215-248 Raulldalen, Kartberget og Sagdalen.

215   SKJELLEBERG  [ šéllebær' ]

         Skjelleberg (matr)

Dette stedet ligger helt mot Ringebugrensa og var i sin tid et husmannsbruk med jord under Nordmågåli. Navnedelen skjelle- kommer nok fra at stedet ligger i skillet [uttalt šélle] mellom Tretté og Fåvang. Det står fortsatt en fjøsmur igjen etter bruket.

Boplassen Skjelleberg ble oppført omkring 1870 like nordafor og nedafor Bergjesvea. Parsellen besto av grunn fra både Midtmågåli og Nordmågåli.

Sønnen i Bergjesvea, Morten Olsen bodde her i 1875 sammen med kona Mari Erlandsdatter. I 1879 var Hans Engebretsen omtalt som husmann her. Kanske var det hans bror Torger Engebretsen (født 1827) og Lisbet Larsdatter (født 1820) som også var bosatt her da de døde hhv. i 1884 og 1888. De bodde i 1865 i Skråningstugua (se nedenfor). Enken Lisbet solgte bruket med skjøte i 1885 til Johannes Rønningen. Hans bror, Laurits var trolig den siste oppsitteren her. 

Skjelleberg ble oppkjøpt av Brudal i 1908, og da Brudal ble ekspropriert av staten etter flommen i 1995 kjøpte Midtmågåli skogen.

1875 - SKJELLEBERG
Morten Olsen husmann med jord 1834 gift
Mari Erlandsdatter husmannskjerring 1831 gift
Anne Mortensdatter datter 1860

1881 Husmann Hans Engebretsen Skilleberg f.1850 og kona Anne Klemetsdatter f.1853 med datteren Randine f.1879 og to gutter Engebret og Kristian født Bjørgevangen melder flytting til Amerika

DØDE i Skjelleberg:

1884 Torger Engebretsen Skilleberg f.1827

1888 Lisbet Larsdatter Skilleberg f.1820

1885 Kjøpekontrakt fra Lisbet Skilleberg til Johannes Rønningen på «plassen 

Skilleberg der siges at være frakommet» både Midtmågåli og Nordmageli. 

Og Johannes måtte svare føderåd til «selgersken».
1908 Skylddeling på Nordmageli der er fraskilt Skjelleberg bnr.11 av skyld 5 øre.
1908 Skylddeling på Midtmageli der er fraskilt Skjelleberg bnr.11 av skyld 3 øre.

216   KOLHUSVIKA  [ kołhusvika ]

Vika ved Raullas utløp kalles Kolhusvika etter at det tidligere sto et hus her for 

oppbevaring av kol (kull).

217   BRUDAL  [ brudał ]

         Brudal (BB) - Brudal (matr) - Brudal (SK)

"Tillastugua" 1995.

Dette er navnet på et forsvunnet bruk med jord, landhandleri, losjihus og senere gamlehjem som lå her på nordsida av Raullas utløp i Losnan. Det var visstnok ikke bebygd her før Riksvegen sto ferdig i 1850-åra, men en kar; Ole Eriksen med etternavnet Brudal er registrert i perioden 1759-65.

Det var et husmannsbruk med jord i 1865, men ble kjøpt fri før 1875.

En gammel mann på Midtmågåli lå på det siste og prata i ørsken. «Neimen hen e’n kommé frå renna kvite bygningen nie Kolhusviken, da?» Først noen år etter hans død kom dette store hvitmalte huset i Brudal opp.

I 1905 startet planlegginga og arbeidet med å finne et sted til gamlehjem for Trette. Valget falt på Brudal. Den offisielle åpningen var i januar 1908. Da hadde de i 1907 kjøpt eiendommen med en skogteig av garden Bjørge og en parsell av Mågåli som ble kalt Skjelleberg. Prisen var 6.570 kroner. Det nye gamlehjemmet ble bygd i perioden 1954-60, og Brudal gikk tilbake til å bli et privat bosted.

Du kan lese en særskilt artikkel om Brudal og gamlehjemmet annet sted i bloggen.

1864 Vielse: Klemet Pedersen Jonsgard i Brudal, 34 år og Berit Jonsdatter Mageli 29 år.
1865 Bruket holder 1 hest, 1 storfé og 2 geiter.

1865 - BRUDAL
Anne Fredriksdatter husholderske, mor 61 år enke
Klemet Pedersen husmann med jord frihandler 36 år gift
Berit Jonsdatter husmannskjerring 31 år gift
Fredrik Pedersen frihandler logerende 34 år ugift

1869 Skylddeling hvormed Brodal og har fått en skyld av 8 skilling.

1870 Klemet Pedersen Brudal (40 år) og kona Berit Jonsdatter (34 år) melder flytting til Ringebu.

1875 – BRUDAL
Fredrik Pedersen gardbruker selveier, landhandler 1832
Anne Fredriksdatter husmor 1805 enke
Andreas Hansen handelsbetjent, tjener 1853
Ole Olsen tjener 1852
Sina Jonsdatter tjenestejente 1856

1883 Paul Fredriksen Brudal døde bare 4 år gammel.
1884 Skjøte på Brudal fra Ole Torgersen til Klemet Pedersen Jonsgard og Fredrik Pedersen Jonsgard.

1891 - BRUDAL
Fredrik Pedersen f.1832, Familiens overhode gift
Gina Engebratsdatter f.1851, Ringebo, Hustru gift
Einar Fredriksen f.1880, Søn
Albert Fredriksen f.1881, Søn
Paul Fredriksen f.1884, Søn
Marie Fredriksdatter f.1887, Datter
Frithjof Fredriksen f.1890 jan., Søn
Karen Jensdatter f.1872, Ringebo, Tjenesteytende ugift
Kristian Olsen f.1863, Tjenesteytende ugift
Mari Erlandsdatter f.1875, nordre Froen, Tjenesteytende ugift

1896 Olaf Olsen Brudal melder flytting til Lillehammer.

1900 - BRUDAL
Fredrik ? gardbruker selveier 1832 gift
Gina ? gardkjerring 1851 gift, f.Ringebu
Albert ? gardsarbeider, sønn 1881
Olga ? datter 1893
Engebret ? Bjørge føråsmann, familielem 1820 enkemann, f.S.Fron

1901 Albert Fredriksen Brudal (1880-) melder flytting til Amerika.

1910 - BRUDAL
Ida Olsdatter f.1867-12-23, ugift gamlehjemmets bestyrer
Lisabet Olsdatter Hagen f.1871-11-02, ugift kokke
Hanna Olsdatter Bakkesveen f.1871-01-08, ugift tjenestepike
De neste er gamlehjemsmedlemmer:
Johanne Olsdatter Moen f.1830-03-12, familielogerende enke
Sigrid Bergersdatter Langsveen f.1847-09-11, gift
Ole Knudsen Bakken f.1822, enkemann
Lisbet Johnsdatter Potterud f.1839-05-07, enke
John Johnsen f.1832-01-08, familielogerende enkemann
Beret Halvorsdatter Klevehaugen f.1827-02-26, ugift
Anne Pedersdatter f.1827, enke
Goro Pedersdatter Stalsbergsveen f.1821, ugift
Ingeborg Amundsdatter f.1844, ugift
Anne Johnsdatter Mælumsbakken f.1828-06-01, enke
Marie Pedersdatter Trolddalen f.1827-10-28, familielogerende
Gjertrud Iversdatter f.1822-12-15, enke
Jens Østensen Kraabøl f.1819-03-08, enkemann
Pauline Tovsdatter Fossum f.1848-10-11, ugift
Engebregt Johansen f.1832-08-14, familielogerende
Else Knudsdatter f.1822, familielogerende ugift
Ingeborg Johannesdatter f.1829-04-02, enke
Johanne Jensdatter Moen f.1824, ugift
Marit Olsdatter Ofigstadhaugen f.1820, ugift
Ole Toresen Sandbu f.1838-01-08, enkemann
Frans Kristensen Nordjordet f.1845-06-22, familielogerende ugift

1920 - BRUDAL
Ida Bakkesveen f.1867-12-23, hovedp. ugift Gamlehjemsbestyrerinne
Lisabet Magelihagen f.1871-11-08, tjener ugift Innepike
Matea Evensen f.1861-07-14, Ringebu, logerende gift. P.t. Opholder sig
      paa gamlehjemmet og manden betaler for hende.
De neste forpleies:
Ingeborg Nordjordet f.1846-08-24, ugift Paa gamlehjemmet
Johannes Grov f.1869, logerende ugift Paa Gamlehjemmet.
Kristian Stensrud f.1830-07-14, Ringsaker, logerende enke
     P.f. Underholdes av sønnen Kr.Stensrud, kjøpmann Lillehammer
Marte Bakkestuen f.1826-03-26, enke Paa gamlehjemmet
Jon Brænden f.1868-02-08, logerende ugift Gamlehjemmet.
Jørgen Brænden f.1828-02-10, logerende enke Paa Gamlehjemmet.
Ole Landgårdshagen f.1850.?.?, logerende ugift Gamlehjemmet
Gjerterud Elstadløkken f.1824.11*.30*, enke Paa gamlehjemmet
Maria Moen f.1828-10-27, enke Paa gamlehjem
Sigrid Lagethonsven f.1850-02-02, ugift Paa gamlehjemmet
Anton Musdalslien f.1870?.02.18, logerende ugift Paa gamlehjemmet.

1963 Manntallet: Erik (1894) og Åsta (1897) med etternavn Klæva.

1995 Bruket ble veldig rasert under flommen i 1995 og senere revet og planert.

 

218   SKRÅNINGSTUGUA  [ skråningstugua ]

En boplass som lå like ved Brudal på Midtmågålis grunn. At de er oppført som husmann uten jord innebærer vanligvis at de gikk i noe pliktarbeid hos grunneier som tomteleie. Men Torger hadde kanskje lønn som vegarbeider, og kunne betale kontant.

Det er tofter etter bebyggelse rett nordafor gammelbrua over Raulla, på oppsida av Brudal. Trolig var det her Skråningstugua lå.

Johanne var den siste som bodde her til like før 1900. Ho var søster av Berger Knuts.

Torger og Lisbet; oppført her i 1865 flyttet seinere til Skjelleberg og døde der.

1865 - SKRÅNINGSTUGUA
Torger Engebretsen husmann uten jord, vegarbeider 37 år gift, født Ringebu
Lisbet Larsdatter husmannskjerring 47 år gift
Laurits Torgersen sønn 10 år
Tonette Torgerdatter 8 år
Karen Torgersdatter datter 6 år

1891 - SKRÅNINGSTUEN
Johanne Engebretsdatter f.1829, Familiens overhode ugift

219   STYGGDALEN  [ styggdał'n ]

         Styggdalen (SK)

Det er navnet på nederste del av Raulldalen fra Nordmågåli og ned til brua over Kongevegen. Dalen er her helt utilgjengelig og utgjør et «stygt» terreng.

220   BERGJESVEA  [ bærjesvéa ]

Dette er et fraflyttet tidligere husmannsbruk med jord under Midtmågåli, men navnet brukes fortsatt om skogteigen.

Erik Klæva i Brudal hadde identifisert 7 hustofter i Bergjesvéa, med ildsted/ljore i ett av dem. De hadde brønn og 2 dekar åkerlapp. Låven her sto så seint som i 1934. Det var et sikkert oppkomme like nordafor låven. Rett på utsida av toftene er det bygd opp et mektig murverk jeg har stusset mye på hva er. Det er et par meter høyt, og langt med en åpning midt på som en passasje. Der var det ei grind, ifølge Erik. Muren må være bygd med rydningsstein under dyrking, men fungerte samtidig som gjerde.

Vi møter bruket i kildene allerede i 1740 da Tosten Andersen Mortensveen lånte 65 Riksdaler for å kjøpe bruket av skyld 1 skinn. Han lånte pengene av Berit Olsdatter på plassen Strømshoved under Jevne.

Noe seinere slo Morten Olsen fra Sørmågålihågån seg ned her som husmann. Han gifta seg i 1810 med Marie Jonsdatter som var tjenestejente på Enge da. Han døde allerede i 1825, bare 39 år gammel. Enken og barna fortsatte å bo her, og sønnen Ole Mortensen overtok bruket. Ole var en ivrig og flink jeger.

Familien utvandret etter 1875 til Amerika, og det er ikke kjent at andre flyttet inn her.

1840 SKIFTE på plassen Bergesvea under Mageli etter enken Marie Jonsdatter. Det er intet å skifte. Arvinger er barna: Ole Mortensen 30 år, Jon Mortensen 21½ år, Guro Mortensdatter 25 år og Ragnil Mortensdatter 17 år.
1865 De holdt 3 storfé, 4 sauer og 3 geiter, og høstet ¾ tønne bygg og ½ tønne poteter.

1865 - BERGJESVEA
Ole Mortensen husmann med jord 55 år gift
Gunnild Halvorsdatter husmannskjerring 65 år gift
Halvor Olsen sønn 24 år ugift maler
Morten Olsen gardsarbeider, sønn 32 år gift
Mari Erlandsdatter gardsarbeiderkone 30 år gift
Anne Mortensdatter datter av Morten og Mari 5 år
Johanne Klemetsdatter pleiedatter 6 år

1875 - BERGJESVEA
Ole Mortensen husmann med jord, skomaker 1811 gift
Gunnild Halvorsdatter husmannskjerring 1801 gift
Johanne Klemetsdatter pleiedatter 1859 forsørges av Ole Mortensen

 

 

221   MARILØYPET  [ mariløype' ]

I dette uframkommelige lanskapet var det også tømmerdrift. Men å få fram tømmeret var umulig på annen måte enn å løype (slippe) det ned mot Raulldalen for derfra å løype det på isen ned Raulla til Losnan. På sørsida av dalen har vi Tjyruhjeilløypet fra Veslsætermorka omtalt annet sted. Her på nordsida av dalen finner vi fire. Nordfra først Skjellestadløypet rett nedover til Skjellestad (ligger på nordsida av kommunegrensa). Flere løyper følger etter hvert.

   Mariløypet kommer ned mellom Brottet og Bergjesvéa. Det var her Hans Brottet omkom (se Brottet).

222   BROTTET  [ brotte' ]

Et husmannsbruk under Nordmågåli. Det henger over Nordmågåli oppe i Kartberget. Bruket var bebodd allerede i 1657-58 da det i kvegskattelista står «Joen i Broten hafuer indtet». Matrikkelen i 1661 skriver: en rydningsplass der Jon bor.

Hans og Karen og sønnen Johannes var de siste som bodde her. Hans Brottet omkom under dramatiske omstendigheter før 1909. Under tømmerhogst i Kartberget skulle de lempe en stokk ut i Mariløypet og slippe den ned mot Styggdalen og videre mot Losnan. En som var med den gangen forteller at en blindkvist tok tak i klærne til Hans og han ble med ned. Vedkommende er sikker på at han måtte være død da stokken stoppet. To andre kilder oppgir at en råtten handspik var årsaken til at han mistet balansen og falt utfor, men de var ikke der da det skjedde.Prestens innførsel i kirkeboka er følgende: Gift føderådsmann Hans Ingebrigtsen Brottet døde 24.11.1909. Slått i hjæl under tømmerhugst. Brudd på hjerneskallen. Han var født Galtrud 14.4.1844.

Karen fortsatte å bo her. Ho var her fortsatt i 1920, men flyttet etter de andre til Nordjordet da de fikk skjøte der i 1925. I 1930 ble stugua i Brottet revet. Fjøset hadde forfalt. Stabburet var tømret over en jordkjeller.

En av de siste bjørnene i bygda ble felt ovenfor Sprekkenhus på baksida. Det var Reier Romundgard og Hans Brottet som var på harejakt og hadde bikkje med. Men ho fikk los på bjørnen og Hans felte dyret. Dette var like før 1900. Karen Botterud har en annen beretning om det siste bjørnefallet i bygda, som du kan lese annet sted i bloggen.

Hans var på en auksjon på Sagaudden en gang og ville kjøpe mysmerost (surost). Han tok et par skikkelige bitt av osten for å smake og fikk derfor god pris. Karen og Hans var stadig i konflikt med hverandre. De bodde liksom i hver sin ende i denne vesle stugua i Brottet og det hevdes at de ikke engang kunne kjøpe mat til hverandre når de var på butikken.

Det var voksterlig og tidlig vår i Brottet som lå i rett sørhelling.. Under andre verdenskrig ble det dyrka mye hemavla tobakk. Johannes Nordjordet kjøpte noen planter og satte dem ned oppi Brottet. Han arbeidde på Nordmågåli om sommeren og skrytte fælt av hvor mye større plantene hans var sammenlignet med dem på Nordmågåli. Utover høsten ville han ikke prate så mye om de tobakksplantene sine, men det kom for en dag til slutt; - Det vart da nåen gilde kålhuguer. Det er fortalt om at Johannes ble irrritert på Nustadbutikka en gang: «Døkk heill på med detta: - Du e oppe, Johannes? Hå røkk meéne me re? Og døkk si: - Du e nedover, Johannes? Døkk må ra vel sjå re?».

1865 Bruket holdt 3 storfé og 3 geiter, og høstet 1 tønne bygg og ½ tønne poteter.
1875 Bruket holdt 2 okser, 3 kuer og 19 geiter. Utrolig.

1865 - BROTTET
Kristen Tostensen husmann med jord 41 år gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 44 år gift
Helene Kristensdatter datter 16 år
Torger Kristensen sønn 11 år
Edvart Kristensen sønn 7 år
Kristian Kristensen sønn 3 år
Anne Olsdatter fattiglem logerende 70 år enke

1875 - BROTTET
Kristen Tostensen husmann med jord 1819 gift
Anne Engebretsdatter husmannskjerring 1822 gift
Torger Kristensen sønn 1855 tjener, mt. Messelt Østerdalen
Edvart Kristensen sønn forsørges av faren 1859
Kristian Kristensen sønn forsørges av faren 1863

1879 Engebret Hansen, født ved Bjørnstad, døde her som enkemann og husmann i 1879.
1882 Lars Jonsen og Ragnhild Syversdatter bor her da de i 1882 får datteren Ida.

Fra 1886- Hans Engebretsen, født Galtrud, var bosatt her sammen med kona Karen Olsdatter.

1891 - BROTTET
Hans Engebretsen f.1844, Familiens overhode gift
Karen Olsdatter f.1847, Hustru gift
Gustaf Hansen f.1879, Søn
Mathea Hansdatter f.1883, Datter
Hulda Hansdatter f.1886, Datter
Johannes Hansen f.1890 mars, Søn

1910 - BROTTET
Karen Olsdatter f.1848-06-24, husmor enke offentlig understøttet
Johannes Hansen f.1890-03-26, søn ugift forskj gaardsarbeide dagarbeide

1920 - BROTTE
Karen Brottet f.1847, Alderdomspensjon. Enke efter husm. Hans Brottet

 

223   BROTTEBERGAN  [ brottébærgan ]

Dette er bergpallene mellom Brottet og Kolbotn. En féveg svingte seg ned her.

224   KOLBOTN  [ kołbåtn ]

Dette er en gammel utslått et stykke ovenfor Brottet. Erik Klæva som bodde i Brudal lenge hadde funnet ei kolmile her (kol = kull), noe som er helt logisk ut fra navnet.

Rett opp for Skjellestad (på nordsida av kommunegrensa) heter det også Kolbotn (må ikke forveksles med denne Kolbotn lenger oppe i berget). Her er det to tydelige kolgroper rett på sørsida av Skjellestadløypet der en gammel øykjeveg passerer.

225   KOLBOTNLØYPET  [ kołbåtnløype' ]

Dette kommer fra Kolbotn og ender opp ved Nordmågåli.

226   LANGBERGET  [ langbærge' ]

Dette er bergveggen mellom vegene fra Nordjordet til Storslåa og Kolbotn.

227   STORSLÅA  [ storšlåa ]

En gammel utslått, trolig for Nordjordet og Brottet. Slåtten ligger høyere enn Kolbotn og oppunder Storslåberget. Råket fra Nordjordet til Storslåa fortsetter videre til Rønningen i Fåvang. I dag må vi gå om Storslåa og klive opp derfra for å komme til Kjeékjmurvegen.

228   STORSLÅBERGET  [ storšlåbærge' ]

Den steile bergveggen over Storslåa.

229   MÅGÅLIROGSVEA  [ mågålirogsvéa ]

En utslått like nordafor vadet over Raulla ved Nordjordet, og rett under Hånåskardet. Slåtten tilhørte Nordjordet ifølge Thor Mageli som også skrev at det sikkert ble brent bråte og sådd rug her.

   Thor skrev videre at alle husmenn på Nordmågåli hadde ved- og hamnerett i skogen. Som smågutt (f.1886) husker han merker etter høyhesjer laget på den måten at de slo bleier (pinner) inn i trestammer og la renner mellom dem som de de la graset på. De slo med ljå, men måtte finne fram skjyrua (sigd) der det var ekstra vanskelig.

230   RAULLA  [ raulla ]

         Rola (SK)

Det er navnet på åa som skjærer seg ned langs sørsida av Kartberget.

Der Kongevegen fra ca 1700 krysser Raulla står ei gammel steinhvelvbru.

Fra Fåvangsida har de andre diftonger og uttaler navnet Røylla. Åa har nedslagsfelt mellom Svangkampen, Gullhaugen, Sørnsknappen og Råkkfjeillet. Navnet kan komme av det gammelnorske ordet rollr (hrollr) som betyr skjælven, gysen. At navnet opprinnelig var Raullåa er ikke utenkelig, men uttalen i dag er helt klart Raulla.

Raulldalen ble brukt som et gigantisk løype. Tømmer ble «løyft» ned i dalen fra begge sider og videre på isen ned Raulla.

Storflom 2.pinsedag 1958 og 1-2. juni 1995 forandret terrenget langs åa, men det går nesten årlig ras i området. Hvordan det så ut etter storflommene på 1700-tallet, bl.a Storofsen, kan vi bare tenke oss til.

Tidligere dro fiskere mye småtjøe i Raulla. Fjellvatnan i dette vassdraget var gode ørretvatn.

Flere garder hadde kvernhus i Raulla, på høyde med gardene. Ljøsbakken hadde sitt der det er veldig utrast, så det finnes nok ikke spor etter den. Nordmågåli hadde sitt rett nord for garden ( i bruk til ca 1895) og Midtmågåli rett nedenfor denne.

231   RAULLDALEN  [ raulldał'n ]

Gerhard Schöning skrev i 1775 at åa da også heter Rolla, men at dalen ble kalt «Maalliedalen» eller i ny språkdrakt Mågålidalen og var ubebygd.

Rett nord for Nordjordet er det tofter etter ei hytte som gartner Nordli satte opp der. Han trivdes så godt i Raulldalen.

Dette er et dramatisk sidedalføre til Gudbrandsdalen med svært bratte lier og en særegen flora.

Ulike kilder nevner bl.a. bregnen sudetlok (bare påvist på ca 10 lokaliteter i Norden. Andre voksesteder er i Sudetene og Karpatene. Også junkerbregne, huldregras (arten har sin innergrense her) og skogranke. Sistenevnte er funnet noen få steder i Gudbrandsdalen med Finland som nærmeste voksested ellers.

Wikipedia skriver: «Rolla naturreservat ble opprettet 9. juli 1993 med verdibegrunnelse: Lokaliteten representerer en av de klassiske bekkekløftene i Gudbrandsdalen. Denne lokaliteten utgjør et dramatisk parti hvor bekkekløftmiljøet er velutviklet og variert. Samlet sett er lokaliteten en meget viktig naturtypelokalitet, med 12 påviste rødlistearter …. og med et klart potensial for flere interessante funn. Lokaliteten er vokseplass for to av de såkalte «huldreplantene».»

232   KARTBERGET  [ kartbærge' ]

727 moh. Et mektig høgdedrag sett fra vest og sør, som stiger raskt fra 180 moh. ved Losnavatnet. Det er også dominerende fra øst i det relativt slette terrenget innover morka. Sagdalen ligger mellom Kartberget og Sætermorka. Men Kartberget omfatter også stupbratte lia ned mot sør. Fra bygda kan den fortone seg som det er gitt navn herfra ved at det ser ut som et kart hengt på veggen, men det er vel mest i min fantasi. I min oppvekst var det flere åpne grasljoter oppover stupet og sammen med nakne bergpartier framsto det som et kart.

233   KJEÉKJMUREN  [ kjeékjmur'n ]

   Dette er en ringmur langs Kjeékjmurvegen. Det undres i mine kilder om dette har vært hustoft eller en vaktvarde. En informant mener sikkert å ha hørt at det var vaktvarde.

234   KJEÉKJMURVEGEN  [ kjeékjmurveégen ]

   Denne pent opparbeidde vegen i brattlendet er helt klart en eldgammel gjennomfartsveg, og Tor Ile er sikker på at Tjodvegen gikk her. Han skriver at ennå er det muntlig tradisjon i bygden at «den gamle rid-veigen gjekk over oppi ved Keike-muran». Herfra fortsetter vegen i pent lende mot Rudrud i Fåvang. Ca 100 meter nordover fra Kjeékjmurn like i vegkanten pipler det fram fra berget et vassoppkomme. Men i retning Raulldalen og sørover finnes ikke spor videre. Lia er utrast i flere omganger og forbindelsen sørover til Ljøsbakken er umulig å finne. Kanskje var Trovegen nordover fra Ljøsbakken også en del av Tjodvegen.

235   GAUPHØLET  [ gauphøłe' ]

   Dette har nok vært et trygt tilholdssted for gaupe, ut fra navnet og terrenget å dømme. Det ligger i bergveggen innover like sør for Kjeékjmurn. En annen informant plasserer det et stykke nordover fra råket mellom Storslåa og Kolbotn. Antar at de ikke er samstemte.

236   HØGBERGET  [ høgbærge' ]

   Dette antas å være den mest dramatiske og stupbratte fjellveggen fra toppen av Kartberget og ned.

237   HÅNÅSKARDET [ hånåskałe' ]

   En del av den øverste bergveggen i Kartberget før terrenget flater ut mot nord. Det er knyttet ei anekdote til navnet, noe som sannsynligvis har gitt skardet navnet. Den går på at det under slakting på Nordmågåli fløy en hodeløs hane (hånå) helt opp hit.

238   HÅNÅSKARDSLETTA [ hånåskałšlétta ]

   Sletta ligger innpå Kartberget over Hånåskardet.

239   HÅNÅSKARDLØYPET  [ hånåskałløype' ] eller

239   ROGSVELØYPET [ rogsvéløype' ]

   Dette er ett og samme løype, navngitt fra begge ender. Det leder fra Hånåskardet til Rogsvéa.

240   DALAVEGEN [ dałaveégen ]

   Dalavegen er en féveg og kløvveg til sæters, og etter hvert skogsveg som gikk oppover Raulldalen på sørsida av Raulla. Den kommer fra Mågåligardan og faller sammen med Svélévegen like nedunder Tjyruhjeillhaugen. Vegen faller videre sammen med Veslsætervegen nedenfor Saffistein.

   Da Thor Mageli overtok garden i 1914 var dette gardens eneste skogsveg. På den tida var det ingen skogsveger på Kartbergsida av dalen, men han fikk opparbeidet flere. Dalavegen ble utbedret med bulldoser i 1958/59 etter pinsflommen.

   Det berettes om Nordmågålibølingen, som når det nærmet seg sæterflytting om våren på egenhånd tok dagsturer i retning til sæters, og gikk ned igjen til kvelds. Det omvendte skjedde om høsten når det nærmet seg den tida de skulle flytte hjem, at den tok dagsturer hjemover.

241   SAGDALSVEGEN  [ sagdašveégen ]

   Vegen er fortsettelsen av Dalavegen der den tar av fra févegen til sæters og vender nordover til Sagdalen. Dette er samme trasé som Dalavegen oppover fra Nordmågåli til den deler seg lenger oppe, der en arm trekker nordover til Sagdalen og den andre faller sammen med Svélévegen og fortsetter til sæters.

242   BAKKAKVEINNHUSBAKKEN  

[ bakkakveinnhusbakken ]

   Dette er ei kneik i Sagdalsvegen der Tjyruhjeillbekken faller i Raulla. Det var her Ljøsbakken hadde kvernhus; derav navnet. Deler av vegen er rast ut, og samme skjebne har trolig toftene etter kvernhuset lidd.

243   SAGDALEN  [ sagdał'n ]

         Sagdalen (SK)

   Sagdalen ligger strengt tatt utenfor begrensningen jeg har satt på det aktuelle området i denne beskrivelsen. Den ligger frammafor Tverrlina som deler Veslsætermorka fra hemskogen. Men en av de letteste atkomstvegene til Sagdalen går fra Korsbekkbakken i Veslsætervegen. Derfor er det likevel naturlig å ta den med.

   Sagdalen er en begrenset strekning av Raulldalen, den øvre delen som faktisk er tilnærmet flat i bunnen. Nordmågåli og Søre Bjørge hadde felles sagbruk her. Trolig ei oppgangssag med ett blad. Den ble revet ca 1890 etter å ha stått ubrukt ei tid. Rester etter sagbruket var synlige inntil 1995-flommen. «Det er fortalt at det vart skore breie bord oppi der, men at det gjekk någå klundersamt ofte», skriver Tor Ile (BB-1/s.389).

   Sagdammen er nevnt i forbindelse med utskiftinga av Sætermorka i 1842. Den kalles da «Mageli Sagdam». Rester etter sagdammen ble tatt av pinsflommen i 1958. Det var en tømra dam. Det ble i 1993 også funnet steinsettinger etter saghuset litt lenger nede.

244   BYTINGSDALEN  [ bytingsdał'n ]

   Dette er den øverste delen av Raulldalen, der åa går i et flatere parti. Sagdalen ble seinere en del av, eller et annet navn på Bytingsdalen. Om de to begrep omfatter like stor del av dalføret er usikkert. Derfor gis begge navn likevekt her.

   Navnedelen Byting- kommer av utskifting eller bytting av teiger. Ikke slik mange ønsker å tenke, at det ble satt ut «vanskapte» barn (bytinger) her. «Å bytte» uttales i vår dialekt «å byte». Uttalen «bytte» betyr «bøtte». Navnet Bytingsdalen er benyttet i utskiftningssaken i 1720-årene om delelinja i morka mellom Bjørge og Mågåli, og dermed også sognegrensa.

   Kveinnhusmyra og Kveinnhusberget befinner seg oppå berget på framsida av Sagdalen og ligger dermed på Fåvanggrunn. Et par informanter knytter de to navnene til kvernhuset til Ljøsbakken, men deres kvern skal ifølge andre ha ligget ved det øvre råket som krysser Raulla nedenfor Sagdalen, altså etter Trovegen. Det siste er mest logisk. Jeg tror de to navnene må ha vært knyttet til et kvernhus på Fåvangsida av Raulla som tilhørte en av gardene der, f.eks. Rudrud. Kveinnhusmyra var en veldig god spillplass for tiur.

245   SAGDALSSLETTEN  [ sagdaššlétt'n ]

   Et flertallsnavn. Midt i Sagdalen, på innsida, ligger disse slettene. Her hadde en Mågåligard og en gard i Søre Fåvang felles geitsæter og/eller hemsæter. Toftene etter sæterhus er godt synlige. Stugutofta måler ca 7 x 4,5 m og røys etter peis/pipe ligger i tofta. Lenger nordpå haugen er det tydelige spor etter et hus til, trolig etter fjøset. I seinere tid ble ofte geita fra Raullstulen drevet ned i Sagdalen. Dalen er avgrenset med bratte lier på begge sider, men det skapte neppe problemer for geita.

   En informant mener at sætra tilhørte Sømågåli og Borgenéset, og at det var geitsæter. En annen mener det kan være en forveksling mellom Borgenéset og Borgehaugen. Han hevder at Borgehaugen og en Mågåligard hadde felles hemsæter (vår- og høstsæter) i Sagdalen, og forteller at ei fra Mågåli ble gift dit. Ho hadde blitt enke og gikk til Kristen Rudi for å få han til å hjelpe seg med garden. Han var sengeliggende og ho satte seg på sengekanten og bar fram ærendet sitt. Han skulle da alltids hjelpe ho. Seinere ble det giftermål.

   Budeia i Borgehaugen skulle en gang bake kaku (brød) i hemsætern. Men leiven ble ikke ordentlig steikt, så ho satte den ut til «Bjørgesvina». Bjørge slepte altså gris i morken.

   En tredje informant har hørt at Rudi hadde hemsæter i Sagdalen, og at Sømågåli hadde kjøpt en skogteig av Rudi. Da er vi inne på dette med navnet Bytingsdalen og teigbyte. Det heter fortsatt Ruditeigen på Trettésida av dalen. Det gikk gjerde fra Tjyruhjeillhaugen nordover brinken øst for Sagdalen for at lausfé ikke skulle komme ned i Sagdalen. Rester etter gjerdet var tydelige ca 1930.

   Dette er ei brokete samling påstander, men det sier noe om hvor vanskelig det er å forholde seg til slik informasjon. Derfor gjengis det på denne måten. Her ligger det til rette for å anta at bruken av sætra kan ha blitt endret over tid, i og med at utsagnene spriker såvidt mye.

   Det er grunn til å ta med ei historie om den siste gangen denne hemsætra huset folk, eller rettere sagt røvere. Johannes Glomstad var på veg til sæters med mat til søsteren Lisabet som var sæterbudeie. Da han kom til Langkloppmyra kom to fremmede karer og slo følge. Etter ei tid reiv de til seg matskreppa og fôr til skogs. Seinere kom det for en dag at de hadde holdt til i et hus som sto igjen etter hemsætra i Sagdalen så lenge de hadde mat.

   En annen variant av denne historia forteller at Johannes hadde vært innom på sætern med maten, og at den ble stjålet derfra etter at Johannes hadde gjort vendereis. Slik oppstår det avvik i enkeltheter i løpet av 100 år, men det grunnleggende i historia har holdt seg. Som en informant framholder så var dette ei tid da folk var tvunget til å stjele. Det sosiale sikkerhetsnettet hadde stor maskevidde og mange falt igjennom.

246   VESLFEILLAN  [ velþfeillan ]

   Dette er fossestryket der Raulla detter ned i Sagdalen, like nord for Sagdalsslétten. Navnet forholder seg til den større fossen lenger nord, Storfeillan, som befinner seg i området der Raulla svinger seg rundt Raulldalshaugan. Men dette skjer på Fåvangsida av sognegrensa og dermed utenfor mitt område.

247   FLÅTÅMOTEIGEN [ fłåtåmoteégen ]

   At dette navnet er så sterkt i forhold til de andre teigene på rekke og rad i denne delen av morka kan skyldes det spesielle at de hadde retter på Ringebusida her før utskiftinga på 1800-tallet. Skogteigen som tilhørte Flåtåmo lå sørover fra Raulldalshaugen ned mot Raulla. Det er uvisst om de mistet retten som følge av utskiftinga eller solgte.

248   RAULLDALSHAUGAN  [ raulldašhaugan ]

   856 moh. Haugene ligger langt inne på Ringebu-grunn, men er et markert vegmerke i denne delen av morka. De kneiser på søre sida av Raulla mot Storfeillan. Navnet forekommer også i entall, Raulldalshaugen. Informantene er litt usikre på dette, men høgdedraget kan framstå som flere hauger rundt den ene som er dominerende.

215-248 Raulldalen - Kartberget - Sagdalen