215-248 Rauldalen, Kartberget og Sagdalen.

 

221   MARILØYPET  [ mariløype' ]

I dette uframkommelige lanskapet var det også tømmerdrift. Men å få fram tømmeret var umulig på annen måte enn å løype (slippe) det ned mot Raulldalen for derfra å løype det på isen ned Raulla til Losnan. På sørsida av dalen har vi Tjyruhjeilløypet fra Veslsætermorka omtalt annet sted. Her på nordsida av dalen finner vi fire. Nordfra først Skjellestadløypet rett nedover til Skjellestad (ligger på nordsida av kommunegrensa). Flere løyper følger etter hvert.

   Mariløypet kommer ned mellom Brottet og Bergjesvéa. Det var her Hans Brottet omkom (se Brottet).

222   BROTTET  [ brotte' ]

Et husmannsbruk under Nordmågåli. Det henger over Nordmågåli oppe i Kartberget. Bruket var bebodd allerede i 1657-58 da det i kvegskattelista står «Joen i Broten hafuer indtet». Matrikkelen i 1661 skriver: en rydningsplass der Jon bor.

Hans og Karen og sønnen Johannes var de siste som bodde her. Hans Brottet omkom under dramatiske omstendigheter før 1909. Under tømmerhogst i Kartberget skulle de lempe en stokk ut i Mariløypet og slippe den ned mot Styggdalen og videre mot Losnan. En som var med den gangen forteller at en blindkvist tok tak i klærne til Hans og han ble med ned. Vedkommende er sikker på at han måtte være død da stokken stoppet. To andre kilder oppgir at en råtten handspik var årsaken til at han mistet balansen og falt utfor, men de var ikke der da det skjedde.Prestens innførsel i kirkeboka er følgende: Gift føderådsmann Hans Ingebrigtsen Brottet døde 24.11.1909. Slått i hjæl under tømmerhugst. Brudd på hjerneskallen. Han var født Galtrud 14.4.1844.

Karen fortsatte å bo her. Ho var her fortsatt i 1920, men flyttet etter de andre til Nordjordet da de fikk skjøte der i 1925. I 1930 ble stugua i Brottet revet. Fjøset hadde forfalt. Stabburet var tømret over en jordkjeller.

En av de siste bjørnene i bygda ble felt ovenfor Sprekkenhus på baksida. Det var Reier Romundgard og Hans Brottet som var på harejakt og hadde bikkje med. Men ho fikk los på bjørnen og Hans felte dyret. Dette var like før 1900. Karen Botterud har en annen beretning om det siste bjørnefallet i bygda, som du kan lese annet sted i bloggen.

Hans var på en auksjon på Sagaudden en gang og ville kjøpe mysmerost (surost). Han tok et par skikkelige bitt av osten for å smake og fikk derfor god pris. Karen og Hans var stadig i konflikt med hverandre. De bodde liksom i hver sin ende i denne vesle stugua i Brottet og det hevdes at de ikke engang kunne kjøpe mat til hverandre når de var på butikken.

Det var voksterlig og tidlig vår i Brottet som lå i rett sørhelling.. Under andre verdenskrig ble det dyrka mye hemavla tobakk. Johannes Nordjordet kjøpte noen planter og satte dem ned oppi Brottet. Han arbeidde på Nordmågåli om sommeren og skrytte fælt av hvor mye større plantene hans var sammenlignet med dem på Nordmågåli. Utover høsten ville han ikke prate så mye om de tobakksplantene sine, men det kom for en dag til slutt; - Det vart da nåen gilde kålhuguer. Det er fortalt om at Johannes ble irrritert på Nustadbutikka en gang: «Døkk heill på med detta: - Du e oppe, Johannes? Hå røkk meéne me re? Og døkk si: - Du e nedover, Johannes? Døkk må ra vel sjå re?».

1865 Bruket holdt 3 storfé og 3 geiter, og høstet 1 tønne bygg og ½ tønne poteter.
1865 - BROTTET
Kristen Tostensen husmann med jord 41 år gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 44 år gift
Helene Kristensdatter datter 16 år
Torger Kristensen sønn 11 år
Edvart Kristensen sønn 7 år
Kristian Kristensen sønn 3 år
Anne Olsdatter fattiglem logerende 70 år enke

1875 Bruket holdt 2 okser, 3 kuer og 19 geiter. Utrolig.
1875 - BROTTET
Kristen Tostensen husmann med jord 1819 gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 1822 gift
Torger Kristensen sønn 1855 tjener, mt. Messelt Østerdalen
Edvart Kristensen sønn forsørges av faren 1859
Kristian Kristensen sønn forsørges av faren 1863

1879 Engebret Hansen, født ved Bjørnstad, døde her som enkemann og husmann i 1879.
1882 Lars Jonsen og Ragnhild Syversdatter bor her da de i 1882 får datteren Ida. Fra 1886 var Hans Engebretsen, født Galtrud bosatt her sammen med kona Karen Olsdatter.

1891 - BROTTET
Hans Engebretsen f.1844, Familiens overhode gift
Karen Olsdatter f.1847, Hustru gift
Gustaf Hansen f.1879, Søn
Mathea Hansdatter f.1883, Datter
Hulda Hansdatter f.1886, Datter
Johannes Hansen f.1890 mars, Søn

1910 - BROTTET
Karen Olsdatter f.1848-06-24, husmor enke offentlig understøttet
Johannes Hansen f.1890-03-26, søn ugift forskj gaardsarbeide dagarbeide

1920 - BROTTE
Karen Brottet f.1847, Alderdomspensjon. Enke efter husm. Hans Brottet

 

223   BROTTEBERGAN  [ brottébærgan ]

Dette er bergpallene mellom Brottet og Kolbotn. En féveg svingte seg ned her.

224   KOLBOTN  [ kołbåtn ]

Dette er en gammel utslått et stykke ovenfor Brottet. Erik Klæva som bodde i Brudal lenge hadde funnet ei kolmile her (kol = kull), noe som er helt logisk ut fra navnet.

Rett opp for Skjellestad (på nordsida av kommunegrensa) heter det også Kolbotn (må ikke forveksles med denne Kolbotn lenger oppe i berget). Her er det to tydelige kolgroper rett på sørsida av Skjellestadløypet der en gammel øykjeveg passerer.

225   KOLBOTNLØYPET  [ kołbåtnløype' ]

Dette kommer fra Kolbotn og ender opp ved Nordmågåli.

226   LANGBERGET  [ langbærge' ]

Dette er bergveggen mellom vegene fra Nordjordet til Storslåa og Kolbotn.

227   STORSLÅA  [ storšlåa ]

En gammel utslått, trolig for Nordjordet og Brottet. Slåtten ligger høyere enn Kolbotn og oppunder Storslåberget. Råket fra Nordjordet til Storslåa fortsetter videre til Rønningen i Fåvang. I dag må vi gå om Storslåa og klive opp derfra for å komme til Kjeékjmurvegen.

228   STORSLÅBERGET  [ storšlåbærge' ]

Den steile bergveggen over Storslåa.

229   MÅGÅLIROGSVEA  [ mågålirogsvéa ]

En utslått like nordafor vadet over Raulla ved Nordjordet, og rett under Hånåskardet. Slåtten tilhørte Nordjordet ifølge Thor Mageli som også skrev at det sikkert ble brent bråte og sådd rug her.

   Thor skrev videre at alle husmenn på Nordmågåli hadde ved- og hamnerett i skogen. Som smågutt (f.1886) husker han merker etter høyhesjer laget på den måten at de slo bleier (pinner) inn i trestammer og la renner mellom dem som de de la graset på. De slo med ljå, men måtte finne fram skjyrua (sigd) der det var ekstra vanskelig.

230   RAULA  [ raula ]

         Rola (SK)

Det er navnet på åa som skjærer seg ned langs sørsida av Kartberget.

Der Kongevegen fra ca 1700 krysser Raula står ei gammel steinhvelvbru som heter Styggdalsbrua.

Fra Fåvangsida har de andre diftonger og uttaler navnet Røylla. Åa har nedslagsfelt mellom Svangkampen, Gullhaugen, Sørnsknappen og Råkkfjeillet. Navnet kan komme av det gammelnorske ordet rollr (hrollr) som betyr skjælven, gysen. At navnet opprinnelig var Raullåa er ikke utenkelig, men uttalen i dag er helt klart Raulla.

Raulldalen ble brukt som et gigantisk løype. Tømmer ble «løyft» ned i dalen fra begge sider og videre på isen ned Raulla.

Storflom 2.pinsedag 1958 og 1-2. juni 1995 forandret terrenget langs åa, men det går nesten årlig ras i området. Hvordan det så ut etter storflommene på 1700-tallet, bl.a Storofsen, kan vi bare tenke oss til.

Tidligere dro fiskere mye småtjøe i Raulla. Fjellvatnan i dette vassdraget var gode ørretvatn.

Flere garder hadde kvernhus i Raulla, på høyde med gardene. Ljøsbakken hadde sitt der det er veldig utrast, så det finnes nok ikke spor etter den. Nordmågåli hadde sitt rett nord for garden ( i bruk til ca 1895) og Midtmågåli rett nedenfor denne.

231   RAULDALEN  [ rauldał'n ]

Gerhard Schöning skrev i 1775 at åa da også heter Rolla, men at dalen ble kalt «Maalliedalen» eller i ny språkdrakt Mågålidalen og var ubebygd.

Rett nord for Nordjordet er det tofter etter ei hytte som gartner Nordli satte opp der. Han trivdes så godt i Rauldalen.

Dette er et dramatisk sidedalføre til Gudbrandsdalen med svært bratte lier og en særegen flora.

Ulike kilder nevner bl.a. bregnen sudetlok (bare påvist på ca 10 lokaliteter i Norden. Andre voksesteder er i Sudetene og Karpatene. Også junkerbregne, huldregras (arten har sin innergrense her) og skogranke. Sistenevnte er funnet noen få steder i Gudbrandsdalen med Finland som nærmeste voksested ellers.

Wikipedia skriver: «Rolla naturreservat ble opprettet 9. juli 1993 med verdibegrunnelse: Lokaliteten representerer en av de klassiske bekkekløftene i Gudbrandsdalen. Denne lokaliteten utgjør et dramatisk parti hvor bekkekløftmiljøet er velutviklet og variert. Samlet sett er lokaliteten en meget viktig naturtypelokalitet, med 12 påviste rødlistearter …. og med et klart potensial for flere interessante funn. Lokaliteten er vokseplass for to av de såkalte «huldreplantene».»

232   KARTBERGET  [ kartbærge' ]

727 moh. Et mektig høgdedrag sett fra vest og sør, som stiger raskt fra 180 moh. ved Losnavatnet. Det er også dominerende fra øst i det relativt slette terrenget innover morka. Sagdalen ligger mellom Kartberget og Sætermorka. Men Kartberget omfatter også stupbratte lia ned mot sør. Fra bygda kan den fortone seg som det er gitt navn herfra ved at det ser ut som et kart hengt på veggen, men det er vel mest i min fantasi. I min oppvekst var det flere åpne grasljoter oppover stupet og sammen med nakne bergpartier framsto det som et kart.

233   KJEÉKJMUREN  [ kjeékjmur'n ]

   Dette er en ringmur langs Kjeékjmurvegen. Det undres i mine kilder om dette har vært hustoft eller en vaktvarde. En informant mener sikkert å ha hørt at det var vaktvarde.

234   KJEÉKJMURVEGEN  [ kjeékjmurveégen ]

   Denne pent opparbeidde vegen i brattlendet er helt klart en eldgammel gjennomfartsveg, og Tor Ile er sikker på at Tjodvegen gikk her. Han skriver at ennå er det muntlig tradisjon i bygden at «den gamle rid-veigen gjekk over oppi ved Keike-muran». Herfra fortsetter vegen i pent lende mot Rudrud i Fåvang. Ca 100 meter nordover fra Kjeékjmurn like i vegkanten pipler det fram fra berget et vassoppkomme. Men i retning Rauldalen og sørover finnes ikke spor videre. Lia er utrast i flere omganger og forbindelsen sørover til Ljøsbakken er umulig å finne. Kanskje var Trovegen nordover fra Ljøsbakken også en del av Tjodvegen.

235   GAUPHØLET  [ gauphøłe' ]

   Dette har nok vært et trygt tilholdssted for gaupe, ut fra navnet og terrenget å dømme. Det ligger i bergveggen innover like sør for Kjeékjmurn. En annen informant plasserer det et stykke nordover fra råket mellom Storslåa og Kolbotn. Antar at de ikke er samstemte.

236   HØGBERGET  [ høgbærge' ]

   Dette antas å være den mest dramatiske og stupbratte fjellveggen fra toppen av Kartberget og ned.

237   HÅNÅSKARDET [ hånåskałe' ]

   En del av den øverste bergveggen i Kartberget før terrenget flater ut mot nord. Det er knyttet ei anekdote til navnet, noe som sannsynligvis har gitt skardet navnet. Den går på at det under slakting på Nordmågåli fløy en hodeløs hane (hånå) helt opp hit.

238   HÅNÅSKARDSLETTA [ hånåskałšlétta ]

   Sletta ligger innpå Kartberget over Hånåskardet.

239   HÅNÅSKARDLØYPET  [ hånåskałløype' ] eller

239   ROGSVELØYPET [ rogsvéløype' ]

   Dette er ett og samme løype, navngitt fra begge ender. Det leder fra Hånåskardet til Rogsvéa.

240   DALAVEGEN [ dałaveégen ]

   Dalavegen er en féveg og kløvveg til sæters, og etter hvert skogsveg som gikk oppover Rauldalen på sørsida av Raula. Den kommer fra Mågåligardan og faller sammen med Svélévegen like nedunder Tjyruhjeillhaugen. Vegen faller videre sammen med Veslsætervegen nedenfor Saffistein.

   Da Thor Mageli overtok garden i 1914 var dette gardens eneste skogsveg. På den tida var det ingen skogsveger på Kartbergsida av dalen, men han fikk opparbeidet flere. Dalavegen ble utbedret med bulldoser i 1958/59 etter pinsflommen.

   Det berettes om Nordmågålibølingen, som når det nærmet seg sæterflytting om våren på egenhånd tok dagsturer i retning til sæters, og gikk ned igjen til kvelds. Det omvendte skjedde om høsten når det nærmet seg den tida de skulle flytte hjem, at den tok dagsturer hjemover.

241   SAGDALSVEGEN  [ sagdašveégen ]

   Vegen er fortsettelsen av Dalavegen der den tar av fra févegen til sæters og vender nordover til Sagdalen. Dette er samme trasé som Dalavegen oppover fra Nordmågåli til den deler seg lenger oppe, der en arm trekker nordover til Sagdalen og den andre faller sammen med Svélévegen og fortsetter til sæters.

242   BAKKAKVEINNHUSBAKKEN  

[ bakkakveinnhusbakken ]

   Dette er ei kneik i Sagdalsvegen der Tjyruhjeillbekken faller i Raula. Det var her Ljøsbakken hadde kvernhus; derav navnet. Deler av vegen er rast ut, og samme skjebne har trolig toftene etter kvernhuset lidd.

243   SAGDALEN  [ sagdał'n ]

         Sagdalen (SK)

   Sagdalen ligger strengt tatt utenfor begrensningen jeg har satt på det aktuelle området i denne beskrivelsen. Den ligger frammafor Tverrlina som deler Veslsætermorka fra hemskogen. Men en av de letteste atkomstvegene til Sagdalen går fra Korsbekkbakken i Veslsætervegen. Derfor er det likevel naturlig å ta den med.

   Sagdalen er en begrenset strekning av Rauldalen, den øvre delen som faktisk er tilnærmet flat i bunnen. Nordmågåli og Søre Bjørge hadde felles sagbruk her. Trolig ei oppgangssag med ett blad. Den ble revet ca 1890 etter å ha stått ubrukt ei tid. Rester etter sagbruket var synlige inntil 1995-flommen. «Det er fortalt at det vart skore breie bord oppi der, men at det gjekk någå klundersamt ofte», skriver Tor Ile (BB-1/s.389).

   Sagdammen er nevnt i forbindelse med utskiftinga av Sætermorka i 1842. Den kalles da «Mageli Sagdam». Rester etter sagdammen ble tatt av pinsflommen i 1958. Det var en tømra dam. Det ble i 1993 også funnet steinsettinger etter saghuset litt lenger nede.

244   BYTINGSDALEN  [ bytingsdał'n ]

   Dette er den øverste delen av Rauldalen, der åa går i et flatere parti. Sagdalen ble seinere en del av, eller et annet navn på Bytingsdalen. Om de to begrep omfatter like stor del av dalføret er usikkert. Derfor gis begge navn likevekt her.

   Navnedelen Byting- kommer av utskifting eller bytting av teiger. Ikke slik mange ønsker å tenke, at det ble satt ut «vanskapte» barn (bytinger) her. «Å bytte» uttales i vår dialekt «å byte». Uttalen «bytte» betyr «bøtte». Navnet Bytingsdalen er benyttet i utskiftningssaken i 1720-årene om delelinja i morka mellom Bjørge og Mågåli, og dermed også sognegrensa.

   Kveinnhusmyra og Kveinnhusberget befinner seg oppå berget på framsida av Sagdalen og ligger dermed på Fåvanggrunn. Et par informanter knytter de to navnene til kvernhuset til Ljøsbakken, men deres kvern skal ifølge andre ha ligget ved det øvre råket som krysser Raulla nedenfor Sagdalen, altså etter Trovegen. Det siste er mest logisk. Jeg tror de to navnene må ha vært knyttet til et kvernhus på Fåvangsida av Raulla som tilhørte en av gardene der, f.eks. Rudrud. Kveinnhusmyra var en veldig god spillplass for tiur.

245   SAGDALSSLETTEN  [ sagdaššlétt'n ]

   Et flertallsnavn. Midt i Sagdalen, på innsida, ligger disse slettene. Her hadde en Mågåligard og en gard i Søre Fåvang felles geitsæter og/eller hemsæter. Toftene etter sæterhus er godt synlige. Stugutofta måler ca 7 x 4,5 m og røys etter peis/pipe ligger i tofta. Lenger nordpå haugen er det tydelige spor etter et hus til, trolig etter fjøset. I seinere tid ble ofte geita fra Raulstulen drevet ned i Sagdalen. Dalen er avgrenset med bratte lier på begge sider, men det skapte neppe problemer for geita.

   En informant mener at sætra tilhørte Sømågåli og Borgenéset, og at det var geitsæter. En annen mener det kan være en forveksling mellom Borgenéset og Borgehaugen. Han hevder at Borgehaugen og en Mågåligard hadde felles hemsæter (vår- og høstsæter) i Sagdalen, og forteller at ei fra Mågåli ble gift dit. Ho hadde blitt enke og gikk til Kristen Rudi for å få han til å hjelpe seg med garden. Han var sengeliggende og ho satte seg på sengekanten og bar fram ærendet sitt. Han skulle da alltids hjelpe ho. Seinere ble det giftermål.

   Budeia i Borgehaugen skulle en gang bake kaku (brød) i hemsætern. Men leiven ble ikke ordentlig steikt, så ho satte den ut til «Bjørgesvina». Bjørge slepte altså gris i morken.

   En tredje informant har hørt at Rudi hadde hemsæter i Sagdalen, og at Sømågåli hadde kjøpt en skogteig av Rudi. Da er vi inne på dette med navnet Bytingsdalen og teigbyte. Det heter fortsatt Ruditeigen på Trettésida av dalen. Det gikk gjerde fra Tjyruhjeillhaugen nordover brinken øst for Sagdalen for at lausfé ikke skulle komme ned i Sagdalen. Rester etter gjerdet var tydelige ca 1930.

   Dette er ei brokete samling påstander, men det sier noe om hvor vanskelig det er å forholde seg til slik informasjon. Derfor gjengis det på denne måten. Her ligger det til rette for å anta at bruken av sætra kan ha blitt endret over tid, i og med at utsagnene spriker såvidt mye.

   Det er grunn til å ta med ei historie om den siste gangen denne hemsætra huset folk, eller rettere sagt røvere. Johannes Glomstad var på veg til sæters med mat til søsteren Lisabet som var sæterbudeie. Da han kom til Langkloppmyra kom to fremmede karer og slo følge. Etter ei tid reiv de til seg matskreppa og fôr til skogs. Seinere kom det for en dag at de hadde holdt til i et hus som sto igjen etter hemsætra i Sagdalen så lenge de hadde mat.

   En annen variant av denne historia forteller at Johannes hadde vært innom på sætern med maten, og at den ble stjålet derfra etter at Johannes hadde gjort vendereis. Slik oppstår det avvik i enkeltheter i løpet av 100 år, men det grunnleggende i historia har holdt seg. Som en informant framholder så var dette ei tid da folk var tvunget til å stjele. Det sosiale sikkerhetsnettet hadde stor maskevidde og mange falt igjennom.

246   VESLFEILLAN  [ velþfeillan ]

   Dette er fossestryket der Raulla detter ned i Sagdalen, like nord for Sagdalsslétten. Navnet forholder seg til den større fossen lenger nord, Storfeillan, som befinner seg i området der Raulla svinger seg rundt Raulldalshaugan. Men dette skjer på Fåvangsida av sognegrensa og dermed utenfor mitt område.

247   FLÅTÅMOTEIGEN [ fłåtåmoteégen ]

   At dette navnet er så sterkt i forhold til de andre teigene på rekke og rad i denne delen av morka kan skyldes det spesielle at de hadde retter på Ringebusida her før utskiftinga på 1800-tallet. Skogteigen som tilhørte Flåtåmo lå sørover fra Raulldalshaugen ned mot Raulla. Det er uvisst om de mistet retten som følge av utskiftinga eller solgte.

248   RAULDALSHAUGAN  [ rauldašhaugan ]

   856 moh. Haugene ligger langt inne på Ringebu-grunn, men er et markert vegmerke i denne delen av morka. De kneiser på søre sida av Raula mot Storfeillan. Navnet forekommer også i entall, Rauldalshaugen. Informantene er litt usikre på dette, men høgdedraget kan framstå som flere hauger rundt den ene som er dominerende.

215-248 Raulldalen - Kartberget - Sagdalen