254-273 Vest- og Nordover fra Veslsætervegen.

254   TVERRLINA  [ tværrlina ]

   Dette er grensa mellom Hemrasten og Sætermorka som ble satt under utskiftinga av Sæterteigene i 1842. Under utskiftinga fikk de som hadde hevdvunnet rett til sæter, kvé eller slåttmark beholde rettene sine. Derfor befinner enkelte parseller seg innenfor andres skogseiendommer.

255   TROVEGEN [ troveégen ]

   En gammel vassveg for Ljøsbakken og Bakkestugua til Raulla. Den er ei gutu med steingjerder og passerer midt mellom Bakkestugua og Øvre Bakkestugua til Rønningen. De hadde også en vassveg til Ve'emsåa; se Vassvegen.

   Også kalt «øvre råket». Nordved Raulla vistes tidligere tofter etter det som trolig var ei skogsbu.

256   FLÅA  [ fłåa ]

   Denne ligger der det øvre råket krysser Raulla første gangen. Dette vadet ligger et stykke ned fra Sagdalen.

257   KROKEN [ kroken ]

   Dette er øverste og nørdste delen av innmarka på Øvre Mågålihågån.

258   RØNNINGEN [ rønningen ]

   Tilhører Ljøsbakken. Tidligere var dette beiteland, men nå skogteig. Den ligger nord for Bakkestugua.

259   STUBBSLETTEN  [ stubbšlétt'n ]

   Flertallsnavn. Sletter som ligger i Nordmågåliteigen nord og opp for Bakkestugua.

260   SVEA [ svéa ]

   En brattlendt skogstrekning fra Bakkestugua mot Sagdalen og Korsbergan.

261   SVELEVEGEN  [ svéléveégen ]

   Svélévegen var en féveg og kløvveg til sæters som gikk ut fra Bakkestugua oppover langs Tjyruhjeillbekken, gjennom Svéléet og innover til den falt inn til Veslsætervegen innerst på Kjøyllmyra.

262   SVELEET [ svélée' ]

   Et le (enkel grind) i gjerdet som var satt opp for å holde sæterféet i morken og ikke få dem ned til gards eller ned i den ufarbare Raulldalen. Gjerdet gikk helt fra Korsbergan nordover på oppsida av Sagdalen til Raulla. En informant husker at så sent som i 1930-åra var rester etter gjerdet synlige. Léet var i Svélévegen der den var kommet opp stigningen på sørsida av Tjyruhjeillhaugen. Navnedelen své kommer av at denne brattlendte skogstrekningen ble kalt Svéa, noe som også ga navn til bruket Bakkesvéa.

263   STORKÅKEN [ storkåken ] også kalt

263   VALHALL [ valhall ]

Fredrik i midten tilbake like etter fredsvåren, sammen med søsteren Ragna og broren Einar.

   Valhall ble oppnavnet på den største kåken som ble brukt som skjulested for hjemmefronten våren 1945. Den ble da også kalt Storkåken. Den ble satt opp da det viste seg å bli for trangt om saligheta i Tikkerud (se også Tikkerud).

   Storkåken sto innunder bergknausen litt lenger nord og kunne romme 10-12 personer om det trengtes. Derfor navnet Valhall; de syntes de fikk «god» plass. Emblemsvåg var blant de som holdt til her en periode. Han kom hit etter en svært dramatisk opplevelse i Gropmarka der ei tysk patrulje hadde jakta på ham. Fredrik Enge fortalte at Emblemsvåg var svært urolig den første tida.

   Kåkene ble bygd i lett reisverk og huntonittplater, men de hadde tregolv. Det var sengebrisker i to høgder og de fikk gjort seg krakker. Begge kåkene var forsynt med ovner, og røykrørene ble ført ut gjennom veggen. Som brannplate mot veggene var det hogd opp og rettet ut sodatønner. Døra i Storkåken vendte sørover og i Veslkåken nordover.

   Magne Brenna kom med mat til dem hver dag. De var svært nøye med at det skulle være reint der, og doen var nede i bakken neafor.

   En gang oppsto et rykte om at det skulle ha kommet 600 tyskere til bygda. Avtalen var å sette seg til motverge om de ble oppdaget. De hadde mye våpen og ammunisjon. Vaktholdet var så som så, men da dette ryktet oppsto ble det satt ut vakt på Korsbergan ei ukes tid. Det roet seg snart igjen.

   En annen dag slo en tysk tropp leir ved Romundgard på vestsida av Losnavatnet. Dette bekymret dem en del fordi det var eneste flekken i bygda hvorfra det var mulig å se opp i området ved kåkene. Frykten viste seg å være ubegrunnet. Ellers var de urolige de gangene det kom nysnø. Det ville jo samtidig framstå som sporsnø.

264   VESLKÅKEN  [ velþkåken ] også kalt  

264   TIKKERUD  [ tikkeru' ]

   Om du fortsetter nordover høydedraget Tjyruhjeillhaugen og slipper deg utfor litt ned mot Raulldalen kommer du til Tikkerud. Tikkerud er oppnavnet på den minste kåken, også kalt Veslkåken. Den ble brukt som skjulested for hjemmefronten våren 1945 (se også Valhall).

   Kåken var bygd av lekter og firkanter som ble saga på Eingjésagen, og mens de holdt på med dette kom en bil med tyskere til gards. De var på sagen og undersøkte også, men fattet ikke mistanke. Materialene ble transportert til Raulldalen en kveld like før jul i 1944 og kåken ble satt opp like over nyttår 1945. Tomta må ha vært utgravd høsten 1944. Kåken sto ferdig samme dag som likvidasjonen i Båste skjedde i slutten av februar, men de første losjerende etablerte seg der natta til 14. april, og i løpet av dagen ble flere samlet. De fleipet med at det jo var «fløttardagen».

   Veslkåken rommet bare et noen få karer og det ble fort klart at det måtte settes opp en til. Det ble Storkåken, demimellom kalt Valhall. I Veslkåken ble morsesenderen plassert. Derav navnet Tikkerud. De siste dagene før frigjøringen ble det opprettet direkte kontakt mellom Tikkerud og London, hevdet Fredrik Enge som holdt til her disse dagene. Wilhelm Molberg Nilssen avviser dette, men han var aldri i disse kåkene.

   Tikkeru ble arena for festivitas under 50-års-frigjøringsjubiléet 1995 (6. mai). Paul Granskogen hadde reist en ny kåk for anledningen i mer bestandige materialer, og den står nå åpen for ferdafolk og som et sterkt kulturminne for kommende generasjoner. Her er det anledning til nattelosji og ettertanke.

265   TJYRUHJEILLHAUGEN [ tjyrujeillhaugen ]

         Tjyruhjellhaugen (SK)

   Dette er en framstående knaus i terrenget nordafor Korsbergan. Den framstår som haug nede fra dalen, men ikke innenfra. Navneforma Tjyruhjeillhøgda forekommer også, men er langt mindre brukt. Det var trolig oppå dette høgdedraget at tjæreproduksjonen foregikk. Derav navnet. Tjyru er lokal uttale av tjære. Det er ingen kjente spor etter produksjonen i området, men navnet vitner klart om slik aktivitet.

   Tor Ile beskriver tjyruproduksjonen slik: «Det mest vanlege va at ei slik stor ell storvoren mile sto på ein hjell som va oppbygd tå tre og torv, ein «tjyruhjell», han kallast.» (BB-1/s.402) Ikke så rart at spor i terrenget er forsvunnet. Tjære ble utvinnet av harpiksholdig furuved og -røtter og det er sannsynlig at det over disse tørre haugene i området var rikelig med furuskog.

266   TJYRUHJEILLØYPET [ tjyrujeill'løype' ]

   På nordsida av Tjyruhjeillbekken stuper et tømmerløype rett ned i Raulla. Transporten videre fulgte Raulla nedover mot Losnavatnet. I Kartberget på nordsida av Raulla er det mange slike løyper.

   Et løype er intetkjønnsord. Dette var bratte dalsøkk i terrenget som ble brukt til å slippe (å løype) tømmer nedetter.

267   TJYRUHJEILLBÆKKEN  [ tjyrujeillbækken ]

   Denne bekken har flere navn, men den strekningen som bærer navnet Tjyruhjeillbekken er strekningen fra et sted midt i sætermorka til den faller i Raulla (se Mågålibekken og Mortenstugubekken).

268   TJYRUHJEILLBAKKEN  [ tjyrujeillbakken ]

   Dette er en sterk stigning i Dalavegen/Svélévegen siste biten opp langs og på søre sida av Tjyruhjeillbekken mot Tjyruhjeillhaugen. De to vegene fra Mågåli og Bakkestugua har falt sammen nedunder denne bakken.

269   NEVELLANGMYRA  [ nævełlangmyra ]

         Neverlangmyra (SK)

   Dette er myrstrekningen nordover morka fra Korsbekkmyra. Jeg har en usikker tolking av dette navnet. Uttalen gir ingen sikker indikasjon på om det skal være Never- eller Nevel-. Mange navn i denne dialektregionen har tilsvarende navnedel. De er nesten uten unntak tolket som Never-, men jeg heller til den oppfatningen at det skal være Nevel-. Særlig utfra logikken om at det var bjørkenever å finne overalt. Og neppe omfattende nok virksomhet knyttet til neversanking som ga opphav til stedsnavn. Om det derimot er Nevel- kan det forståes bedre. Denne myra krysses av flere råk, og det kunne sikkert være nevlete (plundrete, vanskelig og strevsomt). Andre slike navn er omtalt som Nevelfjellet (feilskrevet Neverfjell) og Nevelvatnet (Nevervannet). Hva har det med bjørkenever å gjøre?

   Navnedelen -lang- er vanskeligere å forstå, for myra er ikke lang. Det må heller vise til at nevlinga var lang. Kanskje er dette mellomleddet utsatt for uttaleendring og egentlig skal være noe helt annet.

   Ved Nevellangmyra kommer Dalavegen og Svélévegen oppover fra Tjyruhjeillhaugen og møter vintervegen innover til sæters. Et svakt råk fortsetter også herfra nordover i retning Sagdalen. Det er derfor jeg kaller det Sagdalsråket selv om det ikke er et navn brukt i tradisjonen.

270   KORSBÆKKMYRA [ kåšbækkmyra ] eller

270   KORSMYRA  [ kåšmyra ]

         Korsbekkmyra (SK)

   Dette er myrstrekning nordover fra Korsbekkbakken. Nordover her gikk vintervegen til sæters, før den svingte innover i retning sætra over Nevellangmyra. Navnet er gitt av Korsbekken som har det førende navnet. Bare en informant mener myra skal hete Korsmyra.

271   KORSBERGAN  [ kåšbærgan ]

         Korsberga (SK)

   734 moh. Det er flere knauser i et markert høgdedrag nordover morka fra Korsbekkmyra. Navnet forekommer også som Korsberga på et gammelt kart og i andre sammenhenger. Det synes som Tor Ile også foretrekker denne a-endinga i intetkjønn flertall. Men i vår dialekt er det entydig an-endinger på slike navn. Mange navn på moderne kartverk har den samme «feilen».

   At bergan ikke heter Korsbekkbergan kan skyldes forenkling av navnet. Jeg har vansker med å forstå at det forekom korsing (kryssing) av dette høgdedraget, når det er så kurant å passere på alle kanter. Navnedelen Kors- er nok knyttet til kryssing av bekken, noe også den gamleste sætervegen gjorde her nedunder Korsbergan.

272   KORSBÆKKEN  [ kåšbækken ]

   Bekken har utspring fra Korsbekkmyra og andre myrdrag, og har avløp til Véémsåa. Navnet er førende, og er gitt av at de måtte krysse (dialektuttale: kårse) bekken når de hadde kommet opp den bratte Korsbekkbakken i gammelvegen.

273   KORSBÆKKBAKKEN  [ kåšbækkbakken ]

         Korsbekkbakken (SK)

   Bakken har navn etter Korsbekken. Gammelvegen; kjerrevegen fra 1880-årene, er intakt på denne strekningen. Her er også bakken atskillig mer avgrenset og utpreget bratt enn i bilvegen som ble anlagt i 1930-årene. Likevel har navnet fulgt med over i den nye traséen. Bakken er vanskelig å avgrense i bilvegen, men den strekker seg ikke helt ned til kryssinga av Korsbekken.

254-273 Vest- og nordover fra Veslsætervegen