Johannes O. og Ragnhild flyttet inn her ca. 1880. Da bodde det igjen ei Berit her som holdt til i et tilbygg til stua. Ho flytta på gamlehjemmet i Brudal 82 år gammel. Da hadde ho visstnok bodd her i 80 år.
Jorda på Klævahaugen var fra gammelt føråsjord for Klæva. Kristian overtok etter faren Johannes som da etablerte seg i Øvre Klævahaugen med føråsbruk.
Her i Nedre var det i gammelfjøset 4 kubåser og to binger.
1865 De hadde 2 storfé, 2 sauer og 3 geiter. Og høstet ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne poteter.
1865 - KLÆVAHÅGÅN
Halvor Klemetsen Klævahågån husmann med jord 70 år gift
Randi Eriksdatter Klævahågån husmannskjerring 78 år gift
Berit Halvorsdatter Klævahågån datter 39 år ugift
1875 - KLÆVAHÅGÅN
Halvor Klemetsen Klævahågån føråsmann delv fattigunderst f.1795 enkemann
Berit Halvorsdatter Klævahågån datter hjelper faren f.1827
Anne Gudbrandsdatter på Klævahågån inderst Fredrik Samuelsen's kone f.1846 gift, forsørges av Fredrik Samuelsen.
Randine Fredriksdatter Klævahågån på inderstdatter f.1874 forsørges av Fredrik Samuelsen
1891 Ikke registrert bosetting.
1900 – KLÆVAHAUGEN Familie 2
Kristian J. husmann m/jord jordbruksarbeider f.1877 gift
Gunda Østensdatter husmannskjerring f.1875 gift
Johan Kristiansen sønn f.1900
Berit Halvorsdatter inderst fattigunderstøttet f.1827
1910 - KLÆVAHAUGEN
Kristian Johannessen f.20.7.1877, husfar gift Husmand Dagarbeider ved jordbruk
Gunda Østensdatter f.18.6.1875, husmor gift Husmandskone
Johan Kristiansen f.22.6.1900, ugift Søn
Elisa Kristiansdatter f.29.7.1902, ugift Datter
Øistein Kristiansen f.29.6.1904, ugift Søn
Ragnhild Kristiansdatter f.14.10.1906, ugift Datter
Gudrun Kristiansdatter f.17.3.1909, ugift Datter
1915-16 Kristian og Gunda startet opp som husmann med jord før de fikk forpaktningskontrakt, og i 1915-16 fikk kjøpt bruket og ble selveiere.
1920 - KLÆVAHAUGEN NEDRE
Kristian Klevahaugen f.20.7.1877, Klevahaugen, hovedperson gift Fast gaardsarbeide
Gunda Klævahaugen f.18.6.1875, Ødegården, gift Husmor
Johan Klævahaugen f.22.6.1900, Klevahaugen, sønn ugift Fast gårdsarbeide
Ragnhild Klævahaugen f.14.10.1906, Klævahaugen, datter ugift
Gudrund Klævahaugen f.18.3.1909, Klævahaugen, datter
Anna Klævahaugen f.17.8.1911, Klævahaugen, datter
Borghild Klævahaugen f.6.11.1913, Klævahaugen, datter
Kristine Klævahaugen f.8.3.1918, Klævahaugen, datter
1953 Norske Gardsbruk:
1963 I manntallet: Bernt (1879), Einar (1921) og Lina (1926).
1995 Norske Gardsbruk:
1900 – KLÆVAHAUGEN Familie 1
Johannes O. forpakter murer tømmermann, 1847 gift
Ragnhild Svendsdatter forpakterkone 1840 gift
Jon Johannesen jordbruksarbeider 1882
Matias Johannesen sønn 1886
Anton Johannesen sønn 1889
1920 - KLÆVAHAUGEN ØVRE
Jens Klævahaugen f. 1848-03-24, v/Simengaard, far gift Fhv. Tømmermann underholdes av sine sønner
Ragnhild Klævahaugen f. 1841-12-16, Hageroen v/Mageli, mor gift Husmor
Bernt Klævahaugen f. 1879-10-11, hovedperson sønn ugift Fast Gaardsarbeide
1920Vegdelet der gardsvegen til Klæva forlater KK-vegen. Trolig et nyere navn enn Torvet ved Tårstad, da vegen her er av nyere dato. Tjodvegen passerte lenger nede i terrenget akkurat her. At det kaltes torvet og ikke torget må være at riksmålsformen hørtes finere ut liksom. Vi hadde heller ikke forhold til torg i vår dialekt her på berget.
1490 Sju menn kunngjør et forlik mellom fru Magnild Oddsdatter og hennes landbonde Paul Klæva som hadde forvoldt skade på hennes gard Stalsberg og tiltatt seg bruken av en annen del slik at den samlede eiendom ved hans død skulle tilfalle Magnhild.
1528 Styr Kløffue j lod sølff.
1528-1529 Stor paa Kløffue soluit iij march for slaxmaall.
1608-1609 Jon Klæva av 3½ hud krongods.
1610-1637 Jonn Kleffue leilending.
1615 Jonn Kleue, bondens odel ½ hud i Quarud, 1 ½ skinn i Biønnerud.
1624 Joen Kleffue i Skønsberg 4 ⅓ skinn, Kurud i Fåberg ½ hud, Bjørnerud i Wang.
1638-1639 Haldor Jonsen giver av 3 ½ hud Krongods og ½ hud til Ringebu Prestebol i Klæva som hans mor avstod til ham. Må betale 40 riksdaler.
1640-1643 Haldor Kleva leilending.
1646 Haldor Klæva 4 huder Hel gard.
1647 Halduor Kleffue 4 huder Hel gard.
1657-1658 Haluor Kleffue.
1661 Aase Klefue, enken 1 hud 6 skinn + 3 skinn som er matrikulert separat.
1665 Klæffue 2 huder 3 skinn, 2 pund fisck 3 merker. Jon Halvorsen 24 år.
1668 Joen Kleffue – 2 Huder 3 schind. Ringeboe presteboell ½ Hud, Kongens del. Øvrig med bøxell offuer alt. Føder fee 23. Hester 4. 1 Quern. 2 Les høe i Setteren. Engen er goed, Schoug till gaards brug. Brendli Setter till Sommerbeed.
1703 Skifte etter Jon Halvorsen Klæva. Gift med Anne Jonsdatter. Barn: Jon, Mari og Åse.
1723 Samuel Olsen Klæva.
1730 Ole Olsen Klæve 34 år innrullert 1720, 10 tjenesteår.
1739 Erik Samuelsen Klæva født Klæva 26 år utskrevet 1735, 4 tjenesteår. Etter «Prima Plana som Hiemme bliver» slipper Erik Samuelsen Klæva, fordi hans foreldre er gamle og svage.
1739 Arveskifte på Klæva etter Samuel Olsen og Berit Olsdatter på Klæva, gamle og svake folk. Arvingene: Erik 27 år, Ole 25 år, Fredrik 17 år, Samuel 8 år, Erik 2 år, Sara 20 år, Anne 14 år og Mari 12 år. Erik overtar gardens bruk. Garden er skyldsatt til 3 huder 6 skinn med bygsel og 6 skinn uten bygsel som tilhører Ringebu Prestebol. Pantet i søndre Glomstad er i boet. I boet er også ei gammel kvern i Moksa og en halvpart i ei flomsag. Eldhusåkern er nevnt.
1754 Skifte etter Lars Bergersen på plassen Klævastuen. Gift med Kari Rolfsdatter. Barn: Berrger 1½ år og Lisbet 3½ år.
1759-1765 Samuel S.Kleve av Øyer søker privilegium på stampemølle på garden.
1775 Klæva 2 huder 5 skinn og 2 pund 15 merker fisk, 2 Gaardmænd og 1 Huusmand, eier Opsidderens bortsett fra Ringeboe Præsteboel 6 skinn og Tretten Kirke 2 skinn.
1776 Skifte etter Erik Samuelsen. Gift med Anne Østensdatter. Barn: Samuel 28 år, Østen 23 år, Johannes 18 år, Annlaug gift med Torger Guttormsen Kaldor og Berit 14 år.
1780 Skyld 2 huder 5 skinn, 2 selveiere og 1 husmann.
1782 Samuel Klæva med Kirkerumpen engeland.
1782 Skifte etter Guri Frantsdatter Klæva. Gift med Samuel Eriksen. Barn: Erik ½ år og Anne 2 år. Jordegods taksert til 650 Riksdaler.
1782 Skifte etter Johannes Eriksen Klæva. Arvinger: Moren enke Anne Østensdatter, de myndige brødrene Samuel og Østen, og søstrene Anne gift med Torgeir Kaldor og Berit 20 år.
1788 Skjøte fra Jens Johannesen Søre Johnsgard til Samuel Samuelsen Klævamoen på part i to kvernhus i Moksa for 20 riksdaler. Søre Jonsgard og Nord-Børkje skal nyte fri maling og stamping. Nord-Børkje må dog betale for stamping.
1789 Kristen Samuelsen Klævamoen er ugift skredder 28 år og har læregutt Johannes Olsen 14 år.
1789 Ole Olsen Klæva er sledemaker ugift og 36 år og har læregutt Ole Johansen 21 år.
1790 Skifte etter enkemann Ole Pedersen Klæva. Barn: Mikkel myndig, Marit 41 år ugift og Rannei 31 år ugift.
1793 Skifte etter Mari Pedersdatter på plassen Klævamoen. Gift 1.g.m avdøde Kristen Olsen og 2.g.m. Samuel Samuelsen. Barn: Ole myndig, Peder myndig, Goro gift med husmann Mons Torgersen i første ekteskap. I andre ekteskap Samuel myndig, Kristen myndig, Berit gift med Erik Torgersen og Kari 23 år.
1796 Skifte etter Samuel Samuelsen på plassen Klævamoen. Barn: Samuel myndig, Kristen myndig, Berit gift med Erik Torgersen under garden Klæva og Kari 26 år ugift. Jordegods taksert til 220 Riksdaler i
1801 Folketelling:
Samuel Eriksen Kleva 54 år enkemann, bonde og gardbruker
Erik Samuelsen Kleva 19 år ugift, Samuel Eriksens sønn
Østen Eriksen Kleva 47 år husbondens bror, skomaker
Torger Eriksen Kleva på 21 år tjener
Peder Eriksen Kleva på 13 år tjener
Kari Fransdatter Kleva på 31 år tjener
Berte Larsdatter Kleva på 18 år tjener
Mari Halvorsdatter Kleva på 71 år enke innkvartert legdslem
Husstand 2
Ole Olsen Kleva ved 46 år enkemann, husmann med jord
Kari Monsdatter Kleva ved 17 år tjener
Marit Fransdatter Kleva ved 36 år losjerende, går i dagleie
Husstand 3
Erik Torgersen Kleva ved 47 år g.1.g husmann med jord
Berit Samuelsdatter Kleva ved 43 år g.1.g husmannskone
Samuel Eriksen Kleva ved 18 år sønn
Peder Eriksen Kleva ved 15 år sønn
Ranne Eriksdatter Kleva ved 12 år datter
Lars Eriksen Kleva ved 9 år sønn
Johannes Eriksen Kleva ved 3 år sønn
Husstand 4
Samuel Samuelsen Kleva ved 42 år g.1.g husmann med jord
Lisbet Jensdatter Kleva ved 45 år g.1.g husmannskone
Anne Larsdatter Kleva ved 30 år ugift, inderst, går i dagleie
Lars Jensen Kleva ved 3 år Anne Larsdatters sønn
1825 Klæva 1 selveier, 4 husholdninger, 3 husmenn, 29 personer.
1825 Kirkerumpa 1 selveier, 2 husholdninger, 4 personer. Denne boplassen er ellers oppført under Klæva
1845 1 selveier, 6 husholdninger, 4 husmenn, 33 personer samlet.
1865 Garden har 4 hester, 33 storfé, 19 sauer, 10 geiter og 4 svin. Og de høster ½ tønne rug, 11 tønner bygg, 3 tønner blandkorn ½ tønne erter og 8 tønner poteter.
1865 - KLÆVA
Samuel Eriksen Klæva gardbruker selveier 61 år gift
Marte Halvorsdatter Klæva gardkjerring 55 år gift
Erik Samuelsen Klæva sønn hjelper faren 28 år ugift
Halvor Samuelsen Klæva sønn hjelper faren 26 år ugift
Kristen Samuelsen Klæva sønn hjelper faren 20 år ugift
Ole Samuelsen Klæva sønn hjelper faren 15 år
Agnete Samuelsdatter Klæva datter 23 år ugift
Lisbet Samuelsdatter Klæva datter 11 år
Marit Engebretsdatter Klæva på tjenestejente 28 år ugift
Kristian Olsen Klæva på sønn av Marit Engebretsdatter 4 år uekte
Kjersti Olsdatter Klæva på tjenestejente 16 år
Anne Halvorsdatter Klæva på legdslem 87 år ugift, født Romedal
1866 Obligasjon fra Samuel Eriksen til Pensjonsfondet for 8.000 kroner.
1867 Skylddelingsforretning der Nordre Klævamoen er fraskilt.
1869 Skylddelingsforretning der et stykke åker og engelandet ødegårdsløkke og en skogteig i Moen.
1869 Skjøte fra Samuel Eriksen til sønnen Erik Samuelsen for 1.350 Spd. og førå fra Erik til Samuel Eriksen og Marte Halvorsdatter samt betingelsesvis til deres datter Lisbet.
1872 Vitneerklæring 1866 (tinglest 1872) angående salget av et stykke åker og engeland samt en skogteig til Amund Tande. Det ble et kommisjonsforlik i 1867 mellom Samuel Eriksen Klæva og Amund Tande.
1875 - KLÆVA
Erik Samuelsen Klæva gardbruker selveier 1838 gift
Olia Mikkelsdatter Klæva gardkjerring 1821 gift
Fredrik Samuelsen Klæva på tjener 1850 gift, bor i fjøset (se Klævahaugen)
Kristian Olsen Klæva på tjener 1857 bor i fjøset
Marit Jonsdatter Klæva på budeie 1822 enke
Matea Larsdatter Klæva på tjenestejente 1855 bor i fjøset
Oline Samuelsdatter Klæva på tjenestejente 1860 bor i fjøset
Ingeborg Klemetsdatter Klæva kokke, søsterdtr av Olea M 1833
Oline Gulliksdatter Klæva søsterdtr av Olea M, hjelper 1858 f.Fåvang
Tea Johannesdatter Klæva på legdslem 1866 bor i fjøset
Samuel Eriksen Klæva føråsmann 1805 gift
Marte Halvorsdatter Klæva føråskjerring 1811 gift
Halvor Samuelsen Klæva handelsmann, bror 1840
Lisbet Samuelsdatter Klæva søster hjelper faren 1855
1877 Makeskiftekontrakt der Erik Klæva overdrar denne eiendom av møllebruk til Ole Tårstad mot å få en kvernhustomt med vannfall under garden Tårstad.
1891 - KLÆVA
Erik Samuelsen Klæve f. 1838, Familiens overhode gift
Olea Mikkelsdatter f. 1821, Hustru gift
Mathea Iversdatter f. 1874, Tjenesteytende ugift
Petra Arnesdatter f. 1859, Tjenesteytende ugift
Anne Gundersdatter f. 1867, Ringebo herred, Tjenesteytende ugift
Anton Olsen f. 1863, Ringebo herred, Tjenesteytende ugift
Krestean Olsen f. 1875, Tjenesteytende ugift
1896 Skyldsettingsforretning der det er fraskilt;
1. Karihaugen b.nr 4 som utgjør1/78-del av den samlede eiendom av skyld 0,20
2. Vannfall m.m. bnr.5 av skyld 0,04.
1896 Skjøte fra Erik Klæva til Olaus Amundsen Hjelmstad for 13.500 kroner og førå til Erik Samuelsen og kona Olia Mikkelsdatter.
1897 Skylddeling der Midtmoen bnr.6 og Solbrå bnr.7 er fraskilt.
1898 Skylddeling der Stenset bnr.8 er fraskilt.
1898 Kontrakt der Iver Pedersen og kona Mona mot årlig avgift 4 kroner innrømmes for levetid ?? av marken ved samt høyslåtten i Guttormhaugen.
