Engje eller Enge (BB) - Enge (matr) - Engje (SK)
1413 Lagretten var igjen på Glømmen der de kunngjorde at Fredrik Torleifsen, hans hustru Gro Hognesdatter og sønn Torleif solgte til Gudbrand og Ingelder Erikssønner to Markebol i Enge på Tretten.
1528 Jacop Enug(?) j lod sølff
1557-1558 Mortthenn Enug
1560-1561 Mortthen Enge
1557-1558 Morten Enge bøtelagt men en sau.
1610-1643 Amon Enge er leilending. I 1624 1 hud med bygsel.
1612 Haldor Enge «husmann»
1614 Anders Enge «husmann»
1615 Anund Enge, bondens odel 2 huder i samme gard, 2 skinn i Sylltte i Ringeboe.
1618 Leilending Amund Enge.
1622 Siver Enge er «husmann»
1637-1638 Siver enge dømt for skyssferds ulydighet, å sabotere skyssplikta og dømt til å betale 2 mark sølv. Det samme gjentok seg i 1640-1641 med skyssferds motvillighet, og 2 nye sølvmark.
1643 Siver Enge leilending
1646 Siver Enge 2 huder Halv gard
1647 Skattematrikkel. Syver Enge skattlegges nå som "halv gard" med 2 huder. Han har selv bygsel sammen med sine deleiere.
1657-1658 Kvegskatteliste. Anne Enge er nå eier. Trolig enken etter Syver.
1661 Anne Enge, enken 2 huder 6 skinn
1665 Enge 2 huder 6 skinn. Simen H, 42 år. For første gang oppført som hel gard.
1668 Simmen Enge – 2½ Huder. Amund Siffuersen Eier 2 Huder. Kierchen ½ hud. Føeder fee 18. Hester 3. 1 Quern. 1 Les høe I Setteren. Engen er goed. Schoug till gaards brug och Tømmerfang. Wedtzlesetter til Sommerbeed.
1700 Militær utrulling. Hos Simen Enge utrulles bondens sønn Siver Amundsen 19 år og husmann Knut Rasmussen 30 år født i Romsdalen.
1718 Krigsskatteliste. Amund Enge 7 riksdaler 0 mark 12 skilling, og Knut Engestuen (trolig Engehågån) 1 riksdaler 0 mark 12 skilling.
1722 Skifte etter Amund Siversen. Gift i 2de ekteskap med Anne Østensdatter. Barn: Siver 44 år. Østen 32 år, Marit gift med Erik Fonstad, Goro 34 år, Lisbet 28 år gift med Erik Olsen. Og fra et annet ekteskap Anne gift med Paul Kapelrud.
1723 Matrikkelforarbeid. Østen Amundsen Enge
1739 Iver Eriksen Enge, født Glømmen 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår, bruker 1 gaard
1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 Rd i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 Rd 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 Rd i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
1775 Enge 3 huder, 1 Gaardmand, eier Opsidderen 2 huder 6 skinn og Tretten kirke 6 skinn (skrivefeil? det står at kirken eier 1 skinn)
1782 Skifte etter enken Lisbet Klemetsdatter. Barn: Klemet Østensen myndig, Anne Østensdatter enke, Mari Østensdatter enke, Lisbet Østensdatter gift med Jens Mikkelsen Vedum, og avdøde Rakel og hennes barn a) Erik Olsen 14 år, b) Østen Olsen 12 år, c) Ole Olsen 8 år, d) Marit Olsdatter 15 år og e) Lisbet Olsdatter 10 år.
1797 Skifte etter Klemet Erlandsen (døde 30.7.1896). Søsken: Amund myndig, Peder myndig, Johannes myndig, halvbror Trond Amundsen Lie myndig, halvbror Østen Amundsen Bagstad myndig, Søster Ragnhild ugift og halvsøster Lisbet gift med Johannes Olsen Mo.
1797 Skifte etter Samuel Klemetsen. Arvinger er avdødes søskens etterkommere, over hvilke en lang opptegnelse i protokollen.
1798 Regnskap over dødsboauksjonen etter Samuel Klemetsen Enge.
1799 Skjøte fra Klemet Østensen Enge til Kristen Iversen på denne gard og førå.
Kristen Iversen Enge 35 år g.1.g bonde og gardbeboer
Lisbet Klemetsdatter Enge 22 år g.1.g bondekone
Ole Bardonsen på Enge 22 år tjener
Peder Svendsen på Enge 19 år tjener
Marie Hansdatter på Enge 24 år tjener
Marie Engebretsdatter på Enge 21 år tjener
Marie Jonsdatter på Enge 15 år tjener
Klemet Østensen Enge 67 år enkemann og føderåd, Lisbet Klemetsdatters far
1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2,
personer samlet 13
1836 Skjøte
fra Kristen Iversen (døde 1854, 88 år gml.) til Iver Nilsen.
1845 Selveiere 1, husholdninger 6, husmenn 4,
personer samlet 23
1865 Enge holder 4 hester, 36 storfé, 20 sauer, 12
geiter og 5 svin. De høster ½ tønne rug, 10 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, 1½
tønne erter og 6 tønner poteter.
1865 - ENGE
Iver Nilsen Engje gardbruker
selveier 69 år gift, født Ringebu
Goro Eriksdatter Engje gardkjerring
54 år gift
Fredrik Larsen Engje hjelper
svigerfaren 39 år gift, svigersønn
Lisbet Iversdatter Engje kone
30 år gift
Iver Fredriksen Engje sønn
av Fredrik+Lisb 9 år
Laurits Fredriksen Engje sønn
av Fredrik+Lisb 9 år
Gunda Fredriksdatter Engje datter
av Fr+Lisb 7 år
Randine Fredriksdatter Engje
datter av Fr+Lisb 4 år
Kristian Fredrikse Engje sønn
av Fredrik+Lisb 1 år
Lisabet Fredriksdatter Engje
datter av Fr+Lisb 1 år
Hans Trondsen Engje på tjener
21 år ugift
Johanne Kristensdatter Engje
på tjenestejente 22 år ugift
Johanne Johannesdatter Engje
på tjenestejente 23 år ugift
Sigrid Olsdatter Engje på tjenestejente
16 år født Ringebu
1868 Skjøte
fra Iver Nilsen (døde 1868, 71 år gml.) til svigersønnen Fredrik Larsen (døde
1889, født 1827) på denne eiendom for 600 Spd og førå av 5-årlig verdi 600 Spd.
til Iver Nilsen og hustru Goro Eriksdatter (døde 1889, født 1812).
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten"
i Engelund på Enge's grunn. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den
gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.
1875 - ENGE
Fredrik Larsen Engje gardbruker
selveier 1827 gift
Lisbet Iversdatter Engje gardkjerring
1836 gift
Iver Fredriksen Engje sønn
hjelper faren 1857
Laurits Fredriksen Engje sønn
hjelper faren 1857
Kristian Fredriksen Engje sønn
1865
Gunda Fredriksdatter Engje datter
hjelper moren 1859
Randine Fredriksdatter Engje
datter 1862
Lisabet Fredriksdatter Engje
datter 1865
Goro Eriksdatter Engje føråskjerring
1812 enke
Engebret Pedersen Engje på tjener
1855 bor i fjøset
Anton Olsen Engje på tjener 1859
bor i fjøset
Mari Olsdatter Engje på budeie
1851 bor i fjøset
Johanne Olsdatter Engje på budeie
1831 bor i fjøset
1884 Kontrakt
om opparbeidelse og vedlikehold av en bygdeveg.
1887 Skjøte
fra Fredrik Larsen Enge til sønnen Iver Fredriksen Enge på denne eiendom for
5.000 kroner og førå verdsatt til 2.250 kroner.
1887 Føråskontrakt
fra Iver Fredriksen Enge til Fredrik Larsen og Lisbet Iversdatter samt
betingelsesvis til Kristian og Lisabet Enge og ennvidere til bestemoren Goro
Eriksdatter for 5-årlig verdi 2.250 kroner.
1891
- ENGE
Iver
Fredriksen familiens overhode 1857 gift
Johanne
Eriksdatter hustru 1862 gift, f.Ringebu
Einar
Iversen 1887 søn
Laura
Iversdatter 1888 datter
Fredrik
Iversen 1890 jan. søn
Amund
Klemetsen 1864 ugift tjener
Agnete
Engebretsdatter 1862 ugift tjener
Karen
Kristensdatter 1875 f.Ringebu, ugift tjener
Kristine
Torgersdatter 1875 f.Ringebu, ugift tjener
Samling og oppstilling for fotografering under slåtten i 1900. Bak fra v. Olaf Norddølom, Oline Botterudmoen, Emil Engehagen og Johanne Horten. Foran fra v. Kristian Enge, Fredrik Enge, Einar Enge, Lisbet Enge, Marie Enge, Iver Enge, Johanne Enge og Ragna Enge.
1900 - ENGE
Iver Fredriksen gardbruker selveier 1857 gift
Johanne Eriksdatter gardkjerring 1862 gift, f.Ringebu
Einar Iversen sønn 1887
Laura Iversdatter datter 1888
Anne Iversdatter datter 1892
Ivar Iversen sønn 1894
Marie Iversdatter datter 1896
Ragna Iversdatter datter 1898
Ole Edvartsen jordbruksarbeider tjener 1883
Johanne Kristensdatter budeie 1882 f.Ringebu
Elise Bergersdatter tjenestejente 1884
Lisbet Iversdatter føråskjerring 1836 enke, bor på føråa
Kristian F fehandler, sønn 1863
Fredrik L jordbruksarbeider, sønnesønn 1884
1900 Overenskomst
om grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme.
1900 Overenskomst
om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.
1902 Lover
for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes
garder.
1903 Kontrakt
der Johan C. Løsnes (Med)fører seg til Iver Enge med panterett for forsørgelsen
av 5-årlig verdi 1.250 kroner.
1905 Obligasjon
fra Iver Enge til Øyer Brannforsikringsselskap for 2.500 kroner.
1908 Nye
lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes
garder.
1910
- ENGE
Iver
Fredriksen Enge f. 1857-03-15, husfar gift Gaardbruker
Johane
E. Enge f. 1863-01-18, Ringebu, husmor gift Gaardbrukerkone
Einar
I. Enge f. 1887-01-16, ugift søn
Laura
I. Enge f. 1888-07-27, ugift datter
Anna
I. Enge f. 1892-03-06, ugift datter sylære
Ivar
I. Enge f. 1894-04-01, ugift søn
Marie
I. Enge f. 1896-05-15, ugift datter
Ragna
I. Enge f. 1898-07-28, ugift datter
Fredrik
I. Enge f. 1905-07-15, ugift søn
Anna
A. Botheim f. 1894-09-05, ugift tjenestepike
Kristian
Fredriksen Enge f. 1865-03-21, familielogerende ugift Jordbruker
Johan
Kristensen Løsnes f. 1833-07-10, Ringebu, familielogerende ugift
føderaadsmand
K.
H. Jordhøy f. 1879-09-11, Lesje, enslig logerende ugift folkeskolelærer
1918 Skjøte
fra Iver Fredriksen Enge til Einar Enge for 5.000 kroner og førå av 5-årlig
verdi 7.500 kroner.
1918 Føråskontrakt
fra Einar Enge til hans foreldre og ugifte søsken og etter foreldrenes død til
hans farbror Kristian Enge.
1918 Obligasjon
fra Einar Enge til Laura, Anna, Ivar, Mari, Ragna og Fredrik Enge hver for
4.000 kroner = 24.000 kroner.
1920 - ENGE
Einar Enge f. 1887-01-16,
Enge, hovedperson ugift Gårdbruker Selveier
Marie Enge f. 1896-05-15,
Enge, datter ugift Husholder hjemme
Ragna Enge f. 1898-07-28,
Enge, datter ugift Innepike hjemme
Fredrik Enge f. 1905-07-15,
Enge, sønn ugift Fast gårdarbeider hjemme
Iver Enge f. 1857-03-18,
Enge, hovedperson gift Føderådsmann
Johanne Enge f. 1863-01-18,
Myting, Ringebu, gift Hustru
Kristian Enge f. 1865-03-26,
Enge, tjener ugift Fast gårdsarbeide
Fredrik L. Enge f.
1884-11-10, Stenumgard, Ringebu, hovedperson gift Fast gårdsarbeider
Kristine Enge f. 1888-04-19,
Skyberg, gift Husmor
Erik F. Enge f. 1919-02-06,
Hemsveen, Ringebu, sønn
Aasta F. Enge f. 1920-02-04,
Hemsveen, Ringebu, datter
Ragna Træet f. 1897-11-28,
Træet, Ringebu, tjener ugift Budeie
Marie Engehagen f.
1904-01-20, Engehagen, tjener ugift Budeie
Alfred Skogheim f. 1899-01-23,
Skogheim, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Johan Høyer f. 1891-12-18,
Gefle, Sverige, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Hans Rønningen f.
1893-04-16, Rønningen, Søndre Fron, logerende ugift Folkeskolelærer
Olaf Haug f. 1897-08-24,
Hamar, logerende ugift Elektrisk Montør
1921 Skylddeling der Skogli bnr.2 av skyld 50
øre er fraskilt.
1921 Av
utmarka kan Breinna og et i skylddelingsforretning nr.14 nærmere betegnet
skogstykke benyttes til hamning av denne eiendom og Skogli bnr.2 i fellesskap;
for sistnevntes vedkommende dog kun for storfe.
1923 Skylddelingsforretning der Engejordet bnr.3
av skyld 46 øre er fraskilt.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen
Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til
opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover
for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes
garder.
1930 Erklæring
fra Einar Enge om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av
3 stolper på denne eiendom m.v.
1934 Vegkontrakt
mellom Einar Enge m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen
mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.
1941 Skylddelingsforretning
der Einrabben (Jordhøy-hytta) bnr 4 av skyld 1 øre er fraskilt.
1941 Obligasjon
fra Einar Enge ti Øyer Brannkasse for 2.500 kroner.
1951 Obligasjon fra Einar Enge til Øyer Sparebank
for 10.000 kroner.
1952 Obligasjon
fra Einar Enge til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1952 To
skylddelingsforretninger der Teigen bnr.5 av skyld 4 øre og en parsell
bnr.6 til Magnus Skogli av skyld 8 øre er fraskilt. Teigen var der Fredrik
og Agnete bygde sitt hjem, noe jeg og mine hadde veldig stor glede av ettersom
de ble vår nærmeste nabo.
Slektsrekka på Enge:
Morten
(gbr.-1557-1561-)
Amund
(gbr.-1610-1618-)
Siver
(gbr.-1622-1647) g.m. Anne (gbr.-1657-1661-)
Amund Siversen (gbr.-1668-)
Får ikke plassert Simen (gbr.-1668.1700-)
1 Anne Amundsdatter () g.1704 m Jon
Olsen Romungard
2 Marte Amundsdatter () g.1713 m.
Erik Glomstad
3 Siver Amundsen (1681-1760) (gbr.-1713)
g.1713 m.
Mari Olsdatter Glømme (1682-1713)
døde barselseng df.barn
4 Lisbet Amundsdatter (1687-1690)
5 Guro Amundsdatter (1689-) g.1725 m.
Erland Hujorde
6 Østen Amundsen (1692-1765) (gbr.1713-1749-)
g.m. Lisbet Klemetsdatter (-1782)
A Anne Østensdatter (1727-)
g.1727 m Erik Klæva
B Seul Østensen (1731-1749)
C Amund Østensen (1738-1753)
D Lisbet Østensdatter (1740-)
g.1760 m. Jens Mikkelsen Vedum
E Guro Østensdatter (1742-1753)
F Ole Østensen (1743-1753)
G Rakel Østensdatter (1747-)
g.1765 m. Ole Eriksen Rindal
H Seul Østensen (1751-)
I Klemet Østensen (ca 1734-1818)
(gbr.-1755-1782-)
g.1773 m. Kirsti Eriksdatter
Kvam (1755-1783)
1 Johannes Klemetsen
(1774-1774)
2 Lisbet Klemetsdatter
(1775-1779)
3 Ragnhild Klemetsdatter
(1778-1778)
4 Lisbet Klemetsdatter
(1779-1850) (gbr.1799-1836)
g.1798 m. Kristen Iversen
(1766-1854) fra Løsnes Fåvang
5 En dødfødt i 1783.
7 Lisbet Amundsdatter (1694-)
8 Kirsten Amundsdatter (1696-1698)
Bare
Lisbet Klemetsdatter vokste opp, tok over garden og gifta seg med Kristen
Iversen Løsnes. Men de ble barnløse og garden gikk trolig ut av familien. Det
kan ha vært slektskap mellom Løsnes og Bjørge.
Ny
bruker i 1836 ble Iver Nilsen Bjørge fra Fåvang som var gift med Goro
Eriksdatter Klæva.
Iver
Nilsen (ca 1796-1868) Bjørge i Fåvang (gbr.1836-1868)
g.1833
m. Goro Eriksdatter (ca 1811-) Klæva
Lisbet Iversdatter (1836-1909) (gbr.1868-1887)
g.1856 m. Fredrik Larsen (1827-1889) Vedum
a Iver Fredriksen (1857-) (gbr.1887-1918)
g.m. Johanne Eriksdatter (1863-1941)
fra Mytting i Ringebu
1 Einar Iversen
(1887-) (gbr.1918-)
g.m. Kari Kristiansdatter
Nymoen
Ivar Einarsen (1929-) (gbr.-)
2 Laura Iversdatter
(1888-) g.1913 m.
Kristian Hansen (1879-) Jordhøy
f.Lesja lærer Vingrom
3 Fredrik Iversen (1889-1892)
4 Anna Iversdatter (1892-)
5 Iver Iversen (1894-)
6 Laura Iversdatter (1894-)
7 Marie Iversdatter (1896-)
8 Ragna Iversdatter (1898-)
9 Johannes Iversen (1903-1907)
10 Fredrik Iversen (1905-)
b Laurits Fredriksen (1857-) g.1893 m.
Gunda Knutsdatter Fonstadsletta
c Gunda Fredriksdatter (1859-1910) g.1883
m.
Kristian Olsen Nordmageli
d Randine Fredriksdatter (1862-)
e Kristian Fredriksen (1865-)
f Lisbet Fredriksdatter (1865-) g.1888
m.
Johannes Matiassen Nørdre Jonsgard
g Janna Marie (1871-1873) sammen med
dødfødt tvilling
Grunnmurene etter bebyggelsen i Glomstadjordet er
mye større enn de gamle der oppe i hågån og de sto med større avstand; på sett
og vis som en ny byggeskikk. At husene likevel blir så raskt borte skyldes at
hus som er i grei forfatning tas ned og flyttes vekk. Andre kunne bli til
fyringsved. Stugua her var fortsatt relativt ny da den ble stående
tom. Det tømrede fjøstrevet var det huset som ble stående lengst.
For Fredrik kunne fortelle at stugua her fikk et nytt liv.
Den ble tømret opp igjen i hågån på Enge. Matea og Ola
som lenge holdt til i Systuvangen flyttet først til Vangen under Nurdistun
Jonsgard. Fredrik kunne fortelle at Matea kom innom på Enge en dag, satte
seg ned og tente pipa, og sa: - «Vi ska byggje åt oss é og’n Ola nå. Vi ska få
tomt tå ’om Iver Eingje.» Og slik ble det. De hadde fått husmannsstugua i
Glomstadjordet og satte den opp i hågån på Enge. De kalte stedet Nyhågån og
kunne flytte inn i 1902. Stugua besto av ett rom og gang/bod. Som motytelse
skulle de skjære 2 mål åker årlig på Enge.
1910 - NYHAGEN
Matea Olsdatter Nyhagen f.1836, husmor enke
fattigunderstøttet
Kristian Olsen Nyhagen f.1884 søn ugift dagarbeider
1920 - NYHAGEN
Matea Nyhagen f.1836 Rugsven, husholder enke Fattighjælp av kommunen.
Kristian Nyhagen f.1884 Ledumshagen, sønn ugift Fast gårdsarbeider
Senere var det sønnen Kristian og hans kone
Bergitte som bodde her inntil de i 1960 flyttet på gamlehjemmet. Mor brukte å
stikke innom hos mange av naboene, og jeg var skikkelig mammadalt og hang med.
Også da ho skulle besøke Bergitte. Jeg er født i 1952. Jeg husker også at det
var litt skummelt å sjå Kristian som lå som en skygge borti senga ved øvre
veggen.
Mathea Olsdatter Nyhagen f.1836, husmor enke fattigunderstøttet
Kristian Olsen Nyhagen f.1884 søn ugift dagarbeider
1920 - NYHAGEN
Kristian Nyhagen f.1884 Ledumshagen, sønn ugift Fast gårdsarbeider
Ei oppgangssag som ble elektrifisert da strømmen ble koblet til. Saga ble oppført i 1724 av Mikkel Ve'em, Siver Eingje og Svend Søre Glomstad. Saga er fortsatt operativ men ikke brukt på ei stund nå. Noen kaller den Ve'emssaga, men jeg holder meg til Eingjesaga da den ligger på Eingjes grunn.
Innførsler
i kildene (risiko for forveksling med Vedum-gardene i Øyer sogn).
VIET
1702 Jens Mikkelsen Vedum og Lisbet Olsd Landgard
1702 Jens Olsen Landgard og Guro Eriksd Vedum
1754 Johannes Jensen Vedum og Sigri Knutsd Mageli
1756 Arne Nilsen Vedum og Eli Halvorsd Lokvam
1760 Jens Mikkelsen Vedum og Lisbet Østensd Enge
1766 Knut Jonsen Vasrud og Else Olsd Vedum
1785 Ole Torgersen Hjelmstad og Lisbet Jensd Vedum
1794 Ouden Nilsen Berg og Guro Jensd Vedum
1802 Johannes Olsen Bådstø og Rakel Jensd Vedum
1811 Ole Olsen Landgard og Lisbet Jensd Vedum
1812 Jens Johansen Vedum og Lisbet Johansd Jonsgard
1823 Klemet Olsen Glomstad og Rakel Mikkelsd Vedum
1825 Lars Fredriksen Øvstg. (Ringebu) 27 og Ragnil
Mikkelsd Vedum 20
1847 Iver Knutsen Ledum 27 og Olea Mikkelsd Vedum 26
1848 Gullik Iversen (N.Aurdal) 27 og Ingeborg
Mikkelsd Vedum T 32
1852 Jens Mikkelsen Vedum 34 og Lisbet Olsd Rindal 18
1854 Halvor Knutsen Ledum 29 og Rønnaug Larsd Vedum 23
1856 Fredrik Larsen Vedum 29 og Lisbet Iversd Enge 19
1870 Erik Samuelsen Kleva 31 og Olea Mikkelsd Vedum 49
enke
DØDE
1789 Jens Mikkelsen Vedum T 53 år
1802
Lisbet Mikkelsdatter Vedum T 3 år
1825
Mikkel Jensen Vedum T 64 år
1837
Østen Jensen Vedum T 71 år ungkar
1838
Morten Larsen Vedum T 12 år gardfolk
1840
Ingeborg Larsdatter Vedum T 3 år gardfolk
1840
Matea Larsdatter Vedum T 9 mnd gardfolk
1842
Matea Larsdatter Vedum T 1 år
1844
Klemet Jensen Vedum T 73 år
1849
Matias Larsen Vedum T 1 år
1853
Ole Larsen Vedum T 25 år
1862
Ømbjør Olsdatter Vedum T 87 år
1865
Laurits Jensen Vedum T 1 år
1867
Johanne Johannesdatter Vedum T f.9/4/1867
1874
Matias Jensen Vedum T 1 år
1429 Lagretten igjen samlet på Glømmen der de
kunngjør at Harnikt Henriksen (Gyldenløve), Grim Andresen på Glømmen og Wiljam
Berdorsen på Vedum sammen med deres sønner samtykker i at steinen (ved Teppa)
som deler elva ved Glømmen i to like store grener skal legges på sin gamle
plass, og at Grim og Viljam skal ha vann til kvernene i 8 dager hver fra hele
elva når den er liten.
1444 Skifte mellom Jon Sigurdsen med samtykke av sin
mor Margreta Gunnarsdatter har solgt til Steinfinn Viljamsen på Vedum det han
eide i Lysbakken.
1449 Lagrettemannen Gaute Gautesen erkjenner at han
på Vedum med samtykke av sin hustru «Egheleifuo» har solgt til hennes bror
Steinfinn Wiljamsen hele det henne tilkommende søsterlod i Vedum, og at det er
oppgjort.
1528 Jonn Videnn ij marck
1610-1628 Bottolff Wedum er leilending
1615 Bottell Wedum, bondens odel ½ hud i Gieffsenn
1624 Bottolff Weyum i Børkje 1 hud, Gjefsen i Gausdal ½ hud
1631-1637 Bjørn Vedum leilending
1640-1647 Haldor Vedum leilending
1646 Lensregnskap.
Vedum er blitt hel gard og Haldor Vedum er selveier og skatter 3 huder.
1647 Skattematrikkel.
Haldor Vedum 3 huder. Johan Kiys i Ringsaker sitter med bygselen.
1657-1658 Johan Wedum
1661 Johan Wedum 3 huder
1665 Hel gard. Skyld 3 huder, Johannes 70 år, og Ole
Johannesen som er rytter (dermed ikke skattlagt ellers).
1668 Johannes Weum – 3 Huder. Eier Selff deraff 2
Huder med bøxell. Trund Togstad I Ringsagger Sougn 1 hud. Føeder fee 18. Hester
2. 1 Quern. Engen er goed. Schoug till gaards brug og Tømmerfang. Worsdall
Setter til Sommerbeed.
1668
I fogderiets jordbok er Trond Kvikstad oppført med 1 hud i Vedum.
1697 Knut Olsen, 34 år fra Romsdalen er tjener på
Vedum hos enken.
1700 Siver Amundsen 19 år på Enge, bondens sønn er innrullert sammen med Knud Rasmussen 30 år, husmann i Engestuen, født i Romsdal.
Fra Vedum innrulleres Knud Olsen, husmann 40 år og husmann i Vedumstuen.
1718 Krigsskatteliste
(den store nordiske krig). Jens Vedum 7 riksdaler 0 mark 12 skilling, Knut
Vedumstuen 1 riksdaler 0 mark 12 skilling. Les mer om Knut Norda-i og Knut
Synna-i under Ve'emstugua og Eingjehågån/Skogli.
1723 Mikkel Jensen Vedum. Nevnt også i 1737.
1737
Svend Olsen Søre Glomstad utsteder panteobligasjon til Mikkel Jensen Vedum på
200 Riksdaler. Søre Glomstad er bankrott og Svend må snart gå fra garden.
1739
Militær innrullering. Østen Jensen Hujorde født Vedum 28 år, utskrevet 1732, 7
tjenesteår, og Johannes Jensen Vedum 24 år, utskrevet 1735, 3½ tjenesteår.
1775 Vedum 3 huder, 1 Gaardmand, eier Opsidderen. 1 husmann.
1782 Jens Vedum er oppført i lensmannens gardmanntall.
1794 Føråsbrev fra Mikkel Jensen
(1791-1800)
Skifte på Vedum. Jens Mikkelsen døde i 1789 og det er nok skiftet etter ham
dette gjelder selv om første del av skiftekortet mangler. Bare de yngste av
arvingene er nevnt: 7) Guro Jensdatter gift med Ouden Berg, 8) Anne Jensdatter
28 år, 9) Kari 24 år, 10) Rakel Jensdatter 22 år og 11) Lisbet 18 år.
1801 Folketelling
Mikkel Jensen Vedum 40 år g.1.g bonde og
gardbeboer
Ømbjør Olsdatter Vedum 25 år g.1.g bondekone
Lisbet Mikkelsdatter Vedum 3 år datter
Rakel Mikkelsdatter Vedum 1 år datter
Østen Jensen Vedum 35 år tjener, Mikkel Jensens
bror
Simen Olsen Vedum 17 år tjener, Ømbjør Olsdatters
bror
Anne Jensdatter på Vedum 24 år tjener, ubeslektet
Rakel Jensdatter Vedum 25 år tjener, Mikkel
Jensens søster
Lisbet Jensdatter Vedum 19 år tjener, Mikkel
Jensens søster
Knut Jensen Vedum 32 år tjener, Mikkel Jensens
bror, snekker
Klemet Jensen Vedum 30 år tjener, Mikkel Jensens
bror, maler
Jens Jensen på Vedum 23 år losjerende skomaker
Ole Svendsen på Vedum 11 år innkvartert legdslem
Husstand 2 trolig Brenna
Jørgen Lassesen ved Vedum 45 år g.1.g husmann med
jord
Anne Jonsdatter ved Vedum 27 år g.1.g
husmannskone
Lars Jørgensen ved Vedum 8 år sønn
Ole Lassesen ved Vedum 43 år Jørgen Lassesens
bror, skytter
Husstand 3 trolig Veemstugua
Nils Nilsen ved Vedum 46 år g.1.g husmann med
jord
Lisbet Fransdatter ved Vedum 38 år g.1.g
husmannskone
Anne Nilsdatter ved Vedum 12 år datter
Frans Nilsen ved Vedum 9 år sønn
1801 Garden har totalt 21 personer, tre bosteder der
to er husmannsbruk.
1825
Folketelling: 1 selveier, 6 husholdninger, 2 husmenn og samlet 29 personer.
1825 Føråsbrev til Mikkel Jensen (døde 1825, 64 år
gml.) og kone.
1835 Skjøte fra Mikkel Jensen til Lars Fredriksen på
denne gard.
1839 Kvittering fra Torger Johannesen Vedum på at broren Jens
Johannesen Nordre Johnsgard har betalt resten av de 40 spesiedaler han skyldte.
1844 Utskiftning mellom denne og flere garder.
1845 Folketelling: 1 selveier, 6 husholdninger og 3 husmenn;
samlet 32 personer.
1863 Skjøte fra Lars Fredriksen Vedum til sønnen
Jens Larsen på denne eiendom for 2.500 Spd og førå.
1863 Føråskontrakt fra Jens Larsen til Lars
Fredriksen (døde 1878, født 1798) og Ragnhild Mikkelsdatter (døde 1885, født
1804) samt betingelsesvis til deres barn for 5-årlig verdi 600 Spd.
1865 - VEDUM
Jens
Larsen Veem gardbruker selveier 31 år gift
Matea Olsdatter
Veem gardkjerring 22 år gift
Laurits
Jensen Veem sønn 1 år
Kristen
Engebretsdatter Veem på tjener 19 år ugift, født Ringebu
Tea
Kristensdatter Veem på tjenestejente 22 år ugift
Anne
Svendsdatter Veem på tjenestejente 32 år ugift
Olia Olsdatter
Veem på tjenestejente 15 år
Eli
Torgersdatter Veem på legdslem 12 år
Lars
Fredriksen Veem føråsmann 69 år enkemann, født Ringebu
Ragnild
Mikkelsdatter Veem føråskjerring 62 år gift
Lisa Larsdatter
Veem datter 23 år gift?
Randine
Larsdatter Veem datter 22 år ugift
? ? Veem
dattersønn av Lars og Ragnild 1 år
1865 Garden holder 4 hester, 32 storfé, 18 sauer, 10
geiter og 3 svin. Og de høster ½ tønne rug, 10
tønner bygg, 3½ tønne blandkorn, ¾ tønne erter og 6 tønner poteter.
1867 Obligasjon fra Halvor Ledum til A. Tagstad for
150 Spd med pant i (Lte) 144 av denne eiendommen.
1872 Skjøte fra Halvor Knudsen Ledum til Jens Larsen
Vedum på (Lte) 144 for 300 Spd.
1875 - VEEM
Jens
Larsen Veem gardbruker selveier 1835 gift
Matea Olsdatter
Veem gardkjerring 1844 gift
Laurits
Jensen Veem sønn 1866
Ole Jensen
Veem sønn 1870
Renaldo Jensen
Veem sønn 1875
Johanne
Jensdatter Veem datter 1868
Ole
Jørgensen Veem på tjener 1856 bor i fjøset
Samuel
Olsen Veem på tømmermann logerende 1854 bor i fjøset
Anne
Trondsdatter Veem på budeie 1854 bor i fjøset
Kristine
Kristensdatter Veem på budeie 1859 bor i fjøset
Matea
Klemetsdatter Veem på stuepike 1857 bor i fjøset
Eli Jonsdatter
Veem på legdslem helt fattigunderst. 1810 enke, bor i fjøset
Lars
Fredriksen Veem føråsmann 1798 gift, f.Fåvang, bor på føråa
Ragnhild
Mikkelsdatter Veem føråskjerring 1804 gift, bor på føråa
1884 Kontrakt om opparbeiding og vedlikehold av
bygdeveg m.m.
1888 Obligasjon
fra Jens Larsen til Lars L. Kvam for 2.200 kroner.
1891
- VEDUM
Jens Larsen f. 1835, Familiens overhode gift
Mathea Alsdatter f. 1844, Hustru gift
Laurits Jensen f. 1865, Søn ugift
Ole Jensen f. 1870, Søn ugift
Renaldo Jensen f. 1875, Søn ugift
Oline Jensdatter f. 1877, Datter
Johan Jensen f. 1879, Søn
Martha Jensdatter f. 1882, Datter
Janna Marie Jensdatter f. 1885, Datter
Olaf Egil Jensen f. 1888, Søn
Lisabet Olsdatter f. 1866, Tjenesteytende ugift
Lisbet Olsdatter f. 1844, Tjenesteytende ugift
Thonette Hansdatter f. 1872, Tjenesteytende
ugift
1897 Obligasjon fra Jens Larsen til Lars L. Kvam for
1.500 kroner.
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget
Stav-Glømme.
1900 Overenskomst om bidrag til veganlegg
Stav-Glømme.
1900 - VEDUM
Jens ? gardbruker selveier 1835 gift
Matea ? gardkjerring 1844 gift
Laurits ? gardsarbeider, sønn 1865
Jon ? gardsarbeider, sønn 1879
Egil ? sønn 1888
Oline ? budeie, datter 1877
Marte ? datter hjelper moren 1882
Janna ? datter 1885
Randine Gundersdatter tjenestejente 1884 f.Ringebu
1902 Skjøte fra Jens Larsen Vedum til sønnen Jon
Jensen Vedum for 7.000 kroner samt førå til foreldrene Jens og Matea samt til
broder Laurits og betingelsesvis til ugifte søsken av 5-årlig verdi 3.000
kroner.
1902 Førå fra Jon Jensen Vedum til foreldrene Jens
Larsen og hustru og betingelsesvis til ugifte hjemmeværende søsken; nu bare
Laurits og Oline.
1902 Obligasjon fra Jens L. Vedum til Hypothekbanken
for 10.500 kroner.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige
forpliktelser for andelshavernes garder.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med
forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1909 Skylddelingsforretning der parsellen Vedumstugua
bnr.2 er fraskilt.
1910
- VEDUM
John Jenssen f. 1879-09-20, husfar gift
gaardbruker
Gunhild Hansdatter f. 1880-02-02, Sjaak, husmor
gift gaardmandskone
Johan Johnsen f. 1904-07-07, ugift gaardmandssøn
Brynhild Johnsen f. 1906-02-23, ugift
gaardm.datter
Jens Larsen f. 1835-08-10, husfar gift
føderaadsmand
Mathea Olsdatter f. 1844-04-23, husmor gift
føderaadskone
Laura Larsdatter Engejordet f. 1890-03-07,
ugift tjenestejente
Anna Pedersdatter f. 1894-09-17, Ringebu, ugift
tjenestejente
Signe Bakkestuen f. 1895-01-14, ugift
tjenestejente
Olav Olsen Vangen f. 1889-05-07, ugift
tjenestegut
1916 Attest fra lensmannen i Øyer for at Jon Vedum
som er eier av denne gard ikke har flere ugifte hjemmeværende søsken enn Oline
og Laurits.
1916 Skylddelingsforretning der Breinna bnr.3
nå er fraskilt og gitt en skyld av 50 øre.
1920 Skylddelingsforretning der Bakkesvea bnr.4
av skyld 50 øre er fraskilt.
1920
- VEDUM
John Jensen Vedum f. 1879-09-20, Vedum,
hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Gunhild Vedum f. 1880-02-02, Brækkund, Sjåk,
gift Husmor
Johan J. Vedum f. 1904-07-07, Vedum, sønn ugift
Gårdsarbeide hjemme
Ester Vedum f. 1911-02-03, Vedum, datter ugift
Bjørner J. Vedum f. 1920-09-26, Vedum, sønn
ugift
Jens Vedum f. 1835-08-11, Vedum, hovedperson
enkemann Føderådsmann
Laurits Vedum f. 1865-08-09, Vedum, sønn ugift
Fast gårdsarbeider
Oline Vedum f. 1877-10-05, Vedum, datter ugift
Husmor hjemme
Borghild Lyseng f. 1902-08-23, Vedumstuen,
tjener ugift Budeie
Marit Vedumsstuen f. 1905-06-06, Vedumstuen,
tjener ugift Budeie
Mari Olsen f. 1851-02-10, Engejordet, tjener
ugift Kokke
Ola Lysbakken f. 1904-06-23, Lysbakken, tjener
ugift Fast gaardsarbeider
Maurits Johansen f. 1904-11-16, Haugen,
Ringebu, tjener ugift Fast gårdsarbeider
Nils Pettersen f. 1882-02-24, Fredrikshald,
logerende ugift Elektrisk Montør
Karl Kjosbakken f. 1903-02-22,
Ringsaker, logerende ugift Elektrisk Montør
1930 Overenskomst
mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og
deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover
for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes
garder.
1930 Erklæring
fra Jon Vedum om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av
2 stolper på denne eiendom m.v.
1930 Skjøte
fra Jon J. Vedum og hustru Gunhild til sønnen Johan J. Vedum for 15.000 kroner
og førå av 5-årlig verdi 4.000 kroner.
1930 Føråskontrakt
fra Johan J. Vedum til Jon J. Vedum og hustru Gunhild H. Vedum og deres
hjemmeværende ugifte barn.
1930 Obligasjon
fra Johan J. Vedum og hustru Astri til Ester og Bjørnar Vedum for tisammen
4.000 kroner.
1932 Forpaktningskontrakt hvorved Johan Vedum
bortforpakter til Jon Vedum et jordstykke ca. 20 mål beliggende i engelandet
Sveen for et tidsrom av 7 år, mot avgift: å opparbeide resten av jordstykket
ca. 5,5 mål.
1934 Vegkontrakt mellom Johan Vedum m.fl. om anlegg
av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen mellom Vedum og Glømmen sæter med
sideveg mot Glomstadsætra.
1960 Skylddelingsforretning 1.6.1960 hvorved «Sunnydene» av skyld 1 øre er utskilt. Festerne av bnr. 6 gis fortrinnsrett til leie av nabotomta ved eventuell utparsellering, og har rett til gangveg, vann og vannledning på denne eiendommen, iflg. festebrev. (Dette er nok hytta til fru Agnes Stenstrup ved Rævgardsgrinda.)
1962 Førå til Johan og Astrid Vedum og senere delvis førå til Arne Vedum så lenge han er ugift, årlig verdi 8.500 kroner, iflg. skjøte.
1963 Manntall: Jon (1879), Johan (1904) og Astrid (1909), og Jens (1927) og Asbjørg (1937).
1963 Obligasjon til Johan Vedum for 30.000 kroner.
1966 Erklæring om overdragelse av utrederplikt for kvarter nr. 367 AR2. (gjelder hestehold)
1972 Obligasjon 30.000 kroner til Sør-Gudbrandsdal Sparebank.
1973 Obligasjon 15.000 kroner til Statens Landbruksbank (tilskudd til driftsbygning) med prioritet etter andre pantebrev til Statens Landbruksbank til enhver tid. Eiendommen kan ikke overdras uten Landbruksbankens samtykke i 20 år fra tinglysing av obligasjonen.
1977 Tilleggsavtale der føråa som Johan og Astrid Vedum får tillegges at Jens Vedum er forpliktet til å levere så lenge de bor på garden.
Navn i innmarka til Ve'em:
- Nerve'em, åker med hustofter etter et bruk.
- Nerve'emsbakkan
- Nedre Nerve'em, gammel slåttmark med noe dyrka,
synst og nederst i innmarka.
- Øvre Nerve'em, gammel slåttmark med noe dyrka,
synst og nederst i innmarka.
- Nerve'emslyua
- Nere Vadet, her går det greit å krysse Ve'emsåa.
- Sørheill, bratt bakke på nordsida av Ve'emsåa.
- Romsdaln, en liten dalsøkk fra Ve'emsåa som
strekker seg mot gardstunet. Nå fyllt igjen med stein.
- Romsdalsåkern
- Hommelgrøn, innved berget ca 150 meter nedafor
fylkesvegen.
- Stuguåkern
- Veslåkern
- Storåkern, søre delen av dyrka marka nedafor
garden.
- Svea, nordre delen av dyrka marka nedafor
garden.
- Lortbakken, åker
- Olabakken, åker
- Føråsbakken
- Eildhusåkern
- Gruvla, urdete slåttmark nord og ned for husa.
Nå beite (1966).
- Grulyua, fôrhus på nedre del av Gruvla.
- Åskhusmælinga, gammel slåttmark nedafor Gruvla.
Nå beite (1966).
- Åskhuset, hus for behandling av aske for salg.
Revet, men grunnmuren er der.
- Skorven, ulendt slåttmark nedafor redskapshuset
norda garden.
- Styggbakken, bratt bakke, gammel slått nedafor
garden og nedafor dyrkamarka.
- Lauvhuset, rett nedafor Styggbakken, hus for
lauv, nå (1966) borte men tofta. Lå i god lauvskogmark.
- Purkerompa
- Nere Bråtån, innmarka nordover og oppover fra
nedre grense, mellom Gruvla, Øvre Bråtån og Søre Svea.
- Øvre Bråtån, hele hamninga norda garden.
- Bråtålyua
- Sveabekken
- Søre Svea, dyrka mark langs Sveabekken, søre
sida.
- Åkerlykkja, øvre delen synna Sveabekken.
- Nørdre Svea, all dyrka mark norda Sveabekken.
- Svealåven
- Rogsvea, nordre og øvre delen av Bråtån, gammelt
bruk/bosted, hustofter vises.
- Øvre Bråtååkern
- Nedre Bråtååkern
- Sveaåkern
- Øykjelykkja, inngjerda hamning mellom
åkerjordet, Ve'emsstugua og sætervegen.
- Purkelykkja
- Øvre Vadet, her var det greit å krysse Ve'emsåa,
på oppsida av Eingjelåven
- Lykkjebakken, øvre delen av åkern sør og opp for
gardstunet. Spor etter gammel veg her.
- Nylåven
- Vesllyua
Dette er tydelige tufter etter et gardstun like på nordsida av Ve'emsåa på høyde med Nere Vadet. Det er aldri registrert som husmannsbruk og Ve'em opptrer ikke som to bruk i kildene. Jeg har kommet til at dette er toftene etter gardstunet på Ve'em før de etablerte seg på nåværende tomt. På peisen i våningshuset er det risset inn årstallet 1764. Dette er den mest sannsynlige teorien. Det var ei oppgangstid og en rekke av gardene i grenda bygde nytt i perioden. Nåværende føråsmann forteller at hverken hans far eller bestefar snakket om Nerve'em som et bruk. De hadde erindringer langt ned på 1800-tallet.
Berger Engebretsen f. 1834, Familiens overhode gift
Kari Olsdr f.1840, Hustru gift
Ole Bergersen f.1877, Søn
John Bergersen f.1880, Søn
Elise Bergersdr f.1884, Datter
Berger ? husmann med jord dagarbeider 1834 gift
Kari ? husmannskjerring 1840 gift
1910
- KNUDS
Edvard
Kristensen f. 1859-04-24, husfar gift husmand og dagarbeider
Anne
Jørgensdatter f. 1864-10-04, husmor gift husmandskone
Johanne
Edvardsdatter f. 1897-09-15, ugift datter
Sigurd
Edvardsen f. 1900-03-08, ugift søn
Ivar
Edvardsen f. 1901-09-30, ugift søn
Trygve
Edvardsen f. 1904-09-28, ugift søn
Egil
Edvardsen f. 1906-12-17, ugift søn
Berger
Engebretsen f. 1834, husfar gift fattiglem
Kari
Olsdatter f. 1840-03-24, husmor gift fattiglem
Krestian
M. Sandvik f. 1881-10-02, enslig logerende husfar gift tømmerhugger og
dagarbeider
Sigurd
Johnsen Rønningen f. 1890-07-09, enslig logerende ugift tømmerhugger og
dagarbeider
Johannes
Martinsen Kraabøl f. 1894-05-05, enslig logerende ugift tømmerhugger og
dagarbeider
1920
- KNUDS
Tilla
Steinersvea f. 1861-12-19, Kristiania, hovedperson ugift Vævning av tøier
og Flatbrødbakning
1709 SKIFTE 7/2 etter Mari Svendsdatter (1675-1708),
Peder Hansen (1667-1743)'s kone. Peder har brukt både Nord-og Midtmageli, men
har allerede solgt Nordmageli til Jon Eriksen, men beholdt Magelihagen sjølv. I
boet 1 hud i Mageli. Arvinger: 1. Hans. 2. Svend, 3. Anne, 4. Lisbet, 5. Marit.
1729 SKJØTE på Midtmageli og Magelihagen fra Peder
Hansen (1667-1743) til Hans Pedersen (1700-49), skyld 1½ hud, for 216 Rd. Jon
Eriksen Fossum hadde lagt ut for gjeld på 156 Rd til Hans Pedersen (1700-49).
1745 Skifte etter Frants Jensen Landgard. Gift med Anne Mikkelsdatter Trosvik. Arvinger: bror Erik fullmyndig, og søstrene Lisbet gift med Iver Viken, Anne 32 år, Gunhild 25 år og Sara 21 år. Jordegods i skjøte fra 1740 i Magelihagen for 112 Riksdaler 1 ort 4 skilling.
1748 Skifte etter Hans Pedersen gift med Gro Hågensdatter. Barn: Ole 22 år, Peder 20 år, Hågen 16 år, Anne 18 år og Mari 14 år. Skifte i levende live.
Mari Engebretsdatter husmann med jord 45 år enke
Iver Pedersen sønn hjelper moren 17 år
Engebret Pedersen sønn 11 år
Kristian Pedersen sønn 3 år
1875
- NORDMÅGÅLIHÅGÅN
Mari
Engebretsdatter selveier av husmannsbruket 1820 enke
Iver
Pedersen sønn hjelper moren 1849
Kristian
Pedersen sønn 1858 midlertidig gardsgutt Storelvdal Østerdalen
1886 Matrikkelen: Magelihagen 115.2. Eier Anton Hagen.
1891 - NORDMAGELIHAGEN
Anton Olssen f. 1855, Familiens
overhode gift
Olaf Antonsen f. 1880, Søn
ugift
Janna Antonsdatter f. 1884,
Datter ugift
Agnethe Johannesdatter f.
1857, Hustru gift
Thorvald Antonsen f. 1885, Søn
ugift
Arnt Antonsen f. 1888, Søn
ugift
1894 Skyldsetting av
Magelihagen
Aar 1894 den 7de Mai var undertegnede Skjøn- og Takstationsmænd
for Øier samlede i Magelihagen øvre og nedre i Tretten, Gaards No.115, Brugs
No.8 af Skyld Mark 0,62 for efter Vedkommendes Forlangende og ifølge Fogdens
Mændsopnævnelse af 19de i forrige Maaned at foretage Skyldsætning af to
ovennævnte Brug af dets Eier, Johannes E. Glømmen, er solgt uden at omhandlede
Skovteige medfulgte i Handelen.
Forretningen fremmedes derpaa, idet vi først beså
den nedre Teig, der mod Vest grændser til Slotelandet Kuvsenget, mod Syd til
Lysbakkens Hjemmeskov, mod Øst til Korsbækmyren og mod Nord til Sørmagelis
Teig; derpaa til den i Lillesætermarken beliggende Teig, der mod Vest grændser
til Anton Hagens Hjemmeskov, mod Syd til Lysbakkens Teig, mod Øst til
Stadsalmenningen og mod Nord til Sørmagelis Teig. Teigene kaldes Hageteigene.
Efter saaledes at have gjort sig bekjendt med den
samlede Eiendom fandt vi, at disse to Skovteige udgjør 15/31-deler af den hele
Eiendom, og for saaledes en Skyld af Mark 0,30. Hovedbruget, Magelihagen øvre
og nedre, for deraf igjen en Skyld af Mark 0,32.
Det bemærkes, at der ved denne Forretning ikke
opstaar noget nyt Fællesskab med Hensyn til Jord eller Skov samt at disse
Skovteige afgiver fuld Sikkerhed for Erlæggelse af offentlige Skatter og
Afgifter.
(Sign:) Kr.O.Mageli J.Vedum
J.M.Johnsgaard M.Ledum
Afhjemlet og læst inden retten ved vaarthinget
for Øier den 9. og 10. Maj 1894, behørig extraheret og protokolleret. Herfor er
betalt til statskassen kr. 8,00 og til fogden kr. 4,00, tilsammen 12 kroner.
(Sign:) Alfred Gill?, konst.
1900 - NORDMAGELIHAGEN 115.2
Anton ? gardbruker selveier 1855 gift
Agnete ? gardkjerring 1857 gift
Arnt ? sønn 1888
Ingeborg ? datter 1892
1903 Skjøte fra Anton Olsen Hagen til Kristian
Nordmageli for 4000 kroner.
1910
- NORDMAGELIHAGEN
Matilde
Edvdatter Magelihagen f. 1861-12-19, Kristiania, enslig logerende ugift inderst
dagarbeiderske
Martin
Larsen f. 1868-01-08, Sverige, enslig logerende husfar gift tømmerhugger
dagarbeider
Severin
A. Vestby f. 1893-11-24, Biri, enslig logerende ugift tømmerkjører
gaardbrukersøn
Anders
A. Vestby f. 1887-12-22, Biri, enslig logerende ugift tømmerkjører
gaardbrukersøn
Bernhard
Kristiansen f. 1882-08-23, Biri, enslig logerende husfar gift tømmerhugger
dagarbeider
Klaus
Olsen f. 1878-12-25, V. Toten, enslig logerende familielogerende ugift tømmerkjører
gaardbrukersøn
Helmer
Olsen f. 1889-02-28, V. Toten, enslig logerende familielogerende ugift tømmerkjører
gaardbrukersøn
Anton
Joannessen f. 1866-06-30, Faaberg, enslig logerende husfar gift Skogsbestyrer
Oskar
Larsen f. 1892-08-27, Østmark Vermland Sverige, enslig logerende ugift tømmerhugger
dagarbeider
Anton
Larsen Vestby f. 1859-12-11, Vardal, enslig logerende husfar gift tømmerhugger
gaardbruker
Alfred
Antonsen f. 1888-06-21, Biri, enslig logerende gift tømmerhugger
dagarbeider
Ole
Simensen f. 1879-10-02, Brøttum, enslig logerende gift husmand og
dagarbeider
1915 Lover for Tretten Dampysteri ……..
1920 - MAGELIHAGEN
Johannes Hansen f. 1890-03-26, hovedperson gift Fast gårdsarbeide
Anna Hansen f. 1896-08-21, Ringsaker, gift Husmor
Klara Hansen f. 1920-08-02, datter
Martin Bakkestuen f. 1892-12-17, hovedperson gift Fast gårdsarbeide
Magda Bakkestuen f. 1897-05-30, Ringebu, gift Husmor
Kristine Bakkestuen f. 1919-06-01, datter
1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1934 Vegkontrakt mellom Thor Mageli m.fl. om anlegge
av ny sæterveg fra øvre Bråtågrinda ……………
1947 Skjøte fra Thor Mageli til fru Ellisif Neråsen
for 15.000 kroner.
1963 Manntallet: Elisif (1898), Hans (1928) og Gudveig (1929), alle med etternavn Neråsen.
Svend Olsen husmann med jord, bygdevekter, kirketjener 58 år gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 61 år gift
Ole Svendsen sønn hjelper faren 34 år ugift
Peder Svendsen sønn hjelper faren 19 år ugift
Svend Svendsen sønn 16 år
1875
- HÅGÅROA
Svend
Olsen husmann med jord 1809 gift
Anne
Engebretsdatter husmannskjerring 1806 gift
Ole
Svendsen sønn hjelper faren 1830
Johannes og Anna Andreasdatter f.Bakken fikk barna Klara 1920, Alfred 1921, Margit 1923, Jon 1924, Hjalmar 1927 og Bjarne 1928. I 1951 overtok sønnen Bjarne, f.1928. I 1953 fikk de vegrett på enkelte vilkår fra Ve'em.
Kristen Pedersen husmann med jord 53 år gift
Mali Fransdatter husmannskjerring 50 år gift
Matea Kristensdatter fattiglem, datter 24 år ugift, blind
Frans Kristensen dagarbeider, sønn 21 år ugift
Berit Kristensdatter datter 14 år
Pauline Kristensdatter datter 10 år
Anne Gudbrandsdatter på gardsarbeiderske log 21 år ugift
1875
- NORDJORDET
Kristen
Pedersen husmann med jord 1813 gift
Mali
Fransdatter husmannskjerring 1816 gift
Frans
Kristensen sønn delvis fattigunderst. 1845 blind etter fylte 4 år
Matea
Kristensdatter datter delvis fattigunderst. 1842 blind etter fylte 4 år
Berit
Kristensdatter datter hjelper foreldrene 1852
Peder
Hansen tilreisende 1826 gift, husmann med jord Ringen Fåvang
Kari
Pedersdatter tilreisende hjelper foreldrene 1852 datter av Peder Hansen Ringen
1891 - NORDJORDET
Mali Fransdatter f. 1816,
Familiens overhode enke
Mathea Kristensdatter f. 1842,
Datter ugift
Frans Kristensen f. 1845, Søn
ugift
1900
- NORDJORDET
Mali
? fattiglem 1816 enke
Frans
? fattiglem 1845
1910 og 1920 - ingen registrering
1925 Familien Johannes Hansen og Anna Andreasdatter f.Bakken flyttet inn her.
1963 Manntall: Johannes (1890) og Anna (1894) med etternavn Hansen, og sønnen Bjarne Nordjordet (1928).
Gunnarsdatter har solgt til Steinfinn Viljamsen på Vedum det han eide i
Lysbakken.
1631-1634 Jon Lysbakken ødegardsmann. I 1631 skrives det
at de er noen
husarme mennesker og har aldeles ingen formue å skatte av.
1634 Jon
Lysbakken og Syver Stav er noen arme rydningsbrukere, og har selve
ingen
næring.
1657-1658 Hans
Liusbachen, bruges wnder Mogelj.
1661 Rolf
Lysbache 4 skinn (1/3-dels hud).
1665 Lysbakken 4
skinn. Rollff 56 år.
1668 Rolff Liusbache – 4 schind. Eier
Guldbrand Sogstad i Ringsagger Sougn.
Føeder 5 fee og 1 hest. Engen er goed. Schoug till gaards brug og Tømmerfang.
Wedtzlesetter til Sommerbeed.
1700 Fra militære ruller: Ødegårdsmann Haagen
Lysbakken. Bondens bror
Christen Iversen (21 år) er på Røros
1718 Haagen Ljusbacken skatter 3 rd 0
mark 12 skilling under Den store
Nordiske Krigen. (fra krigsskatteliste)
1723 Haagen Iversen Lysbakken har
bygsel.
1733
Skifte etter Hågen Iversen og Anne Ellefsdatter. Barn: 1 Hågen 34
«stokblind», Erik 25 år, Goro gift med Hans Mageli, Berit gift med Gudbrand
Prestgarden,
Anne 25 år, Ingeborg 23 år t.m. Hans Størsen Sylte. Jordegods i
Lysbakken 6
skinn med bygsel.
1775 Lysbakken 6 skinn, 1 Gaardmann, eier Opsidderen.
1782 Ole Lysbakken oppført i gardmanntallet.
1801
- LYSBAKKEN
Peder
Pedersen 50 år g.1.g bonde og gardbeboer
Guro
Jonsdatter 41 år g.1.g bondekone
Jon
Pedersen 13 år sønn
Kari
Pedersdatter 15 år datter
Mari
Pedersdatter 8 år datter
Gunnil
Pedersdatter 4 år datter
Husstand 2 ved Lysbakken
Hans Nilsen 66 år g.1.g husmann med
jord (døde
Bakkestuen 1817)
Kirsti Eriksdatter 59 år g.1.g
husmannskone
Anne Hansdatter 15 år datter
Husstand
3 ved Lysbakken (da er nok dette Bakkesvea)
Jens
Eriksen 66 år g.1.g bruker et stykke jord som føderåd
Anne
Olsdatter 66 år g.1.g føderådskone
1807 Skjøte fra Peder Pedersen til Jon Pedersen på
denne eiendom.
1825 Folketellinga: Selveiere 2, husholdninger 5,
husmenn 2, personer samlet 23. Den ene selveieren er trolig Bakkestugua.
1840 Tvangsauksjon på Sørmågåli. Jon Lysbakken
kjøpte er par skruer, et par vaffeljern og et spann.
1844 Utskiftning mellom denne med flere garder.
(skogen)
1845 Folketellinga: Selveiere 1, husholdninger 3,
husmenn 2, personer samlet 14. Her er Bakkestugua oppført separat.
1847 Skjøte
fra Jon Pedersen til sønnen Peder Jonsen på denne eiendom.
1864 Obligasjon
fra Peder Jonsen til Ole (Even)stad for 800 Spd.
1865 - LYSBAKKEN
Peder
Jonsen gardbruker selveier 48 år gift
Karen
Kristoffersdatter gardkjerring 45 år gift, født Aker
Kjerstine
Pedersdatter datter 21 år ugift, født Kra, døvstum
Jonette
Pedersdatter datter 16 år
Sigrid
Pedersdatter datter 13 år
Johannes
Pedersen sønn 11 år
Kristian
Pedersen sønn 6 år
Randine
Pedersdatter datter 3 år
Jørån
Jakobsdatter føråskjerring 69 år enke, født Ringebu
Goro
Jonsdatter datter av Jørån 50 år ugift
1865 Garden holder 2 hester, 16 storfé, 11 sauer, 20
geiter og 2 svin. Og de
høster 3¼ tønner bygg, ½ tønne blandkorn, ¼ tønne erter
og 2¼ tønner poteter.
1875
- LJØSBAKKEN
Peder
Jonsen gardbruker selveier f.1818 gift
Karen
Kristofersdatter gardkjerring f.1821 Aker, gift
Johannes
Pedersen sønn hjelper faren f.1855
Kristian
Pedersen sønn hjelper faren f.1860
Martinus
Pedersen sønn f.1866
Kjerstine
Pedersdatter forsørges av foreldre f.1845 Kristiania, døvstum
Jonette
Pedersdatter datter hjelper foreldrene f.1850 gift
Randine
Pedersdatter datter 1863
Johannes
Jensen tilreisende bor i veslstugua f.1848 gift, mt. gardbruker selveier i
Fåvang
Sigrid
Pedersdatter tilreisende bor i veslstugua f.1853 gift, mt. Fåvang, Johannes
Jensens kone
Marta
Jonsdatter føråskjerring f.1798 Fåvang, enke, bor i bryggerhuskammerset
Kjersti
Olsdatter legdslem helt fattigunderst. f.1798 enke, bor i bryggerhuskammerset
Goro
Jonsdatter inderst av formue og arbeid f.1816 bor i bryggerhuskammerset,
tungsinn etter fylte 4 år
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av
bygdeveg m.v.
1888 Obligasjon fra Peder Jonsen til Ole Evenstad
for 800 kroner.
1891 - LYSBAKKEN
Peder Johnsen familiens overhode f.1818
gift
Karen Kristoffersdatter hustru f.1821
gift
Kristine Pedersdatter f.1845 datter
ugift
Johannes Pedersen f.1855 (ikke
registrert, kanskje bortreist)
Johanne Jensdatter hustru f.1868
gift
Johannes Johannesen f.1875 ugift
tjener
Johanne Kristensdatter f.1873
tjener ugift
Paul Nilsen f.1885 Ringebu
Familiefaderens dattersøn
1896 Skjøte fra Peder J. Lysbakken til Johannes
Pedersen for 4.000 kroner samt
førå for 5-årlig verdi satt til 1.065,30 kroner.
1896 Føråskontrakt fra Johannes Pedersen til Peder
Jonsen samt betingelsesvis til Kristine Pedersdatter.
1900 - LYSBAKKEN
Johannes ? gardbruker selveier f.1855 gift
Johanne ? gardkjerring f.1868 gift
Karen ? datter f.1891
Jenny ? datter f.1893
Peder ? sønn f.1897
Matea ? datter f.1900
Matea Eliasdatter budeie f.1881 Ringebu
Tora Andreasdatter datter f.1899
Peder ? føråsmann f.1818 enkemann, bor på føråa
Kjerstine ? husholderske f.1845 Kristiania
Marte Olsdatter legdslem ???? enke, bor i
bryggerhuset
Marte Jonsdatter legdslem ????
1901 Obligasjon fra Johannes Pedersen for
Hypothekbanken for 5.000 kroner.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige
forpliktelser for andelshavernes garder.
1904 Skjøte fra Johannes P. Lysbakken til Kristian
Hansen Dalseg for 8.025 kroner.
1905 Skjøte fra Kristian H. Dalseg til Ragnvald K.
Granskogen og hustru for 2.500 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.500 kroner.
Hvis garden selges i Kristian Dalseg
eller hans hustrus levetid betinges et
tillegg til kjøpesummen av 4.000 kroner.
1908 Føråskontrakt fra Ragnvald Granskogen til
Kristian H. Dalseg og hustru Jonette Pedersdatter.
1908 Obligasjon fra Ragnvald Granskogen til Kristian
H. Dalseg for 2.000 kroner.
1910 - LYSBAKKEN
Kristian Hansen f. 1866-08-05,
Ringebu, husfar gift gaardbruker
Jonette Pedersdatter f. 1850-07-18,
husmor gift gaardmandskone
Randine Krdatter f. 1890-07-01,
Ringebu, ugift gaardmandsdatter
Peder Johnsen f. 1818-02-05, husfar
familielogerende enkemann føderaadmand
Kristine Pedersdatter f.
1845-01-07, Kristiania, husmor familielogerende ugift føderaadskvinde
Marte Olsdatter f. 1826-04-27, familielogerende
enke fattiglem
Ole Antonsen Bakkestuen f.
1886-03-13, ugift tjenestegut
Gustav Larsen Formo f.
1861-02-28, Torpen N. Land, enslig logerende husfar
gift tømmerhugger og
sagmester
Johannes Johsen Krukhaugen f.
1879-04-08, enslig logerende husfar gift tømmerhugger og dagarbeider
Anton Monsen Sørnes f.
1852-11-03, enslig logerende gift tømmerhugger og dagarbeider
Olaus Johsen Øvergaard f.
1867-06-01, Vestre Gausdal, enslig logerende husfar
gift tømmerhugger og
dagarbeider
1920
- LYSBAKKEN
Ragnvald
f. 1893-12-28 Granskogen, Ringebu, hovedperson gift Gårdbruker
Selveier
Randine
f. 1890-07-01, Dalseg, Ringebu, gift Hustru husmor
Jenny
f. 1916-07-13, datter
Kristian
R. f. 1919-03-27, sønn ugift
Kristian
f. 1866-08-05, Aarneshaugen, Ringebu, hovedperson gift Føderådsmann
Jonette
f. 1850-07-19, gift Husmor
Sigrid
Viken f. 1853-04-11, b enke Husholder
Borghild
Hanstad f. 1903-08-10, Hanstad, Ringebu, tjener ugift Budeie
1930 Veganlegget Glømmen-Vedum.
1930 Dampysteriet.
1934 Sætervegen ----
1952 Skjøte fra Ragnvald og Randine til sønnen Paul
for 5.500 kroner og føra verdi 7.500 kroner.
1952 Førå til Ragnvald og
hustru og rett for Karen og Rolf til oppvarmet rom så lenge de er ugifte.
Navn i innmarka til Ljøsbakken:
- Brattåkern, dyrka mark på nordsida av
gardstunet.
- Holmrøysa, nedafor Brattåkern.
- Haugen, eng og utsiktspunkt på nordsida av
gardstunet.
- Knutsstykkjyet
- Veslstuguåkern, liten åker sør på jordet.
- Låvåkern
- Torvvenninga, eng eller åkerstykke
(torv-vending).
- Torvvenningslyua
- Føråsstykkjyet, eng
- Øvre Breinnalykkjen (-løkkene), eng eller
utslåtter.
- Nere Breinnalykkjen (-løkkene), eng eller
utslåtter.
- Storrøysa
- Svela, hamnhågå
- Rønningen, hamnhågå nordafor Bakkestugua.
- Øykjelykkja, hamnhågå, nå skog (1966) på oppsida
av gardstunet.
- Kolhuslykkja, hamnhågå, nå skog (1966) på
oppsida av Nørdre Bakkesvea.
Jon (gbr.-1631-1634-)
Hans (gbr.-1657-1658-)
Rolf (-ca 1609-) (gbr.-1661-1668-)
Iver Eriksen (ca 1609-1707)
1
Hågen Iversen (gbr.-1700-1733) g.1690 m. Marit
a Guro Hågensdatter (1691-) g.m Hans
Mageli
b Erik Hågensen (1697-1697)
c Berit Hågensdatter (1698-) g.m. Gudbrand
Prestgarden
d Hågen Hågensen (ca 1699) «stokblind»>
e Erik Hågensen (1707-1763)
gift 1733
m. Mari Jensdatter (ca 1709-1761)
Hågen
Eriksen (1733-1756) g.1755 m. Elseby Frantsdatter
Jens
Eriksen () g.1760 m. Anne Olsdatter Romungard
Mari
Jensdatter (1760-)
Ragnhild
Jensd. (1761-) g.1781 m. Ole Mortensen Lium Gausdal
Berit
Jensdatter (1767-1767)
Hågen
Jensen (1768-)
Ole
Jensen (1772-1773)
Anne
Jesndatter (1777-)
Kari
Eriksdatter (1742-)
Jon
Eriksen (1745-) g.1769 m. Guro Knutsdatter Vasrud
Berit
Eriksdatter (1751-1751)
f
Anne Hågensdatter (1707-)
g
Ingeborg Hågensdatter (1711-) g.m. Hans Størsen Sylte
2 Kristen Iversen (bror) (ca 1679-)
Ole (gbr.-1775-1782-)
Peder Pedersen (ca 1751-) (gbr.-1785-1807)
g.m. Goro Jonsdatter Mageli
1
Kari Pedersdatter (ca 1786-)
2
Jon Pedersen (ca 1788-) (gbr.1807-1847)
g.m.
Jørån Jakobsdatter (ca 1796-) fra Ringebu
Goro
Jonsdatter (1816-)
Peder
Jonsen (1818-1912) (gbr.1847-1896)
g.m.
Karen Kristoffersdatter (1821-1995) f.Kra.
a
Kjerstine Pedersdatter (ca 1844-1919) f.Kra. døvstum
b
Jørgine Pedersdatter (1847-1849)
c
Jonette Pedersdatter (1850-1924) (gbr.1904-1905)
gift med Kristian Hansen (1866-) Dalseg
Randine
Kristiansd (1890-) Dalseg Ringebu (gbr.1905-1952)
g.1915
m. Ragnvald Kristensen (1893-) Granskogen Ringebu
Jenny
(1916-)
Kristian
(1919-)
Jonette
(1921-)
Ragnhild
(1923-)
Karen
(1925-)
Ragna
(1827-)
Paul
(1929-) gift med Olaug (1932-) (gbr.1952-)
d
Sigrid Pedersdatter (1853-)
gift med Johannes Jensen i Fåvang
e
Johannes Pedersen (1855-) (gbr.1896-1904)
gift 1890
m. Johanne Jensdatter (1868-) Vedum
Karen
Johannesdatter (1891-)
Jenny
Johannesdatter (1893-)
g.m.
Einar Olsen Vangen Prestgardshaugen
Peder
Johannesen (1895-1896)
Peder
Johannesen (1897-)
Matea
Johannesdatter (1900-)
Ragnhild
Johannesdatter (1902-)
Ola
Johannesen (1904-)
f
Randine Pedersdatter (1858-1860)
g
Kristian Pedersen (1860-) utv. Amerika 1881
h
Randine Pedersdatter (1863-)
g.1887
m. Ole Eriksen (1859-) Hjemsveen Ringebu
Erik
Olsen (1887-) Familien flyttet til Ringebu 1889
i
Martinus Pedersen (1866-)
Jakob
Jonsen (1820-)
Tosten
Jonsen (1822-)
Johannes
Jonsen (1826-)
Johan
Jonsen (1828-1841)
Lisbet
Jonsdatter (1830-1891) g.1859 m. Ole Klemetsen Strangstadstuen
Ragnhild
Jonsdatter (1833-1836)
Jon
Jonsen (1833-1833)
Ragnhild
Jonsdatter (1837-)
3
Gunhild Pedersdatter (1791-1792)
4
Mari Pedersdatter (ca 1793-)
5
Gunhild Pedersdatter (ca 1797-)
Et tidligere
husmannsbruk under Ljøsbakken, men av de bruk som ble tidlig selveide (før
1825). De hadde sæter på Veslesætra som Mortenstuen overtok på et skjøte fra
grunneieren Fredrik Larsen Enge i 1870. Senere dyrket de ei sæterlykkje på
Mågålimyra i Slåa.
Bruket er nevnt i kildene helt tilbake til
1701. I 1703 fikk Jens Bakkestuen og kona et dødfødt barn.
Folketellinga i 1801 for husstand 2 i
Lysbakken kan gjøre en link mulig. Da er Hans Nilsen (ca 1735-1817)
husmann og gift med Kjersti Eriksdatter (ca 1742-1821). De fikk barna Nils
(1765-1769), Hans (1769-1769), Erik (1770-), Hans (1779-1779),
Berit (1774-), Mari (1777-), Marit (1881-) og Anne (1786-)
Mari Hansdatter (1777-1864)
Bakkestuen ble gift i 1806 med Erik Johansen på Jonsgard (ca 1775-1821).
De får barna Hans (1807-1816), Ragnhild (1809-), Kjersti (1812-), og Johannes
(1815-1815), Lisbet (1817-) og Eline (1821-). Bestemor Kjersti Eriksdatter døde
i 1821, 78 år gammel. I denne ungeflokken giftet Anne (1786) seg i 1822 med
Erik Reiersen Romungard. Lisbet Eriksdatter (1817-) giftet seg i 1844 med
Torger Olsen (1819-) ved Glømme. De to utvandret til Amerika i 1862. Kjersti Eriksdatter (1812-) giftet seg i 1835 med Ole
Pedersen (ca 1816-) ved Tårstad. Eline (1829-) Eriksdatter meldte i 1842
flytting til Leksvika.
Ragnhild Eriksdatter (1809-1880) er
blitt gardbruker og selveier, men også enke og driver garden i 1865. Ragnhild
har overtatt i skifte etter moren i 1864. Hennes barn Erik Johannesen (ca
1841-) og Mari Johannesdatter (ca 1847-) hjelper moren. Men barnefaren Johannes
finner jeg ikke. Sammen med dem bor stefaren Johannes Eriksen (ca 1798-) som
også er enkemann. Det kan se ut som denne Erik Johannesen er han som i 1822
gifta seg med Marie Hansdatter etter at hun ble enke etter Erik Johansen i
1821. Den nye Erik kom fra et bruk ved Børkje. Det er nok han som er stefar her
i 1865.
I 1875 hadde Johannes Knutsen
(1826-1888) født i Knuts og Marte Olsdatter (1826-1923) Erikbakken overtatt
eiendommen. De fikk barna Kristian (1854-1854), Matias (1855-), Kristian
(1857-), Oline (1861-), Matea (1864-) og Johannes (1867-). Marte var sysselsatt
som binderske og spinnerske. Bare de tre yngste bor hjemme i 1875. Familien
driver fortsatt bruket i 1891, men da var Marte blitt enke. Bare barna Matea og
Johannes hjelper til hjemme, og i tillegg ser vi Martes datterdatter Marta
Jonsdatter (1888-) i lista. Marte Olsdatter døde på gamlehjemmet i 1923.
I 1900 finner vi Kristian Kristensen (1863-)
og Mari Erlandsdatter (1855-) født i Ringebu som brukere i Bakkestuen.
Kristian var dreiermester. De fikk barna Kristian (1890-), Emma (1893-1904),
Albert (1896-1896) og Anna Marie (1900-1901). Da Emma ble født i 1893 bodde de
i Brusttugua under Nordmågåli.
I 1908 hadde Kristian Mortensen
(1873-) født Engehagen/Skogli og Sina Kristensdatter (1867-) overtatt
bruket. De fikk barna Kristine (1896-), Martin (1897-), Ingeborg (1900-), Ole
(1902- ), Målfrid (1904-), Johanne (1908-1909), Selma (1910-) og Klara (1914.
Kristine (1896-) ble i 1921 gift med Bernhard Gustavsen (1893-) fra Nes
Hedmarken. Ole (1902-) ble i 1923 gift med Lina Gustavsdatter (1901-)
Frydenlund født Ringsaker.
Sønnen Martin Kristiansen (1897-)
giftet seg i 1919 med Magna Matiasdatter (1897-) Allergodt fra Ringebu.
Martin var da dagarbeider på Mageli, født i Jonsgardsvangen mens Magna var
tjener i Lysbakken. De fikk barna Kristine (1919-), Marius (1921-1932), Sigrid
(1923-), Magnhild (1925-), Solveig (1926-), Jørgen (1928-) og siden også Håkon
og Magnar.
Fra
panteregisteret:
1821 Skifte etter Erik
Johansen. Gift med Marie Hansdatter. Barn: Ragnhild 12 år, Kirsti 9 år og
Lisbet 4 år. Takst 150 Spd.
1825 Ljøsbakken
står oppført med 2 selveiere. Det er grunn til å tro at den ene er Bakkestugua.
1840 Auksjon
på Sømågåli. Ole Iversen ved Lysbakken er nevnt, og det samme er Iver ved
Lysbakken "ved Kone" som kjøpte et kjerv. Alle trolig Bakkestugua. Og
Lisbet E. Bakkestuen kjøpte ei jernøse.
1843 Seddel
fra Johannes Eriksen Bakkestuen til Torger Olsen og kona på et stykke jord
«Vesleløkken?» kaldet. Det må dreie seg om forpaktning på 20 år, for i
1863 får han husmannskontrakt.
1844 Utskiftning mellom Johannes Bakkestuen og flere andre garder i
skogen.
1845 Folketelling: 1 selveier, 2 husholdninger, ingen husmann, samlet 4
personer
1863 Husmannseddel fra Johannes Eriksen til Torger Olsen og kone på et
stykke jord; Vesleløkken.
1864 Skifte etter
selveierkone Mari Hansdatter. Gift med Johannes Eriksen. Barn: Ragnhild
Eriksdatter g.m. Johannes Johannesen. Kirsti Eriksdatter g.m. Ole Pedersen.
Lisbet Eriksdatter g.m. Torger Olsen Amerika. Verge for fraværende arvinger er
Hans Larsen Vedum.
1865 Bruket holder 5 storfé, 4 sauer og 2 geiter. De høster 1 tønne bygg
og 1¼ tønne poteter.
1865 Extrakt
av skifte etter Mari Hansdatter Bakkestuen (døde 1864, 87 år gml. sluttet 4
skinn som hjemmel på denne eiendom for Ragnhild Eriksdatter for 400 Spd
der 130 Spd er gjeld til Johannes Eriksen
1867 Skyldsetting der et sæterbol på Lillesæteren som er
utskilt. Sætra utgjør 1/3-del av verdien i denne eiendom.
1870 Husmannskontrakt fra enken Ragnhild Eriksdatter til sønnen Erik
Johannesen og datteren Mari Johannesdatter på 2 jordstykker.
1894 Skylddelingsforretning
der en skogteig under denne eiendom kalt Bakkestuguteigen bnr.4 er
utskilt; utgjør 1/10-del av hovedbruket.
1894 Skjøte fra Morten O. Mortenstuen til Kristian Kristensen Brustugua på
denne eiendom for 1.200 kroner.
1894 Obligasjon fra Kristian Kristensen Brustugun til Sedvart Mortensen
Mortenstugun for 600 kroner.
1908 Skjøte
fra K. Bakkestuen til Kristian Mortensen Engehagen for 1.900 kroner.
1911 Auksjonsskjøte
til Morten O. Mortenstuen for 240 kroner.
1912 Obligasjon fra Kristian M. Bakkestuen til Ole M. Engehagen for 500
kroner.
1922 Skjøte
fra Kristian Mortensen Engehagen til Martin K. Bakkestuen for 3.500
kroner.
1923 Skylddelingsforretning der «Øverli» bnr.5 av skyld 1 øre
blir fraskilt.
Bakkestuen
1851 Husmannsseddel.
1863 På et stykke jord; «Bakkeløkken»
1963 Manntall: Martin (1897) og Magna (1897), med sønnene Jørgen, Håkon og Magnar.
1865 Ekstrakt av skiftet
etter Mari Hansdatter fra1865 som hjemmel på denne eiendom for Ragnhild
Eriksdatter for 400 Spd, der panterettsutlegg er gitt Johannes Eriksen for 130
Spd.
1870 Husmannskontrakt av
1870 fra enken Ragnhild Eriksdatter til sønnen Erik Johannesen og datteren Mari
Johannesdatter på 2 jordstykker
1894 Skjøte fra Morten O.
Mortenstuen til Kristian Kristensen Mortensen Brostuen på denne eiendom for kr
1.200.
1908 Skjøte fra Kristian K.
Bakkestuen til Kristian Mortensen Engehagen for kr 1.900.
1911 Auksjonsskjøte til
Morten Olsen Mortenstuen for kr 240.
1922 Skjøte fra Kristian
Mortensen Engehagen til Martin K. Bakkestuen for kr 3.500.
1923 Skylddeling der
«Øverli» blir fraskilt med bruksnummeret 114.5
Bakkestuteigen gnr 114.4
Eier er Morten Mortenstuen
1897 Skjøte på teigen fra
Morten O. Mortenstuen til Sedvard Mortensen for kr 400
1933
Skjøte fra Sedvard Mortenstuen som nå er enkemann til sønnen Magnus Mortenstuen
for kr 1.500.
Bakkestugusætra gnr. 114.3
1870 Skjøte fra Fredrik
Larsen Enge til Morten Olsen Mortenstuen på denne sætra for 200 Spd.
1894 Det opprettes
forpaktningskontrakt mellom Morten Olsen Mortenstuen og sønnen Sedvard der
Sedvart skal svare årlig avgift av sætra på kr 10.
1897 Skjøte fra Morten til
Sedvart på både denne eiendommen, skogteigen og bruket Mortenstugua for kr 400.
1933 Skjøte fra Sedvard
Mortenstuen som nå er enkemann til sønnen Magnus Mortenstuen for kr 1.500.
Et lite husmannsbruk
med jord under Bakkestugua. Bruket holdt i 1865 1 storfé og 2 sauer, og høstet
¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.
Kjersti Eriksdatter (1812-) i Bakkestuen
giftet seg i 1835 med Ole Pedersen (ca 1816-) ved Tårstad. Mine informanter
betrakter Øvre Bakkestugua nærmest som et føråsbruk for henne. Ole var
skomaker. De hadde barna Peder (ca 1834-), Erik (1847-) og Kristian (ca 1854-).
I 1875 bodde de to fortsatt her, men nå uten
barna. De hadde allerede utvandret til Amerika. Snart dro Kjersti og Ole også,
og det ble sagt at de til og med tok med seg rokken.
Fradelt fra Bakkesvéa i 1923 som føråshus med 1,5 dekar tomt. Seinere tilbakeført til bruket. Øverli ble oppført som bolig litt sør og opp for Bakkestugua.
Et tidligere
husmannsbruk med jord under Ve'em.
Det må ha vært på 1960-tallet at min gode
venn Fredrik Enge fortalte med dette. Fredrik var født i 1905. I hans ungdom
snakket de gamle om at det for lenge siden hadde vært en «Knut Synna-i» og en
«Knut Norda-i», men han visste ikke mer om dem. I min stadige gjennomgang av
lokalhistoriske kilder dukket han opp, han første. I en gjennomgang av krigsskattelistene fra Den Store Nordiske Krig og militære
innrulleringer dukket de opp, de to karene. Det avslørte at det i året 1700
fantes en husmann på Enge; Knut Rasmussen på 30 år som var født i Romsdalen. I
rullene i 1718 identifiseres han som Knut Engestuen. Kunne dette være Knut
Synna-i?
Jeg måtte over Veemsåa for å sjekke om det i rullene fantes en
Knut også norda åa. Fra Vedum innrulleres Knud Olsen; Knut Norda-i, en 40 år gammel husmann
i Vedumstuen. Jeg har påvist ei mer enn 300 år gammel muntlig overlevering. Det gir en viss tilfredshet å tenke på at jeg i skrivende stund i 2023
kan slutte å bære den muntlige tradisjonen videre etter mer enn 300 år. Hermed
er den nedskrevet og sikret for ettertiden; for ingen lytter til slikt i dag.
Knut Olsen var husmann i Vedumstuen i 1700,
men allerede i 1697 var han tjener for enken på Vedum. Han var da 34 år gammel
og hadde kommet fra Romsdalen. Vi møter
Knut Olsen igjen i 1740 når han døde 80 år gammel.
En Hans Knutsen ved Vedum døde samme år, men
20 år yngre. Kan det være en sønn? Men navnet går nok igjen for en det er enda
en Knut ved Vedum som fikk datteren Siri i 1759 og sønnen Jon i 1760. Han
opptrer også som fadder i 1760 og oppgir bopel Vedumstuen. En annen Hans
Knutsen døde bare 8 år gammel i 1774.
Men så kommer vi inn i et enklere terreng.
Goro Knutsdatter Vedumstuen var fadder i 1770-73 og var gift med en Jon. De
fikk barna Knut (1775-), Hågen (1778-) og Kristen (1780-). Det er umulig for
meg å finne en klar link videre uten spekulere.
I husstand 3 i tellinga på Vedum 1801 bor
Nils Nilsen (ca 1755-) og Lisbet Frantsdatter (ca 1763-) i Vedumstuen med barna
Anne (ca 1789-), Frants (ca 1792-) og Erik (1797-).
Det viser seg vanskelig å rydde opp i hvem som kan ha vært
husmann her inntil vi i 1865 får folketellinga. Ole Larsen (ca 1814-) og Anne Kristensdatter
(ca 1815-) var husmenn her da. Ole omtaler seg som frihandler. De fikk barna
Kristian (1841-), Olea (1845-) og Lisa (ca 1847-). Men de utvandret til Amerika
i 1868 sammen med Lisa men Kristian og Olea var ikke med da.
Olea giftet seg i 1863 med Johannes Arnesen ved Bjørge i Fåvang.
De fikk barna Ole (1864-) og Karen (1866-) og begge ganger oppgir de bopel
Vedumstuen. Kanskje svigersønnen forvaltet husmannsrollen når Ole og Anne
emigrerte. I 1865 bodde også Marit Olsdatter her. Hun var fattiglem, 80 år og
enke født Ringebu.
Men det kunne ikke ha vart lenge til en ny familie var på plass
før 1875. Det var Hans Trondsen (1842-) og Johanne Johannesdatter (1840-). De
fikk barna Anton (1867-), Tonette (1872-), Johannes (1873-), Sissel (1877-), Ole
(1879-1883), tillingene Jon (1883-1883) og Janna (1883-), Ole (1885-), Jon
(1888-1889) og Johanne (1893-). Janna giftet seg i 1912 med Kristian Simensen;
bakersvenn på Lillehammer.
Familien holdt til her også i tellinga 1891, men i 1900 er det
Edvard Olsen (1863-) gift i 1889 med Oline Johannesdatter (1862-) født Mælumsbakken
som er husmenn i Vedumstugua. De fikk barna Olaf (1889-), Johannes (1891-),
Magnus (1893-), Agnes (1896-), Ludvig (1898-), Borghild (1900-1901), Borghild
(1902-) og Marit (1905-). Agnes var i 1920 ugift og for tiden budeie hjemme.
For øvrig hadde de da to losjerende.
Edvard var født i Rogsvea, og foreldrene Ole Engebretsen (ca
1835-) og Matea Olsdatter (ca 1840-) var husmenn i Systuvangen i 1875. Det står
utførlig om denne familien i innlegget om Systuvangen under Søre Jonsgard.
Derfra kom de på flyttefot. De bodde ei tid før 1900 i Nere Glomstadhaugen
under Uppistun Glomstad og holdt til der kort tid før de flyttet videre til
Glomstadjordet under Nistun Glomstad. Derfra gikk turen hit til Veemstugua før
1896.
Bruket holdt i 1865 - 5 storfé, 2 sauer og 3 geiter, og
høstet 1 tønne bygg og 1 tønne poteter. Edvard og Oline fikk skjøte på bruket
1909. Edvard går fra å være husmann til husfar. Året etter må han fraskrive seg
retten til å ha geiter. Bruket hadde sæter i Slåa.
Tidligere husmannsbruk med jord
under navnet Eingjehågån. Men enda tidligere i kildene under navnet Engestuen
til ca 1760. Da bruket ble kjøpt fritt tok familien og stedet navnet
Skogli. Matias Mortensen fikk skjøte i 1921, og bruket ble fradelt Eingje.
Det må ha vært på 1960-tallet at min gode venn Fredrik Enge
fortalte med dette. Fredrik var født i 1905. I hans ungdom snakket de gamle om
at det for lenge siden hadde vært en «Knut Synna-i» og en «Knut Norda-i», men
han visste ikke mer om dem. I min stadige gjennomgang av lokalhistoriske kilder
dukket han opp, han første. I en gjennomgang av krigsskattelistene
fra Den Store Nordiske Krig og militære innrulleringer dukket de opp, de to
karene. Det avslørte
at det i året 1700 fantes en husmann på Enge; Knut Rasmussen på 30 år som var
født i Romsdalen. I rullene i 1718 identifiseres han som Knut Engestuen. Kunne
dette være Knut Synna-i?
Jeg måtte over Veemsåa for å sjekke om det i rullene fantes en
Knut også norda åa. Fra Vedum innrulleres Knud Olsen; Knut Norda-i, en 40 år gammel husmann
i Vedumstuen. Jeg har påvist ei mer enn 300 år gammel muntlig overlevering. Det gir en viss tilfredshet å tenke på at jeg i skrivende stund i 2023
kan slutte å bære den muntlige tradisjonen videre etter mer enn 300 år. Hermed
er den nedskrevet og sikret for ettertiden; for ingen lytter til slikt i dag.
Men derfra å følge utviklinga videre i
Engehågån blir umulig. Kildene er veldig sporadiske. Under Enge var det i 1723
1 husmann, 1825 2 husmenn og 20 år senere 4. Andre bruk enn Engehågån og
Engejordet er ikke påvist. Men Engehågån må være den første.
Arne og Eli ved Enge fikk barna
Berte (1758-) Engestuen, Lars (1864-) og Halvor (1767-). I ei
stevning på Enge i 1760 bekreftes det at det er en Arne som bor i Eingjestugua.
Mer finner jeg ikke om dem.
I folketellinga husstand 2 på Enge i 1801
framkommer en helt ny familie. Det er Svend Kristensen (ca 1744-1805),
en enkemann som nyter almisse. Han var gift med Goro Pedersdatter (ca
1753-1797).
De fikk barna Ømbjør (1780-1803), Kristen
(ca 1784-), Ole (1790-), tvillingene Lisbet (ca 1793-) og Hans (ca 1793-1796)
og Marie (ca 1796-). Ømbjør var tjener på Glømme i 1801.
Ei Berte Arnesdatter (ca
1786-1835) gift med Johannes Johannesen (ca 1771-1848) bor ved Enge da
de får datteren Sigrid (1827-). Av disse er det bare den første Berte (1858-) som
sikkert kan knyttes til Engestuen. De andre er registrert bare som ved Enge.
Sigrid Johannesdatter (1827-) giftet seg i 1851 med Johannes Johannesen Haugen (ca 1822-), trolig i Øyer.
Jon Mortensen (1819-1861) ble i 1840 gift med Marit Olsdatter (1809-1890) født ved Nordbørkje. Jon etablerte seg nå i Engehågån, men var oppvokst i Bergjesvea under Midtmågåli der en eldre bror overtok plassen. Hans foreldre var Morten Olsen og Marie Jonsdatter. Jon og Marit fikk barna Morten (1842-1903) og Karen (1847-1854). Jon Mortensen døde i 1861 som legdslem, mens Marit Olsdatter døde i 1890.
Et notat om Marit Eingjehågån som Fredrik Enge skrev i sine unge
år (han var født i 1905) går slik: Det va ein gong ho Marit Hågåa sto uppi
haugom oga sætra og lyska se og så fekk ho høre huldra skratta åt se, sa ho.
«Nå æ’re kveild’n. Eg ser ho Marit Hågåa heill på og loppe se», brukte budeien
på sæter’n her å sea. Ho brukte på det, ho, at ho gjekk nakjen ut om kveild’n
og rista skjorta si. Støtt så la ho ei øks under seinga om kveild’n ner ho la
se for å kunne vergje se mot det underjordiske. Ho Marit va eit voldsomt
arbeidsmenneskje. Da’n Morten, son hennes, hadde gifta se, va ho itte riktig
fornøygd med deinn nye svigerdottera si. «Denna fill-førkja», sa ho, «ho ha
tent på Glømme og itte eingong lærd å setta sveig på ein skigardsstaur.»
I 1865 holdt bruket 4 storfé, 1 sau og 5 geiter. Og de
høster ⅜ tønne bygg og ½ tønne poteter. Engehågån har sæterrett på Veslsætra.
Sigrid Engehagen
Sønnen Morten Jonsen overtok i Engjehågån. Han giftet seg i
1867 med Sigrid Olsdatter (1845-1930) Glømmeøygarden. De fikk barna Jon
(1867-), Ole (1869-), Kristian (1873-), Matias (1876-), Martinus (1878-) og
Emil (1884-). Morten Jonsen døde i 1903 og Sigrid Olsdatter i 1930. Kristian
giftet seg i 1894 med Sina Kristensdatter (1868-) Sandvikskleiva, men født ved
Bådstø. De fikk i 1895 datteren Signe.
Sønnen Matias Mortensen (1876-) overtok ansvaret og giftet
seg med Matea Olsdatter Gutuhaugen i Ringebu. De fikk barna Magnus
(1902-), Marie (1904-), Ole (1907-), Ellen (1909-), Aslaug (1911-), Hjalmar
(1914-), Einar 1918 og tvillingene (1920-) der en var dødfødt og Kåre levde.
1921 Skylddeling
der Skogli bnr.2 av skyld 50 øre er fraskilt. Både eiendommen og familien tok nå navnet Skogli.
1975 Skogli kjøpte Eingjejordet.
Et tidligere husmannsbruk med jord. Bruket er
nevnt i kildene helt tilbake til 1703 da Berit Svendsdatter Vedumsbrenden døde 36
år gammel. Hun var gift med Ole Endresen (ca 1662-1707). Samtidig ble Svend
Olsen født. Han omtales som "Ole Brændens barn i Musdal", men døde
etter kort tid.
I
1770-årene var Jon Jonsen (ca 1740-1774) og kona Berit husmenn her. Deres
datter Berte Jonsdatter blir født i 1772 og døde året etter. I 1774 døde
Jon Jonsen 34 år gammel.
Folketellinga
i 1801 avslører at de nok også hadde datteren Anne Jonsdatter (ca 1773-1832)
som var gift med Jørgen Lassesen (ca 1756-1818). De fikk barna Lars (ca 1793-1834)
og Marit (1803-). Jørgens bror, Ole Lassesen (ca 1758-) var skytter og bodde
hos dem i 1801.
Anne
Jonsdatter døde i 1832 etter å ha vært husmannsenke i 14 år. Men sønnen Lars
Jørgensen hadde allerede overtatt ansvaret for drifta. Han ble i 1815 gift med
Marit Olsdatter som da oppholdt seg på Enge. De fikk barna Anne (1826-) og Ole
(1831-). Men faren Lars Jørgensen døde allerede i 1834, bare 34 år gammel. Søsteren
Marit Jørgensdatter gifta seg i 1838 med Hans Jørgensen ved Berg.
Ole
Svendsen (1790-1867) var 11 år i 1801 og innkvartert legdslem på Vedum. Han ble
gift med Marit Hansdatter (ca 1791-1875) fra Ringebu. De fikk datteren Anne
Olsdatter i 1830. Det de som var husmenn i Brenna i perioden før Jørgen Olsen
kom. De er fortsatt oppført i rolla i tellinga 1865 som fattiglemmer med egen
jordparsell og besetning. Trolig som føråsbruk. Han døde i 1867.
Jørgen
Olsen holdt i 1865 2 storfé, 1 sau og 4 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og
¾ tønne poteter. I tillegg holdt Ole Svendsen 1 storfé og 2 geiter, og høstet ¼
tønne bygg og ¼ tønne poteter.
Sammen
med dem var også Jørgen Olsen (1828-1920) og Marte Jonsdatter (1831-1915) husmenn
i Brenna i 1865. De fikk barna Ole (1856-), Johannes (1858-), Matias (1860-),
Anne (1864-), Jon (1868-), Kristian (1871-) og Anton (1875-). Marte var født i
Brenna mens Jørgen var født i 1828 i Glomstadjordet under Nistun Glomstad. De
fikk sønnen Ole i 1856 mens de bodde i Glomstadjordet som inderster. Jeg klarer
ikke å finne familiebånd mellom de to familiene til Ole og Jørgen.
I 1875 er Jørgen og Marte alene igjen med med 5 hjemmeboende barn. Det er grunn til å nevne Anne Jørgensdatter (1864-) spesielt. Hun ble gift med Edvard Kristensen (1859-), etablerte seg først i Øvre Glomstadhaugen men flyttet ned til den romsligere Nere Glomstadhaugen. De hadde da med seg de seks eldste, men enda flere kommer siden: Kristian (1889-), Marie (1891-), Johan (1893-), Agnete (1895-), Johanne (1897-), Sigurd (1900-), Ivar (1901-), Trygve (1904-) og Egil (1906-). Da hun ble enke ble det flere flytteprosesser som endte med at familien emigrerte til Amerika. Om dette kan du finne stoff flere steder i bloggen min.
Jørgen og
Marte holder ut også forbi århundreskiftet. I 1900 og 1910 bor sønnen Jon
hjemme som dagarbeider og hjelper dem på sine gamle dager.
Mellom 1913 og 1917 kom en ny familie til Brenna. De kom fra
Systuvangen under Søre Jonsgard. Ole Antonsen (1885-) hadde giftet seg i 1909
med Matea Olsdatter (1875-) fra Kullsvea. Ole var da tjener på Glomstad og
Matea var tjenestejente p Vedum. Ole var født i Bakkesvea. De fikk barna Anton
(1908-), Ottar (1911-), Olga (1913-) og Magne (1917-), Johan (1929-) og flere
etter hvert med bl.a. Reidar. I mellomtida hadde de også bodd en periode i
Kampen under Holmen der Olga ble født.
Manntallet
i 1963: Marie (1893), og sønnene Magne (1917) og Johan (1929). Etter at Magne
ble født må Matea ha avgått med døden uten at jeg har tatt meg bryet med å
finne ut akkurat det. Men i 1929 er det Marie Johansdatter født Kleiven som blir
mor til Johan.
Et tidlig fraflyttet husmannsbruk med jord. Dette
bruket lå ifølge Fredrik Enge øverst i Ve’emsbråtån, det vil si på sørsida av
Bakkesvea. Bruket holdt i 1865 2 storfé, 2 sauer og 4
geiter. De høster ⅜ tønne bygg og ⅝ tønne poteter.
Haldor
Olsen (ca 1793-1846) og Mari Andersdatter Rugsveen (ca 1792-1857) fikk barna
Kristen (1813-), Sigrid (1820-1821), Sigrid (1821-), Olea (1822-), Ingeborg
(1825-), Sigrid (1829-), Ole (1831-) og Anne (1832-).
Kristen (1813-) født ved Jonsgard men de andre er
født ved Vedum. Og i oktober 1837 meldes det at Kristen flyttet til Christiania
for 1½ år siden.
Matea
Olsdatter Rugsvea ble født 1837 av Lisbet Haldorsdatter Rogsvea. Først utlagt
som uektefødt, men i dag vil vi godta det hele. Matea var født 20. september og
de gifta seg 30. oktober. Barnefar var Ole Pedersen ved Stalsberg som da var
gardskar på Glomstad. I 1859 ble hun gift med Ole Engebretsen ved Bjørge (ca
1837-). De fikk barna Anton (1859-), Edvard (1863-), Lisabet (1866-), Mathias
(1869-), Hanna (1872) og Kristian (1874-).
Anton
Olsen (ca 1860-) født Rugsveen ble gift i 1881 med Matea Olsdatter Smerud (ca
1859-) fra Ringebu, og han giftet seg på nytt i 1894 med Marte Jakobsdatter
Mælumssetten (1848-).
Familien
etablerte seg i Systuvangen før 1875 og bodde lenge der. I 1891 er de bosatt i
Ledumshågån, og før 1900 i Nurdistuvangen der bare Kristian bor hjemme. I 1902
flyttet de endelig til Nyhågån under Enge der hun er oppført som husmor og
fattigunderstøttet enke. Dette var tilværelsen for mange husmannsfamilier den
tida.
Matea og Ola som lenge holdt til i Systuvangen 1875 flyttet
først til Vangen under Nurdistun Jonsgard. I 1900 var Ole Engebretsen (ca
1834-) og Matea Olsdatter (ca 1835-) leieboere her. De hadde datteren Matea (ca
1874-) og sønnen Kristian (ca 1884-). I 1902 flyttet de herfra til Nyhågån
Men tilbake til 1865 der tellinga forteller oss at Mari
Andersdatter er husmann, enke og fattiglem. Her bor også Lisbet Haldorsdatter
(ca 1815-), Mateas mor som gardsarbeiderske, men også er blitt enke. Og så Ole
Engebretsen, losjerende gardsarbeider født i Ringebu og Matea Olsdatter med
barna Anton (ca 1858-) og Edvard (ca 1862-).
Matea etablerte seg i 1902 sammen
med mannen Ola i Nyhågån under Eingje, ho var født og oppvokst her. Informanter
mener at de to ble de siste som holdt til i denne Rogsvea, til omkring 1870.
209 KUFSENG [ kufseng ]
2023
Tidligere husmannsbruk med jord under Ve'em. Med bare Svea uttrykkes mer området bruket ligger i. I 1920 ble Bakkesvea fradelt med skjøte fra Vedum i en skylddelingsforretning med bnr.4 av skyld 50 øre. I nyere tid benyttet som fritidsbolig.
Husmannsbruket
Bakkesvea holdt i 1865 1 storfé, 2 sauer og 4 geiter, og høster ¼ tønne bygg og
½ tønne poteter.
Bakkesvea
var i 1865 bebodd av Ole Iversen (1828-) og Anne Hansdatter (1837-). Anne var
født Oksolhaugen i Fåvang. De hadde barna Ingeborg (1862-), Karen (1864-), Ida
(1867-), Hanna (1870-) og Petra (1878-).
I 1875
hadde Ole Iversen virke som skinnfellmaker, og da hadde de fått to døtre til.
Ida og Hanna. Annes søster fra Fåvang, Guri Hansdatter (1841-) var nå
losjerende budeie. I 1891 hadde de fått enda ei datter, Petra
som også bodde her. Det gjorde også Ole Antonsen (1886-), sønnen til
Ingeborg (1862-). Denne Ole var han som før 1917 etablerte seg i Brenna før
1917.
De ble
gamle, Ole og Anne Bakkesveen men nå fikk de omkring 1900 hjelp i drifta av Ole
Antonsen. Da hadde de også adoptert dattersønnen Edvard (1896-). I 1910 bodde
også datteren Ingeborg (1862-) hjemme igjen.
Skinnfellmakeren
og husmannen Ole Iversen døde i 1915, 87 år gammel. Men kona Anne holdt ut som
husmann og enke i Bakkesvea. I 1920 sammen med Ingeborg, Hanna, Ole og Edvard
som alle bidro på sin måte.
Et
manntall i 1963: Ole (1886), Edvart (1896) og Hjørdis (1902).
211 BAKKESVEA SØRE [ bakkesvéa søre ]
Merk at
dette er et annet bruk enn Bakkesvea over, men liggende like inntil. De to
brukene ble slått sammen for lenge siden. Dette var også et husmannsbruk med
jord under Ve'em. I 1865 holdt de 1 storfé og høstet ⅛ tønne bygg og ¼
tønne poteter. Da bodde Iver Olsen (ca 1792-) og Ingrid Olsdatter (ca 1790-)
som husmenn her. Iver var fattiglem. Ole Iversen som holdt til på Hestneset var
deres sønn. Han døde der i 1891 og var født 1815 her.
Bruket
ble fraflyttet kort tid etter 1865, ifølge gode informanter.
212 BAKKESVEA NØRDRE [ bakkesvéa nørdre ]
Husmannsbruk med jord under Ljøsbakken i 1865.
Fraflyttet seinere. Tydelige tofter, bl.a. med et særegent fjøs der Mor-Norge
har bygd både øst- og nordveggen.
Husstand 3 ved Lysbakken i 1801 må nok være Bakkesvea. Der nevnes
Jens Eriksen 66 år g.1.g bruker et stykke jord som føderåd og Anne Olsdatter
66 år g.1.g føderådskone. De gifta seg i 1760. Anne var fra Romungard. Han
døde i 1809, 73 år gammel, og ho i 1820, 85 år gammel.
Iver
Olsen var gift med Ingrid Olsdatter. Ingrid har bopel Lysbakkesvea som fadder i
1838. De fikk barna Lisbet (1822-), Jon (1825-), Ole (1828-), Ragnhild (1832-)
og Ingeborg (1836-).
Mari
Olsdatter Lysbakkesvea (ca 1816-) var gift med Ole Tostensen ved Enge (ca
1822-) da de i 1841 fikk sønnen Ole.
Bruket
var bebodd i 1865. Da holdt de 2 sauer og 6 geiter, og høstet ¼ tønne bygg
og ⅜ tønne poteter. Familien var da Johannes Knutsen (1826-1888) født i Knuts og
Marte Olsdatter (ca 1827-). De hadde barna Kjerstine (ca 1849-), Matias (ca
1854-), Kristian (ca 1856-), Oline (ca 1860-), Matea (ca 1863-) og Johannes (ca
1867-).
De
flyttet herfra til Bakkestugua hvor de bodde i 1875. Edvart Vedumsstugua var
født her. De siste som holdt til her flyttet visstnok til et bruk under en
Mågåligard. Hvem og når sies det ingenting om.
I 1891 var
Marte Olsdatter blitt enke og bodde fortsatt i Bakkestugun med barna Matea og
Johannes, og Marta; Mateas uekte datter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar