188-212 Øverbygda fra Enge til Bakkesvea.

 

188   EINGJE  [ eingjé ]
         Engje eller Enge (BB) - Enge (matr) - Engje (SK)

1953

1965

 
1413 Lagretten var igjen på Glømmen der de kunngjorde at Fredrik Torleifsen, hans hustru Gro Hognesdatter og sønn Torleif solgte til Gudbrand og Ingelder Erikssønner to Markebol i Enge på Tretten.
1528 Jacop Enug(?) j lod sølff
1557-1558 Mortthenn Enug
1560-1561 Mortthen Enge
1557-1558 Morten Enge bøtelagt men en sau.

1560-1561 Morten Enge nevnt.
1610-1643 Amon Enge er leilending. I 1624 1 hud med bygsel.
1612 Haldor Enge «husmann»
1614 Anders Enge «husmann»
1615 Anund Enge, bondens odel 2 huder i samme gard, 2 skinn i Sylltte i Ringeboe.
1618 Leilending Amund Enge.
1622 Siver Enge er «husmann»

1636-1637 Siver Enge var en av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt til å betale 1 mark sølv for dette.
1637-1638 Siver enge dømt for skyssferds ulydighet, å sabotere skyssplikta og dømt til å betale 2 mark sølv. Det samme gjentok seg i 1640-1641 med skyssferds motvillighet, og 2 nye sølvmark.
1643 Siver Enge leilending
1646 Siver Enge 2 huder Halv gard
1647 Skattematrikkel. Syver Enge skattlegges nå som "halv gard" med 2 huder. Han har selv bygsel sammen med sine deleiere.
1657-1658 Kvegskatteliste. Anne Enge er nå eier. Trolig enken etter Syver.
1661 Anne Enge, enken 2 huder 6 skinn
1665 Enge 2 huder 6 skinn. Simen H, 42 år. For første gang oppført som hel gard.
1668 Simmen Enge – 2½ Huder. Amund Siffuersen Eier 2 Huder. Kierchen ½ hud. Føeder fee 18. Hester 3. 1 Quern. 1 Les høe I Setteren. Engen er goed. Schoug till gaards brug och Tømmerfang. Wedtzlesetter til Sommerbeed.
1700 Militær utrulling. Hos Simen Enge utrulles bondens sønn Siver Amundsen 19 år og husmann Knut Rasmussen 30 år født i Romsdalen.
1718 Krigsskatteliste. Amund Enge 7 riksdaler 0 mark 12 skilling, og Knut Engestuen (trolig Engehågån) 1 riksdaler 0 mark 12 skilling.
1722 Skifte etter Amund Siversen. Gift i 2de ekteskap med Anne Østensdatter. Barn: Siver 44 år. Østen 32 år, Marit gift med Erik Fonstad, Goro 34 år, Lisbet 28 år gift med Erik Olsen. Og fra et annet ekteskap Anne gift med Paul Kapelrud.
1723 Matrikkelforarbeid. Østen Amundsen Enge
1739 Iver Eriksen Enge, født Glømmen 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår, bruker 1 gaard
1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.

1755 Panteobligasjon fra Lasse Jørgensen Nordre Glømmen til Klemet Østensen Enge på 400 riksdaler til 4 % renter mot pant i garden på 1 hud og 9 skinn.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 Rd i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 Rd 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 Rd i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.

Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1775 Enge 3 huder, 1 Gaardmand, eier Opsidderen 2 huder 6 skinn og Tretten kirke 6 skinn (skrivefeil? det står at kirken eier 1 skinn)

1782 Lensmannens gardmanntall. Klemet Enge.
1782 Skifte etter enken Lisbet Klemetsdatter. Barn: Klemet Østensen myndig, Anne Østensdatter enke, Mari Østensdatter enke, Lisbet Østensdatter gift med Jens Mikkelsen Vedum, og avdøde Rakel og hennes barn a) Erik Olsen 14 år, b) Østen Olsen 12 år, c) Ole Olsen 8 år, d) Marit Olsdatter 15 år og e) Lisbet Olsdatter 10 år.
1797 Skifte etter Klemet Erlandsen (døde 30.7.1896). Søsken: Amund myndig, Peder myndig, Johannes myndig, halvbror Trond Amundsen Lie myndig, halvbror Østen Amundsen Bagstad myndig, Søster Ragnhild ugift og halvsøster Lisbet gift med Johannes Olsen Mo.
1797 Skifte etter Samuel Klemetsen. Arvinger er avdødes søskens etterkommere, over hvilke en lang opptegnelse i protokollen.
1798 Regnskap over dødsboauksjonen etter Samuel Klemetsen Enge.
1799 Skjøte fra Klemet Østensen Enge til Kristen Iversen på denne gard og førå.

1801 Folketelling
Kristen Iversen Enge 35 år g.1.g bonde og gardbeboer
Lisbet Klemetsdatter Enge 22 år g.1.g bondekone
Ole Bardonsen på Enge 22 år tjener
Peder Svendsen på Enge 19 år tjener
Marie Hansdatter på Enge 24 år tjener
Marie Engebretsdatter på Enge 21 år tjener
Marie Jonsdatter på Enge 15 år tjener
Klemet Østensen Enge 67 år enkemann og føderåd, Lisbet Klemetsdatters far

1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 13
1836 Skjøte fra Kristen Iversen (døde 1854, 88 år gml.) til Iver Nilsen.
1845 Selveiere 1, husholdninger 6, husmenn 4, personer samlet 23
1865 Enge holder 4 hester, 36 storfé, 20 sauer, 12 geiter og 5 svin. De høster ½ tønne rug, 10 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, 1½ tønne erter og 6 tønner poteter.

1865 - ENGE
Iver Nilsen Engje gardbruker selveier 69 år gift, født Ringebu
Goro Eriksdatter Engje gardkjerring 54 år gift
Fredrik Larsen Engje hjelper svigerfaren 39 år gift, svigersønn
Lisbet Iversdatter Engje kone 30 år gift
Iver Fredriksen Engje sønn av Fredrik+Lisb 9 år
Laurits Fredriksen Engje sønn av Fredrik+Lisb 9 år
Gunda Fredriksdatter Engje datter av Fr+Lisb 7 år
Randine Fredriksdatter Engje datter av Fr+Lisb 4 år
Kristian Fredrikse Engje sønn av Fredrik+Lisb 1 år
Lisabet Fredriksdatter Engje datter av Fr+Lisb 1 år
Hans Trondsen Engje på tjener 21 år ugift
Johanne Kristensdatter Engje på tjenestejente 22 år ugift
Johanne Johannesdatter Engje på tjenestejente 23 år ugift
Sigrid Olsdatter Engje på tjenestejente 16 år født Ringebu

1868 Skjøte fra Iver Nilsen (døde 1868, 71 år gml.) til svigersønnen Fredrik Larsen (døde 1889, født 1827) på denne eiendom for 600 Spd og førå av 5-årlig verdi 600 Spd. til Iver Nilsen og hustru Goro Eriksdatter (døde 1889, født 1812).
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund på Enge's grunn. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.

1875 - ENGE
Fredrik Larsen Engje gardbruker selveier 1827 gift
Lisbet Iversdatter Engje gardkjerring 1836 gift
Iver Fredriksen Engje sønn hjelper faren 1857
Laurits Fredriksen Engje sønn hjelper faren 1857
Kristian Fredriksen Engje sønn 1865
Gunda Fredriksdatter Engje datter hjelper moren 1859
Randine Fredriksdatter Engje datter 1862
Lisabet Fredriksdatter Engje datter 1865
Goro Eriksdatter Engje føråskjerring 1812 enke
Engebret Pedersen Engje på tjener 1855 bor i fjøset
Anton Olsen Engje på tjener 1859 bor i fjøset
Mari Olsdatter Engje på budeie 1851 bor i fjøset
Johanne Olsdatter Engje på budeie 1831 bor i fjøset

1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av en bygdeveg.
1887 Skjøte fra Fredrik Larsen Enge til sønnen Iver Fredriksen Enge på denne eiendom for 5.000 kroner og førå verdsatt til 2.250 kroner.
1887 Føråskontrakt fra Iver Fredriksen Enge til Fredrik Larsen og Lisbet Iversdatter samt betingelsesvis til Kristian og Lisabet Enge og ennvidere til bestemoren Goro Eriksdatter for 5-årlig verdi 2.250 kroner.

1891 - ENGE
Iver Fredriksen familiens overhode 1857 gift
Johanne Eriksdatter hustru 1862 gift, f.Ringebu
Einar Iversen 1887 søn
Laura Iversdatter 1888 datter
Fredrik Iversen 1890 jan. søn
Amund Klemetsen 1864 ugift tjener
Agnete Engebretsdatter 1862 ugift tjener
Karen Kristensdatter 1875 f.Ringebu, ugift tjener
Kristine Torgersdatter 1875 f.Ringebu, ugift tjener

Samling og oppstilling for fotografering under slåtten i 1900. Bak fra v. Olaf Norddølom, Oline Botterudmoen, Emil Engehagen og Johanne Horten. Foran fra v. Kristian Enge, Fredrik Enge, Einar Enge, Lisbet Enge, Marie Enge, Iver Enge, Johanne Enge og Ragna Enge.

1900 - ENGE
Iver Fredriksen gardbruker selveier 1857 gift
Johanne Eriksdatter gardkjerring 1862 gift, f.Ringebu
Einar Iversen sønn 1887
Laura Iversdatter datter 1888
Anne Iversdatter datter 1892
Ivar Iversen sønn 1894
Marie Iversdatter datter 1896
Ragna Iversdatter datter 1898
Ole Edvartsen jordbruksarbeider tjener 1883
Johanne Kristensdatter budeie 1882 f.Ringebu
Elise Bergersdatter tjenestejente 1884
Lisbet Iversdatter føråskjerring 1836 enke, bor på føråa
Kristian F fehandler, sønn 1863
Fredrik L jordbruksarbeider, sønnesønn 1884

1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme.
1900 Overenskomst om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1903 Kontrakt der Johan C. Løsnes (Med)fører seg til Iver Enge med panterett for forsørgelsen av 5-årlig verdi 1.250 kroner.
1905 Obligasjon fra Iver Enge til Øyer Brannforsikringsselskap for 2.500 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.

1910 - ENGE
Iver Fredriksen Enge f. 1857-03-15, husfar gift Gaardbruker
Johane E. Enge f. 1863-01-18, Ringebu, husmor gift Gaardbrukerkone
Einar I. Enge f. 1887-01-16, ugift søn
Laura I. Enge f. 1888-07-27, ugift datter
Anna I. Enge f. 1892-03-06, ugift datter sylære
Ivar I. Enge f. 1894-04-01, ugift søn
Marie I. Enge f. 1896-05-15, ugift datter
Ragna I. Enge f. 1898-07-28, ugift datter
Fredrik I. Enge f. 1905-07-15, ugift søn
Anna A. Botheim f. 1894-09-05, ugift tjenestepike
Kristian Fredriksen Enge f. 1865-03-21, familielogerende ugift Jordbruker
Johan Kristensen Løsnes f. 1833-07-10, Ringebu, familielogerende ugift føderaadsmand
K. H. Jordhøy f. 1879-09-11, Lesje, enslig logerende ugift folkeskolelærer

1918 Skjøte fra Iver Fredriksen Enge til Einar Enge for 5.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 7.500 kroner.
1918 Føråskontrakt fra Einar Enge til hans foreldre og ugifte søsken og etter foreldrenes død til hans farbror Kristian Enge.
1918 Obligasjon fra Einar Enge til Laura, Anna, Ivar, Mari, Ragna og Fredrik Enge hver for 4.000 kroner = 24.000 kroner.

1920 - ENGE
Einar Enge f. 1887-01-16, Enge, hovedperson ugift Gårdbruker Selveier
Marie Enge f. 1896-05-15, Enge, datter ugift Husholder hjemme
Ragna Enge f. 1898-07-28, Enge, datter ugift Innepike hjemme
Fredrik Enge f. 1905-07-15, Enge, sønn ugift Fast gårdarbeider hjemme
Iver Enge f. 1857-03-18, Enge, hovedperson gift Føderådsmann
Johanne Enge f. 1863-01-18, Myting, Ringebu, gift Hustru
Kristian Enge f. 1865-03-26, Enge, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Fredrik L. Enge f. 1884-11-10, Stenumgard, Ringebu, hovedperson gift Fast gårdsarbeider
Kristine Enge f. 1888-04-19, Skyberg, gift Husmor
Erik F. Enge f. 1919-02-06, Hemsveen, Ringebu, sønn
Aasta F. Enge f. 1920-02-04, Hemsveen, Ringebu, datter
Ragna Træet f. 1897-11-28, Træet, Ringebu, tjener ugift Budeie
Marie Engehagen f. 1904-01-20, Engehagen, tjener ugift Budeie
Alfred Skogheim f. 1899-01-23, Skogheim, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Johan Høyer f. 1891-12-18, Gefle, Sverige, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Hans Rønningen f. 1893-04-16, Rønningen, Søndre Fron, logerende ugift Folkeskolelærer
Olaf Haug f. 1897-08-24, Hamar, logerende ugift Elektrisk Montør

 1920

1921 Skylddeling der Skogli bnr.2 av skyld 50 øre er fraskilt.
1921 Av utmarka kan Breinna og et i skylddelingsforretning nr.14 nærmere betegnet skogstykke benyttes til hamning av denne eiendom og Skogli bnr.2 i fellesskap; for sistnevntes vedkommende dog kun for storfe.
1923 Skylddelingsforretning der Engejordet bnr.3 av skyld 46 øre er fraskilt.

 1923

Dyrskue på Enge 1935. Rødmann med Jens Nurdistun Johnsgård i tauet. 

Med stav i bakgrunnen Johannes Nistun Glomstad.

1929 Fredrik Iversen Enge, Einars yngre bror startet revfarm med 3 sølvrevtisper og 3 blårevtisper i 1929. Seinere utskilt eiendommen Teigen der han også startet med minkfarm i 1955. Han gifta seg med Agnete Sylthaugen fra Midtmågåli.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Einar Enge om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av 3 stolper på denne eiendom m.v.
1934 Vegkontrakt mellom Einar Enge m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.
1939 På kåringsskuet 23.5.1939 møtte 107 dyr, hvorav 1 okse. 101 kuer fikk 3.premie eller godkjendtes. 5 fikk 2.premie.
1941 Skylddelingsforretning der Einrabben (Jordhøy-hytta) bnr 4 av skyld 1 øre er fraskilt.
1941 Obligasjon fra Einar Enge ti Øyer Brannkasse for 2.500 kroner.
1944 Husdyrskuene på Øvre Nordtretten foregikk rett på oppsida av bebyggelsen på Enge.

1948 Iver Enge døde. 91 år gammel.

1951 Obligasjon fra Einar Enge til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1952 Obligasjon fra Einar Enge til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1952 To skylddelingsforretninger der Teigen bnr.5 av skyld 4 øre og en parsell bnr.6 til Magnus Skogli av skyld 8 øre er fraskilt. Teigen var der Fredrik og Agnete bygde sitt hjem, noe jeg og mine hadde veldig stor glede av ettersom de ble vår nærmeste nabo.
1953 Norske Gardsbruk:

1963 Manntall: Einar (1887) og Kari (1901), Ragna (1898), Ivar (1929) og Olga (1928). Dessuten Fredrik (1905) og Agnete (1916) på Teigen sør for garden.
1995 Norske Gardsbruk:

Slektsrekka på Enge:

Morten (gbr.-1557-1561-)

 

Amund (gbr.-1610-1618-)

 

Siver (gbr.-1622-1647) g.m. Anne (gbr.-1657-1661-)

      Amund Siversen (gbr.-1668-)

                       Får ikke plassert Simen (gbr.-1668.1700-)

           1 Anne Amundsdatter () g.1704 m Jon Olsen Romungard

           2 Marte Amundsdatter () g.1713 m. Erik Glomstad

           3 Siver Amundsen (1681-1760) (gbr.-1713) g.1713 m.

           Mari Olsdatter Glømme (1682-1713) døde barselseng df.barn

           4 Lisbet Amundsdatter (1687-1690)

           5 Guro Amundsdatter (1689-) g.1725 m. Erland Hujorde

           6 Østen Amundsen (1692-1765) (gbr.1713-1749-)

           g.m. Lisbet Klemetsdatter (-1782)

                 A Anne Østensdatter (1727-) g.1727 m Erik Klæva

                 B Seul Østensen (1731-1749)

                 C Amund Østensen (1738-1753)

                 D Lisbet Østensdatter (1740-)

                 g.1760 m. Jens Mikkelsen Vedum

                 E Guro Østensdatter (1742-1753)

                 F Ole Østensen (1743-1753)

                 G Rakel Østensdatter (1747-) g.1765 m. Ole Eriksen Rindal

                 H Seul Østensen (1751-)

                 I Klemet Østensen (ca 1734-1818) (gbr.-1755-1782-)

                 g.1773 m. Kirsti Eriksdatter Kvam (1755-1783)

                       1 Johannes Klemetsen (1774-1774)

                       2 Lisbet Klemetsdatter (1775-1779)

                       3 Ragnhild Klemetsdatter (1778-1778)

                       4 Lisbet Klemetsdatter (1779-1850) (gbr.1799-1836)

                       g.1798 m. Kristen Iversen (1766-1854) fra Løsnes Fåvang

                       5 En dødfødt i 1783.

           7 Lisbet Amundsdatter (1694-)

           8 Kirsten Amundsdatter (1696-1698)

 

Bare Lisbet Klemetsdatter vokste opp, tok over garden og gifta seg med Kristen Iversen Løsnes. Men de ble barnløse og garden gikk trolig ut av familien. Det kan ha vært slektskap mellom Løsnes og Bjørge.

Ny bruker i 1836 ble Iver Nilsen Bjørge fra Fåvang som var gift med Goro Eriksdatter Klæva.

 

Iver Nilsen (ca 1796-1868) Bjørge i Fåvang (gbr.1836-1868)

g.1833 m. Goro Eriksdatter (ca 1811-) Klæva

      Lisbet Iversdatter (1836-1909) (gbr.1868-1887)

      g.1856 m. Fredrik Larsen (1827-1889) Vedum

           a Iver Fredriksen (1857-) (gbr.1887-1918)

           g.m. Johanne Eriksdatter (1863-1941) fra Mytting i Ringebu

                 1 Einar Iversen (1887-) (gbr.1918-)

                 g.m. Kari Kristiansdatter Nymoen

                       Ivar Einarsen (1929-) (gbr.-)

                 2 Laura Iversdatter (1888-) g.1913 m.

                 Kristian Hansen (1879-) Jordhøy f.Lesja lærer Vingrom

                 3 Fredrik Iversen (1889-1892)

                 4 Anna Iversdatter (1892-)

                 5 Iver Iversen (1894-)

                 6 Laura Iversdatter (1894-)

                 7 Marie Iversdatter (1896-)

                 8 Ragna Iversdatter (1898-)

                 9 Johannes Iversen (1903-1907)

                 10 Fredrik Iversen (1905-)

           b Laurits Fredriksen (1857-) g.1893 m.

           Gunda Knutsdatter Fonstadsletta

           c Gunda Fredriksdatter (1859-1910) g.1883 m.

           Kristian Olsen Nordmageli

           d Randine Fredriksdatter (1862-)

           e Kristian Fredriksen (1865-)

           f Lisbet Fredriksdatter (1865-) g.1888 m.

           Johannes Matiassen Nørdre Jonsgard

           g Janna Marie (1871-1873) sammen med dødfødt tvilling

 

 

 

 

189   HAMPHUSHAUGEN  [ hampushaugen ]

Haugen ovenfor revgarden på Eingje har fått navnet sitt etter at det i sin tid sto et hamphus der. Så seint som i 1950 sto det fortsatt der. Går ut fra at det også var der de dyrket hampen. Hamp var ei nyttig kulturplante for sine sterke plantefibre og bl.a. benyttet til tauverk.

Det var her nabolaget var samlet så seint som i min oppvekst og feiret pinse med bål og gode greier. Utsikta herfra var vid. Haugen var nok bare overflatedyrket.

190   EINGJESTUGUA  [ eingjéstugua ]

Opplysningene om denne stugua stammer fra ei rettssak i 1760 der Eingje var innstevna av Nistun Glomstad og Hugujorde for å ha satt opp ei stugu som hindra ferdselen etter deres sæterveg. Ett eller annet hus kan selvfølgelig også ha hindret ferdselen deres gjennom gardstunet på Eingje. Likevel vil jeg heller tro at dette dreier seg om bruket som først het Eingjestugua og etterhvert het Eingjehågån/Skogli. Sætervegen den gangen fra Hujorde og Glomstadgardene passert her til det øvre vadet i Vedumsåa. (se 206 lenger nede i teksten)

191   NYHÅGÅN  [ nyhågån ]

Grunnmurene etter bebyggelsen i Glomstadjordet er mye større enn de gamle der oppe i hågån og de sto med større avstand; på sett og vis som en ny byggeskikk. At husene likevel blir så raskt borte skyldes at hus som er i grei forfatning tas ned og flyttes vekk. Andre kunne bli til fyringsved. Stugua her var fortsatt relativt ny da den ble stående tom. Det tømrede fjøstrevet var det huset som ble stående lengst.

    For Fredrik kunne fortelle at stugua her fikk et nytt liv. Den ble tømret opp igjen i hågån på Enge. Matea og Ola som lenge holdt til i Systuvangen flyttet først til Vangen under Nurdistun Jonsgard. Fredrik kunne fortelle at Matea kom innom på Enge en dag, satte seg ned og tente pipa, og sa: - «Vi ska byggje åt oss é og’n Ola nå. Vi ska få tomt tå ’om Iver Eingje.» Og slik ble det. De hadde fått husmannsstugua i Glomstadjordet og satte den opp i hågån på Enge. De kalte stedet Nyhågån og kunne flytte inn i 1902. Stugua besto av ett rom og gang/bod. Som motytelse skulle de skjære 2 mål åker årlig på Enge.

1910 - NYHAGEN
Matea Olsdatter Nyhagen f.1836, husmor enke fattigunderstøttet
Kristian Olsen Nyhagen f.1884 søn ugift dagarbeider

1920 - NYHAGEN
Matea Nyhagen f.1836 Rugsven, husholder enke Fattighjælp av kommunen.
Kristian Nyhagen f.1884 Ledumshagen, sønn ugift Fast gårdsarbeider

 

Senere var det sønnen Kristian og hans kone Bergitte som bodde her inntil de i 1960 flyttet på gamlehjemmet. Mor brukte å stikke innom hos mange av naboene, og jeg var skikkelig mammadalt og hang med. Også da ho skulle besøke Bergitte. Jeg er født i 1952. Jeg husker også at det var litt skummelt å sjå Kristian som lå som en skygge borti senga ved øvre veggen.

Kristian og Bergitte på veg hjem fra Enge.

1910 - NYHAGEN
Mathea Olsdatter Nyhagen f.1836, husmor enke fattigunderstøttet
Kristian Olsen Nyhagen f.1884 søn ugift dagarbeider
1920 - NYHAGEN
Kristian Nyhagen f.1884 Ledumshagen, sønn ugift Fast gårdsarbeider

Mathea Nyhagen f.1836 Rugsven, husholder enke Fattighjælp av kommunen.

Forøvrig hadde Enge to steder i Nerbygda. Du finner dem i omtalen av Langs Nerbygdsvegen under løpenr. 091 Eingjejordet og 094 Eingelund.

192   EINGJESAGA  [ eingjésaga ]
Ei oppgangssag som ble elektrifisert da strømmen ble koblet til. Saga ble oppført i 1724 av Mikkel Ve'em, Siver Eingje og Svend Søre Glomstad. Saga er fortsatt operativ men ikke brukt på ei stund nå. Noen kaller den Ve'emssaga, men jeg holder meg til Eingjesaga da den ligger på Eingjes grunn.

193   VE'EMSÅA  [ vé’émsåa ]

         Vedemselva (matr) - Vedemselva (SK)

Under bygginga av Ve'emsbrua, ferdig 1929.

Åa heter Ve'emsåa fra Tæppmyra og nedover til den går over til å hete Le'emsåa et sted like ovenfor Eingelund.

På rekkverket på Ve'emsbrua sto en plakett med byggeåret 1929 og på en annen plakett opplysning om akseltrykkbegrensning (se bildet over av saga). At noe fant grunn til å stjele disse plakettene må være et uttrykk for i meste laget med tiltakslyst. Tidligere hadde de passert Ve'emsåa her på ei trebru, vegen krysset åa så langt tilbake som tidlig 1800-tallet iflg. kart. Før Veem flyttet tunet til nåværende tomt siste del av 1700-tallet var det neppe noen nevneverdig bru her. Det er et par brukbare vad lenger oppe langs åa. Det var en omfattende opprustingen av vegen fra Glømme til Ve'em i 1928-29. Arbeidet hadde kostet kr 9.300 og var privatfinansiert, men kommunen overtok ansvaret umiddelbart.

Like ovenfor og nedenfor brua her lå 5 gardskverner. Et par andre lå nede ved Le'em.

194   VE'EM [ vé’ém ]

         Vedem (BB) - Vedem (matr) - Vedem (SK)

1953

1965

Innførsler i kildene (risiko for forveksling med Vedum-gardene i Øyer sogn).
VIET
1702 Jens Mikkelsen Vedum og Lisbet Olsd Landgard
1702 Jens Olsen Landgard og Guro Eriksd Vedum
1754 Johannes Jensen Vedum og Sigri Knutsd Mageli
1756 Arne Nilsen Vedum og Eli Halvorsd Lokvam
1760 Jens Mikkelsen Vedum og Lisbet Østensd Enge
1766 Knut Jonsen Vasrud og Else Olsd Vedum
1785 Ole Torgersen Hjelmstad og Lisbet Jensd Vedum
1794 Ouden Nilsen Berg og Guro Jensd Vedum
1802 Johannes Olsen Bådstø og Rakel Jensd Vedum
1811 Ole Olsen Landgard og Lisbet Jensd Vedum
1812 Jens Johansen Vedum og Lisbet Johansd Jonsgard
1823 Klemet Olsen Glomstad og Rakel Mikkelsd Vedum
1825 Lars Fredriksen Øvstg. (Ringebu) 27 og Ragnil Mikkelsd Vedum 20
1847 Iver Knutsen Ledum 27 og Olea Mikkelsd Vedum 26
1848 Gullik Iversen (N.Aurdal) 27 og Ingeborg Mikkelsd Vedum T 32
1852 Jens Mikkelsen Vedum 34 og Lisbet Olsd Rindal 18
1854 Halvor Knutsen Ledum 29 og Rønnaug Larsd Vedum 23
1856 Fredrik Larsen Vedum 29 og Lisbet Iversd Enge 19
1870 Erik Samuelsen Kleva 31 og Olea Mikkelsd Vedum 49 enke
DØDE
1789 Jens Mikkelsen Vedum T 53 år
1802 Lisbet Mikkelsdatter Vedum T 3 år
1825 Mikkel Jensen Vedum T 64 år
1837 Østen Jensen Vedum T 71 år ungkar
1838 Morten Larsen Vedum T 12 år gardfolk
1840 Ingeborg Larsdatter Vedum T 3 år gardfolk
1840 Matea Larsdatter Vedum T 9 mnd gardfolk
1842 Matea Larsdatter Vedum T 1 år
1844 Klemet Jensen Vedum T 73 år
1849 Matias Larsen Vedum T 1 år
1853 Ole Larsen Vedum T 25 år
1862 Ømbjør Olsdatter Vedum T 87 år
1865 Laurits Jensen Vedum T 1 år
1867 Johanne Johannesdatter Vedum T f.9/4/1867
1874 Matias Jensen Vedum T 1 år

1429 Lagretten igjen samlet på Glømmen der de kunngjør at Harnikt Henriksen (Gyldenløve), Grim Andresen på Glømmen og Wiljam Berdorsen på Vedum sammen med deres sønner samtykker i at steinen (ved Teppa) som deler elva ved Glømmen i to like store grener skal legges på sin gamle plass, og at Grim og Viljam skal ha vann til kvernene i 8 dager hver fra hele elva når den er liten.
1444 Skifte mellom Jon Sigurdsen med samtykke av sin mor Margreta Gunnarsdatter har solgt til Steinfinn Viljamsen på Vedum det han eide i Lysbakken.
1449 Lagrettemannen Gaute Gautesen erkjenner at han på Vedum med samtykke av sin hustru «Egheleifuo» har solgt til hennes bror Steinfinn Wiljamsen hele det henne tilkommende søsterlod i Vedum, og at det er oppgjort.
1528 Jonn Videnn ij marck
1610-1628 Bottolff Wedum er leilending
1615 Bottell Wedum, bondens odel ½ hud i Gieffsenn
1624 Bottolff Weyum i Børkje 1 hud, Gjefsen i Gausdal ½ hud
1631-1637 Bjørn Vedum leilending
1640-1647 Haldor Vedum leilending
1646 Lensregnskap. Vedum er blitt hel gard og Haldor Vedum er selveier og skatter 3 huder.
1647 Skattematrikkel. Haldor Vedum 3 huder. Johan Kiys i Ringsaker sitter med bygselen.
1657-1658 Johan Wedum
1661 Johan Wedum 3 huder
1665 Hel gard. Skyld 3 huder, Johannes 70 år, og Ole Johannesen som er rytter (dermed ikke skattlagt ellers).
1668 Johannes Weum – 3 Huder. Eier Selff deraff 2 Huder med bøxell. Trund Togstad I Ringsagger Sougn 1 hud. Føeder fee 18. Hester 2. 1 Quern. Engen er goed. Schoug till gaards brug og Tømmerfang. Worsdall Setter til Sommerbeed.
1668 I fogderiets jordbok er Trond Kvikstad oppført med 1 hud i Vedum.
1697 Knut Olsen, 34 år fra Romsdalen er tjener på Vedum hos enken.
1700 Siver Amundsen 19 år på Enge, bondens sønn er innrullert sammen med Knud Rasmussen 30 år, husmann i Engestuen, født i Romsdal. Fra Vedum innrulleres Knud Olsen, husmann 40 år og husmann i Vedumstuen.
1718 Krigsskatteliste (den store nordiske krig). Jens Vedum 7 riksdaler 0 mark 12 skilling, Knut Vedumstuen 1 riksdaler 0 mark 12 skilling. Les mer om Knut Norda-i og Knut Synna-i under Ve'emstugua og Eingjehågån/Skogli.
1723 Mikkel Jensen Vedum. Nevnt også i 1737.
1737 Svend Olsen Søre Glomstad utsteder panteobligasjon til Mikkel Jensen Vedum på 200 Riksdaler. Søre Glomstad er bankrott og Svend må snart gå fra garden.
1739 Militær innrullering. Østen Jensen Hujorde født Vedum 28 år, utskrevet 1732, 7 tjenesteår, og Johannes Jensen Vedum 24 år, utskrevet 1735, 3½ tjenesteår.
1775 Vedum 3 huder, 1 Gaardmand, eier Opsidderen. 1 husmann.
1782 Jens Vedum er oppført i lensmannens gardmanntall.
1794 Føråsbrev fra Mikkel Jensen
(1791-1800) Skifte på Vedum. Jens Mikkelsen døde i 1789 og det er nok skiftet etter ham dette gjelder selv om første del av skiftekortet mangler. Bare de yngste av arvingene er nevnt: 7) Guro Jensdatter gift med Ouden Berg, 8) Anne Jensdatter 28 år, 9) Kari 24 år, 10) Rakel Jensdatter 22 år og 11) Lisbet 18 år.

1801 Folketelling
Mikkel Jensen Vedum 40 år g.1.g bonde og gardbeboer
Ømbjør Olsdatter Vedum 25 år g.1.g bondekone
Lisbet Mikkelsdatter Vedum 3 år datter
Rakel Mikkelsdatter Vedum 1 år datter
Østen Jensen Vedum 35 år tjener, Mikkel Jensens bror
Simen Olsen Vedum 17 år tjener, Ømbjør Olsdatters bror
Anne Jensdatter på Vedum 24 år tjener, ubeslektet
Rakel Jensdatter Vedum 25 år tjener, Mikkel Jensens søster
Lisbet Jensdatter Vedum 19 år tjener, Mikkel Jensens søster
Knut Jensen Vedum 32 år tjener, Mikkel Jensens bror, snekker
Klemet Jensen Vedum 30 år tjener, Mikkel Jensens bror, maler
Jens Jensen på Vedum 23 år losjerende skomaker
Ole Svendsen på Vedum 11 år innkvartert legdslem
Husstand 2 trolig Brenna
Jørgen Lassesen ved Vedum 45 år g.1.g husmann med jord
Anne Jonsdatter ved Vedum 27 år g.1.g husmannskone
Lars Jørgensen ved Vedum 8 år sønn
Ole Lassesen ved Vedum 43 år Jørgen Lassesens bror, skytter
Husstand 3 trolig Veemstugua
Nils Nilsen ved Vedum 46 år g.1.g husmann med jord
Lisbet Fransdatter ved Vedum 38 år g.1.g husmannskone
Anne Nilsdatter ved Vedum 12 år datter
Frans Nilsen ved Vedum 9 år sønn

1801 Garden har totalt 21 personer, tre bosteder der to er husmannsbruk.
1825 Folketelling: 1 selveier, 6 husholdninger, 2 husmenn og samlet 29 personer.
1825 Føråsbrev til Mikkel Jensen (døde 1825, 64 år gml.) og kone.
1835 Skjøte fra Mikkel Jensen til Lars Fredriksen på denne gard.
1839 Kvittering fra Torger Johannesen Vedum på at broren Jens Johannesen Nordre Johnsgard har betalt resten av de 40 spesiedaler han skyldte.
1844 Utskiftning mellom denne og flere garder.
1845 Folketelling: 1 selveier, 6 husholdninger og 3 husmenn; samlet 32 personer.
1863 Skjøte fra Lars Fredriksen Vedum til sønnen Jens Larsen på denne eiendom for 2.500 Spd og førå.
1863 Føråskontrakt fra Jens Larsen til Lars Fredriksen (døde 1878, født 1798) og Ragnhild Mikkelsdatter (døde 1885, født 1804) samt betingelsesvis til deres barn for 5-årlig verdi 600 Spd.

1865 - VEDUM
Jens Larsen Veem gardbruker selveier 31 år gift
Matea Olsdatter Veem gardkjerring 22 år gift
Laurits Jensen Veem sønn 1 år
Kristen Engebretsdatter Veem på tjener 19 år ugift, født Ringebu
Tea Kristensdatter Veem på tjenestejente 22 år ugift
Anne Svendsdatter Veem på tjenestejente 32 år ugift
Olia Olsdatter Veem på tjenestejente 15 år
Eli Torgersdatter Veem på legdslem 12 år
Lars Fredriksen Veem føråsmann 69 år enkemann, født Ringebu
Ragnild Mikkelsdatter Veem føråskjerring 62 år gift
Lisa Larsdatter Veem datter 23 år gift?
Randine Larsdatter Veem datter 22 år ugift
? ? Veem dattersønn av Lars og Ragnild 1 år

1865 Garden holder 4 hester, 32 storfé, 18 sauer, 10 geiter og 3 svin. Og de høster ½ tønne rug, 10 tønner bygg, 3½ tønne blandkorn, ¾ tønne erter og 6 tønner poteter.
1867 Obligasjon fra Halvor Ledum til A. Tagstad for 150 Spd med pant i (Lte) 144 av denne eiendommen.
1872 Skjøte fra Halvor Knudsen Ledum til Jens Larsen Vedum på (Lte) 144 for 300 Spd.

1875 - VEEM
Jens Larsen Veem gardbruker selveier 1835 gift
Matea Olsdatter Veem gardkjerring 1844 gift
Laurits Jensen Veem sønn 1866
Ole Jensen Veem sønn 1870
Renaldo Jensen Veem sønn 1875
Johanne Jensdatter Veem datter 1868
Ole Jørgensen Veem på tjener 1856 bor i fjøset
Samuel Olsen Veem på tømmermann logerende 1854 bor i fjøset
Anne Trondsdatter Veem på budeie 1854 bor i fjøset
Kristine Kristensdatter Veem på budeie 1859 bor i fjøset
Matea Klemetsdatter Veem på stuepike 1857 bor i fjøset
Eli Jonsdatter Veem på legdslem helt fattigunderst. 1810 enke, bor i fjøset
Lars Fredriksen Veem føråsmann 1798 gift, f.Fåvang, bor på føråa
Ragnhild Mikkelsdatter Veem føråskjerring 1804 gift, bor på føråa

1884 Kontrakt om opparbeiding og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1888 Obligasjon fra Jens Larsen til Lars L. Kvam for 2.200 kroner.

1891 - VEDUM
Jens Larsen f. 1835, Familiens overhode gift
Mathea Alsdatter f. 1844, Hustru gift
Laurits Jensen f. 1865, Søn ugift
Ole Jensen f. 1870, Søn ugift
Renaldo Jensen f. 1875, Søn ugift
Oline Jensdatter f. 1877, Datter
Johan Jensen f. 1879, Søn
Martha Jensdatter f. 1882, Datter
Janna Marie Jensdatter f. 1885, Datter
Olaf Egil Jensen f. 1888, Søn
Lisabet Olsdatter f. 1866, Tjenesteytende ugift
Lisbet Olsdatter f. 1844, Tjenesteytende ugift
Thonette Hansdatter f. 1872, Tjenesteytende ugift

1897 Obligasjon fra Jens Larsen til Lars L. Kvam for 1.500 kroner.
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme.
1900 Overenskomst om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.

1900 - VEDUM
Jens ? gardbruker selveier 1835 gift
Matea ? gardkjerring 1844 gift
Laurits ? gardsarbeider, sønn 1865
Jon ? gardsarbeider, sønn 1879
Egil ? sønn 1888
Oline ? budeie, datter 1877
Marte ? datter hjelper moren 1882
Janna ? datter 1885
Randine Gundersdatter tjenestejente 1884 f.Ringebu

1902 Skjøte fra Jens Larsen Vedum til sønnen Jon Jensen Vedum for 7.000 kroner samt førå til foreldrene Jens og Matea samt til broder Laurits og betingelsesvis til ugifte søsken av 5-årlig verdi 3.000 kroner.
1902 Førå fra Jon Jensen Vedum til foreldrene Jens Larsen og hustru og betingelsesvis til ugifte hjemmeværende søsken; nu bare Laurits og Oline.
1902 Obligasjon fra Jens L. Vedum til Hypothekbanken for 10.500 kroner.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1909 Skylddelingsforretning der parsellen Vedumstugua bnr.2 er fraskilt.

1910 - VEDUM
John Jenssen f. 1879-09-20, husfar gift gaardbruker
Gunhild Hansdatter f. 1880-02-02, Sjaak, husmor gift gaardmandskone
Johan Johnsen f. 1904-07-07, ugift gaardmandssøn
Brynhild Johnsen f. 1906-02-23, ugift gaardm.datter
Jens Larsen f. 1835-08-10, husfar gift føderaadsmand
Mathea Olsdatter f. 1844-04-23, husmor gift føderaadskone
Laura Larsdatter Engejordet f. 1890-03-07, ugift tjenestejente
Anna Pedersdatter f. 1894-09-17, Ringebu, ugift tjenestejente
Signe Bakkestuen f. 1895-01-14, ugift tjenestejente
Olav Olsen Vangen f. 1889-05-07, ugift tjenestegut

1916 Attest fra lensmannen i Øyer for at Jon Vedum som er eier av denne gard ikke har flere ugifte hjemmeværende søsken enn Oline og Laurits.
1916 Skylddelingsforretning der Breinna bnr.3 nå er fraskilt og gitt en skyld av 50 øre.
1920 Skylddelingsforretning der Bakkesvea bnr.4 av skyld 50 øre er fraskilt.

1920 - VEDUM
John Jensen Vedum f. 1879-09-20, Vedum, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Gunhild Vedum f. 1880-02-02, Brækkund, Sjåk, gift Husmor
Johan J. Vedum f. 1904-07-07, Vedum, sønn ugift Gårdsarbeide hjemme
Ester Vedum f. 1911-02-03, Vedum, datter ugift
Bjørner J. Vedum f. 1920-09-26, Vedum, sønn ugift
Jens Vedum f. 1835-08-11, Vedum, hovedperson enkemann Føderådsmann
Laurits Vedum f. 1865-08-09, Vedum, sønn ugift Fast gårdsarbeider
Oline Vedum f. 1877-10-05, Vedum, datter ugift Husmor hjemme
Borghild Lyseng f. 1902-08-23, Vedumstuen, tjener ugift Budeie
Marit Vedumsstuen f. 1905-06-06, Vedumstuen, tjener ugift Budeie
Mari Olsen f. 1851-02-10, Engejordet, tjener ugift Kokke
Ola Lysbakken f. 1904-06-23, Lysbakken, tjener ugift Fast gaardsarbeider
Maurits Johansen f. 1904-11-16, Haugen, Ringebu, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Nils Pettersen f. 1882-02-24, Fredrikshald, logerende ugift Elektrisk Montør
Karl Kjosbakken f. 1903-02-22, Ringsaker, logerende ugift Elektrisk Montør

 1920

 

 

1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Jon Vedum om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av 2 stolper på denne eiendom m.v.
1930 Skjøte fra Jon J. Vedum og hustru Gunhild til sønnen Johan J. Vedum for 15.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 4.000 kroner.
1930 Føråskontrakt fra Johan J. Vedum til Jon J. Vedum og hustru Gunhild H. Vedum og deres hjemmeværende ugifte barn.
1930 Obligasjon fra Johan J. Vedum og hustru Astri til Ester og Bjørnar Vedum for tisammen 4.000 kroner.
1932 Forpaktningskontrakt hvorved Johan Vedum bortforpakter til Jon Vedum et jordstykke ca. 20 mål beliggende i engelandet Sveen for et tidsrom av 7 år, mot avgift: å opparbeide resten av jordstykket ca. 5,5 mål.

 

Gudbrandsdøen 20.9.1939

1934 Vegkontrakt mellom Johan Vedum m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.

1944 den 31.mai Uthusbrann på Ve'em. Den startet på morgenen, ble oppdgate i 4-tida og de rakk å redde ut buskapen. Brannen startet i et elektrisk grismatkokeri som var bygd inntil veggen av fjøset. Brannen hadde fått et godt tak i de tørre trematerialene i låveveggen da brannspøytebilene etterhvert kom både fra Tretten og Øyer. Låven sto ikke til å redde, men Johan Vedum kunne opplyse at det heldigvis var leire på golvet på fjøstrevet slik at selve fjøset ikke fikk store skader. Derimot mistet de gjenværende avling og maskiner og redskap, så det ble atskillig tap selv om bygningen var forsikret. Heldigvis var det fortsatt en del høy igjen i en utlåve og besetningen kunne raskt settes på bås igjen. Tre dager senere rykket Johan inn ei annonse i Laagen:

1953 Norske Gardsbruk:

1953 Kontrakt mellom Johan Vedum og eierne av gnr.115 bnr.2 Magelihagen og gnr. 115 bnr.13 Nordjordet gis rett til å anlegge veg over denne eiendom på nærmere anførte vilkår.

1957 Skylddeling av 12.9.1957 hvorved Myra av skyld 2 øre er fraskilt.
1960 Skylddelingsforretning 1.6.1960 hvorved «Sunnydene» av skyld 1 øre er utskilt. Festerne av bnr. 6 gis fortrinnsrett til leie av nabotomta ved eventuell utparsellering, og har rett til gangveg, vann og vannledning på denne eiendommen, iflg. festebrev. (Dette er nok hytta til fru Agnes Stenstrup ved Rævgardsgrinda.)
1962 Førå til Johan og Astrid Vedum og senere delvis førå til Arne Vedum så lenge han er ugift, årlig verdi 8.500 kroner, iflg. skjøte.
1963 Manntall: Jon (1879), Johan (1904) og Astrid (1909), og Jens (1927) og Asbjørg (1937).
1963 Obligasjon til Johan Vedum for 30.000 kroner.
1966 Erklæring om overdragelse av utrederplikt for kvarter nr. 367 AR2. (gjelder hestehold)
1972 Obligasjon 30.000 kroner til Sør-Gudbrandsdal Sparebank.
1973 Obligasjon 15.000 kroner til Statens Landbruksbank (tilskudd til driftsbygning) med prioritet etter andre pantebrev til Statens Landbruksbank til enhver tid. Eiendommen kan ikke overdras uten Landbruksbankens samtykke i 20 år fra tinglysing av obligasjonen.
1977 Tilleggsavtale der føråa som Johan og Astrid Vedum får tillegges at Jens Vedum er forpliktet til å levere så lenge de bor på garden.
1995 Norske Gardsbruk:

Navn i innmarka til Ve'em:
- Nerve'em, åker med hustofter etter et bruk.
- Nerve'emsbakkan
- Nedre Nerve'em, gammel slåttmark med noe dyrka, synst og nederst i innmarka.
- Øvre Nerve'em, gammel slåttmark med noe dyrka, synst og nederst i innmarka.
- Nerve'emslyua
- Nere Vadet, her går det greit å krysse Ve'emsåa.
- Sørheill, bratt bakke på nordsida av Ve'emsåa.
- Romsdaln, en liten dalsøkk fra Ve'emsåa som strekker seg mot gardstunet. Nå fyllt igjen med stein.
- Romsdalsåkern
- Hommelgrøn, innved berget ca 150 meter nedafor fylkesvegen.
- Stuguåkern
- Veslåkern
- Storåkern, søre delen av dyrka marka nedafor garden.
- Svea, nordre delen av dyrka marka nedafor garden.
- Lortbakken, åker
- Olabakken, åker
- Føråsbakken
- Eildhusåkern
- Gruvla, urdete slåttmark nord og ned for husa. Nå beite (1966).
- Grulyua, fôrhus på nedre del av Gruvla.
- Åskhusmælinga, gammel slåttmark nedafor Gruvla. Nå beite (1966).
- Åskhuset, hus for behandling av aske for salg. Revet, men grunnmuren er der.
- Skorven, ulendt slåttmark nedafor redskapshuset norda garden.
- Styggbakken, bratt bakke, gammel slått nedafor garden og nedafor dyrkamarka.
- Lauvhuset, rett nedafor Styggbakken, hus for lauv, nå (1966) borte men tofta. Lå i god lauvskogmark.
- Purkerompa
- Nere Bråtån, innmarka nordover og oppover fra nedre grense, mellom Gruvla, Øvre Bråtån og Søre Svea.
- Øvre Bråtån, hele hamninga norda garden.
- Bråtålyua
- Sveabekken
- Søre Svea, dyrka mark langs Sveabekken, søre sida.
- Åkerlykkja, øvre delen synna Sveabekken.
- Nørdre Svea, all dyrka mark norda Sveabekken.
- Svealåven
- Rogsvea, nordre og øvre delen av Bråtån, gammelt bruk/bosted, hustofter vises.
- Øvre Bråtååkern
- Nedre Bråtååkern
- Sveaåkern
- Øykjelykkja, inngjerda hamning mellom åkerjordet, Ve'emsstugua og sætervegen.
- Purkelykkja
- Øvre Vadet, her var det greit å krysse Ve'emsåa, på oppsida av Eingjelåven
- Lykkjebakken, øvre delen av åkern sør og opp for gardstunet. Spor etter gammel veg her.
- Nylåven
- Vesllyua

195   NERVE'EM  [ nérvé’ém ]
195   FLATVADET  [ fłatvae' ]

Dette er tydelige tufter etter et gardstun like på nordsida av Ve'emsåa på høyde med Flatvadet. Det er aldri registrert som husmannsbruk og Ve'em opptrer ikke som to bruk i kildene. Jeg har kommet til at dette er toftene etter gardstunet på Ve'em før de etablerte seg på nåværende tomt. På peisen i våningshuset er det risset inn årstallet 1764. Dette er den mest sannsynlige teorien. Det var ei oppgangstid og en rekke av gardene i grenda bygde nytt i perioden. Nåværende føråsmann forteller at hverken hans far eller bestefar snakket om Nerve'em som et bruk. De hadde erindringer langt ned på 1800-tallet.

Toftene er dessuten altfor store til å være rester etter et tidlig husmannsbruk. De viser ifølge Jan Vedum ei årestugu med svalgang, et relativt stort fjøs og ei smie bortved åa. Han kan også fortelle at det her er tidlig vår og her er beste åkerjorda på garden.

Jeg har en teori om at det var over dette Flatvadet tjodvegen krysset Ve'emsåa. Dette er det desidert beste stedet. Tor Ile vil ha den over Kartberget, men det kan ikke ha vært enkelt på dårlig vinterføre og stadig nye ras i Raulldalen. At det har vært ei sterk ferdselsåre her er det jo liten tvil om når man ser oppmuringa av vegen der den fra Flatvadet slipper seg ned til Mågåligardene. Dessuten var det nødvendig å holde tjodvegen ryddig, og dermed best om den gikk fra gard til gard slik at den var i bruk lokalt. 

196   KNUTS, ØVRE  [ øvre knuss ]

Tilla Knuts på kaffebesøk hos Elise (t.h) ca. 1930.

Et fraflyttet bruk under Midt- og senere Nordmågåli like sør for Nordmågålihågån. Parsellen Øvre Knuts er også benevnt som Søre Nordmågålihågån. Må ikke forveksles med Midtmågålihågån som lå litt lenger nede. Det bruket gikk også under navnet Knuts.

Denne parsellen var ikke bebygd men tilhørte Midtmågåli. I 1730 ble arealet solgt til Nordmågåli. Da Erik Halvorsen Nordmågåli overdro garden til sin svoger i 1742 beholdt han Hågån og Knuts som sin eiendom. Den ble da skyldsatt til verdien 1/2 Hud. I 1745 ble det gjort makeskifte mellom Erik og Hans Pedersen Midtmågåli der Erik betalte 280 Riksdaler i mellomlag. Men det omfattet bare 2/3 av eiendommen. Erik Halvorsen tok den ene tredelen; Knuts med seg over til Midtmågåli, hvor den siden ble et underbruk.

Bebyggelsen i Øvre Knuts synes å dukke opp mot slutten av 1800-tallet da ei lita stue ble bygd her av Berger Engebretsen (f.1834). Den ble reist på ei tomt helt oppunder vegen mot Nordmågålihågån. At stedet heter Øvre Knuts skyldes at Midtmågålihågån lengre nede samtidig gikk under navnet Nere Knuts. Dette øvre stedet var da også et husmannsbruk med jord og fjøs, med et bra stykke jord nedover fra husene. Men etter 1911 ble dette bare en boplass uten husmannskontrakt. 

Berger var gift med Kari Olsdatter (født Flåtåmojordet i 1840). De fikk åtte barn, hvorav to døde tidlig. Datteren Sissel ble gift og etablert i Bruvoll i Tutrudalen. Elise (f.1884) ble ugift og omtales som "et enkelt, elskelig menneske". Ho var tjenestejente på Enge i 1900 og på Glømme i 1910. I 1920 bor ho på Sømågåli der ho var budeie i mange år. Visstnok også tidvis på Midtmågåli. Broren Jon produserte einebærolje i et murhus som sto igjen etter Bergesvesætra, et bruk under Midtmågåli. Familien bodde fra før 1884 til etter 1910 her i Øvre Knuts; i 1910 som fattiglemmer hos Edvard og Anne. 

I 1910 bodde 9 personer i denne vesle stua. Da var Anne og Edvard fra Glomstadhaugen flyttet hit etter noen år på Børkjestugumoen. De flyttet derfra etter få år fordi det etter sigende skulle være for "urolig" der. De ble oppført som husmenn med 5 unger. Edvard døde av blodforgiftning under slakting i 1911. Han døde på Lillehammer sykehus og enkelte slet lenge med dårlig samvittighet for at ingen ville betale for hjemtransport av den døde. Flere av de eldre barna var allerede utvandret til Amerika, og i 1916 dro også Anne med de minste.

Da flyttet Mathilde Edvardsdatter  (f.1862 i Kristiania) inn her. Ho ble ugift og gikk under kallenavnet "Tilla". Ho dukker opp i mine kilder allerede i 1865 som pleiebarn i Stalsbergvea, i 1891 som tjenestepike på Øvre Glomstad og er i 1900 budeie på Nordmågåli. I 1910 bor ho som inderst på Nordmågålihågån og livnærer seg som dagarbeiderske. Sammen med henne losjerer 11 utenbygdsfra tømmerhoggere. Ellers fartet ho rundt i gardene som bakstkjerring og med "vævning av Tøier" som det står i folketellinga for Knuts i 1920. Helt til ho flyttet på gamlehjemmet i Brudal. Der holdt ho til på et rom i annekset; en bygning som ble hetende "Tillastugua".

Da flyttet Elise Bergersdatter inn i Øvre Knuts. Ho var datter av Berger og Kari og fant seg godt til rette i huset der ho var født i 1884. På sine gamle dager flyttet ho herfra og slo seg ned i Bruvoll i Tutrudalen, der ho hadde fått skjøte i 1935. Huset i Knuts ble stående tomt og ble senere tatt ned av Jørgen Haug som satte det opp som hytte på Holmsætra. Hytta sto ferdig i 1945 og fjøset ble revet like etter krigen.

 

 2.2.1970

1891 - KNUTS
Berger Engebretsen f. 1834, Familiens overhode gift
Kari Olsdr f.1840, Hustru gift
Ole Bergersen f.1877, Søn
John Bergersen f.1880, Søn
Elise Bergersdr f.1884, Datter

1900 - KNUDS
Berger ? husmann med jord dagarbeider 1834 gift
Kari ? husmannskjerring 1840 gift

1910 - KNUDS
Edvard Kristensen f. 1859-04-24, husfar gift husmand og dagarbeider
Anne Jørgensdatter f. 1864-10-04, husmor gift husmandskone
Johanne Edvardsdatter f. 1897-09-15, ugift datter
Sigurd Edvardsen f. 1900-03-08, ugift søn
Ivar Edvardsen f. 1901-09-30, ugift søn
Trygve Edvardsen f. 1904-09-28, ugift søn
Egil Edvardsen f. 1906-12-17, ugift søn
Berger Engebretsen f. 1834, husfar gift fattiglem
Kari Olsdatter f. 1840-03-24, husmor gift fattiglem
Krestian M. Sandvik f. 1881-10-02, enslig logerende husfar gift tømmerhugger og dagarbeider
Sigurd Johnsen Rønningen f. 1890-07-09, enslig logerende ugift tømmerhugger og dagarbeider
Johannes Martinsen Kraabøl f. 1894-05-05, enslig logerende ugift tømmerhugger og dagarbeider

1920 - KNUDS
Tilla Steinersvea f. 1861-12-19, Kristiania, hovedperson ugift Vævning av tøier og Flatbrødbakning

 1920

197   MÅGÅLIHÅGÅN  [ mågålihågån ] gnr.115.2

         Nord-Mågålihågån (BB) - Mågålihågån (matr) - Mågålihågån (SK)

Husmannsbruk med jord i 1865. Ikke nevnt i 1875. Kjøpt fri før 1900.

Det hevdes at husene her skal være flyttet ned fra lenger oppe. 

Parsellen var ikke bebygd før 1730 og tilhørte Midtmågåli. Det omfattet også Knuts. 

I 1730 ble arealet solgt til Nordmågåli og ble bebygd i 1730-årene. Erik Halvorsen Nordmågåli overdro garden til sin svoger i 1742. Da beholdt han Hågån og Knuts som sin eiendom. Den ble da skyldsatt til verdien 1/2 Hud. I 1745 ble det gjort makeskifte mellom Erik og Hans Pedersen Midtmågåli der Erik betalte 280 Riksdaler i mellomlag. Men det omfattet bare 2/3 av eiendommen. Erik Halvorsen tok Knuts med seg over til Midtmågåli, hvor den siden har tilhørt. Et par år senere overdro Hans Pedersen Nordmågålihågån til sin sønn Ole Hansen. Hans døde i 1749, bare 49 år gammel. Litt fra panteboka:

1709 SKIFTE 7/2 etter Mari Svendsdatter (1675-1708), Peder Hansen (1667-1743)'s kone. Peder har brukt både Nord-og Midtmageli, men har allerede solgt Nordmageli til Jon Eriksen, men beholdt Magelihagen sjølv. I boet 1 hud i Mageli. Arvinger: 1. Hans. 2. Svend, 3. Anne, 4. Lisbet, 5. Marit.
1729 SKJØTE på Midtmageli og Magelihagen fra Peder Hansen (1667-1743) til Hans Pedersen (1700-49), skyld 1½ hud, for 216 Rd. Jon Eriksen Fossum hadde lagt ut for gjeld på 156 Rd til Hans Pedersen (1700-49).

1730 SKJØTE på ½ hud, Magelihagen, fra Hans Pedersen (1700-49) til Halvor Eriksen Nordmageli, for 120 Rd.
1745 Skifte etter Frants Jensen Landgard. Gift med Anne Mikkelsdatter Trosvik. Arvinger: bror Erik fullmyndig, og søstrene Lisbet gift med Iver Viken, Anne 32 år, Gunhild 25 år og Sara 21 år. Jordegods i skjøte fra 1740 i Magelihagen for 112 Riksdaler 1 ort 4 skilling.
1748 Skifte etter Hans Pedersen gift med Gro Hågensdatter. Barn: Ole 22 år, Peder 20 år, Hågen 16 år, Anne 18 år og Mari 14 år. Skifte i levende live.

Ole Hansens brødre Peder og Hågen Hansen bosatte seg i Hågån sammen med sin mor; "den gamle Quinde Goro". De hadde førå fra garden Nordmågåli.

Ca. 1790 ble Ole Iversen husmann her. Han var sønn av Iver Jonsen og Anne Kristensdatter Søbørkje. Ole bodde visstnok i Børkjestugua til han ble voksen. Han skulle ifølge en kilde nedstamme fra Glømme og Tande; "noen av bygdas gjeveste slækter". I 1789 giftet han seg med Lisbet Tostensdatter fra en plass under Enge. De fikk 4 barn før Ole døde i 1800, 44 år gammel.

Ole's sønn Tosten giftet seg i 1821 med Kari Jakobsdatter Rudrud fra Fåvang. På den tida var han husmann på en plass under Enge men havnet siden som husmann i Nordmågålihågån. Her ble han til sin død over 80 år gammel. I 1865 hadde ny husmann overtatt. Det var enkemann Tosten Johannesen med sønnen Johannes på 20 år. Etter ham kom Peder Olsen som var sønn av Ole Pedersen og Kirsti Eriksdatter fra en plass under Tårstad. Peder var gift med Anne Svendsdatter. Hun var datter av den mye omtalte og kjente bygdevekter og kirketjener Svend Olsen Hågåroa.

Og det fortelles om en Kristian som bodde her i sin tid. Han var visst kjempesterk. Han hadde sønnen Per som var gift med Mari (se 1865). Per var broren til Ola Bakkesvea, og Mari var søstra til Berger Knuts.v

Anton og Agnete kjøpte bruket da de gifta seg i 1879 og bosatte seg der. De oppførte den bygningen som fortsatt står der, og sælet i sætern i 1892.

Nordmågåli drev jorda her i i mange år etter at de som bodde der dro til Amerika. Anton og ei datter, Ingebjørg bodde på Nordmågåli i to år etter at de andre var reist, men så dro de også i 1903. Anton solgte bruket tilbake til Nordmågåli som seinere leide bort jorda til Ljøsbakken noen år. 

Vi ser at i 1920 bodde familien til Johannes Hansen og Anna her før de fikk kjøpt Nordjordet i 1925. Thor Mågåli solgte Nordmågålihågån til Elisif Neråsen i 1947 men de fikk ikke kjøpt med sætra. De slapp derfor aldri kua i sætern, og i 1970 ble kua solgt. I 1972 solgte de og flyttet til Musdal. De solgte til familien Holtgård. Elisif var svært religiøs. I denne reppen var det ho og «Eingjekvinnfolkan» Anna og Ragna som hadde ansvaret for moralen den tida.

Mannen hennes, Gustav hadde en del våpen mens de bodde i Kampen under Holmen under andre verdenskrig, som alle de andre i gardan her hadde. Men han ble angitt, arrestert og sendt til Trandum. Der ble han skutt. En av sønnene arbeidet på Flåtåmo da det kom bud om dette. I slike øyeblikk kan de merkeligste reaksjoner komme til uttrykk. Hans reaksjon var som følger: - Det va forskjætt, han som hadde helt nye sko. Seinde røm oppattover døm, eill?

1865  Bruket holdt 2 storfé, 2 sauer og 4 geiter, og de høstet 1 tønne  bygg og ½ tønne poteter.

1865 - NORDMAGELIHAGEN
Mari Engebretsdatter husmann med jord 45 år enke
Iver Pedersen sønn hjelper moren 17 år
Engebret Pedersen sønn 11 år
Kristian Pedersen sønn 3 år

1875 - NORDMÅGÅLIHÅGÅN
Mari Engebretsdatter selveier av husmannsbruket 1820 enke
Iver Pedersen sønn hjelper moren 1849
Kristian Pedersen sønn 1858 midlertidig gardsgutt Storelvdal Østerdalen

1886  Matrikkelen: Magelihagen 115.2. Eier Anton Hagen.

1891 - NORDMAGELIHAGEN
Anton Olssen f. 1855, Familiens overhode gift
Olaf Antonsen f. 1880, Søn ugift
Janna Antonsdatter f. 1884, Datter ugift
Agnethe Johannesdatter f. 1857, Hustru gift
Thorvald Antonsen f. 1885, Søn ugift
Arnt Antonsen f. 1888, Søn ugift

1894 Skyldsetting av Magelihagen
Aar 1894 den 7de Mai var undertegnede Skjøn- og Takstationsmænd for Øier samlede i Magelihagen øvre og nedre i Tretten, Gaards No.115, Brugs No.8 af Skyld Mark 0,62 for efter Vedkommendes Forlangende og ifølge Fogdens Mændsopnævnelse af 19de i forrige Maaned at foretage Skyldsætning af to ovennævnte Brug af dets Eier, Johannes E. Glømmen, er solgt uden at omhandlede Skovteige medfulgte i Handelen.
Forretningen fremmedes derpaa, idet vi først beså den nedre Teig, der mod Vest grændser til Slotelandet Kuvsenget, mod Syd til Lysbakkens Hjemmeskov, mod Øst til Korsbækmyren og mod Nord til Sørmagelis Teig; derpaa til den i Lillesætermarken beliggende Teig, der mod Vest grændser til Anton Hagens Hjemmeskov, mod Syd til Lysbakkens Teig, mod Øst til Stadsalmenningen og mod Nord til Sørmagelis Teig. Teigene kaldes Hageteigene.
Efter saaledes at have gjort sig bekjendt med den samlede Eiendom fandt vi, at disse to Skovteige udgjør 15/31-deler af den hele Eiendom, og for saaledes en Skyld af Mark 0,30. Hovedbruget, Magelihagen øvre og nedre, for deraf igjen en Skyld af Mark 0,32.
Det bemærkes, at der ved denne Forretning ikke opstaar noget nyt Fællesskab med Hensyn til Jord eller Skov samt at disse Skovteige afgiver fuld Sikkerhed for Erlæggelse af offentlige Skatter og Afgifter.
(Sign:) Kr.O.Mageli   J.Vedum   J.M.Johnsgaard   M.Ledum
Afhjemlet og læst inden retten ved vaarthinget for Øier den 9. og 10. Maj 1894, behørig extraheret og protokolleret. Herfor er betalt til statskassen kr. 8,00 og til fogden kr. 4,00, tilsammen 12 kroner.
(Sign:) Alfred Gill?, konst.

1900 - NORDMAGELIHAGEN 115.2
Anton ? gardbruker selveier 1855 gift
Agnete ? gardkjerring 1857 gift
Arnt ? sønn 1888
Ingeborg ? datter 1892

1903 Skjøte fra Anton Olsen Hagen til Kristian Nordmageli for 4000 kroner.

1910 - NORDMAGELIHAGEN
Matilde Edvdatter Magelihagen f. 1861-12-19, Kristiania, enslig logerende ugift inderst dagarbeiderske
Martin Larsen f. 1868-01-08, Sverige, enslig logerende husfar gift tømmerhugger dagarbeider
Severin A. Vestby f. 1893-11-24, Biri, enslig logerende ugift tømmerkjører gaardbrukersøn
Anders A. Vestby f. 1887-12-22, Biri, enslig logerende ugift tømmerkjører gaardbrukersøn
Bernhard Kristiansen f. 1882-08-23, Biri, enslig logerende husfar gift tømmerhugger dagarbeider
Klaus Olsen f. 1878-12-25, V. Toten, enslig logerende familielogerende ugift tømmerkjører gaardbrukersøn
Helmer Olsen f. 1889-02-28, V. Toten, enslig logerende familielogerende ugift tømmerkjører gaardbrukersøn
Anton Joannessen f. 1866-06-30, Faaberg, enslig logerende husfar gift Skogsbestyrer
Oskar Larsen f. 1892-08-27, Østmark Vermland Sverige, enslig logerende ugift tømmerhugger dagarbeider
Anton Larsen Vestby f. 1859-12-11, Vardal, enslig logerende husfar gift tømmerhugger gaardbruker
Alfred Antonsen f. 1888-06-21, Biri, enslig logerende gift tømmerhugger dagarbeider
Ole Simensen f. 1879-10-02, Brøttum, enslig logerende gift husmand og dagarbeider

1915 Lover for Tretten Dampysteri ……..

1920 - MAGELIHAGEN
Johannes Hansen f. 1890-03-26, hovedperson gift Fast gårdsarbeide
Anna Hansen f. 1896-08-21, Ringsaker, gift Husmor
Klara Hansen f. 1920-08-02, datter
Martin Bakkestuen f. 1892-12-17, hovedperson gift Fast gårdsarbeide
Magda Bakkestuen f. 1897-05-30, Ringebu, gift Husmor
Kristine Bakkestuen f. 1919-06-01, datter

1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1934 Vegkontrakt mellom Thor Mageli m.fl. om anlegge av ny sæterveg fra øvre Bråtågrinda ……………
1947 Skjøte fra Thor Mageli til fru Ellisif Neråsen for 15.000 kroner.
1953 Norske Gardsbruk:

1953 Kontrakt der Elisif Neråsen og Bjarne Nordjordet gis rett til å anlegge veg over Vedum gnr.113 bnr.1 på nærmere anførte vilkår.
1963 Manntallet: Elisif (1898), Hans (1928) og Gudveig (1929), alle med etternavn Neråsen.
1995 Norske Gardsbruk:

Familiene i NORDMÅGÅLIHÅGÅN

Erik Halvorsen Nordmågåli (eier 1730-) Han bygde hus her. 

Peder Hansen (1667-1743) (eier 1729-)
viet 1698 med
Mari Svendsdatter Glomstad (1675-1708)
    Hans Pedersen (1700-1749) (eier 1745-ca 1747)
    viet 1725 med
    Guro Hågensdatter
        Ole Hansen (eier 1747-1749)
        viet 1707 med
        Gjertrud Nilsdatter
        Hågen Hansen
        viet 1752 med
        Anne Jensdatter

Iver Jonsen (husm.ca 1790-)
viet 1740 med
Anne Kristensdatter
    Ole Iversen (1754-1800) døde ved Mageli
    viet 1789 med
    Lisbet Tostensdatter Enge (1764-) enke 1865
        Lisbet Olsdatter (1790-1879) døde Børkjerønningen
        viet 1815 med
        Johannes Eriksen Hong
        Iver Olsen (1793-)
        Tosten Olsen (1796-1882) d.Ledum
        viet 1821 med
        Kari Jakobsdatter Rudrud (1797-1869) d.ved Mageli
        Kirsti Olsdatter (1799-1878) d.Lysbakken

Peder Iversen ved Lysbakken (1818-1860) d.ved Mageli
viet 1848 med
Mari Engebretsdatter Bjørnstad (ca 1821-) enke 1865
    Iver Pedersen (1849-)
    Engebret Pedersen (ca 1854-)
    Kristian Pedersen (ca 1862-)

Anton Olsen (1855-1900-) (eier-1886-1903) N.Mågåli kjøpte tilbake
viet 1879 med
Agnete Johansdatter (1857-1900-)
    Olaf Antonsen (1880-)
    Janna Antonsdatter (1884-)
    Torvald Antonsen (1885-)
    Arnt Antonsen (1888-)
    Ingeborg Antonsdatter (1892-)

I tellinga i 1910 er ingen fastboende i Nordmågålihågån. Bare Mathilde Edvardsdatter «Tilla Knuts» (1861-) sammen med 11 skogsarbeidere.

I 1920 er to nye familier på plass:
Johannes Hansen (1890-)
viet med
Anna (1896-) fra Ringsaker
    Klara Johannesdatter (1920-)
…. og
Martin Kristansen (1897-) Bakkestugun
viet 1918 med
Magda Matiasdatter Allergodt i Ringebu (1897-) fra Ringebu
    Kristine Martinsdatter (1919-)

Elisif (1898-) Neråsen (eier 1947-)
viet 1918 med
Gustav
    Karin (1918-)
    Gerda (1919-)
    Bjarne (1926-)
    Hans (1928-)
    viet med
    Gudveig (1929-) f.Klævahaugen
    Eveline (1930-)
    Gustav (1933-)
    Mary (1935-)

198   HÅGÅROA  [ hågåroa ]

Et lite husmannsbruk med jord som lå like sør for Nordmågålihågån, men på øversida av vegen- Der Gustav Neråsen fikk reist huset sitt. Toftene gikk med i vegarbeidet opp til huset hans. 

Her holdt bygdeveketeren og kirketjeneren Svend til. Han og kona Anne skal ha vært de siste som lukket døra etter seg her; en gang etter 1875. Familien utvandret til Amerika.

1865  De holdt 2 storfé og 6 geiter, og høstet ½ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 - HÅGÅROA
Svend Olsen husmann med jord, bygdevekter, kirketjener 58 år gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 61 år gift
Ole Svendsen sønn hjelper faren 34 år ugift
Peder Svendsen sønn hjelper faren 19 år ugift
Svend Svendsen sønn 16 år

1875 - HÅGÅROA
Svend Olsen husmann med jord 1809 gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 1806 gift
Ole Svendsen sønn hjelper faren 1830

199   NORDJORDET  [ nołjołe' ]

         Nordjordet (matr) - Nordjordet (SK)

Husmannsbruk med jord i 1865 og 1875. Den nevnte Kristen Pedersen var en flink lagger. Kona Mali Fransdatter og dattera Matea var av enkelte mistenkt for trollkunst, mens andre betraktet dette bare som oppspinn. De hadde tre barn hvorav to tvillinger var blinde, bl.a. Matea. Trollkattspy er et skum enkelte larver produserer som sikadene sitter i. Det var forbundet med noe farlig i eldre tid. På nabobruket brente de dette skummet for å bli kvitt problemet. Da dukket Matea opp med ei ause og ba om vatn, men det ville de ikke gi henne.

    I 1881 holder Johannes Olsen og Berit Kristensdatter til her da datteren Malla blir døpt. Berit er datter av Kristen og Mali. Fire år senere bor Kristian Hansen og Pauline Kristensdatter da deres sønn Einar blir døpt. Det var mye flytting mellom bruk i denne tida med stor økning i folketallet. Eller kanskje ble Nordjordet stående folketomt noen år inntil 1900, da fattiglemmene Kristen og Anne holdt til her.

    I folketellingene 1910 og 1920 var ikke Nordjordet bebodd. Men i 1925 etablerte Johannes Hansen Brottet seg her i Nordjordet med familien. Da fikk de også skjøte på bruket. De hadde bodd i flere år i Magelihagen etter at han flyttet fra Brottet. Hans mor Karen var født Mossveen i 1847, og flyttet også hit fra Brottet da de fikk skjøte. Hun døde i Nordjordet i 1931.
    Johannes og Anna Andreasdatter f.Bakken fikk barna Klara 1920, Alfred 1921, Margit 1923, Jon 1924, Hjalmar 1927 og Bjarne 1928. I 1951 overtok sønnen Bjarne, f.1928. I 1953 fikk de vegrett på enkelte vilkår fra Ve'em.

1865  De holdt 4 atorfé og 6 sauer, og høstet ¾ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 - NORDJORDET
Kristen Pedersen husmann med jord 53 år gift
Mali Fransdatter husmannskjerring 50 år gift
Matea Kristensdatter fattiglem, datter 24 år ugift, blind
Frans Kristensen dagarbeider, sønn 21 år ugift
Berit Kristensdatter datter 14 år
Pauline Kristensdatter datter 10 år
Anne Gudbrandsdatter på gardsarbeiderske log 21 år ugift

1875 - NORDJORDET
Kristen Pedersen husmann med jord 1813 gift
Mali Fransdatter husmannskjerring 1816 gift
Frans Kristensen sønn delvis fattigunderst. 1845 blind etter fylte 4 år
Matea Kristensdatter datter delvis fattigunderst. 1842 blind etter fylte 4 år
Berit Kristensdatter datter hjelper foreldrene 1852
Peder Hansen tilreisende 1826 gift, husmann med jord Ringen Fåvang
Kari Pedersdatter tilreisende hjelper foreldrene 1852 datter av Peder Hansen Ringen

1891 - NORDJORDET
Mali Fransdatter f. 1816, Familiens overhode enke
Mathea Kristensdatter f. 1842, Datter ugift
Frans Kristensen f. 1845, Søn ugift

1900 - NORDJORDET
Mali ? fattiglem 1816 enke
Frans ? fattiglem 1845

1910 og 1920 - ingen registrering

1925 Familien Johannes Hansen og Anna Andreasdatter f.Bakken flyttet inn her.

1963  Manntall: Johannes (1890) og Anna (1894) med etternavn Hansen, og sønnen Bjarne Nordjordet (1928).
1995 Norske Gardsbruk:

200   LJØSBAKKEN  [ jøsbakken ] gnr 114.1

         Lysbakken (BB) - Lysbakken og Ljøsbakken (matr) - Lysbakken (SK)

1953

1965

1444 Skifte mellom Jon Sigurdsen med samtykke av sin mor Margreta 

Gunnarsdatter har solgt til Steinfinn Viljamsen på Vedum det han eide i 

Lysbakken.
1631-1634 Jon Lysbakken ødegardsmann. I 1631 skrives det at de er noen 

husarme mennesker og har aldeles ingen formue å skatte av.
1634 Jon Lysbakken og Syver Stav er noen arme rydningsbrukere, og har selve

ingen næring.
1657-1658 Hans Liusbachen, bruges wnder Mogelj.
1661 Rolf Lysbache 4 skinn (1/3-dels hud).
1665 Lysbakken 4 skinn. Rollff 56 år.
1668 Rolff Liusbache – 4 schind. Eier Guldbrand Sogstad i Ringsagger Sougn. 

Føeder 5 fee og 1 hest. Engen er goed. Schoug till gaards brug og Tømmerfang. 

Wedtzlesetter til Sommerbeed.
1700 Fra militære ruller: Ødegårdsmann Haagen Lysbakken. Bondens bror 

Christen Iversen (21 år) er på Røros
1718 Haagen Ljusbacken skatter 3 rd 0 mark 12 skilling under Den store
Nordiske Krigen. (fra krigsskatteliste)
1723 Haagen Iversen Lysbakken har bygsel.

1733 Skifte etter Hågen Iversen og Anne Ellefsdatter. Barn: 1 Hågen 34
«stokblind», Erik 25 år, Goro gift med Hans Mageli, Berit gift med Gudbrand
Prestgarden, Anne 25 år, Ingeborg 23 år t.m. Hans Størsen Sylte. Jordegods i
Lysbakken 6 skinn med bygsel.
1775 Lysbakken 6 skinn, 1 Gaardmann, eier Opsidderen.
1782 Ole Lysbakken oppført i gardmanntallet.

1801 - LYSBAKKEN
Peder Pedersen 50 år g.1.g bonde og gardbeboer
Guro Jonsdatter 41 år g.1.g bondekone
Jon Pedersen 13 år sønn
Kari Pedersdatter 15 år datter
Mari Pedersdatter 8 år datter
Gunnil Pedersdatter 4 år datter
Husstand 2 ved Lysbakken
Hans Nilsen 66 år g.1.g husmann med jord (døde Bakkestuen 1817)
Kirsti Eriksdatter 59 år g.1.g husmannskone
Anne Hansdatter 15 år datter
Husstand 3 ved Lysbakken (da er nok dette Bakkesvea)
Jens Eriksen 66 år g.1.g bruker et stykke jord som føderåd
Anne Olsdatter 66 år g.1.g føderådskone

1807 Skjøte fra Peder Pedersen til Jon Pedersen på denne eiendom.
1825 Folketellinga: Selveiere 2, husholdninger 5, husmenn 2, personer samlet 23. Den ene selveieren er trolig Bakkestugua.
1840 Tvangsauksjon på Sørmågåli. Jon Lysbakken kjøpte er par skruer, et par vaffeljern og et spann.
1844 Utskiftning mellom denne med flere garder. (skogen)
1845 Folketellinga: Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 14. Her er Bakkestugua oppført separat.
1847 Skjøte fra Jon Pedersen til sønnen Peder Jonsen på denne eiendom.
1864 Obligasjon fra Peder Jonsen til Ole (Even)stad for 800 Spd.

1865 - LYSBAKKEN
Peder Jonsen gardbruker selveier 48 år gift
Karen Kristoffersdatter gardkjerring 45 år gift, født Aker
Kjerstine Pedersdatter datter 21 år ugift, født Kra, døvstum
Jonette Pedersdatter datter 16 år
Sigrid Pedersdatter datter 13 år
Johannes Pedersen sønn 11 år
Kristian Pedersen sønn 6 år
Randine Pedersdatter datter 3 år
Jørån Jakobsdatter føråskjerring 69 år enke, født Ringebu
Goro Jonsdatter datter av Jørån 50 år ugift

1865 Garden holder 2 hester, 16 storfé, 11 sauer, 20 geiter og 2 svin. Og de
høster 3¼ tønner bygg, ½ tønne blandkorn, ¼ tønne erter og 2¼ tønner poteter.

1875 - LJØSBAKKEN
Peder Jonsen gardbruker selveier f.1818 gift
Karen Kristofersdatter gardkjerring f.1821 Aker, gift
Johannes Pedersen sønn hjelper faren f.1855
Kristian Pedersen sønn hjelper faren f.1860
Martinus Pedersen sønn f.1866
Kjerstine Pedersdatter forsørges av foreldre f.1845 Kristiania, døvstum
Jonette Pedersdatter datter hjelper foreldrene f.1850 gift
Randine Pedersdatter datter 1863
Johannes Jensen tilreisende bor i veslstugua f.1848 gift, mt. gardbruker selveier i Fåvang
Sigrid Pedersdatter tilreisende bor i veslstugua f.1853 gift, mt. Fåvang, Johannes Jensens kone
Marta Jonsdatter føråskjerring f.1798 Fåvang, enke, bor i bryggerhuskammerset
Kjersti Olsdatter legdslem helt fattigunderst. f.1798 enke, bor i bryggerhuskammerset
Goro Jonsdatter inderst av formue og arbeid f.1816 bor i bryggerhuskammerset, tungsinn etter fylte 4 år

1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.v.
1888 Obligasjon fra Peder Jonsen til Ole Evenstad for 800 kroner.

1891 - LYSBAKKEN
Peder Johnsen familiens overhode f.1818 gift
Karen Kristoffersdatter hustru f.1821 gift
Kristine Pedersdatter f.1845 datter ugift
Johannes Pedersen f.1855 (ikke registrert, kanskje bortreist)
Johanne Jensdatter hustru f.1868 gift
Johannes Johannesen f.1875 ugift tjener
Johanne Kristensdatter f.1873 tjener ugift
Paul Nilsen f.1885 Ringebu Familiefaderens dattersøn

1896 Skjøte fra Peder J. Lysbakken til Johannes Pedersen for 4.000 kroner samt
førå for 5-årlig verdi satt til 1.065,30 kroner.
1896 Føråskontrakt fra Johannes Pedersen til Peder Jonsen samt betingelsesvis til Kristine Pedersdatter.

1900 - LYSBAKKEN
Johannes ? gardbruker selveier f.1855 gift
Johanne ? gardkjerring f.1868 gift
Karen ? datter f.1891
Jenny ? datter f.1893
Peder ? sønn f.1897
Matea ? datter f.1900
Matea Eliasdatter budeie f.1881 Ringebu
Tora Andreasdatter datter f.1899
Peder ? føråsmann f.1818 enkemann, bor på føråa
Kjerstine ? husholderske f.1845 Kristiania
Marte Olsdatter legdslem ???? enke, bor i bryggerhuset
Marte Jonsdatter legdslem ????

1901 Obligasjon fra Johannes Pedersen for Hypothekbanken for 5.000 kroner.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.

1904 Skjøte fra Johannes P. Lysbakken til Kristian Hansen Dalseg for 8.025 kroner.
1905 Skjøte fra Kristian H. Dalseg til Ragnvald K. Granskogen og hustru for 2.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.500 kroner. Hvis garden selges i Kristian Dalseg
eller hans hustrus levetid betinges et tillegg til kjøpesummen av 4.000 kroner.
1908 Føråskontrakt fra Ragnvald Granskogen til Kristian H. Dalseg og hustru Jonette Pedersdatter.
1908 Obligasjon fra Ragnvald Granskogen til Kristian H. Dalseg for 2.000 kroner.

1910 - LYSBAKKEN
Kristian Hansen f. 1866-08-05, Ringebu, husfar gift gaardbruker
Jonette Pedersdatter f. 1850-07-18, husmor gift gaardmandskone
Randine Krdatter f. 1890-07-01, Ringebu, ugift gaardmandsdatter
Peder Johnsen f. 1818-02-05, husfar familielogerende enkemann føderaadmand
Kristine Pedersdatter f. 1845-01-07, Kristiania, husmor familielogerende ugift føderaadskvinde
Marte Olsdatter f. 1826-04-27, familielogerende enke fattiglem
Ole Antonsen Bakkestuen f. 1886-03-13, ugift tjenestegut
Gustav Larsen Formo f. 1861-02-28, Torpen N. Land, enslig logerende husfar 
gift tømmerhugger og sagmester
Johannes Johsen Krukhaugen f. 1879-04-08, enslig logerende husfar gift tømmerhugger og dagarbeider
Anton Monsen Sørnes f. 1852-11-03, enslig logerende gift tømmerhugger og dagarbeider
Olaus Johsen Øvergaard f. 1867-06-01, Vestre Gausdal, enslig logerende husfar 
gift tømmerhugger og dagarbeider

1920 - LYSBAKKEN
Ragnvald f. 1893-12-28 Granskogen, Ringebu, hovedperson gift Gårdbruker 
Selveier
Randine f. 1890-07-01, Dalseg, Ringebu, gift Hustru husmor
Jenny f. 1916-07-13, datter
Kristian R. f. 1919-03-27, sønn ugift
Kristian f. 1866-08-05, Aarneshaugen, Ringebu, hovedperson gift Føderådsmann
Jonette f. 1850-07-19, gift Husmor
Sigrid Viken f. 1853-04-11, b enke Husholder
Borghild Hanstad f. 1903-08-10, Hanstad, Ringebu, tjener ugift Budeie

1930 Veganlegget Glømmen-Vedum.
1930 Dampysteriet.
1934 Sætervegen  ----
1952 Skjøte fra Ragnvald og Randine til sønnen Paul for 5.500 kroner og føra verdi 7.500 kroner.
1952 Førå til Ragnvald og hustru og rett for Karen og Rolf til oppvarmet rom så lenge de er ugifte.
1953 Norske Gardsbruk:

1963 Manntall: Ragnvald (1893) og Randine (1890), og Paul (1929) og Olaug (1932), alle med etternavn Granskogen.
1995 Norske Gardsbruk:

Navn i innmarka til Ljøsbakken:
- Brattåkern, dyrka mark på nordsida av gardstunet.
- Holmrøysa, nedafor Brattåkern.
- Haugen, eng og utsiktspunkt på nordsida av gardstunet.
- Knutsstykkjyet
- Veslstuguåkern, liten åker sør på jordet.
- Låvåkern
- Torvvenninga, eng eller åkerstykke (torv-vending).
- Torvvenningslyua
- Føråsstykkjyet, eng
- Øvre Breinnalykkjen (-løkkene), eng eller utslåtter.
- Nere Breinnalykkjen (-løkkene), eng eller utslåtter.
- Storrøysa
- Svela, hamnhågå
- Rønningen, hamnhågå nordafor Bakkestugua.
- Øykjelykkja, hamnhågå, nå skog (1966) på oppsida av gardstunet.
- Kolhuslykkja, hamnhågå, nå skog (1966) på oppsida av Nørdre Bakkesvea.

Familiene i Lysbakken

Jon (gbr.-1631-1634-) 

Hans (gbr.-1657-1658-)

Rolf (-ca 1609-) (gbr.-1661-1668-)

Iver Eriksen (ca 1609-1707)
    1 Hågen Iversen (gbr.-1700-1733) g.1690 m. Marit
            a Guro Hågensdatter (1691-) g.m Hans Mageli
            b Erik Hågensen (1697-1697)
            c Berit Hågensdatter (1698-) g.m. Gudbrand Prestgarden
            d Hågen Hågensen (ca 1699) «stokblind»>
            e Erik Hågensen (1707-1763)
            gift 1733 m. Mari Jensdatter (ca 1709-1761)
                Hågen Eriksen (1733-1756) g.1755 m. Elseby Frantsdatter
                Jens Eriksen () g.1760 m. Anne Olsdatter Romungard
                    Mari Jensdatter (1760-)
                    Ragnhild Jensd. (1761-) g.1781 m. Ole Mortensen Lium Gausdal
                    Berit Jensdatter (1767-1767)
                    Hågen Jensen (1768-)
                    Ole Jensen (1772-1773)
                    Anne Jesndatter (1777-)
                Kari Eriksdatter (1742-)
                Jon Eriksen (1745-) g.1769 m. Guro Knutsdatter Vasrud
                Berit Eriksdatter (1751-1751)
            f Anne Hågensdatter (1707-)
            g Ingeborg Hågensdatter (1711-) g.m. Hans Størsen Sylte
    2 Kristen Iversen (bror) (ca 1679-)

Ole (gbr.-1775-1782-)

Peder Pedersen (ca 1751-) (gbr.-1785-1807)
g.m. Goro Jonsdatter Mageli
      1 Kari Pedersdatter (ca 1786-)
      2 Jon Pedersen (ca 1788-) (gbr.1807-1847)
      g.m. Jørån Jakobsdatter (ca 1796-) fra Ringebu
           Goro Jonsdatter (1816-)
           Peder Jonsen (1818-1912) (gbr.1847-1896)
           g.m. Karen Kristoffersdatter (1821-1995) f.Kra.
                 a Kjerstine Pedersdatter (ca 1844-1919) f.Kra. døvstum
                 b Jørgine Pedersdatter (1847-1849)
                 c Jonette Pedersdatter (1850-1924) (gbr.1904-1905)
                 gift med Kristian Hansen (1866-) Dalseg
                       Randine Kristiansd (1890-) Dalseg Ringebu (gbr.1905-1952)
                       g.1915 m. Ragnvald Kristensen (1893-) Granskogen Ringebu
                            Jenny (1916-)
                            Kristian (1919-)
                            Jonette (1921-)
                            Ragnhild (1923-)
                            Karen (1925-)
                            Ragna (1827-)
                            Paul (1929-) gift med Olaug (1932-) (gbr.1952-)
                 d Sigrid Pedersdatter (1853-)
                 gift med Johannes Jensen i Fåvang
                 e Johannes Pedersen (1855-) (gbr.1896-1904)
                 gift 1890 m. Johanne Jensdatter (1868-) Vedum
                       Karen Johannesdatter (1891-)
                       Jenny Johannesdatter (1893-)
                       g.m. Einar Olsen Vangen Prestgardshaugen
                       Peder Johannesen (1895-1896)
                       Peder Johannesen (1897-)
                       Matea Johannesdatter (1900-)
                       Ragnhild Johannesdatter (1902-)
                       Ola Johannesen (1904-)
                 f Randine Pedersdatter (1858-1860)
                 g Kristian Pedersen (1860-) utv. Amerika 1881
                 h Randine Pedersdatter (1863-)
                 g.1887 m. Ole Eriksen (1859-) Hjemsveen Ringebu
                       Erik Olsen (1887-) Familien flyttet til Ringebu 1889
                 i Martinus Pedersen (1866-)
           Jakob Jonsen (1820-)
           Tosten Jonsen (1822-)
           Johannes Jonsen (1826-)
           Johan Jonsen (1828-1841)
           Lisbet Jonsdatter (1830-1891) g.1859 m. Ole Klemetsen Strangstadstuen
           Ragnhild Jonsdatter (1833-1836)
           Jon Jonsen (1833-1833)
           Ragnhild Jonsdatter (1837-)
      3 Gunhild Pedersdatter (1791-1792)
      4 Mari Pedersdatter (ca 1793-)
      5 Gunhild Pedersdatter (ca 1797-)

 1920

 

201   BAKKESTUGUA  [ bakkestugua ] gnr.114.2

         Bakkestugua (BB) - Bakkestuen og Bakkestugua (matr) - Bakkestugua (SK)

1952.

1965

Et tidligere husmannsbruk under Ljøsbakken, men av de bruk som ble tidlig selveide (før 1825). De hadde sæter på Veslesætra som Mortenstuen overtok på et skjøte fra grunneieren Fredrik Larsen Enge i 1870. Senere dyrket de ei sæterlykkje på Mågålimyra i Slåa.

    Bruket er nevnt i kildene helt tilbake til 1701. I 1703 fikk Jens Bakkestuen og kona et dødfødt barn.

    Folketellinga i 1801 for husstand 2 i Lysbakken kan gjøre en link mulig. Da er Hans Nilsen (ca 1735-1817) husmann og gift med Kjersti Eriksdatter (ca 1742-1821). De fikk barna Nils (1765-1769), Hans (1769-1769), Erik (1770-), Hans (1779-1779), Berit (1774-), Mari (1777-), Marit (1881-) og Anne (1786-) 

    Mari Hansdatter (1777-1864) Bakkestuen ble gift i 1806 med Erik Johansen på Jonsgard (ca 1775-1821). De får barna Hans (1807-1816), Ragnhild (1809-), Kjersti (1812-), og Johannes (1815-1815), Lisbet (1817-) og Eline (1821-). Bestemor Kjersti Eriksdatter døde i 1821, 78 år gammel. I denne ungeflokken giftet Anne (1786) seg i 1822 med Erik Reiersen Romungard. Lisbet Eriksdatter (1817-) giftet seg i 1844 med Torger Olsen (1819-) ved Glømme. De to utvandret til Amerika i 1862. Kjersti Eriksdatter (1812-) giftet seg i 1835 med Ole Pedersen (ca 1816-) ved Tårstad. Eline (1829-) Eriksdatter meldte i 1842 flytting til Leksvika.

    Ragnhild Eriksdatter (1809-1880) er blitt gardbruker og selveier, men også enke og driver garden i 1865. Ragnhild har overtatt i skifte etter moren i 1864. Hennes barn Erik Johannesen (ca 1841-) og Mari Johannesdatter (ca 1847-) hjelper moren. Men barnefaren Johannes finner jeg ikke. Sammen med dem bor stefaren Johannes Eriksen (ca 1798-) som også er enkemann. Det kan se ut som denne Erik Johannesen er han som i 1822 gifta seg med Marie Hansdatter etter at hun ble enke etter Erik Johansen i 1821. Den nye Erik kom fra et bruk ved Børkje. Det er nok han som er stefar her i 1865. 

    I 1875 hadde Johannes Knutsen (1826-1888) født i Knuts og Marte Olsdatter (1826-1923) Erikbakken overtatt eiendommen. De fikk barna Kristian (1854-1854), Matias (1855-), Kristian (1857-), Oline (1861-), Matea (1864-) og Johannes (1867-). Marte var sysselsatt som binderske og spinnerske. Bare de tre yngste bor hjemme i 1875. Familien driver fortsatt bruket i 1891, men da var Marte blitt enke. Bare barna Matea og Johannes hjelper til hjemme, og i tillegg ser vi Martes datterdatter Marta Jonsdatter (1888-) i lista. Marte Olsdatter døde på gamlehjemmet i 1923.

 13.3.1945

    I 1900 finner vi Kristian Kristensen (1863-) og Mari Erlandsdatter (1855-) født i Ringebu som brukere i Bakkestuen. Kristian var dreiermester. De fikk barna Kristian (1890-), Emma (1893-1904), Albert (1896-1896) og Anna Marie (1900-1901). Da Emma ble født i 1893 bodde de i Brusttugua under Nordmågåli.

    I 1908 hadde Kristian Mortensen (1873-) født Engehagen/Skogli og Sina Kristensdatter (1867-) overtatt bruket. De fikk barna Kristine (1896-), Martin (1897-), Ingeborg (1900-), Ole (1902- ), Målfrid (1904-), Johanne (1908-1909), Selma (1910-) og Klara (1914. Kristine (1896-) ble i 1921 gift med Bernhard Gustavsen (1893-) fra Nes Hedmarken. Ole (1902-) ble i 1923 gift med Lina Gustavsdatter (1901-) Frydenlund født Ringsaker.

    Sønnen Martin Kristiansen (1897-) giftet seg i 1919 med Magna Matiasdatter (1897-) Allergodt fra Ringebu. Martin var da dagarbeider på Mageli, født i Jonsgardsvangen mens Magna var tjener i Lysbakken. De fikk barna Kristine (1919-), Marius (1921-1932), Sigrid (1923-), Magnhild (1925-), Solveig (1926-), Jørgen (1928-) og siden også Håkon og Magnar.

1865 - BAKKESTUEN
Ragnild Eriksd Bakkestugua gardbruker selveier 54 år enke
Erik Johannesen Bakkestugua sønn hjelper moren 24 år ugift
Mari Johannesd Bakkestugua datter av Ragnild 18 år ugift
Johannes Eriksen Bakkestugua føråsmann stefar 67 år enkemann

1875 - BAKKESTUGUA
Johannes Knutsen Bakkestugua gardsarbeider inderst 1821 gift
Marta Olsd Bakkestugua binderske, spinnerske, inderstkone 1816 gift
Oline Johannesd Bakkestugua datter 1860
Matea Johannesd Bakkestugua datter 1864
Johannes Johannese Bakkestugua sønn 1867

1891 - BAKKESTUEN
Marthe Olsdr f. 1826, Familiens overhode enke
Mathea Johannesdr f. 1864, ugift
Johannes Johannesen f. 1867, Søn ugift
Martha Johnsdatter f. 1888, Hovedpersonens datterdatter.

1900 - BAKKESTUEN 114.2
Kristian ? selveier dreiermester 1863 gift
Mari ? selveierkone 1855 gift, f.Ringebu
Kristian ? sønn 1890
Emma ? datter 1893
Anna-Marie ? datter 1900

1910 - BAKKESTUEN
Kristian M. Bakkestuen f. 1873-05-15, husfar gift Selveier, dagarbeider
Sina Kristensdatter Bakkestuen f. 1868-02-10, husmor gift Selveierkone
Kristine Kr. Bakkestuen f. 1891el.1896-05-19, ugift datter
Martin Kr. Bakkestuen f. 1897-12-17, ugift søn
Ingeborg Kr. Bakkestuen f. 1900-05-08, ugift datter
Ole Kr. Bakkestuen f. 1902-07-15, ugift søn
Maalfrid Kr. Bakkestuen f. 1904-11-15, ugift datter

1920 - BAKKESTUEN
Kristian Bakkestuen f. 1873-05-05, Engehagen, hovedperson gift Eget smaabruk
Sina Bakkestuen f. 1867-02-08, gift Hustru Husmor
Selma Bakkestuen f. 1910-12-10, datter
Klara Bakkestuen f. 1914-01-20, datter

 

Fra panteregisteret:

1821 Skifte etter Erik Johansen. Gift med Marie Hansdatter. Barn: Ragnhild 12 år, Kirsti 9 år og Lisbet 4 år. Takst 150 Spd.
1825 Ljøsbakken står oppført med 2 selveiere. Det er grunn til å tro at den ene er Bakkestugua.

1840 Auksjon på Sømågåli. Ole Iversen ved Lysbakken er nevnt, og det samme er Iver ved Lysbakken "ved Kone" som kjøpte et kjerv. Alle trolig Bakkestugua. Og Lisbet E. Bakkestuen kjøpte ei jernøse.

1843 Seddel fra Johannes Eriksen Bakkestuen til Torger Olsen og kona på et stykke jord «Vesleløkken?» kaldet. Det må dreie seg om forpaktning på 20 år, for i 1863 får han husmannskontrakt.
1844 Utskiftning mellom Johannes Bakkestuen og flere andre garder i skogen.
1845 Folketelling: 1 selveier, 2 husholdninger, ingen husmann, samlet 4 personer
1863 Husmannseddel fra Johannes Eriksen til Torger Olsen og kone på et stykke jord; Vesleløkken.

1864 Skifte etter selveierkone Mari Hansdatter. Gift med Johannes Eriksen. Barn: Ragnhild Eriksdatter g.m. Johannes Johannesen. Kirsti Eriksdatter g.m. Ole Pedersen. Lisbet Eriksdatter g.m. Torger Olsen Amerika. Verge for fraværende arvinger er Hans Larsen Vedum.
1865 Bruket holder 5 storfé, 4 sauer og 2 geiter. De høster 1 tønne bygg og 1¼ tønne poteter.

1865 Extrakt av skifte etter Mari Hansdatter Bakkestuen (døde 1864, 87 år gml. sluttet 4 skinn som hjemmel på denne eiendom for Ragnhild Eriksdatter for 400 Spd der 130 Spd er gjeld til Johannes Eriksen
1867 Skyldsetting der et sæterbol på Lillesæteren som er utskilt. Sætra utgjør 1/3-del av verdien i denne eiendom.
1870 Husmannskontrakt fra enken Ragnhild Eriksdatter til sønnen Erik Johannesen og datteren Mari Johannesdatter på 2 jordstykker.

1894  Skylddelingsforretning der en skogteig under denne eiendom kalt Bakkestuguteigen bnr.4 er utskilt; utgjør 1/10-del av hovedbruket.
1894 Skjøte fra Morten O. Mortenstuen til Kristian Kristensen Brustugua på denne eiendom for 1.200 kroner.
1894 Obligasjon fra Kristian Kristensen Brustugun til Sedvart Mortensen Mortenstugun for 600 kroner.

1908 Skjøte fra K. Bakkestuen til Kristian Mortensen Engehagen for 1.900 kroner.

1911 Auksjonsskjøte til Morten O. Mortenstuen for 240 kroner.
1912 Obligasjon fra Kristian M. Bakkestuen til Ole M. Engehagen for 500 kroner.

1922 Skjøte fra Kristian Mortensen Engehagen til Martin K. Bakkestuen for 3.500 kroner.
1923 Skylddelingsforretning der «Øverli» bnr.5 av skyld 1 øre blir fraskilt.

Bakkestuen
1851 Husmannsseddel.
1863 På et stykke jord; «Bakkeløkken»
1963 Manntall: Martin (1897) og Magna (1897), med sønnene Jørgen, Håkon og Magnar.
1865 Ekstrakt av skiftet etter Mari Hansdatter fra1865 som hjemmel på denne eiendom for Ragnhild Eriksdatter for 400 Spd, der panterettsutlegg er gitt Johannes Eriksen for 130 Spd.
1870 Husmannskontrakt av 1870 fra enken Ragnhild Eriksdatter til sønnen Erik Johannesen og datteren Mari Johannesdatter på 2 jordstykker
1894 Skjøte fra Morten O. Mortenstuen til Kristian Kristensen Mortensen Brostuen på denne eiendom for kr 1.200.
1908 Skjøte fra Kristian K. Bakkestuen til Kristian Mortensen Engehagen for kr 1.900.
1911 Auksjonsskjøte til Morten Olsen Mortenstuen for kr 240.
1922 Skjøte fra Kristian Mortensen Engehagen til Martin K. Bakkestuen for kr 3.500.
1923 Skylddeling der «Øverli» blir fraskilt med bruksnummeret 114.5
1995 Norske Gardsbruk:

Bakkestuteigen gnr 114.4 Eier er Morten Mortenstuen
1897 Skjøte på teigen fra Morten O. Mortenstuen til Sedvard Mortensen for kr 400
1933 Skjøte fra Sedvard Mortenstuen som nå er enkemann til sønnen Magnus Mortenstuen for kr 1.500.

Bakkestugusætra gnr. 114.3
1870 Skjøte fra Fredrik Larsen Enge til Morten Olsen Mortenstuen på denne sætra for 200 Spd.
1894 Det opprettes forpaktningskontrakt mellom Morten Olsen Mortenstuen og sønnen Sedvard der Sedvart skal svare årlig avgift av sætra på kr 10.
1897 Skjøte fra Morten til Sedvart på både denne eiendommen, skogteigen og bruket Mortenstugua for kr 400.
1933 Skjøte fra Sedvard Mortenstuen som nå er enkemann til sønnen Magnus Mortenstuen for kr 1.500.

 

202   ØVRE BAKKESTUGUA  [ øvre bakkestugua ]

Et lite husmannsbruk med jord under Bakkestugua. Bruket holdt i 1865 1 storfé og 2 sauer, og høstet ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.

    Kjersti Eriksdatter (1812-) i Bakkestuen giftet seg i 1835 med Ole Pedersen (ca 1816-) ved Tårstad. Mine informanter betrakter Øvre Bakkestugua nærmest som et føråsbruk for henne. Ole var skomaker. De hadde barna Peder (ca 1834-), Erik (1847-) og Kristian (ca 1854-).

    I 1875 bodde de to fortsatt her, men nå uten barna. De hadde allerede utvandret til Amerika. Snart dro Kjersti og Ole også, og det ble sagt at de til og med tok med seg rokken.

1865 - BAKKESTUEN ØVRE
Ole Pedersen Bakkestugua øvre skomaker, husmann med jord 50 år gift
Kjersti Eriksd Bakkestugua øvre husmannskjerring 54 år gift
Peder Olsen Bakkestugua øvre sønn 31 år ugift
Erik Olsen Bakkestugua øvre sønn 18 år ugift
Kristian Olsen Bakkestugua øvre sønn 11 år

1875 - BAKKESTUGUA ØVRE
Ole Pedersen Bakkestugua øvre husmann med jord, skomaker 1816 gift
Kjersti Eriksd Bakkestugua øvre husmannskjerring 1812 gift

 

 

203   ØVERLI  [ øverli ]
Fradelt fra Bakkesvéa i 1923 som føråshus med 1,5 dekar tomt. Seinere tilbakeført til bruket. Øverli ble oppført som bolig litt sør og opp for Bakkestugua.

1923  Skylddelingsforretning i Bakkestuen der «Øverli» bnr.5 av skyld 1 øre blir fraskilt.

204   BAKKEBREINNA  [ bakkebreinna ]

Ifølge Fredrik Enge et bruk eller boplass som ble fraflyttet lenge før 1900. En de kalte Stor-Ola utkom herfra. I mine kilder har det ikke dukket opp noe som kan bekrefte dette. Men skogteigen der Ljøsbakken satte opp sin nye førå og oppover mot Bakkesvea heter Bakkebreinna.

205   VE'EMSTUGUA  [ vé’émsstugua ]

    Vedemsstugua (BB) - Vedumstuen og Vedemstugua (matr) - Vedumstugua (SK)

1953 Veemstugua t.h. og Skogli t.v.

Et tidligere husmannsbruk med jord under Ve'em.

    Det må ha vært på 1960-tallet at min gode venn Fredrik Enge fortalte med dette. Fredrik var født i 1905. I hans ungdom snakket de gamle om at det for lenge siden hadde vært en «Knut Synna-i» og en «Knut Norda-i», men han visste ikke mer om dem. I min stadige gjennomgang av lokalhistoriske kilder dukket han opp, han første. I en gjennomgang av krigsskattelistene fra Den Store Nordiske Krig og militære innrulleringer dukket de opp, de to karene. Det avslørte at det i året 1700 fantes en husmann på Enge; Knut Rasmussen på 30 år som var født i Romsdalen. I rullene i 1718 identifiseres han som Knut Engestuen. Kunne dette være Knut Synna-i?

    Jeg måtte over Veemsåa for å sjekke om det i rullene fantes en Knut også norda åa. Fra Vedum innrulleres Knud Olsen; Knut Norda-i, en 40 år gammel husmann i Vedumstuen. Jeg har påvist ei mer enn 300 år gammel muntlig overlevering. Det gir en viss tilfredshet å tenke på at jeg i skrivende stund i 2023 kan slutte å bære den muntlige tradisjonen videre etter mer enn 300 år. Hermed er den nedskrevet og sikret for ettertiden; for ingen lytter til slikt i dag.

Knut Olsen var husmann i Vedumstuen i 1700, men allerede i 1697 var han tjener for enken på Vedum. Han var da 34 år gammel og hadde kommet fra Romsdalen. Vi møter Knut Olsen igjen i 1740 når han døde 80 år gammel.

    En Hans Knutsen ved Vedum døde samme år, men 20 år yngre. Kan det være en sønn? Men navnet går nok igjen for en det er enda en Knut ved Vedum som fikk datteren Siri i 1759 og sønnen Jon i 1760. Han opptrer også som fadder i 1760 og oppgir bopel Vedumstuen. En annen Hans Knutsen døde bare 8 år gammel i 1774.

    Men så kommer vi inn i et enklere terreng. Goro Knutsdatter Vedumstuen var fadder i 1770-73 og var gift med en Jon. De fikk barna Knut (1775-), Hågen (1778-) og Kristen (1780-). Det er umulig for meg å finne en klar link videre uten spekulere.

    I husstand 3 i tellinga på Vedum 1801 bor Nils Nilsen (ca 1755-) og Lisbet Frantsdatter (ca 1763-) i Vedumstuen med barna Anne (ca 1789-), Frants (ca 1792-) og Erik (1797-).

    Det viser seg vanskelig å rydde opp i hvem som kan ha vært husmann her inntil vi i 1865 får folketellinga. Ole Larsen (ca 1814-) og Anne Kristensdatter (ca 1815-) var husmenn her da. Ole omtaler seg som frihandler. De fikk barna Kristian (1841-), Olea (1845-) og Lisa (ca 1847-). Men de utvandret til Amerika i 1868 sammen med Lisa men Kristian og Olea var ikke med da.

    Olea giftet seg i 1863 med Johannes Arnesen ved Bjørge i Fåvang. De fikk barna Ole (1864-) og Karen (1866-) og begge ganger oppgir de bopel Vedumstuen. Kanskje svigersønnen forvaltet husmannsrollen når Ole og Anne emigrerte. I 1865 bodde også Marit Olsdatter her. Hun var fattiglem, 80 år og enke født Ringebu.

    Men det kunne ikke ha vart lenge til en ny familie var på plass før 1875. Det var Hans Trondsen (1842-) og Johanne Johannesdatter (1840-). De fikk barna Anton (1867-), Tonette (1872-), Johannes (1873-), Sissel (1877-), Ole (1879-1883), tillingene Jon (1883-1883) og Janna (1883-), Ole (1885-), Jon (1888-1889) og Johanne (1893-). Janna giftet seg i 1912 med Kristian Simensen; bakersvenn på Lillehammer.

    Familien holdt til her også i tellinga 1891, men i 1900 er det Edvard Olsen (1863-) gift i 1889 med Oline Johannesdatter (1862-) født Mælumsbakken som er husmenn i Vedumstugua. De fikk barna Olaf (1889-), Johannes (1891-), Magnus (1893-), Agnes (1896-), Ludvig (1898-), Borghild (1900-1901), Borghild (1902-) og Marit (1905-). Agnes var i 1920 ugift og for tiden budeie hjemme. For øvrig hadde de da to losjerende.

    Edvard var født i Rogsvea, og foreldrene Ole Engebretsen (ca 1835-) og Matea Olsdatter (ca 1840-) var husmenn i Systuvangen i 1875. Det står utførlig om denne familien i innlegget om Systuvangen under Søre Jonsgard. Derfra kom de på flyttefot. De bodde ei tid før 1900 i Nere Glomstadhaugen under Uppistun Glomstad og holdt til der kort tid før de flyttet videre til Glomstadjordet under Nistun Glomstad. Derfra gikk turen hit til Veemstugua før 1896.

    Bruket holdt i 1865 - 5 storfé, 2 sauer og 3 geiter, og høstet 1 tønne bygg og 1 tønne poteter. Edvard og Oline fikk skjøte på bruket 1909. Edvard går fra å være husmann til husfar. Året etter må han fraskrive seg retten til å ha geiter. Bruket hadde sæter i Slåa.

1865 - VEDUMSTUEN
Ole Larsen Veemsstugua frihandler husmann med jord 51 år gift
Anne Kristensd Veemsstugua husmannskjerring 50 år gift
Kristian Olsen Veemsstugua tømmermann, sønn 25 år ugift
Lisa Olsd Veemsstugua datter 18 år ugift
Johannes Arnesen Veemsstugua tømmermann logerende 29 år gift, svigersønn født Ringebu
Olia Olsd Veemsstugua tømmermannskone 21 år gift
Ole Johannesen Veemsstugua sønn 02 år
Marit Olsd Veemsstugua fattiglem 80 år enke, født Ringebu

1875 - VEEMSSTUGUA
Hans Trondsen Veemsstugua husmann med jord 1846 gift
Johanne Johannesd Veemsstugua husmannskjerring 1843 gift
Anton Hansen Veemsstugua sønn 1867
Tonette Hansd Veemsstugua datter 1872
Johannes Hansen Veemsstugua sønn 1874

1891 - VEDUMSTUEN
Hans Trondsen f. 1842, Familiens overhode gift
Johanne Johannesdr f. 1840, Hustru gift
Johannes Hansen f. 1875, Søn ugift
Sessel Hansdatter f. 1877, Datter
Janna Hansdatter f. 1883, Datter
Ole Hansen f. 1885, Søn

1900 - VEDUMSTUEN 113.1
Edvart ? husmann med jord 1863 gift
Oline ? husmannskjerring 1862 gift
Olav ? sønn 1889
Johannes ? sønn 1891
Magnus ? sønn 1893
Agnes ? datter 1896
Ludvik ? sønn 1898
Borghild ? datter 1900

1910 - VEDUMSTUEN
Edvard O. Vedumsstuen f. 1863-07-06, husfar gift jordbruker
Oline J. Vedumsstuen f. 1862-05-15, husmor gift Selveierkone
Olav E. Vedumsstuen f. 1889-07-12, søn ugift dagarbeider
Ludvik E. Vedumsstuen f. 1898-03-23, ugift søn
Marit E. Vedumsstuen f. 1905-06-06, ugift datter

1920 - VEDUMSSTUEN
Edvard Vedumsstuen f. 1863-07-06, Rugsveen, hovedperson gift Eget Smaabruk Selveier
Oline Vedumsstuen f. 1862-05-15, Mæhlumsbakken, gift Hustru husmor
Olaf Vedumsstuen f. 1889-07-12, Mæhlumsbakken, sønn ugift Fast gårdsarbeider
Olga Vedumsstuen f. 1895-06-02, Svae. N. Fron, logerende gift Hustru
Agnes Vedumstuen f. 1896-01-04, Vedumstuen, datter ugift Budeie hjemme for tiden
Einar Vedumstuen f. 1919-09-18, Vedumstuen, logerende

 1920

206   EINGJESTUGUA  [ eingjéstugua ]

206   EINGJEHÅGÅN  [ eingjéhågån ]

206   SKOGLI  [skogli ]

         Engjehågån (BB) - Skogli (matr) - Skogli (SK)

1953 Veemsstugua nedenfor Skogli.

1965

Tidligere husmannsbruk med jord under navnet Eingjehågån. Men enda tidligere i kildene under navnet Engestuen til ca 1760. Da bruket ble kjøpt fritt tok familien og stedet navnet Skogli. Matias Mortensen fikk skjøte i 1921, og bruket ble fradelt Eingje.

    Det må ha vært på 1960-tallet at min gode venn Fredrik Enge fortalte med dette. Fredrik var født i 1905. I hans ungdom snakket de gamle om at det for lenge siden hadde vært en «Knut Synna-i» og en «Knut Norda-i», men han visste ikke mer om dem. I min stadige gjennomgang av lokalhistoriske kilder dukket han opp, han første. I en gjennomgang av krigsskattelistene fra Den Store Nordiske Krig og militære innrulleringer dukket de opp, de to karene. Det avslørte at det i året 1700 fantes en husmann på Enge; Knut Rasmussen på 30 år som var født i Romsdalen. I rullene i 1718 identifiseres han som Knut Engestuen. Kunne dette være Knut Synna-i? 

Jeg måtte over Veemsåa for å sjekke om det i rullene fantes en Knut også norda åa. Fra Vedum innrulleres Knud Olsen; Knut Norda-i, en 40 år gammel husmann i Vedumstuen. Jeg har påvist ei mer enn 300 år gammel muntlig overlevering. Det gir en viss tilfredshet å tenke på at jeg i skrivende stund i 2023 kan slutte å bære den muntlige tradisjonen videre etter mer enn 300 år. Hermed er den nedskrevet og sikret for ettertiden; for ingen lytter til slikt i dag.

    Men derfra å følge utviklinga videre i Engehågån blir umulig. Kildene er veldig sporadiske. Under Enge var det i 1723 1 husmann, 1825 2 husmenn og 20 år senere 4. Andre bruk enn Engehågån og Engejordet er ikke påvist. Men Engehågån må være den første.

    Arne og Eli ved Enge fikk barna Berte (1758-) Engestuen, Lars (1864-) og Halvor (1767-). I ei stevning på Enge i 1760 bekreftes det at det er en Arne som bor i Eingjestugua. Mer finner jeg ikke om dem.

    I folketellinga husstand 2 på Enge i 1801 framkommer en helt ny familie. Det er Svend Kristensen (ca 1744-1805), en enkemann som nyter almisse. Han var gift med Goro Pedersdatter (ca 1753-1797).

    De fikk barna Ømbjør (1780-1803), Kristen (ca 1784-), Ole (1790-), tvillingene Lisbet (ca 1793-) og Hans (ca 1793-1796) og Marie (ca 1796-). Ømbjør var tjener på Glømme i 1801.

    Ei Berte Arnesdatter (ca 1786-1835) gift med Johannes Johannesen (ca 1771-1848) bor ved Enge da de får datteren Sigrid (1827-). Av disse er det bare den første Berte (1858-) som sikkert kan knyttes til Engestuen. De andre er registrert bare som ved Enge.

    Sigrid Johannesdatter (1827-) giftet seg i 1851 med Johannes Johannesen Haugen (ca 1822-), trolig i Øyer.

    Jon Mortensen (1819-1861) ble i 1840 gift med Marit Olsdatter (1809-1890) født ved Nordbørkje. Jon etablerte seg nå i Engehågån, men var oppvokst i Bergjesvea under Midtmågåli der en eldre bror overtok plassen. Hans foreldre var Morten Olsen og Marie Jonsdatter. Jon og Marit fikk barna Morten (1842-1903) og Karen (1847-1854). Jon Mortensen døde i 1861 som legdslem, mens Marit Olsdatter døde i 1890.

    Et notat om Marit Eingjehågån som Fredrik Enge skrev i sine unge år (han var født i 1905) går slik: Det va ein gong ho Marit Hågåa sto uppi haugom oga sætra og lyska se og så fekk ho høre huldra skratta åt se, sa ho. «Nå æ’re kveild’n. Eg ser ho Marit Hågåa heill på og loppe se», brukte budeien på sæter’n her å sea. Ho brukte på det, ho, at ho gjekk nakjen ut om kveild’n og rista skjorta si. Støtt så la ho ei øks under seinga om kveild’n ner ho la se for å kunne vergje se mot det underjordiske. Ho Marit va eit voldsomt arbeidsmenneskje. Da’n Morten, son hennes, hadde gifta se, va ho itte riktig fornøygd med deinn nye svigerdottera si. «Denna fill-førkja», sa ho, «ho ha tent på Glømme og itte eingong lærd å setta sveig på ein skigardsstaur.»

    I 1865 holdt bruket 4 storfé, 1 sau og 5 geiter. Og de høster ⅜ tønne bygg og ½ tønne poteter. Engehågån har sæterrett på Veslsætra.

Sigrid Engehagen

    Sønnen Morten Jonsen overtok i Engjehågån. Han giftet seg i 1867 med Sigrid Olsdatter (1845-1930) Glømmeøygarden. De fikk barna Jon (1867-), Ole (1869-), Kristian (1873-), Matias (1876-), Martinus (1878-) og Emil (1884-). Morten Jonsen døde i 1903 og Sigrid Olsdatter i 1930. Kristian giftet seg i 1894 med Sina Kristensdatter (1868-) Sandvikskleiva, men født ved Bådstø. De fikk i 1895 datteren Signe.

    Sønnen Matias Mortensen (1876-) overtok ansvaret og giftet seg med Matea Olsdatter Gutuhaugen i Ringebu. De fikk barna Magnus (1902-), Marie (1904-), Ole (1907-), Ellen (1909-), Aslaug (1911-), Hjalmar (1914-), Einar 1918 og tvillingene (1920-) der en var dødfødt og Kåre levde.

1865 - ENGEHAGEN
Marit Olsd Engjehågån husmann med jord 56 år enke
Morten Jonsen Engjehågån sønn hjelper moren 24 år ugift

1875 - ENGJEHÅGÅN
Morten Jonsen Engjehågån husmann med jord 1842 gift
Sigrid Olsd Engjehågån husmannskjerring 1845 gift
Jon Mortensen Engjehågån sønn 1867
Ole Mortensen Engjehågån sønn 1869
Kristian Mortensen Engjehågån sønn 1873
Marit Olsd Engjehågån føråskjerring hjelper sønnen 1810

1891 - ENGEHAGEN
Morten Johnsen f. 1842, Familiens overhode gift
Sigrid Olsdatter f. 1845, Hustru gift
Mathias Mortensen f. 1876, Søn
Martinus Mortensen f. 1879, Søn
Emil Mortensen f. 1884, Søn

1900 - ENGEHAGEN 112.1
Morten J husmann med jord jordbruksarbeider 1842 gift
Sigrid Olsd husmannskjerring 1845 gift

1910 - ENGEHAGEN plads
Matias Engehagen f. 1876-03-05, husfar gift dagarbeider
Mathia O. Engehagen f. 1877-01-22, Ringebu, husmor gift husmandskone
Magnus M. Engehagen f. 1902-06-19, søn
Marie M. Engehagen f. 1904-01-20, datter
Sigrid M. Engehagen f. 1905-06-14, datter
Ole M. Engehagen f. 1907-11-07, søn
Ellen M. Engehagen f. 1909-08-25, datter
Sigrid O. Engehagen f. 1845-12-09, familielogerende enke

1920 - ENGEHAGEN
Matias Engehagen f. 1876-03-05, hovedperson gift Gårdsarbeide og tømmerhugst
Mathia Engehagen f. 1877-01-22, Gutuhaugen, Ringebu, gift Husmor
Magnus Engehagen f. 1902-06-19, Engehagen, sønn ugift Gaardsarbeide
Ole Engehagen f. 1907-11-07, Engehagen, sønn
Ellen Engehagen f. 1909-08-23, Engehagen, datter
Aslaug Engehagen f. 1911-11-07, Engehagen, datter
Hjalmar Engehagen f. 1913-03-22, Engehagen, sønn
Einar Engehagen f. 1918-05-07, Engehagen, sønn
Kaare Engehagen f. 1920-11-11, Engehagen, sønn
Sigrid Engehagen f. 1845-12-09, Glømmeødegården, hovedpersonens mor Enke
    efter Morten Engehagen husmann underholdes av sønnen Mathias Engehagen

1921 Skylddeling der Skogli bnr.2 av skyld 50 øre er fraskilt. Både eiendommen og familien tok nå navnet Skogli.

 1.11.1967

1953 Norske Gardsbruk:

1963 Manntall: Matias (1876), Magnus (1902) og Hulda (1906), Magne (1930) og Helga (1935), alle med etternavn Skogli.
1975 Skogli kjøpte Eingjejordet.
1995 Norske Gardsbruk:

207   BREINNA  [ breinna ]

207   VE'EMSBREINNA  [ vé’émsbreinna ]

         Vedemsbrenna (BB) - Brenna (matr) - Brenna (SK)

1953 Her ligger Breinna helt øverst til venstre.

Et tidligere husmannsbruk med jord. Bruket er nevnt i kildene helt tilbake til 1703 da Berit Svendsdatter Vedumsbrenden døde 36 år gammel. Hun var gift med Ole Endresen (ca 1662-1707). Samtidig ble Svend Olsen født. Han omtales som "Ole Brændens barn i Musdal", men døde etter kort tid.

    I 1770-årene var Jon Jonsen (ca 1740-1774) og kona Berit husmenn her. Deres datter Berte Jonsdatter blir født i 1772 og døde året etter. I 1774 døde Jon Jonsen 34 år gammel.

    Folketellinga i 1801 avslører at de nok også hadde datteren Anne Jonsdatter (ca 1773-1832) som var gift med Jørgen Lassesen (ca 1756-1818). De fikk barna Lars (ca 1793-1834) og Marit (1803-). Jørgens bror, Ole Lassesen (ca 1758-) var skytter og bodde hos dem i 1801.

    Anne Jonsdatter døde i 1832 etter å ha vært husmannsenke i 14 år. Men sønnen Lars Jørgensen hadde allerede overtatt ansvaret for drifta. Han ble i 1815 gift med Marit Olsdatter som da oppholdt seg på Enge. De fikk barna Anne (1826-) og Ole (1831-). Men faren Lars Jørgensen døde allerede i 1834, bare 34 år gammel. Søsteren Marit Jørgensdatter gifta seg i 1838 med Hans Jørgensen ved Berg.

    Ole Svendsen (1790-1867) var 11 år i 1801 og innkvartert legdslem på Vedum. Han ble gift med Marit Hansdatter (ca 1791-1875) fra Ringebu. De fikk datteren Anne Olsdatter i 1830. Det de som var husmenn i Brenna i perioden før Jørgen Olsen kom. De er fortsatt oppført i rolla i tellinga 1865 som fattiglemmer med egen jordparsell og besetning. Trolig som føråsbruk. Han døde i 1867.

    Jørgen Olsen holdt i 1865 2 storfé, 1 sau og 4 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og ¾ tønne poteter. I tillegg holdt Ole Svendsen 1 storfé og 2 geiter, og høstet ¼ tønne bygg og ¼ tønne poteter.

    Sammen med dem var også Jørgen Olsen (1828-1920) og Marte Jonsdatter (1831-1915) husmenn i Brenna i 1865. De fikk barna Ole (1856-), Johannes (1858-), Matias (1860-), Anne (1864-), Jon (1868-), Kristian (1871-) og Anton (1875-). Marte var født i Brenna mens Jørgen var født i 1828 i Glomstadjordet under Nistun Glomstad. De fikk sønnen Ole i 1856 mens de bodde i Glomstadjordet som inderster. Jeg klarer ikke å finne familiebånd mellom de to familiene til Ole og Jørgen.

Breinna øverst. Veemsstugua nedafor.

    I 1875 er Jørgen og Marte alene igjen med med 5 hjemmeboende barn. Det er grunn til å nevne Anne Jørgensdatter (1864-) spesielt. Hun ble gift med Edvard Kristensen (1859-), etablerte seg først i Øvre Glomstadhaugen men flyttet ned til den romsligere Nere Glomstadhaugen. De hadde da med seg de seks eldste, men enda flere kommer siden: Kristian (1889-), Marie (1891-), Johan (1893-), Agnete (1895-), Johanne (1897-), Sigurd (1900-), Ivar (1901-), Trygve (1904-) og Egil (1906-). Da hun ble enke ble det flere flytteprosesser som endte med at familien emigrerte til Amerika. Om dette kan du finne stoff flere steder i bloggen min.

    Jørgen og Marte holder ut også forbi århundreskiftet. I 1900 og 1910 bor sønnen Jon hjemme som dagarbeider og hjelper dem på sine gamle dager.

    Mellom 1913 og 1917 kom en ny familie til Brenna. De kom fra Systuvangen under Søre Jonsgard. Ole Antonsen (1885-) hadde giftet seg i 1909 med Matea Olsdatter (1875-) fra Kullsvea. Ole var da tjener på Glomstad og Matea var tjenestejente p Vedum. Ole var født i Bakkesvea. De fikk barna Anton (1908-), Ottar (1911-), Olga (1913-) og Magne (1917-), Margit, Johan (1929-) og flere etter hvert med bl.a. Reidar. I mellomtida hadde de også bodd en periode i Kampen under Holmen der Olga ble født.
    I en skylddelingsforretning i 1916 ble Breinna fradelt Vedum og gitt bnr.3 og ei skyld av 50 øre. 
    Mathea Brenna døde stille den 8. februar 1924, nær 49 år gammel. Ole giftet seg igjen med Marie Johansdatter f.Kleiven 1893, og de fikk flere barn, Johan (1929) og Reidar.

1865 - VEDUMSBRENNA
Jørgen Olsen Veemsbreinna husmann med jord 37 år gift
Marte Jonsd Veemsbreinna husmannskjerring 34 år gift
Ole Jørgensen Veemsbreinna sønn 10 år
Johannes Jørgensen Veemsbreinna sønn 08 år
Matias Jørgensen Veemsbreinna sønn 05 år
Anne Jørgensd Veemsbreinna datter 02 år
Ole Svendsen Veemsbreinna på husmann med jord, fattiglem 78 år gift
Marit Hansd Veemsbreinna på husmannskjerring 77 år gift, født Ringebu

1875 - VEEMSBREINNA
Jørgen Olsen Breinna husmann med jord 1828 gift
Marta Jonsd Breinna husmannskjerring 1825 gift
Matias Jorgensen Breinna sønn 1850
Jon Jørgensen Breinna sønn 1867
Kristian Jørgensen Breinna sønn 1871
Anton Jørgensen Breinna sønn 1875
Anne Jorgensd Breinna datter 1864

1891 - VEDUMSBRÆNNA
Jørgen Olsen f. 1828, Familiens overhode gift
Marthe Johnsdr f. 1831, Hustru gift
John Jørgensen f. 1868, Søn ugift
Kristian Jørgensen f. 1871, Søn ugift
Anton Jørgensen f. 1875, Søn ugift

1900 - VEDUMSBRENNA 113.1
Jørgen ? husmann med jord 1828 gift
Marte ? husmannskjerring 1831 gift
Jon ? dagarbeider, sønn 1866

1910 - VEDUMSBRÆNDEN plads
Jørgen Olsen. Vedumsbrænden f. 1828-02-11, husfar gift husmand (døde på gamlehjemmet 1920 f.Glomstadjordet 1828)
Marte J. Vedumsbrænden f. 1831-12-16, husmor gift husmandskone
John O. Vedumsbrænden f. 1868-02-08, søn ugift dagarbeider

1920 - BRÆNDEN
Ole Brænden f. 1885-12-01, Johnsgårdsvangen, hovedperson gift Eget Smaabruk Selveier
Mathea Brænden f. 1875-05-22, gift Husmor
Anton Brænden f. 1908-03-20, Vedum, sønn
Ottar Brænden f. 1911-09-11, Johnsgårdsvangen, sønn
Olga Brænden f. 1913-09-07, Kampen v/Holmen, datter
Magne Brænden f. 1917-02-22, Brænden, sønn

    Manntallet i 1963: Marie (1893), og sønnene Magne (1917) og Johan (1929).  

    Breinna hadde ei sæter i Søkkjelia fra gammelt av, men den er for lengst nedlagt. I nyere tid dyrket de ei slåttkve i Trettéslæ’n nord for Vedlsætra på grensa mot Fåvang.
    1995 Norske Gardsbruk:

 

 

208   VE'EMSROGSVEA  [ vé’émsrogsvéa ]

Et tidlig fraflyttet husmannsbruk med jord. Dette bruket lå ifølge Fredrik Enge øverst i Ve’emsbråtån, det vil si på sørsida av Bakkesvea. Bruket holdt i 1865 2 storfé, 2 sauer og 4 geiter. De høster ⅜ tønne bygg og ⅝ tønne poteter.

    Haldor Olsen (ca 1793-1846) og Mari Andersdatter Rugsveen (ca 1792-1857) fikk barna Kristen (1813-), Sigrid (1820-1821), Sigrid (1821-), Olea (1822-), Ingeborg (1825-), Sigrid (1829-), Ole (1831-) og Anne (1832-).

Kristen (1813-) født ved Jonsgard men de andre er født ved Vedum. Og i oktober 1837 meldes det at Kristen flyttet til Christiania for 1½ år siden.

    Matea Olsdatter Rugsvea ble født 1837 av Lisbet Haldorsdatter Rogsvea. Først utlagt som uektefødt, men i dag vil vi godta det hele. Matea var født 20. september og de gifta seg 30. oktober. Barnefar var Ole Pedersen ved Stalsberg som da var gardskar på Glomstad. I 1859 ble hun gift med Ole Engebretsen ved Bjørge (ca 1837-). De fikk barna Anton (1859-), Edvard (1863-), Lisabet (1866-), Mathias (1869-), Hanna (1872) og Kristian (1874-).

    Anton Olsen (ca 1860-) født Rugsveen ble gift i 1881 med Matea Olsdatter Smerud (ca 1859-) fra Ringebu, og han giftet seg på nytt i 1894 med Marte Jakobsdatter Mælumssetten (1848-).

    Familien etablerte seg i Systuvangen før 1875 og bodde lenge der. I 1891 er de bosatt i Ledumshågån, og før 1900 i Nurdistuvangen der bare Kristian bor hjemme. I 1902 flyttet de endelig til Nyhågån under Enge der hun er oppført som husmor og fattigunderstøttet enke. Dette var tilværelsen for mange husmannsfamilier den tida.

    Matea og Ola som lenge holdt til i Systuvangen 1875 flyttet først til Vangen under Nurdistun Jonsgard. I 1900 var Ole Engebretsen (ca 1834-) og Matea Olsdatter (ca 1835-) leieboere her. De hadde datteren Matea (ca 1874-) og sønnen Kristian (ca 1884-). I 1902 flyttet de herfra til Nyhågån

    Men tilbake til 1865 der tellinga forteller oss at Mari Andersdatter er husmann, enke og fattiglem. Her bor også Lisbet Haldorsdatter (ca 1815-), Mateas mor som gardsarbeiderske, men også er blitt enke. Og så Ole Engebretsen, losjerende gardsarbeider født i Ringebu og Matea Olsdatter med barna Anton (ca 1858-) og Edvard (ca 1862-).

    Matea etablerte seg i 1902 sammen med mannen Ola i Nyhågån under Eingje, ho var født og oppvokst her. Informanter mener at de to ble de siste som holdt til i denne Rogsvea, til omkring 1870.

1865 - RUGSVEA
Mari Andersd Rogsvea husmann m j, fattiglem 80 år enke
Lisbet Haldorsd Rogsvea på gardsarbeiderske log 50 år enke
Ole Engebretsen Rogsvea gardsarbeider loger. 30 år gift, født Ringebu
Matea Olsd Rogsvea gardsarbeiderkone 25 år gift
Anton Olsen Rogsvea sønn av Ole+Matea 07 år
Edvart Olsen Rogsvea sønn av Ole+Matea 03 år

209   KUFSENG  [ kufseng ]

En gammel slått for Ve'em som omfattet søre delen av innmarka i Bakkesvea og litt sørover i skogen.

    Allerede i 1707 er Kufseng nevnt i kildene. Det er Mari Johansdatter som dør 76 år gammel. Men det er meget tvilsom at det er denne lokaliteten det er snakk om, da det ikke er kjent at dette var en boplass. Kanskje er det et annet Kufseng i bygda.

210   BAKKESVEA  [ bakkesvéa ]

210   SVEA  [ svéa ]

         Bakkesvea (BB) - Bakkesveen og Bakkesvea (matr) - Bakkesvea (SK)

2023

 1920

Tidligere husmannsbruk med jord under Ve'em. Med bare Svea uttrykkes mer området bruket ligger i. I 1920 ble Bakkesvea fradelt med skjøte fra Vedum i en skylddelingsforretning med bnr.4 av skyld 50 øre. I nyere tid benyttet som fritidsbolig.

   Edvart Bakkesven overtok i 1949, og han fikk flyttet husene lenger sørover og fikk tillagt mer jord fra Ve'em, det som kalles Kufseng. Der bodde Mari Johansdatter veldig tidlig. Hun må ha vært født tidlig på 1600-tallet, før hun døde der i 1707, 76 år gammel.

    Husmannsbruket Bakkesvea holdt i 1865 1 storfé, 2 sauer og 4 geiter, og høster ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.

    Bakkesvea var i 1865 bebodd av Ole Iversen (1828-) og Anne Hansdatter (1837-). Anne var født Oksolhaugen i Fåvang. De hadde barna Ingeborg (1862-), Karen (1864-), Ida (1867-), Hanna (1870-) og Petra (1878-).

    I 1875 hadde Ole Iversen virke som skinnfellmaker, og da hadde de fått to døtre til. Ida og Hanna. Annes søster fra Fåvang, Guri Hansdatter (1841-) var nå losjerende budeie. I 1891 hadde de fått enda ei datter, Petra som også bodde her. Det gjorde også Ole Antonsen (1886-), sønnen til Ingeborg (1862-). Denne Ole var han som før 1917 etablerte seg i Brenna før 1917.

    De ble gamle, Ole og Anne Bakkesveen men nå fikk de omkring 1900 hjelp i drifta av Ole Antonsen. Da hadde de også adoptert dattersønnen Edvard (1896-). I 1910 bodde også datteren Ingeborg (f.15.12.1862-1944) hjemme igjen.

    Skinnfellmakeren og husmannen Ole Iversen døde i 1915, 87 år gammel. Men kona Anne holdt ut som husmann og enke i Bakkesvea. I 1920 sammen med Ingeborg, Hanna, Ole og Edvard som alle bidro på sin måte. Budeia Ingeborg Bakkesveen døde i 1944.

    Det ble i 1945 lyst for småbruker Edavrt Bakkesveen og Hjørdis Lorenze Strøm fra Aker.

    I 1949 ble et gavebrev gitt av Ida Olsen Bakkesveen på halvparten av Bakkesvea gnr.113.4 av verdi kr 1.000 til Edvart Bakkesveen. Tilsvarende gavebrev ble samtidig gitt av Hanna Bakkesveen på en halpart av samme bruk for kr 1.000 til Edvart.

    I 1950 fikk Edvart kr 250 i tilskudd til utbedring av gardsvegen på 283 meter med overslag på kr 763.

    Et manntall i 1963: Ole (1886), Edvart (1896) og Hjørdis (1902).

1865 - BAKKESVEA
Ole Iversen Bakkesvea husmann med jord 39 år gift
Anne Hansd Bakkesvea husmannskjerring 29 år gift, født Ringebu
Ingeborg Olsd Bakkesvea datter 04 år
Karen Olsd Bakkesvea datter 01 år

1875 - BAKKESVEA
Ole Iversen Svea husmann med jord skinnfellmaker 1828 gift
Anne Hansd Svea husmannskjerring 1837 gift, f.Fåvang
Guri Hansd Svea på budeie logerende 1841 f.Fåvang
Ingeborg Olsd Svea datter av Ole Iversen 1862
Karen Olsd Svea datter av Ole Iversen 1864
Ida Olsd Svea datter av Ole Iversen 1867
Hanna Olsd Svea datter av Ole Iversen 1870

1891 - BAKKESVEEN
Ole Iversen f. 1828, Familiens overhode gift
Anne Hansdatter f. 1837, Ringebo, Hustru gift
Ingeborg Olsdatter f. 1862, Datter ugift
Petra f. 1878, Datter
Ole Antansen f. 1886, Husfaderens dattersøn.

1900 - BAKKESVEA 113.1
Ole ? husmann med jord 1828 gift
Anne ? husmannskjerring 1836 gift, f.Ringebu
Ole ? dattersønn 1886
Edvart ? dattersønn 1896

1910 - BAKKESVEEN plads
Ole Bakkesveen f. 1828-12-20, husfar gift husmand
Anne Bakkesveen f. 1837-07-07, Ringebu, husmor gift husmandskone
Ingeborg Olsdatter Bakkesveen f. 1862-12-10, ugift husmandsdatter
Edvard Bakkesveen f. 1896, adopteret søn familielogerende ugift

1920 - BAKKESVEEN
Anne Bakkesveen f. 1837-07-07, Oksolhaugen, Ringebu, hovedperson
    Enke efter småbruker og skindfellmaker Ole Bakkesveen. Smaabruker Selveier
Ingeborg Bakkesven f. 1862-12-10, Bakkesven, datter ugift Hjælper mor i huset
Hanna Bakkesven f. 1871-01-08, Bakkesven, datter ugift Husholder hjemme
Ole Bakkesveen f. 1886-03-13, Bakkesveen, sønn ugift Gårdsarbeide hjemmeEdvard Bakkesveen f. 1896-04-30, sønn ugift Tømmermann

 

211   BAKKESVEA SØRE [ bakkesvéa søre ]

    Merk at dette er et annet bruk enn Bakkesvea over, men liggende like inntil. De to brukene ble slått sammen for lenge siden. Dette var også et husmannsbruk med jord under Ve'em. I 1865 holdt de 1 storfé og høstet ⅛ tønne bygg og ¼ tønne poteter. Da bodde Iver Olsen (ca 1792-) og Ingrid Olsdatter (ca 1790-) som husmenn her. Iver var fattiglem. Ole Iversen som holdt til på Hestneset var deres sønn. Han døde der i 1891 og var født 1815 her.
    Bruket ble fraflyttet kort tid etter 1865, ifølge gode informanter.

1865 - BAKKESVEA SØRE
Iver Olsen Bakkesvea husmann med jord, fattiglem 73 år gift
Ingrid Olsd Bakkesvea husmannskjerring 75 år gift

 

212   BAKKESVEA NØRDRE [ bakkesvéa nørdre ]

Husmannsbruk med jord under Ljøsbakken i 1865. Fraflyttet seinere. Tydelige tofter, bl.a. med et særegent fjøs der Mor-Norge har bygd både øst- og nordveggen.

    Husstand 3 ved Lysbakken i 1801 må nok være Bakkesvea. Der nevnes Jens Eriksen 66 år g.1.g bruker et stykke jord som føderåd og Anne Olsdatter 66 år g.1.g føderådskone. De gifta seg i 1760. Anne var fra Romungard. Han døde i 1809, 73 år gammel, og ho i 1820, 85 år gammel.

    Iver Olsen var gift med Ingrid Olsdatter. Ingrid har bopel Lysbakkesvea som fadder i 1838. De fikk barna Lisbet (1822-), Jon (1825-), Ole (1828-), Ragnhild (1832-) og Ingeborg (1836-).

    Mari Olsdatter Lysbakkesvea (ca 1816-) var gift med Ole Tostensen ved Enge (ca 1822-) da de i 1841 fikk sønnen Ole.

    Bruket var bebodd i 1865. Da holdt de 2 sauer og 6 geiter, og høstet ¼ tønne bygg og ⅜ tønne poteter. Familien var da Johannes Knutsen (1826-1888) født i Knuts og Marte Olsdatter (ca 1827-). De hadde barna Kjerstine (ca 1849-), Matias (ca 1854-), Kristian (ca 1856-), Oline (ca 1860-), Matea (ca 1863-) og Johannes (ca 1867-).

    De flyttet herfra til Bakkestugua hvor de bodde i 1875. Edvart Vedumsstugua var født her. De siste som holdt til her flyttet visstnok til et bruk under en Mågåligard. Hvem og når sies det ingenting om.
    I 1891 var Marte Olsdatter blitt enke og bodde fortsatt i Bakkestugun med barna Matea og Johannes, og Marta; Mateas uekte datter.

1865 - BAKKESVEA NORDRE
Johannes Knutsen Bakkesvea nordre husmann med jord 38 år gift
Marte Olsd Bakkesvea nordre husmannskjerring 38 år gift
Kjerstine Johannes Bakkesvea nordre datter 16 år
Matias Johannesen Bakkesvea nordre sønn 11 år
Kristian Johannese Bakkesvea nordre sønn 09 år
Oline Johannesd Bakkesvea nordre datter 05 år
Matea Johannesd Bakkesvea nordre datter 02 år

 

188-212 Øverbygda fra Enge til Bakkesvea