1899 Tilbud fra Olaus Klæva angående denne eiendom som tjenestkvarter.
1900 - KLÆVA 108.1
Olaus Amundsen gardbruker selveier 1865 gift, f.Ø.Gausdal
Ida Eliasdatter gardkjerring 1865 gift
Anne Olausdatter datter 1887 f.Ø.Gausdal
Erik Olausen sønn 1894
Emil Olausen sønn 1896
Olia Olausdatter datter 1900
Bernt Johannesen jordbruksarbeider tjener 1879 bor i drengestua
Kristian jordbruksarbeider 1879 etternavn Hjelmstadstugua
Ida Pedersdatter tjenestejente 1879
Kristine Østensdatter tjenestejente 1880
Elise Pedersdatter budeie 1885
Erik Samuelsen kornmølleeier føråsmann 1838 enkemann
Agnete Olsdatter tjenestejente 1867
1901 Lover for Tretten Dampmeieri ……………
1907 Obligasjon fra Olaus Amundsen Klæva til Øyer sparebank for 8.000 kroner.
1907 Skylddeling der det blir fraskilt en skogteig bnr.10.
1909 Skylddeling der Sustad bnr.11 av skyld 19 øre blir fraskilt.
1910 Skylddeling der en parsell «Skogbakken» bnr.12 av skyld 12 øre blir fraskilt.
1910 - KLÆVA
Olaus A. Klæva f. 1865-07-04, Gausdal, husfar gift Gaardbruker
Ida Eliasdatter f. 1865-01-08, husmor gift Gaardmandskone
Erik Olausen f. 1894-05-26, ugift Søn Gaardsarbeide
Emil Olausen f. 1896-10-28, ugift Søn
Olia Olausdatter f. 1900-05-26, ugift Datter
Martha Olausdatter f. 1902-01-09, ugift Datter
Arne Olausen f. 1905-05-05, ugift Søn
Signe Olausdatter f. 1909-12-21, ugift Datter
Erik S. Klæva f. 1838-05-02, husfar enkemand Føderaadsmand
Johannes Olsen f. 1889-01-24, ugift Tjenestegut Gaardarbeide
Matea Johannesdatter f. 1864-04-13, ugift Tjenestepike Kreaturstel
Aslaug Larsdatter f. 1893-09-11, tjener ugift Tjenestepike Husstel
Jostein Olausen f. 1895-08-24, Gausdal, ugift Tjenestegut Gaardarbeide
Olene Fredriksdatter f. 1883-01-17, ugift Tjenestepike Husgjerning
1911 Nye lover for Tretten Damysteri ………………………….
1920 Skylddeling der «Brattbakkteigen» bnr.14 av skyld 14 ør blir fraskilt.
1920 - KLEVA
Erik O. Kleva f. 1894-05-26, Hjelmstad, Gausdal hovedperson gift Gaardbruker Selveier
Aasta Kleva f. 1897-10-18, Glømmen, gift Husmor
Olea O. Kleva f. 1900-05-26, datter ugift Hjælper husmoren hjemme
Signe O. Kleva f. 1909-12-21, datter ugift
Ingrid Kleva f. 1919-10-08, datter
Olaus Kleva f. 1865-07-04, Hjelmstad, Gausdal hovedperson gift Føderaadsmann
Ida Kleva f. 1865-01-08, Skyberg, gift Husmor
Johannes Vikmoen f. 1889-01-24, v/Stavslien, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Anna Bakken f. 1897-12-07, Bakken, Ringebu tjener ugift Inne pike
Ingeborg Bjørklund f. 1895-08-14, Klævamoen, tjener ugift Budeie
Thorleif J. Lind f. 1895-08-10, Ilstad i Bodin herred Fødested Ilstad logerende ugift Elektrisk Montør
1921 Skjøte fra Olaus A. Klæva (Hjelmstad) til Erik O. Klæva for 4.000 kroner og førå til 5-årig verdi 5.000 kroner.
.jpg)
4.7.1945
1953 Norske Gardsbruk:
Stedsnavn i innmarka på Klæva:
- Heiggjeteigen [ heijeteégen ] En slått på utsida av gardsvegen mot Klæva, like nordafor fjøset.
- Låvbakkan er øvre del av Heiggjeteigen.
- Flatåkern er åkeren rett på nersida av tunet på Klæva.
- Eillhusåkeren er åkeren sørover fra Flatåkern.
- Haugflåa er sletta mellom Eillhusåkern og Bretthaugen.
- Brætthaugen er et framspring i terrenget på sørsida av tunet på Klæva på utsida av Tjodvegen.
- Nylåven er låven på Brætthaugen.
- Nyleinnet ligger på nersida av Haugflåa.
- Trystulykkja ligger rett opp og sør for hovedbygningen på Klæva.
- Stenomgard er terrenget oppover fra fjøset.
- Bareinna er terrenget nordover fra fjøset på Klæva.
- Myra er det flate jordet nordover fra tunet til KK-vegen.
Familiene på KLÆVA
Tidlige brukere:
1490 Paul Klæva
1528-1529 Styr Klæva
1608-1624 Jon
1638-1665 Halvor og Åse
1665-1703 Jon Halvorsen (-1703) og Anne Jonsdatter
Jon
Mari
Åse
Samuel Olsen Klæva (ca 1679-1761) (gbr.-1723-) lensmann
viet 1708 med
Berit Olsdatter Glømme (1689-1767)
Erik Samuelsen Klæva (ca 1712-1776) (gbr.1739-1776)
viet 1747 med
Anne Østensdatter Enge (ca 1727-1787)
Anne (Anlaug) Eriksdatter (ca 1747-)
viet 1773 med
Torger Guttormsen Kaldor (1747-1804) døde i Vang sogn
Samuel Eriksen (ca 1748-1782-) (gbr.1776-1782-)
viet 1779 med
Guro Frantsdatter f.Nermo (-1782)
Anne Samuelsdatter (ca 1780-1857)
viet 1797 med
Hågen Gundersen Botrud (1766-1804)
Erik Samuelsen (ca 1782-1868)
viet 1803 med
Ragnhild Olsdatter Rindal (ca 1785-1864)
Samuel Eriksen (1805-1875-) (gbr.-1865-1869)
viet 1831 med
Marte Halvorsdatter Lånke(1811-1875-)
Erik Samuelsen (1838-1918) (gbr.1869-1896)
viet 1870 med (virksom i Frydenlund, Stav og Eriksrud)
Olea Mikkelsdatter Vedum (1821-1899) Klæva 1899
Halvor Samuelsen (1840-1917) handelsm. 1875, Lybæk 1917
viet 1879 med enken
Sissel Knutsdatter f.Nere Solbjør (1837-1917) Lybæk 1917
Agnete Samuelsdatter (ca 1842-)
viet 1868 med
Klemet Jørgensen Olstad (ca 1839-)
Kristen Samuelsen (1846-1920) f.Klæva, døde Simengard
viet 1873 med
Anna Johansdatter Jevne (1847-) lensmannsdatter
Ole Samuelsen (ca 1850-)
Lisbet Samuelsdatter (1855-1899) hjelper faren 1875
Østen Eriksen (ca 1753-1782-)
Johannes Eriksen (ca 1758-1782)
Berit Eriksdatter (ca 1762-1782-)
viet 1786 med
Lars Olsen Tårstad (ca 1765-1791)
Ole Samuelsen (ca 1709-1713)
Sara Samuelsdatter (ca 1719-)
Fredrik Samuelsen (ca 1721-1787) Hujorde i 1758, Stav 1787
viet 1758 med
Eldri Halvorsdatter Laukam (1707-1789) Jonsgard 1789
Anne Samuelsdatter (ca 1723-1748)
Samuel Samuelsen (1729-1796) Klævamoen stampe- og mølleeier
viet 1756 med
Marie Pedersdatter (ca 1728-1793) Klævamoen 1793
Berit Samuelsdatter (ca 1757-1829) Klævamoen i 1780 og 1801
viet 1780 med
Erik Torgersen Tårstad (ca 1754-1801)
Samuel Eriksen (ca 1783-)
Peder Eriksen (ca 1786-1803)
Ranne Eriksdatter (ca 1789-)
Lars Eriksen (ca 1791-1868)
Johannes Eriksen (ca 1793-1858)
Samuel Samuelsen (ca 1760-1849) Klævamoen 1788, Svehaugen 1849
viet 1788 med
Lisbet Jensdatter Glomstad (1752-1833) førå Svehaugen 1833
Kristen Samuelsen (ca 1762-1814) Klævamoen 1796 gbr på Stav 1801
viet 1796 med
Marit Hansdatter Stav (ca 1766-1834) enke,
Samuel Kristensen (1796-1796)
Kari Samuelsdatter (ca 1770-) Klævamoen, jordløs husm v Stav
viet 1799 med
Anders Hansen (ca 1780-) på Tande i 1799
Marie Samuelsdatter (ca 1733-1773) Klæva 1754 og 1773
viet 1754 med
Ole Olsen Ledum (ca 1755-1823) Klævamoen 1823
Økonomisk trøbbel på Klæva og eiendommen selges i 1896. Det var en del frasalg fra eiendommen før 1896. Det var Erik Samuelsen (1838-1918) (gbr.1869-1896) som solgte til Olaus Amundsen, som forøvrig akkurat rakk å fylle 100 år før han døde. Erik hadde plassert penger i sag og møllebruk i Frydenlund og senere også i Stav. Han ble enkemann i 1899 og var kvitt garden. Nå satte han i gang med å bygge opp Eriksrud ved Stav. Men han fortsatte å bo som føråsmann på Klæva til han døde i 1918.
Olaus Amundsen Hjelmstad i Ø.Gausdal (1865-1965) (gbr.1896-1921)
Ida Eliasdatter f.Skyberg (1865-1942) Klæva 1942
Arne Olaussen f.Hjelmstad i Ø.Gausdal (1889-1900)
Anne Olausdatter f.Hjelmstad i Ø.Gausdal (1887-)
Erik Olaussen f.Hjelmstad i Ø.Gausdal (1894-) (gbr.1921-1931)
viet 1918 med (Erik og Åsta etablerte seg i Brudal)
Åsta Johannesdatter Glømme (1897-)
Emil Olaussen (1896-1910-)
Olea Olausdatter (1900-1921-)
viet 1921 med
Harald Johannesen Brubakken (1894-)
Marta Olausdatter (1902-)
Arne Olaussen (1905-)
Signe Olausdatter (1909-) (gbr.1931-)
viet 1932 med
Sigurd Antonsen f.Viker (1903-)
Olav Sigurdsen (1936-)
Eldbjørg Sigurdsdatter (1939-)
Ingrid Olausdatter (1919-)
Dette er et tidligere husmannbruk med jord som har
tatt navnet Skogheim i nyere tid, men det hadde navn etter dalen det ligger i.
1875 - TROLLDALEN
Samuel Jørgensen Trolldalen husmann med jord 1815 gift
Marit Pedersd Trolldalen husmannskjerring 1820 gift
Johan Samuelsen Trolldalen sønn hjelper faren 1855
Ole Samuelsen Trolldalen sønn 1864
Lisbet Olsd Trolldalen på legdslem 1789
1900 - TROLLDALEN
Fredrik S. husmann med jord jordbruksarbeider
1850 gift
Anne Gudbrandsd husmannskjerring
1846 gift
1910 - SKOGHEIM
Fredrik S. Skogheim f.
1846-04-28, husfar gift Smaabruker
Anne Gudbrandsen f. 1850-01-19, husmor
gift Smaabrukerkone
Anna Karlsen f. 1897-09-26,
Kristiania, ugift Datterdatter
Alfred Karlsen f. 1899-01-23,
Kristiania, ugift Dattersøn
Alvhilda Rikardsdatter f.
1907-09-13, Sverige, ugift Datterdatter
1920 - SKOGHEIM
Anton Myhren f. 1894-09-17, Tulisletten, Ringebu, hovedperson gift
Fast Gaardsarbeide
Laura Myhren f. 1889-03-07, Engejordet, gift Husmor
Liv Myhren f. 1919-04-15, Engejordet, datter
Aslaug Engejordet f. 1893-09-11, Engejordet, tjener ugift Hjælper
husmoren
1924 Anton og Lauras sønn Lars Odmund døde kun 1 måned gammel i desember.
1935 Eiendommen Skogheim er av Anton Skogheim solgt til M. A. Rønningen for overtegelse 1. mai.
1995 Norske Gardsbruk:
1920Dette bruket hevdes også å ha vært husmannsbruk under Klæva. Gamle folk husket i 1958 at det stod igjen en låve for 50-60 år siden. Navnet Trøylldalsåkeren er fortsatt i bruk om jordet som fortsatt er i bruk på Klæva.
Gardsbruket er navngitt etter
bekken som passerer; Susa.
Bruket ble utbygd av Mathias og
Jørgine etter at de kjøpte arealet med skjøte fra Klæva i 1909. De fikk også
kjøpt 24 mål skog oppe ved Krukhaugen for å få beiterett. Seinere måtte 12 av
de 24 målene gis tilbake til Klæva i forbindelse med konkursen der.
23.4.1975
1910 - SUSTAD
Matias A. Sustad f. 1888-01-08, husfar
gift Smaabruker Dagarbeider ved jordbruk
Jørgine Sustad f. 1886-06-21, husmor
gift Smaabrukerkone
Andor Mateassen f. 1908-08-19, ugift
Søn
1920 - SUSTAD
Mathias Sustad f. 1888-01-08, hovedperson gift Jordbruker. Eget
Småbruk
Jørgine Sustad f. 1886-06-21, Vikmoen, gift Husmor
Andor Sustad f. 1908-08-19, Sustad, sønn
Oskar Sustad f. 1912-10-25, Sustad, sønn
Magnar Sustad f. 1914-12-15, Sustad, sønn
Ingrid Sustad f. 1917-06-03, Sustad, datter
Marte Jakobsen f. 1848-06-24, logerende enke Fattighjelp av Øyer
kommune
1963 I manntallet: Matias (1888),
Ola (1923) og Ingrid (1927).
1995 Norske Gardsbruk:
Svartlåven er det navnet vi i nyere tid har brukt på denne gamle
tømra lyua som står igjen etter husmannsbruket Plassen. Hustofter har vitnet om
at det har bodd folk her, men det ble stående tomt før 1900. Plassen hadde
8 geiter, 3 kollete og 5 med horn. De ble sendt med Glømme til sæters om
somrene. Plassen hadde ei sæterkve nedafor Vangasætra på Glømmesætern (se 473
Plassakvea).
Anders
Iversen og Sigrid Olsdatter (ca 1694-1769) holdt
til i Nere Glømmehågån da de i 1734 fikk datteren Anne, og bodde her fortsatt i
1769 da Sigrid døde.
Som
husstand 3 i tellinga på Glømme 1801 framstår en annen familie. Det er Kristen
Olsen Glømmehågån (ca 1755-1838) som ble gift med Kirsti Larsdatter (ca
1753-1806). Enkemannen Kristen giftet seg igjen allerede året etter, 1807 med
Anne Pedersdatter (ca 1767-1838) ved Tande. Kristen og Anne bodde i Nere Glømmehågån
til sin død i 1838. Han overlevde henne med 5 uker.
Jon
(1792-) ble i 1815 gift med Mari Haldorsdatter Systuvangen under Jonsgard. De
fikk der barna Kjersti (1815-), Haldor (1822-), Ingeborg (1825-1826) og
Ingeborg (1827-). Og slo seg ned der med familien.
Som enke kom Marit igjen på flyttefot;
først til Glomstadjordet under Nere Glomstad, og så tilbake til Oles hjemplass Nere
Glømmehågån. Litt før 1890 fikk hun etablert seg i Sandviksmoen på Turrmoen.
Hun døde på gamlehjemmet i Brudal i 1917 av bronkitt og alderdomssvakhet.
Man
må ikke kimse av verdien til muntlige overleveringer. Denne kunne fortelle at
de siste som låste seg ut i Glømmehågån var Marit Børkjerønningen og sønnen
Kristian. Du finner mye stoff ellers i denne bloggen om Marit og hennes
ferdigheter i tægerfletting.
I folketellingene fra 1865 er ikke husmannsbruk under Glømme listet opp. Men det
kan umulig ha blitt stående folketomt her. Dette var ei tid med voldsom økning
i folketallet selv om utvandringa til Amerika og til byene skjøt fart. Og i
listene i kirkebøkene er en rekke familier og personer oppført. Enten som «på
eller ved» Glømme. Som ansatte og leieboere trolig som dagarbeidere uten husmannskontrakt.
Og med stadige flyttinger til og fra ble det ikke avsatt i folketellingene.
Dette er navnet på et vidstrakt beiteareal tilhørende Glømme. En
del av det var nok overflatedyrka, og to husmannsbruk lå her. En del lyuer har
stått lenge etter at de slutta å benytte slåttene. Glømméhågån er nevnt i
kildene helt tilbake til 1727, og vi finner mange navngitte.
Flere kilder vil
ha det til at det var to husmannsbruk i Glømmehågån. Det var allerede fra
1700-tallet to samtidige familier her. Toftene etter det øvre bruket ligger på
oppsida av gjerdet nesten på høyde med Klævahaugen. Det er ikke påvist hustofter
i nedre delen av dagens beiteareal, men der er det jo også dyrket et areal. Det
får meg til å ane at Nere Glømmehågån er det som mine eldste informanter kalte
Plassen. Og som vi i min oppvekst kalte Svartlåven fordi det var bare den som
sto igjen av bygningsmassen.
Halvor Larsen (ca 1700-1775)
ble i 1733 gift med Johanne Halvorsdatter. De fikk barne Anne (1733-) og
Ole (ca 1734-1806). Trolig er det også deres datter Eli som i 1758 giftet seg
med Per Immertsen Wigen i Ringebu. Hun hadde da bopel Glømmehågån.
Folketellinga på Glømme i 1801 som husstand 2 kan være til hjelp.
Vi kan gå ut fra at Peder Olsen Glømmehågån (ca 1758-1826) var sønn av
Ole Halvorsen (ca 1734-). Peder ble gift med Ragnhild Torgersdatter (ca
1759-1832). De fikk barna Marie (ca 1790-1802), Ole (1792-1832)
og Torger (1798-1802).
Ole Pedersen (1792-1832) ble i 1816
gift med Kari Pedersdatter som da tjente på Glømme. De fikk barna Peder
(1817-), Torger (1820-), Petter (1823-), Ole (1825-), Jon (1829-1829) og
Johanne (1831-). Ole Pedersen døde i 1832 av nervefeber.
Eldstemann Peder Olsen
(1817-) ble i 1841 gift med Sigrid Johannesdatter ved Lågårud (ca
1815-). Torger
(1820-) ble i 1844 gift med Lisbet Eriksdatter (ca 1822-) Bakkestuen. De to
emigrerte til USA i 1862. Minstejenta Johanne (1831-) fikk to barn utenfor
ekteskap.
Ole Olsen (1825-) ble i 1847
gift med Marit Frantsdatter Landgardsstugua. Han brukte navnet
Glømmehågån ved giftemålet, så kanskje er dette det siste vi ser av denne
familien her. De etablerer seg andre steder. Ole’s kone Marit er i 1865
allerede enke og bor som losjerende dagarbeiderske i føråsbygningen i
Landgardsstugua. Hennes datter Oline Olsdatter (ca 1849-) bor også der.
Peder Olsen (ca 1758-1826) eller Per Glømmehågåa som han kaltes kom i konflikt med ei sæter han la inn på Breinnlia i 1815. Han hadde da hatt sæter på Glømmesætra ei tid. Den sørligste del av kvea til Systun Jonsgard kaltes Hågåmælinga. Og den var en mæling stor; altså ca. et dekar. De hadde også ei bu nedenfor Vangakvea. Peder døde i 1826, 68 år gammel og med det dødsfallet settes det strek i kildene.
Det er beskjedent med innslag i kildene om
husmannsbruk under Glømme; andre enn Glømmeøygardan og Sømågålihågån som lå
langt vekk. Jeg tror de plassene som lå på eiendommen først og fremst var
bosteder med begrenset arbeidsplikt, kanskje bare ei avgift. Og de ble tidlig
fraflyttet. Men Glømme og de andre store gardene hadde flust med fast ansatte
bosatt på garden. Glømme hadde f.eks. i 1865 9 stykker av dem.
Åkerstykket bærer fortsatt navnet etter det nedlagte bruket Øvre Trøylldalen som ryddet åkeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar