en avgift 50 kroner.

1900 - FRYDENLUND
Kristian Johansen Mælum forpakter møllemester ved kornmølle 1864 gift
Karen Evensdatter forpakterkone 1859 gift, f.Fåberg
Anne Johannesdatter spinnerske inderst 1828 enke delvis fattigunderstøttet

1908 Skylddeling der Frydenlund bnr.8 av skyld 0,30 er fraskilt Tårstad.

1908 Skjøte fra Hilda (Gunhild) Hagen til Kristian Olsen Frydenlund for kr. 1.100 og gjenkopieret for Torstads eiere dateret 14.4.1908. (avlest 1922)

1910 - FRYDENLUND
Kristian O. Frydenlund f. 1857-02-18, husfar gift Smaabruker Kirketjener
Randi Johansdatter f. 1859-05-21, husmor gift Smaabrukerkone
Ole Kristiansen f. 1896-05-10, ugift Søn

1911 Paategning paa det under 2 i anførte skjøte hvorved Olaug Pinnoy vedtar skjøtet og Kristian Olsen Frydenlund erkjenner at han ingen ret har til den del av Moksa elv som danner grændsen for denne eiendom, datert 29. juni, tinglæst 2. oktober 1911.

1915 Obligation fra Kristian Frydenlund til Øier Sparebank for kr. 300, datert 1.3., tingl. 15.2.1915. (avlest 1925)

1917 Skjøte fra Kristian O. Frydenlund til Ole Kr. Frydenlund for kr. 900 og føderaad av 5-årlig verdi kr. 250 datert 20.1., tingl. 5.2.1917.

1917 Føderaadskontrakt fra Ole Kr. Frydenlund til Kristian Frydenlund og hustru og til deres Datter Gina saa lenge hun er ugift, daterte 20.1., tingl. 5.2.1917.

1920 Erklæring fra Gunhild Hals der hun gir samtykke til at fru Olaug Pinnoy eller eventuelle hennes barn disponerer fritt over et mellom Åen, Frydenlund og Moksa elv beliggende jordstykke kalt Tårstadhågån.

1920 – FRYDENLUND
Ole Frydenlund f. 1896-05-10 Hjelmstaddokken, hovedperson gift Gardsbruk
Anna Frydenlund f. 1890-11-07 Østre Gausdal, gift Husmor
Rigmor Frydenlund f. 1916-09-25 Kristiania, datter
Kitty Frydenlund f. 1918-07-30, datter

1922 Skylddeling der Øvre Frydenlund gnr.104.14 av skyld 7 øre er fraskilt Tårstad.

1922 Skylddelingsforetning avh. 16.9. tingl. 25.9.1922 hvorved «Fryd-Strand» av skyld 7 øre er fraskilt.

(Gnr.104.8 av skyld 23 øre.)

1922 Kontrakt mellem fru Olaug Pinnoy og Ole Frydenlund hvorved de selger til hverandre henholdsvis bnr.14 og 13 – inneholdende bestemmelser om veier, gjerder, leveranse av elektrisk Kraft m.v. Derhos frafaller førstnevnte gjenkjøpsretten til denne eiendom, datert 16.9.1922, tingl. 23.4.1923.

1924 Obligasjon fra Ole Frydenlund til Småbruk- og Boligbanken for kr. 1.300 med pant i tillegg i bnr.14 og gnr.104.15, datert 1.8., tingl. 22.9.1924. (slettet 1954)

1926 Obligasjon fra Ole Frydenlund til Olaug Pinnoy for kr 1.000 med pant i denne eiendom m.fl., datert 1.1., tingl. 2.7.1926. (avlest 1933)

1926 Auksjonsskjøte i henhold til tvangsauksjonen over hovedbølet 5.7.1901 til Ole Frydenlund for kr. 1.500 datert 6.10., tingl. 11.10.1926.

1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes gårder tingl. 15.5.1930.

1933 Begjæringer fra Ole Frydenlund og advokat Moe om sammenføring av denne eiendom, bnr.13, 14, 16, gnr.108.5 og 15 til ett bruk, datert 21.10. og 30.11.1933, tingl. 4.12.1933.

(Gnr.104.8 av skyld 41 øre.)

1934 Obligasjon fra Ole Frydenlund vedtatt av hustruen Anna til Øyer Sparebank for kr. 600, datert 13.2., tingl. 15.2.1934. (slettet 1948)

1934 Obligasjon fra Ole Frydenlund, vedtatt av hustru Anna til Moksa Kraftanlegg for kr. 300, datert 6.6., tingl. 15.6.1934.

1963 Eiere av Frydenlund er Osvald f.1924 og Marte f.1926.
1995 Norske Gardsbruk:

120   TORSHEIM  [ tošheém ] gnr.104.5

120   TÅRSTADHÅGÅN [ tåštahågån ]

         Torsheim (BB) - Thorsheim og Torsheim (matr) - Torsheim (SK)

1959

Tårstadhågån under Tårstad lå på sletta nord for Frydenlund. Det var et husmannsbruk med jord. I 1865 hadde de 2 storfé og 4 geiter; og høstet ½ tønne bygg og 1 tønne poteter. Det ble fraflyttet før 1891. Av de siste som bodde der var Stor-Ola med familie, og seinere Anne Bergset.

Kommunen kjøpte tomta etter det nedlagte bruket i 1894 med skjøte fra Oluf Olsen Tårstad for 80 kroner. Det ble anlagt skolehus med lærerjord her på denne sletta. Læreren bodde på skolen i 1910.

I 1922 ble gammel og ny skoletomt makeskiftet mellom kommunen og Tårstad mot et mellomlegg på 500 kroner. Ny skolebygning ble reist ved avkjørselen til TT-vegen lenger oppe. Den sto ferdig i 1924. Mens dette pågikk ble det holdt skole på Steinsåker.

Skolen i Torsheim var i bruk til 1964. Da ble eiendommen solgt privat.

1865 - TÅRSTADHAGEN
Johan Larsen Tårstadhågån husmann med jord 22 år gift
Kari Kristensdatter Tårstadhågån husmannskjerring 30 år gift
Goro Iversdatter Tårstadhågån håndarbeiderske husm 68 år enke
Kristen Jonsen Tårstadhågån på dagarbeider loger. 72 år enkemann
Johan Larsen Tårstadhågån på pleiesønn? 5 år Lars Borkerud’s sønn

1875 - TÅRSTADHÅGÅN
Kristen Jørgensen Tårstadhågån husmann med jord 1823 gift
Ingeborg Halvorsdatter Tårstadhågån husmannskjerring 1826 gift
Matias Kristensen Tårstadhågån sønn 1863
Sina Kristensdatter Tårstadhågån datter 1868

1910 - THORSHEIM
Johannes O. Hjelmstad f.17.12.1853, husfar ugift Folkeskolelærer

  1920

121   TT-VEGEN  [ tétéveégen ]

         Torsheimsvegen (matr) - Torsheimsvegen (SK)

   Torsheimsvegen er i dag kommunens navn på det som ellers ble omtalt som TT-vegen (dvs. Torsheim-Tjøynndalen) eller også tidligere kalt Tandhågån-Tjøynndalsbreinna fordi den strekningen var bygd ferdig først.

122   ÅA  [ åa ] gnr.104.11

         Åa (BB) - Åa (SK)

1965

Husmannsbruk med jord i 1865 og 1875, men ikke nevnt i 1900. I 1865 står det oppført bare som en familie på Tårstad’s eiendom, men antar at det er snakk om Åa. Navnet på dette bruket må være knyttet til nærheten til åa Moksa.

De kunne i 1865 fø 4 storfé, 3 geiter og 3 geiter; og høste 1 tønne bygg og 2 tønner poteter.

1865 - TÅRSTAD
Husstand 2
Ole Iversen Tårstad husmann med jord 60 år gift
Kari Jonsd Tårstad husmannskjerring 58 år gift
Mari Olsd Tårstad skredder, datter 30 år ugift
Lisbet Olsd Tårstad datter 23 år ugift

1875 - ÅEN
Ole Iversen Åa husmann med jord 1806 gift
Kari Jonsd Åa husmannskjerring 1807 gift
Svend Jonsen Åa på jordbruksarbeider, inderst 1852 gift, f.Tynset
Lisbet Olsd Åa på veverske, inderst 1843 gift
Ole Svendsen Åa på sønn av Svend Jonsen 1875

1920 - ÅEN
Harald O. Aaen f. 1881-02-17 Aaen, hovedperson gift Jordbruk. Eget småbruk
Sidsil Aaen f. 1877-05-25 Vedumstuen, gift Husmor
Kristian Aaen f. 1901-12-22 Aaen, sønn ugift Gårdsarbeide
Ole Aaen f. 1906-04-22 Aaen, sønn
Johan Aaen f. 1909-03-13 Aaen, sønn
Sigurd Aaen f. 1911-09-14 Aaen, sønn
Haakon Aaen f.1914-11-1 Aaen, sønn
Arne Aaen f. 1917-02-12 Aaen, sønn
Ottar Aaen f. 1920-04-04 Aaen, sønn

1953 Norke gardsbruk:

 

  3.5.1968

1995 Norske Gardsbruk:

123   BORKERUD  [ bårkru' ]

         Borkerud (BB) - Borkerud (matr) - Borkerud (SK)

Et husmannsbruk med jord, men ikke registrert i 1891 og 1900. Det kan ha vært fraflyttet den perioden.

De kunne i 1865 fø 3 storfé, 2 sauer og 4 geiter; og høste ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 2 tønner poteter.

1865 - BORKERUD
Lars Olsen Borkrud husmann med jord 42 år gift
Ingeborg Olsdatter Borkrud husmannskone 38 år gift
Kristian Larsen Borkrud sønn 13 år
Matea Larsdatter Borkrud datter 11 år
Anton Larsen Borkrud sønn 9 år
Oline Larsdatter Borkrud datter 3 år
Lars Larsen Borkrud sønn 1 år

1875 - BORKERUD
Lars Olsen Borkrud husmann med jord f.1822 gift
Ingeborg Olsdatter Borkrud husmannskjerring f.1828 gift
Jon Larsen Borkrud sønn f.1861
Oline Larsdatter Borkrud datter f.1863
Laurits Larsen Borkrud sønn f.1865
Jonette Larsdatter Borkrud datter f.1869
Tea Larsdatter Borkrud datter f.1873

1910 - BORKERUD
Laurits K. Borkerud f. 1884-09-15, husfar gift Husmand Dagarbeider ved jordbruk
Karoline Sørensdatter f. 1886-03-05, husmor gift Husmandskone
Ragnhild Lauritsdatter f. 1910-04-13, ugift Datter

1920 - BORKERUD
Harald Hansen f. 1893-05-01 Jordalsløkken Vinstra n.Fron, hovedperson gift Gårdsbruker
Marit Hansen f. 1901-01-13 Giverhaug, Vinstra n. Fron, gift Husmor
Georg Hansen f. 1919-03-02 Vinstra n.Fron, sønn

 

124   HJELMSTADDOKKA  [ jæłmasta'dåkka ]

         Hjelmstaddokka (BB)

Et husmannsbruk med jord i 1865, 1875 og 1900. Laurits Dokken bodde her som den siste, til 1940 (KK). Antakelig ubebodd omkring 1891 og 1910, men det er også mangler i registeret over folketellinger. Bruket lå på utsida av TT-vegen på sørsida av Hjelmstadstugua.

De kunne i 1865 fø 2 storfé, 2 sauer og 2 geiter, og høste ½ tønne bygg og 1 tønne poteter.

1865 - DOKKA
Morten Olsen Dokka husmann med jord 37 år gift
Lisbet Kristensdatter Dokka husmannskjerring 41 år gift
Anne Mortensdatter Dokka datter 13 år
Johannes Mortensen Dokka sønn 11 år
Kristian Mortensen Dokka sønn 8 år
Kari Mortensdatter Dokka datter 5 år
Oline Mortensdatter Dokka datter 3 år

1875 - HJELMSTADDOKKA
Knut Olsen Hjelmstaddokka husmann med jord, skomaker f.1825 gift
Karen Guttormsdatter Hjelmstaddokka husmannskjerring f.1835 gift
Ole Knutsen Hjelmstaddokka sønn f.1865
Gina Knutsdatter Hjelmstaddokka datter f.1868
Jon Knutsen Hjelmstaddokka sønn f.1870
Ingeborg Knutsdatter Hjelmstaddokka datter f.1873

1891 Ikke registrert

1900 - HJELMSTADDOKKA 106.1
Kristian O. husmann med jord jordbruksarbeider kirketjener f.1858 gift
Randi Johansdatter husmannskjerring f.1858 gift
Laurits Kristiansen jordbruksarbeider f.1882
Ole Kristiansen sønn f.1896
Gjertrud Olsdatter legdslem ervervsudyktig f.1827 helt fattigunderstøttet.

1910 Ikke registrert

1912 Parsellen Dokka bnr.4 blir fraskilt Hjelmstad.

1920 - DOKKA
Laurits Dokken f. 1884-05-07 Landgårdshagen, Hovedperson gift Jordbruk Eget småbruk
Karoline Sørensen f. 1886-03-15 Ringebu, gift Husmor
Ragnhild Dokken f. 1910-04-13 Dokken, datter ugift
Odlaug Dokken f. 1914-05-25 Dokka, datter ugift
Kristine Dokken f. 1917-04-07 Dokken, datter 

125   HJELMSTADSTUGUA  [ jæłmsta'stugua ] gnr.106.2

         Hjelmstadstugua (BB) - Stuen og Hjelmstadstugua (matr) - Hjelmstadstugua (SK)

1953

1965

Garden ble tidlig selveid enhet: allerede i 1835. Det var Nils Olsen Nordmågåli som kjøpte garden. Broren Jens var da bruker på Hjelmstad. De hadde en krangel om noen rettigheter som endte med at Hjelmstad måtte avse noe jord som fortsatt tilhører Hjelmstadstugua, skrev Thor Mageli.

Hjelmstad er oppført med ett husmannsbruk i 1780. Vi bør kunne gå ut fra at det er Hjelmstadstugua.

Tidlige innførsler i kildene på Hjelmstadstuen
VIET
1825 Johannes Pedersen Hjelmstadstuen 29 og Gjertrud Toresdatter Lien 25
1857 Nils Olsen Hjelmstadstuen 65, enkemann og Kari Larsdatter Sagmoen? 34
DØDE
1819  Berit Rolfsdatter Hjelmstadstuen 81 år
1847  Erland Nilsen Hjelmstadstuen 84 år
1848  Guro Kristensdatter Hjelmstadstuen 83 år
1854  Anne Knutsdatter Hjelmstadstuen 49 år
1866  Nils Olsen Hjelmstadstuen 74 år
1891  Peder Pedersen Hjelmstadstuen f.1850
1892  Jon Pedersen Hjelmstadstuen f.1882

1835 Garden ble fraseparert Hjelmstad 106.1.
1835 Skjøte fra Jens Olsen Hjelmstad til broren Nils Olsen Hjelmstadstuen på denne eiendom.
1845 Selveiere 1, husholdninger 1, husmenn 0, personer samlet 2
1856 Skjøte fra Nils Olsen til Gunder Olsen for 50 Spd og førå verdt 198 Spd.
1856 Forlik der Nils Olsen forplikter seg til innen 12.juni 1857 å flytte sine gjerder om sin på Brennlia liggende sæterløkke etter de nedsatte merkesteiner.
1865 De før 1 hest, 10 storfé og 7 sauer; og høster 2 tønner bygg, ½ tønne blandkorn, ¼ tønne erter og 2 tønner poteter.
1865 Skjøte fra Gunder Olsen til Jon Larsen på denne eiendom for 300 Spd.

1865 Folketelling
Jon Larsen Hjelmstadstugua selveier 46 år gift, født Ringebu
Rakel Iversd Hjelmstadstugua selveierkone 32 år gift, født Ringebu
Laurits Jonsen Hjelmstadstugua sønn 06 år født Ringebu
Jonette Jonsd Hjelmstadstugua datter 01 år
Nils Olsen Hjelmstadstugua føråsmann 76 år gift
Kari Larsd Hjelmstadstugua føråskjerring 47 år gift, født Ringebu
Lars Eriksen Hjelmstadstugua sønn av Nils+Kari 10 år født Ringebu
Oline Kristensd Hjelmstadst. på tjenestejente 19 år ugift

1875 Folketelling
Jon Larsen Hjelmstadstugua gardbruker selveier, kramhandler 1819 gift, f.Fåvang
Rakel Iversd Hjelmstadstugua gardkjerring 1832 gift, f.Ringebu
Laurits Jonsen Hjelmstadstugua sønn hjelper faren 1860
Jonette Jonsd Hjelmstadstugua datter 1864
Agnete Jonsd Hjelmstadstugua datter 1869
Bergine Jonsd Hjelmstadstugua datter 1872

1891 Folketelling
Peder Pedersen f. 1850, Faaberg herred, Familiens overhode gift
Anne Arnesdatter f. 1849, Hustru gift
Bergitte Pedersdatter f. 1875, Datter ugift
Anna Pedersdatter f. 1879, Datter
John Pedersen f. 1882, Søn
Johan Pedersen f. 1885, Søn
Arne Pedersen f. 1887, Søn
Ola Pederssen f. 1890 juli, Søn

1897 Forpaktningskontrakt fra Johannes Hjelmstad til Lars Eriksen på 6 år for årlig avgift 72 kroner.
1897 Auksjonsskjøte til lærer Johannesen Hjelmstad for 1.600 kroner.

1900 Folketelling
Lars Eriksen forpakter jordbruksarbeider 1858 gift
Anne Halvorsd forpakterkone 1851 gift
Hanna Eriksd datter hjelper moren 1882
Laura Eriksd datter 1887
Maria Eriksd datter 1890
Ole Eriksen sønn 1893

1906 Skjøte fra Johannes Hjelmstad til Lars Eriksen for 2.000 kroner, og førå fra Lars Eriksen til Hanna og Marie Larsdøtre av 5-årlig verdi 200 kroner.

1910 Folketelling
Lars E. Hjelmstadstuen f. 1856-01-28, Ringebo, husfar gift Smaabruker Tømmerkjører
Anne Halvorsdatter f. 1851-07-19, husmor gift Smaabrukerkone
Hanna Larsdatter f. 1882-12-31, datter ugift Erhvervsudygtig Krøbling
Laura Larsdatter f. 1887-02-22, ugift Datter Husgjerning
Ole Larsen f. 1893-07-09, ugift Søn Dagarbeide ved jordbruk

1916 Skjøte fra Lars E. Hjelmstadstuen til Ole L. Hjelmstadstuen for 2.000 kroner, og førå fra Ole Larsen til Lars Eriksen og Anne Halvorsdatter.

1920 Folketelling
Ole Hjelmstadstuen f. 1893-07-09 Hjelmstadstuen, Hovedperson gift Smaabruker
Anna Hjelmstadstuen f. 1886-08-23 Bjørgevolden, Ringebu, gift Husmor
Ludvig O. Hjelmstadstuen f. 1916-03-25 Nilsenget, sønn
Aasta O. Hjelmstadstuen f. 1917-05-25 Hjelmstadstuen, datter
Odrun Hjelmstadstuen f. 1919-04-09 Hjelmstadstuen, datter
Hjørdis Hjelmstadstuen f. 1920-10-27 Hjelmstadstuen, datter
Lars Hjelmstadstuen f. 1856-01-28 Hjelmstadstuen, Hovedperson gift Føderadsmann fhv. småbruker
Anne Hjelmstadstuen f. 1851-07-19 Landgårdsstuen, gift Husmor
Hanna Hjelmstadstuen f. 1882-12-31 Hjelmstadstuen, datter ugift Hjælper husmoren

1928 Skylddeling der «Annaro» bnr.5 av skyld 1 øre blir fraskilt.
1928 Utskiftning av et skogssameie tilhørende denne eiendom med flere.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………
1930 Obligasjon fra Ole Hjelmstadstuen til Øyer sparebank for 500 kroner.
1935 Skjøte fra Ole Larsen Hjelmstadstuen (enkemann) til sønnen Ludvik Hjelmstadstuen for 1.500 kroner og førå til Ole L. og rett for hans barn Åsta, Odrun, Hjørdis og Olaf Hjelmstadstuen til husrom så lenge de er ugifte; av 5-årlig verdi 750 kroner.
1953 Norske Gardsbruk:

1963 I manntallet finner vi Ludvig f.1914 og Anna f.1923.
1995 Norske Gardsbruk:

 

 1920

 126   HJELMSTAD  [ jæłmsta' ] gnr.106.1

         Hjelmstad (BB) - Hjelmstad (matr) - Hjelmstad (SK)

1953

1965

Tidlige innførsler i kildene for Hjelmstad:

Døde

1686  Jens Svendsen Hjelmstad

1698  Sigvard Hjelmstad 57 år

1699  Guro Eriksdatter Hjelmstad 57 år

1705  Amund Hjelmstad 70 år

1745  Fredrik Hjelmstad 76 år

1749  Jon Hjelmstad 83 år

1751  Anne Hjelmstad 31 år

1765  Anne Johansdatter Hjelmstad 53 år

1785  Torger Olsen Hjelmstad 2 mnd.

1789  Erik Jonsen Hjelmstad 13 år

1789  Erik Jonsen Hjelmstad 74 år

1802  Guro Knutsdatter Hjelmstad 82 år

1825  Peder Nilsen Hjelmstad 61 år

1840  Jens Olsen Hjelmstad 51 år gardfolk

1841  Helene Jensdatter Hjelmstad 5 år gardfolk

Viede
1712  Jon Hjelmstad og Berit Syversdatter
1740  Erik Hjelmstad og Anne Fonstad
1747  Halvor Svendsen (Gausdal) og Anne Jonsdatter Hjelmstad
1752  Erik Jonsen Hjelmstad og Guro Knutsdatter Li
1758  Bård Kristensen Tutrud og Berit Pedersdatter Hjelmstad
1766  Peder Svensen ved Tande og Ingrid Gudbrandsdatter Hjelmstad
1770  Jon Eriksen Hjelmstad og Anne Knutsdatter Haug
1774  Hans Eriksen Hjelmstad og Sigrid Jakobsdatter Lien
1785  Ole Torgersen Hjelmstad og Lisbet Jensdatter Vedum
1805  Tosten Jonsen Hjelmstad og Gunhild Hansdatter Nordlien
1808  Mikkel Gudbrandsen Viker Guro Jonsdatter Hjelmstad
1816  Jens Olsen Hjelmstad og Rakel Hågensdatter Landgard

Kronologisk oversikt:

1610 Torgeir Hjelmstad er leilending i 1610. Ødegardsmann i 1612 og leilending igjen fra 1614 til 1634.
1615 Thorger Hielmstad, bondens odel ½ hud i Refferud, ½ hud i Houg i Øier.
1624 Thorgier Hielmstadt eier i Ravnum ½ hud, Rud i Wang
1624 Kierstin Hielmstad eier i Haug 2 skinn
1637-1647 Erik Hjelmstad er leilending, men fra 1646 råder han bygsel over 2 huder med halv gards skattetrykk.
1657-1665 Christen Hielmstad 2 huder 4 skinn. Christen er ca. 60 år i manntallet 1665.
1668 Siffuer Hielmbstad er oppført som eier.
1723 Jon Alfsen Hjelmstad er eier.
1729 Ole Olsen Hjelmstad på Hjelmstad, født Strangstad 28 år innrullert 1729, 1 tjenesteår.
1739 Christen Torgersen Hjelmstad født Laugerud 23 år utskrevet 1737, 2 tjenesteår (militære ruller)
1775 Hjelmstad 2 huder, 1 Gaardmand og 1 Huusmand, eier Opsidderens.
1780 Skyld 2 huder, 1 selveier og 1 husmann.
1782 Jon Hjelmstad er eier.
1789 Erland Nilsen og Ole Nilsen ved Hjelmstad er skomakere, 36 og 24 år og ugifte.

1801 Folketelling
Husstand 1
Ole Torgersen Hjelmstad 44 år g.1.g gardbruker og medhjelper
Lisbet Jensdatter Hjelmstad 39 år g.1.g gardbrukerkone
Jens Olsen Hjelmstad 12 år sønn
Nils Olsen Hjelmstad 9 år sønn
Mikkel Olsen Hjelmstad 7 år sønn
Rakel Olsdatter Hjelmstad 5 år datter
Lisbet Olsdatter Hjelmstad 2 år datter
Anne Jensdatter Hjelmstad på 31 år ugift, tjener, Lisbet Jensd's søster
Johannes Eriksen Hjelmstad på 1 år Anne Jensd's sønn
Guro Knutsdatter Hjelmstad på 82 år enke, ubeslektet, føderådskone
Tosten Jonsen Hjelmstad på 20 år ugift, salmaker, losjerende, Guro Knutsdatters sønnesønn
Husstand 2
Peder Nilsen Hjelmstad ved 39 år g.1.g husmann med jord
Guro Kristensdatter Hjelmstad ved 38 år g.1.g husmannskone
Anne Pedersdatter Hjelmstad ved 9 år datter
Johannes Pedersen Hjelmstad ved 6 år sønn
Erland Nilsen Hjelmstad ved 41 år inderst, skomaker, Peder Nilsens bror
Berit Rolvsdatter Hjelmstad ved 62 år enke, Peder Nilsens mor, nyter almisse

1805 Føråskontrakt fra Knut Iversen til Anne Engebretsdatter.
1809 Skjøte fra Ole Torgersen til Jens Olsen på denne eiendom med skyld 2 huder.
1820 Føråsbrev fra Jens Olsen til sine foreldre.
1825 Folketelling: Hjelmstad og Stensager 4 husholdninger, 20 personer, 1 selveier, 2 husmenn
1825 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 2, personer samlet 20 (Hjelmstad og Steinsåker)
1835 Folketelling: Hjelmstad med Stensager 4 husholdninger, 22 personer. 2 selveiere og 2 husmenn
1835 Skylddeling der Hjelmstadstuen bnr.2 blir fraskilt hovedbruket Hjelmstad gnr 106.1
1845 Folketelling: Hjelmstad 1 husholdning, 9 personer, 1 selveier (Hjelmstad med Steinsåker samlet)
1852 Skjøte fra Rakel Hågensdatter til sønnen Ole Jonsen på denne eiendom for 450 Spd. og førå til Rakel.
1855 Folketelling: Hjelmstad og Stensager 17 personer

1865 Folketelling
Ole Jensen Hjelmstad gardbruker selveier 44 år gift
Mari Trondsd Hjelmstad gardkjerring 37 år gift
Johannes Olsen Hjelmstad sønn 13 år
Ragnild Olsd Hjelmstad datter 11 år
Matea Olsd Hjelmstad datter 06 år
Teoline Olsd Hjelmstad datter 01 år
Ragnild Mikkelsd Hjelmstad på legdslem 76 år ugift
Rakel Hågensd Hjelmstad føråskjerring 67 år enke
Maria Eriksd Hjelmstad på tjenestejente 27 år ugift
Gunder Eriksen Hjelmstad på tjener 19 år ugift

1865 Hjelmstad før 4 hester, 24 storfé, 13 sauer, 13 geiter og 3 svin. De høster ½ tønne rug, 8 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ½ tønne erter og 8 tønner poteter. (dette er samlet antall for Hjelmstad og Steinsåker).

1875 Folketelling
Ole Jensen Hjelmstad gardbruker selveier 1822 gift
Mari Trondsd Hjelmstad gardkjerring 1829 gift
Ingeborg Olsd Hjelmstad datter hjelper faren 1852
Ragnhild Olsd Hjelmstad datter hjelper faren 1855
Matea Olsd Hjelmstad datter hjelper faren 1860
Teoline Olsd Hjelmstad datter hjelper faren 1865
Hanna Olsd Hjelmstad datter 1868
Laurits Olsen Hjelmstad sønn 1871
Oline Olsd Hjelmstad datter 1874
Ole Olsen Hjelmstad på fjøsgutt gardskar tjener 1842
Anne Johannesd Hjelmstad på budeie 1859
Torger Mortensen Hjelmstad på tilreisende ???? gardbruker Borgeneset, Fåvang
Barbro Johannesd Hjelmstad på tilreisende ???? gardkjerring Kleven, Fåvang
Rakel Hågensd Hjelmstad føråskjerring Ole J's mor 1798 enke

1891 Folketelling
Ole Jensen f. 1822, Familiens overhode gift
Mari Tronsdatter f. 1829, Hustru gift
Johannes Olsen Hjelmstad f. 1853, Søn ugift
Theoline Olsdatter f. 1865, Datter ugift
Hanna Olsdatter f. 1868, Datter ugift
Laurits Olsen f. 1871, Søn ugift
Oline Olsdatter f. 1874, Datter ugift
John Knutsen f. 1870, Tjenesteytende ugift

1900 Folketelling
Fredrik Jørgensen Simengård gardbruker selveier landhandleribetjent 1855 gift
Hanna Olsd gardbruker 1867 gift
? ? udøpt datter 1900
Berte Knutsd budeie 1885 f.Ringebu
Ole Jensen føråsmann 1822 enkemann
Johannes O. folkeskolelærer 1853
Teoline Olsd syforretning 1865
Oline Olsd husstell 1872

1903 Skylddeling der Steinsåker bnr.3 av skyld 1,50 kroner er utskilt.
1904 Skjøte fra Ole Jensen Hjelmstad til Fredrik Jørgensen Simengard for 3.900 kroner og førå fra kjøper til selger og betingelsesvis dennes døtre Theoline og Oline.

1910 Folketelling
Fredrik Hjelmstad f. 1856-07-18, husfar gift Gaardbruker
Hanna Olsdatter f. 1868-01-26, husmor gift Gaardmandskone
Astrid Fredriksdatter f. 1900-11-29, ugift Datter
Johan Fredriksen f. 1904-03-02, ugift Søn
Magne Fredriksen f. 1908-10-20, Søn
Ole J. Hjelmstad f. 1822-12-24, husfar enkemann Føderaadsmand
Teoline Olsdatter f. 1865-03-21, ugift Datter Husholderske
Ola Olafsen f. 1901-01-16, ugift Dattersøn
Johannes Knudsen f. 1869-09-19, Ringebo, ugift Tjenestegut Gaardsarbeide

1911 Nye lover for Tretten Dampmeieri ……………
1912 Skylddeling der en parsell «Dokka» bnr.4 av skyld 38 øre er fraskilt.

1920 Folketelling
Fredrik Hjelmstad f. 1856-07-18 Simengård, Hovedperson gift Gårdbruker
Hanna Hjelmstad f. 1868-01-26 Hjelmstad, gift Husmor
Astrid Hjelmstad f. 1900-11-29, datter ugift Husarbeide hjemme
Johan Hjelmstad f. 1904-03-02 Hjelmstad, sønn ugift Gaardsarbeide hjemme
Magne Hjelmstad f. 1908-10-20 Hjelmstad, sønn
Ole Hjelmstad f. 1913-06-18 Hjelmstad, sønn

1928 Skylddeling der «Grønbakken» bnr.6 av skyld 2 øre er fraskilt.
1928 Utskiftning av et skogsameie tilhørende denne eiendommer og flere andre.
1928 Skjøte fra Fredrik Jorgensen Hjelmstad til Johan Fredriksen for 6.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 3.000 kroner, og førå til Fredrik og kona, og til barna Magne og Ole så lenge de er ugifte.
1930 Lover for Tretten Dampysteri ……………..
1935 Skylddeling der «Smiuhaugen» bnr.7 av skyld 8 øre er fraskilt.
1938 Erklæring fra Johan Hjelmstad om frafall av erstatning av det offentlige for telegraf- og telefonledninger over denne eiendom.
1953 Norske Gardsbru:

1995 Norske Gardsbruk:

127   BRÅKÅRUD  [ bråkåru' ]

Det er godt synlige tofter i terrenget like på sørsida av hamnhågån til Hjelmstadstugua på øversida av TT-vegen, bl.a. en fjøsmur. Forfatteren i Klokkeklang i 1958 mener navnet tilsier at dette er rester etter en gammel gard fra før svartedauen. Jeg mener det er tvilsomt. Det knyttes et sagn til bruket som dreier seg om at det var en kar som hadde til hensikt å rydde seg en diger gard her. Kanskje forfatteren lar seg inspirere av det sagnet. Det er ei veldig god vass-kjøylle ikke langt fra disse toftene.

128   TANDHÅGÅN  [ tannhågån ] gnr.107.5

         Tandhågån (BB) - Tandhågån (matr) - Tandhågån (SK)

1953

1965

Et tidligere husmannsbruk som ble selveiende i 1911. Navnet kommer av at bruket ble etablert i det som utgjør området Hågån på Tande.

1865 Bruket kan fø 2 storfé, 2 sauer og 2 geiter. De høster ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne poteter.

1865 - TANDHAGEN
Erik Olsen Tandhågån husmann med jord 40 år gift
Ragnild Iversdatter Tandhågån husmannskjerring 34 år gift
Kristine Eriksdatter Tandhågån datter 6 år
Iver Eriksen Tandhågån sønn 4 år
Ole Eriksen Tandhågån sønn 2 år
Guri Hansdatter Tandhågån på håndarbeiderske log. 65 år ugift

1900 - TANDHAGEN
Hans Olsen husmann med jord jordbruksarbeider 1832 gift
Maria Monsdatter husmannskjerring 1839 gift
Hanna Hansdatter datter hjelper moren 1885

1910 - TANDHAGEN
Matias Larsen f. 1881-01-22, husfar gift Husmand Dagarbeider ved jordbruk
Rønnøg Edvardsdatter f. 1879-03-12, husmor gift Husmandskone
Lars Matiassen f. 1905-06-23, ugift Søn
Marie Matiasdatter f. 1910-06-21, ugift Datter

1911 Skylddeling der parsellen Tandhagen bnr.5 av skyld 50 øre blir fraskilt Tande.

1920 - TANDHAGEN
Matias Tandhagen f. 1881-01-22 hovedperson gift Eget Smaabruk
Rønnaug Tandhagen f. 1879-03-12, Kvam, N.F. gift Husmor
Lars Tandhagen f. 1905-06-23 sønn ugift
Marie Tandhagen f. 1910-06-21 datter
Marta Tandhagen f. 1914-06-14 datter

1953 Norske Gardsbruk:

                  11.3.1959

1963 I manntallet finner vi Lars (1905) og Ragnhild (1906).
1995 Norske Gardsbruk:

 

129   ØVERBU  [ øverbu ]

         Øverbu (matr) - Øverbu (SK)

Dette var et bosted øverst og synst i Tandejordet. Navnet er usikkert, men Øverbulykkja ligger helt inntil. Johan, broren til Ottar Granheim fikk kjøpt stedet og satte seg opp et hus her. Men det hadde også vært bebygd tidligere.

130   RINGEN  [ ringen ]

Dette var et sameie med ei slags samlekvé for husdyr i nabolaget, men Kristine og Jon Granheim fikk lov å sette opp ei stugu her, og gjerde inn et dekar jord. De bodde her mens de bygde opp Granheim. Etter få år, i 1904-05 flytta de til Sandbakken. De flyttet herfra til Granheim i 1909 og etterhvert fikk de skjøte på Ringen også.

131   GRANHEIM  [ granheém ] gnr.107.4

131   SANDBAKKEN  [ sannbakken ]
         Granheim (BB) - Ivanheim og Granheim (matr) - Granheim (SK)

1953

Sandbakken var et husmannsbruk med jord i 1865 og 1875. Ikke nevnt i 1900 da det trolig sto tomt. Bruket lå ved den gamle sætervegen. Hans og Maria med en rekke barn var de siste her før de utvandret til Amerika. «Vi var ofte innom der og kjøpte oss kaffe når jeg var med far til sæters», har Matea Bådstø fortalt.

Bruket var nok nedlagt og fraflytta en periode. Da Kristine og Jon flyttet hit tok de med seg stugua fra Ringen der de hadde bodd i 4-5 år til det i 1909 da de var innflyttingsklare de nye husene i Granheim. Disse ble reist like inntil de gamle husene etter Sandbakken.

1865 - SANDBAKKEN
Johannes Pedersen Sandbakken husmann med jord 46 år gift
Sigrid Johannesdatter Sandbakken husmannskjerring 52 år gift
Erik Johannesen Sandbakken sønn 14 år
Oline Johannesdatter Sandbakken datter 11 år
Johanne Olsdatter Sandbakken på loger. fattigund.st 72 år enke

1865 Bruket holder 2 storfé, 2 sauer og 2 geiter; og høster ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne poteter.

1875 - SANDBAKKEN
Hans Olsen Sandbakken husmann med jord 1832 gift
Maria Monsdatter Sandbakken husmannskjerring 1831 gift
Ole Hansen Sandbakken sønn 1861
Matias Hansen Sandbakken sønn 1864
Anne Hansdatter Sandbakken datter 1867
Mari Hansdatter Sandbakken datter 1860
Jon Hansen Sandbakken sønn 1863
Guro Iversdatter Sandbakken på legdslem 1799 enke

1909 Skylddeling på Tande der Granheim bnr.4 av skyld 23 øre blir fraskilt.

1910 - GRANHEIM
John J. Granheim f. 1882-01-12, husfar gift Smaabruker Dagarbeider ved tømmerdrift
Kristine Johannesdatter f. 1883-11-29, husmor gift Smaabrukerkone
Laura Johnsdatter f. 1904-11-30, ugift Datter
Johan Johnsen f. 1907-01-29, ugift Søn
Kristian Johnsen f. 1910-02-16, ugift Søn
Lisbet Johannesdatter f. 1854-11-30, Inderst familielogerende ugift Hus- og klædesvask

1920 - GRANHEIM
Jon Granheim f. 1882-01-13 hovedperson gift Eget Smaabruk
Kristine Granheim f. 1883-11-29 gift Husmor
Johan Granheim f. 1907-01-29 sønn ugift
Kristian Granheim f. 1910-02-16 sønn
Roar Granheim f. 1913-02-06 sønn
Arne Granheim f. 1915-11-13 sønn
Klara Granheim f. 1918-11-17 datter
Lisbet Granheim f. 1859-11-29 logerende enke Husarbeide

1963 Manntallet: Ottar (1922) og Magda (1922).

 1.8.1964

1995 Norske Gardsbruk:

 

132   ELLANDRINGEN  [ ællanringen ]

Denne boplassen ligger mellom Ringen og bebyggelsen i Tandhågån. Her bodde i sin tid en kar som het Elland før han flyttet til Nordland. Trolig hadde Elland selv rydda denne enkle «hakkeplassen» (ikke egentlig oppdyrket). Han gikk så fillete kledd alltid at han gikk under oppnavnet Fill-Elland.

133   TJØYNNDALEN  [ tjøynndał'n ]

         Tjønndalen (matr) - Tjønndalen (SK)

   Navnet snakker for seg sjøl.

134   KK-VEGEN  [kåkåveégen ]

         Krukhaugvegen (matr) - Krukhaugvegen (SK)

KK-vegen (Klævahaugen-Krukhaugen) ble administrert som en vegstrekning inntil strekningen fra Klævahaugen og ned til Glømme også ble innlemmet.

135   KRUKHAUGEN  [ krukhaugen ] gnr 107.3

         Krukhaugen (BB) - Krukhaugen (matr) - Krukhaugen (SK)

1953

1965

Bruket var husmannsbruk med jord som ble selveid i 1908. Bruket har tatt navnet på haugen eller framspringet på nersida av eiendommen.

Nederst i jordet på Krukhaugen er det gjort funn fra jernalderen.

1865 De holdt 2 storfé, 1 sau og 3 geiter, og høstet ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne poteter.

1865 - KRUKHAUGEN
Lars Amundsen Krukhaugen husmann med jord 39 år gift
Anne Olsdatter Krukhaugen husmannskjerring 42 år gift
Ole Larsen Krukhaugen sønn 15 år
Sigrid Larsdatter Krukhaugen datter 12 år
Matea Larsdatter Krukhaugen datter 9 år
Amund Larsen Krukhaugen sønn 7 år

1875 - KRUKHAUGEN
Lars Amundsen Krukhaugen husmann med jord 1826 gift
Anne Olsdatter Krukhaugen husmannskjerring 1825 gift
Sigrid Larsdatter Krukhaugen veverske spinnerske, datter 1853
Amund Larsen Krukhaugen sønn hjelper faren 1860
Agnete Larsdatter Krukhaugen datter 1866
Lise Olsdatter Krukhaugen datterdatter til Lars 1870

1891 – KRUKHAUGEN 107.2
Johan Johannesen 1848 gift
Karen Olsdatter 1853 gift
Johannes Johansen 1879 sønn
Ole Johansen 1882 sønn
Kristian Johansen 1884 sønn
Bernt Johansen 1888 sønn
Jonette Johansdatter 1889

1900 - KRUKHAUGEN
Johan J. husmann med jord jordbruksarbeider 1848 gift
Karen Johannesd husmannskjerring 1852 gift
Johannes Johansen jordbruksarbeider 1879
Ole Johansen jordbruksarbeider 1882
Kristian Johansen jordbruksarbeider 1884
Bernt Johansen sønn 1888
Matias Johansen sønn 1892
Jon Johansen sønn 1894
Leif Johansen sønn 1899

1908 Skylddeling på Tande der Krukhaugen bnr.3 av skyld 36 øre blir fraskilt.

1910 - KRUKHAUGEN
Johan J. Krukhaugen f.4.3.1848, husfar gift Smaabruker Dagarbeide ved gaardsbruk
Karen Olsdatter f.22.9.1852, husmor gift Smaabrukerkone
Ole Johansen f.4.5.1882, ugift Søn Dagarbeider ved gaardsbruk
Kristian Johansen f.30.3.1884, ugift Søn Dagarbeider ved gaardsbruk
Bernt Johansen f.5.10.1888, ugift Søn Dagarbeider ved gaardsbruk
Mathias Johansen f.20.3.1892, ugift Søn Dagarbeider ved gaardsbruk
John Johansen f.11.11.1894, ugift Søn Dagarbeider ved gaardsbruk
Leif Johansen f.12.1.1899, ugift Søn

1920 - KRUKHAUGEN
Johan Krukhaugen f. 1848-11-25, Sagstugua v/Fossum far til eieren Ole Krukhaugen gift Føderaadsmann
Karn Krukhaugen f. 1852-09-22, Ildhusveen v/Simengaard mor gift Husmor. Husholderske hj.
Ole Krukhaugen f. 1882-05-04, Krukhaugen hovedperson sønn ugift gaardsarbeide og småbruker
Bernt Krukhaugen f. 1888-02-15, Krukhaugen sønn ugift Gardsarbeide
Mathias Krukhaugen f. 1892-03-20, Krukhaugen sønn ugift Gaardsarbeide
John Krukhaugen f. 1894-11-11, Krukhaugen sønn ugift Gaardsarbeide
Leif Krukhaugen f. 1899-01-12, Krukhaugen sønn ugift Gaardsarbeide

1953 Norske Gardsbruk:

1963 Manntallet oppfører Ole (1882), Bernt (1888), Matias (1892), Jon (1894) og Leif (1899), alle brødre.
1995 Norske Gardsbruk:

 1920

136   MARITSVEA  [ maritsvéa ]

Noen informanter plasserer Maritsvea nede ved Klævahaugen, men mine mentorer plasserer Maritsvea som skogteigen, muligens en slått på nersida av selve haugen Krukhaugen.

137   TANDLYKKJA  [ tannlykkja ] gnr.107.1
         Tandlykkja (BB) - Løkken og Tandlykkja (matr) - Tandlykkja (SK)

1953

1965

Bruket ble tidlig selveid, og er nevnt i kildene helt tilbake til 1754.

1797 Da Anders Torgersen solgte Nørdre Tande i 1797 beholdt han Tandlykkja til seg selv. Man måtte eie jord og være mann for å ha stemmerett.
1799 Føråsbrev fra Ole Olsen til Anders Torgersen.

1801 Folketellinga på Tande viser at husstand nr. 5 er Tandlykkja.
Ole Olsen Tande 30 år g.1.g husmann og soldat
Sigri Andersdatter Tande 30 år g.1.g husmannskone
Anders Torgersen Tande 68 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters far
Anne Fransdatter Tande 52 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters mor

1813 Skifte etter Ole Olsens første hustru Sigrid Andersdatter.
1834 Skifte etter Ole Olsens 2. kone Ingeborg Oudensdatter.
1836 Skjøte fra Ole Olsen til Ole Pedersen på denne eiendom, med førå.
1840 Skjøte fra Ole Pedersen til Tore Audunsen og kona.
1845 I folketellinga registreres på Tandlykkja: Selveiere 1, husholdninger 1, husmenn 0, personer samlet 8
1856 Kommisjonsforlik om ikke å innta fremmede kreaturer til hamning m.m.
1861 Skjøte fra Kjersti Jensdatter til sønnen Jens Toresen på denne eiendom for 250 Spd. og førå til Kjersti og betingelsesvis til hennes barn.
1882 Kommisjonsforlik angående hamning på denne eiendom og sæter.

1865 - TANDLYKKJA
Jens Toresen Tandlykkja gardbruker selveier 33 år gift
Anne Pedersdatter Tandlykkja gardkjerring 31 år gift
Kristine Jensdatter Tandlykkja datter 6 år
Peder Jensen Tandlykkja sønn 3 år
Kjersti Jensdatter Tandlykkja føråskjerring 58 år enke
Klemet Toresen Tandlykkja snekker 22 år ugift, sønn av Kjersti Jensdatter
Oluf Toresen Tandlykkja sønn av Kjersti Jen. 13 år
Anne Larsdatter Tandlykkja på legdslem 70 år ugift
Mikkel Olsen Tandlykkja på skomaker logerende 32 år gift
Kari Toresdatter Tandlykkja på skomakerkone 30 år gift
Ida Mikkelsdatter Tandlykkja på datter 7 år
Ole Mikkelsen Tandlykkja på sønn 2 år
Ingeborg Toresdatter Tandlykkja på håndarbeiderske log. 36 år ugift

1865 De forer 4 storfé og 10 geiter; og høster 1½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 3 tønner poteter. I tillegg har den losjerende skomakeren 1 storfé.

1875 - TANDLYKKJA
Jens Toresen Tandlykkja gardbruker, selveier, skytter 1832 gift
Anne Pedersdatter Tandlykkja gardkjerring 1834 gift
Kristine Jensdatter Tandlykkja datter hjelper foreldrene 1860
Peder Jensen Tandlykkja sønn 1863
Ida Jensdatter Tandlykkja datter 1866
Torvald Jensen Tandlykkja sønn 1868
Bergine Jensdatter Tandlykkja datter 1871
Anne Jensdatter Tandlykkja datter 1875
Kjersti Jensdatter Tandlykkja føråskjerring, Jens' mor 1808 enke

1891 - TANDLØKKEN
Jens Thoresen f. 1832, Familiens overhode gift
Anne Pedersdatter f. 1834, Hustru gift
Anna Jensdatter f. 1875, Datter ugift
Olaf Jensen f. 1878, Søn

1900 - TANDLYKKJA 107.1
Jens T. selveier 1832 gift
Anne Pedersdatter selveierkone 1834 gift
Anne Jensdatter budeie, datter 1875

1910 - TANDLØKKEN
Jens T. Tandløkken f. 1834-12-17, husfar gift Gaardbruker
Anne Johnsdatter f. 1832-08-02, husmor gift Gaardmandskone
Anna Jensdatter f. 1875-01-30, ugift Datter Hus- og fjøsstel

1915 Skjøte fra Jens Toresen Tandløkken til Anna Jensdatter for 800 kroner og førå til Anne og Jens Tandløkken. Jens og Anne med familie utvandret til Amerika unntatt yngste datter som gifta seg med Kristian Krukhaugen. De overtok Tandlykkja og brukte stedet til sin død. De var barnløse.

1920 - TANDLØKKEN
Kristian Tandløkken f. 1884-04-30, Krukhaugen hovedperson gift Eget småbruk
Anna Tandløkken f. 1876-01-20, Tandløkken gift Husmor
Anne Tandløkken f. 1834-09-01, Simengard svigermor Føderaad. Enke efter forhenværende småbruker Jens Tandløkken.

1928 Skylddeling der «Fagerli» bnr.7 av skyld 1 øre blir fraskilt.
1928 Utskiftning av et skogsameie tilhørende denne eiendom med flere.
1929 Obligasjon fra Anne Tandløkken og mannen Kristian til Øyer sparebank for 1.000 kroner.
1930 Lover for Tretten Dampysteri …………….
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen og skrivelse fra interessenter i vegen Glømmen-Klæva til Øyer herredstyre om bidrag til og vedlikehold av vegen m.m.

 

138   ÅKERRINGEN  [ åkerringen ]

138   TANDHAUGEN  [ tannhaugen ]

Langs vegen mellom Tandlykkja og Tandhågån er det en liten åker og tofter etter bruket Åkerringen. De som bodde her utvandret til Amerika. Noen har også hørt at det skal ha vært to boplasser i dette området. Området kalles Tandhaugen. På 1700-tallet er det nevnt folk som bodde i Tandhaugen.