Glømme hadde mange husmannsplasser, både i gardens nærhet og lengre vekk. I lang tid eide de flere bruk i Vikerøygarden på vestsida av Losnan og to Sørmågålihågån nedenfor Vedum.
1327 Første gang jeg møter på gardene på Nord-Tretten i mine kilder er i 1327 da presten, lensmannen og fire lagrettemenn var samlet til ting på Tande for å megle i en strid om vegrett. Begge gardene Nord-Børkje og Sør-Børkje får her rett til å drive sine buskaper over Glømmens innmark akkurat som Glømmefolket sjølve.
1412 Lagretten var på Glømmen der de kunngjorde at Tore Eilifsen kvitterte Grim Andressen for 5 års landskyld av noe jordegods samt for hans befatning med Spitals-Jordgodset. Det omfattet også Jonsgard og Vang.
1413 Lagretten var igjen på Glømmen der de kunngjorde at Fredrik Torleifsen, hans hustru Gro Hognesdatter og sønn Torleif solgte til Gudbrand og Ingelder Erikssønner to Markebol i Enge på Tretten.
1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre lagrettemenn, Stefan Andresen, Alf Haldorsen og Amund Alfsen, og kunngjør at Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim Andresen, som skulle sørge for henne til hennes død.
1429 Lagretten igjen samlet på Glømmen der de kunngjør at Harnikt Henriksen (Gyldenløve), Grim Andresen på Glømmen og Wiljam Berdorsen på Vedum sammen med deres sønner samtykker i at steinen (ved Teppa) som deler elva ved Glømmen i to like store grener skal legges på sin gamle plass, og at Grim og Viljam skal ha vann til kvernene i 8 dager hver fra hele elva når den er liten.
1370 Den mest kjente mannen i de eldste kildene på Glømmen var Henrik Jonson som døde ca. 1370. Han var ridder og satt i riksrådet. Det er usikkert om han var født på Glømmen men det er sikkert at han bodde der i lang tid. Han var gift med Elsebe, datter av Harnikt Henningsen fra Nordfjord som var rådmann i Bergen. Erkebiskop Aslak Bolt var hennes bror. Henrik og Elsebe hadde bl.a. sønnen Harnikt Henriksen Glømmen som er nevnt i 1429 i tvisten om kvernvatnet i «Teppa». Grim Andresen besitter her den andre gardparten i Glømmen, og motparten er Viljam Berdorsen på Vedum.
Harnikt var gift med Jorun Sunnulfsdatter. De hadde bl.a. to sønner; biskop Olav av Bergen og Beinkt Harniktsen. De satt på utrolige mengder jordegods rundt i landet. Biskop Olav overtok bl.a. Glømmen ved skiftet atter foreldrene, og at han solgte garden videre til sin farbror Stefan Andresen på Glømmen. Om Glømmen var samlet i en gard på Henriks tid er usikkert men det kan se ut til at delinga i Søre og Nordre Glømmen skjedde ved overgangen til 1400-tallet, for Grim Andresen brukte bare en gardpart. Han er nevnt i kildene i perioden 1412 til 1452.
1452 Nå var to vitner tilstede på Glømmen i Amund Grimsens bryllup og hørte at hans far Grim Andresen ville gi sønnen halvparten av garden, slik at han skulle besitte den gardparten og være farens hjelpesmann så lenge han levde, og deretter ha alt faren eide i garden, mens døtrene skulle få «utjorder» og løsøre. Slik skulle garden igjen bli ei enhet.
1455 Andres Stafansen erkjenner å ha solgt 5 øresbol i Nedre Tande til «Oleifuer» Audunsen og har mottatt oppgjøret.
1457 Niklas Olafsen på Hove i Ål (Fåberg) og Biørn Jonsen kunngjør at biskop Olaf (Nilsen av Bergen) i arveoppgjør etter sin mor, hustru Jorun Sunnulfsdatter at han gav sin farbror Stephan Andresen alt av deres jordgods som ligger i Tretten; Langard, Holen, Bleka og alt han eide i Nedre Tande og halvparten av det han eide i Lageton i Musdal.
1462 Da avgir Amund Grimsen og Botolf Biørnsen forklaring om hva de ved to ulike anledninger hørte biskop Olaf av Bergen si om Daljordet på Glømmen som Amunds far, etter at biskop Olafs mor Jorun Sunnulfdatter var død. Grim Andresen ønsket å innløse Daljordet, men biskopen hadde overdratt det til sin bror Stephan. Forsøket på å samle garden mislyktes igjen.
1442 Dom i lagmannsretten i et skifte av jordegods mellom biskop Olaf av Bergen og ridder Beinkt Hartviksen etter Hartvik Henriksen og hustru Jorun Sunnulfsdatter og hennes mann biskop Olaf, der Olaf blir tildømt eiendommer i store deler av landet. På Tretten omfattes det av Langard, Bleka, Glømmen, «Holen» og Nedre Tande; og Lageton og «Holl» i Musdal. Mælum også nevnt. Og «Holl» i Musdal; og Hov og Nermo i «Øya» (Øyer).
1444 Jordskifte mellom ridder og høvedsmann i Gudbrandsdalen Beinkt Harniktsen og Haldor Sigurdsen der Haldor fikk hele garden Nørstebø i Gausdal mens Beinkt fikk hele Nedre Stalsberg på Tretten i bytte mot garder i Gausdal
1459 Retten er satt på Børkje. To lagrettemenn kunngjør at ridderen Torgaut Beinktsen solgte til Gunnar Amundsen hele Forset i Gausdal og hadde fått full betaling.. Videre at alt var opp og avgjort angående Gunnars og hans brødres rettigheter og krav i Hovde.
1468 Retten er på Glomstad der to menn kunngjør at Amund Grimsen og Halvor Finnsen makeskiftet Vedum i Fåberg og Askehaug i Øyer.
1498 Lagretten er på Glømmen. Bård Amundsen Glømmen kjøper en del av Stavsvarpet av Sigrid Iverdatter på Glomstad og hennes mann Bergsvein Gudleiksen på Glomstad med samtykke av broren Grim Gudleiksen. Grim og Bergsvein er to av tre sønner av Gudleik Glomstad. Dette skjøtet ble brukt ved flere anledninger senere; i 1612, 1651 og 1717, og i 1785 i sak mellom Fredrik Samuelsen og Erland Eriksen.
1528 Ffynnd Glemmer j lod sølff
1528 Erich Olsen j lod sølff ( Glømmen )
1557-1558 Euindt Glimenn
1610 Trond Glømmen er leilending
1610-1614 Olluff Glømen er leilending
1610-1614 Gunder Glømen er tjener i full lønn
1610 Ouden Glømmen er tjener i halv lønn
1612 Trond Glømen leilending
1614 Rettssak på Glømmen: Johanne Jonsgard har part i Glømmen. Ho og Nils Tråseth stevnes av Oluf Jonsen Glømme som mener han som eldste bror har odel på deres parter i Glømme. Nils eide 1 hud og 9 skinn, mens Oluf eide 1 hud og 11 skinn. Johannes avdøde husbond Trond Jonsen, Oluf og deres søsken hadde odelsskiftet for lenge siden. Da hadde både Oluf og Trond fått 1 hud og 1 skinn. Deres mor, Runne Pedersdatter er død. Nils Jørgensen Tråset hadde kjøpt en part av sin bror Søren Jørgensen. Han hadde inngått makeskifte med en annen bror Hans Jørgensen med 1 hud som han i sin tid hadde arvet. Hans hadde i bytte fått 1 hud i Randklev i Ringebu som var Nils Tråseth og hustrus odelsgods. Retten ser ut til å godta at Oluf eier 1 hud 6 skinn og Johanne og Nils 1 hud 9 skinn. Nils tilstås bygsel og åsete fordi han eier mest. Retten finner det ikke bevist at Oluf er eldste bror. Olufs brødre, Erik Østen og Finn hevdes å ha vært eldre. De er trolig døde. Johanne dømmes til å levere Oluf skiftebrevet, og retten anbefaler Oluf å kjøpe lås til skapet sitt. Det kan virke som disse Jørgens-brødrene er halvbrødre, men de kan også representere sine hustruer.
1615 Olluff Glemen, bondens odel 1 hud 5 ½ skinn i samme gard, ½ skinn i Sørbirke, 1 hud i Hostberig, ½ hud i Wiker.
1618-1631 Åse Glømmen er leilending
1624 Aasse Glømmen 1 ½ hud, søre Børkje 9 skinn, Viker 3 skinn, Høstbjør i Wang 1½ hud.
1624 Niels Glømmen 1 hud 9 skinn
1625-1643 Nils Jørgensen Glømmen leilending
1625-1628 Åse Glømmen er «husmann»
1639-1640 Nils Glømmen gitt i stevnefall 1 mark sølv. (unnlate å møte opp ved stevning)
1646 Erik Glømmen 4 huder Hel gard
1647 Erich Glemmen 4 huder Hel gard
1657-1658 Erich Glømmen
1657-1658 Suend Glømmen
1661 Erich og Suend Glemmen 4 huder
1665 Glæmen 3½ huder 9 skinn. Erik Olsen 56 år bruger 2½ hud, Jørgen Svendtzen 30 år bruger 1 hud 9 skinn.
1665 Skyld 3 huder 6 skinn, Erik Olsen 56 år, og 9 skinn Jørgen Svendsen 30 år.
1665 Skistulen som brukes under Glømmé er også skattlagt med 3 skinn.
1668 Erich Glømmen – 4 Huder 3 schind, Bundens eget. Eier allene. Føeder fee 28 St. Hester 4. 1 Quern. 1 Les høe i Setteren. Engen er goed Schoug till Tømmer og gaards brug. Fischerj till gaards. Waardall Setter til Sommerbeed.
1699 Skifte etter Anne Olsdatter. Hennes mann er Jon Jørgensen og sønnen Jørgen. De har 1 hud og 2 skinn i Glømme.
1716 Skifte på Glømme. Oluf Eriksen og Barbro Halvorsdatter (Barbro døde i 1718) har barna Erik, Lisbet og Berte. Begge døtrene er gift. De har i Odelsgodset Glømme 3 huder og i Vikerøygarden 6 skinn.
1718 Jon Eriksen Glømmen
1722 Skifte etter Erik Olsen Glømmen. Enken er Marte Pedersdatter. Halve formuen tilfaller staten og Marte får den andre halvdelen. Eiendommen i Glømme er 9 skinn, og 1 hud 6 skinn, 6 skinn i Vikerøygarden og 1 hud 2 skinn i Nord-Glømme.
1723 Jørgen Jonsen Glømmen
1729 Skiftebrev etter Erik Olsen Søre Glømmen som døde 1728/29 som soldat i Fredrikstad. Bare sønnen Iver er nevnt i skiftet. Svært interessant kulturhistorisk dokumentasjon fra storgardsmiljø. En hest med bjelle er i Romsdalsvegen. Halvpart av gammel åfløye sammen med Samuel Klæva. Gardsgevær med sabel som Samuel Klæva har lånt og sønderskutt. Halvpart i avlettjern med Erik Stav. Etter skiftebrev av 1716 eier Erik Olsen 1 hud 6 skinn i Søre Glømme og 3 skinn i Vikerødegarden, og etter Ole Bøes skjøte av 1716 9 skinn i Glømmen og 1 1/2 skinn i Vikerødegarden (dette er trolig en søsterlod som Erik har kjøpt tilbake av sin tante), og etter Samuel Olsens skjøte av 1720 1 1/2 skinn i Vikerødegarden. Erik hadde brukt halvparten av Nordre Glømme sammen med Ole Bøe, og for dette skylder boet Samuel Klæva for 3 års landskyld av 7 skinn. Tjenestefolk står også til rest med oppgjør. Enken Marte Pedersdatter og sønnen Iver Eriksen står igjen med 283 riksdaler hver av et bo som brutto var på 813 riksdaler. Enken sitter etter skiftet med 3 huder i Søre Glømme, 6 skinn i Nordre Vikerødegarden, og 3 skinn i Skistulen som Erik hadde kjøpt tilbake til garden fra kaptein Coucheron.
1739 Iver Eriksen Enge født Glømmen 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår, bruker 1 gaard, og Ouden Jonsen Glømmen født Glømmen 30 år utskrevet 1729, 10 tjenesteår, gift 2 barn enkemann.
1752 Skifte på Søre Glømme. Marte Pedersdatter som i 1722 ble enke etter Erik Olsen hadde giftet seg igjen med Halvor Olsen, som nå var død. Barna er Iver som er fullmyndig og Ole på 18 år.
1754 Skifte på Nordre Glømme. Jørgen Jonsen og Gjertrud Lassesdatter. Barna er Lasse 31 år, Ole 28 år, Jon 25 år og Ragnhild 21 år. Deres eiendom er 1 hud 9 skinn i Nordre Glømme.
1755 Panteobligasjon fra Lasse Jørgensen nordre Glømmen til Klemet Østensen Enge, 400 riksdaler, 4 % renter, mot pant i garden 1 hud 9 skinn.
1759-1765 Iver Erichsen av Øyer andrager at garden er flomskadd. Fornærmes av almuen på seteren. Amtm.erkl. Forstamtets erklæring.
1775 5 huder 6 skinn, 2 Gaardmænd og 2 Huusmænd, eier Opsidderens
1780 Glømmen: Skyld 5 huder 6 skinn, 2 selveiere og 2 husmenn.
1782 Erland Glømmen med Skistulen og Hummeljordet
1782 Nils Glømmen med Skistulen og Hummeljordet
1785 Ledumssaga. Jens Johansen Søre Jonsgard selger halvdelen av sin part i Ledumssaga til Erland Eriksen Glømmen.
1786 MAKESKIFTE mellom Erland Olsen Sørmageli og Nils Lassesen (1750-1806) Nordglømmen. De var søskenbarn. Nordglømmen skyldsatt til 1 hud 6 skinn, taksert til 1.200 Rd. Sørmageli skyldsatt til 1 hud 1 skinn, taksert til 900 Rd. Erland Olsen betaler 300 Rd i mellomlag, men selger Nordglømmen videre til Erland Eriksen Sørglømmen samme dag for 1.399 Rd. Nils Lassesen (1750-1806) var gift med Jon Reiersen (1720-1813) Midtmageli’s datter Mari (1756-1820).
1789 Johannes Stensen Glømmen er ugift 40 år og snekker
1801 Folketelling:
Erland Eriksen Glømme 49 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marit Iversdatter Glømme 48 år g.1.g bondekone
Iver Erlandsen Glømme 23 år sønn
Erik Erlandsen Glømme 22 år sønn
Ingebor Erlandsdatter Glømme 16 år datter
Kari Nilsdatter Glømme 73 år enke, føderåd, Marit Iversdatters mor
Ole Halvorsen Glømme 67 år ugift, føderåd, Marit Iversdatters farbror
Johannes Bardonsen Glømme på 27 år tjener
Ole Olsen på Glømme 21 år tjener
Erland Eriksen på Glømme 20 år tjener
Anne Johansdatter på Glømme 29 år tjener
Lisbet Svendsdatter på Glømme 26 år tjener
Sigri Olsdatter på Glømme 26 år tjener
Ømbjør Svendsdatter på Glømme 22 år tjener
Mari Syversdatter på Glømme 20 år tjener
Marit Olsdatter på Glømme 18 år tjener
Husstand 2
Peder Olsen ved Glømme 40 år g.1.g husmann med jord
Ragnil Torgersdatter ved Glømme 40 år g.1.g husmannskone
Marie Pedersdatter ved Glømme 12 år datter
Ole Pedersen ved Glømme 8 år sønn
Torger Pedersen ved Glømme 4 år sønn
Husstand 3
Kristen Olsen ved Glømme 39 år g.1.g husmann med jord
Kirsti Larsdatter ved Glømme 48 år g.1.g husmannskone
Kristen Kristensen ved Glømme 9 år sønn
Berit Kristensdatter ved Glømme 7 år datter
Husstand 4
Ole Pedersen ved Glømme 47 år g.1.g mann
Marit Hansdatter ved Glømme 47 år g.1.g kone
Peder Olsen ved Glømme 11 år sønn
Guro Olsdatter ved Glømme 8 år datter
Husstand 5
Peder Matisen ved Glømme 35 år g.1.g husmann med jord
Mari Olsdatter ved Glømme 32 år g.1.g husmannskone
Kari Matisdatter ved Glømme 33 år ugift, Peder Matisens søster, inderst, går i dagleie
Iver Eriksen var bruker på Søre Glømme fra før 1739. Han var født i 1719 og døde i 1773, 54 år gammel. Hans enke var føråskone på Glømme i 1801, som vi så, men hun døde det året, 73 år gammel. Det var deres datter Marit som overtok garden.
Marit Iversdatter (f. Søre Glømme 1753) og Erland Eriksen (f. Jevne 1752) ble gift i 1777. Marit døde 1836, 83 år gammel og Erland i 1806, 53 år gammel. De fikk barna Iver f.1778), Erik (f.1779) og Ingeborg (f.1785).
Det er Iver Erlandsen som overtar garden i 1832. Jeg vet ikke når. Han døde i 1864, 86 år gammel.
1805 Broren Erik Erlandsen gifter seg med Anne Gudbrandsdatter Skjønsberg.
1825 Selveiere 1, husholdninger 12, husmenn 5, personer samlet 45
1832 Skjøte fra Iver Erlandsen til Erland Iversen på denne gard, og førå. Erland Iversen (1805-) giftet seg med Ingeborg Tjøstelsdatter. De fikk barna Tea (1835-), Ida (1838-), Matea (1841-), Hanna (1844-) og Pauline (1851-). Erland døde like før 1873 da det ble holdt skifte etter ham.
1841 Obligasjon fra Iver Erlandsen for 1.500 Spd.
1842 Utskiftningsforretning mellom Erland Glømmen og Jonsgards oppsittere om grensen mellom gardenes hjemraster.
1844 Utskiftningsforretning mellom denne og flere garder.
1845 Selveiere 1, husholdninger 11, husmenn 6, personer samlet 49. Glømmé og to stk. Sømågålihågån.
1865 - GLØMMEN
Erland Iversen Glømme gardbruker selveier 62 år enkemann
Ida Erlandsdatter Glømme husholderske for far 28 år ugift
Matea Erlandsdatter Glømme husholderske for far 25 år ugift
Hanna Erlandsdatter Glømme datter 22 år ugift
Pauline Erlandsdatter Glømme datter 15 år
Ole Svendsen Glømme på tjener 22 år ugift
Hans Olsen Glømme på tjener 21 år ugift
Lars Olsen Glømme på tjener 16 år
Peder Amundsen Glømme på tjener 16 år
Samuel Olsen Glømme på legdslem 12 år
Sigrid Olsdatter Glømme på tjenestejente 21 år ugift
Ingeborg Johansdatter Glømme på tjenestejente 20 år ugift
Anne Kristensdatter Glømme på tjenestejente 22 år ugift, født Ringebu
Helene Kristensdatter Glømme på tjenestejente 17 år
Anne Tostensdatter Glømme på tjenestejente 17 år
Sigrid Hansdatter Glømme på føråskjerring 83 år enke, født Gausdal
1873 Skjøte fra arvinger etter avdøde Erland Iversen Glømmen, nemlig Ole Iversen Mælum som er gift med Ida Erlandsdatter til Erik Johannesen Jevne på denne eiendom og øvre og nedre Sørmagelihagen for 4.000 Spd og førå til Pauline Erlandsdatter Glømmen.
I skiftet etter Erland Iversen ser vi at det er hans datter Ida som hadde best arv. Hun var gift med Ole Iversen Mælum. Men de skjøter Glømme til Erik Johannesen Jevne. Dette må bety at Ida’s eldre søster Tea allerede er død. Hun ble nemlig gift med Ole Iversen Mælum i 1860. Så Ida arvet både karen og garden. Men Ida og Ole overdro raskt garden til slektningen Erik Johannesen Jevne i 1873.
I folketellinga 1875 mangler oppføringa av sjølfolket på Glømme. Og det er tvilsomt om Erik Johannesen etablerer seg på Glømme. Han er storbonden sjøl på Jevne og trolig administrerte han begge garder inntil han i 1883 utstedte skjøte til sønnen Johannes Elmar Eriksen Jevne (1858-).
1875 - GLØMME
(sjølfolket ikke registrert i folketellinga)
Matias Hansen Glømme på gardsgutt 1849 gift, f.Fåvang
Tosten Johannesen Glømme på tjener 1817 enkemann, bor i fjøset
Kjersti Johannesdatter Glømme på budeie 1820 enke
Berte Kristensdatter Glømme på budeie 1860 f.Fåvang
Anne Hansdatter Glømme på tjenestejente 1858 f.Fåvang
Pauline Erlandsdatter Glømme på husholderske, tjenestejente 1851 f.Øyer
Gunda Eriksdatter Glømme på tilreisende 1862 mt. Jevne Øyer
Elise Eriksdatter Glømme på tilreisende 1865 mt. Jevne Øyer
1883 Skjøte fra Erik Johannesen Jevne til sønnen Johannes Elmar Eriksen Jevne på denne eiendom og Sørmagelihagen for 20.000 kroner og førå av verdi 1.200 kroner. I kjøpesummen er innbefattet løsøre m.m. for 1.400 kroner.
1883 Obligasjon fra Johannes E. Jevne til Erik Jevne for 8.000 kroner med pant til også i Sørmagelihagen.
1883 Føråskontrakt fra Johannes Jevne til Erik Jevne og kone samt betingelsesvis til deres barn for 1.200 kroner.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av en bygdeveg m.m.
1891 Forlik angående krøtter belegget på Våsdalssætra.
1891 - GLØMMEN
Johannes Eriksen f. 1858, Familiens overhode gift
Kristine Kresteansdatter f. 1858, Ringebo, Hustru gift
Berthe Kristene Johannesen f. 1887, Datter
Anton Olsen f. 1859, Tjenesteytende enkemand
Janos Amundsen f. 1873, Tjenesteytende ugift
Marte Jakobsdatter f. 1848, Ringebo, Tjenesteytende ugift
Pauline Olsdatter f. 1874, Tjenesteytende ugift
Sina Larsdatter f. 1868, Tjenesteytende ugift
Karen Olsdatter f. 1851, Tjenesteytende enke
Anna Tostensdatter f. 1884, Inderst
1894 Jernbaneekspropriasjonsforretning (Øygardene).
1895 Skyldsettingsforretning hvorved er fraskilt:
Nere Øygarden, 1/24-del av gardens samlede eiendom til Østen Olsen for 1.700 kroner.
Øvre Øygarden, 1/24-del av gardens samlede eiendom til Hans Olsen for 1.700 kroner.
Av jernbanelinja 1/96-del.
1897
1899 Skylddelingsforretning der ei sæter i Våsdalen selges til Nere Stalsberg.
1899 Tilbud fra Johannes Glømme om denne eiendommen som tjenestekvarter for 6.000 kroner.
1900 Obligasjon for Statens lånefond for 6.000 kroner.
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme.
1900 Overenskomst om bidrag til veganlegget Stav-Glømme.
1900 - GLØMMEN
Johannes E gardbruker selveier 1858 gift
Kristine Kristiansdatter gardkjerring 1858 gift, f.Ringebu
Berte Johannesdatter datter 1887
Erland Johannesen sønn 1891
Signe Johannesdatter datter 1893
Åsta Johannesdatter datter 1897
Roar Johannesen sønn 1900
Laurits Iversen jordbruksarbeider tjener 1871 bor i drengestugua
Gustav T Bjerke jordbruksarbeider 1877
Jan A Solbrå? jordbruksarbeider 1882
Matea Johannesdatter budeie 1865
Kristine Larsdatter tjenestejente 1881 f.Gaustad?
Helga Antonsdatter budeie 1885
Karen Johannesen tjenestejente 1871 enke
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjonærene.
1909 Obligasjon fra Johannes E. Glømmen til Hypothekbanken for 13.000 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjonærene.
Johannes Glømmen 1909.
1910 - GLØMMEN
Johannes Eriksen Glømmen f. 1858-07-18, husfar gift gaardbruker
Kristine Krdatter Glømmen f. 1858-07-18, Ringebu, husmor gift gaardmandskone
Berte Johsdatter Glømmen f. 1887-04-30, ugift gaardmandsdatter
Signe Johsdatter Glømmen f. 1893-08-09, ugift gaardmandsdatter
Aasta Johsdatter Glømmen f. 1897-10-18, ugift gaardmandsdatter
Roar Johsen Glømmen f. 1900-10-18, ugift gaardmandssøn
Kaare Johsen Glømmen f. 1905-08-18, ugift gaardmandssøn
Sigurd Olsen Vikmoen f. 1891-02-02, ugift tjenestegut
Johannes Edvsen Vedumsstuen f. 1891-08-07, ugift tjenestegut
Anna Olsdatter Mælumssveen f. 1894-07-28, Ringebu, ugift tjenestepike
Magnus Edvsen Vedumsstuen f. 1893-11-30, ugift tjenestegut
Elise Bergersdatter Knuss f. 1884-08-26, ugift tjenestepike
Kristian Engebregtsen f. 1858-10-14, enslig logerende husfar gift skomaker gaardbruker
Martin Johansen f. 1893-06-22, enslig logerende ugift skomakersvend gaardsarbeide
Familien foran hovedinngangen ca 1902.
1918 Skjøte fra Johannes Glømmen til Erland Glømmen på denne eiendom for 5.000 kroner. Og førå av 5-årlig verdi 1.000 kroner. Kjøperens søsken har i tilfelle forkjøpsrett.
1918 Føråskontrakt fra Erland Glømmen til Johannes E. Glømmen og Kristine Kristiansdatter samt til deres hjemmeværende ugifte barn.
1918 Obligasjon fra Erland Glømmen til Berte Mageli, Signe, Åsta, Roar og Kåre Glømmen hver for 3.000 kroner = 15.000 kroner.
1918 Obligasjon fra Erland Glømmen til Johannes Glømmen for 9.000 kroner.
1920 - GLØMMEN
Erland Glømmen f. 1891-01-15, Glømmen, hovedperson ugift Gaardbruker selveier
Signe Glømmen f. 1894-08-09, Glømmen, datter ugift Skolekjøkkenlærerinne fort. hjemme
Johannes Glømmen f. 1858-07-18, Jevne, hovedperson gift Føderådsmann
Krestine Glømmen f. 1858-07-18, Mæhlum, Ringebu, gift Føderådskone
Johan H. Brændemoen f. 1894-08-19, Brændemoen, Kvam, N.F, midl. skogsarbeider ugift Tømmerhugger
Mari Paalsrudmoen f. 1858-12-08, Paalsrudmoen, logerende ugift Rentenist
Ellen Borud f. 1892-02-03, Borud, Vingrum, Faaberg, tjener ugift Husholder
Martha Bjørnstadjordet f. 1905-06-07, Bjørnstadjordet, tjener ugift Budeie
Andreas Haugen f. 1900-07-20, Haugen, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Petra Braaten f. 1899-08-03, Braaten, Ringebu, tjener ugift Innepike
Petter K. Lien f. 1898-04-24, Lien, Kvam, Nordre Fron, midl. skogsarbeider ugift Tømmerhugger
Agnes Høibakken f. 1902-06-26, Høibakken, tjener ugift Budeie
Mathea Bakkestuen f. 1864-03-13, Bakkestuen, tjener ugift Budeie
Torvald Bjørnstadjordet f. 1902-11-19, Bjørnstadjordet, tjener ugift Fast gardskar
Øisten Klævahaugen f. 1904-07-29, Klævahaugen, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Olaf Olsen Jordestuen f. 1893-07-12, Jordestuen, Kvam, Nordre Fron, midl. skogsarbeider ugift Tømmerhugger
Inga Høglien f. 1888-11-28, Høglien, midl. arbeide ugift Syerske
Før 1920.
1923 Erland Glømmen giftet seg 3. juli i Bergen med Agnes Kullmann.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andeleiernes garder.
1930 Erklæring fra Erland Glømmen om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av 16 stolper og 8 barduner på denne eiendom m.v.
1931 Moksa Kraftanlegg registrert 9.2.1931 strekker seg over denne eiendom.
1932 Obligasjon fra Erland Glømmen, vedtatt av hustruen Agnes, til Øyer Sparebank for 10.400 kroner.
1963 Manntall: Erland (1891) og Agnes (1898), og Johannes (1922) og Kristine (1924), de to siste med etternavn Gunstad.
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Glømme:
- Kveinnhuslykkja, synna husan oppover fra smiua. Glømme og begge Jonsgardene hadde smiu her. Og som navnet antyder hadde de også gardskvern der.
Arverekka
nordre Glømme
Nils
Jørgensen (-1686) (gbr.-1624-1643)
Svend
(gbr.-1657-1761-)
Jørgen
Svendsen (ca 1630-) (gbr.-1665-)
Jon
Jørgensen (gbr.-1699-)
g.1697
m. Anne Olsdatter (1674-1699)
g.2.g
1701 m. Berit Oudensdatter Blihovde
Jørgen
Jonsen (1695-1754) (gbr.-1723-1754)
g.1723
m. Gjertud Lassesdatter Linløkken (1698-1756)
Lasse (ca 1723-1759),
Anne (1725-),
Ole (ca 1726-) g.1753 m. Ingebjørg
Kristensdatter
og i
1755 med Katrine Hågensdatter,
Jon (ca 1729-) g.1757 m. Anne Persdatter,
og
Ragnhild.
Lasse
Jørgensen (ca 1723-1759) (gbr.1754-1755-)
Gjertrud (1749-1749),
Nils (1750-1806),
Gjertrud (1752-) g.1779 m. Hans Jonsen
Mageli,
Anne (1754-) g.1778 m. Ole Eriksen,
Jørgen (1756-) og
Ole (1758).
Nils
Lassesen (1750-1806) (gbr.-1782-1786)
g.1778 m. Berte/Mari Jonsdatter Midtmageli
(1756-1820)
Ved et
makeskifte i 1786 ble gardpartene Nørdre og Søre Glømme ei enhet igjen etter
mange hundre år. Det foregikk på følgende måte: Erland Olsen på Sørmageli og
Nils Lassesen Nord-Glømme var søskenbarn. Nord-Glømme var skyldsatt med 1 hud 6
skinn og taksert til 1.200 Riksdaler. Sørmageli med 1 hud 1 skinn og taksert
til 900 Riksdaler. Erland betalte mellomlaget på 300 Riksdaler og kjøpte ut Nils
Lassesen. Så nå var den familien ute fra garden Glømme.
Men Erland
Olsen solgte samme dag sin nye eiendom Nord-Glømme til Erland Eriksen
Sør-Glømme for 1.399 Riksdaler. Og garden var samlet på ei hånd igjen.
Søre
Glømme [ søre głømmé ]
I et notat på Glømmé står det at Glømmé ble
delt før 1400 og at Søre Glømmé var hovedbølet. Allerede i 1452 ble det forsøkt
å samle de to gardpartene til ei enhet. Til langt ut på 1700-tallet var Glømmé
delt i to garder, Nørdre og Søre.
Den søre gardparten ble rammet av et
omfattende jordras. Bl.a. gikk raset hardt ut over både jordvegen og
bebyggelsen på Søre Glømme, og det ble fortalt at de hørte hanen gol i
jordmassene helt til femte dagen etterpå.
Kildene tilsier at det var den lokale
flommen i 1750-årene som forårsaket ras-katastrofen på Glømme. Etter Storofsen
i 1789 ble skadene for Glømme mer begrenset til husmannsbrukene de hadde på
vestsida; Glømmeøygardan.
I perioden 1759-1765 arbeidet Iver Eriksen
Glømme iherdig for å få erstatning for flomskadene. Det ser ut som det var
beskjeden hjelp å få, men de fikk en del slåttretter i Eldådalen. Han klager
også fælt til forstamtmannen over plager fra almuen i sætern i Våsdalen.
Garden hadde totalt en skattetakst på 5
huder 6 skinn i 1770-årene. Men av det utgjorde Nørdre Glømmen bare omkring 1
hud 2 skinn.
Garden ble samlet til ei enhet igjen i et
makeskifte 1786.
Arverekken på Søre Glømme:
Jon
Trondsen g.m. Anne Eriksdatter Helle fra Vågå, skifte etter
dem i 1601.
Oluf,
Berit,
Jørgen og
Iver
Oluf
Jonsen (-1610-1615-) (gbr.-1610-1615-)
Erik
Erik
Olsen (-1646-1668-) (gbr.-1646-1668-)
g.m.
Birgitte Olafsdatter (1609-)
Oluf,
Jon,
Gunner,
Lisabet,
Anne,
Åse og
Mari.
(Mari ble i 1713 g.m. Sjur Enge)
Oluf
Eriksen (ca 1640-1716) (gbr.-1681-1716)
g.m. Barbro
Halvorsdatter (ca 1654-1718)
Kirsti (ca 1680-) g.m. Samuel Klæva,
Lisbet (ca 1682-1759) g.m. Ole Jonsen Simengard,
Erik (1692-) og
Berte
Erik
Olsen (1692-1729) (gbr.1716-1729)
g.1715 m. Marte
Pedersdatter Veikle fra Fron
Iver (1719-) og
Ole (ca 1734-) i hennes 2.
ekteskap m. Halvor Olsen.
Iver
Eriksen (1719-1773) (gbr -1759-1765-)
g.m Kari
Nilsdatter Bjørge (1728-)
Marit
(1753-1836),
Kirsti (1759-) g.1776 m. Klemet Tostensen Fougner,
Nils (1761-1761) og
Nils (1768-1768).
Marit
Iversdatter (1753-1836) Søre Glømme (gbr.-1785-1786-)
g.1777 m. Erland Eriksen (1752-1806) Jevne
Iver (1778-),
Erik (1779-) og
Ingeborg
(1785-).
Iver
Erlandsen (1778-1864) (gbr -1832)
g.m. Sigrid
Hansdatter (1783-) Lie i Gausdal
Erland (1805-),
Hans (1807-1808),
Matea
(1809-) g. bare 17 år gammel m. Iver Bø i Follebu og
Hans (1815-).
Erland
Iversen (1805-1873) (gbr.1832-1873)
g.m. Ingeborg
Tjøstelsdatter (ca 1808-1865) Harildstad fra Kvikne.
Tea (1835-),
Ida (1838-),
Matea (1841-),
Hanna (1844-),
Pauline (1847-1848) og
Pauline
(1851-).
Erik
Johannesen (ca 1830-) Jevne (lensm) (gbr.1873-1883)
g.1857 m. Sigrid Erlandsdatter (ca 1833-) fra Nord-Fron
Johannes
Elmar Eriksen (1858-) Jevne (gbr.1883-1918)
g.m. Berte Kristine Kristiansdatter (1858-1921) Mælum Ringebu
Erland
Johannesen (1891-) (gbr.1918-) g.1923 m. Agnes
Jakobsdatter Kullmann (1898-) Bergen
Kristine
Erlandsdatter (1924-) g.m. Johannes Gunstad (1922-)
fra Ringebu
1920Glømmehågån
Øvre [głømméhågån]
Dette er navnet på et vidstrakt beiteareal
tilhørende Glømme. En del av det var nok overflatedyrka, og to husmannsbruk lå
her. En del lyuer har stått lenge etter at de slutta å benytte slåttene.
Glømméhågån er nevnt i kildene helt tilbake til 1727, og vi finner mange
navngitte.
Flere kilder vil ha det til at det var to husmannsbruk i Glømmehågån. Det var
allerede fra 1700-tallet to samtidige familier her. Toftene etter det øvre
bruket ligger på oppsida av gjerdet nesten på høyde med Klævahaugen. Det er
ikke påvist hustofter i nedre delen av dagens beiteareal, men der er det jo
også dyrket et areal. Det får meg til å ane at Nere Glømmehågån er det som mine
eldste informanter kalte Plassen. Og som vi i min oppvekst kalte Svartlåven
fordi det var bare den som sto igjen av bygningsmassen.
En av husmennene på Glømme i 1801 var Peder
Olsen, eller Per Glømmehågåa som han kaltes. Han kom i konflikt med ei sæter
han la inn på Breinnlia i 1815. Han hadde da hatt sæter på Glømmesætra ei
tid. En parsell av lykkja til Systun Jonsgard kalles Hågåmælinga. Peder
døde i 1826, 68 år gammel og med det dødsfallet settes det strek i
kildene. (se 471 Hågåmælinga).
Halvor Larsen (ca 1700-1775) ble i 1733
gift med Johanne Halvorsdatter. Går ut fra at Ole var deres sønn. Han døde i
1806 72 år gammel. (født ca 1734). Trolig er det deres datter Eli som i 1758
giftet seg med Per Immertsen Wigen i Ringebu. Hun hadde da bopel Glømmehågån.
Folketellinga på Glømme i 1801 som husstand 2 kan være til hjelp.
Vi kan gå ut fra at Peder Olsen Glømmehågån (ca 1758-1826 68 år gammel) er en
etterkommer etter Eli Halvorsdatter og Per Immertsen. Peder ble gift med
Ragnhild Torgersdatter (ca 1759-1832 73 år gammel). De fikk barna Marie
(1789-1802), Ole (1792-) og Torger (1798-1802).
Ole Pedersen Glømmehågån (1792-1832) ble i 1816 gift med Kari
Pedersdatter som da tjente på Glømme. Og de skulle føre arven videre. De fikk
barna Peder (1817-), Torger (1820-), Petter (1823-). Ole (1825-), Jon
(1829-1829 døde 4 mndr gammel) og Johanne (1831-).
Ole Pedersen var allerede død da sønnen
Torger ble konfirmert i 1835. Denne Torger Olsen ble i 1844 gift med Lisbet
Eriksdatter Bakkestuen (ca 1817-). De emigrerte til USA i 1862. Mens den yngre
bror Ole (1825-) i 1847 giftet seg med Marit Frantsdatter Landgard. Eldstemann
Peder Olsen (1817-) ble i 1841 gift med Sigrid Johannesdatter ved Lågårud (ca
1815-). Minstejenta Johanne (1831-) fikk to barn utenfor ekteskap.
Sønnen Ole (1825-) giftet seg i 1847 med
Marit Frantsdatter Landgard (ca 1818-). Han bruker navnet Glømmehågån ved
giftemålet, så kanskje er dette det siste vi ser av denne familien her. De
etablerer seg andre steder. Ole’s enke Marit er i 1865 allerede enke og bor som
losjerende dagarbeiderske i føråsbygningen i Landgardsstugua. Hennes datter
Oline Olsdatter (ca 1849-) bor også der.
Glømmehågån
Nere [głømméhågån]
Plassen [ płass'n ]
Svartlåven [ svartlåven ]
Svartlåven er det navnet vi i nyere tid har brukt på denne gamle
tømra lyua som står igjen etter husmannsbruket Plassen. Hustofter har vitnet om
at det har bodd folk her, men det ble stående tomt før 1900. Plassen hadde
8 geiter, 3 kollete og 5 med horn. De ble sendt med Glømme til sæters om
somrene. Plassen hadde ei sæterkve nedafor Vangasætra på Glømmesætern (se 473
Plassakvea).
Anders Iversen og Sigrid Olsdatter
(ca 1694-1769) holdt til i Nere Glømmehågån da de i 1734 fikk datteren Anne, og
bodde her fortsatt i 1769 da Sigrid døde.
Som husstand 3 i tellinga på Glømme 1801 framstår en annen
familie. Det er Kristen Olsen Glømmehågån (ca 1755-1838) som ble gift med
Kirsti Larsdatter (ca 1753-1806). Enkemannen Kristen giftet seg igjen allerede
året etter, 1807 med Anne Pedersdatter (ca 1767-1838) ved Tande. Kristen og
Anne bodde i Nere Glømmehågån til sin død i 1838. Han overlevde henne med 5
uker.
Det
spesielle med Kristens dødsfall er at det avholdes skiftesamling. Han satt med
verdier i "Plassen" på brutto 51 Spd 7ort 5 skilling. Arvingene er
avdøde sønn Jons barn Kristen 18 år, Kirsti 22 år og Ingeborg 10 år. Dessuten
Berit som er gift med Kristen Frantsen ved Lågårud og fra andre ekteskap
Kristen som nå er myndig.
Jon (1792-) ble i 1815 gift med Mari Haldorsdatter Systuvangen
under Jonsgard. De fikk der barna Kjersti (1815-), Haldor (1822-), Ingeborg
(1825-1826) og Ingeborg (1827-). Og slo seg ned der med familien.
Som enke kom Marit igjen på flyttefot; først
til Glomstadjordet under Nere Glomstad, og så tilbake til Oles hjemplass Nere Glømmehågån.
Litt før 1890 fikk hun etablert seg i Sandviksmoen på Turrmoen. Hun døde på
gamlehjemmet i Brudal i 1917 av bronkitt og alderdomssvakhet.
Man må ikke kimse av verdien til muntlige overleveringer. Denne
kunne fortelle at de siste som låste seg ut i Glømmehågån var Marit
Børkjerønningen og sønnen Kristian. Du finner mye stoff ellers i denne bloggen
om Marit og hennes ferdigheter i tægerfletting.
Dette var ei tid
med voldsom økning i folketallet selv om utvandringa til Amerika og til byene
skjøt fart. Og i listene i kirkebøkene er en rekke familier og personer
oppført. Enten som «på eller ved» Glømme. Som ansatte og leieboere trolig som
dagarbeidere uten husmannskontrakt. Og med stadige flyttinger til og fra ble
det ikke avsatt i folketellingene.
I folketellingene fra 1865 er ikke husmannsbruk under Glømme listet opp. Disse brukene hadde ikke status som husmannsbruk, og beboerne var mer å betrakte som dagarbeidere der de nok betalte avgift for bostedet.
Marit og Kristian ble de siste her like før 1890.
Glømmedalen [ głømmédał'n
] bruket og dalen
Dette er navnet på dalen fra tunet på Glømme oppover til Tæppa,
men også nedover til Nordbørkje.
Det var også
navnet på en boplass som var bebodd før 1900. Ei enke levde her for 70-80 år siden
(i 1958). Det kan altså ha vært omkring 1880. Ho het Mari og var enke etter en
skomaker. Et ordtak står igjen etter ho Mari Dala: «- Det æ greitt for deinn
som keinn kommedere.» Ho arbeidde på Glomstad.
Tofter etter
boplassen er godt synlig i terrenget like oppafor der vegen fra Kniplykkja
svinger over vadet i Glømmeåa. Nærmest vegdelet sto stabburet som ble revet i
1899 (se under), og lenger oppi bakken vises fjøsmuren som er 4x4 meter innvendig
med 90 cm tykke murvegger. Enda lenger oppe i bakken er det ei kjellergrop
2,5x2 meter vid, og det mener jeg er kjellergropa etter stugua. I
SEFRAK-registeret er derimot lokaliteten oppført som fangstgrop.
Oppover her
passerte det gamle sæterråket gjennom Kniplykkja og videre som Peisteinsråket
til Glømmesætra. Oppunder steile berget på høyde med dette bruket er det en
fint oppmurt sti som må ha ledet til Systuvangan slik at de slapp å gå nedom
Kniplykkja.
Dette stabburet
fikk ei noe spesiell skjebne. Et tømmerhoggerlag som arbeidde i Jonsgardsskoga
bodde på Nordbørkje og Sandvik. De fikk lov til å ta med seg materialbiter fra
dette stabburet til kaffebålet da de passerte her om morgenen. Det ble så
ramponert av dette at resten ble revet i 1899.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar