Oppistugun Glomstad (BB) - Glomstad Oppistuen og Hujorde (matr) - Glomstad (SK)
Glomstad ble i 1671 delt i to garder, Søre og Nørdre Glomstad. Husene på søre delen lå da i det som i nyere tid har vært kjøkkenhagen på Nére Glomstad. Da mor kom til garden i 1939 irriterte hun seg over at kua i Uppistun slikket på stuevinduene. Bebyggelsen på garden ble flyttet til oppsida av vegen med flere nybygg i årene 1767 til 1776 og derfra ble det hetende Nére og Øvre Glomstad. Flyttinga skyldtes nok den store brannfaren ved at husene sto så tett. Det hadde vært flere gardsbranner i distriktet på den tida, bl.a. på Jonsgard.
800-1000 Glumr (norrønt mannsnavn) ryddet og opparbeidet garden Glomstad i førkristen tid.
1349-1350 Svartedauen og senere andre pest-epedemier rammet hardt i denne perioden. Tragedier la mange garder øde og forlatt. Det er antatt at mellom halvparten og to tre-deler av befolkningen i Norge døde. Som en følge av dette falt landskylda også, særlig i Gudbrandsdalen.
Ut fra sammenligning av Aslak Bolt og Olav Engelbrektssons jordebøker falt landskylda på Glomstad først fra 12 øyresbol til 2 huder. Omregnet blir dette fra 9 til 2. Normalt skulle reduksjonen medført ca. 1 ½ hud. Men Aslak Bolt har nok sett en eller annen verdi i garden, og satte skylda til 2 huder. Det kan skyldes f.eks. gode bygninger eller særskilte rettigheter.
Seinere blir skylda på Glomstad satt til 1 hud av en eller annen grunn. Dette forteller mer enn ord om den vanskelige perioden etter 1350. Men det forteller også at Glomstad var i bruk etter svartedauen. Mange ble ødegarder, noen i et par århundrer.
1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre lagrettemenn, Stefan Andresson, Alf Haldorsson og Amund Alfsson, og kunngjør at Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim Andresson, som skulle sørge for henne til hennes død.
1437 Lagretten bevitner at de var ved Tretten kirke da Rangerd Eriksdatter ga sin sønn Hakon den kista som Einar Pålsson pantsatte, og som nå Finn Alfsson (Glomstad) har. Den skal Hakon kreve utlevert.
1451 Jon Guttormsen erkjenner å ha solgt Finn Alfsson på Glomstad et markebol i Rindal som han hadde fått med sin kone Ingrid Oudensdatter. Som sannhetsvitner stiller Gudleik Oudensson og Iver Eivindsson.
1453 Finn Alfsson eier en del av Glomstad. Han eide i 1445 også en del av Rindal.
1459 Finn Alfsson er bruker på Glomstad. Han var av slekta på Rindal i Øyer og er nevnt i flere skinnbrev, men først dette året som eier av Glomstad. Fire lagrettemenn kunngjør at for 6 år siden kvitterte de umyndige sønnene til Amund Grimsson; Torgeir, Gunnar, Jon, Ivar og Alf Amundsson til Finn Alfsson og hans arvinger for hans bestyrelse av deres arv mot at han pantsatte det han eide i Glomstad. Det skal ha skjedd 6 år tidligere og han mottok 5 kyrlag (et verdimål for middels gode kyr) for jobben. Faren til Finn var Alf Haldorsson på Skåden i Øyer som levde mellom 1345 og 1433.
1468 I et skinnbrev skrevet på Glomstad foretas et makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Halldor Finnsson. Halldor er sønn av Finn Alfsson og er nok bruker på Glomstad i og med at saken føres der. De blir enige om at Amund overtar en del av blant annet Askehaug i Øyer. Som vederlag mottar Halldor 5 kyrlag. Halldor Finnsson’s datter ble gift med Bjørn Guttormsson Rindal i Øyer. De ble stamforeldre til den nåværende slekta på Rindal. Det er mange bånd mellom Rindal og Glomstad i flere hundre år framover.
1468 Glomstad regnes som full gard.
Gudleik Glomstad var gift med datter av Grim Andresson Glømmen. De hadde barna Bergsvein, Grim og Hallvard. Bergsvein ble gift med Sigrid Ivarsdatter.
1498 Sigrid Ivarsdatter, enke etter Bergsvein Gudleiksson på Glomstad, med samtykke av hans bror Grim Gudleiksson selger sin andel i Stavsvarpet til Bård Amundsson Glømmen. Stavsvarpet var et fiskevarp ved utløpet av Losnan, som flere ganger fram gjennom tida ble omtvistet. Dette skjøtet ble brukt ved flere ting seinere: I 1612, 1651 og 1717. Men også i 1785 i sak mellom Fredrik Samuelsen og Erland Eriksen.
1528 Gjengjerden: (Dette er alle skattlagte garder på Tretten.)
Bord Magliid j lod sølffuer
Jonn Videnn ij marck
Jacop Enug j lod sølff
Engelbrett Glumstad j lod sølff
Ffynnd Glemmer j lod sølff
Erich Olsen j lod sølff
Sunyue Byrcke
Styr Kløffue j lod sølff
Engelbrett Tande j lod sølff
Christine Prestegaarde j lod sølff
Gunder j Semmingaarde j lod sølff
Staffen Langegaarde j lod sølff
Biorn Statzberge ij marck
Algud Opstad j lod sølff
Pouel Hoffde
1557-1558 Olluff Glomstad blir gitt ei sakefallsbot (bot for straffbar handling eller unnlatelse).
1577 I jordeboka er Glomstad oppført med ½ hud krongods (betaler statsskatt for å finansiere driften av kongehuset).
1604 Glomstad regnes som full gard (det innebærer full skatt).
1606-1631 Guttorm Glomstad er leilending (noe som innebærer at skatten er noe redusert). Han betaler "holding" til eier hvert tredje eller fjerde år. I 1615 er det oppført at Gutormb Glomstad, bondens med sin medeier eier 3½ hud i samme gard.
Guttorm sitter i 1625 med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hujorde. 1 hud 3 skinn er halvparten av gardens totale skatteverdi. Trolig har Olluff også disponert en del av garden. Så sent som i 1621-22 mottok han kvittering for innbetalt skatt, 8 daler til Tretten kirke for kirkegodset i «engepladsen» Ledum som Olluff hadde overtatt etter Engelbrett Glomstad. Og i 1626-27 ble Olluff og Guttorm omtalt som Amundssønner og brødre da de mottok kvittering for innbetalt skatt.
1615 Fragment av et dokument på Glømmen som angår Glomstad. Det er vanskelig å forstå innholdet, bortsett fra at det dreier seg om en domsslutning. Amund E er nevnt. På den tida het brukeren på Enge Amund. Dokumentet beskriver nok en konflikt mellom Glomstad og Enge.
1622 I denne skattelista er Knud og Bjørn Glomstad oppført som "husmænd". De er ikke husmenn slik vi i dag forstår begrepet. Trolig sitter de på svært små bruk eller gardparter som nesten ikke skattlegges. Nyryddingsbruk havnet også i denne kategorien før de ble utbygd til å få skatteevne. En annen kategori var «ødegårdene» som ble belastet med redusert skatt. Mange av brukene som ble stående tomme etter pest-epedemiene var i denne gruppa. Nå er Tande, som den første og foreløpig eneste garden i Øyer blitt sjøleiende. Svend Tande eier til og med parter i andre garder.
1631 Dette er siste gang Guttorm opptrer i skattelistene. Og nå har Bjørn Olsen overtatt gardparten etter faren Ole «Olluff». Bjørn står også som eier i 1637 som leilending. På samme gard eller hver sin er umulig å si. Trolig står vi inne i delingsprosessen på Glomstad.
1636 Bjørn Olsen var gift med Anne Olsdatter Glømmen. På hennes vegne selger han hennes medgift og farsarv på ½ hud gods i Nordre Viker for 25 Rd. Kjøperen er hennes bror Erik Olsen Glømmen. Se 1688.
Bjørn Olsen eier Glomstad i 1631 til 1637, men i 1640 til 1646 er Knud Gulliksen eier; hele tiden som leilendinger.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden». Denne tvistesaken ble løst ved at Knud Gulliksen løste ut Erik Bringsrud (på hustruens vegne) og Mikkel Bergsveinsens odelsrett.
1646 Glomstad er oppført som «halv gard», altså med noe redusert skatteevne. Hittil er det operert med odelsmenn, leilendinger, ødegardsmenn og husmenn. Nå innføres andre begrep: Hele garder: Svend Tande, Erik Glømmen, Jørgen Johnsgard og Tosten Mageli.
Halve garder: Gullik Tårstad, Iver Bjerke, Laurits Hujorde, Knud Glomstad og Siver Enge. Ødegarder: Baard Søre Bjerke, Siver Laukam og Olluf Flatemo.
Det er ingen enkle metoder til å rydde i eierforholdene denne tida. Vanskelige kår fører til at gardparter stadig blir satt i pant mot økonomisk bistand. Og garder kan bli oppdelt ved at garddeler arves og kommer på mange hender.
1647 I en odelssak på Glomstad ser man dette. I rettsdokumentet blir Knud Gulliksen på Tårstad tildømt bygsel over hele garden Glomstad ettersom han besitter den største andelen av garden. Han hadde kjøpt opp gardparter gjennom et par år. I 1645 fra Ole Johnsen Landgard for 115 Rd. Ole hadde kjøpt ut sine søsken den arveparten de hadde etter moren Elsebe Klæva som hun hadde i pant etter «Glomstad-folk», 10 skinn for 76 Rd. Ole hadde for 10 Rd kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knudsen eide i Glomstad. Videre 10 Rd for Bjørn Guttormsens part i garden, og i tillegg 18 Rd for kongens rettigheter. Videre hadde Ole i 1645 kjøpt 4½ skinn i Glomstad av en gruppe; blant flere Gullik Tårstad og Torger Hjelmstad. Knud hadde til og med kjøpt ut pantet og gardparten til fogden i Gudbrandsdalen Hans Eggertssøn og to andre satt på; 3½ skinn for 14 Rd.
Knud Gulliksen er den neste til å innløse garden Glomstad. Han blir tilkjent bygsel over 2 huder fordi jordboken ikke påviser at krongodset var "steent, reent eller affdeelt" (fradelt med grensesteiner). Her framgår det Knud Gulliksen Glomstad er gift med Maren og at de har sønnen Ole Knudsen.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld. "Bonden raader selff Bøxell och offuer ½ Huud Croongodtz".
1657-1658 I Kvægskattelista er Knud og «enchen» Glomstad begge oppført. Denne enken er Anne Olsdatter født Søre Glømmen; enke etter Bjørn Olsen Glomstad.
Det er grunn til å anta at det var Bjørn Olsen som ble gitt råderetten over Glomstad etter Olluf. I odelssaken fra 1647 er han den eneste av søsknene som benevnes med etternavnet Glomstad.
1660 Knud Gulliksen Glomstad er fortsatt selveier. Skatten er 12 Rd. Krongodset på ½ hud som er nevnt flere ganger har han kjøpt. Dette er uvanlig tidlig. Krongodset ble i stor grad avviklet noe seinere. Garden er nå skattlagt med 3 huder.
1665 Folketelling 10.mai: Glomstad samlet rår over 2 huder 6 skinn. Knud Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år bruker Glomstad halvt. Sønnene er Peder Halvorsen 28 år og soldat, og Mikkel Bjørnsen 30 år. Denne Mikkel er sønn av Bjørn Olsen som er død, og er søskenbarn med Knud Gulliksen. Og Halvor er hans nye stefar.
1668 I skattematrikkelen er Glomstad bondens eget; Knud med 2½ hud. Eieren besitter selv. Føder 21 storfe og 2 hester. Ei kvern, ett lass høy på sætra. Enga er god, skog til gardens bruk og tømmerfang. Et lass høy i sætra på Veslesætra.
Så begynner det å skje en omveltning. I et fragment av et brev inngås det et forlik mellom søskenbarna Knud og Mikkel. Det dreier seg om 10 skinn i Glomstad. Og Mikkel skal ha igjen av Knud halvparten av den "Affgrøde" som Knud vant fra Mikkel forgagne sommer. Når Knud får sine pante- og kjøpspenger igjen, da lover han å skaffe Mikkel .....?
Et annet fragment er av et skjøte datert 1.april 1668 der Svend Mogensen får skjøte på 1 hud og 3 skinn i Glomstad. Det er akkurat halvparten av 2½ hud. Dette kan være et fragment av det dokumentet som deler Glomstad i 2 deler. Med andre ord at Svend Mogensen har kjøpt Knud Gulliksens gardpart. Vi kan anta at Knut trolig er død og at det er boet som er solgt.
Nå er det Svend Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør 2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og Mikkel på Nordre Glomstad.
Herfra følger jeg Svend og Søre/Øvre Glomstad.
Omtaler Mikkel og Nordre/Nere Glomstad i et særskilt innlegg.
1668 Svend og Anne overtok Søre Glomstad på skjøte fra boet etter Knud Gulliksen i 1668. Svend døde før han fylte 40 år og Anne gifta seg igjen med Ole Frantsen. At Svend fikk overta garden etter Knud Gulliksen kan skyldes at de var i en nær familierelasjon gjennom inngifte fra Søre Glømmen.
1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2 ½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 riksdaler i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.
1686 Glomstad er tingstue da bevillingssedler til Søre Johnsgard på to seterløkker blir utferdiget.
1688 Skifte på Glømmen: Anne Eriksdatter arver Tretenge etter sin far, Erik Olsen Søndre Glømmen. Det er 3 skinn og 2 ½ setting med bygsel. Tretenge er nederst i jordet på Enge. Se 1711.
Vi må forutsette at det hele tiden er flere husstander på garden. Sjøl om skattelistene gir inntrykk av ryddige eierforhold, må vi gå ut fra at gardparter stadig er på andre hender. Det må være brukeren, eller den som bruker mest som svarer skatt av all skyldsatt jord.
1695 "Det store froståret".
1711 Ole Frantsen søre Glomstad skjøter til Siver Amundsen Enge "engelandet Trætte Eng" av skyld 6 skinn uten bygsel. Se 1688.
Husmannsvesenet oppstår omkring 1700. I 1723 er det i matrikkelen oversikt over husmannsplasser «med kornåker». I vår grend har Glømmen og Enge en hver. Ellers har Glømmen tre, Vedum, Mageli og Laukam en hver uten kornåker. Glomstad har fortsatt ingen.
1723 Glomstad hadde kvern. Den lå like på nedsiden av brua over Vedumsåa. Garden høstet 25 høylass hjemme og 4 i fjellet. De hadde 2 hester, 1 føll, 15 naut, 12 sauer og 9 geiter. Kværna var nok brukt av begge Glomstadgardene, men det om avlinga og husdyrholdet omfattet kanskje bare den ene.
1724 Vedum, Enge og Søndre Glomstad har bygd Vedums-saga. Den kan skjære 100 bord årlig i flomtida. Glomstad gikk seinere ut av dette samarbeidet; trolig etter at de hadde satt opp så mange nye bygninger på oppsiden av vegen siste del av 1700-tallet.
1733 Trolig hadde Ole Frantsen og Anne Eriksdatter på sine gamle dager flyttet til Stav uten å skifte sin eiendom med barna, samtidig som sønnen Svend Olsen hadde overtatt gardsdrifta på Søndre Glomstad. Nå var det skifte og det ble avholdt på Stav. Her ble Søndre Glomstad delt mellom Mari Svendsdatter Sørmagelis arvinger, Erik Olsen Stav og Svend Olsen Glomstad. Her selger søsknene sine arveparter i garden. Svend Olsen Søndre Glomstad kjøper 8¼ skinn i garden av sine søsken. Dette var deres arvedel etter foreldrene. Han hadde sittet bare med sin egen arvedel fra ca.1724. Nå blir Svend eneeier. For å få gjort opp for seg pantsetter han i 1733 garden av skyld 1 hud og 3 skinn til Østen Vedum.
1734 Gardsbrannen på Johnsgard ca.1734 må ha gjort sterkt inntrykk også på Glomstad. Brannen oppsto mens de lå i seterkvén. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Stabburet på Søre Johnsgard var det eneste huset som ble redda. Etter delinga av garden sto husa fortsatt samla ved "søristuen". I en av bygningene på Søre Johnsgard var årstallet 1735 skåret inn. Nå ble husene på "nordistuen" gjenreist lenger nord.
Etter hvert satte denne usikkerheten seg også hos andre. På Glomstad var situasjonen den samme. Husene sto i klynge i tunet til Nedre Glomstad, og Søre Glomstad flyttet bygning for bygning til oppsiden av vegen, den første i 1767. Og Søre Glomstad ble etter hvert til Øvre, og Nordre ble til Nedre.
1736 Erik Olsen, sønn av Ole Frantsen Glomstad og gift til Klæva i Ø.Gausdal ble i en stadfestelse innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. Fra 1752 var han også bruker av Klæva i Ø.Gausdal.
1737 Svend står nå i gjeld til Mikkel Jensen Vedum med 200 riksdaler og årlig 5 % rente.
Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen og Marit Eriksdatter, som da er brukere her. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Søre Glomstad.
1739 I følge nedtegnelsene til Erich Pontoppidan i 1752 skal det i 1739 ha vært en tragisk skogbrann i Øyer, "da i Øyer udi Guldbrands-Dalen nogle Gaarde og deri syv Mennesker bleve indbrændte, fordi man ey havde varslet Naboe-Laget, som ellers maa skee." Dette angikk nok ikke Glomstad direkte. Det har vært umulig å finne ut hvor dette hendte.
1740, 1741 og 1742 var det uår.
1742 Pantet er flyttet til Ole Olsen Strangstad, og han selger pantet til Chresten Olsen Rindal.
1743 Chresten Olsen Rindal selger pantet til Ole Nielsen Johnsgard. Det er ingen grunn til å tro at Ole Olsen og Chresten Olsen bosatte seg på Glomstad. Men det gjør Ole Nielsen. Han knytter gardsnavet til sitt eget.
1743 Ole Nielsen får sammen med Erland Hansen på søre Hujorde bevilling på 3 små engesletter i Svartangslien. De strekker seg fra midt på myra og opp i åsene. De svarer 10 skilling til Hans Majestets Jordebok, og forplikter seg til å rydde og forbedre slik at det seinere kan betales mer til Jordebokens forbedring. Se 1762 og 1771. Ole Nielsen gifter seg i 1745 med Anne Johansdatter. Ole pantsetter garden til hr. Leutenant Kraft. Dette pantet blir innfridd 4.april 1746.
1747 Ole Nielsen selger Søndre Glomstad til Fredrik Samuelsen Kleva. Fredrik er sønn av Samuel som satt med pant i Glomstad i 1739. Han låner 100 riksdaler av Erland Hansen søre Hujorde. For resten av kjøpesummen gir han Ole pant i garden. Dette blir innfridd da Fredrik i 1751 har solgt garden videre. Fredrik Samuelsen kjøper søre Johnsgard i 1764. Ole Nielsen kjøper søre Hujorde av Erland i 1747. Erland hadde overtatt etter faren i 1729. I 1757 kjøper Ole søre Mageli.
1749 Problemene tårner seg opp. Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.
1750 14.juni Fredrik Samuelsen selger søre Glomstad til Ole Svendsen. Ole er sønn av Svend Olsen, og tilhører den gamle Glomstad-ætta. Han har hatt tilhold i Johnsgardsvangen. Men allerede to måneder seinere, den 14.august skjøter han søre Glomstad over til Knut Halvorsen Mytting. Knut må svare føderåd til Ole’s gamle foreldre, Svend og Lisbet. Knut bosetter seg nok på garden for han tar gardsnavnet.
1751 "Løkken oven Gaarden", det som seinere blir Pinshaugen, overdras fra Svend Olsen til sønnen Christen.
1753 Knut Halvorsen Glomstad selger garden til Ole Svendsen igjen. Ole har bodd på Viker-ødegarden i mellomtida. Han gir pant i Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Dette lånet blir innfridd i 1756, når garden kommer på salg igjen.
1753-1756 Ole Svendsen overdrar Søndre Glomstad til sin yngre bror, Christen Svendsen. Chresten har nå samla garden igjen. Han tok over Pinshaugen fra sin far fire år tidligere. Chresten og Ole har gjort flere forsøk på å føre garden tilbake til den gamle Glomstad-ætta. Dette så ut til å mislykkes, men så velger de å løse problemet ved å overdra garden i 1756 til Klemet og Marit. Christen Svendsen gir skjøte på garden til Marit Eriksdatter Nordre Glomstad og Klemet Olsen Rindal. De gifta seg tre år tidligere og gjennom Marit gjenopprettes forbindelsen med den gamle Glomstad-ætta. Ho er direkte etterkommer gjennom den linja som hele tiden har sittet med Nordre Glomstad.
1757 Klemet Olsen skjøter på sin hustrus vegne hennes arvepart i Nordre Glomstad over til hennes søster Anne som er bruker der sammen med Jens Nilsen. Marit er som vi har sett født der.
1759 Frants Svendsen selger odelsløsningsretten sin til Klemet. Som motytelse blir han sittende med et jordstykke som kalles Glomstadjordet.
Jeg Underbekræftende Frants Svendsen Glomstad av Tretten Annex til Øyer, kiendes og hermed vitterliggiør, at vel var det mit forsæt paa ordentlig maade at indkale til Jord løsning Gaarden Søndre Glomstad, som mit Odelsgods, men ved imellem løbende foreening imellem Opsidderen Clemmet Olsen og mig, skeer det at ieg ved dette Odelsskiøde Selger og overdrager fra Mig og Mine arvinger til bemelte Clemmet Olsen og Hands arvinger denne min Hørende Odels og Indløsnings Ret til Glomstad for den Summa 80 Rdr, for hvilke Mig til Eiendomb er overdraget et Jordstøkke av Gaarden ved brev av Dags Dato. Thi forfløttes ald min Odels Ret til Søndre Glomstad fra mig til meer bemelte Opsiddere Clemmet Olsen, som ved dette og hans forrige Ihendehavende hiemmels brev beholder gaarden med sine Herligheder tryg og frie for videre Odels løsning av mig eller mine Arvinger, Kraft dette Odels Skiøde som ieg Eegenhendig har Underskrevet og forseglet, samt formaaet de 2de Mænd Hans og Johannes Jonsgaard til vitterlighed at bekræftte.
Actum Glomstad dend 7de Septembr 1759.
Frants Svensen
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 riksdaler i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 riksdaler i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1762 Søre Glomstad og søre Hujorde fornyer bevillingen fra 1743 på Svartangsli-slåttene. Disse rettene blir gitt for 20 år.
1765 Manntallsliste på Søndre Glomstad, kun voksne er registrert.
Klemet Olsen
Marit Eriksdatter
Frants Olsen (f.1701 d.1778 77 år gml. på Glomstad)
Torger Halvorsen (Glomstadjordet)
Berit Olsdatter
Christen Svendsen
Ømbjør Gudbrandsdatter
Svend Christensen
Frants Svendsen
Berit Andersdatter
Ingri Andersdatter
Ingri Svendsdatter
1767 Hovedbygningen på Søndre Glomstad oppført på øvre sida av vegen. Dette som et ledd i flyttinga av gardens bygninger. De har stått i klynge nedafor vegen etterat garden ble delt for snart 100 år siden. Hvordan husene sto vet vi ingenting om, men de var på sørsida av husene på Nedre Glomstad og helt inntil. Etter brannen på Jonsgard ble nok flyttinga mer aktuell. Se 1734. Heretter brukes betegnelsen Øvre og Nedre Glomstad.
1768 Ole Nilsen søre Mageli er død. Klemet Olsen blir formynder for hans umyndige barn. Klemet er også formynder på Nedre Glomstad og Glømmen.
1769 Et haglvær den 16.juni med hagl "større end Hasselnødder, sloge Vinduesruder itu og gjorde megen Skade paa afgrøden".
1771 De bortbygslede fiskerettene i almenningen opphører ved dom. Andre bruksberettigede hadde reist sak i 1765, for å få kjent disse bevillingssedlene ugyldige. De mener det var gitt fortrinn til de "rike". Dommen blir ikke anket.
1773 Dette året dør 84 personer i Øyer. Nesten dobbelt så mange som antall fødte. Fødselsoverskuddet bruker ellers å være stort. I ei overlevering fortelles at det ca. 1774 brøt ut en sott-sjukdom i distriktet. Dette kan være forklaringa. Årene 1771-1773 er betegnet som nødsår, med hunger og sjukdom.
1773 Glomstadjordet har vært fradelt siden 1759. Frants Svendsen som nå holder til i Jonsgardsvangen hadde solgt bruket til Torger Halvorsen. Nå kjøper Klemet Olsen bruket tilbake til hovedbølet for 50 riksdaler, og det legges heretter ut som husmannsbruk.
1774 Eldhuset på Svartangslia blir oppført. Kan det være i forbindelse med at de flytter sætra fra Brennlia?
1775 Det oppgis å være bare en husmann under Glomstad. Dette må være Glomstadjordet. Pinshaugen er fortsatt et selveiende bruk. Det betyr at det andre husmannsbruket oppi Glomstadhaugen ikke er opprettet enda. Dette bruket dukker opp under navnet øvre Haugen senere, men før 1800. Her er Hujorde oppført med 2 huder og 2 eiere.
1776 Ingrid Svendsdatter omtales som ved Glomstad da hun gifter seg med enkemannen Knut Evensen Vasrud. Hun er datter av Svend Olsen som gikk fra gard og grunn.
1776 Det oppføres fjøs på ny tomt på det som nå er blitt Øvre Glomstad. Fjøset er mura i gråstein. Trevet er i halv høyde. Dette er det neste viktige steget i flyttinga av garden. Se 1767. Den gamle bebyggelsen sto på nedsida av vegen.
1778 Klemet Olsen er kirkeverge for Tretten Annex Kirke sammen med Jens Nilsen Nedre Glomstad.
1780 Glomstad er oppført samlet med 2 huder 6 skinn. De er to selveiere og 1 husmann.
1781 Hard tørke og misvekst.
1782 Søre Glomstad hadde kommet i et økonomisk uføre på 1730-tallet. Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen og Marit Eriksdatter, som da er brukere der. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Søre Glomstad.
1782 Privat brev fra Ole Klemetsen Øvre Glomstad til hans lærer.
1784 Nattefrosten begynte midt i august, "holdt næsten uophørlig ved, og ødelagde megen afgrøde".
1786 Peder Lunde blir sendt til Kongen i Kjøbenhavn med brev fra bønder i Gudbrandsdalen. Dette brevet er "... en Aller underdanigste forestilling Om og mod Sorenskriveren og Foged for sine efter vores formeninger ubillige og stridende forhold efter Lov og anorningers allernaadigste Bydende, ...". Brevet avsluttes slik: "... at vi kunde godtgiøre hvorledes vi blive behandlede, og for at blive bedret i udgifterne i fremtiden til bondestandens vedligeholdelse og landets og Kongens vel."
1786 Johannes Mikkelsen Hujorde selger sin "hidentil eiende og paaboende gaardepart Hujordet af skyld 6 skind" for 250 riksdaler. Kjøper er odelsgutten på Øvre Glomstad, Ole Klemetsen.
1788 Klemet Olsen overdrar Øvre Glomstad og 6 skinn i Hujorde til sin sønn Ole Klemetsen. Kjøpesum 799 riksdaler og føderåd.
1788 Den 3.mars klokka 6 - 7 om morgenen, en "Jordrystelse saa stærk, at et Kar faldt ned af en Hylde. Førend Stødet hørtes en Duur af nord-vest og Himlen var Ildrød".
1788 Ole Klemetsen gifter seg med Marit Olsdatter Rindal. Ho er 21 år gammel. Han 24 år.
1788-1790 Skjøte fra Svend Kristensen Pinshaugen til Jon Johansen Glømmehagen for 140 Rdr. Føråa består i at Svends gamle mor Ømbjrør Gulbrandsdatter skal beholde den gamle stuen til sin død, og Jon skal hvert år gi henne 12 settinger korn og 1 Rdr. Likeledes må det svares årlig avgift på 48 skilling til garden Glomstad. Plassen Pinshaugen er ikke tillagt skyld.
Det kommer raskt et etterslep her, da det viser seg at Svend Kristensen har forbrutt sin rådighet på bruket med innleggelser, og at brukets verdi var mindre enn anført. Jon Johansen er dermed i 1790 kommet til en minnelig ordning med eieren av Glomstad der avgifta fortsatt skal være 48 skilling (½ riksdaler) men ikke foreta andre justeringer i eiendommen og rettigheter, og dessuten gi Glomstad forkjøpsrett ved evt. salg til samme pris.
1789 Jon Johansen Pinshaugen er skomaker. Johannes Johansen Pinshaugen er 21 år gammel salmaker. Og Mads Eriksen Glomstad er ugift maler 31 år og har læregutt Johannes Klemetsen 21 år.
1789 Den 20.juni skriver Ole’s yngre bror Frants brev hjem til sine kjære foreldre og søsken. Han er innrullert, og deltar i militær-manøver ved Kongsvinger. Han skriver at det de skal leve av er ganske "slet". De er innkvartert på gardene, og lever av bare velling av vann og havremel. Men han er "ved god hilse og sunhed som er den alvidende Gud at takke for". Frants gifta seg seinere til Nedre Glomstad, og ble bruker der. Han deltok mot svenskene i "ufredsårene" opp mot 1814.
1789 Den 24.juni ble Ole og Marits sønn Klemet født. Marit blir veldig syk. I dagene omkring 23.juli inntrer katastrofeflommen "Storofsen" som rammer Gudbrandsdalen hardt. Da den er på det høgeste og mest dramatiske begraves Marit den dagen. Glomstad og Nord-Tretten ble ikke rammet så voldsomt som enkelte andre distrikt. Riktignok er det ei overlevering om at jordras ødela hus på Glømmen. Deriblant hønsehuset. Det fortelles at de hørte hanen gol i jordmassene femte dagen. Dette kan ha skjedd under storofsen. Det var på denne tida de to Glømmegardene igjen ble til en. Iallefall måtte det være en svært uhyggelige ramme omkring Marit Glomstad’s begravelse. Ho ble bare 22 år gammel. Det skiftes etter henne. Det skiftes etter Marit Olsdatter den 21. oktober.
1789
Skifte etter Marit Olsdatter. Gift med Ole Klemetsen. Barn: Klemet ½ år gammel.
Jordegods 1 hud 9 skinn, taxt 800 Riksdaler.
1791 Ole gifter seg igjen. Med Marits yngre søster, Lisbet. Ho er bare 18 år gammel. Dette blir et barnløst ekteskap. Klemet Olsen blir enebarn, den eneste til å føre arven videre.
1792 Føderådsbygningen oppføres på øvre Glomstad. Klemet som sto for flyttinga av garden er blitt føderådsmann. Han ser nok ikke flyttinga som komplett før garden har ei standsmessig "førå". Han tar nok et tak, denne gangen for å hjelpe sin sønn med tømringa. Så dør kona Marit Eriksdatter, og Klemet flytter inn uten "førås-kjerring". Det ble nok ikke slik han hadde tenkt. Ole utsteder ny føråskontrakt året etter.
1793 Føderådskontrakt øvre Glomstad.
Jeg underbekræftende Ole Klemmetsen Glomstad, tilstaar og bekiænder hermed, at jeg ifølge Kiøbet av min paaboende Gaard Glomstad har acorderet min Kiære Fader Klemet Olsen nødtørftig og tilstrækelig Underholdning av Klæde og Føde for sin Lives Tiid, og det paa følgende Maade.
Saa længe som min Fader finder for got at være i Føllig med mig og at gaa til mit Bord og nyde sit Ophold paa den Maade som Huuset bæst kand formaa skal hand og til en aparte Vilkaar nyde En Tønde Fridt Bygkorn - Toe Sættinger Ruug - Et BismerPund Smør - Et BismerPund Ost - Et BismerPund Kiød - Tolv Mærker Flæsk og Klæder hvad hand behøver og forlanger, men hvad Klæder hand ey synes at behøve har hand lovet forud at samme ey efter aarets Forløb, skal ansees som nogen Gjeld eller kræves av nogen, dette forestaaende anvænder hand da som hand selv finder forgot.
Men om hand etter Kort eller lang Tiids Forløb, skulde blive til Sinds at begive sig for sig selv, og saaledes at sætte en egen Huusholdning - da forbindes herved jeg eller hvem som i min Sted maatte vorde Bruger, av denne Gaard Glomstad, aarlig at give og udrede til min Kiære Fader Klemmed Olsen følgende Føderaad:
Conditioner:
Først skal hand nyde Varmt Huus nemlig den Kaave hvori Kakelovnen er - den Kielder under Kaaven - begge nørdre Huuserne over Stuen - den lille Boe med dens Overværelse - Fornøden Brændefang, og frit Brug av alle andre fornødne Ting hvad hand behøver og forlanger.
Andet Fødes Havnes og stælles forsvarlig aaret omkring hiemme og i Sæteren Toe Koer og Fire Souer, og den Sualmad som falder i Sæteren hiembringes for ham - og hvad Lam som gives av Souerne, skal under vedbørlig opsyn haves med Moderen til første Høst.
3die nyder hand aarlig av Laaven Fem Tønder fridt Byg Korn hver Tønde beregnet til Tyve Sættinger og Tre Sættinger Ruug.
4de skal hand hvert aar have halvdeelen av et Slagtenøød som har fyldt Tre Aar - Toe BismerPund Flæsk - Et BismerPund Fisk - Et BismerPund Qveyte - En Skieppe Salt og halvandet BismerPund Samfænget Thoe (tau?)
5te nyder hand frit Hæst hvor hand, og til hvad Brug hand den behøver eller forlanger.
6te skal ham gaaes til Haande med hvad Arbeyde hand behøver saasom at Spinde, Binde, Vaske, Væve, Sye, Mahle, Bage, Brygge, Koge, lave Mad og rede Seng med mere hvad som kand behøves.
7de Forpligtes ham Tilsiun i Alderdommen, Opvartning paa Syge Sængen og sømmelig Begravelse efter Døden - ved hvilken Tiid Føderaaden ganske henfalder til Gaarden igien. Endelig er og at merke som forglæmt i den første Post at al den Tiid min Fader er i Brød med mig skal hand foruden de før anmældte Ting ogsaa have i sin Raadighed en liden Sæterløcke paa Vesle Sæteren saa vel som og siden til hands Død.
Alt ovenstaaende saaledes ubrødelig holdes og efterkommes av mig eller hvæm som i min Steed maate vorde Bruger av denne Gaard Glomstad øvre Stue. - Til den Ende haver jeg denne Føderaads Contract, skriftlig ladet forfatte, og samme udi Tvende Vitterligheds Vidners Overværelse egenhændig underskrevet og bekræftet.
Datum Glomstad den 13de April 1793.
Ole Clemetsen
Til Vitterlighed.
Det er endelig og at merke at vel har jeg som Føderaads Mand selv ogsaa udtaget ovenstaaende til min fornødne Conservation, men henseende til den Første Post da tage jeg saameget av de optegnede Ting som jeg finder for got, men om og derav efterlades av mig, da naar Aaret er forløbet, skal intet av det gienstaaende kræves av mine andre Arvinger eller regnes for Giæld i naagen Maade, hvilket dog allene er at forstaae om den Tiid jeg er i Brød med dem.
Clemet Olsen.
1797-1808 Erik Klemetsen Glomstad er skoleholder og ungkar.
1801 Oppgave over høyskatt: Glomstad skylder 20 skilling, fastsatt på grunnlag av slåttemark i fjellet. Dette er mer enn noen andre på Nord-Tretten.
1801 Folketelling: 1.familie:
Ole Klemetsen, husbonde 37 år, 2.ekteskap, bonde/gardbeboer
Lisbet Olsdatter, hans kone 29 år, 1.ekteskap
Klemet Olsen, hans sønn 12 år, ugift
Jørgen Torgersen, tjener 29 år
Lisbet Pedersdatter, tjenestepike 25 år
Anne Olsdatter, tjenestepike 21 år
Klemet Olsen, husbondens far, 76 år, enkemann, har føderåd
Frants Klemetsen, husb.s bror, 33 år, ugift, slaktehandler
Erik Klemetsen, husbondens bror, 26 år, ugift, skoleholder
Kari Nilsdatter, innkvartert, 30 år, ugift, blind legdkone
1803 Kjøpekontrakt på Pinshaugen.
Jeg under-tegnede John Johansen Noer-Bjerche, Kiendes og hermed Vitterlig-Giør: at have solgt Contraheret og overdraget ligesom jeg og i kraft af denne kontrakt aldeles sælger, kontraherer og afhænder, fra mig, Kone, Børn og Arvinger, til Gaardens Beboer Ole Klemetsen Glomstad, hans Hustrue, Børn og Arvinger min hidentil Eiende og tilforn fra Gaarden udtagne Føderaads-Plads Pinshougen uden skyld beliggende ved og under Gaarden Søndre Glomstad i Tretten Annex til Øyers Præstegield som nu indløses til Gaarden igien, for den Summa 160 rd da nu bemeldte Ole Clemetsen Glomstad til mig haver Erlagt og Betalt den omforEenede kiøbeSumma Et Hundrede og Tredsindstyve Rixdahler, saa skal og Maa samme Føderaads Plads Pinshougen uden skyld som meldt i Øyers Præstegield beliggende - og desuden vedtaget at svare til den gamle Ømjør GuldbrandsDatter den hende forhen Acorderede Føderaad som bestaar der udi, at hun skal beholde den gamle stue til beboelse til sin Død, og at hun skal nyde Aarlig mens hun Lever, Tolv Sættinger Korn, og En Rigsdaler i Penge. - i Øvrigt skal og maa Pladsen Pinshougen med alle sine til og under liggende Herligheder inttet undtagen inogen Maade af hvad Navn Nævnes kan, efter Dags tilhøre Gaarden og Gaardens Bruger Ole Clemetsen Glomstad med Hustrue, Børn og Arvinger som deres sande og uigienkaldelige Odel og Eyendom upaaAnket og iallemaader upaatalt af mig og mine Arvinger. - For Kiøbet er jeg Kiøberens fulde og faste Hiemmelsmand efter Loven. - til bekræftelse under min Haand og Segl i 2de Vitterligheds Vidners Overværelse.
Bjerche d 5te April 1803.
John Johanssen med paaholden Pen
Pinshaugens skjebne som fraskilt eiendom er dermed beseglet, men består som husmannsplass under navnet Nere Glomstadhaugen.
1803-1809 Ole Klemetsen Øvre Glomstad forpakter bort Nordre Hujorde for 6 år til sin bror Erik i 1803. Erik er skoleholder som vi har sett, og må svare årlig avgift. Da avtaletida går ut i 1809 overdrar Ole eiendommen Hujorde på 1 hud til sin eneste sønn, Klemet Olsen. Klemet får skjøte og prisen er 400 Rd.
Her er "Instrux for Omgangs Skoleholderne" fra den tida:
1. Skoleholderen maae med al Flid og Troskab iagttage deres Pligter, efetr den Kongelige endnu gjeldende Instruction af 23de Januari 1739. - og øve samme med Taalmodighed; velvidende; at om han end har en Liden Løn af Verden, saa har han og en større Naadeløn hos Gud i Vente.
2. Han maae see til at holde Ungdommen af de nærmeste Huuse og Gaarde samlede der hvor Skoleholdet er, og anmelde til Sognepræsten eller Districts Medhjelperen de Forældre og Husbonder, som enten negte Skolehold, eller, forholde deres Børn og Tyende at søge Skolen.
3. Hver Dag skal han begynde og ende med en kort Morgen- og Aften-Bøn, og et Vers eller kort Psalme, hvorefter Læses et kort stykke af den Bibelske Historie og Catechismus.
4. Han maae for alle Ting see til at Børnene lære vel at Stave, førend de læse, at de læse vel indenad forend de lære noget udenad, og ved Spørsmaal vække deres Eftertanke, samt ved passende Advarsel og Formaning deres moralske Følelse og Sands for Dyd og Last.
5. Han maae inddele Skole-Børnene i visse Classer, A: de som lære at stave og læse. B: de som lære deres Catechismus. C: de som lære udtaget af Forklaringen. D: de som lære at skrive og regne; og maae han inddele Timerne saaledes, at han ey forsømmer Nogen, men underviser Enhver efter deres Fatte-Evne og Fremgang.
1808 Den komplette brevvekslinga mellom Frants som "lå ute mot svenskan" og familien hjemme finner du et annet sted i denne bloggen.
1809 "Det store tørkeåret". Det kjøpes mye korn i Kristiania.
1810 Ei ku gir 8-9 liter melk daglig.
1811 Ole Klemetsen deklarerer at odel skal kvile på garden.
1812 Mild vinter, men sein og hard vår. Det lå snøhelt til 12.mai, og våronna starta ca. 20.mai. Det ble stor fôrmangel og kornmangel.
1812 Sverige får løfte om Norge som vederlag for å gå mot Napoleon, og fra 1814 er Norge i union med Sverige. Ole Klemetsens bror, Frants, som bruker Nedre Glomstad lå ute mot svenskene i 1808-09. Se 1789.
1816 Ved lov av 1816 ble myntsystemet endret fra riksdaler til spesiedaler. (1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling) Se 1839.
1819 Ole Klemetsen er medlem i Hovedmatrikuleringskomitéen.
1820 En voldsom snøvinter. Det gikk et stort snøskred på Tretten. Men hvor?
1821 14.januar Klemet Olsen og faren skriver "opkast" til føderådskontrakt, men den trer ikke i kraft før året etter.
1822 Klemet Olsen får skjøte på øvre Glomstad for 400 riksdaler. Han sitter nå med 2 huder og 3 skinn i Øvre Glomstad med Hujorde, som eiendommen heretter heter.
1825 Folketelling: Denne tellinga oppgir bare antall personer i aldersgrupper og status, uten å oppgi navn. Øvre Glomstad har 4 husholdninger, og 3 ekteskap. Summert på alle aldre er det 20 personer, 10 av hvert kjønn. En selveiende gardmann med skyldsatt jord og to husmenn med jord. To tjenestefolk og en fattig.
1827 Lisbet Olsdatter testamenterer sin del i boet til sin mann Ole. Og dersom hun overlever han, til hans i forrige ekteskap avlede sønn, Klemet.
Som jeg undertegnede Lisbet Olsdatter Glomstad af Tretten Annex til Øyers Prestegield ikke er bleven velsignet med Livsarvinger, og jeg desuden ifølge Naturens Orden, efter dags ei kan vente dermed at vorde velsignet, saa er det jeg, i haab om i Kongelig naadigst Konfirmation, af Kjærlighed og Omhue fra min Mand Ole Klemetsen Glomstad og hans i forrige Egteskab avlede Søn Klemet Olsen, hermed tilkjendegiver min sidste Villie med følgende Testamente:
Naar jeg med Døden skulde afgaae, uden at efterlade mig Livsarvinger, skal, naar al retmessig paa Boet hvilende Gjeld er betalt, min Mand Ole Klemetsen - hvis han endda er i levende Live men i modsat Fald hans i forige Egteskab avlede Søn Klemet Olsen - ene og alene beholde til fri Raadighed og Disposition min eiende Boes lod, uden Rettens Vurdering og Registrering efter Lovene, og uden Paaanke af mine Arvinger, der en Gang for alle erholde for deres Arvepart 5, skriver fem Norske Species, som udbetales efter min Mands Død, hvis han ei indlader sig i nyt Egteskab, men i andet fald forinden Vielsen Foregaaer.
Skulde min Boeslod derimod, som ovenfor bestemt, formedelst min Mands foregaaende Død, tilfalde hans Søn Clemet Olsen, nyde Arvingerne af denne strax udbetalt de ovenfor bestemte 5 (fem:) Norske Species. Dette til Bekræftelse under min Haand i 2de Vitterlighed Vidners Overværelse.
Gaarden øvre Glomstad i Øyer, den 22de Decembr1827.
Lispet Olsdatter med ført Penn
1832 Klemet Olsen opptar et lån på 100 spesiedaler i Norges Bank, og stiller sikkerhet i Hujordet.
1833 Brev til Ole fra Lars Clemetsen
Hr Ole Iversen Gundstad - Postaabner i Ringeboe - Guldbrandsdalen
Kjære Ole !
Dit sidste Brev har jeg modtaget, og glæder mig meget over, at Du med din Familie lever vel. Jeg har ingen Nuhed, at underrette Dig om, Høeavlingen har her i Sommer været meget god, og nu har vi indhøstet; men at!Kornavlingen er paa mange Steder meget slet, saa det sees fra den Side meget mørkt ud! Dog her er Korn nok at faae i Trondhjem; men den rasende Pengemangel foraarsager, at der er intet, at Kiøbe for. Nu begynder vi at faae Sild. Jeg, min Søn og Kone lever vel. Jeg veed at din Søster Ane, som i Vinter Opholdt sig her paa Øen har tilmeldt Dig samme. Jeg har paa mange Aar, Kiære Ole! ingen Efterretning havt fra min gamle Moder, veed ikke enten hun lever eller ikke. Jeg beder Dig meget venskabelig, om Du vil giøre mig den Tjeneste, og undersøge samme.Ja, maaske Du vil sende dette Brev til Erik Klemmetsen Glomstad, saa skriver han til Dig igjen, og du sender mig hans Brev. Denne Underretning ønsker jeg jo før jo kierere.
Indsluttede Brev, vil du ogsaa besørge til sin Eier, men læg det i Posten. Du ser jeg plager Dig meget; men det er Du, den Eeneste paa hin Side Dovre, jeg kan henvende mig til. Her har i mit Huus været mange, mange fra min Fødeegn, jeg har indtaget dem med aabne Arme og Gjestfrihed efter min Evne; sendt Breve med dem, og de har lovet mig efterretning; men ikke en eneste har holdt sit Løfte. Jeg skal for Eftertiden ikke levere saadanne en Bogstav; thi saalænge de er i mit Huus og nyder Velgjerninger saa fooer jeg saa mange Løfter, at jeg bliver ør i Hovedet; men naar de har lukket Døren, saa er ethvert Løfte glæmt.
Du vil bahage, kjære Ole, at lægge konvolut om mine Breve, med den Adresse som indsluttede Seddel viser; thi da bliver mine Breve udtaget i Trondhjem, og siden faaer jeg dem ved Leilighed; thi da sparer jeg Porto 10 sd: og alt, hvad man kan spare er godt; thi Penger er og bliver sjeldne.
Vær med Familie hilset fra mig og Mine.
Waxd. 10 Aug: 1833. Din Ven.
L.Klemmetsen
Kan og vil du være saa god at efterkomme dette Ønske af Klemmetsen skal jeg med fornøyelse befordre Brevet videre.
Gunstad23. August1833.
Venskabeligst
Welagte Ole Iversen
Erik Glomstad
Hans mor har vært død i 41 år. Lars får svar fra Erik, og skriver nytt brev i 1835. Der vil han ha klarhet i hvordan boet er oppgjort. Hvorfor har Lars dette forholdet til dem hjemme?
1835 Folketelling oppsatt omtrent på samme måte som i 1825: Øvre Glomstad har 6 husholdninger med totalt 22 personer. En gardmann med skyldsatt jord og to husmenn. En daglønnet eller jordløs husmann og tre tjenestefolk. Nå oppgis også utsæd: rug ½ tønne, bygg 7 tønner, blandkorn 1 tønne, erter 1/8 tønne, poteter 3 tønner Kreaturholdet pr 29.november: hester 3, stort kveg 24, sauer 20, geiter 14, griser 3
1835 Det er nå utarbeidet ny matrikkel. Matrikkelskylda på øvre Glomstad er endret fra 1 hud 3 skinn til 6 daler 2 ort 21 skilling. På nordre Hujorde fra 1 hud til 1 daler 1 ort 21 skilling. Øvre Glomstad og nordre Hujorde har nå fått matrikkelnummer 86 og løpenummer 135/136.
1839 Iver Nielsen Enge beskikkes til Rodeforstander for Roden No 61 af det Ringeboiske Compagnie. Roden innbefatter Enge, Glomstad neristuen og Glomstad oppistuen med nordre Hujorde.
1839 Lars Vedum stiller seg som garantist for det pengelånet Klemet Olsen opptok i Norges Bank. Rakel Mikkelsdatter er blitt enke. Siste termin betales 2.september 1840. Se 1832.
1842 Det er interesse både i Ringebu og Øyer for å få en endelig fastsettelse av den felles grensen. Møteinnkallinga går til sameieberettigede på østsida av Lågen. Det gjelder strekningen fra Lågen, over Kartberget til almenningsgrensa i Øyer. Dette må sees i sammenheng med utskiftinga som blir foretatt 5.oktober. Se under. Møtet skal oppnevne 4 mann til å ivareta Nord-trettlingenes interesser. Rakel Mikkelsdatter, som nå er blitt enke, undertegner for Glomstad med Erik Glomstad som verge. Vi legger merke til datoen for møtet «på Flatemo, den 17.mai om eftermiddagen kl 1». Feiringa av frigjøringsdagen er av nyere dato.
1842 Det er i 3 uker blitt gjort oppmålinger i Nordre Tretten Sameiemark, for å foreta utskifting. Det dreier seg her om seterteigene mellom grensa til Kleva-teigen og grensa mot Ringebu. Lars Vedum signerer som verge for Rakel. Se over.
1843 Det foretas utskifting av Glomstadhågån, som Glomstadgardene hittil har hatt som sameie. Hågån var brukt som hamn. Gutua opp til Hågån gikk mellom husa på øvre Glomstad. Gutu-munningen består som sameie.
Underskrevne Rachel øvre Glomstad med Værge Lars Wedum og Clemet nedre Glomstad gjør vitterligt: at vi dags dato have udskiftet en os tilhørende Hjemhage, der er beliggende østenfor vore Gaarde, paa nordre Side mod gaarden Enges Hjemhage, paa østre Side mod Glomstads Hjemsætere, paa søndre Side mod Johnsgaards Hjemhage, og paa Wæstre Side mod Glomstadgaardenes Eiendomme.
Denne Hage er saaledes skiftet at den nordre lod er tillagt nedre Glomstad og er mod den nordre Hagefelde 440 - fire hundrede og fierti Alen; den øvre er 300 - tre hundrede Alen og gaaer 50 Alen sønden forbi Gierdet imellem Glomstads Hjemsetre ligesom paa begge Steder er nedsat Merkestene.
Den søndre Dell er tillagt øvre Glomstad og er 375 - tre hundrede femti og fem Alen ved den øvre Ende etter Sætterhaffeldet; den søndre side er 640 Alen lang og den westre Side er 380 - tre hundrede og otteti Alen bred. - Endvidere er imellem os deelt en Strækning nedenfor den anførte Hage som er omtrent 300 Alen op og ned, og er øvre Glomstad deraf tillagt den søndre Deel, som er 114 Alen bred ved øvre Ende og 97 Alen ved nedre Ende, og til nedre Glomstad den nordre Deel som er 101 Alen ved den øvre Ende og 89 Alen ved den nedre Ende; ligesom der tvende Steder paa Midten er nedsat Mærkesteene efter samme forhold.
Udskiftningen vedgaaer Skoven af alle Slags, men Havneganger bliver felleds fremdeles som hidtil, og Udskiftningen træder i Wirkning som aldeles fuldført fra nu af.
Det som til dato er aavirket, beholder enhver af Eierne som har aavirket - dog maa saadant som er hugget paa den andens Lod bortføres inden næste Aars 14de April.
Glomstad den 2den October 1843.
Rachel Glomstad m.f.p.
Clemmet Glomstad m.f.p.
som Værge Lars Wedum
1843 Erik Klemetsen døde fordi han ble kvalt av kullosdamp i trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen, som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants, brukeren i Nedre Glomstad.
Den 14.oktober foretas skifte etter ham. Han er da oppgitt å ha vært gift med Rakel Mikkelsdatter, enka etter broren. Dette imøtegås av Frants og hans arvinger. Det blir ei lei arvesak og mange rettsmøter. Frants og hans arvinger hadde hørt ryktet om at Rakels barn skulle arve Erik. På spørsmål hadde Erik avsannet dette. De hevder at han på den tiden var ved sine fulle fem. Det ender i 1846 med at arven fordeles på Rakels 6 barn.
1845 Folketelling Øvre Glomstad: 7 husholdninger, 26 personer, 1 selveier og 4 husmenn med jord.
1845 Et opprivende arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre Glomstad.
John Iversen Randklev - Sorenskriver i Mellem Gudbrandsdalen Gjør vitterligt: at Aar 1845 den 13 Marti Retten sat paa Lensmandsgaarden Jevne i Øier, til Afholdelse af det ordinaire Vaar-Sage- og Skatte-Ting for Øier Thinglaug og betjent af Sorenskriver Randklev samt medbetjent af følgende Laugrettes-mænd: Gudbrand Eriksen Skjønsberg, Samuel Halvorsen Lunke, Torger Torgersen øvre Skjønsberg og Johannes Johannesen Lunke.
Hvordaa! For de myndige Arvinger efter Erik Clemetsen Glomstad mødte Procurator Bjerck, og begiærede at eedeligt Thingsvidne erhvervet, til nærmere Oplysning om bemeldte Afdødes
af Rakel Mikkelsdatter Glomstad paa hendes børns Vegne foregivne testamentariske bestemmelse, hvorom Thingsvidne fra Sidstnevntes Side er optaget paa forrige Aars Høstting, men hvilken testamentariske bestemmelse komparantens Parter ikke have kundet erkjænde. Komparanten fremstillede til den Ende og med henhold til den under Skiftet efter bemeldte Erik Glomstad trufne Overenskomst, i hvis følge Rakel Glomstad med Laugværge, saaesom den for hendes Børn nu beskikkede Værge Amund Tande have vedtaget at møde uden Stævning, de tvende Vidner Lars Bentsen Bjerke og Clemmet Frantsen Glomstad, hvis forklaring han bad medtaget om hvad de maatte have hørt af den afdøde Erik Glomstad nemlig, i her omhandlede Anledning, efterat Vidnerne paa lovlig maade ere preparerede til Vidnesbyrds Aflæg.
For Rakel Glomstad møtte hendes Laugværge Lars Wedum, ligesom og hendes Børns Værge Amund Tande var tilstæde, og de bad tilført, at de oponere imod de fremstillede Vidners Afhørelse paa grund af disses nære Slægtskab med Erik Glomstads øvrige Arvinger og især til dennes Broder Frants Clemmetsen.
Bjerck gjorde opmærksom paa, at Slægtskabet gielder ligesaavel Rakel Glomstads Børn som de øvrige Arvinger, og da Vidnerne ikke henhøre til disse, saa modsagde han Lars Wedum og Amund Tandes Tilførsel, med paastand om Vidnernes Afhør. Lars Wedum og Amund Tande henholdt sig til deres Epieption(?) og modsagde Procurator Bjercks anbragte, bemærkende at de fremstillede Vidner ere nærmeste Arvinger efter Frants Glomstad men staar i intet Arveforhold til Rakel Glomstads Børn.
Clemmet Glomstad forklarede at være en Søn af Frants Glomstad og Lars Bjerke at være bemeldte Frants Glomstads Svigersøn.
Eragtet: Vidnerne blive at afhøre, under forbeholdenhed af at det af Vedkommende bliver at afgiøre hvilken Troværdighed deres Forklaringer kan tillægges.
Som 1ste Vidne fremstod Clemmet Frantsen Glomstad som anført er Søn af Arveladeren Erik Glomstads Broder Frants Glomstad og Sødskenbarn til Rakel Glomstads børns fader, 40 Aar gammel der efterat være eedfæstet forklarede: at han een gang, den sidste Sommer som Erik Glomstad levede, i anledning av at han havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads børn alt hvad han eide, spurgte Erik om saadant var sandt og hvortil han svarede: "hvorledes kan du tenke saadant, det vilde jo være det galeste jeg kunde giøre, da Rakel er Enke og der kunde komme fremmede folk paa Gaarden, der kunde giøre med mig hvad de vilde," tillæggende: "men det kan nok ikke være frit for at ieg har være prøvet paa det." Saavidt Vidnet kunde skjønne var Erik Glomstad ved fuld Sands og Samling lig indtil han ved døden afgik.
Som 2" Vidne fremstod Lars Bentsen Bjerke, der sagde sig 35 Aar gammel, og som anført at være gift med en Datter af Frants Glomstad, og altsaa i samme Grad besvogret som 1ste Vidne er beslægtet med Erik Glomstads Arvinger og Rakel Glomstads Børn. Efter at være eedfæstet forklarede Vidnet, at han ogsaa havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads Børn alt hvad han havde, og under en samtale med Erik Glomstad, engang før Juul den sidste Vinter han levede, spurgte Vidnet ham, om saadant var sandt? hvilket Erik Glomstad benægtede, sigende derfor: "at da man nu siger der intet skal blive efter mig, saa faaer det nu staae saa indtil ieg er død".Vidnet kunde ikke skjønne andet, end at Erik Glomstad, da var ved fuld Sands og Samling.
Bjerck begiærede Thingsvidnet sluttet og forbeholdt senere at giøre det fornødne brug deraf. Lars Wedum og Amund Tande modsagde de afhørte Vidners Prov og forbeholdt alt Lovligt.
Eragtet: Thingsvidnet sluttet.
Randklev.
1846
Skifte etter Erik Klemetsen. Gift med Rakel Mikkelsdatter. Frants Klemetsen
møtte ved sin sønn Klemet. Enkens verge Lars Vedum.
1846
Skifte etter ungkar Erik Klemetsen. Arvinger: brorsønns sønner Ole Klemetsen,
Mikkel Klemetsen og Jens Klemetsen og brorsønns døtre Marte Klemetsdatter,
Ingeborg Klemetsdatter og Lisbet Klemetsdatter. Verge Amund Tande.
1860 Ole Klemetsen overtar øvre Glomstad ved skjøte etter sin mor Rakel Mikkelsdatter. Ho har vært enke i mange år. Gardprisen er 1.250 spesiedaler, og han skal svare føderåd.
1860 Storflom. 114 av Amtets bruer ble ødelagt, 52 i offentlig veg og 62 private. Det var ødeleggende flommer også i 1861, 1879, 1897, 1938 og 1958. Pinsflommen i 1958 tok med seg vegen ved Glømmen.
1863 Ole Klemetsen låner 1200 spesiedaler av Iver Nielsen Enge, og setter garden i pant. Lånet tilbakebetales 1887.
1865 Folketelling
Ole Klemetsen Glomstad øvre gardbruker selveier 42 år gift
Johanne Samuelsdatter Glomstad øvre gardkjerring 30 år gift
Olaus Olsen Glomstad øvre sønn 6 år
Sedvart Olsen Glomstad øvre sønn 3 år
Matias Olsen Glomstad øvre sønn 1 år
Kristian Svendsen Glomstad øvre på tjener 18 år ugift
Karine Torgersdatter Glomstad øvre på tjenestejente 22 år ugift
Samuel Trondsen Glomstad øvre på tjener 13 år
Rakel Mikkelsdatter Glomstad øvre føråskjerring 65 år enke, blind
Jens Klemetsen Glomstad øvre sønn av Rakel Mikkelsdatter 36 år ugift
Ingeborg Klemetsddatter Glomstad øvre datter av Rakel Mikkelsdatter 33 år ugift
1865 Øvre Glomstad holder 2 hester, 26 storfé, 13 sauer, 13 geiter og 2 svin. De høster ⅜ tønne rug, 6 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, ¼ tønne erter og 5 tønner poteter.
1866 Matrikkel-forslag: Gammel skyld: 7 daler 4 ort 18 skilling. Forslag til ny skyld: 7 daler 1 ort 14 skilling.
Åker og eng 93, seterslåtter 14, utslåtter 2 ½, seterhamn 15, hamn hjemme 2, skog 3 ½, rettigheter i sameie/fjell/almenning 1, lettbrukthet 2 ½.
Glomstad får fradrag for vanskelig adkomst til hovedveg, og lang og "besværlig" veg til setra. De fire første verdiene antas å være dekar. Forøvrig angir tallene bare forholdstall.
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.
1875 Johanne Samuelsdatter, født Klæva, blir som sin svigermor tidlig enke. Ole Klemetsen dør bare 51 år gammel. Johanne fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
1875 Folketelling
Johanne Samuelsdatter Glomstad øvre gardbruker selveier 1835 enke
Olaus Olsen Glomstad øvre sønn hjelper moren 1860
Sedvart Olsen Glomstad øvre sønn 1863
Matias Olsen Glomstad øvre sønn 1865
Oline Olsdatter Glomstad øvre datter 1875
Guri Amundsdatter Glomstad øvre på budeie 1851 bor i fjøset
Mari Svendsdatter Glomstad øvre på legdslem helt fattigunderst. 1800 bor i fjøset
Jens Klemetsen Glomstad øvre svoger hjelper Johanne 1831
1875 Vi gikk bort fra spesiedaler og over til kronesystemet.
1879 Johanne Samuelsdatter utsteder ny panteobligasjon til Fredrik Larsen Enge. Ho setter garden som sikkerhet. Beløpet blir nå 1400 kroner. Det blir innfridd i 1887. Se 1863.
1884 Det opprettes kontrakt om at den vegen Erland Glømmen har opparbeidet fra nordre Bjerke til Glømmen skal taes i bruk som alminnelig bygdeveg. Erland hadde bygd denne kjerrevegen opp Glømmedalen i 1850-60. Den erstatter sommer-gangvegen fra nordre Bjerke til Søre Jonsgard. Her hadde Jonsgardene og Glomstadgardene vegrett før. Det ble påsatt ei renning etterat det var våronngjort, 6 kvart brei, såvidt de kunne kjøre med trestongslede. Det settes i kontrakta betingelser for videreføring av veg til Kleva og Lysbakken. Tidligere hadde ikke disse gardene veg for hjulgående farkost. Øvre og Nedre Glomstad hadde kjerrehus nederst på jordet til Nordbørkej. Jonsgardene hadde kjerrehus i øvre jordkanten mot Glømmejordet.
1887 Kristians Amts bevitnelse om at Ole Klemetsens enke Johanne Samuelsdatter er meddelt bevilling til å hensitte i uskiftet bo.
Lillehammer den 26. Februar1887.
FRA AMTMANDEN I CHRISTIANS AMT
Efter Vedkommendes Forlangende bevidnes herved, at Enken Johanne Samuelsdatter Glomstad af Øier paa denne indgivet Andragende under 27de October 1875 er meddelt Tilladelse til indtil videre at forblive hensiddende i uskiftet Bo efter sin afdøde Mand Gaardbruger Ole Klemetsen Glomstad med de i Ægteskab med deres fødte 4 umyndige Børn.
Bevilligen er under ovenanførte Dato oversendt Sorenskriveren i mellem Gudbrandsdalen.
Sign.Johanne Glomstad eier af Glomstad opistuen og Hujordet nordre i Øier Thinglag, løbenr. 135 og 136.
1887 Obligasjon fra Johanne Glomstad til Opplysningsvesenets Fond for 6.900 kroner.
1891 Folketelling
Johanne Samuelsdatter f. 1836, Familiens overhode enke
Olaus Olsen f. 1860, Søn ugift
Mathilde Edvartsdatter f. 1862, Tjenesteytende ugift
Kristian Mortensen f. 1873, Tjenesteytende ugift
Ole Olaussen f. 1877, Lægdslem
1900 Folketelling
Johanne Samuelsdatter, 1835, gardbrukerske
Olaus Olsen, 1860, gardmannssønn, jordbruksarbeider
Gina Kristiansdatter, 1880, tjenestepike, kreaturstell
Laurits Svendsen, 1884, tjenestegutt, jordarbeider
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav Glømme og
om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.
1901 Bygdevegen Stav - Glømmen bygd for private midler. De slipper å ferdes om Børkje, og opp den tunge Glømmedalen. Det fortelles at ved innkrevinga fra andelshaverne kom det bl.a. inn en hel tusenlapp. Anleggsstyret fikk ikke vekslet i Øyer Sparebank, og måtte helt til Lillehammer for å få vekslet til oppgjøret med vegarbeiderne. Den ble siden utbedret med fondsmidler, og opptatt som offentlig bygdeveg først i 1928. Se 1884 og 1903.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1903 Øyer herredsstyre bevilger midler til å få stikket og beregnet en veg fra Glømmen til Lysbakken. Dette drar ut i langdrag. Først i 1928 ble anlegget påbegynt og sluttregnskapet framlagt 1930. Vegen blir opptatt som bygdeveg med offentlig bidrag, og endepunktet blir Vedum. Det var nylig bygd bra veg derfra og opp. Kostnad: kr. 9.264,04. Se 1901.
1905 Unionen med Sverige oppløses. Folkeavstemning i 1905 om Prins Carl av Danmark skulle bli Norges Konge. Resultatet i Øyer: Ja: 522, Nei: 42
1908 Johanne Samuelsdatter overdrar garden til sin nest eldste sønn, Sigvart. Ho har sittet som enke med garden i 32 år, men har hatt god hjelp av eldstesønnen Olaus. Sigvart må svare føderåd til dem begge. Han er gift med Kristine Kristiansdatter, enka på Tande.
Skjøde.
Undertegnede Johanne Samuelsdatter Glomstad giver herved min søn Sigvard Olsen hjemmel paa min eiendom Glomstad Oppistuen og Hujordet nordre gnr 111 brnr 1 af skyld mark 11,63 i Øier Thinglag. Kjøbesummen 12.000, - tolvtusend Kroner - i hvilken sum er indbefattet betaling for medfølgende løsøre til værdi af i følge uvillige mænds skjøn 2.300 - totusendtrehundrede Kroner - er afgjort derved, at kjøberen har i henhold til kjøbekontrakt dateret 13.marts 1908 overtaget sælgersken paahvilende gjældsposter til samlet beløb af 10.640 - titusendsexhundredefirti kroner samt at betale resten 1.360 - trettenhundredesexti - kroner inden 14.april 1909. Kjøberen har desuden overtaget føderaad til mig og Olaus Glomstad ifølge føderaadskontrakt af 13/3 1908, hvilken føderaad af uvillige mænd er taxeret til aarlig værdi af 300,- kr, altsaa til en 5-aarlig værdi af 1.500, - femtenhundrede kroner. Rettigheder i og forpligtelser til Tretten dampmeieri bliver paahvilende eiendommen og dennes eier.
Thi skal Glomstad Oppistuen og Hujordet nordre af gnr. bnr. beliggenhed og skyld som foran nævnt med rettigheder, herligheder og tilliggelser herefter til odel og eie og med paahefte af føderaad til mig og Olaus Glomstad ifølge føderaadskontrakt af 13.marts 1908 samt af forpligtelser til og med rettigheder i Tretten dampmeieri tilhøre Sigvart Olsen Glomstad, hvem jeg for rigtig overdragelse er ansvarlig.
Tretten den 25.Marts 1908.
Johanne Glomstad
Som kjøber: Sigvart Glomstad
Det i handelen medfølgende løsøre er af undertegnede taxeret til 2.300 - totusendtrehundrede - kroner og det af kjøberen overtagne føderaad til en værdi af 300,- kr aarlig eller 5-aarlig værdi af 1.500 - femtenhundrede kroner, alt efter bedste skjøn.
Tretten den 16/3 1908
J.M.Johnsgaard O.Klæva
Læst inden Retten ved Maanedsthinget for Øier og Ringebu den 25.Marts 1908, behørig protokolleret og ekstraheret.
1908 Føråskontrakt fra Sigvard O. Glomstad til moren Johanne og broderen Olaus Glomstad av 5-årlig verdi 1.500 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1909 Obligasjon fra Sigvard Glomstad til Hypothekbanken for 9.300 kroner.
25.1.19101910 Folketelling
Sigvart Olsen Glomstad f. 1863-11-04, husfar gift gaardbruker
Kristine Krdatter Glomstad f. 1854-07-15, husmor gift gaardmandskone
Kristian Ø. Tande f. 1882-06-08, søn ugift dagarbeider
Olaf Sigvartsen Glomstad f. 1893-06-29, ugift gaardmandssøn
Sigurd Sigvsen Glomstad f. 1895-04-02, ugift gaardmandssøn
Johane Sigvdatter Glomstad f. 1896-09-23, ugift gaardmandsdatter
Gunnar Sigvsen Glomstad f. 1899-02-13, ugift gaardmandssøn
Olaus Olsen Glomstad f. 1860-02-25, familielogerende ugift føderaadsmand
Marie Edvdatter Glomstadhaugen f. 1891-09-28, ugift tjenestepike
Oline Monsen Sørnes f. !!, tjener ugift dagarbeiderske
1912 Sigvart flytter den tomme husmannsstua i øvre Haugen ned på garden. Den reises øverst på gardstunet, og tas i bruk som eldhus. I seinere tid er den brukt som snekkerhus.
1917 Sigvart overdrar øvre Glomstad ved skjøte til sin eldste sønn Olaf. Olaf var tømmermåler ved siden av gardsbruket.
Skjøte.
Undertegnede S.Glomstad erkjender herved at ha solgt og avhendet likesom jeg herved skjøter og overdrager til min søn Olaf min ifølge skjøte av 24.11. eiende gård gno.111 bno.1 Glomstad samt br.no.2 Hujordet i Øier av skyld 11 mark 63 øre for kjøpesum Kr. 4.400,00 - fire tusinde fire hundrede Kroner.- samt føderåd til mig og hustru ifølge derom oprettet føderådskontrakt hvilken føderåd er verdsat for 5 år til Kr. 600,00 - sex hundrede Kroner -. Og da kjøpesummen er avgjort ved overtagelse av den på eiendommen hvilende panteheftelse så skal nævnte gård med til- og underliggende herligheder og rettigheder for eftertiden tilhøre ovennævnte min søn hans hustru og arvinger, som deres retmessige eiendom upåanket og upåtalt av mig og arvinger, og forbliver jeg hans hjemmelsmand efter loven.
Tretten den 24/11 1917.
Sigv.Glomstad
1917 Føråskontrakt på Øvre Glomstad
Føderådskontrakt.
Undertegnede Olaf Glomstad der ved skjøte av d.d. er bleven eier av gården Glomstad gr.no 111 br.no 1 og 2 vedtar herved av nævnte eiendom at utrede til mine forældre for deres livstid sådan Føderåd:
Aarlig: 100 kg finsigtet rugmel, 12 " smør, 2 feitoster, 20 stq hønseæg, 140 kg poteter, 1 spædkalv mindst 8 dage gammel.
Likeledes skal mine yngre brødre Sigurd og Gunnar ha ret til husrum på gården så lenge de er i ugift stand.
De årlige prestationer skal være erlagt inden hvert års 14de april. Til sikkerhed for samme pantsættes med prioritet, nestefter ældre heftelser ovennævnte gård Glomstad i Øier.
Tretten den 24/11 1917.
Olaf Glomstad
Foranstående føderåd er av os undertegnede taxeret for 5 år til Kr. 600,00.
Chr.Mageli og A.Ø.Tande
1917 Kjøpekontrakt på Øvre Glomstad
Undertegnede S.Glomstad erkjender herved at ha solgt til min søn Olaf min hidtil eiende gård gr.no 111 br.no 1 Glomstad med br.no 2 Hujordet i Øier av skyld mark 11,63 for den mellem os omforenede kjøpesum Kr. 13.500,00 - trettentusendefemhundrede Kroner - samt føderåd til mig og hustru efter derom i dag oprettet føderådskontrakt.
I forannævnte kjøpesum er indbefattet: 18 storfe derav 5 spedkalver 13 gjeit 5 griser og 3 hester. Al til gården hørende kjøreredskap og maskinerier. 1 Stueskap, 1 slaguhr, 1 kjøkenbord med bænker. Alle kakelovne og komfyrer. 2 Sengesteder med springmadras og behørige sengeklær, 4 do uten madras. Alt løsøre træmaterialier og taksten på sæteren.
Gården overtages 1te mai d.a. og skal al på gården gjenværende avling av høi og halm tilhøre kjøperen og skal denne forsvarligt røgte og fremføde de kreatur som sælgeren har forbeholdt sig som sin eiendom. Likeledes tilkommer kjøperen det nødvendige såfrø, samt en del matvarer. Jordskat og prestetiende fra 1/1 1917 overtages av kjøperen, likesom alle andre på eiendommen heftende forpligtelser.
Kjøpesummen utredes således:
Overtagelse av panteheftelse til Hypothekbanken på Kr. 8.817,00 resten Kr. 4.683,00 skal være betalt inden 24de juni 1917.
Omkostningerne ved skjødets anskaffelse og thinglesning utredes med ½ part på hver av kjøper og sælger.
Endvidere blev sælger og kjøper enige om at sælgerens to yngste børn Sigurd og Gunnar skal ha ret til husrum på gården sålengede er i ugift stand.
Tretten 1917.
Som sælger: Sigv.Glomstad
Som kjøper: Olaf Glomstad
1918 Rasjoneringstelling: Skylda på øvre Glomstad er 30.220 kr. Garden har 90 da dyrka mark, 20 da naturlig eng og 21,8 "utregna" storfe.
1920 Folketelling
Olaf Glomstad født 1893-06-29 Tande hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Ingeborg Glomstad født 1896-12-27 Frøise, Ø. Gausdal, gift husmor
Ingolf Glomstad født 1917-02-05 Glomstad, sønn
Gudvei Glomstad født 1918-04-29 Glomstad, datter
Gunnar Tande født 1898-02-13 Tande tjener ugift Skogsmann Skogskole examen
Olaus Glomstad født 1860-02-25 Glomstad, ugift Foderådsmann
Sigrid Engehagen født 1905-06-14 Engehagen, tjener ugift innepike
Marie Bjørklund født 1897-12-11 Sandvikskleven, tjener ugift budeie
Ole Bakkestuen født 1902-06-14 Bakkestuen, tjener ugift fast gårdsarbeider
19201924 Obligasjon fra Olaf S. Glomstad til Hypothekbanken for 7.000 kroner.
1927 Overenskomst om bygging av ny veg Glømmen - Vedum. Denne blir ferdig i 1930. Se 1903.
1927 Skogsbu med stall er oppført like ved Tverrbakke nederst i seterteigen. Den takseres for forsikring. Bua er tømra, og er tekket med tjærepapp og jord-overlag. Den rommer ett rom og gang, og måler 8,5 x 4,3 x 2,2 meter.
1929 Obligasjon fra Olaf Glomstad vedtatt av hustruen Ingeborg, til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Olaf Glomstad om frafallelse av erstatning for telegrafvesenets anbringelse av 2 stolper på dennes eiendom m.v.
1930 Telefonkatalogen: Glomstad, Olaf, gdbr 78
1931 Moksa Kraftanlegg reg. 9.2.1931 strekker seg over denne eiendom.
1931 Obligasjon fra Olaf Glomstad, vedtatt av hustruen Ingeborg, til Øyer Sparebank for 3.000 kroner.
1932 Ei drengestue oppføres rett opp for; og i flukt med hovedbygningen.
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra interessenter i vegen Glømme-Klæva til Øyer herredsstyre om bidrag til og vedlikehold av vegen m.v.
1938 3.september Stor flom i Lågen. Lokalavisa skriver: Nedenfor Nord-Tretten reddet man i går i land flere høylåver som kom flytende.
1938 Tretten bondeungdomslag stiftet, med Ingolf Glomstad som lagets første formann.
1939 Leiekontrakt der Olaf Glomstad leier ut til Ingolf Glomstad et utmarksstykke i gardens havnehage kaldt Nylænna for et tidsrom av 10 år fra 1939 mot 500 kroner i leie. Nærmere bestemte vilkår for leiens betaling, samt utleiers forpliktelser. (slettet først i 1954)
1941 Forpaktningskontrakt. Ingolf forpakter øvre Glomstad av sin far Olaf for 3 år.
1943 Skjøte fra Olaf Glomstad (født 29.6.1893) til sønnen Ingolf Glomstad for 15.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 5.000 kroner.
1943 Føråskontrakt fra Ingolf Glomstad til foreldrene Olaf Glomstad og hustru Ingeborg, og varmt hus for broren Sigurd Tande så lenge han er ugift.
1943 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1943 Øvre Glomstad begynner å ta imot overnattingsgjester og blir etter hvert Glomstad Pensjonat.
1945 Skylddelingsforretning der «Svartberget» av skyld 3 øre er fraskilt denne eiendommen.
1946 Ingolf kjøpte den første traktoren med gummihjul til Tretten. Splitter ny Ford Ferguson. Han tok på seg mange kjøreoppdrag, og blanke i øynene sto de og så på.
1946 Det bygges vannbasseng nord for husa sammen med Nedre Glomstad. Dette ble utbedret og det bores dypvannshull i 1955. Seinere fikk Øvre Glomstad sitt eget borehull nærmere husene og Nedre Glomstad ble alene om den vannåra. Det var på høy tid for vannforbruket økte raskt hos begge.
1947 Olaf og Ingeborg har vært føderådsfolk noen år. De ser seg; og kanskje ungfolket også, tjent med et føderådshus lenger fra gardstunet. Den nye "føråa" oppføres øverst på Hujordsåkeren.
1947 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1947 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Olaf Glomstad for 10.000 kroner.
1949 Norske gardsbruk: Skyldmarka på øvre Glomstad 11,63. 120 dekar dyrka mark, derav 12 dekar nydyrka. Anna jordbruksareal 190 dekar, produktiv skog 1500 dekar og anna utmark 600 dekar. Våningshus oppført 1767, fjøs 1776, kårhus 1792, eldhus 1912, drengestue 1932 og et gammelt stabbur. Nytt kårhus oppført på Hujordsåkeren 1947. Brukstakst 135.000. Seter i Svartangslia. Hester 2, kyr 12, okser 2, ungdyr 6, griser 7 og sauer 30. Eieren overtok etter faren 1940. Ættegard fra omkring 1500. Traktor, pensjonat.
1950 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1951-1952 Plymouth, 7 seters personbil innkjøpt.
1953 Norske Gardsbruk:
1954 Obligasjon til Øyer Sparebank for 50.000 kroner
1955 Ingolf døde brått.
Gudbrandsdølen 7.6.1955
1955 Skylddelingsforretning 1955 der «Tomter» av skyld 3 øre er fraskilt.
1955 Rett til inngjerdet bilveg er forbeholdt eieren av bruksnr. 5 Tomter iflg. skjøte.
1957 Obligasjon til Øyer Sparebank for 25.000 kroner.
1960 Obligasjon til Øyer Sparebank for 12.000 kroner.
1965 Slutter med storfe.
1966 Innskrenkninger i eierrådigheten, sender heftelse B59 (Utbyggingsfondet har samtykket i overdragelse til Ole Glomstad, jfr. hjelpedokument 1970)
1967 Olaf Glomstad er død i hjemmedød.
1968 Ole overtok garden etter enken Jøda.
1970 Ole Glomstad f.6.5.1944, skjøte.
1970 Rett til å leie pensjonatbygningen til 1.1.1999 er forbeholdt Jøda Glomstad mot årlig leie for tiden 30.000 kroner. Når leieforholdet med pensjonatet opphører skal Jøda Glomstad ha beboelsesrett og full kost på garden iflg. skjøte. Jøda Glomstad skal beholde til eiendom ene hyttetomt på gardens sæter. Tomta fraskilles sommeren 1970 og skjøte skal utstedes til Jøda Glomstad.
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Uppistun Glomstad:
- Nérjordet, hamn/skog nedenfor det dyrka arealet nedenfor garden.
- Nérjordsbakken, et nedlagt husmannsbruk nevnt under Laukamsråket.
- Beillstadlåven, nederst i jordet nær grensa til Nurdistun Jonsgard.
- Danielsåkern, ei ljote midt ned i Nérjordet, ble høsta til langt ut på 1900-tallet. Denne ligger på den delen som opprinnelig tilhørte Nørdre Hujorde, og må være knyttet til den eneste Daniel i kildene, nevnt i 1628; Daniel Hujorde.
- Danielslyua, nederst i Danielsåkern.
- Ækkra, nedenfor vegen mot Nurdistun.
- Reina, nedenfor vegen mot Nistun Glomstad.
- Hujordsåkern, mellom føråsbygningen og Glømmévegen.
- Lykkja, den bratte jordlappen på oppsida av parkeringsplassen på Uppistun.
- Smiua, på toppen av denne Lykkja helt bortmed gutua.
- Stubblykkja, den flatere del av det øvre jordet, nær Nistun.
- Veslåkern, den delen av det øvre jordet nærmest Nurdistun.
- Pinshaugen, det er navnet på haugen ovenfor garden.
- Hågån, hamnstrekning på oppsida av dyrkamarka. Hågåene til Glomstadgardene var sameie, men ble utskiftet i 1843.
- Kjøyllsletta, et lite jordstykke øverst i hågån mot Nistun.
- Gutua og gutumunningen. Den gamle gutua for Glomstadgardene opp til Hågån gikk midt oppover det øvre jordet på Uppistun med en såkalt gutumunning øverst. Dette var sameie. Nistun ledet féet mellom husene på Uppistun til gutua. Denne gutua ble erstattet med ei ny i delet mellom gardene i et makeskifte i 1945 der Nistun ga grunn til ny gutu og et skogstykke mot å overta det arealet som ble kjøkkenhagen til Nistun.
093 GLOMSTADJORDET [ głomstajołe' ]
Et nedlagt husmannsbruk under Uppistun Glomstad. Toftene er godt synlige på utsida av Laukamsråket like sør for eiendomsgrensa mot Nistun Glomstad. De ligger nær toppen av stigningen i Laukamsråket inntil grensa mot Nistun Glomstad. Fjøsmuren og kjellergropa under stua er tydelige. Her finner vi også en brønn, og rester etter en spesiell bakerovn.
I daglig tale ble navnet Nerjordsbakken ettersom det gikk over til å bli en bakke i Laukamsråket mer enn en boplass. Denne parsellen av Glomstadgardene heter Nerjordet.
Da Klemet Olsen Rindal i 1756 kjøpte Søre Glomstad av Kristen Svendsen, var det med en viss risiko. Kristens yngste bror, Frants Svendsen satt fortsatt med odel. Han kunne benytte innløsningsretten sin. I en avtale mellom Klemet og Frants i 1759 ble denne retten verdsatt til 80 Riksdaler, «for hvilke Mig til Ejendomb er overdraget et Jordstøkke av Gaarden». Dette jordstykket ble kalt Glomstadjordet.
Frants hadde reist hus på eiendommen da han i 1767 solgte til sin svigersønn Torger Halvorsen. Han var gift med ei Ragnhild, og de fikk i 1772 sønnen Jørgen. Men Torger Halvorsen solgte Glomstadjordet i 1773 tilbake til hovedbruket Søre Glomstad for 50 Rd. På den måten fikk Klemet kjøpt innløsningsretten fra Frants 30 Riksdaler rimeligere ved å vise tålmodighet. Og han fikk på kjøpet verdien i de hus Frants hadde reist.
Frants Svendsen ble gift med Berit Andersdatter. De fikk i 1762 datteren Anne Frantsdatter. Disse bodde senere i Veslvangen under Nurdistun Jonsgard som husmannsfamilie. En real nedtur av en klassereise.
Glomstadjordet kom aldri på handel igjen, men gikk over til å bli husmannsplass på samme måte som Pinshaugen. Glomstadjordet var bebodd inn på 1800-tallet, men jeg kan ikke dokumentere det lenger enn til 1828. Jørgen Olsen Vedumsbrenna døde på gamlehjemmet i Brudal i 1920, og ble oppført som født i Glomstadjordet i 1828.
Pinshaugen er navnet på et beskjedent framspring i terrenget på oppsida av Glomstadgardene, men med bratt stigning opp dit. Navnet er nok knyttet til at det var her det nærmeste nabolaget ble samlet til feiring av pinsa. Det var en sterk tradisjon den tida, før sanktansfeiringa overtok tradisjonen mer og mer seinere på sommeren. Da sto også båltenning som en viktig del av ritualet. Det fortelles om en gang ei tjæretønne i full fyr tok til å rulle ned mot tunet på Glomstad. Det utøste en viss panikk i forsamlinga, men det skal visstnok ha gått bra.
Her var det opparbeidet et husmannsbruk som naturlig nok fikk navnet Pinshaugen. I 1751 heter det "Løkken oven Gaarden" overdras fra Svend Olsen til sønnen Kristen. Navnet Pinshaugen som navn på bruket dukker opp i 1750-årene.
Knud Gulliksen Glomstad fikk overta Søre Glomstad gjennom et familiedrama på Tårstad i 1647. Svend Mogensen fra Tande og Anne Eriksdatter født Søre Glømme hadde i 1668 overtatt Søre Glomstad på skjøte fra boet etter Knut. Svend døde før han fylte 40 år og Anne gifta seg igjen med Ole Frantsen. Ole og Anne etablerte seg på Stav på sine gamle dager uten å skifte eiendommen mellom barna. Sønnen Svend Olsen tok hånd om garden, men i 1733 ble skiftesamlinga avholdt på Stav. Svend kjøpte ut sine søsken og pantsatte garden Søre Glomstad i 1737 til Mikkel Jensen Vedum med 200 riksdaler og årlig 5 % rente. Deretter gikk denne pantobligasjonen fra mann til mann. Samuel Olsen Klæva, Ole Olsen Strangstad og Kristen Iversen Rindal, inntil Ole Nilsen Jonsgard overtar pantet i 1743 og bosetter seg på garden. Svend er kommet i vanskeligheter. Han må gå fra garden, men får beholde et jordstykke ovenfor garden til føderådsjord.
Ole Nielsen solgte Søre Glomstad i 1747 til Fredrik Samuelsen Kleva. Tre år senere solgte Fredrik Søre Glomstad til Ole Svendsen. Ole er sønn av Svend Olsen som måtte gå fra garden tidligere, og tilhører den gamle Glomstad-ætta. Han hadde nå hatt tilhold i Johnsgardsvangen. Men etter bare to måneder skjøtet han Søre Glomstad over til Knut Halvorsen Mytting. Knut må her svare førå til Ole’s gamle foreldre, Svend og Lisbet. Knut bosetter seg nok på garden for han tar gardsnavnet. "Løkken oven Gaarden", det som seinere blir Pinshaugen, overdras i 1751 fra Svend Olsen til sønnen Kristen Svendsen.
Knut Halvorsen Glomstad solgte i 1753 garden til Ole Svendsen igjen. Ole hadde bodd på Vikerøygarden i mellomtida. Han utstedte pantobligasjon på Søre Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Men dette kunne ikke gå bra. Ole Svendsen overdro garden til sin yngre bror Kristen Svendsen som også hadde overtatt Pinshaugen fire år tidligere. De to hadde nå gjort iherdige forsøk på å bringe den gamle slekta på garden videre. Men nå så det mørkt ut.
Men de fant en omveg. Klemet og Marit fikk i 1756 skjøte på Søre Glomstad, og de slettet pantet i garden. Marit var fra Nørdre Glomstad som fortsatt var i den gamle slekta. Marit Eriksdatter var gift med Klemet Olsen Rindal. De kunne nå gjenopprette orden i denne brokete gardshistoria som også berørte Pinshaugen.
Svend Kristensen utsteder i 1788 skjøte på Pinshaugen til Jon Johansen Glømmehågån for 140 riksdaler. Føråa består i at Svends gamle mor Ømbjør Gudbrandsdatter skal beholde den gamle stua til sin død, og Jon skal hvert år gi henne 12 settinger korn og 1 riksdal.
I den gamle stua i 1801 bor familien med husmannskontrakt. De er Frants Kristensen (1768-) ved Glomstad ble i 1794 gift med Goro Olsdatter ved Tårstad. De fikk barna Kristen (1795-1796), Ømbjør (1797-) og Kristen (1798-1802). Foreldrene til Frants er Kristen; død før 1801 og Ømbjør Gudbrandsdatter (ca 1723-1803).
I Pinshaugen finner vi i 1801 enken Anne Olsdatter (ca1739-) med flere barn; Jon Johansen (ca 1761-), Johannes Johansen (ca 1769-), Klemet Johansen (ca 1774-), Ømbjør Johansdatter (ca 1778-) og Marit Johansdatter (ca 1782-). De er losjerende uten jordbruk. De har skjøte, men svarer likevel årlig avgift til Søre Glomstad på 48 skilling. Plassen er ikke skyldsatt.
Sønnen Jon Johansen var skomaker og broren Klemet Johansen var salmaker i 1789. Nå i 1801 var de begge salmakere av yrke. Søsteren Ømbjør var vevepike.
Jon Johansen Pinshaugen, nå på Nordbørkje selger i 1803 «Pladsen Pinshougen» til Ole Klemetsen på hovedbølet Søre Glomstad. Dermed er Pinshaugens skjebne som selveiende enhet beseglet, og bruket legges ut som husmannsbruket Glomstadhaugen. Som i sin tur blir til Nere når Øvre Glomstadhaugen ble opparbeidet senere.
183b NERE GLOMSTADHAUGEN [nére głomstahaugen]
Nere Haugen, eller bare Glomstadhaugen som det ofte ble kalt. Det kan henge sammen med at dette var den eldste og beste av Haugene og det bruket som tidligere het Pinshaugen. Som tidligere nevnt var det nok her føderådsbruket Pinshaugen ble opprettet og forsøkt fraskilt på 1700-tallet.
I Nere Glomstadhaugen ble det på det meste holdt 3 storfé, 1 sau og 2 geiter. I 1875 ei ku mindre, men til gjengjeld 6 geiter. Seinere hadde de også gris. Det er fortalt at de en gang hadde en sint gjøgris som ungene syntes var spennende. De høstet 1 tønne bygg og 1 tønne poteter. De fikk slåtten på ei ljote på hemsetra til øvre Glomstad. Her som andre steder ble det sanka mye tilleggsfor i utmark for å berge buskapen gjennom vinteren.
Fjøset var mura i stein. Fjøstrevet var tømra; bare et par stokkfarer i langveggen. Fjøset lå inntil den gamle gutua. Stuebygningen sto nordafor fjøset. Den var røsta øst/vest. Lenger opp sto et lite stabbur. De hadde ei usikker vatnsildre like opp for husa, men for det meste henta de vatn i et oppkomme øverst i Glomstadhågån, på det som naturlig nok kalles Kjøyllsletta. Edvart og Anne med den store ungeflokken var de siste som holdt hus her. De forlot stedet før 1910, da de er registrert med bosted Øvre Knuts.
Sedvart Glomstad hadde kjøper på Glomstadhaugen i 1911. Han forlangte 2000 kroner, men kjøperen syntes dette ble for dyrt. Både stugua og fjøset ble seinere flyttet til Solbråsetra på Brennlia.
Der tuftene lå ble det seinere dyrka. Ingenting vises i dag. Husene lå på en «peill» nedpå jordet, et stykke fra det øvre gjerdet. Men den gangen var det ikke dyrka så langt opp. Gjerdet gikk da inntil stabbursveggen.
Den tidligste registreringa jeg knytter til Nere Glomstadhaugen er Ole Frantsen som fikk barna Ole (1693-) og Erik (1697-). Siden også Frants og Berit. Deres barn var Anne (1762-), Anders (1763-), Marit (1765-), Anne (1768-). Dette var samtidig med prosessen om Pinshaugen, så jeg kan ta feil. Det er også nevnt at da Anne ble født i 1762 bodde de i Glomstadstuen. Jeg aner at det var flere bolighus her den tida.
Anne Johansdatter Glomstadhaugen (1763-1801) giftet seg i 1795 med Hans Olsen Trosvik i Ringebu (ca 1771-). De fikk barna Johannes Hansen (1796-) og Ole Hansen (ca 1798-)
I folketellinga 1801 bor Berit Nilsdatter (ca 1741-) her. Hun hadde øyensynlig vært gift med en Ole, trolig i Ringebu. Hun fikk sønnen Hans Olsen.
Frants Klemetsen ble gift med Lisbet Jensdatter. De fikk barna Klemet (1804-), Jens (1807-1808). Marit (1810-), Anne (1812-), Lisabet (1815-), Ole (1818-1818), Erik (1819-), Olea (1821-) og Ole (1825-).
Fra 1865 kan vi hente mer pålitelige opplysninger i kildene med folketellingene. Dette året bodde Klemet Jonsen (1801-1872) her som gardsarbeider og gift 1833 med Sofie Jakobsdatter ved Lysbakken (1808-). De fikk barna Johannes (1833-1833), Johan (1835-), Jakob (1838-), Klemet (1845-1845), Mari (1841-), Klemet (1845-1845), Klemet (1846-) og Maria (1851-). Jakob Klemetsen (1838-) ble gift med Lisbet Olsdatter ved Vedum (ca 1837-) og de fikk datteren Sigrid (ca 1864-).
I januar 1875 kunne de lese om denne Sofie i avisa under overskriften "Behag at læs! Fattiglem Sofie Jacobsdatter ved Glomstad i Tretten, begav sig udaf Bygden i Begyndelsen af sidste Sommer, som hun og enkelte somre før har gjort for at opsøge en Søn som skal være i Christiania. Hun er henimod 60 Aar, kan ikke tale andet end Ja, og høire Haand og Fod noget lam efter et Slagtilfælde. Hun søger Almisse ved Miner, fornemmelig Penge og raa Kaffe. Den eller de som kan give nogen Besked om hende bedes at underrette Trøtten Fattigvæsen. Trøtten Annex til Øier 5.1.1875."
Tægerfletter Marit Trondsdatter
Kristen og Kirsti fikk barna Ole (1784-1802), Kristen (ca 1790-), Jon (1792-), Lars (1793-1814) som døde i 1814 på sin utmarsj, og Berit (1794-). Kristen og Anne fikk sønnen Kristen (1808-).
Kristen Kristensen (1790-) fikk sønnen Ole. Ole Kristensen (1824-1877) bodde i Nere Glømmehågån da han giftet seg i 1874 med Marit Tronsdatter Børkjerønningen (1837-1917). De forsøkte å etablere seg som husmenn i Nere Glomstadhaugen under Øvre Glomstad der familien bodde ved folketellinga i 1875; Ole, Marit og de to barna Sedvard og Kristian. Men allerede i 1877 døde Ole mens Marit var svanger med sitt tredje barn. Hun hadde i 1870 fått Sedvard utenfor ekteskap med Lars Johannesen Brændhaugen som da var gardskar på Nordbørkje. Nå fikk hun i ekteskapet to til; Kristian (1875-) og Oline (1877-).
Som enke kom Marit igjen på flyttefot; først til Glomstadjordet under Nere Glomstad, og så tilbake til Oles hjemplass Nere Glømmehågån. Litt før 1890 fikk hun etablert seg i Sandviksmoen på Turrmoen. Hun døde på gamlehjemmet i Brudal i 1917 av bronkitt og alderdomssvakhet.
Jon Nilsen (1856-) som var gift med Gjertrud Mortensdatter (1855-) fra Ringebu er oppført i folketellinga her i 1891. De har barna Nils (1881-), Gunda (1885-) og Marie (1888-).
Før 1900 flyttet Edvart og Anne med familien hit fra Øvre Glomstadhaugen. Og familien så slik ut: Edvard Kristensen (1859-) og Anne Jørgensdatter (1864-) flyttet ned til den romsligere Nere Glomstadhaugen. De har med seg de seks eldste, men enda flere kommer siden: Kristian (1889-), Marie (1891-), Johan (1893-), Agnete (1895-), Johanne (1897-), Sigurd (1900-), Ivar (1901-), Trygve (1904-) og Egil (1906-).
Få år etter 1900 flyttet de herfra. De var de siste her. Ferden gikk til Børkjestugumoen, men der ble de ikke lenge. Der ble det for «urolig» for Anne, som hun uttrykte det, så de kom før 1910 til Knuts. Det bodde da 9 personer i denne vesle stugua i Knuts. Der er de oppført som husmenn med 5 unger. Edvard døde av blodforgiftning under slakting i 1911. Han døde på Lillehammer sykehus og enkelte slet lenge med dårlig samvittighet for at ingen ville betale for hjemtransport av den døde. Flere av de eldre barna var allerede utvandret til Amerika, og i 1916 dro også Anne med de minste. De lå over siste natta i Strande før turen startet for alvor. Mange av etterkommerne har hatt tett kontakt med gamlelandet og flere herfra har gjort gjenvisitt hos dem.
Matias Hansen oppgir at han var født her ca 1853 da han i 1883 giftet seg med tjenestejenta på Vedum, Matea Jonsdatter Heggerusten fra Ringebu. Hans foreldre var Mari Johannesdatter Glomstadhaugen (ca 1825-) og Hans Østensen Holsbakken (ca 1821-). De gifta seg i 1854. Kanskje ser vi her etableringa av bruket. Bruket var veldig beskjedent, men de kunne i 1865 fø 3 storfé og 3 geiter, og høstet ⅜ tønne bygg og 1 tønne poteter.
I 1865 finner vi denne husmannsfamilien i Øvre Glomstadhaugen: Kari Pedersdatter (ca 1785-) enke 1865 er mor til Kristen Johannesen født Tjernet (1816-). Han er gift med Rakel Eriksdatter Simengardshaugen (1807-1879). De fikk barna Kari (1838-), Karen (1844-) og Johanne (1849-1849). Og vi finner et losjerende fattiglem, enken Kari Olsdatter (ca 1789-1868) og hennes datter og datterdatter Gjertrud og Kristine. Ugift gardsarbeiderske Gjertrud Johannesdatter (1826-) bor her sammen med sin datter Kristine Olsdatter (1863-) i 1865. Gjertrud hadde to leiermål bak seg, Johanne (1860-) med Klemet Frantsen og Kristine (1863-) med Ole Engebretsen fra Ringebu. Kristens datter Karen ble i 1865 gift med Ole Syversen ved Landgard. De to døtrene var ikke til stede ved folketellinga i 1865, men de var kanskje opptatt med bryllupsforberedelser.
I 1875 bor Kristen og Rakel alene, men i 1891 hadde Kristen og den nye kona Maria gitt husvære også til Edvard Kristensen (1859-) og kona Anne Jørgensdatter (1864-), og deres førstefødte sønn Kristian (1889-).
Edvart Kristensen og Anne Jørgensen
Anne Jørgensen (1864-) var født i Brenna. Hennes foreldre var Jørgen Olsen (1828-) ved Stav og Marte Jonsdatter (1830-) ved Offigstad. Viet 1855. Han med bopel på Glømme i 1855. Anne ble gift med Edvart Kristensen (1859-) Brottet. Hans foreldre var Kristen Tostensen (1825-) ved Sørmågåli og Anne Engebretsdatter (1822-) ved Bjørnstad. Viet 1848.
De hadde barna Kristian (1889-), Marie (1891-), Johan (1893-), Agnete (1895-), Johanne (1897-), Sigurd (1900-), Ivar (1901-), Trygve (1904-) og Egil (1906-).
Kristen og Maria i Øvre Glomstadhaugen hadde i 1891 gitt husvære også til Edvard Kristensen (1859-) og kona Anne Jørgensdatter (1864-), og deres førstefødte sønn Kristian (1889-).
I 1900 hadde de flyttet ned til Nere Glomstadhaugen. Få år etter 1900 flyttet de herfra. De var de siste her. Ferden gikk til Børkjestugumoen, men der ble de ikke lenge. Der ble det for «urolig» for Anne, som hun uttrykte det, så de kom før 1910 til Knuts. De bodde der da Edvart døde 24. januar 1911 på Lillehammer sykehus av hjernelammelse. Han hadde stukket seg i låret under slakting og det utartet til blodforgiftning. Enkelte slet lenge med dårlig samvittighet for at ingen ville betale for hjemtransport av den døde.
Det bodde da 9 personer i denne vesle stugua i Knuts. Der er de oppført som husmenn med 5 unger. Flere av de eldre barna var allerede utvandret til Amerika, og i 1916 dro også Anne med de minste. De lå over siste natta i hos Bergljot i Strande før turen startet for alvor. Mange av etterkommerne har hatt tett kontakt med gamlelandet og flere herfra har gjort gjenvisitt hos dem.
Da bodde Laurits med kone og barn her i Øvre Glomstadhaugen. Ifølge Fredrik Enge døde kona, og barna reiste til Amerika. Laurits ble igjen alene. Edvart og Anne tok seg av ham. På det siste ble han gående på legd. Jeg hadde gleden av å være kjentmann for en av etterkommerne på besøk fra USA. Han ble veldig rørt over å kunne ta med ei flis av en takstein fra fjøstomta på hjemtur.
Siden bodde Oline Johannesdatter og Edvard Olsen her ei tid. De flyttet til Glomstadjordet under Nistun Glomstad, før de etablerte seg i Veemstugua, der de i 1909 fikk skjøte på bruket. De var de siste som lukket døra etter seg i øvre Haugen. Det skjedde helt innunder år 1900.
Olaus Glomstad brukte jorda i Øvre Glomstadhaugen nærmest som føråsjord. Han braut nytt land og fikk satt opp en låve. I seinere tid ble Glomstadhaugen et sammenhengende jorde. Spor er sletta. «Olaus-låven» måtte også vekk. Hustuftene etter Øvre bruket ligger imidlertid på oppsida av gjerdet, og er i skrivende stund tydelige. Stugutofta rett nord for fjøset. Der er det nå skog. Naturen vil dekke til dem også.
Glomstad ble i 1665-1668 delt i to garder, Søndre og Nordre Glomstad. Husene på søre delen lå da i det som i nyere tid har vært kjøkkenhagen på Nedre Glomstad. Husene ble flyttet til oppsida av vegen i årene 1767 til 1776 og derfra ble det hetende Nedre og Øvre Glomstad. Eller lokalt bare Nistun og Uppistun.
800-1000 Glumr (norrønt mannsnavn) ryddet og opparbeidet garden Glomstad i førkristen tid.
1349-1350 Svartedauen og senere andre pest-epedemier rammet hardt i denne perioden. Tragedier la mange garder øde og forlatt. Det er antatt at mellom halvparten og to tre-deler av befolkningen i Norge døde. Som en følge av dette falt landskylda også, særlig i Gudbrandsdalen.
Utfra sammenligning av Aslak Bolt og Olav Engelbrektssons jordebøker falt landskylda på Glomstad først fra 12 øyresbol til 2 huder. Omregnet blir dette fra 9 til 2. Normalt skulle reduksjonen medført ca. 1 ½ hud. Men Aslak Bolt har nok sett en eller annen verdi i garden, og satte skylda til 2 huder. Det kan skyldes f.eks. gode bygninger eller særskilte rettigheter.
Seinere blir skylda på Glomstad satt til 1 hud av en eller annen grunn. Dette forteller mer enn ord om den vanskelige perioden etter 1350. Men det forteller også at Glomstad var i bruk etter svartedauen. Mange ble ødegarder, noen i et par århundrer.
1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre lagrettemenn, Stefan Andresson, Alf Haldorsson og Amund Alfsson, og kunngjør at Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim Andresson, som skulle sørge for henne til hennes død.
1437 Lagretten bevitner at de var ved Tretten kirke da Rangerd Eriksdatter ga sin sønn Hakon den kista som Einar Pålsson pantsatte, og som nå Finn Alfsson (Glomstad) har. Den skal Hakon kreve utlevert.
1451 Jon Guttormsen erkjenner å ha solgt Finn Alfsson på Glomstad et markebol i Rindal som han hadde fått med sin kone Ingrid Oudensdatter. Som sannhetsvitner stiller Gudleik Oudensson og Iver Eivindsson.
1453 Finn Alfsson eier en del av Glomstad. Han eide i 1445 også en del av Rindal.
1459 Finn Alfsson er bruker på Glomstad. Han var av slekta på Rindal i Øyer og er nevnt i flere skinnbrev, men først dette året som eier av Glomstad. Fire lagrettemenn kunngjør at for 6 år siden kvitterte de umyndige sønnene til Amund Grimsson; Torgeir, Gunnar, Jon, Ivar og Alf Amundsson til Finn Alfsson og hans arvinger for hans bestyrelse av deres arv mot at han pantsatte det han eide i Glomstad. Det skal ha skjedd 6 år tidligere og han mottok 5 kyrlag (et verdimål for middels gode kyr) for jobben. Faren til Finn var Alf Haldorsson på Skåden i Øyer som levde mellom 1345 og 1433.
1468 I et skinnbrev skrevet på Glomstad foretas et makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Halldor Finnsson. Halldor er sønn av Finn Alfsson og er nok bruker på Glomstad i og med at saken føres der. De blir enige om at Amund overtar en del av blant annet Askehaug i Øyer. Som vederlag mottar Halldor 5 kyrlag. Halldor Finnsson’s datter ble gift med Bjørn Guttormsson Rindal i Øyer. De ble stamforeldre til den nåværende slekta på Rindal. Det er mange bånd mellom Rindal og Glomstad i flere hundre år framover.
1468 Glomstad regnes som full gard.
Gudleik Glomstad var gift med datter av Grim Andresson Glømmen. De hadde barna Bergsvein, Grim og Hallvard. Bergsvein ble gift med Sigrid Ivarsdatter.
1498 Sigrid Ivarsdatter, enke etter Bergsvein Gudleiksson på Glomstad, med samtykke av hans bror Grim Gudleiksson selger sin andel i Stavsvarpet til Bård Amundsson Glømmen. Stavsvarpet var et fiskevarp ved utløpet av Losnan, som flere ganger fram gjennom tida ble omtvistet. Dette skjøtet ble brukt ved flere ting seinere: I 1612, 1651 og 1717. Men også i 1785 i sak mellom Fredrik Samuelsen og Erland Eriksen.
1528 Gjengjerden: (Dette er alle skattlagte garder på Tretten.)
Bord Magliid j lod sølffuer
Jonn Videnn ij marck
Jacop Enug j lod sølff
Engelbrett Glumstad j lod sølff
Ffynnd Glemmer j lod sølff
Erich Olsen j lod sølff
Sunyue Byrcke
Styr Kløffue j lod sølff
Engelbrett Tande j lod sølff
Christine Prestegaarde j lod sølff
Gunder j Semmingaarde j lod sølff
Staffen Langegaarde j lod sølff
Biorn Statzberge ij marck
Algud Opstad j lod sølff
Pouel Hoffde
1557-1558 Olluff Glomstad blir gitt ei sakefallsbot (bot for straffbar handling eller unnlatelse).
1577 I jordeboka er Glomstad oppført med ½ hud krongods (betaler statsskatt for å finansiere driften av kongehuset).
1604 Glomstad regnes som full gard (det innebærer full skatt).
1606-1631 Guttorm Glomstad er leilending (noe som innebærer at skatten er noe redusert). Han betaler "holding" til eier hvert tredje eller fjerde år. I 1615 er det oppført at Gutormb Glomstad, bondens med sin medeier eier 3½ hud i samme gard.Guttorm sitter i 1625 med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hujorde. 1 hud 3 skinn er halvparten av gardens totale skatteverdi. Trolig har Olluff også disponert en del av garden. Så sent som i 1621-22 mottok han kvittering for innbetalt skatt, 8 daler til Tretten kirke for kirkegodset i «engepladsen» Ledum som Olluff hadde overtatt etter Engelbrett Glomstad. Og i 1626-27 ble Olluff og Guttorm omtalt som Amundssønner og brødre da de mottok kvittering for innbetalt skatt.
1615 Fragment av et dokument på Glømmen som angår Glomstad. Det er vanskelig å forstå innholdet, bortsett fra at det dreier seg om en domsslutning. Amund E er nevnt. På den tida het brukeren på Enge Amund. Dokumentet beskriver nok en konflikt mellom Glomstad og Enge.
1622 I denne skattelista er Knud og Bjørn Glomstad oppført som "husmænd". De er ikke husmenn slik vi i dag forstår begrepet. Trolig sitter de på svært små bruk eller gardparter som nesten ikke skattlegges. Nyryddingsbruk havnet også i denne kategorien før de ble utbygd til å få skatteevne. En annen kategori var «ødegårdene» som ble belastet med redusert skatt. Mange av brukene som ble stående tomme etter pest-epedemiene var i denne gruppa. Nå er Tande, som den første og foreløpig eneste garden i Øyer blitt sjøleiende. Svend Tande eier til og med parter i andre garder.
1631 Dette er siste gang Guttorm opptrer i skattelistene. Og nå har Bjørn Olsen overtatt gardparten etter faren Ole «Olluff». Bjørn står også som eier i 1637 som leilending. På samme gard eller hver sin er umulig å si. Trolig står vi inne i delingsprosessen på Glomstad.
1636 Bjørn Olsen var gift med Anne Olsdatter Glømmen. På hennes vegne selger han hennes medgift og farsarv på ½ hud gods i Nordre Viker for 25 Rd. Kjøperen er hennes bror Erik Olsen Glømmen. Se 1688.
Bjørn Olsen eier Glomstad i 1631 til 1637, men i 1640 til 1646 er Knud Gulliksen eier; hele tiden som leilendinger.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden». Denne tvistesaken ble løst ved at Knud Gulliksen løste ut Erik Bringsrud (på hustruens vegne) og Mikkel Bergsveinsens odelsrett.
1646 Glomstad er oppført som «halv gard», altså med noe redusert skatteevne. Hittil er det operert med odelsmenn, leilendinger, ødegardsmenn og husmenn. Nå innføres andre begrep: Hele garder: Svend Tande, Erik Glømmen, Jørgen Johnsgard og Tosten Mageli.
Halve garder: Gullik Tårstad, Iver Bjerke, Laurits Hujorde, Knud Glomstad og Siver Enge. Ødegarder: Baard Søre Bjerke, Siver Laukam og Olluf Flatemo.
Det er ingen enkle metoder til å rydde i eierforholdene denne tida. Vanskelige kår fører til at gardparter stadig blir satt i pant mot økonomisk bistand. Og garder kan bli oppdelt ved at garddeler arves og kommer på mange hender.
1647 I en odelssak på Glomstad ser man dette. I rettsdokumentet blir Knud Gulliksen på Tårstad tildømt bygsel over hele garden Glomstad ettersom han besitter den største andelen av garden. Han hadde kjøpt opp gardparter gjennom et par år. I 1645 fra Ole Johnsen Landgard for 115 Rd. Ole hadde kjøpt ut sine søsken den arveparten de hadde etter moren Elsebe Klæva som hun hadde i pant etter «Glomstad-folk», 10 skinn for 76 Rd. Ole hadde for 10 Rd kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knudsen eide i Glomstad. Videre 10 Rd for Bjørn Guttormsens part i garden, og i tillegg 18 Rd for kongens rettigheter. Videre hadde Ole i 1645 kjøpt 4½ skinn i Glomstad av en gruppe; blant flere Gullik Tårstad og Torger Hjelmstad. Knud hadde til og med kjøpt ut pantet og gardparten til fogden i Gudbrandsdalen Hans Eggertssøn og to andre satt på; 3½ skinn for 14 Rd
Knud Gulliksen er den neste til å innløse garden Glomstad. Han blir tilkjent bygsel over 2 huder fordi jordboken ikke påviser at krongodset var "steent, reent eller affdeelt" (fradelt med grensesteiner). Her framgår det Knud Gulliksen Glomstad er gift med Maren og at de har sønnen Ole Knudsen.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld. "Bonden raader selff Bøxell och offuer ½ Huud Croongodtz".
1657-1658 I Kvægskattelista er Knud og «enchen» Glomstad begge oppført. Denne enken er Anne Olsdatter født Søre Glømmen; enke etter Bjørn Olsen Glomstad.
Det er grunn til å anta at det var Bjørn Olsen som ble gitt råderetten over Glomstad etter Olluf. I odelssaken fra 1647 er han den eneste av søsknene som benevnes med etternavnet Glomstad.
1660 Knud Gulliksen Glomstad er fortsatt selveier. Skatten er 12 Rd. Krongodset på ½ hud som er nevnt flere ganger har han kjøpt. Dette er uvanlig tidlig. Krongodset ble i stor grad avviklet noe seinere. Garden er nå skattlagt med 3 huder.
1665 Folketelling 10.mai: Glomstad har samlet 2 huder 6 skinn. Knud Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år hver bruker Glomstad halvt. Sønnene er Peder Halvorsen 28 år og soldat, og Mikkel Bjørnsen 30 år. Denne Mikkel er sønn av Bjørn Olsen som er død, og er søskenbarn med Knud Gulliksen. Og Halvor er hans nye stefar.
1668 I skattematrikkelen er Glomstad bondens eget; Knud med 2½ hud. Eieren besitter selv. Føder 21 storfe og 2 hester. Ei kvern, ett lass høy på sætra. Enga er god, skog til gardens bruk og tømmerfang. Et lass høy i sætra på Veslesætra.
Så begynner det å skje en omveltning. I et fragment av et brev inngås det et forlik mellom søskenbarna Knud og Mikkel. Det dreier seg om 10 skinn i Glomstad. Og Mikkel skal ha igjen av Knud halvparten av den "Affgrøde" som Knud vant fra Mikkel forgagne sommer. Når Knud får sine pante- og kjøpspenger igjen, da lover han å skaffe Mikkel .....?
Et annet fragment er av et skjøte datert 1.april 1668 der Svend Mogensen får skjøte på 1 hud og 3 skinn i Glomstad. Det er akkurat halvparten av 2½ hud. Dette kan være et fragment av det dokumentet som deler Glomstad i 2 deler. Med andre ord at Svend Mogensen har kjøpt Knud Gulliksens gardpart. Vi kan anta at Knut trolig er død og at det er boet som er solgt.
Nå er det Svend Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør 2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og Mikkel på Nordre Glomstad.
Herfra følger jeg Mikkel og Nordre/Nedre Glomstad.
1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 Rd i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.
1681-1725 Ole Mikkelsen og faren Mikkel Bjørnsen Glomstad er kirkeverger sammen med Jon Kleva.
1686 Glomstad er tingstue da bevillingssedler til søre Johnsgard på to seterløkker blir utferdiget.
1695 "Det store froståret".
1695 Ole Mikkelsen Nordre Glomstad får skjøte på 1 hud i Nordre Hujorde fra Sønve Eriksdatter; enken etter Laurits Engebretsen Hujorde. Eiendommen har skyld 1 hud jord. Trolig har Ole allerede da overtatt Nordre Glomstad etter sin far Mikkel Bjørnsen.
1697 I ei odelssak er det tema hvor «stor lod» arvingene etter Olluf’s død skal ha av eiendommen Glomstad og Hujorde. Ut fra dette ser vi at Olluf også allerede eide i Hujorde.
Vi vet at det hele tiden er flere husstander på garden, og i utkanten av garden. Folkene derfra dukker sjelden opp i de offisielle kildene så tidlig. Men i krigsskattelistene trer noen av dem fram. Glomstad er oppført i ett av de 31 legdene i Øyer i 1713 under den store nordiske krig fra 1700 til 1721, også kalt «tjueårskrigen». Sverige var i krig med Russland og for å styrke seg angrep svenskene Danmark-Norge. Hvert legd er blant annet utstyrt med krutt og kuler til 24 skudd. Den 4.februar 1715 er Ole Nilsen Glomstad dimittert og er kommet hjem. Han hadde tjenestegjort i oberst Arent Krags Smålenske regiment med base i Fredrikstad, og hadde nok deltatt i krigen. Kanskje var han dimittert på grunn av skade eller sykdom.
1723 Glomstad hadde kvern. Den lå like på nedsiden av brua over Vedumsåa. Garden høstet 25 høylass hjemme og 4 i fjellet. De hadde 2 hester, 1 føll, 15 naut, 12 sauer og 9 geiter. Kværna var nok brukt av begge Glomstadgardene, men det om avlinga og husdyrholdet omfattet kanskje bare den ene.
1724 Skifte etter Anne Eriksdatter. Gift med Ole Mikkelsen. Barn: Erik, Halvor 26 år, Frants 25 år, Mikkel 18 år og Jon 14 år. Jordegodt i Glomstad 7½ skinn. Broren Erik Mikkelsen Fonstad satt på andre halvdel 7½ skinn i Nordre Glomstad. I tillegg hadde Erik før 1701 fått kjøpe 6 skinn i Hujorde av de 12 skinn (1 hud) Ole fikk skjøte på da i 1645. Kanskje er dette noe Ole og Erik ville rydde opp i ettersom Ole her omtales som «begrædelig».
1733 Det har seg slik at i etterkant av dette oppgjøret dro 4 av de 5 sønnen fra garden og etablerte seg andre steder, Erik Olsen som gifta seg i 1722 ble den som overtok Nordre Glomstad. I 1733 får han skjøte fra alle fire brødre på deres gardparter samlet for 48 Rd og 24 Rd. Erik råder dermed over 1 hud 3 skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn (en halvpart) i Nordre Hujorde.
Selv om skattelistene gir inntrykk av ryddige eierforhold, ser vi at gardparter stadig er på andre hender. Det kan skyldes at pant ikke er mortifisert eller det kan være arvet gardpart. Det må være brukeren, eller den som bruker mest som svarer skatt av all skyldsatt jord.
1734 Gardsbrannen på Johnsgard ca.1734 må ha gjort sterkt inntrykk også på Glomstad. Brannen oppsto mens de lå i seterkvén. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Stabburet på Søre Johnsgard var det eneste huset som ble redda. Etter delinga av garden sto husa fortsatt samla ved "søristuen". I en av bygningene på Søre Johnsgard var årstallet 1735 skåret inn. Nå ble husene på "nordistuen" gjenreist lenger nord.
Etter hvert satte denne usikkerheten seg også hos andre. På Glomstad var situasjonen den samme. Husene til Søre Glomstad sto i klynge (se innrammet under) i kjøkkenhagen til Nedre Glomstad. Søre garden flyttet bygning for bygning til oppsiden av vegen, den første i 1767. Og Søre Glomstad ble til Øvre, og Nordre ble til Nedre.
1739 I følge nedtegnelsene til Erich Pontoppidan i 1752 skal det i 1739 ha vært en tragisk skogbrann i Øyer, "da i Øyer udi Guldbrands-Dalen nogle Gaarde og deri syv Mennesker bleve indbrændte, fordi man ey havde varslet Naboe-Laget, som ellers maa skee." Dette angikk nok ikke Glomstad direkte. Det har vært umulig å finne ut hvor dette hendte.
1739
Skifte etter Lisbet Amundsdatter. Gift med Erik Olsen. Barn: Ole 13 år, Anne 10
år, Marit 8 år og Mari 4 år. Jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i
Hujorde 6 skinn med bygsel.
1740, 1741 og 1742 var uår.
1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.
1753-1757 Marit Eriksdatter Nordre Glomstad gifter seg i 1753 med Klemet Olsen Rindal. I 1756 får de skjøte på Søndre Glomstad. Og i 1757 skjøter Klemet Olsen Søndre Glomstad på sin hustru Marits vegne hennes arvepart i Nordre Glomstad over til hennes søster Anne. De er nå blitt to søstre på hver sin Glomstadgard.
1757-1760 I booppgjøret mellom Erik Olsen, Elsebye og barna får de 3 døtrene hver arvet 5 skinn i Nordre Glomstad. Ved skjøtet samme år selger Marit og Mari sine 5 skinn hver for til sammen 300 Rd til søsteren Anne Eriksdatter og hennes mann Jens Nilsen Hong, samt at Jens og Anne må yte føderåd til Erik og Elsebye. Jens og Anne overtok garden i 1760.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere. Mine gamle kilder kunne fortelle at retten gjaldt begge Glomstadgardene. Jeg har en krakk der det er innrisset en kjempestor fisk; 59 cm lang, som ifølge den muntlige tradisjonen skal være tatt der. Det står «ANO 1769» innrisset og K.Glomstad som er satt av svijern, kanskje av nyere dato f.eks. av Klemet Glomstad. Som ivrig jeger var han jo selvfølgelig også fisker og opptatt av troféer.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 Rd i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 Rd 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 Rd i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1767 Hovedbygningen på Øvre Glomstad er oppført på øvre sida av vegen. Dette som et ledd i flyttinga av gardens bygninger. De har stått i klynge nedafor vegen etterat garden ble delt 100 år tidligere. Hvordan husene sto vet vi ingenting om, men de var på sørsida av husene på Nordre Glomstad og helt inntil. Etter brannen på Jonsgard ble nok flyttinga mer aktuell. Se 1734. Heretter brukes betegnelsen Øvre og Nedre Glomstad.
1768 Ole Nilsen Sørmageli er død. Klemet Olsen blir formynder for hans umyndige barn. Ole og Klemets hustruer er søskenbarn. Klemet er også formynder på Nedre Glomstad og Glømmen.
1769 Et haglvær den 16.juni med hagl "større end Hasselnødder, sloge Vinduesruder itu og gjorde megen Skade paa afgrøden".
1771 De bortbygslede fiskerettene i almenningen opphører ved dom. Andre bruksberettigede hadde reist sak i 1765, for å få kjent disse bevillingssedlene ugyldige. De mener det var gitt fortrinn til de "rike". Dommen blir ikke anket. Se 1743, 1760 og 1762.
1773 Dette året dør 84 personer i Øyer. Nesten dobbelt så mange som antall fødte. Fødselsoverskuddet bruker ellers å være stort. I ei overlevering fortelles at det ca. 1774 brøt ut en sott-sjukdom i distriktet. Dette kan være forklaringa. Årene 1771-73 er betegnet som nødsår, med hunger og sjukdom.
1778 Klemet Olsen Øvre Glomstad og Jens Nilsen Nedre Glomstad er kirkeverger for Tretten Annex Kirke.
1780 Glomstad oppført samlet med 2 huder 6 skinn, 2 selveiere og 1 husmann.
1781 Hard tørke og misvekst.
1782 Søre/Øvre Glomstad hadde kommet i et økonomisk uføre på 1730-tallet. Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen sammen med Marit Eriksdatter; født Nordre/Nedre Glomstad, som da er brukere der. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Øvre Glomstad.
1784 Nattefrosten begynte midt i august, "holdt næsten uophørlig ved, og ødelagde megen afgrøde".
1786 Peder Lunde blir sendt til Kongen i Kjøbenhavn med brev fra bønder i Gudbrandsdalen. Dette brevet er "... en Aller underdanigste forestilling Om og mod Sorenskriveren og Foged for sine efter vores formeninger ubillige og stridende forhold efter Lov og anorningers allernaadigste Bydende, ...". Brevet avsluttes slik: "... at vi kunde godtgiøre hvorledes vi blive behandlede, og for at blive bedret i udgifterne i fremtiden til bondestandens vedligeholdelse og landets og Kongens vel."
1788 Den 3.mars Klokka 6 - 7 om morgenen, "Jordrystelse saa stærk, at et Kar faldt ned af en Hylde. Førend Stødet hørtes en Duur af nord-vest og Himlen var Ildrød".
1789 Jens Nilsen drev garden Nedre Glomstad fra 1760 til 1789, da han selger den videre til sønnen Nils Jensen for 300 Rd. Nils drev garden til 1801 da han skjøter over garden til sin søster Lisbet Jensdatter som var gift med hans søskenbarn Frants Klemetsen. Nils hadde ingen barn som kunne overta.
1789 Oles yngre bror Frants skriver brev hjem til sine kjære foreldre og søsken. Han er innrullert, og deltar i militær-manøver ved Kongsvinger. Han skriver at det de skal leve av er ganske "slet". De er innkvartert på gardene, og lever av bare velling av vann og havremel. Men han er "ved god hilse og sunhed som er den alvidende Gud at takke for". Frants gifta seg seinere til nere Glomstad, og deltok mot svenskene i "ufredsårene" opp mot 1814. Se 1812.
1789 Katastrofeflommen "Storofsen" rammer Gudbrandsdalen i disse dagene. Da den er på det høgeste og mest dramatiske begraves Marit, den 23.juli. Glomstad og Nord-Tretten ble ikke rammet så voldsomt som enkelte andre distrikt. Riktignok er det ei overlevering om at jordras ødela hus på Glømmen. Deriblant hønsehuset. Det fortelles at de hørte hanen gol i jordmassene femte dagen. Dette kan ha skjedd under storofsen. Det var på denne tida de to Glømmegardene igjen ble til en. Iallefall måtte det være en svært uhyggelige ramme for Marit Glomstads begravelse. Ho ble bare 22 år gammel.
1791 Ole gifter seg igjen. Med Marits yngre søster, Lisbet. Ho er bare 18 år gammel. Dette blir et barnløst ekteskap. Klemet Olsen blir enebarn, den eneste til å føre arven videre.
1801 Frans Klemetsen har overtatt Nedre Glomstad og noe av det første han gjør er å selge ei sæterløkke på «Lillesæteren» til Klemet Enge for 80 Rd. Dette er nok den gamle sæterløkka til Glomstad som lå i det som i dag er skogbevokst mellom øvre og nedre kvéa på Engesætra.
1801 Folketelling GLOMSTAD NEDRE
Nils Jensen 46 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marie Jensdatter 43 år g.1.g bondekone
Ole Kristensen 17 år tjener
Ranne Pedersdatter 19 år tjener
Anne Østensdatter 60 år enke, føderåd, Nils Jensens mor
Eldri Jensdatter 21 år oppholder seg hos moren Anne Østensdatter
Lisbet Jensdatter 16 år oppholder seg hos moren Anne Østensdatter
Kristen Larsen 27 år losjerende, går i dagleie
Åse Halvorsdatter 78 år enke for 2.gang, losjerende, ved arbeide
Anders Nilsen 9 år pleiebarn, i 2.ledd beslektet med Nils Jensen
Marit Hansdatter 75 år ugift, inderst, nyter almisse
1801 Frants Klemetsen får skjøte på Nedre Glomstad for 499 Rd av Jens Nilsen. Han må svare føderåd til ham og kona. Frants var født i Øvre Glomstad men giftet seg til Nedre Glomstad gjennom ekteskapet med Lisbet Jensdatter. Det var stor aldersforskjell på de to. Lisbet var bare 17 år og nummer 17 i barneflokken der ikke mange av dem vokste opp. Frants hadde i flere år drevet handel med slaktefé. Han ble innrullert i landvernet (infanteriet) i 1802 og tjenestegjorde i Oplandenes Regiment ved Kongsvinger i krigen mot Sverige fra 1807. Han ble dimittert i 1810, men ble betraktet som «helseløs» resten av livet. Ei interessant brevveksling med de hjemme er bevart.
1803 Avkall på formynderskap:
Ieg Frantz Clemetsen Glomstad der er gift med Lespeth Jensdatter Glomstad tilstaaer herved at være betalt 82 re 19 5/8 s som er min Huustrues Arv eftter Formynder Rullen No 399 - thi er det ieg for ham mig betalt 82 - 19 5/8 s holder Formynderen Niels Jensen Glomstad og Over Formynderiet uden minste paakrav i alle deeler og saaledes for ham udstæder dette mit Afkald og qvittering
den 18 Juni 1803 - Franz Glomstad
1809 "Det store tørkeåret". Det kjøpes mye korn i Kristiania.
1810 Ei ku gir 8-9 liter melk daglig.
1811 Ole Klemetsen deklarerer at odel skal kvile på garden.
1812 Mild vinter, men sein og hard vår. Det lå snøhelt til 12.mai, og våronna starta ca. 20.mai. Det ble stor fôrmangel og kornmangel.
1812 Sverige får løfte om Norge som vederlag for å gå mot Napoleon, og fra 1814 er Norge i union med Sverige. Ole Klemetsens bror, Frants, som bruker Nedre Glomstad lå ute mot svenskene i 1808-09. Se 1789.
1816 Ved lov av 1816 ble myntsystemet endret fra riksdaler til spesiedaler. (1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling) Se 1839.
1820 En voldsom snøvinter. Det gikk et stort snøskred på Tretten. Men hvor?
1825 Folketelling: Denne tellinga oppgir bare antall personer i aldersgrupper og status, uten å oppgi navn. Nedre Glomstad har 2 husholdninger og 1 ekteskap, Summert 10 personer, 5 av hvert kjønn. 1 selveiende gardmann med skyldsatt jord og ingen tjener eller fattig.
1827 Frants Klemetsen gir skjøte på Nedre Glomstad til sønnen Klemet Frantsen for 550 Rd og føderåd til foreldrene.
1827 Føråskontrakt på Nere Glomstad.
Ieg underbekreftende tilstaaer hermed i undertegnende Vidners overværelse, at skal ifølge den ved Dax Datto imellem mig, med min og Hustruens Samtykke; og Vores Eldste Søns mindelige foreening, ved seenere oprettet Skiøde, overdrage til ham min Eiende og Paaboende Gaard Nedre-Glomstad I Øyers Præstegield, Tretten Annex beliggende, med dens fulde skyld og tilliggende herligheder af hvad navn nævnes kan intet i naagen maade undtagen for Sum 550ve NSpd skriver fæm hundrede og halvtredsinde tyve Norske Spetier hvilke efter vores forening skal deeles allene mellem de andre hans Sødskende, bemælte vores benævnte Søn og hans Søster Lispet FransDatter som formedelst sin Ringe forstand Lægges til at skal forsørges paa gaarden og dersom ei gaar i arv med de andre, ikke heller Efter hendes død nogen af de andre, hendes Sødskende desangaaende noget skal have at giøre fordring paa.
Derimod forbindes han ifølge denne vores foreening, Efter at have modtaget gaarden tilsaaet Svahre Til os, hans foreldre efter nævnte aarlige føderaad vores Livstid næmli: hvad som nu her og ellers ved Seenere oprættet Contract Vorder Bestæmt Af Loven Leveres Aarlig 6 Tønder: eller 120 Sætting godt Byg, 2de Maal ager Rumpen Kaldet, har vi som føderaadsfolk forbeholdt til aarlig brug som brugeren Lader Pløye men føderaadsfolkene selv vil Tilsaae paa egen bekostning efter eget Behag fornødne huuser saavel som fornødent Brænde til sit nødvændige føderaadsbrug nyder de paa gaarden. den efter de gamle forrige føderaadsfolk paa gaarden efterlatte Lille Løkke i Sætteren har de forbeholdt til brug. 2de køer og 6 souer Foderhavnes, Rygtes og Stilles aarlig, Lammene medgaaer Moderen til første høst, 1 koe eller andet Kreatur som føderaadsfolkene skulle i tilfælde føde selv og hvortil de nyder frit huus og havning med de andre paa gaarden mod at have modtaget en Hæst til eiendom anskaffes de en hæst til fornødent brug. Slagt Nødt som har fyldt 2de og er i 3die aar gammelt nyder de aarlig. 3 btt giødt Flæsk uræset (urænset?), 1 btt Tørfisk, 2 btt sill, 1 Skippe Salt aarlig. ovennævnte Lispet FransDatter underholdes hos foreldrene medens disse lever men efter deres Død. hos Brugeren paa gaarden underholdes og pleies. Naar een af føderaadsfolkene ved Døden afgaaer bortfalder det halve af føderaaden og efter beeges Død det heele tilbage til gaarden igien. Rygt og Pleie i Alderdommen, opvartning Paa Sygesængen og Sømmelig Begravelse efter Døden tilstaaes føderaadsfolkene frit. skulle mod formodning Een eller Begge af foreldrene Bort Døe, medens nogen af deres Smaae Børn skulle være uopdragne og uforsørgede, da i dette tilfælde ved den første af foreldrenes Død bortfalder kun ¼de deel af føderaaden og om disse begge skulle Døe forsørges de uopdragne til sine attenaars Alder.
Glomstad d 14de Apriil 1827. Frants Glomstad og Klemmet Glomstad med ført penn
1839 Iver Nielsen Enge beskikkes til Rodeforstander for Roden No 61 af det Ringeboiske Compagnie. Roden innbefatter Enge, Glomstad neristuen og Glomstad oppistuen med nordre Hujorde.
1842 Det er interesse både i Ringebu og Øyer for å få en endelig fastsettelse av den felles grensen. Møteinnkallinga går til sameieberettigede på østsida av Lågen. Det gjelder strekningen fra Lågen, over Kartberget til almenningsgrensa i Øyer. Dette må sees i sammenheng med utskiftinga som blir foretatt 5.oktober. Se under. Møtet skal oppnevne 4 mann til å ivareta Nord-trettlingenes interesser. Rakel Mikkelsdatter, som nå er blitt enke, undertegner for Glomstad med Erik Glomstad som verge. Vi legger merke til datoen for møtet «på Flatemo, den 17.mai om eftermiddagen kl 1». Feiringa av frigjøringsdagen er av nyere dato.
1842 Det er i 3 uker blitt gjort oppmålinger i Nordre Tretten Sameiemark, for å foreta utskifting. Det dreier seg her om seterteigene mellom grensa til Kleva-teigen og grensa mot Ringebu. Se over.
1843 Utskifting av Hågån mellom Øvre og Nere Glomstad:
Det foretas utskifting av Glomstadhågån, som Glomstadgardene hittil har hatt som sameie. Hågån var brukt som beite og det skulle fortsatt være et felles beite selv om det ble delt som eiendom. Gutua opp til Hågån gikk mellom husene på øvre Glomstad. Gutu-munningen består fortsatt som sameie fram til 1945, da den ble utskiftet mot det som ble kjøkkenhagen på Nedre Glomstad.
Underskrevne Rachel øvre Glomstad med Værge Lars Wedum og Clemet nedre Glomstad gjør vitterligt: at vi dags dato have udskiftet en os tilhørende Hjemhage, der er beliggende østenfor vore Gaarde, paa nordre Side mod gaarden Enges Hjemhage, paa østre Side mod Glomstads Hjemsætere, paa søndre Side mod Johnsgaards Hjemhage, og paa Wæstre Side mod Glomstadgaardenes Eiendomme.
Denne Hage er saaledes skiftet at den nordre lod er tillagt nedre Glomstad og er mod den nordre Hagefelde 440 - fire hundrede og fierti Alen; den øvre er 300 - tre hundrede Alen og gaaer 50 Alen sønden forbi Gierdet imellem Glomstads Hjemsetre ligesom paa begge Steder er nedsat Merkestene.
Den søndre Dell er tillagt øvre Glomstad og er 375 - tre hundrede femti og fem Alen ved den øvre Ende etter Sætterhaffeldet; den søndre side er 640 Alen lang og den westre Side er 380 - tre hundrede og otteti Alen bred. - Endvidere er imellem os deelt en Strækning nedenfor den anførte Hage som er omtrent 300 Alen op og ned, og er øvre Glomstad deraf tillagt den søndre Deel, som er 114 Alen bred ved øvre Ende og 97 Alen ved nedre Ende, og til nedre Glomstad den nordre Deel som er 101 Alen ved den øvre Ende og 89 Alen ved den nedre Ende; ligesom der tvende Steder paa Midten er nedsat Mærkesteene efter samme forhold.
Udskiftningen vedgaaer Skoven af alle Slags, men Havneganger bliver felleds fremdeles som hidtil, og Udskiftningen træder i Wirkning som aldeles fuldført fra nu af.
Det som til dato er aavirket, beholder enhver af Eierne som har aavirket - dog maa saadant som er hugget paa den andens Lod bortføres inden næste Aars 14de April.
Glomstad den 2den October 1843.
Rachel Glomstad m.f.p.
Clemmet Glomstad m.f.p.
som Værge Lars Wedum
1843 Erik Klemetsen blir kvalt av kulldamp i trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen, som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants, brukeren i Nedre Glomstad.
1846
Skifte etter ungkar Erik Klemetsen. Arvinger: brorsønns sønner Ole Klemetsen,
Mikkel Klemetsen og Jens Klemetsen og brorsønns døtre Marte Klemetsdatter,
Ingeborg Klemetsdatter og Lisbet Klemetsdatter. Verge Amund Tande. Erik er da oppgitt å ha vært gift med Rakel Mikkelsdatter, enka etter broren. Dette imøtegås av Frants og hans arvinger. Det blir ei lei arvesak og mange rettsmøter. Frants og hans arvinger hadde hørt ryktet om at Rakel’s barn skulle arve Erik. På spørsmål hadde Erik avsannet dette. De hevder at han på den tiden var ved sine fulle fem. Det ender i 1846 med at arven fordeles på Rakels 6 barn.
"Instrux for Omgangs Skoleholderne" fra den tida:
1. Skoleholderen maae med al Flid og Troskab iagttage deres Pligter, efetr den Kongelige endnu gjeldende Instruction af 23de Januari 1739. - og øve samme med Taalmodighed; velvidende; at om han end har en Liden Løn af Verden, saa har han og en større Naadeløn hos Gud i Vente.
2. Han maae see til at holde Ungdommen af de nærmeste Huuse og Gaarde samlede der hvor Skoleholdet er, og anmelde til Sognepræsten eller Districts Medhjelperen de Forældre og Husbonder, som enten negte Skolehold, eller, forholde deres Børn og Tyende at søge Skolen.
3. Hver Dag skal han begynde og ende med en kort Morgen- og Aften-Bøn, og et Vers eller kort Psalme, hvorefter Læses et kort stykke af den Bibelske Historie og Catechismus.
4. Han maae for alle Ting see til at Børnene lære vel at Stave, førend de læse, at de læse vel indenad forend de lære noget udenad, og ved Spørsmaal vække deres Eftertanke, samt ved passende Advarsel og Formaning deres moralske Følelse og Sands for Dyd og Last.
5. Han maae inddele Skole-Børnene i visse Classer, A: de som lære at stave og læse. B: de som lære deres Catechismus. C: de som lære udtaget af Forklaringen. D: de som lære at skrive og regne; og maae han inddele Timerne saaledes, at han ey forsømmer Nogen, men underviser Enhver efter deres Fatte-Evne og Fremgang.
1843-1855 Klemet Frantsen overtok garden etter faren i 1843. I sin brukertid fikk han oppført nytt sætereldhus i 1849 det som i all ettertid er blitt kalt «Klemetstugua» som føderådsbygning i 1854. Da barna døde så unge overdro han garden til sin yngre bror Ole Frantsen og Ole’s kone Marit Jensdatter i 1855 for 800 Spd og føderåd. Og han fikk mer tid til sin store lidenskap; jakt.
1845 Folketelling Nedre Glomstad: 4 husholdninger, 17 personer, 1 selveier og 1 husmann med jord.
1845 Arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre Glomstad:
John Iversen Randklev - Sorenskriver i Mellem Gudbrandsdalen Gjør vitterligt: at Aar 1845 den 13 Marti Retten sat paa Lensmandsgaarden Jevne i Øier, til Afholdelse af det ordinaire Vaar-Sage- og Skatte-Ting for Øier Thinglaug og betjent af Sorenskriver Randklev samt medbetjent af følgende Laugrettes-mænd: Gudbrand Eriksen Skjønsberg, Samuel Halvorsen Lunke, Torger Torgersen øvre Skjønsberg og Johannes Johannesen Lunke.
Hvordaa! For de myndige Arvinger efter Erik Clemetsen Glomstad mødte Procurator Bjerck, og begiærede at eedeligt Thingsvidne erhvervet, til nærmere Oplysning om bemeldte Afdødes af Rakel Mikkelsdatter Glomstad paa hendes børns Vegne foregivne testamentariske bestemmelse, hvorom Thingsvidne fra Sidstnevntes Side er optaget paa forrige Aars Høstting, men hvilken testamentariske bestemmelse komparantens Parter ikke have kundet erkjænde. Komparanten fremstillede til den Ende og med henhold til den under Skiftet efter bemeldte Erik Glomstad trufne Overenskomst, i hvis følge Rakel Glomstad med Laugværge, saaesom den for hendes Børn nu beskikkede Værge Amund Tande have vedtaget at møde uden Stævning, de tvende Vidner Lars Bentsen Bjerke og Clemmet Frantsen Glomstad, hvis forklaring han bad medtaget om hvad de maatte have hørt af den afdøde Erik Glomstad nemlig, i her omhandlede Anledning, efterat Vidnerne paa lovlig maade ere preparerede til Vidnesbyrds Aflæg.
For Rakel Glomstad møtte hendes Laugværge Lars Wedum, ligesom og hendes Børns Værge Amund Tande var tilstæde, og de bad tilført, at de oponere imod de fremstillede Vidners Afhørelse paa grund af disses nære Slægtskab med Erik Glomstads øvrige Arvinger og især til dennes Broder Frants Clemmetsen.
Bjerck gjorde opmærksom paa, at Slægtskabet gielder ligesaavel Rakel Glomstads Børn som de øvrige Arvinger, og da Vidnerne ikke henhøre til disse, saa modsagde han Lars Wedum og Amund Tandes Tilførsel, med paastand om Vidnernes Afhør. Lars Wedum og Amund Tande henholdt sig til deres Epieption(?) og modsagde Procurator Bjercks anbragte, bemærkende at de fremstillede Vidner ere nærmeste Arvinger efter Frants Glomstad men staar i intet Arveforhold til Rakel Glomstads Børn.
Clemmet Glomstad forklarede at være en Søn af Frants Glomstad og Lars Bjerke at være bemeldte Frants Glomstads Svigersøn.
Eragtet: Vidnerne blive at afhøre, under forbeholdenhed af at det af Vedkommende bliver at afgiøre hvilken Troværdighed deres Forklaringer kan tillægges.
Som 1ste Vidne fremstod Clemmet Frantsen Glomstad som anført er Søn af Arveladeren Erik Glomstads Broder Frants Glomstad og Sødskenbarn til Rakel Glomstads børns fader, 40 Aar gammel der efterat være eedfæstet forklarede: at han een gang, den sidste Sommer som Erik Glomstad levede, i anledning av at han havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads børn alt hvad han eide, spurgte Erik om saadant var sandt og hvortil han svarede: "hvorledes kan du tenke saadant, det vilde jo være det galeste jeg kunde giøre, da Rakel er Enke og der kunde komme fremmede folk paa Gaarden, der kunde giøre med mig hvad de vilde," tillæggende: "men det kan nok ikke være frit for at ieg har være prøvet paa det." Saavidt Vidnet kunde skjønne var Erik Glomstad ved fuld Sands og Samling lig indtil han ved døden afgik.
Som 2" Vidne fremstod Lars Bentsen Bjerke, der sagde sig 35 Aar gammel, og som anført at være gift med en Datter af Frants Glomstad, og altsaa i samme Grad besvogret som 1ste Vidne er beslægtet med Erik Glomstads Arvinger og Rakel Glomstads Børn. Efter at være eedfæstet forklarede Vidnet, at han ogsaa havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads Børn alt hvad han havde, og under en samtale med Erik Glomstad, engang før Juul den sidste Vinter han levede, spurgte Vidnet ham, om saadant var sandt? hvilket Erik Glomstad benægtede, sigende derfor: "at da man nu siger der intet skal blive efter mig, saa faaer det nu staae saa indtil ieg er død".Vidnet kunde ikke skjønne andet, end at Erik Glomstad, da var ved fuld Sands og Samling.
Bjerck begiærede Thingsvidnet sluttet og forbeholdt senere at giøre det fornødne brug deraf. Lars Wedum og Amund Tande modsagde de afhørte Vidners Prov og forbeholdt alt Lovligt.
Eragtet: Thingsvidnet sluttet.
Randklev.
1855 Skjøte fra Klemet Frantsen til broren Ole Frantsen på denne eiendom for 800 Spd og førå. Klemet var en ivrig jeger og fangstmann. Klemet og Rakel fødte to barn, Fredrik og Kjersti, men begge døde tidlig av tæring; den siste i 1853. Det var nok grunnen til at de allerede i 1855 overdro garden til hans yngre bror Ole Fransen som da var 30 år og nettopp gift med Marit Jonsdatter Midtmageli. Ole Fransen døde imidlertid allerede i 1879, 54 år gammel. Som enke fikk Marit bevilling til å sitte i uskiftet bo etter mannen.
1855 Føråskontrakt på Nedre Glomstad fra Ole Frantsen til Klemet Frantsen og hustru Rakel Eriksdatter for 5-årlig verdi til 300 Spd.
Føderaadscontract.
Undertegnede tilstaaer af og paa min Gaard nedre Glomstad at svare Clemet Frantzen og Kone Rakel Eriksdatter følgende aarlige Føderaad.
1. Føderaadsfolkene skal have til Beboelse og fri Raadighed den nye Stuebygning med Kjelder og Bryggerhuus, et klædekammer i den gamle Hovedbygning samt forøvrigt fornøden benyttelse af Gaardens øvrige Huuse, den nordre Deel af Staburet og det lille Kammer i Sæteren. Endvidere istykkerhugget tørt Brænde til Fornødenhed, samt fælle med Gaardbrugeren fornødent Rum i Kjelderen under den gamle Hovedbygning.
2. Af Laaven 8 Tønder godt Byg. Tønden skal holde 20 Sættinger og være vegtig 5 Vager; 1 Tde Rug eller om Føderaadsfolkene finde for godt, da 8 Sættinger Erter, der afgaaer af Rugen, et Maal Byg, der kan tages, hvor Føderaadsfolkene vil undtagen i sidste Aars høstpløie; et Slaatemaal Engeland i Agerjordet paa den nordre Side nedenfor Heggegaden; ¼ Maal i Gaardens Potetsager og den nedre Kalhave med fornøden Gjødsel. - I Sæterløkken skal Føderaadsfolkene have 1 Mæling nedenfor Høladen, til hvilken Mæling de skal have fornødent Vand og 8 Las Gjødsel. Føderaadsfolkene skulle frit faae sit Korn malet paa Gaardens Møllebrug i Engeaaen, og naar Føderaadsfolkene ikke selv kunne tørke og male sit Korn skal dette uden Udgift for dem besørges af Gardbrugeren.
3. Fødes, røgtes og stelles forsvarlig saavel hjemme som i Sæteren 3 Kjør og 6 Sauer; Lammene følge Moderen til næste Høst. Bumaden skal af Brugeren pyntes vel og hjembringes for Føderaadsfolkene.
4. 3 Btt saltet Flæsk, 2 Btt Sild, 1 Btt Tørfisk, 2 Skjepper Salt samt 1 Btt samfængt Hampetoe og til Slagt et 2 a 3 Aars gammelt Nød.
5. Hest til fornødent Brug naar forlanges.
6. Ret til at tage Evningsved af Bjerk i Gaardens Jorder og til at hugge 200 Kjærve Løv paa Hjemsæteren eller i Gaardens Skovteig ligesom fri Havn til de Kreature, de selv føde, med Gaardbrugerens Kreature, saavelsom Ret til at have en Kopgris og om de vil 1 Koe hjemme om Sommeren.
7. Fornøden Opvartning i Alderdommen og paa Sygesengen og efter Døden en Kristsømmelig Begravelse.
8. Naar den ene af Føderaadsfolkene ved Døden afgaar bortfalder af dette Føderaad: Føde og Rygt til 1 Koe og 2 Sauer, 2 Tdr Byg, ½ Tde Rug, 1 Btt Flæsk, 1 Btt Sild og 1 Skjeppe Salt. Endvidere Engelandet i Sæteren og Agermaalet hjemme paa Gaarden samt det halve af Slagtenødet, dog skal Føderaadsfolkene have al indmaden.
Ovennævnte Føderaad ansætte vi efter vort bædste Skjøn til en Verdi af 300 Spd for 5 Aar. Det brugende Føderaad er for samme Tidsrum ansat til 20 Speciedaler.
Thingstedet Jevne, 10de Decbr. 1855.
Ole Franssen
1860 Storflom. 114 av Amtets bruer ble ødelagt, 52 i offentlig veg og 62 private. Det var ødeleggende flommer også i 1861, 1879, 1897, 1938 og 1958. Pinsflommen i 1958 tok med seg vegen ved Glømmen.
1864 Forsikringstakst.
Taxt over de Huse som Ole Fransen Glomstad har ladet antegne og assurere i Thrøttens Brandforsikringsselskab paa sin eiende Gaard nedre Glomstad og Sæter, nemlig:
1. Hovedbygningen 200 Spd
2. En Stuebygning ovenfor den første 60 Spd
3. En Stuebygning øverst i Gaarden 130 Spd
4. Et lidet Stabur el. Bo 15 Spd
5. Hestestalden 45 Spd
6. Fæhuset med Saufjøs 60 Spd
7. Kornladen 70 Spd
8. Staburet med tvende Rum 30 Spd
9. I Sæteren Ildhus med Bo 35 Spd
10. Do - En Vinterstue 10 Spd
Tilsamen 655 Spd - Skriver sexhundrede femti og fem Speciedaler.
Paa Brandselskabets Vegne erklærer Undertegnede, at da Ole Franssen nedre Glomstad har ladet sine Huse paa sin eiende Gaard Glomstad Taxere og samme Taxt specifiseret antegne i Selskabsprotokollen, saa lover og forsikrer dette Selskabets ham Erstatning efter denne Taxt og Selskabets Love ifald Ildevaade skulde foraarsage Skade enten paa alle eller nogle af dem.
Tande den 16de Februar 1864.
A Tande f.t. Selskabets Formand
1865 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1:
Ole Frantsen, husfader gardbruker selvejer, 41 år gift
Marit Johnsdatter, hans kone, 36 år gift
Klemet Olsen, deres søn, 8 år
Johannes Olsen, deres søn, 6 år
Fredrik Olsen, deres søn, 4 år
Engebret Olsen, deres søn, 2 år
Klemet Klemetsen tjenestedreng, 20 år ugift
Ragnild Svendsdatter tjenestepike, 25 år ugift
Hus 2:
Klemet Frantsen, hans broder føderaadsmand, 61 år gift, Oles bror
Rakel Eriksdatter, hans kone, 67 år gift
1865 Nere Glomstad holder 3 hester, 18 storfé, 11 sauer, 1 geit og 1 svin. De høster ¼ tønne rug, 5 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ⅜ tønne erter og 4 tønner poteter.
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.
1875 Folketelling - GLOMSTAD NERE
Hus 1
Ole Frantsen gardbruker selveier f.1825 gift
Marit Jonsdatter gardkjerring f.1830 gift
Klemet Olsen sønn hjelper faren f.1860
Johannes Olsen sønn hjelper faren f.1862
Fredrik Olsen sønn f.1864
Lisabet Olsdatter datter f.1871
Kristian Olsen sønn f.1874
Hus 2
Klemet Frantsen føråsmann f.1804 gift, bor på føråsstugua
Rakel Eriksdatter føråskjerring f.1801 gift, bor på føråsstugua
Matea Jørgensdatter tjenestejente f.1850 bor på føråsstugua
1875 Vi gikk bort fra Speciedaler (Spd) og over til kronesystemet.
1876 Gavebrev på Nere Glomstad:
Herved tilkjændegøre vi undertegnede føderaadsfolk, Klemet Fransen Glomstad og Rakel Eriksdatter Glomstad at være enige om, at oprette nedestaaende Gavebrev til Pigen Mathea Jørgensdatter Simengaard.
Ovennævnte Pige Mathea Jørgensdatter for i en Tid af circa 9 Aar været i vort Huus og har i al denne Tid opført sig til vor største Tilfredshed, og da hun tillige er man - Klemet F. Glomstads Søsterdatter, saa er det vor enstemmige Villie, at nævnte Pige Mathea Jørgensdatter - noor en af os afgaar ved Døden - udbetales forlods af vores Bo 100 Spd. siger og skriver eet Hundrede Speciedaler -.
Men vi forvente og haabe, at Mathea til Hygge for os begge vil forblive i vort Huus saalænge til hun ved et muligt Giftermaal maate nødsages til at forlade os.
Det ovennævnte Beløb 100 Spd. betragtes naturligvis ikke som nogen egentlig Betaling for den Tid hun har været hos os eller som Godtgjørelse for den Tid som hun muligt vil komme til at forblive i vort Huus, men derimod som en ligefram Gave og som Erkjendtlighed for den Kjærlighed og hygge hun har bevist os.
Saaledes forvente vi at denne vor Bestemmelse opfyldes, og underskrive vi ogsaa derfor dette vort Gavebrev i 2de Vitterligheds Vidners Overvær.
Glomstad den 10de Januar 1876.
Rakel Eriksdatter m.f.p.
Klemet Fransen Glomstad m.f.p.
1879 Amtets bevilling for enken Marit Jonsdatter Glomstad inntil videre å forbli hensittende i uskiftet bo etter sin avdøde mann Ole Frantsen Glomstad.
1884 Det opprettes kontrakt om at den vegen Erland Glømmen har opparbeidet fra nordre Bjerke til Glømmen skal taes i bruk som alminnelig bygdeveg. Erland hadde bygd denne kjerrevegen opp Glømmedalen i 1850-60. Den erstatter sommer-gangvegen fra nordre Bjerke til Søre Jonsgard. Her hadde Jonsgardene og Glomstadgardene vegrett før. Det ble påsatt ei renning etterat det var våronngjort, 6 kvart brei, såvidt de kunne kjøre med trestongslede. Det settes i kontrakta betingelser for videreføring av veg til Kleva og Lysbakken. Tidligere hadde ikke disse gardene veg for hjulgående farkost. Øvre og Nedre Glomstad hadde kjerrehus nederst på jordet til Nordbørkje. Jonsgardene hadde kjerrehus i øvre jordkanten mot Glømmejordet.
1891 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Marit Jonsdatter f.1830, Familiens overhode enke
Klemet Olsen f.1858, Søn ugift
Ingeborg Olsdatter f.1867, Datter ugift
Lisabet Olsdatter f.1871, Datter ugift
Kristian Olsen f.1874, Søn ugift
Klemet Frantsen f.1804, Husmoderens svigerfader enkemand
Ludvig Antonsen f.1884, Lægdslem
1897 Johannes Olsen overtok Nedre Glomstad for 4.000 kr og svarte føderåd til moren som var enke, og broren Klemet.
1897 Føråskontrakt fra Johannes Olsen til Marit Jonsdatter og hennes sønn Klemet. De bodde også i Klemetstugua slik Klemet Frantsen hadde gjort; han som satte opp bygningen.
Føderaadskontragt.
Undertegnede Johannes Olsen Glomstad, som ved skjøde af Dags Dato er bleven Eier af Gaarden nedre Glomstad, Gaards No 111 Brugs No 2 af Skyld Mark 8 84 Øre i Øier Præstegjeld, vedgaar herved af denne Gaard at svare følgende aarlige Føderaad til min Moder Marit Johnsdatter Glomstad saa lenge hun lever.
1. Til Beboelse og fri Raadighed skal hun have den over Bryggerhuset værende Stuebygning med tilhørende Kjælder, samt om ønskes, fornødent Rum fælles med Brugeren i Kjelderen under Hovedbygningen, ligesaa Rett til benyttelse af Bryggerhuset. Envidere har hun forbeholdt sig til Brug og Benyttelse den nordre Del af søndre Staburet.
2. Skal Føderaadskonen hav fornødent tørt Brænde, sønderhugget og indbragt.
3. Skal hun have 5 ½ Tønde godt Byg, hver Tønde inneholdende 10 Mæler og vægtig minst 90 Kilgr, ½ Tønde eller 5 Mæler god Rug samt 3 Mæler god Erter, ¼ Maal eller 2 ½ Ar i Gaardbrugerens Potetager, hvor hun selv ønsker, dog maalt fra en Udkant. Optagningen af Potetene besørges av Føderaadstageren, Indkjøringen af disse af Brugeren, envidere 4 ¤ Meter Jord i Haven til Aal af Rodfrugter o.l. Til dette har hun Ret til fornøden Gjødsel, samt endelig ⅓ Del af dem i Haven avlede Bær. Føderaadskonens Kornvarer besørges tørret og malet af Brugeren, men forsaavit dette ikke foregaar paa Gaardens egen Kværn, betaler hun selv Kværnleien.
4. Skal hun have 36 Kilgr godt Smør, hvoraf 24 Kilgr Sætersmør og 6 Kilgr om Vaaren og 6 Kilgr om Høsten, 36 Kilgr Sødost og 6 Kilgr Komyseost samt 1 Liter nysilet Melk daglig Aaret rundt undtagen i Maanedene Marts, April og Mai, da hun skal have 2 Liter daglig, envidere 100 Liter sød skummet Melk om Vaaren og 50 Liter sød skummet Melk om Høsten, begge Gange leveret med det hele Kvantum. Bumaden skal være godt og pent tillavet og af Brugeren hjembringes til Føderaadskonen. Desuden har hun Ret til at faa vinterfødet samt sammen med Gaardens Sauer havnet, røgtet og passet paa forsvarlig Maade 3 Sauer; disses Yngel følge Mødrene til næste Høst.
5. Skal hun have 18 Kilgr Flæsk af Saltkaret, det Halve af et voksent Naut hvert andet Aar, samt en Sau hvert andet Aar, nemlig i det Aar hun ikke har Nautslagt, ligesaa 2 Spædkalve hver Vaar, envidere 40 Litr Salt, 4 Kilgr Tørfisk og 20 Æg.
6. Hest til fornødent Brug, naar forlanges.
7. Fornødent Tilsyn og Opvartning i Alderdommen og paa Sygeseng og efter Døden en sømmelig Begravelse. Efter Føderaadskonens Død tilkommer hendes Søn Klemet Olsen Glomstad, saa længe han lever, det halve av alt i foranstaaende Føderaadsbrev nævnte Ydelser, dog med følgende Forandringer:
a. Til Beboelse det søndre Rum over Bryggerhuset ellers Husrum som for Moderen bestemt.
b. Vinterfødes påå samme Betingelser som foran nævnt 1 Sau.
c. Skal han have 1 Sau i Slagt hvert Aar.
d. Frit brug af den ved Goppoldvandet værende Fiskebod.
e. 1 Liter nysilet Melk daglig Aaret rundt undtagen i Maanederne November, December og Januar, da han skal have 1 Liter hver anden Dag.
f. Ydelserne i Post 6 og 7 tilkommer han uforandret.
Foranstaaende Føderaad svares af hvem der maatte blive Eier eller Bruger af Gaarden nedre Glomstad.
Glomstad den 21de August 1897.
Til Vitterlighed Johannes O. Glomstad
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme. Og om bidrag til veganlegget Stav-Glømme.
1900 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen gardbruker selveier 1860
Kristian Olsen jordbruksarbeider, bror 1874
Lisabet Olsdatter budeie, søster 1871
Hus 2
Marit Jonsdatter føråskjerring 1830 enke, bor på føråa
Klemet Olsen jordbruksarbeider, sønn 1858 bor på føråa
1901 Bygdevegen Stav - Glømmen bygd for private midler. De slipper å ferdes om Børkje, og opp den tunge Glømmedalen. Det fortelles at ved innkrevinga fra andelshaverne kom det bl.a. inn en hel tusenlapp. Anleggsstyret fikk ikke vekslet i Øyer Sparebank, og måtte helt til Lillehammer for å få vekslet til oppgjøret med vegarbeiderne. Den ble siden utbedret med fondsmidler, og opptatt som offentlig bygdeveg først i 1928. Se 1884 og 1903.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1903 Øyer herredsstyre bevilger midler til å få stikket og beregnet en veg fra Glømmen til Lysbakken. Dette drar ut i langdrag. Først i 1928 ble anlegget påbegynt og sluttregnskapet framlagt 1930. Vegen blir opptatt som bygdeveg med offentlig bidrag, og endepunktet blir Vedum. Det var nylig bygd bra veg derfra og opp. Kostnad: kr. 9.264,04. Se 1901.
1905 Unionen med Sverige oppløses. Folkeavstemning i 1905 om Prins Carl av Danmark skulle bli Norges Konge. Resultatet i Øyer: Ja: 522, Nei: 42
1908 Obligasjon fra Johannes Olsen Glomstad til Tollef Ramberg for 3.000 kroner.
1910 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen f.22.1.1860, husfar søn ugift gaardbruker
Elisabet Olsdatter f.16.2.1871, ugift gaardbrukerdatter
Kristian Olsen f.4.12.1874, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Hus 2
Marit Johnsdatter f.1830, husmor enke føderaadskone
Klemet Olsen f.2.2.1858, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Ragna Olsdatter Brovold f.11.7.1893, tjener ugift tjenestepike
1920 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes f.22.1.1860, hovedperson ugift Gårdbruker Selveier
Lisabet f.16.2.1871, tjener ugift husholder
Kristian f.4.12.1874, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Hus 2
Klemet f.2.4.1858 hovedperson ugift Føderaadsmann
19201927 Overenskomst om bygging av ny veg Glømmen - Vedum. Denne blir ferdig i 1930. Se 1903.
1930 Telefonkatalogen: Glomstad, Olaf, gdbr 78
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1934 Vegkontrakt mellom Johannes Glomstad m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.
1937 Skjøte fra Johannes Olsen Glomstad til Lars Olsen Bjerke.
1953 Norske Gardsbruk:
1995 Norske Gardsbruk:
Det er naturlig av flere grunner til her å markere en overgang til en ny epoke i gardshistorien med far i full sving. Se mer i innlegget "Min lille verden".
186 GLOMSTADHÅGÅN [ głomstahågån ]
Den ene plassen fra 1825-tellinga var Glomstadhågån som lå øverst på garden i det beitearealet vi kalte Glomstadhågån. Toftene er veldig små og godt synlige fortsatt i min tid på garden. Plassen lå særdeles utilgjengelig til og husmannen der fikk flytte ned og etablere et nytt bruk nederst i Hågån; delvis øverst i jordet. Der ble brukets navn naturlig nok Glomstadjordet.
187 GLOMSTADJORDET [ głomstajołe' ]
Glomstadjordet
Et tidlig fraflyttet husmannsbruk med jord øverst i Nistuhågan. Toftene er rester etter veldig små bygninger og er godt synlige fortsatt. Bruket ble flyttet ned til øvre jordkanten og tok navnet Glomstadjordet. Må ikke forveksles med Glomstadjordet under Øvre Glomstad som på denne tiden for lengst var fraflyttet og nedlagt. Denne flyttinga må ha funnet sted før 1865 da bebyggelsen i Glomstadhågån umulig kunne romme den store buskapen de hadde i den registreringa. De kunne nemlig fôre 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter, og de kunne høste ei halv tønne bygg og ei halv tønne poteter. Toftene i Glomstadjordet er fortsatt intakte med hustoft av en viss størrelse og en godt synlig fjøsmur.
Den første vi møter i sikre kilder er Hågen Olsen som i 1833 begraves bare 2 år gammel. Han oppgis å være fra husmannsfamilie, så vi kan slutte at Hågens far var husmann her den tida, og da trolig i Glomstadhågån. To år senere; i 1843 blir Matea Olsdatter født. Foreldrene er Ole Jørgensen og Mari Hågensdatter, og vi antar at Hågen og Matea er søsken. Jørgen Olsen og Marta Jonsdatter bodde også her som inderster da de fikk sønnen Ole i 1856. Mari Hågensdatter døde i 1859, 53 år gammel.
Og kanskje var Haagen i familie med Johannes som dukker opp her i 1865-tellinga. Ved folketellinga i 1845 var det på Nistun Glomstad 4 husholdninger, 17 personer, 1 selveier og 1 husmann med jord. Men den tellinga nevner ingen navn. Fra tellinga i 1865 er det problemet løst. Eriksvea var fraflyttet.
I Glomstadjordet fikk han oppført nye hus og fikk det mye enklere. Johannes ble forøvrig kalt «Seopp» fordi han hadde en besynderlig rank holdning med hodet. Min beste informant og mentor gjennom livet; Fredrik Enge (f.1905) fortalte at hans onkel kjente Seopp godt.
Fra folketellingene ser vi at Johannes Johannesen (1829-) og Mari Klemetsdatter (1841-1879) var husmannsfolk her i perioden rundt 1865 og framover. Da de ble viet i 1861 framkom det at han var født på et bruk under Botterud mens hun var født på Glomstadhaugen under Øvre Glomstad. De fikk sønnene Johan (1861-) og Klemet (1866-1882). De fikk Johan mens de bodde på Glomstadhaugen. Så de må ha etablert seg i Glomstadjordet like etter 1861.
1865 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen, husfader husmann med jord, 32 år gift
Mari Klemetsdatter, hans kone, 25 år gift
Johan Johannesen, deres søn, 4 år
Johanne Olsdatter, logerende gaardsarbeiderske, 32 år ugift
1875 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen husmann med jord f.1823 gift
Mari Klemetsdatter husmannskjerring f.1842 gift
Johan Johannesen sønn f.1861
Klemet Johannesen sønn f.1866
De holdt det gående i mange år. Men da Mari Klemetsdatter døde i 1879, kun 38 år gammel og yngstesønnen Klemet døde i 1882, kun 16 år gammel ble det nok tøft for Seopp å ta hånd om forpliktelsene. Husmannskontrakter stilte strenge krav, og han flyttet herfra.
Etter dem bodde Berger Engebretsen (1834-) og Kari Olsdatter (1840-). Kari var født i Flåtåmojordet. De bodde her med familien fra ca 1880 til 1884, da de etablerte seg i Knuts under Midtmågåli. Deres sønn Kristian Bergersen Knuts, broren til Elise Knuts bodde da her med familie en periode før de flyttet til Follebu.
I 1885 og 1886 er det to innførsler i kildene på Glomstadjordet. Først at Torger Eriksen opptrer som fadder i kirken. Og året etter fikk Torger Kristensen (1855-) og kona Karen Torstensdatter (1859-) datteren Anette (1886-). Det er umulig å vite mer om dem bortsett fra at de i 1888 igjen er faddere, men da med bopel Glomstadhaugen under Øvre Glomstad.
Anton Olsen (1859-) bodde i Glomstadjordet en kort periode 1889-1891 sammen med kona Matea Olsdatter (1858-). Da fikk de sønnen Martin Antonsen (1889-1890) som døde året etter. I 1890 døde også kona Matea Olsdatter i barselseng. Hun var født Suserud under Sylte i Ringebu.
1891 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Edvard Olsen f.1863, Familiens overhode gift
Oline Johannesdatter f.1862, Hustru gift
Olaf Edvardsen f.1889 juli, Søn
Ole Antonsen f.1885, Logerende hørende til Familien, husfaderens brodersøn
I 1891 bodde Edvard Olsen (1862-) og Oline Johannesdatter (1863-) i Glomstadjordet med familien. Det var en sønn og en nevø. Sønnen var Olaf og nevøen Ole Antonsen; Edvards brorsønn. I 1893 fikk de også sønnen Magnus. De etablerte seg etter hvert i Veemsstugua. De kom hit fra Øvre Glomstadhaugen etter å ha bodd der bare kort tid. Jeg husker Olaf godt, og som guttunge stakk jeg innom i Veemsstugua flere ganger. Han var en hyggelig kar og tok meg godt imot. Jeg tok med kamerater innom for å vise dem kaffekoppen hans. Den ble nok aldri vasket, for gruten leiret seg i koppen og det var etter hvert plass til å stikke bare en finger nedi. Olaf bodde alene etter at foreldrene døde, og han hadde det med å snakke bakvendt. I ett av eksemplene ble han sitert på at han hadde vært på butikken, og da han kom hjem «sto kalvene oppe og fjøsdøra løp rundt på jordet med rompa høgt i væré». Det sies også at han satte melkebøtta til kjøling i Kålåbekken på veg hjemover, og gikk nedatt dit etter bøtta seinere på dagen.
Berger og Kari’s barn kom tilbake hit i 1895. Deres datter Sissel Bergersdatter Knuts (1874-) var gift i 1893 med jordarbeider, tømmerhogger og dagarbeider Ole Johannesen (1870-) født Klævahaugen. Datteren Ragna (1893-) var født i Knuts, men de bodde her da de i 1895 fikk sønnen Bernt (1895-). Familien ble senere etablert i Bruvoll i Tutrudalen. Samtidig bodde også broren Kristian Bergersen (1870-) her sammen med kona Oline Larsdatter (1875-) da de fikk barna Ludvig (1896-) og Hildur (1897-).
Plassen Glomstadjordet ble fraflyttet før folketellinga på høsten 1900. De ble de siste på denne plassen, men datteren Ragna Olsdatter dukker opp igjen på Nistun Glomstad i 1910, men da som ei 17 år gammel tjenestejente og bosatt på garden.
Grunnmurene etter bebyggelsen i Glomstadjordet er mye større enn de gamle der oppe i hågån og de sto med større avstand; på sett og vis som en ny byggeskikk. At husene likevel blir så raskt borte skyldes at hus som er i grei forfatning tas ned og flyttes vekk. Andre kunne bli til fyringsved. Stugua her var fortsatt relativt ny da den ble stående tom. Det tømrede fjøstrevet var det huset som ble stående lengst.
For Fredrik kunne fortelle at stugua her fikk et nytt liv. Den ble tømret opp igjen i hågån på Enge. Matea og Ola som lenge holdt til i Systuvangen flyttet først til Veslvangen under Nurdistun Jonsgard. Fredrik kunne fortelle at Matea kom innom på Enge en dag, satte seg ned og tente pipa, og sa: - «Vi ska byggje åt oss é og’n Ola nå. Vi ska få tomt tå ’om Iver Eingje.» Og slik ble det. De hadde fått kjøpe husmannsstugua i Glomstadjordet og satte den opp i hågån på Enge. Kalte stedet Nyhågån og kunne flytte inn i 1902. Stugua besto av ett rom og gang/bod. Som motytelse skulle de skjære 2 mål åker årlig på Enge.
092 ERIKSVEA [ éréksvéa ]092 ERIKLYKKJA [ éréklykkja ]
To fotos av Mari K. Bjerke og ett av Øyvind Granskogen.
Eriksvea var et tidlig husmannsbruk. I 1825 er det i folketellinga oppgitt at Nistun Glomstad hadde to husmenn, og da må den ene være denne plassen. Den er fraflyttet og står tom fra før 1845. Det er merkelig at en plass sto tom, men befolkningspresset var enda ikke så stort som da utvandringa til Amerika tok til for fullt. Plassen ligger helt nederst på eiendommen til Nistun Glomstad. Hustoftene ligger nedenfor Laukamsråket og er godt synlige. Fjøsmuren er spesiell fordi den er murt inntil en kampestein som står på høgkant. De hadde fått ryddet seg ei lykkje slik at de kunne vinterfôre en liten besetning. Fjøsmuren kan ikke ha rommet mer enn ei ku og ei geit, men de var nok selvforsynte med melk.
Bruket er plottet inn på et kart fra 1829. Det har ikke vært i bruk lenge, for allerede i 1845 hadde Nistun Glomstad igjen bare ett husmannsbruk. Det var Glomstadhågån øverst på garden som ble flyttet fra oppi Hågån ned til jordkanten og ble til Glomstadjordet.
Etterhvert som Eriksvea var fraflyttet ble bruket høstet og benyttet som beite, og gikk derfor over til å bli kalt Eriklykkja. Helt fram til 1960-talllet brukte vi beitet der. Flere av mine eldste informanter kaller stedet Eriksvea.
Lyua i Eriklykkja sto lenge. Den var sannelig ikke stor, men mer enn stor nok til å romme en norsk rittmester på flukt. Han var tatt til fange av tyskerne i slaget på Sagodden i 1940. En tysk soldat skulle holde kontroll på ham mens de andre ryddet opp litt etter slaget. Rittmesteren klarte å lure opp en liten Colt-pistol, skjøt ham i halsen og fór til skogs. Han søkte dekning i denne lyua til han etter hvert fant det trygt å gå videre opp til Enge.
Hvem denne Erik var er for meg ei gåte. Det framkommer en rekke med navnet Erik i kildene for Glomstad. Blant andre Erik Reiersen og hustru Anne Hansdatter som i 1828 får datteren Anne Eriksdatter. Moren opptrer også i 1807 som fadder. Det er den Erik som skiller seg ut som mest sannsynlig, og kanskje var det han som ryddet plassen Eriksvea.
Glomstadjordet
Et tidlig fraflyttet husmannsbruk med jord øverst i Nistuhågan. Toftene er rester etter veldig små bygninger og er godt synlige fortsatt. Bruket ble flyttet ned til øvre jordkanten og tok navnet Glomstadjordet. Må ikke forveksles med Glomstadjordet under Øvre Glomstad som på denne tiden for lengst var fraflyttet og nedlagt. Denne flyttinga må ha funnet sted før 1865 da bebyggelsen i Glomstadhågån umulig kunne romme den store buskapen de hadde i den registreringa. De kunne nemlig fôre 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter, og de kunne høste ei halv tønne bygg og ei halv tønne poteter. Toftene i Glomstadjordet er fortsatt intakte med hustoft av en viss størrelse og en godt synlig fjøsmur.
Den første vi møter i sikre kilder er Hågen Olsen som i 1833 begraves bare 2 år gammel. Han oppgis å være fra husmannsfamilie, så vi kan slutte at Hågens far var husmann her den tida, og da trolig i Glomstadhågån. To år senere; i 1843 blir Matea Olsdatter født. Foreldrene er Ole Jørgensen og Mari Hågensdatter, og vi antar at Hågen og Matea er søsken. Jørgen Olsen og Marta Jonsdatter bodde også her som inderster da de fikk sønnen Ole i 1856. Mari Hågensdatter døde i 1859, 53 år gammel.
Og kanskje var Haagen i familie med Johannes som dukker opp her i 1865-tellinga. Ved folketellinga i 1845 var det på Nistun Glomstad 4 husholdninger, 17 personer, 1 selveier og 1 husmann med jord. Men den tellinga nevner ingen navn. Fra tellinga i 1865 er det problemet løst. Eriksvea var fraflyttet.
I Glomstadjordet fikk han oppført nye hus og fikk det mye enklere. Johannes ble forøvrig kalt «Seopp» fordi han hadde en besynderlig rank holdning med hodet. Min beste informant og mentor gjennom livet; Fredrik Enge (f.1905) fortalte at hans onkel kjente Seopp godt.
Fra folketellingene ser vi at Johannes Johannesen (1829-) og Mari Klemetsdatter (1841-1879) var husmannsfolk her i perioden rundt 1865 og framover. Da de ble viet i 1861 framkom det at han var født på et bruk under Botterud mens hun var født på Glomstadhaugen under Øvre Glomstad. De fikk sønnene Johan (1861-) og Klemet (1866-1882). De fikk Johan mens de bodde på Glomstadhaugen. Så de må ha etablert seg i Glomstadjordet like etter 1861.
1865 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen, husfader husmann med jord, 32 år gift
Mari Klemetsdatter, hans kone, 25 år gift
Johan Johannesen, deres søn, 4 år
Johanne Olsdatter, logerende gaardsarbeiderske, 32 år ugift
1875 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen husmann med jord f.1823 gift
Mari Klemetsdatter husmannskjerring f.1842 gift
Johan Johannesen sønn f.1861
Klemet Johannesen sønn f.1866
De holdt det gående i mange år. Men da Mari Klemetsdatter døde i 1879, kun 38 år gammel og yngstesønnen Klemet døde i 1882, kun 16 år gammel ble det nok tøft for Seopp å ta hånd om forpliktelsene. Husmannskontrakter stilte strenge krav, og han flyttet herfra.
Etter dem bodde Berger Engebretsen (1834-) og Kari Olsdatter (1840-). Kari var født i Flåtåmojordet. De bodde her med familien fra ca 1880 til 1884, da de etablerte seg i Knuts under Midtmågåli. Deres sønn Kristian Bergersen Knuts, broren til Elise Knuts bodde da her med familie en periode før de flyttet til Follebu.
I 1885 og 1886 er det to innførsler i kildene på Glomstadjordet. Først at Torger Eriksen opptrer som fadder i kirken. Og året etter fikk Torger Kristensen (1855-) og kona Karen Torstensdatter (1859-) datteren Anette (1886-). Det er umulig å vite mer om dem bortsett fra at de i 1888 igjen er faddere, men da med bopel Glomstadhaugen under Øvre Glomstad.
Anton Olsen (1859-) bodde i Glomstadjordet en kort periode 1889-1891 sammen med kona Matea Olsdatter (1858-). Da fikk de sønnen Martin Antonsen (1889-1890) som døde året etter. I 1890 døde også kona Matea Olsdatter i barselseng. Hun var født Suserud under Sylte i Ringebu.
Edvard Olsen f.1863, Familiens overhode gift
Oline Johannesdatter f.1862, Hustru gift
Olaf Edvardsen f.1889 juli, Søn
Ole Antonsen f.1885, Logerende hørende til Familien, husfaderens brodersøn
I 1891 bodde Edvard Olsen (1862-) og Oline Johannesdatter (1863-) i Glomstadjordet med familien. Det var en sønn og en nevø. Sønnen var Olaf og nevøen Ole Antonsen; Edvards brorsønn. I 1893 fikk de også sønnen Magnus. De etablerte seg etter hvert i Veemsstugua. De kom hit fra Øvre Glomstadhaugen etter å ha bodd der bare kort tid. Jeg husker Olaf godt, og som guttunge stakk jeg innom i Veemsstugua flere ganger. Han var en hyggelig kar og tok meg godt imot. Jeg tok med kamerater innom for å vise dem kaffekoppen hans. Den ble nok aldri vasket, for gruten leiret seg i koppen og det var etter hvert plass til å stikke bare en finger nedi. Olaf bodde alene etter at foreldrene døde, og han hadde det med å snakke bakvendt. I ett av eksemplene ble han sitert på at han hadde vært på butikken, og da han kom hjem «sto kalvene oppe og fjøsdøra løp rundt på jordet med rompa høgt i væré». Det sies også at han satte melkebøtta til kjøling i Kålåbekken på veg hjemover, og gikk nedatt dit etter bøtta seinere på dagen.
Berger og Kari’s barn kom tilbake hit i 1895. Deres datter Sissel Bergersdatter Knuts (1874-) var gift i 1893 med jordarbeider, tømmerhogger og dagarbeider Ole Johannesen (1870-) født Klævahaugen. Datteren Ragna (1893-) var født i Knuts, men de bodde her da de i 1895 fikk sønnen Bernt (1895-). Familien ble senere etablert i Bruvoll i Tutrudalen. Samtidig bodde også broren Kristian Bergersen (1870-) her sammen med kona Oline Larsdatter (1875-) da de fikk barna Ludvig (1896-) og Hildur (1897-).
Plassen Glomstadjordet ble fraflyttet før folketellinga på høsten 1900. De ble de siste på denne plassen, men datteren Ragna Olsdatter dukker opp igjen på Nistun Glomstad i 1910, men da som ei 17 år gammel tjenestejente og bosatt på garden.
Grunnmurene etter bebyggelsen i Glomstadjordet er mye større enn de gamle der oppe i hågån og de sto med større avstand; på sett og vis som en ny byggeskikk. At husene likevel blir så raskt borte skyldes at hus som er i grei forfatning tas ned og flyttes vekk. Andre kunne bli til fyringsved. Stugua her var fortsatt relativt ny da den ble stående tom. Det tømrede fjøstrevet var det huset som ble stående lengst.
For Fredrik kunne fortelle at stugua her fikk et nytt liv. Den ble tømret opp igjen i hågån på Enge. Matea og Ola som lenge holdt til i Systuvangen flyttet først til Veslvangen under Nurdistun Jonsgard. Fredrik kunne fortelle at Matea kom innom på Enge en dag, satte seg ned og tente pipa, og sa: - «Vi ska byggje åt oss é og’n Ola nå. Vi ska få tomt tå ’om Iver Eingje.» Og slik ble det. De hadde fått kjøpe husmannsstugua i Glomstadjordet og satte den opp i hågån på Enge. Kalte stedet Nyhågån og kunne flytte inn i 1902. Stugua besto av ett rom og gang/bod. Som motytelse skulle de skjære 2 mål åker årlig på Enge.
Plassen ligger helt nederst på eiendommen til Nistun Glomstad. Hustoftene ligger nedenfor Laukamsråket og er godt synlige. Fjøsmuren er spesiell fordi den er murt inntil en kampestein som står på høgkant. De hadde fått ryddet seg ei lykkje slik at de kunne vinterfôre en liten besetning. Fjøsmuren kan ikke ha rommet mer enn ei ku og ei geit, men de var nok selvforsynte med melk.
Bruket er plottet inn på et kart fra 1829. Det har ikke vært i bruk lenge, for allerede i 1845 hadde Nistun Glomstad igjen bare ett husmannsbruk. Det var Glomstadhågån øverst på garden som ble flyttet fra oppi Hågån ned til jordkanten og ble til Glomstadjordet.
Etterhvert som Eriksvea var fraflyttet ble bruket høstet og benyttet som beite, og gikk derfor over til å bli kalt Eriklykkja. Helt fram til 1960-talllet brukte vi beitet der. Flere av mine eldste informanter kaller stedet Eriksvea.
Lyua i Eriklykkja sto lenge. Den var sannelig ikke stor, men mer enn stor nok til å romme en norsk rittmester på flukt. Han var tatt til fange av tyskerne i slaget på Sagodden i 1940. En tysk soldat skulle holde kontroll på ham mens de andre ryddet opp litt etter slaget. Rittmesteren klarte å lure opp en liten Colt-pistol, skjøt ham i halsen og fór til skogs. Han søkte dekning i denne lyua til han etter hvert fant det trygt å gå videre opp til Enge.
Hvem denne Erik var er for meg ei gåte. Det framkommer en rekke med navnet Erik i kildene for Glomstad. Blant andre Erik Reiersen og hustru Anne Hansdatter som i 1828 får datteren Anne Eriksdatter. Moren opptrer også i 1807 som fadder. Det er den Erik som skiller seg ut som mest sannsynlig, og kanskje var det han som ryddet plassen Eriksvea.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar