1412 Lagretten var på Glømmen der de kunngjorde at Tore Eilifsen kvitterte Grim Andressen for 5 års landskyld av noe jordegods samt for hans befatning med Spitals-Jordgodset. Det omfattet også Jonsgard og Vang.
1528 Av en eller annen grunn er Jonsgard ikke registrert i Gjengjerden.
1608-1612 Trund Jonsgard er leilending.
1614-1618 Trund Jonsen er død og kona Johanne driver garden videre til 1618.
1614 Skifte: Johanne Jonsgard har part i Glømmen. Ho og Nils Tråseth stevnes av Oluf Jonsen Glømme som mener han som eldste bror har odel på deres parter i Glømme. Nils eide 1 hud og 9 skinn, mens Oluf eide 1 hud og 11 skinn. Johannes avdøde husbond Trond Jonsen, Oluf og deres søsken hadde odelsskiftet for lenge siden. Da hadde både Oluf og Trond fått 1 hud og 1 skinn. Deres mor, Runne Pedersdatter er død. Nils Jørgensen Tråset hadde kjøpt en part av sin bror Søren Jørgensen. Han hadde inngått makeskifte med en annen bror Hans Jørgensen med 1 hud som han i sin tid hadde arvet. Hans hadde i bytte fått 1 hud i Randklev i Ringebu som var Nils Tråseth og hustrus odelsgods. Retten ser ut til å godta at Oluf eier 1 hud 6 skinn og Johanne og Nils 1 hud 9 skinn. Nils tilstås bygsel og åsete fordi han eier mest. Retten finner det ikke bevist at Oluf er eldste bror. Olufs brødre, Erik Østen og Finn hevdes å ha vært eldre. De er trolig døde. Johanne dømmes til å levere Oluf skiftebrevet, og retten anbefaler Oluf å kjøpe lås til skapet sitt. Det kan virke som disse Jørgens-brødrene er halvbrødre, men de kan også representere sine hustruer.
1615 Johanne har odel i 1 hud 5½ skinn i Glemen, ½ hud i Engi, ½ hud i Setter på Bind (Ruud) og 3 skinn i Bye der sammesteds.
1622-1647 Jørgen Jonsgard er leilending. I 1624 eier han i Glømme 1½ hud, i Viker 1 hud, i Enge ½ hud og By i Ringsaker 3 skinn. I 1646 og 1647 er Jonsgard hel gard med 4 huder.
1628-1631 Amund Jonsgard er først «husmann» i 1628 (betyr hus på annen manns eiendom), men er blitt leilending i 1631.
1628 Erik Jonsgard er tjener i halv lønn
1646 Jørgen Jonsgard 4 huder Hel gard
1647 Jørgen (fullgard, hospitalgods) 4 huder, 6,5 daler
1657-1658 Jørgen Jonsgard
1657-1658 Amund Jonsgard
1658 Kvegskattelista er første gang det er to eiere på Jonsgard; Jørgen og Amund, men ingenting om hvem som er hvor.
1661 Tron og Joen Jonsgard 6 huder
1665 Manntall med menn over 12 år: Jonsgard rår over 6 huder 10 skinn. Tron Jørgensen 40 år, Jon Amundsen 34 år, Christen Jørgensen 24 år sønn, Tron Amundsen 26 år sønn
1665 Jonsgard samlet skyld 6 huder, Trond Jørgensen 40 år og Kristen Jørgensen 24 år og Jon Amundsen 34 år og Trond Amundsen 26 år.
1668 Trund Joensgaard og Joen Joensgaard – 6 Huder 4 Schind deer aff følger Hospitalet 4½ Huder 4 Schind. Besidderne 1½ Huder. Føeder fee 36. Hester 4. 1 Quern. Engen er goed. Tømmerschoug og till gaards brug. Worsdall Setter till Sommerbeed.
1686 Bevillingsseddel. Ole Johnsgard får bevilling på den østre parten i ei sæterløkke på Våsdalen. Samtidig får han bevilling på en liten løkke han har gjerdet inn ved Veslesætra til hvile og beite for hester på veg fra Storfjældene om høsten. Lundstugu er oppsatt.
1693
Skifte etter Trond Jonsgard. Ukjent hustru. Barn: Marit, Johanne, Anne, Sigrid
og Berte.
1717
Skifte på Søre Jonsgard for Oluf Hansen gift med Kari Nilsdatter. Barn: Nils
Olsen, Hans Olsen, Iver Olsen, Johannes Olsen, Erland Olsen, Anne Olsdatter,
Lisbet Olsdatter og Sigrid Olsdatter.
1718 Nils Olsen Jonsgard
1734 Både Nurdistun og Systun Jonsgard ble rammet av storbrann ca. 1734. Husene sto veldig tett, men stabburet på Systun ble på besynderlig vis ikke nevneverdig skadet og står den dag i dag. Brannen oppsto mens de alle lå i sæterkvén om høsten. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Nye hus ble reist i større avstand. Dette var nok årsaken til Uppistun Glomstad også flyttet husene sine til oppsida av vegen noen ti-år seinere.
1739 Ole Nilsen Jonsgard født Jonsgard 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår
1754
Skifte i Søre Jonsgard etter Ole Erlandsen gift med Anne Engebretsdatter. Hun
var i første ekteskap gift med Nils Olsen. Barn: 1) Mari gift med Jon Johansen
Lunde og 2) Anne 14 år. A) Ole Nilsen bonde på Hujorde, b) Engebret Nilsen 30
år bonde på Bakke i Gausdal, c) Hans 25 år og d) Marit gift med Lasse Nordre
Glømme.
1762 Forlik om kvernbruket "Bierchehuset" i Moksa mellom Ole Johannesen og Jon Erlandsen Jonsgard. Ole har skjøtet det over til Klemet Larsen Bjerke. Kvernbruket og saga eies av S.Jonsgard. Forliket fører til fri skjæring og maling for søre Jonsgard.
1764 Skjøte på S.Jonsgard med Wang fra Jon Johannesen til Fredrik Samuelsen Hujorde, 2 huder 5 skinn, 1400 riksdaler. De gamle på garden Ole Erlandsen og hustru tilstås føderåd. Ole døde i 1796, 86 år gammel. Fredrik Samuelsen Hujorde var gift med Eldri Halvorsdatter Laukam og hadde i 1764 kjøpt Søre Jonsgard av Jon Johannesen.
1765 Panteobligasjon fra Fredrik Samuelsen S.J til Jon Johannesen S.Børkje. Pant i garden, 2 huder 5 skinn for 500 riksdaler, 4 % rente. Mortifisert 1769.
1765 Fredrik J (almenningsrettsklage)
1768 Panteobligasjon fra Fredrik Samuelsen S.J til Tarald Haagensen Messelt for 300 riksdaler, 4 % renter. Pantsetter søre Jonsgard, 1 hud skyld. Mortifisert 1782.
1772 Tvistesak mellom Fredrik Jonsgard og Ole Jonsen Ledum. Ole skal ha fraslått sagbladet og flyttet "Trossen og Haagerne" fra saga ned på et låvetak. Ole blir dømt til 60 riksdaler i voldsbøter. Av dette skal "Hans Majestæts Casse" ha 2 deler og Fredrik 1 del.
1775 Jonsgard 4 huder 10 skinn, 2 Gardmænd, eier Opsiddernes
1777 Gjeldstvist. Fredrik Jonsgard er stevnet for ikke å ha innfridd lånebetingelser. Kreditoren Jon Johansen Kråbøl oppnår forlik med at Fredrik må betale de 200 riksdaler med rente og omkostninger. Beløpet betalt 17.10.1777.
1778 Fredrik solgte garden Søre Jonsgard i 1778 til Jens Johannesen (1734-1807). Jens var født på Jonsgard og var sønn av Johannes Olsen og Lisbet Jensdatter. Han giftet seg det året med Berte Østensdatter Laukam (1750-1826). De fikk barna Lisbet (1779-1785), Fredrik (1781-), Johannes (1784-) og Lisbet (1791-).
1778 Skjøte fra Fredrik Samuelsen på søre Jonsgard med underliggende Wang til Jens Johansen. 2 huder 5 skinn, 960 riksdaler. Jens er gift med Fredriks stedatter Berte Østensd. Heftelse: Uavlyst pantebrev til Tarald Messelt 300 riksdaler fra 1768. Fredrik testamenterer derfor alt sitt til Jens og Berte etter sin død.
1780 Jonsgard oppført samlet med skyld 4 huder 10 skinn, 2 selveiere.
1782 Føderådstvist mellom Fredrik og Ole Erlandsen/Anne Engebretsd. Fredrik må betale resterende føderåd, jfr. 1764, 18 riksdaler 40 skilling med renter, men reiser motsøksmål. Saken er oppe ved en rekke ting framover, men Fredrik taper saken.
1782 Jens Jonsgard
1782 enken Jonsgard
1782
Skifte etter Hans Johansen. Gift med Åse Eriksdatter. Barn: 1) Johannes myndig,
2) Erik 17 år, 3) Ole 14 år, 4) Lisbet gift med Lars Stavslien, 5) Kjersti 18
år, 6) Kari 12 år og 7) Anne 6 år. Jordegods taksert til 600 Riksdaler.
1785 Ledumssaga. Jens Johansen Søre Jonsgard selger halvdelen av sin part i Ledumssaga til Erland Eriksen Glømmen.
1787 Dødsboauksjon etter Fredrik Samuelsen på Stav gjestgivergard.
1788 Skjøte fra Jens Johannesen til Samuel Samuelsen Klævamoen (nere Tande) på part i to kvernhus i Moksa for 20 riksdaler. S.Jonsgard og N.Børkje skal nyte fri maling og stamping. N.Børkje må dog betale for stamping.
1801 - JONSGARD SØRE
Jens Johansen Jonsgard S- 68 år g.1.g husbonde
Berte Østensdatter Jonsgard S- 51 år g.1.g kone
Fredrik Jensen Jonsgard S- 20 år sønn
Johannes Jensen Jonsgard S- 17 år sønn
Lisbet Jensdatter Jonsgard S- 10 år datter
Anne Jonsdatter Jonsgard S- på 19 år tjener, Berte Østensd's søsterdatter
Anne Halvorsdatter Jonsgard S- på 13 år tjener, Berte Østensd's søsterdatter
1804 Skjøte fra Jens Johannesen til sønnen Fredrik på Søre Jonsgard, 2 huder 5 skinn, 999 riksdaler mot føderåd. Heftelse: Pantebrev fra Johannes Hansen 1786 til Arne H Berge, 599 riksdaler. Mortifisert 1804.
1804 Føderådsbrev på Søre Johnsgard fra Fredrik Jensen til faren Jens Johansen og hustru. De skal ha den lille stue nede i garden.
1804 Fredrik Jensen (1781-) overtar garden etter faren. Han giftet seg med Marit Olsdatter. De får barna Anne (1805-), Marte (1807-), Lisbet (1810-), Jens (1813-), Ole (1815-) og Hans (1818-).
1805 Kvittering fra søsken på at Fredrik Jensen har løst ut deres arv, 499 riksdaler.
1822 Føderådsbrev (utkast) fra Jens Fredriksen til foreldrene Fredrik Jensen og Marit Olsdatter. Fortsatt føderåd i nedre stuebygning, og de disponerer engstykket nord for stuen ned til brønnen.
1825 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 1, personer samlet 15
1829 Kukoppeinnpodingsattest. Johan Jensen Jonsgard.
1838 Fredrik Jensen kjøper sammen enken Maren Hansdatter nord-Børkje tilbake kvernbruket Bruhølhuset i Moksa fra Samuel Kristensen Svehaugen for 12 spesiedaler mot fri maling. Kvernhuset er forfallent og kverna er slitt.
1839 Kvittering fra Torger Johannesen Vedum på at broren Jens Jonsgard har betalt resten av de 40 spesiedaler han skyldte.
1840 Føderådsbrev fra Jens Fredriksen søre Jonsgard til faren Fredrik Jensen og hustru. Sagbruket i Ledemselva og 2 møllebruk er nevnt. Henviser til skjøte 1839 for 1100 spesiedaler.
1840 Formynderskapskvittering. Fredrik Jensen har vært formynder for farsarven fra 1823 til Ole Johannesen Flatemo.
1840 Formynderskapskvittering. Fredrik Jensen Søre Johnsgard har vært formynder for farsarven fra 1823 til Ole Johannesen Flatemo.
1840 Føderådsbrev fra Jens Fredriksen Søre Jonsgard til faren Fredrik Jensen og hustru. Sagbruket i Ledemselva og 2 møllebruk er nevnt. Henviser til skjøte i 1839 for 1100 spesiedaler.
1842 Skjøte fra Fredrik Jensen til sønnen Jens Fredriksen på denne eiendom.
1842 Skjøte fra Fredrik Jensen til sønnen Jens Fredriksen på søre Jonsgard, 800 spesiedaler + føderåd for 5 år kapitalisert til 300 spesiedaler. 1/4 % av kjøpesummen, 2 spesiedaler, 3 ort, 18 skilling til Øyer fattigkasse.
1842 Utskiftningsforretning mellom Erland Glømmen og Jonsgards oppsittere om grensen mellom gardenes hjemraster.
1842 Skjøte fra Fredrik Jensen til sønnen Jens Fredriksen på søre Jonsgard, 800 spesiedaler + føderåd for 5 år kapitalisert til 300 spesiedaler. 1/4 % av kjøpesummen, 2 spesiedaler, 3 ort, 18 skilling til Øyer fattigkasse.
1845 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 1, personer samlet 16
1863
Skifte etter Føråsmann Jens Jonsgard.
1865 Obligasjon fra Jens Fredriksen til Ole Furuseth for 500 Spd.
1865 3 hester, 22 storfé, 14 sauer, 10 geiter og 3 svin. ⅜ tønner rug, 6½ tønner bygg, 2 tønner blandkorn, ⅜ tønne erter og 7 tønner poteter.
1865 - JOHNSGÅRD SØRE
Jens Fredriksen Jonsgard søndre gardbruker selveier 53 år gift
Rønnaug Jørgensdatter Jonsgard søndre gardkjerring 50 år gift, født Ringebu
Lisbet Jensdatter Jonsgard søndre datter 26 år ugift
Fredrik Jensen Jonsgard søndre sønn hjelper faren 22 år ugift
Ida Jensdatter Jonsgard søndre datter 20 år ugift
Matea Jensdatter Jonsgard søndre datter 18 år ugift
Bergine Jensdatter Jonsgard søndre datter 14 år
Ingeborg Jensdatter Jonsgard søndre datter 11 år
Ole Jensen Jonsgard søndre sønn 11 år
Anton Jensen Jonsgard søndre sønn 7 år
Randine Jensdatter Jonsgard søndre datter 4 år
Marit Olsdatter Jonsgard søndre føråskjerring 87 år enke, født Ringebu
1874 Jens Fredriksen Jonsgard selger sæterrettigheten på Våsdalen med hus og et stykke eng av sæterløkka for 50 Spd til Fredrik Pedersen Brudal.
1875 - JONSGARD SØRE
Jens Fredriksen Jonsgard søndre gardbruker selveier 1813 gift
Ronnaug Jørgensdatter Jonsgard søndre gardkjerring 1816 gift, f.Ringebu
Ole Jensen Jonsgard søndre sønn hjelper faren 1855
Anton Jensen Jonsgard søndre sønn hjelper faren 1859
Ida Jensdatter Jonsgard søndre datter hjelper faren 1847 bor i eldhuskammerset
Ingeborg Jensdatter Jonsgard søndre datter hjelper faren 1855 bor i eldhuskammerset
Randine Jensdatter Jonsgard søndre datter 1862 bor i eldhuskammerset
Peder Eriksen Jonsgard søndr på legdslem helt fattigunderst. 1816 tungsinn før fylte 4 år, bor i fjøset
1775 Jonsgard 4 huder 10 skinn, 2 Gardmænd, eier Opsiddernes. Ingen husmenn.
1879 Skjøte fra Jens Fredriksen til sønnen Ole Jensen for 3.800 kroner og førå verdt 1.200 kroner.
1879 Ole Jensen utsteder føråskontrakt betingelsesvis til Jens Fredriksen og Rønnaug Jørgensdatter og betingelsesvis til deres barn for 5-årlig avgift 1.200 kroner.
1881 Obligasjon fra Ole Jensen til Guri Olsdatter Strand for 1.200 kroner.
1884 Kontrakt om opparbeiding og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1891 - JOHNSGÅRD SØRE
Ole Jensen familiens overhode 1855 gift
Randine Fredriksdatter hustru 1862 gift
Ragna Olsdatter 1883 datter
Lovise Olsdatter 1884 datter
Johannes Olsen 1885 søn
Gunvor Olsdatter 1887 datter
Fredrik Olsen sønn 1889 sept. søn
Stener Amundsen 1875 tjener ugift
Mathea Iversdatter 1866 tjener ugift
1896 Obligasjon fra Ole Jensen til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav Glømme.
1900 Overenskomst om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.
1900 - JOHNSGÅRD SØRE
Ole J gardbruker selveier 1855 gift
Randine Fredriksdatter gardkjerring 1862 gift
Lovise Olsdatter budeie, datter 1884
Johannes Olsen jordbruksarbeider, sønn 1885
Fredrik Olsen sønn 1889
Marie Olsdatter datter 1891
Gunda Olsdatter datter 1893
Ivar Olsen sønn 1895
Kristine Olsdatter datter 1897
Borghild Olsdatter datter 1899
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelse for aksjeeiernes garder.
1903 Obligasjon fra Ole Jensen til Øyer Sparebank for 2.000 kroner.
1903 Kjøpekontrakt der den før omtalte sæterrett tinglyst i 1874 av Fredrik P. Brudal er overdratt til J. Krefting og Joh. Krefting for 2.000 kroner.
1905 Kjøpekontrakt til Ole Jensen Jonsgard til ingeniør Jakob Krefting og disponent Johan Krefting på en denne eiendom tilhørende løkke på Våsdalssætra med påstående hus for 225 kroner. (Dette er en utvidelse og kanskje resten av kvea Jonsgard beholdt.)
???? Obligasjon fra O. J.Jonsgard til Hypothekbanken for 7.400 kroner.
1910 - JOHNSGAARD SØNDRE
Ole Jensen Johnsgaard f. 1855-12-15, husfar gift gaardbruker
Randine Fredrikdatter Johnsgaard f. 1862-03-12, husmor gift gaardmandskone
Lovise Olsdatter Johnsgaard f. 1884-08-11, ugift gaardmandsdatter
Johannes Olsen Johnsgaard f. 1885-12-25, ugift gaardmandssøn
Anton Erlandsen Stykket f. 1888-06-04, enslig logerende sønn ugift tømmerhugger dagarbeider
Gunda Olsdatter Johnsgaard f. 1894-05-16, ugift gaardmandsdatter
Ivar Olsen Johnsgaard f. 1896-01-01, ugift gaardmandssøn
Kristine Olsen Johnsgaard f. 1897-06-02, ugift gaardmandsdatter
Borghild Olsdatter Johnsgaard f. 1899-02-26, ugift gaardmandsdatter
Dagny Olsdatter Johnsgaard f. 1901-03-07, ugift gaardmandsdatter
John Erlandsen Stykket f. 1880-06-16, enslig logerende ugift tømmerhugger dagarbeider
1912 Obligasjon fra Ole Jensen til Øyer Sparebank for 1.000 kroner.
1913 Hjemmelsdokument fra skifteretten i Jakob R. Kreftings dødsbo til Johan Krefting på Jakobs part av sæterretten på Våsdalssætra i henhold til handelskontrakt i 1974 og kjøpekontrakt 1905.
1915 Hjemmelsdokument fra direktør Johan Krefting til kongelig fullmektig H. H. Maschmann på en part av sæterrettigheten på Våsdalssætra for 5.000 kroner (i henholdt til tidligere handelskontrakt (1874), kjøpekontrakt (1903 og 1905) og hjemmelsdokument (1913).
1917 Skjøte fra O. Jonsgard til sønnen Johannes for 1.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 3.500 kroner.
1917 Føråskontrakt fra Johannes Olsen Jonsgard til Ole Jensen Jonsgards hustru.
1920 - JOHNSGAARD, SØRISTUEN
Johannes Johnsgaard f. 1889-12-23, Johnsgaard, hovedperson gift Gaardbruker Selveier
Anna Johnsgaard f. 1887-04-30, Klæva, gift husmor
Ragnhild Johnsgaard f. 1917-07-30, Johnsgaard, datter
Oddmund Johnsgård f. 1919-02-19, Johnsgaard, sønn
Ole Johnsgård f. 1855-12-15, Johnsgård, hovedperson gift Føderaadsmann
Randine Johnsgaard f. 1862-03-12, Enge, gift husmor
Gunda Johnsgaard f. 1894-05-16, Johnsgaard, datter ugift Budeie
Ivar Johnsgaard f. 1896-01-01, Johnsgaard, sønn ugift Tømmermann
Kristine Johnsgård f. 1897-06-02, Johnsgaard, datter ugift Kokke
Dagny Johnsgaard f. 1901-03-07, Johnsgaard, datter ugift kokke
Erik Nilsenget f. 1898-02-15, Nilsenget, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Petra Haugen f. 1896-11-28, Haugen, Johnsgaard, tjener ugift Budeie
Sigrid Brudal f. 1897-03-05, Stormoen, Gausdal, tjener ugift Innepike
1924 Randine Jonsgard, født Enge døde 13. februar, nær 62 år gammel.
1926 Festebrev fra Sør-Gudbrandsdal skogforvaltning til grosserer Einar Kunst på den innhegnede sæterløkke på Våsdalssætra av dennes eiendom i Øyer statsalmenning for årlig festeavgift 20 kroner.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Obligasjon fra J. O. Jonsgard medundertegnet av Anna Jonsgard til Øyer Sparebank for 1.500 kroner.
1930 Skjøte fra H. H. Maschmann til grosserer Einar Kunst på sæterrettighet på Våsdalssætra for 6.000 kroner.
1930 Skjøte fra Einar Kunst til Arne Steckmest på «sæterhytte» m.v. på Våsdalen for 3.000 kroner.
1930 Obligasjon fra Arne Steckmest til grosserer Einar Kunst for 5.000 kroner med pant i Våsdalssætra.
1930 Erklæring fra Johannes Olsen Jonsgard om frafallelse av erstatning for telegrafvesenets anbringelse av 1 stolpe på dennes eiendom m.v. Moksa Kraftanlegg reg. 9.2.1931 strekker seg over denne eiendom.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1931 Moksa Kraftanlegg reg. 9.2.1931 strekker seg over denne eiendom.
1932 Obligasjon fra Jens O. Jonsgard vedtatt av hustruen Anna til Øyer Sparebank for 1.100 kroner.
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra interessenter i vegen Glømme-Klæva til Øyer herredsstyre om bidrag til og vedlikehold av vegen m.v.
1934 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelseiernes garder.
1935 Obligasjon fra Arne Steckmest til Akers Sparebank for 5.000 kroner.
13.12.1945
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Systun Jonsgard:
- Pinssletta, dette er en slått nederst mot Pinsberget. Det har nok ikke vært boplass slik noen påstår (ØTH), men derimot en samlingsplass bl.a. for ungdom.
- Hujostein, en diger stein like sør for låven nederst i jordet. (hujo=hubro)
- Peillmælinga, den bratte hamninga mellom øvre og nedre jordet neafor garden.
- Smiuåkern, åkern neafor smiua.
- Smiua, nordved Nurdistugjerdet neafor gardstunet.
- Reina, åkern mellom smiua og tunet.
- Fjøsåkern, neafor fjøset.
- Gråteravrånna, bortved Glømmégjerdet mellom Fjøsåkern og fjøset.
- Åkerjordet, nedre del av jordet på oppsida av vegen.
- Åkerjordslyua, den sto på brinken nordved Nurdistugjerdet øverst i Åkerjordet.
- Linåkern, lå oppå den bratte brinken ovenfor garden, nordved gjerdet.
- Kniplykkja, tidligere en slått innover fra Vangsåkern mot Glømmedalen, men i nyere tid ei hamning. Her går en veg som fortsetter opp Glømmedalen og over vadet.
- Vangsåkern, åkern helt oppunder Vangen.
Et fraflyttet husmannsbruk med jord på oppsida av øverste jordekanten på Systun Jonsgard. Hustofter er godt synlige. De hadde ei god kjøylle (vannkilde) oppå peillan rett ovenfor husene. Det er noe mytisk over stedet Vangen slik Tor Ile beskriver det. Han aner til og med at selve opphavsgarden i grenda kan ha vært plassert her. Det er ikke vanskelig å innrømme at det er et vakkert skue over dalen herfra, og beste stien til fjells i tillegg. Men navnet vang kommer jo helt klart av terrengformen som en stor vange i landskapet.
Systuvangen hadde sæter ved Glømmesætra. Den kalles Vangasætra sjøl om den har vært nedlagt i årevis, og at toftene snart ikke er synlige. Vangen er nevnt i kildene helt tilbake til 1718, men hvilken Vangen er ikke kjent.
Haldor Amundsen (ca 1761-1822) var husmann i Systuvangen i folketellinga 1801. Han var gift med Ømbjør Jonsdatter (ca 1751-). de hadde barna Marie (ca 1785-) og Amund (ca 1794-). Datteren Marie Haldorsdatter Systuvangen giftet seg i 1815 med Jon Kristensen Glømmehågån. De fikk barna Kjersti (1815-) og Haldor (1822-1824). De bodde fortsatt i Systuvangen da Kjersti ble konfirmert i 1830.
Amund Haldorsen Systuvangen giftet seg i 1818 med Kjersti Johannesdatter Krokfossen. De fikk barna Ingeborg (1818-), Johannes (1821-), Ingeborg (1825-), Ingeborg (1827-) og Anne (ca 1835-). Ingeborg ble født mens de bodde i Systuvangen, men da hun ble konfirmert i 1834 bodde de ved Tande. Kjersti var blitt enke i 1839 da Johannes ble konfirmert og var igjen bosatt i Systuvangen hos søsteren Marie.
Erik Andersen ved Jonsgard (ca 1804-) ble i 1829 gift med Sigrid Tostensdatter Sandvik (ca 1804-1848). Sigrid døde 44 år gammel. De fikk barna Anders (1830-) og Tosten (1832-).
Tosten Eriksen født Systuvangen (1832-) giftet seg i 1859 med Anne Amundsdatter født ved Glømme (ca 1835-). De fikk barna Sigrid (1859-) og Sissel (1865-). Denne lille familien utvandret til Amerika i 1869.
Vi finner også Gudbrand Olsen (ca 1814-1850) og Anne Kristensdatter (ca 1812-1875) på Systuvangen på 1840-50-tallet. De fikk sønnene Ole (1840-1849), Kristian (1843-), Matias (1846-) og Oline (1850-). Vi ser at Matias er skredderlærling og bor der fortsatt i folketellinga i 1865. Gudbrand døde i 1850 og enken Anne ble boende i Systuvangen som losjerende gardsarbeiderske sammen med sønnen Matias som er oppført som skredderlærling. I 1875 døde også Anne. Oline Gudbrandsdatter, født 1850 ble i 1880 gift med Torger Monsen Moshaugen (Stavshaugen).
Ole Engebretsen og Matea Olsdatter
Matea Olsdatter (1837-1927) var født i Rogsvea utenfor ekteskap av Lisbet Haldorsdatter ved Vedum og Ole Pedersen ved Stalsberg. Matea bodde i 1865 i Rogsvea under Vedum sammen med moren som da var blitt enke. Matea hadde giftet seg i 1859 med Ole Engebretsen (1835-1910) fra Bjørge i Fåvang. De fikk barna Anton (1859-1912), Edvard (1863-), Lisabet (1866-), Matias (1869-), Hanna (1872-), Matea (1874-), Johannes (1881-) og Kristian (1884-). Hanna ble født mens familien bodde i Rogsvea under Vedum, og Matea ble født i Systuvangen. De kom altså hit i 1872-73.
I 1875 var de etablert i Systuvangen. Deretter bodde de en periode i Leemshågån der Kristian ble født i 1884, før de kom til Nurdistuvangen før 1900. Det fortelles at ho Mathea kom inn på Enge; satte seg ned på kjøkkenet og kunne fortelle at de skulle bygge seg hus, ho og’n Ola, og at de skulle få tomt av Enge. Slik ble det. De fikk også ta ned og flytte stugua i Glomstadjordet under Nistun Glomstad som akkurat var blitt stående ubebodd.
I 1902 flyttet de inn i Nyhågån under Enge sammen med sønnen Kristian som var fast gardsarbeider. Ole døde i 1910 og Matea mottok fattighjelp fra kommunen. Kristian (1884-) ble gift med Bergitte Antonsdatter Granum (1899-) som var født Elhussvea.
Sønnen Edvard Olsen og Oline Johannesdatter
Sønnen Edvard Olsen (1863-) var født i Rugsvea under Vedum. Han giftet seg med Oline Johannesdatter (1860-) fra Nørdre Bakkesvea under Jøsbakken. De fikk sønnene Olaf (1891-) og Magnus (1893-). Magnus (1893-) ble i 1923 gift med Agnes Ingmarsdatter (1902-) Høybakken.
En kort periode bodde familien i Øvre Glomstadhaugen før de i 1891 var etablert i Glomstadjordet; også med nevøen Ole Antonsen som losjerende. De var de siste som bodde i Øvre Glomstadhaugen. Etter tiden i Glomstadjordet etablerte de seg i Veemstugua, der de i 1909 fikk skjøte på bruket.
Jeg husker Olaf godt, og som guttunge stakk jeg innom i Veemsstugua flere ganger. Han var en hyggelig kar og tok meg godt imot. Jeg tok med kamerater innom for å vise dem kaffekoppen hans. Den ble nok aldri vasket, for gruten leiret seg i koppen og det var etter hvert plass til å stikke bare en finger nedi. Olaf bodde alene etter at foreldrene døde, og han hadde det med å snakke bakvendt. I ett av eksemplene ble han sitert på at han hadde vært på butikken, og da han kom hjem «sto kalvan oppe og fjøsdøra flaug rundt på jordé med rompa høgt i væré». Det sies også at han satte melkebøtta til kjøling i Kålåbekken på veg hjemover, og gikk nedatt dit etter bøtta seinere på dagen.
Sønnen Anton Olsen og Matea Olsdatter
Sønnen Anton Olsen (1859-1912) Rogsveen giftet seg i 1881 med Matea Olsdatter (ca 1860-) fra Smerud i Ringebu. Han hadde da opphold på Enge og hun i Vangen. De fikk barna Olaus (1881-), Ludvig (1884-1892), Ole (1885-), Matias (1888-) og Martin (1889-1890). De hadde i 1889 etablert seg i Glomstadjordet under Nistun Glomstad der de fikk sønnen Martin (1889-). Matea døde i barselseng i 1890 og sønnene ble plassert i legd; Olaus på Nurdistun Jonsgard, Ludvig på Nistun Glomstad. Matias hos besteforeldrene og Ole hos sin onkel Edvard.
Selv hadde Anton i 1891 tilhold på Glømme som tjenesteytende enkemann. I 1910 er han inderst og dagarbeider på Nordbørkje, og gift igjen med Marte Jakobsdatter (1848-) fra Ringebu. Anton døde der i 1912.
I fjøset fôrer de på Systuvangen i 1865 tre storfé, en sau og tre geiter. Og de høster ⅝ tønne bygg og 1 tønne poteter. I tillegg har Anne Kristensdatter 2 geiter. Og de svarer arbeidsplikt som husmenn under Systun Jonsgard.
Ole Iversen og Eline Olsdatter
I 1890 overtok Ole Iversen husmannskontrakta på Systun Jonsgard. Her er et utdrag:
Årlig avgift skal innbetales innen 14. april med 16 kroner. Plassen skal dyrkes vel og ikke forringes. Avlinga må ikke selges eller bortføres, og all gjødsel må forbli på plassen. Ingen må gis opphold i huset uten eiers vilje, og det må ikke holdes dans eller lignende samkvem. Til brensel må tas bare kvist og stubber som blir liggende igjen på bakken etter løvhugst og risbrudd. Friske trær må ikke tas uten anvisning fra eier, og bare til nødvendig reparasjon av hus eller gjerder. Granbar til fôr kan tas men bare om trær ikke ned- eller avhogges; bare slik at trær ikke skades og ikke kvistes høyere enn 3 alen. Til risbrudd og løvsamling er det anvist et lite skogstykke fra gardens øvre skogteig. Husmannen må møte etter tilsigelse og utrette hvasomhelst av arbeid han blir anvist mot 27 øre dagen fra 14. april til 14. oktober, untatt i slåttonna mot 40 øre dagen, og dessuten for en mæling slått og ett dekar å skjære mot 53 øre. Fra 14. oktober til 14. april mot 20 øre. Husmannen pålegges å holde plassens hus og gjerder vedlike både hjemme og i sætern. Skulle eieren finne det forgodt å bruke plassen selv eller vil overlate den til andre, da skal familien være forpliktet til å fraflytte plassen dersom varsel er utstedt innen 29. september. Samme frist gjelder om husmannen ønsker å flytte fra plassen. Utflytting kan da skje påfølgende 14. april. Uten noensomhelst erstatning for mulige forbedringer på plassen. Det er tatt hensyn til i vederlaget at dette er en gammel plass og at det trengs forbedringer. Om husmannen får såfrø (bygg) og settepoteter av eieren betaler han gjeldende pris i bygda. For våronnhester betaler han 2 kroner i året.
Ole Iversen (1867-1942) var sønn av selveier Iver Olsen (1839-) og Kari Semingsdatter (1839-) Prestgardshaugen. Han hadde ikke best arverett på bruket der han var oppvokst. Han etablerte seg i Systuvangen i 1890 og så ut til å finne seg godt til rette her. Han var gift med Eline Olsdatter (1865-) Midtmågålihågån (Knuts). De fikk barna Olaf (1889-), Ingvald (1891-), Ivar (1893-), Karen (1895-), Einar (1898-), Ole (1900-), Kristine (1902-), Sverre (1905-), Elise (1908-) og Ingeborg (1913-).
Familien bodde i Systuvangen til 1907. Da flyttet de bare 150 meter nordover til Nurdistuvangen, men da ble de husmenn under Nurdistun Jonsgard. Plassen var større og romsligere, og kunne fø 4-5 kyr og en del geiter. Men de mistet tilgangen til Vangasætra som tilhørte Systuvangen. I folketellinga 1920 bodde de fortsatt her. Nå som småbrukere og selveiere. De hadde kvittet seg med husmannsåket. Ole var en framifrå dagarbeider på si.
De flyttet i 1920 til Ole sitt fødested Prestgardshaugen. Der levde faren da alene som enkemann.
Sønnesønnen Ole Antonsen og Matea Olsdatter
I 1910 er det nemlig den gamle familien, nå med Ole Antonsen (1885-) som hersker her. Også han er gift med ei Matea Olsdatter (1875-). De fikk barna Anton (1908-), Ottar (1911-), Olga (1913-) og Magne (1917-), og flere etter hvert med bl.a. Reidar og Johan. Først når Magne blir født i 1917 har de etablert seg i Brenna under Vedum. I mellomtida hadde de bodd en periode i Kampen under Holmen. Ole var tømmerhugger og begge var de dagarbeidere. Ingen husmannsplikter lengre. Familien ble de siste som lukket døra i denne plassen. Kristian Mosveen kjøpte stugua, og Johan Klævahaugen var med og fikk kjørt bygningstømmeret ned til sentrum.
1920
1412 Lagretten var på Glømmen der de kunngjorde at Tore Eilifsen kvitterte Grim Andressen for 5 års landskyld av noe jordegods samt for hans befatning med Spitals-Jordgodset. Det omfattet også Jonsgard og Vang.
1528 Av en eller annen grunn er Jonsgard ikke registrert i Gjengjerden.
1608-1612 Trund Jonsgard er leilending.
1614-1618 Trund Jonsen er død og kona Johanne driver garden videre til 1618.
1614 Skifte: Johanne Jonsgard har part i Glømmen. Ho og Nils Tråseth stevnes av Oluf Jonsen Glømme som mener han som eldste bror har odel på deres parter i Glømme. Nils eide 1 hud og 9 skinn, mens Oluf eide 1 hud og 11 skinn. Johannes avdøde husbond Trond Jonsen, Oluf og deres søsken hadde odelsskiftet for lenge siden. Da hadde både Oluf og Trond fått 1 hud og 1 skinn. Deres mor, Runne Pedersdatter er død. Nils Jørgensen Tråset hadde kjøpt en part av sin bror Søren Jørgensen. Han hadde inngått makeskifte med en annen bror Hans Jørgensen med 1 hud som han i sin tid hadde arvet. Hans hadde i bytte fått 1 hud i Randklev i Ringebu som var Nils Tråseth og hustrus odelsgods. Retten ser ut til å godta at Oluf eier 1 hud 6 skinn og Johanne og Nils 1 hud 9 skinn. Nils tilstås bygsel og åsete fordi han eier mest. Retten finner det ikke bevist at Oluf er eldste bror. Olufs brødre, Erik Østen og Finn hevdes å ha vært eldre. De er trolig døde. Johanne dømmes til å levere Oluf skiftebrevet, og retten anbefaler Oluf å kjøpe lås til skapet sitt. Det kan virke som disse Jørgens-brødrene er halvbrødre, men de kan også representere sine hustruer.
1615 Johanne har odel i 1 hud 5½ skinn i Glemen, ½ hud i Engi, ½ hud i Setter på Bind (Ruud) og 3 skinn i Bye der sammesteds.
1622-1647 Jørgen Jonsgard er leilending. I 1624 eier han i Glømme 1½ hud, i Viker 1 hud, i Enge ½ hud og By i Ringsaker 3 skinn. I 1646 og 1647 er Jonsgard hel gard med 4 huder.
1628-1631 Amund Jonsgard er først «husmann» i 1628 (betyr hus på annen manns eiendom), men er blitt leilending i 1631.
1628 Erik Jonsgard er tjener i halv lønn
1646 Jørgen Jonsgard 4 huder Hel gard
1647 Jørgen (fullgard, hospitalgods) 4 huder, 6,5 daler
1657-1658 Jørgen Jonsgard
1657-1658 Amund Jonsgard
1658 Kvegskattelista 1658 er første gang det er to eiere på Jonsgard; Jørgen og Amund, men ingenting om hvem som er hvor.
1661 Tron og Joen Jonsgard 6 huder
1665 Manntall med menn over 12 år: Jonsgard rår over 6 huder 10 skinn. Tron Jørgensen 40 år, Jon Amundsen 34 år, Christen Jørgensen 24 år sønn, Tron Amundsen 26 år sønn
1668 Trund Joensgaard og Joen Joensgaard – 6 Huder 4 Schind deer aff følger Hospitalet 4½ Huder 4 Schind. Besidderne 1½ Huder. Føeder fee 36. Hester 4. 1 Quern. Engen er goed. Tømmerschoug og till gaards brug. Worsdall Setter till Sommerbeed.
1693
Skifte etter Trond Jonsgard. Ukjent hustru. Barn: Marit, Johanne, Anne, Sigrid
og Berte.
1718 Johannes Vangen (Jonsgard)
1718 Nils Olsen Jonsgard
1720
Skifte etter Ole Olsen. Gift med Kari Jørnsdatter. Barn: Kari gift med Kristen
Haldorsen, Kristi 19 år, Sigrid 16 år og Lisbet 14 år.
1734 Både Nurdistun og Systun Jonsgard ble rammat av storbrann ca 1734. Husene sto veldig tett, men stabburet på Systun ble på besynderlig vis ikke nevneverdig skadet og står den dag i dag. Brannen oppsto mens de alle lå i sæterkvén om høsten. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Nye hus ble reist i større avstand. Dette var nok årsaken til Uppistun Glomstad også flyttet husene sine til oppsida av vegen noen ti-år seinere.
1739 Ole Nilsen Jonsgard født Jonsgard 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår
1739 Johannes J (tvist om måsåtak)
1745
Skifte på Nordre Jonsgard etter Lisbet Jensdatter. Gift med Johannes Olsen.
Barn: 1) Hans 15 år, 2) Jens 10 år, 3) Ole 6 år, 4) Johannes 4 år, 5) Lisbet 8
år og 6) Kari 2 år. Jordegods etter skjøte av 1738 2 huder 5 skinn.
1760 Hans J (bevilling Løtjøynnet)
1765 Hans J (almenningsrettsklage)
1769 H Johannesen J (almenningstvist med musdøler)
1775 Jonsgard 4 huder 10 skinn, 2 Gardmænd, eier Opsiddernes. Ingen husmenn.
1781 Hans Nordre Jonsgard.
1790 Føråsbrev til Åse Eriksdatter (døde 1800, 66 år gml.)
1780 Jonsgard oppført samlet med skyld 4 huder 10 skinn, 2 selveiere.
1786 Pateobligasjon fra Johannes Hansen nordre Jonsgard til Arne Helgesen Berge (Westgård), Storelvdal, 599 riksdaler, 4 % renter.
1787 Johannes Hansen Nordre Jonsgard kjøper Søre Hujorde.
1801 - JONSGARD NORDRE
Johannes Hansen Jonsgard N- 45 år g.1.g bonde og gardbeboer
Ømbjør Halvorsdatter Jonsgard N- 28 år g.1.g bondekone
Lisbet Johansdatter Jonsgard N- 04 år datter
Jon Arnesen Jonsgard N- på 28 år tjener
Marie Pedersdatter Jonsgard N- på 22 år tjener
Berit Johansdatter Jonsgard N- på 16 år tjener
Jon Eriksen Jonsgard N- på 60 år føderåd, ubeslektet inderst
Gunnil Jensdatter Jonsgard N- på 42 år innkvartert vanfør legdslem
Erik Hansen Jonsgard N- på 37 år Johannes Hansens bror, losjerende handelskar
1804 Skjøte fra Johannes Jonsgard (døde 1820, 66 år gml.) til Lisbet Johannesdatter (døde 1839, 42 år gml.) på Hujorde søndre.
1815 Skjøte fra Johannes Hansen som skjenker Jens Johannesen denne garden, og førå til Johannes og det samme til Ingeborg Johannesdatter.
1824 Jordtakst på Hujorde som eies av Jens Johansen.
1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 23. Oppført som Nurdistun med Hujorde.
18?? Fundats for Hauges Legat. Jens Jonsgard inviteres til å bidra.
1827 Panteobligasjon. Jens Johannesen nordre Jonsgard låner 100 spesiedaler i Norges Bank mot pant i garden. Mortifisert 1847.
1828 Panteobligasjon. Jens Johansen nordre Jonsgard pantsetter garden mot Ingeborg og Olia Mikkelsdøtres arvelod i samfrendeskifte på Vedum i 1827.
1828 Føråsbrev til Ingeborg Mikkelsdatter
1829 Panteattest for lånet i Norges Bank på nordre Jonsgard.
1839 Kvittering fra Torger Johannesen Vedum på at broren Jens Johannesen Nordre Johnsgard har betalt resten av de 40 spesiedaler han skyldte.
1843 Regning til Jens Johannesen Nordre Johnsgard fra Johannes Larsen Prestgarden på 70 spesiedaler etter reise til Romsdalen.
1843 Regning til Jens Johannesen Jonsgard fra Johannes Larsen Prestgarden på 70 spesiedaler etter reise til Romsdalen.
1845 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 3, personer samlet 24. Nurdistun med Søre Hujordet.
1847 Mellomregnskap mellom Jens Johannesen Jonsgard og Ingeborg og Olia Mikkelsdøtre Vedum. Mortifisert 1849 og 1851.
1847 Mellomregnskap mellom Jens Johannesen Jonsgard og Ingeborg og Olia Mikkelsdøtre Vedum. Mortifisert 1849 og 1851.
1848 Skjøte fra Jens Johannesen til Matias Olsen Gjøvig på denne gard, og føråskontrakt til Jens Johannesen og hans barn Mari og Lisbet samt Jens Jensen.
1849 P.Ellingsen kvitterer for det beløpet Jens Johannesen Jonsgard skyldte fordi han har fått nytt bevis av Matias Jonsgard.
1849 Privat brev til Johannes og Matias.
1865 3 hester, 27 storfé, 11 sauer, 19 geiter og 4 svin. De høster ½ tønne rug, 9 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne erter og 8 tønner poteter.
1865 Husmannsseddel til Jacob Kristensen på plassen Lillevangen.
1865 - JOHNSGÅRD NORDRE
Matias Olsen Jonsgard nordre gardbruker selveier 47 år gift, født Vardal
Ingeborg Jensdatter Jonsgard nordre gardkjerring 46 år gift
Matea Matiasdatter Jonsgard nordre datter 17 år ugift
Lisabet Matiasdatter Jonsgard nordre datter 13 år
Oline Matiasdatter Jonsgard nordre datter 10 år
Johanne Matiasdatter Jonsgard nordre datter 7 år
Johannes Matiasen Jonsgard nordre sønn 5 år
Jens Matiasen Jonsgard nordre sønn 2 år
Kristen Gudbrandse Jonsgard nordre på tjener 23 år ugift
Johannes Børresen Jonsgard nordre på tjener 14 år
Hans Johansen Jonsgard nordre på legdslem 50 år ugift, født Ringebu
Kjersti Johannesdatter Jonsgard nordre på tjenestejente 46 år enke
Sissel Erlandsdatter Jonsgard nordre på tjenestejente 23 år ugift
1871 Obligasjon fra Ingeborg Jensdatter Jonsgard til «Farver» Johan Jensen i Bergen for 2.000 kroner.
1875 - JONSGARD NORDRE
Ingeborg Jensdatter Jonsgard nordre gardbruker selveier 1820 enke
Johannes Matiasen Jonsgard nordre sønn 1861
Jens Matiasen Jonsgard nordre sønn 1864
Matea Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1849
Lisabet Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1853
Johanne Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1859
Johannes Børresen Jonsgard nordr på gardsgutt tjener 1852
Matias Johannesen Jonsgard nordr på dagarbeider gardsarbeider 1855 mt. Storelvdal
Oline Johannesdatter Jonsgard nordr på budeie 1864
Kristine Olsdatter Jonsgard nordr på budeie 1858
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1886 Skjøte fra Ingeborg Jensdatter til Johannes Matiassen på denne eiendom for 8.000 kroner og førå.
1886 Føråskontrakt fra Johannes Matiassen til Ingeborg Jensdatter samt betingelsesvis til hennes barn for 5-årlig verdi 1.000 kroner.
1891 - JOHNSGÅRD NORDRE
Johannes Matheassen familiens overhode 1861 gift
Lisabet Fredriksdatter hustru 1865 gift
Ingeborg Johannesdatter datter 1889 aug.
Jakob Jakobsen 1874 f.Ringebo, tjener ugift
Ane Semensdatter 1872 f.Ringebo, tjener ugift
Gunda Østensdatter 1875 tjener ugift
Olaus Antonsen 1881 legdslem
1900 Overenskomst om grunnavståelse og bidrag til veganlegget Stav-Glømmen.
1900 - JOHNSGÅRD NORDRE
Johannes M gardbruker selveier 1861 gift
Lisabet Fredriksdatter gardkjerring 1865 gift
Ingeborg Johannesdatter datter 1889
Lorense Johannesdatter datter 1891
Målfrid Johannesdatter datter 1892
Jens Johannesen sønn 1894
Fritjov Johannesen sønn 1896
Gudrun Johannesdatter datter 1898
Josefa Johannesdatter datter 1899
Olaus Antonsen jordbruksarbeider tjener 1881 bor i drengestugua
Karen Jensdatter budeie 1880
Juliane Johannesdatter budeie 1884
Mari Olsdatter barnepike dagarbeider 1851
Ole Antonsen jordbruksarbeider 1885
Ingeborg Jensdatter føråskjerring 1820 enke, bor på føråa
1901 Tilbud fra J. M. Jonsgard angående denne eiendom som tjenestekvarter etter lov 6.6.1871.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1902 Obligasjon fra J. M. Jonsgard til Opplysningsvesenets fond for 6.000 kroner.
1905 Obligasjon fra Johannes M. Jonsgard til Øyer Sparebank for 3.000 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1910 - JOHNSGAARD NORDRE
Johannes Mathsen Johnsgaard f. 1861-12-18, husfar gift gaardbruker
Lisabet Fredrdatter Johnsgaard f. 1865-03-25, husmor gift gaardmandskone
Ingeborg Johsdatter Johnsgaard f. 1889-08-31, ugift gaardmandsdatter
Maalfrid Johsdatter Johnsgaard f. 1892-07-02, ugift gaardmandsdatter
Jens Johsen Johnsgaard f. 1894-06-01, ugift gaardmandssøn
Fridthjof Johsen Johnsgaard f. 1896-07-12, ugift gaardmandssøn
Gudrun Johsdatter Johnsgaard f. 1898-05-10, ugift gaardmandsdatter
Hjalmar Johsen Johnsgaard f. 1904-12-28, ugift gaardmandssøn
Ruth Johsdatter Johnsgaard f. 1909-07-30, ugift gaardmandsdatter
Mari Olsdatter Engjordet f. 1851-02-10, ugift dagarbeiderske
Ingvald Olsen Vangen f. 1891-05-12, ugift tjenestegut
Ivar Olsen Vangen f. 1893-08-21, ugift tjenestegut
Selma Johsdatter Johnsgaard f. 1901-04-21, ugift gaardmandsdatter
Lorenze Johsdatter Johnsgaard f. 1891-01-04, ugift gaardmandsdatter
Josefa Johsdatter Johnsgaard f. 1899-11-20, ugift gaardmandsdatter
1920 - JOHNSGAARD, NORDISTUEN
Johannes M. Jonsgaard f. 1861-12-18, Jonsgaard, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Lisabet Jonsgaard f. 1865-03-25, Enge, gift husmor
Ingeborg Johnsgaard f. 1889-08-31, Johnsgaard, datter ugift Husholder
Lorenze Johnsgaard f. 1891-01-04, Johnsgaard, datter ugift Innepike hjemme
Maalfrid Johnsgaard f. 1892.07.09, Johnsgaard, datter ugift Budeie hjemme
Jens Johnsgaard f. 1894-06-01, Johnsgaard, sønn ugift Fast gaardsarbeide hjemme
Josefa Johnsgaard f. 1899-11-20, Johnsgaard, datter ugift Budeie hjemme
Hjalmar Johnsgaard f. 1904-12-28, Johnsgaard, sønn ugift Fast gaardsarbeide hjemme
Rut Johnsgaard f. 1909-07-30, Johnsgaard, datter ugift
Gunnar Moen f. 1896-12-22, Moen, tjener ugift Fast gaardsarbeide
Andreas Johansen f. 1879-12-12, Ertsgård Faaberg, tjener gift Tømmermand
Ingeborg Kristiansen f. 1875-07-11, Rindalshagen, tjener ugift Kokke
1921 Obligasjon fra J. M. Jonsgard til Hypothekbanken for 20.000 kroner.
1923 Skjøte fra Johannes M. Jonsgard til Jens J. Jonsgard for 10.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.000 kroner.
1923 Føråskontrakt fra Jens J. Jonsgard til Johannes M. Jonsgard og hustru og til utstederens søsken av 5-årlig verdi 2.000 kroner.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømmen-Vedu om avgivelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Jens Jonsgard om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av 2 stolper på dennes eiendom m.v.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933 Overenskomst mellom interessenter i veganlegget Glømmen-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra interessenter i vegen Glømmen-Klæva til Øyer herredstyre om bidrag til vedlikehold av vegen m.v.
1933 Forpaktningskontrakt fra Jens Jonsgard til Hjalmar Jonsgard på nedre del av kvea på Raubergsletta for årlig leie 50 kroner fra 1933 til 1943 m.v.
1937 Lisabet Jonsgard døde 72 år gammel.
1939 Johannes Jonsgard døde.
1941 Obligasjon fra Jens Jonsgard til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1953 Norske Gardsbruk:
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Nurdistun Jonsgard:
- Åkerjordslyua
- Hujordsstugua
- Vangen
- Vangsåkern
- Nurdistuvangen
Et fraflyttet husmannsbruk med jord. Bruket lå lenger nede enn Nurdistuvangen, på et areal som siden er oppdyrket. Det bodde ganske lenge folk i husene her, men uten å drive jorda. Dette bruket lå nede på det som siden ble dyrket, men helt oppunder jordkanten. Vangen er nevnt i kildene langt tilbake i tid, men det er vanskelig å kartlegge folket på disse to husmannsbrukene under Nurdistun Jonsgard.
Frants Svendsen (ca 1737-1808) og Berit Andersdatter (ca 1737-1811) holdt til i Nurdistuvangen i folketellinga 1801. Jeg kan anta at det var deres datter Anne Frantsdatter ved Jonsgard (ca 1768-) som i 1795 ble gift med Tollef Monsen på Jonsgard (ca 1759-). Dette bør leses som at Tollef var bosatt på hovedbruket Jonsgard og at Anne var fra et underbruk av Jonsgard. De fikk barna Frants (1796-1796 3 mndr), Johannes (1800-1802 2 år) og Johannes (1803-). Johannes Tollefsen giftet seg i 1828 med Anne Johannesdatter ved Skjønsberg
Lisbet Frantsdatter (ca 1760-1834 74 år legdslem) ble i 1787 gift med Anders Eriksen (ca 1749-1821, 72 år). Begge med bopel Jonsgard i 1787.
Jeg antar at det er husstand 3 i tellinga på Nurdistun Jonsgard i 1801 som er Veslvangen. Der framstår Tollef Monsen på Jonsgard (ca 1759-) som i 1795 ble gift med Anne Frantsdatter ved Jonsgard (ca 1768-). De fikk barna Frants (1796-1796), Johannes (1800-1802) og Johannes (1803-). Johannes (1803-) ble gift i 1828 med Anne Johannesdatter ved Skjønsberg
Marie Andersdatter fikk i 1808 sønnen Ole (1808-1808) utenfor ekteskap med Klemet Olsen Stalsberg. Hun giftet seg i 1812 med Haldor Olsen Bergmellem i Ringebu. De fikk barna Kristen (1813-), Anders (1819-1819 3 mnd).
Berit Andersdatter (ca 1794-) giftet seg i 1818 med Ole Olsen Prestgardsløkken (ca 1791-) fra Fron. De fikk barna Ole (1826-), Mari (1827-), Fredrik (1831-1831 3 mnd), Fredrik (1832-) og Johan (1835-). Men i 1836 meldte de flytting fra Tretten til en plass under Forr på Fron. Da oppgis flere barn: Ole 17 år, Lisbet 14 år, Anders 11 år, Mari 9 år og Johan 1 år.
Kristen Jakobsen og Mari Samuelsdatter fikk barna Matea (1837-), Jakob (1839-), Marte (1843-), Samuel (1845-), Matias (1849-1850) og Samuel (1853-1854).
Jakob Kristensen (1839-) ble i 1858 gift med Kari Eriksdatter Kråbøl (ca 1837-). De fikk barna Kristine (1858-), Karen (1860-), Matias (1863-), Elise (1868-). Kristine (1873-), Simen (1876-), Gustav (1879-) og Johannes (1882-). De flyttet fra Veslvangen og befant seg i Mælumssvea i 1891. Det året Karen (1860-) giftet seg med Anton Johannesen Mælumsbakken. I folketellinga for Mælumssvea da er også Matias (1863-) oppført som besøkende gift sønn. Allerede i 1877 hadde Jakob fått skjøte på Mælumssvea.
Du finner i sin helhet Husmannsseddelen til Jacob Kristensen på plassen Veslvangen fra 1865 under ei anna fane i denne bloggen.
Nurdistun Jonsgard er oppført med tre husmannsbruk; Hujordstugua, Veslvangen og Nurdistuvangen. Denne vangen lå høyere oppe enn Veslvangen, og hustoftene er godt synlige. Et fjøs med fjøstrev står intakt og ruver godt i terrenget den dag i dag (2023).
Etter en opprivende konflikt på Glomstad siste del av 1700-tallet endte det med at noen etablerte seg her. Både i 1750 og i 1773 holder de til i Jonsgardsvangen, både Ole Svendsen og senere broren Frants Svendsen (ca 1727-1808). Det var deres far Svend som måtte gå fra garden Søre Glomstad, som etter at de flyttet bebyggelsen siste del av 1700-tallet ble hetende Uppistun Glomstad.
Trolig holdt også han selv til her som den Svend (ca 1709-1760) som døde her i 1760. Han fikk barna Marie (1746-), Kristen (1748-) og Nils (1752). Familien var etterkommere av den gamle Glomstadslekta, men klatret altså ned et trinn i status og ble husmannsfolk. Det er ikke mulig å være sikker på hvilken Vangen dette gjelder, men trolig er det Nurdistuvangen. I folketellinga 1801 på Nurdistun Jonsgard som husstand 2 bor Frants Svendsen og kona Berit Andersdatter her som husmenn. Begge var da 64 år gamle.
Om Jo og Dordi
John (Jo) Andersen var født Haugen under Mo i Øyer, og Dorthe (Dordi)
Klemetsdatter i Trodalen under Li i Øyer. Gardbrukeren Jens Jonsgard var
oppvokst på Vedum i Øyer og var nok godt kjent med Jon Andersen som var
oppvokst i nabolaget der. Jens ble mer og mer en ivrig haugianer, og omkring
1820 startet han som omreisende predikant og ble mye fraværende. I minneordet
nedenfor bekreftes det at også Dordi var preget av haugeanismen. Det var nok
derfor Jon og Dorte fikk flytte inn i Nurdistuvangen. De bodde i Lønberg i
Øyer, men en gang mellom 1824 og 1826 etablerte de seg ved Jonsgard. Det sies
at det var Jon som drev garden alle disse periodene mens Jens var på reiser.
«Jo og Dordi» som de ble kalt i nabolaget var fortsatt omtalt i min
oppvekst.
Bruket Nurdistuvangen kunne i 1865 holde 3 storfé og 4 geiter. Og de
høstet ⅝ tønne bygg og 1 tønne poteter.
Jon Andersen (1790-1855) og Dordi Klemetsdatter (1796-1894) fikk barna Anders
(1820-), Klemet (1822-1823), Klemet (1824-), Ole (1826-), Knut (1829-), Kristian (1833-), Matias (1837-1898) og
Johan (1841-1921). Eldstemann ble født mens de holdt til ved Lånke. Da Jo døde
i 1855 ble det tøft å klare seg, men Dordi holdt det gående til etter 1865 ved
hjelp av to voksne og ugifte sønner; Matias og Johan. Anders hadde bare 15
år gammel og nykonfirmert i 1835 meldt flytting til Mjelva i Grytten i Rauma.
Ole flyttet i 1844 også til Romsdalen. Og Knut meldte i 1847 at han
to år tidligere hadde flyttet til en plass nær Molde.
Folketellinga i 1975 viser at Matias var etablert som husmann,
skogvokter, tømmermann og kirketjener i Klævamoen og var gift i 1866 med Sissel
Erlandsdatter Hovssveen (1843-1924), og de fikk 10 barn født mellom 1866 og
1892. Sissel hadde i 1865 vært tjenestejente på Nurdistun Jonsgard. I 1891
bodde også husfarens mor Dordi her forsørget av sin sønn.
I 1894 fikk Matias og Sissel skjøte på Nere
Tutrud og etablerte seg der. Matias døde allerede fire år seinere. Enken Sissel
bodde her sammen med de to minste barna i 1900. Men også med datteren Matea
(1869-) som da var gift med Paul M. Øyesvold Tutrud.
Dordi døde nær 98 år gammel den 15. juli
1894. Da bodde hun som fattiglem i Elstadlykkja i Musdal.
Under signaturen G. N. ble følgende minneord rykket inn i avisa den 3.9.1894: "En gammel kone. For nogle uger siden hadde jeg anledning til at følge til graven menighetens ældste medlem, enke Dorthe Klemetsdatter Johnsgaardsvangen. Hun var født samme aar som Napoleon Bonaparte fik den øverste kommando over den franske hæravdeling, som skulde marschere over til Italien. Hun opnaaede saaledes den sjeldne alder af 98 aar.
Hun er konfirmeret i 1810, det aar, Karl Johan valgtes til svensk kronprins. I sin ungdom havde hun anledning til at høre den navnkundige lægpredikant Hans Nilsen Hauge. Hun blev sterkt paavirket af hans kraftige vidnesbyrd og beholdt dette velgjørende indtryk lige til sin død.
Hun indgik i ægteskab i 1818, det aar Karl Johan kronedes til norsk konge i Trondhjems domkirke. Det var presten Dybdal sim viede hende. Den tid var der i menigheden en sædvane som kaldtes "mødres kirkegang", og ved denne højtidelige leilighed skulde presten ha et offer eller en gave. Dorthe skulde ogsaa følge denne skik, da hun første gang var i kirken efterat hun var blit moder. Hun havde da ikke leilighed til at ha gaven med, men presten skulde faa den senere.
Det drog ud en tid, men en søndagsmorgen skulde endelig manden afsted til presten med et smørspand. Han traf da Dybdal i kirkestuen, satte spandet ned og gik ind. Presten var noget snar til sinds og idetsamme han saa manden i døren for han op i sinne, greb fat i ham og spurte om han ikke snart kom med den lovede gave. Manden sa da at nu havde han netop gaven med, og da slap han taget. Saa halte manden smørspandet ind, og da presten saa det gik det onde sind strax over, og de blev siden gode venner.
I sit ægteskab havde Dorthe mange børn, hvoraf 6 endnu er i live. Den ældste er allerede 75 aar. Hun blev bedstemor og oldemor til en talrig slægt. To af hendes sønner er gaardbrugere i bygden, og den ene af dem er ogsaa medlem af herredsstyrelsen, den anden er kirketjener. De øvrige børn drog ud til andre kanter. En af dem kom til Tromsø og er far til bygmester Johnsgaard som var første suppleant ved sidste stortingsvalg.
Allerede i 1855 blev gamle Dorthe enke, og hun var en from og ret enke, saa vi tør haabe hun efter sin lange arbeidsdag indgik til den evige hvile. Hendes støv hviler nu paa Trøtten kirkegaard til opstandelsens morgen.
Velsignet være hendes minde!
Tilbake til Nurdistuvangen finner vi videre Torger Kristensen (1855-) som ble gift med Karen Tostensdatter. De fikk barna Anton (ca 1881-), Kristian (ca 1883-) og Anette (1886-). De bodde i 1886 i Glomstadjordet under Nistun Glomstad og to år senere i Glomstadhaugen under Uppistun Glomstad. At de i 1891 er beboere i Nurdistuvangen må ha vært for en kort periode. Fødslene i 1881 og 1883 er ikke å finne i nabolaget.
I 1900 var Ole Engebretsen (ca 1834-) og Matea Olsdatter (ca 1835-) leieboere her. De hadde datteren Matea (ca 1874-) og sønnen Kristian (ca 1884-). I 1902 flyttet de herfra til Nyhågån under Enge. Det fortelles at ho Mathea kom inn på Enge; satte seg ned på kjøkkenet og kunne fortelle at de skulle bygge seg hus, ho og’n Ola, og at de skulle få tomt av Enge. Slik ble det. De fikk også ta ned og flytte stugua i Glomstadjordet under Nistun Glomstad som akkurat var blitt stående ubebodd. Før de kom til Nurdistuvangen hadde de bodd en periode i Ledumshågån.
Like etter de flyttet ut kom familien Ole og Eline fra Systuvangen. Stugua så da ut som det ikke hadde bodd folk der på lenge, fortalte Fredrik Jonsgard. Han var født i 1889 og var en av mine aller beste informanter. Det var ikke langt å flytte; kanskje 150 meter. Og de måtte nå svare husmannsplikt til en ny vert. Fredrik kunne også fortelle at bruket ikke var godt nok til å fø en så stor familie, men Ole var en framifrå dagarbeider på si. Og i 1920 var bruket frigitt. Ole kunne kalle seg selveier og småbruker.
I 1910 ser familien slik ut: Ole Iversen født Prestgardshaugen 1866 og Eline Olsdatter født Knuts 1865; og barna Karen 1895, Einar 1898, Ole 1900, Kristine 1902, Sverre 1905 og Elise 1980.
De bodde her til 1923-24 da de flyttet til Prestgardshaugen.
Hujorde er et gammelt gardsbruk av en viss størrelse som ble oppdelt, fraflyttet og forsvant. Navnet opptrer fortsatt i manns minne i min tid. I de fleste offentlige kilder opptrer navnet som "Hujorde", noe som har villedet noen til å tro at det kan forklares med at garden skattet av ei hud. Men den skattet av 2 huder før den ble delt.
Hujorde kan være en rest etter Vang, som ifølge Tor Ile kan være opphavsgarden på Nordtretté. Garden oppstod trolig etter Svartedauen på den delen av Vang som ble kalt Hujorde. Dette siste bekreftes vel av at navnet først opptrer i formen «Huffuediorde». Seinere brukes forenklinger som Huiordet, Huiorde og Hujorde. Hujorde var ikke skattlagt i «gjengjerden» i 1528. Og når man ser den raske økningen i gardens skattegrunnlag fra ca 1600 kan det tyde på at garden er under opparbeiding da.
Hujordsåkern, jordlappen nedafor føråa på Uppistun Glomstad og Hujordsslåttan, ei gammel slåttmark innved Svartangslia. Bare to navn er i dag kjente begrep, knytta til garden Hujorde. Der også levde stolte slekter med håp om ei framtid. Arven vi bærer etter dem er ikke stor.
200 år har fjerna nesten alle spor etter denne garden som lå mellom Glomstad og Jonsgard. En del Nordtrettlinger pumper hver dag sterkt fortynna Hujords-blod i årene. Få er vel klar over det.
Generasjonene før oss hadde klarere minner å holde seg til. De husket godt Hujordsstugua, husmannshemen som ble forlatt i 1920-åra. De husket at en del av sæterkvea til Nordmågåli het Hujordsstykkjyet. Og de husket Hujordslåven, som sto snaue meteren fra låven på Nurdistun Jonsgard på utsida av vegen. Ungene klatret skrevsover opp stokkfarene til det ble så trangt at de ikke kom lenger. Låvene hadde velta innpå hverandre som om de hadde et forhold gående. Begge låvene sto nordafor der nyfjøset kom opp på 1950-tallet.
Engebret er den første brukeren vi møter, - i 1610. Men det er da først de andre gardene også dukker opp med navn på bruker. Han er i skattelista oppført som «husmand». På den tida innebar det at han satt på en liten gard skattemessig sett. Han var ikke husmann i den forstand vi seinere forstår begrepet. Han var riktignok ikke selveier, men ingen gard på Tretté var det da. Utover på 1600-tallet var familien Romsås i Ringebu «bøggere» på Hujorde (dvs. bygselsmenn).
Som husmand satt altså Engebret i 1610 på en liten gard (1/8 gard). Han må ha opparbeidet mer jord etterhvert. Allered i 1614 omtales han som «ødegaardsmand», dvs. 1/4 gard. I 1622 skatter han som «leilending» på linje med andre garder i nabolaget. Da er Hujorde blitt «halv» gard.
En gang mellom 1637 og 1640 overtok Laurits etter Engebret. Dette er trolig far og sønn. Engebret hadde også barna Oluf og Giøde.
Etter kvegskatte-lista 1657-58 holdt Hujorde 1 hoppe, 4 storfe og 5 sauer. Til sammenligning er det på Glomstad 1 hest, 7 storfe, 6 sauer og 2 griser. Hujordes skatteskyld er nå satt til 2 huder, verdien av 2 okse- eller kuhuder. (1 hud = 12 skinn)
I 1668 hadde Hujorde sæter på «Wedzle setter». Og etter den muntlige tradisjonen kan vi stedfeste den til den nord-østre delen av det som nå er Nordmågålikvea. De står oppført med sæter på Veslsætra også i 1756.
I folketellinga 1665 er bare Chresten Nielsen oppført, men seinere er Laurits igjen bruker. Han er siste gang nevnt som bruker i 1678. I 1671 var Hujorde ryttergard. Det innebar at de skulle stille rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Dette ble kompensert med fradrag i skatten.
Chresten som følgelig overtok Søre Hujorde vet vi lite om. Men utviklinga etter ham beskrives en del. Denne delen ble i praksis tillagt Nurdistun Jonsgard i 1787.
Joen Eriksen Hujorde selger denne delen til Nurdistun Jonsgard den 19.juli 1781. Han hadde tatt Søre Hujorde på odel i 1765, og 21.juni 1787 avhender han også denne delen til Nørdre Jonsgard. Joen sitter som inderst med føderåd på Nørdre Jonsgard i sine siste leveår. Han dør i 1804, 62 år gammel.
Garden ble riktignok satt i pant seinere, og skjøtet bort for en periode. Det synes imidlertid å være reine transaksjoner uten å ha noe med gardsdrift å gjøre.
Til Hujorde lå flere retter. Garden hadde bevilling på:
- «9-10 smaae Field Vande Smaa Kiærnene kaldede i Hans Majestæts Alminding beliggende fra Rok Fieldet paa den østre Side til green Becken, og paa den vestre Side skind Fieldet lige ud til Vaasdals Knappen.
- 3de smaae Engesletter udi Svartangslien.
- et lidet Fiskevand: Hans Maj.tz Alminding beliggende Loe Kjernet kaldet.»
Hvor husene på Hujorde sto er vi ganske sikre på. Det er en god indikasjon at Jens Nurdistun Jonsgard (f.1894) husket at han som guttunge ved forrige århundreskifte (1900) var med faren sin nordved gjerdet mot Uppistun Glomstad. Der ble det foretatt makeskifte med Johanne og Olaus på Uppistun. Delet gikk i krok både ovenfor og nedenfor vegen, og ble nå retta ut. Slik Jens beskrev det er det sannsynlig at disse krokene en gang skyldtes at det sto hus der. Nørdre Hujorde på øvre sida og Søre på utsida av vegen.
1610 Engelbret Huegiord er «husmann».
1612 Engelbret Huegiord ødegardsmann.
1615 Embrett Hugiord, bondens odel 9 skinn i Holle, 10 skinn i Nesse i Gusdall.
1622-1637 Engebret Hujorde er nå leilending.
1622-1625 Laurits Hujorde er «husmann».
1624 Engebret Hoffuedtgiorde 1 hud 3 skinn.
1628 Daniel Hujorde er «husmann».
1636-1637 Laurits og Knut Hujorde var også av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt til å betale 1 mark sølv for dette.
Navnet Knut går igjen. En Knut ble gift med Mari i 1687.
De fikk barna Anne (1689-), Kari (1890-1890) og Stener (-1691).
1640-1643 Laurits Hujorde leilending.
1646 Laurits Hujorde 2½ hud Halv gard.
1647 Lauritz Huegiorde 1½ hud Halv gard.
1657-1658 Lauridz Hugiorde.
1661 Lauridtz Hueiord 2 huder.
1665 Hujord 2 huder. Christen Nilsen 48 år.
1668 Lauridtz Hujorde – 2 Huder. Eier Jens Rombsaas I Ringeboe sougen. Føeder fee 12. Hester 2. Engen er goed. Schoug till gaards brug och Tømmerfang. Wedtzlesetter till Sommerbeed.
1696 Hans Hujorde viet Rønnaug Jørgensdatter Glømme. De får et barn.
1700 Ragnhild Hansdatter Hujorde født. Hun døde i 1774 74 år gml.
1718 Hans Hujorde nevnt.
1744 Hans Hujorde døde 80 år gml.
1718 Mikkel Erlandsen viet med Marte Eriksdatter.
1720 Mikkel og Marte får sønnen Erland Mikkelsen i 1720.
1725 Erland viet med Goro Amundsdatter Enge.
1746 Erland Olsen født.
1748 Erland døde 52 år gml.
1723 Erland Hansen søre Hujorde
1729 Erland Hansen overtar søre Hujorde etter faren Hans.
1729
Skifte etter Hans Erlandsen og Rønnaug Iversdatter. Barn: Erland 32 år, Jørgen
26 år og Ragnhild 29 år. Jordegods i Hujorde 1 hud med bygsel.
1739 Østen Jensen Hujorde født Vedum 28 år utskrevet 1732, 7 tjenesteår
1747 Ole Nielsen selger Søndre Glomstad til Fredrik Samuelsen Kleva. Fredrik er sønn av Samuel som satt med pant i Glomstad i 1739. Han låner 100 riksdaler av Erland Hansen søre Hujorde. For resten av kjøpesummen gir han Ole pant i garden. Dette blir innfridd da Fredrik i 1751 har solgt garden videre. Fredrik Samuelsen kjøper søre Johnsgard i 1764.
Ole Nielsen kjøper søre Hujorde av Erland i 1747. Erland hadde overtatt etter faren i 1729. I 1757 kjøper Ole søre Mageli.
1747 Pantebrev på Søre Glomstad. Fredrik Samuelsen pantsetter søre Glomstad til Ole Nilsen Hujorde for 300 riksdaler og Erland Hansen Hujorde (for en myndling) for 100 riksdaler, 1 hud 3 skinn, 5 % rente. Mortifisert 1751.
1751 Bevillingsseddel til Ole Nilsen Hujorde på Ståkåmyrtjøynnfjellslettene. Avgift 1 høylass årlig.
1753 Knut Halvorsen Glomstad selger garden til Ole Svendsen igjen. Ole har bodd på Viker-ødegarden i mellomtida. Han gir pant i Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Dette lånet blir innfridd i 1756, når garden kommer på salg igjen.
1753 Nils Jonsen Hujorde viet med Gunhild Mageli.
Jon Eriksen født ca 1742, døde 1804 62 år gammel.
1753 Panteobligasjon på Søre Glomstad
Jeg Undertegnede og forseiglede Ole Svendsen? paa Wiger ødegaard af Tretten Annex til Øyer Præstegield til staaer hermed og bekiendtgiør at have til laans eftter begiæring imod taget av Velagte Ole Nielsen Hujorde her sammestæds den Capital 890 Rds, hvilke Otte Hundrede og halv fembsinds tiuge Rixdaler ieg forbinder mig eller mine arvinger igien at betale til bemelte Ole Nielsen Hujorde eller arvinger eftter at samme med 1 Aars Opsigelse paa enten av Siderne lovlig løst Kyndiget vorder. (original Øvre Glomstad)
1756 Skjøte på Hujorde fra Ole Nilsen til Fredrik Samuelsen Stav på Hujorde, 1 hud, 600 riksdaler. Østen Laukam, som verge for myndlingen Jon Eriksen Vikerødegard må reservere seg myndlingens rett til odelsløsning. Dette ble påtegnet skjøtet.
1758 Fredrik Samuelsen Hujorde viet med Eldri Halvorsd Laukam.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere.
1760 Halvor Østensen Hujorde viet med Kirsti Tostensdatter Ile.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid.
Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 riksdaler i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 riksdaler i erstatning til Enges oppsitter.
Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten.
Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte
i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1762 Søre Glomstad og søre Hujorde fornyer bevillingen fra 1743 på Svartangsli-slåttene. Disse rettene blir gitt for 20 år.
1764 Skjøte på Jonsgard med Wang fra Jon Johannesen til Fredrik Samuelsen Hujorde, 2 huder 5 skinn, for 1400 riksdaler. De gamle på garden, Ole Erlandsen og hustru tilstås føderåd.
1764 Anne Østensdatter Hujorde viet med Jens Nilsen Glomstad
1765 Hujorde: Joen Erichsen, Ragnil Hansdatter, Johannes Joensen, Anne Olsdatter,
1766 Johannes og Anne Hujorde får sønnen Ole.
1775-1780 Hujorde 2 huder, 2 Gaardmænd, eier Opsiddernes.
1774 Ragnhild Hansdatter Hujorde døde 74 år gml.
1782 enken Hujorde,
1787 Johannes Hansen Nordre Johnsgard kjøper Søre Hujorde.
Så den gardparten opphører her som selveid.
1801 INGEN I FOLKELLINGA, men om garden allerede er fraflyttet er uklart.
1804 Skjøte fra Johannes Jonsgard (døde 1820, 66 år gml.) til Lisbet Johannesdatter (døde 1839, 42 år gml.) på Hujorde søndre.
1815 Skjøte fra Johannes Hansen som skjenker Jens Johannesen denne garden, og førå til Johannes og det samme til Ingeborg Johannesdatter.
1824 Jordtakst på Hujorde som eies av Jens Johansen.
1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 23. Oppført som Nurdistun med Hujorde.
1845 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 3, personer samlet 24. Nurdistun med Søre Hujorde.
1804 Hujordet opphører som særskilt enhet.
At navnet Hujorde dukker opp er fordi det ligger plassert på gardparten Søre Hujorde som ble sammnføyd med Nurdistun Jonsgard siste del av 1700-tallet.
Anders Eriksen er den første som dukker opp i kildene med sikker link til husmannsbruket Hujordsstugua.
Anders Eriksen (ca 1749-1821) og Lisabet Frantsdatter (ca 1760-) holdt til her. De ble gift i 1787 og fikk barna Marie (1788-), Anne (1790-1790), Anne (1792-1792), Berit (1798-) og Erik (1803-).
Erik Andersen f.1803 ble i 1829 gift med Sigrid Tostensdatter (ca 1804-1848). De fikk barna Anders (1830-), Tosten (1832-), Anne (1845-). Sigrid døde i 1848 og Erik giftet seg på nytt med Maren Kristiansdatter fra Fåvang. De fikk barna Sigrid (1853-) og Matea (1858-). Erik Andersen ble 93 år og døde i Glomstadhaugen i 1896. Det opplyses at han var født Hujorde ved Jonsgard.
Hujordsstugua var et simpelt bruk, noe som ble bemerket i folketellinga i 1875 som et husmannsbruk med «lidt jord». Dessuten at Erik var smittet av kopper. I tellinga i 1891 er familien fortsatt bosatt her, men nå er datteren Anne fra første ekteskap flyttet hjem med datteren Emilie som hun fikk utenfor ekteskap i 1877.
Før 1896 var det kommet en ny familie flyttende. Det var Kristian Mortensen og Sina Kristensdatter. De fikk barna Signe (1895-), Kristine (1896-), Martin (1897-) og Ingeborg (1900-). I 1908 har de etablert seg i Bakkestugua og fått barna Johanne (1908-), Selma (1910-) og Klara (1914-).
I Hujordsstugua fikk de tillagt jorda på Systuvangen da det ble stående folketomt der. Dermed hadde de 10 da arbeidd jord, og de hadde da 6 kyr og noen geiter.
Denne familien hadde altså flyttet ut herfra før 1908, og Hujordsstugua ble stående ubebodd. Fjøset var mura med tømra låve over og stugua var røstet opp og ut. Stai kjøpte stugua og flytta den til Grunna som hytte. «Ho var skjeiv mens ho sto her, og den sjuken fikk ho att der inne også» fortalte Gunnar Glomstad.
1865 - HUJORDSSTUGUA
Erik Andersen Hujordsstugua husmann med jord 62 år gift
Maren Kristiansdatter Hujordsstugua husmannskjerring 43 år gift, født Ringebu
Sigrid Eriksdatter Hujordsstugua datter 13 år
Matea Eriksdatter Hujordsstugua datter 8 år
1875 - HUJORDSTUGUA
Erik Andersen Hujordsstugua husmann med lidt jord 1815 gift, "kopper"
Maren Kristiansdatter Hujordsstugua husmannskjerring 1821 gift, f.Fåvang
1891 – JOHNSGÅRDSVANGEN Jeg aner at dette egentlig er Hujordstugua.
Erik Andersen f. 1805, Familiens overhode gift
Maren Kresteansdatter f. 1821, Hustru gift
Ane Eriksdatter f. 1845, Datter ugift
Emilie Kristiansdatter f. 1877, Logerende hørende til Familien, Hovedpersonens dattersdatter
1900 - HUJORDSSTUEN
Kristian M husmann med jord jordbruksarbeider 1873 gift
Sina Kristensdatter husmannskjerring 1868 gift
Signe Kristiansdatter datter 1895
Kristine Kristiansdatter datter 1896
Martin Kristiansen sønn 1897
Ingeborg Kristiansdatter datter 1900
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar