144-166 Triangelet Tårstadkrysset - Glømmeåa - Trøylldalen.

144   TRØYLLDALSVEGEN  [ trøylldašveégen ]

Dette er gardsvegen til Trøylldalen fra Glømmevegen.

145   TRØYLLDALEN  [ trøylldał'n ] gnr.108.10

         Skogheim (Trøylldalen) (BB) - Skogheim (matr)

Dette er et tidligere husmannbruk med jord som har tatt navnet Skogheim i nyere tid, men det hadde navn etter dalen det ligger i.

1875 - TROLLDALEN
Samuel Jørgensen Trolldalen husmann med jord 1815 gift
Marit Pedersd Trolldalen husmannskjerring 1820 gift
Johan Samuelsen Trolldalen sønn hjelper faren 1855
Ole Samuelsen Trolldalen sønn 1864
Lisbet Olsd Trolldalen på legdslem 1789

1900 - TROLLDALEN
Fredrik S. husmann med jord jordbruksarbeider 1850 gift
Anne Gudbrandsd husmannskjerring 1846 gift

1910 - SKOGHEIM
Fredrik S. Skogheim f. 1846-04-28, husfar gift Smaabruker
Anne Gudbrandsen f. 1850-01-19, husmor gift Smaabrukerkone
Anna Karlsen f. 1897-09-26, Kristiania, ugift Datterdatter
Alfred Karlsen f. 1899-01-23, Kristiania, ugift Dattersøn
Alvhilda Rikardsdatter f. 1907-09-13, Sverige, ugift Datterdatter

1920 - SKOGHEIM
Anton Myhren f. 1894-09-17, Tulisletten, Ringebu, hovedperson gift Fast Gaardsarbeide
Laura Myhren f. 1889-03-07, Engejordet, gift Husmor
Liv Myhren f. 1919-04-15, Engejordet, datter
Aslaug Engejordet f. 1893-09-11, Engejordet, tjener ugift Hjælper husmoren

146   TRØYLLDALEN ØVRE  [ øvre trøylldał'n ]

Dette bruket hevdes også å ha vært husmannsbruk under Klæva (KK), noe jeg mener er tvilsomt. Gamle folk husket i 1958 at det stod igjen en låve for 50-60 år siden. (KK) Jeg vil heller tro at dette må ha vært en utslått.

147   BÅRDRØNNINGEN  [ båłrønningen ]

Skogteigen på oppsida av Glømmevegen mellom Svarthågån og avkjørselen til Trøylldalen.

148   SVEA  [ svéa ]

I dag en skogteig oppover fra avkjørselen til Brubakken, på oppsida av Glømmevegen. Trolig en gammel slått. En kilde kaller dette skogstykket for Sveom, men det er nok dativforma av flertallsordet Svea/Sveen (Sveene).

149   STORLYUA  [ storlyua ]

Ei stor lyu like opp fra Bårdrønningen og Svea.

150   GAMMELBAKKAN  [ gammełbakkan ]

Stigningen opp Svea til tunet på Klæva. De var en del av ei gammel ferdselsåre her.

151   BRUBAKKRAMPA  [ brubakkrampa ]

Et interessant fenomen er alle mjålkerampene hvert gardsbruk hadde langs bilvegen, noen med felles rampe. Men f.eks Nistun og Uppistun Glomstad hadde ikke felles rampe selv om det var bare 100 meter mellom dem. På Nistun ble 50 liters dunker (spann) båret på ryggen opp kneika fra fjøset til vegen. Melkebilen hentet melka daglig og det gjaldt å være ferdig med melkinga i tide slik at melka kunne kjøles ned det man rakk. Melkebilen kunne også bringe varer ut fra butikkene, og vi kunne få skyss. For oss ungene var det populært å bli med runden fra Nistun Glomstad opp til Bakkesverampa og tilbake for å hjelpe til med dunkene. Kanskje var det gjevt også for Jørgen Haug som kjørte mjålkebilen i mange år, for da fikk han hjelp med Rævgardsgrinda på Ve'em. Og postmannen Magnus Mortenstuen fikk satt av en sekk med post på Glømmerampa slik at han slapp å bære all posten på hele Nordtrette-ruta si som han gikk til fots hver dag. Utrolig i dag å tenke på at vi hadde postkassa vår halvvegs nede i gardsvegen vår, slik at han måtte ta en sveip nedom.

   At Brubakkrampa ble et så sterkt navn langs Glømmevegen skyldes nok at bruket lå et godt stykke fra vegen. Dette navnet var i bruk i min oppvekst på 1950-tallet, men de gamle kalte den Søjordsrampa. Bruket hadde skiftet navn. Se også Mågålirampa på Veslsætern.

152   SVARTHÅGÅN  [ svarthågån ]

Skogområdet mellom Sustad og Brubakken.

153   SUSA  [ susa ]

Dette er navnet på ei bekkesildre som også ga bruket Sustad navnet sitt.

154   SUSBAKKAN  [ susbakkan ]

Dette viser til kneika opp fra Sustad til Guttormhaugen og Klævahaugen. Dette var en del av den gamle sætervegen fra Børkjegardene og de andre gardene nede i bygda. Den var i bruk til ca 1900, fra tida før Glømmevegen og vegen over Glømmehågån til Klævahaugen ble bygd.

155   SUSTAD  [ susta' ]

         Sustad (BB) - Sustad (matr) - Sustad (SK)

Gardsbruket er navngitt etter bekken som passerer; Susa.

Bruket ble utbygd av Mathias og Jørgine etter at de kjøpte arealet med skjøte fra Klæva i 1909. De fikk også kjøpt 24 mål skog oppe ved Krukhaugen for å få beiterett. Seinere måtte 12 av de 24 målene gis tilbake til Klæva i forbindelse med konkursen der.

1910 - SUSTAD
Matias A. Sustad f. 1888-01-08, husfar gift Smaabruker Dagarbeider ved jordbruk
Jørgine Sustad f. 1886-06-21, husmor gift Smaabrukerkone
Andor Mateassen f. 1908-08-19, ugift Søn

1920 - SUSTAD
Mathias Sustad f. 1888-01-08, hovedperson gift Jordbruker. Eget Småbruk
Jørgine Sustad f. 1886-06-21, Vikmoen, gift Husmor
Andor Sustad f. 1908-08-19, Sustad, sønn
Oskar Sustad f. 1912-10-25, Sustad, sønn
Magnar Sustad f. 1914-12-15, Sustad, sønn
Ingrid Sustad f. 1917-06-03, Sustad, datter
Marte Jakobsen f. 1848-06-24, logerende enke Fattighjelp av Øyer kommune

1963 I manntallet: Matias (1888), Ola (1923) og Ingrid (1927).

 

156   GLØMMEHÅGÅN, NERE [ głømméhågån ]

156   PLASSEN  [ płass'n ] eller

156   SVARTLÅVEN  [ svartlåven ]

Svartlåven er det navnet vi i nyere tid har brukt på denne gamle tømra lyua som står igjen etter husmannsbruket Plassen. Hustofter har vitnet om at det har bodd folk her, men det ble stående tomt før 1900. Plassen hadde 8 geiter, 3 kollete og 5 med horn. De ble sendt med Glømme til sæters om somrene. Plassen hadde ei sæterkve nedafor Vangasætra på Glømmesætern (se 473 Plassakvea).

   Anders Iversen og Sigrid Olsdatter (ca 1694-1769) holdt til i Nere Glømmehågån da de i 1734 fikk datteren Anne, og bodde her fortsatt i 1769 da Sigrid døde.

   Som husstand 3 i tellinga på Glømme 1801 framstår en annen familie. Det er Kristen Olsen Glømmehågån (ca 1755-1838) som ble gift med Kirsti Larsdatter (ca 1753-1806). Enkemannen Kristen giftet seg igjen allerede året etter, 1807 med Anne Pedersdatter (ca 1767-1838) ved Tande. Kristen og Anne bodde i Nere Glømmehågån til sin død i 1838. Han overlevde henne med 5 uker.

    Kristen og Kirsti fikk barna Ole (1784-1802 19 år gammel), Kristen (ca 1790-), Jon (1792-), Lars (1793-1814) døde i 1814 på sin utmarsj, og Berit (1794-). Kristen og Anne fikk sønnen Kristen (1808-).

   Jon (1792-) ble i 1815 gift med Mari Haldorsdatter Systuvangen under Jonsgard. De fikk der barna Kjersti (1815-), Haldor (1822-), Ingeborg (1825-1826) og Ingeborg (1827-). Og slo seg ned der med familien.

   Kristen; han som ble født ca 1790 fikk sønnen Ole. Ole Kristensen (1824-1877) bodde i Nere Glømmehågån da han giftet seg i 1874 med Marit Tronsdatter Børkjerønningen (1837-1917). De forsøkte å etablere seg som husmenn i Nere Glomstadhaugen under Øvre Glomstad der familien bodde ved folketellinga i 1875; Ole, Marit og de to barna Sedvard og Kristian. Men allerede i 1877 døde Ole mens Marit var svanger med sitt tredje barn. Hun hadde i 1870 fått Sedvard utenfor ekteskap med Lars Johannesen Brændhaugen som da var gardskar på Nordbørkje. Nå fikk hun i ekteskapet to til; Kristian (1875-) og Oline (1877-).

   Som enke kom Marit igjen på flyttefot; først til Glomstadjordet under Nere Glomstad, og så tilbake til Oles hjemplass Nere Glømmehågån. Litt før 1890 fikk hun etablert seg i Sandviksmoen på Turrmoen. Hun døde på gamlehjemmet i Brudal i 1917 av bronkitt og alderdomssvakhet.

    Man må ikke kimse av verdien til muntlige overleveringer. Denne kunne fortelle at de siste som låste seg ut i Glømmehågån var Marit Børkjerønningen og sønnen Kristian. Du finner mye stoff ellers i denne bloggen om Marit og hennes ferdigheter i tægerfletting.

   I folketellingene fra 1865 er ikke husmannsbruk under Glømme listet opp. Men det kan umulig ha blitt stående folketomt her. Dette var ei tid med voldsom økning i folketallet selv om utvandringa til Amerika og til byene skjøt fart. Og i listene i kirkebøkene er en rekke familier og personer oppført. Enten som «på eller ved» Glømme. Som ansatte og leieboere trolig som dagarbeidere uten husmannskontrakt. Og med stadige flyttinger til og fra ble det ikke avsatt i folketellingene.

   Men at Marit og Kristian ble de siste like før 1890 trenger vi ikke å tvile på.

157   GLØMMEHÅGÅN, ØVRE [ głømméhågån ]

Dette er navnet på et vidstrakt beiteareal tilhørende Glømme. En del av det var nok overflatedyrka, og to husmannsbruk lå her. En del lyuer har stått lenge etter at de slutta å benytte slåttene. Glømméhågån er nevnt i kildene helt tilbake til 1727, og vi finner mange navngitte.

   Flere kilder vil ha det til at det var to husmannsbruk i Glømmehågån. Det var allerede fra 1700-tallet to samtidige familier her. Toftene etter det øvre bruket ligger på oppsida av gjerdet nesten på høyde med Klævahaugen. Det er ikke påvist hustofter i nedre delen av dagens beiteareal, men der er det jo også dyrket et areal. Det får meg til å ane at Nere Glømmehågån er det som mine eldste informanter kalte Plassen. Og som vi i min oppvekst kalte Svartlåven fordi det var bare den som sto igjen av bygningsmassen.

    Halvor Larsen (ca 1700-1775) ble i 1733 gift med Johanne Halvorsdatter. De fikk barne Anne (1733-) og Ole (ca 1734-1806). Trolig er det også deres datter Eli som i 1758 giftet seg med Per Immertsen Wigen i Ringebu. Hun hadde da bopel Glømmehågån.

    Folketellinga på Glømme i 1801 som husstand 2 kan være til hjelp. Vi kan gå ut fra at Peder Olsen Glømmehågån (ca 1758-1826) var sønn av Ole Halvorsen (ca 1734-). Peder ble gift med Ragnhild Torgersdatter (ca 1759-1832). De fikk barna Marie (ca 1790-1802), Ole (1792-1832) og Torger (1798-1802).

    Ole Pedersen (1792-1832) ble i 1816 gift med Kari Pedersdatter som da tjente på Glømme. De fikk barna Peder (1817-), Torger (1820-), Petter (1823-), Ole (1825-), Jon (1829-1829) og Johanne (1831-). Ole Pedersen døde i 1832 av nervefeber.

    Eldstemann Peder Olsen (1817-) ble i 1841 gift med Sigrid Johannesdatter ved Lågårud (ca 1815-). Torger (1820-) ble i 1844 gift med Lisbet Eriksdatter (ca 1822-) Bakkestuen. De to emigrerte til USA i 1862. Minstejenta Johanne (1831-) fikk to barn utenfor ekteskap.

    Ole Olsen (1825-) ble i 1847 gift med Marit Frantsdatter Landgardsstugua. Han brukte navnet Glømmehågån ved giftemålet, så kanskje er dette det siste vi ser av denne familien her. De etablerer seg andre steder. Ole’s kone Marit er i 1865 allerede enke og bor som losjerende dagarbeiderske i føråsbygningen i Landgardsstugua. Hennes datter Oline Olsdatter (ca 1849-) bor også der.

    Peder Olsen (ca 1758-1826) eller Per Glømmehågåa som han kaltes kom i konflikt med ei sæter han la inn på Breinnlia i 1815. Han hadde da hatt sæter på Glømmesætra ei tid. Den sørligste del av kvea til Systun Jonsgard kaltes Hågåmælinga. Og den var en mæling stor; altså ca. et dekar. De hadde også ei bu nedenfor Vangakvea. Peder døde i 1826, 68 år gammel og med det dødsfallet settes det strek i kildene.

    Det er beskjedent med innslag i kildene om husmannsbruk under Glømme; andre enn Glømmeøygardan og Sømågålihågån som lå langt vekk. Jeg tror de plassene som lå på eiendommen først og fremst var bosteder med begrenset arbeidsplikt, kanskje bare ei avgift. Og de ble tidlig fraflyttet. Men Glømme og de andre store gardene hadde flust med fast ansatte bosatt på garden. Glømme hadde f.eks. i 1865 9 stykker av dem.

158   NESHAUG  [ néshaug ]

Siste yttersvingen på et framspring etter Glømmévegen før du kommer til Glømméåa. Det heller bratt ned i åa herfra. Umulig å vite hva navnet kan komme fra, men det framstår jo som en haug fra nede i Glømmedalen.

159   GRINDRØNNINGEN  [ grinnrønningen ]

Navnet på denne teigen nedenfor Torvet er sikkert bare Rønningen, og at navnet er blitt Grindrønningen for å holde den atskilt fra andre rønninger. Og da trolig fordi det var ei grind her Susbakkan kommer opp nedenfra.

160   GUTORMHAUGEN  [ gutormhaugen ]

Et framspring på utsida av gardsvegen mot Klæva. Av mannsnavnet Gutorm.

161   TJODVEGEN  [ tjoveégen ]

Denne kjerrevegen mellom Klæva og Tande er en av få strekninger av den eldgamle Tjodvegen som er intakt. Vegen har også tjent som en veldig nyttig forbindelse lokalt mellom øverbygdene på Nordtrette og Midttrette helt fram til min tid på 1960-tallet.

   Tjodvegen var rideveg og hovedferdselsåra gjennom Gudbrandsdalen. I 1685 reiste kong Kristian 5. gjennom dalen med stort følge. Hele følget red til hest. I august 1704 reiste kong Fredrik 4. gjennom dalen med et følge på 50 mann, og de kjørte i karjol. I mellomtida var Tjodvegen erstattet med Kongevegen. Og Kongevegen var opparbeidet i en trasé mye lenger nede i bygda.

   Likevel tjente Tjodvegen en rekke lokale formål og var en nyttig forbindelse også mellom Øvre Nordtrette og Søre Fåvang. Så seint som omkring 1950 kom en rekke tjenestejenter gående fra Søre Fåvang og tok seg arbeid på gardene. I mange tilfeller endte det med giftemål.

   Tor Ile resonnerer seg også til at Tjodvegen må ha gått over Ljøsbakken til Kjeikjmurvegen i Kartberget. Men stadig utrasing i mange store flommer har endret landskapet og ødelagt vegtraséen gjennom Raulldalen og Kartberget. Ifølge John Vedum og andre gamle tilbake på 1800-tallet må Tjodvegen ha passert Eingje på utsida av husa, krysset Ve'emsåa i det øvre vadet på oppsida av Ve'emssaga, passert Ve'em på oversida av bebyggelsen og videre til Ljøsbakken.

   Hverken Tjodvegen eller Kongevegen må forveksles med Pilegrimsleden. Det er bare tilfeldig i hvilken grad den følger de to gamle hovedvegene. Den første leden, fra Oslo til Trondheim og Stiklestad, ble åpnet i 1997.

162   KLÆVAHÅGÅN  [ kłævahågån ]

Et bosted eller bruk som skal ha ligget synst og øvst i Klævajordet, også omtalt som Hågåstugua og Hågåhaugen (KK). Men i 1958 fantes ingen kunnskap om mer.

163   SPJUTVAULLTEIGEN  [ spjutvaullteégen ]

Spjut betyr spyd.

164   SPJUTVAULLHØLET  [ spjutvaullhøłe' ]

Det vises sikkert her til hula i berget like på øvre sida av Tjodvegen mot Tande. Vi kalte den taterholoa når vi gikk her, og det skapte noe usikkerhet og spenning hver gang vi passerte.

165   GUTROMPA  [ gutrompa ]

Her skal ikke jeg forsøke å forklare opphavet til navnet.

166   TRØYLLDALSÅKERN  [ trøylldašåker'n ]

144-166 Triangelet Tårstadkrysset - Glømmeåa - Trøylldalen