UNGDOMSLAG PÅ
TRETTEN
med vekt på Tretten
Ungdomslag fra 1898
Også noe om ...
Tretten Sang- og Venneforening fra 1870-årene,
Losje Baldersheim fra 1903,
Tretten Mållag fra 1905,
Tretten Vel fra 1926,
Tretten Arbeiderungdomslag fra 1928
og
Tretten Bondeungdomslag fra 1938.
Nederst kommer en mer utførlig
artikkel om Tretten frilynte Ungdomslag fra 1898 til 1952.
Amatørteaterforestilling i
Eriksrud 1936 med skuespillet "Den fredløse" skrevet av Sigurd
Skogheim. Fra v. foran Johannes Elvestad, Ruth Rinheim (g.Nustad), Ruth Haug
(g.Blomberg), Trygve Holen. Stående fra v. Sigurd Skogheim, Olav Skaug, den
fredløse Josef Strand, Ingolf Glomstad, Halvard Tjernsli og lensmannsdreng Olav
Fonstad.
TRETTEN SANG- OG VENNEFORENING
Denne
må betraktes som en forløper for Tretten Ungdomslag. Den er et første organiserte tiltak for ungdom på Tretten og stammer fra 1870-årene.
Læreren i Vik krets Benjamin Hole og kirkesanger Erland P. Fossberg holdt
kveldsskole for elever i 1875. Ut av dette kom Tretten Sang- og Venneforening i
stand med disse elevene som grunnstamme. Møtene gikk på omgang og det var
vekslende underholdning. Men etter noen år dovnet foreningen mer og mer ned.
**********************************************
TRETTEN UNGDOMSLAG
Utdrag fra virksomheten
Da Tretten Ungdomslag ble stiftet i 1898 var tilslutningen meget
stor. Initiativet kom denne gangen fra fanejunker Ole A. Gillebo. Det
framstilles slik at ved siden av alt det positive som fulgte med jernbanen i
1894, ble det ikke ansett som bare bra at så mye ungdom samlet seg på stasjonen
bare for å treffes. Ungdommen måtte samles om "noget".
Til å begynne med ble de samlet til møter på Solheimssalen.
Allerede på første møte meldte 54 medlemmer registrert. Det var ikke bare pur
ungdom som ga seg med, men også en hel del som mildt sagt hadde nådd en moden
alder. I det første styret satt Ragna Jørgensen som var lærerinne ved
privatskolen i Bjørkholt, Østine Rindal, kirkesanger Fossberg, lærer Kristian
Bjørnstad og lærer Martin Haugen. Sistnevnte ble formann.
Det var tydelig at ungdommen i bygda skulle samles til noe som kunne
virke "oppbyggende". Og det var dessuten et rikt tilbud til å
aktiveres. Det ble oppnevnt sangkomite, foredragskomite, diskusjonskomite,
opplesningskomite, bladkomite, Leikekomite, kaffekomite og tilstelningskomite.
Medlemstall: 1898 156, 1899 ?, 1900
?, 1901 ?, 1902 ?, 1903 ?, 1904 95, 1905 ?, 1906 130, 1907 ?, 1908 70, 1909 ?, 1910
105, 1911 94, 1912 100, 1913 67, 1914 ?, 1915 0, 1916 119, 1917 ?, 1918 ?, 1919
99, 1920 0, 1921 ?, 1922 43, 1923 38, 1924 13, 1925 81, 1926 114, 1927 56, 1928
110, 1929 83, 1930 28, 1931 22, 1932 31, 1933 42, 1934 60, 1935 37, 1936 30, 1937
59, 1938 17, 1939 13, 1940 60, 1941 63, 1942-44 ingen aktivitet, 1945 131, 1946
110, 1947 69, 1948 71, 1949 70, 1950 56, 1951 66, 1952 50, 1953 39, 1954 62, 1955
70, 1956 46, 1957 49, 1958 43, 1959 51, 1960 41, 1961 26, 1962 41, 1963 39,
1964 45, 1965 34, 1966 31, 1967 31, 1968 50, 1969 49, 1970 11, 1971 21, 1972 12,
1973 36, 1974 22, 1975 76, 1976 29.
Medlemskontingenten utviklet seg slik: fra 1898 kr 0,50, fra
1910 kr 0,75, fra 1918 kr 1, i 1941 kr 0,50 igjen, fra 1945 kr 1,50, fra 1950
kr 2, fra 1953 kr 3, fra 1956 kr 4, fra 1961 kr 5, fra 1968 kr 7, fra 1970 kr
10, fra 1973 kr 12, fra 1974 kr 15 og fra 1976 kr 20.
Formenn i årenes løp var lærer Martin Haugen, lærer Gudbrand
Nordtorp, Ole E. Wasrud, Johan Kaspar Sprækkenhus, lærer Aasmund Kjos, Paula
Jahren, lærer Aasmund Hovde, Jens Nordgaard, Jakob Haraldseid, lærer Dæhlin, Emil
Stein, Gunhild Botterud, lærer Ingvar Hylen, Aksel Rønning og ved jubileet i
1928 Kristian Bergsbakken. Videre var det Trygve Holen, Olav Skaug, Ingolf
Glomstad, Olav Wasrud, Josef Strand, Trygve Solbrå, Knut Botterud, Gudrun
Bergslien, Hans Prestegården, Sigurd Pålsrud, Kjellaug Halstenstad, Brede Moe,
Anna Berg, Marie Holmen, Kaare Th. Hansen, Erik Stalsberg, Martinus Stein,
Johan Halstenstad, Oddvar Stensrud og Bjørn Berg.
Lærer Haugen var av de mest aktive bidragsyterne med sine
foredrag i den litterære sektoren. Men de hentet også inn foredragsholdere
utenfra, for eksempel Erik Vullum og hans frue Margrethe. Erik var journalist,
forfatter og sentral venstrepolitiker.
Tiltaket med å få reist den massive minnesteinen i Bjørkholt i
1914 over de som lå ute under Napoleonskrigen var et tiltak i regi av Tretten
Ungdomslag. Referatet fra 17.mai-arrangementet 1914 står i ungdomslagets
protokoll: "Den 17.mai gjekk barnetoget fra stasjonen kl.12 til kyrkja der
det var gudstenest. Derfra til marknadsplassen. Barna fekk mjølk og kaker
fritt. Fekk leika og kappspringa um smaa præmier. Folketoget gjekk fraa stasjonen
kl.5 til Bjørkholt. Skyttarlaget gjekk fyrst etter musikken med gevær paa
aksla. Ved bautasteinen stilte skyttarlaget seg i ein halvring rundt steinen og
dei andre bak. Haraldseid sa nokre um tanken med bautasteinen og gav ordet til
Olav Aasmundstad som heldt avdukingstalen. Etter talen gav Haraldseid steinen
til kommuna og varaordføraren O.E.Wasrud tok imot den og takka. Derfraa gjekk
toget til marknadsplassen der lærar Bø tala. Mellom baae tog hadde ungdomen
idtrottsøvingar paa plassen med slikt utfall: 1.præmi Arne Brun, 2.præmi Olaf
Pettersen, 3.præmi Olaf Glomstad, 4.præmi Rik. Solberg. Um kvelden etter kl.8
dans i Eriksrudsalen og fest i Bjørkholt. Paa det siste stellet tala Olav
Aasmundstad, stasjonsmeister Andersen, dr. Fougner og Johs Lageton. Felespel av
lærar Bø. Hundreaarsdagen vart høgtida paa ein vyrdeleg maate. J.H."
Sammen med Tretten Mållag reiste ungdomslaget i 1926 bautaen
over Eirik Bjodaskalle på Kjørkjehaugen i Musdal. Og det var ungdomslaget som i
1948 også fikk reist bautaen over de falne 1940-45 på stasjonen.
I årsmøtet i 1933 ble Kristian Bergsbakken gjenvalgt som formann
og Marit Rinheim og Josef Strand også gjenvalgt i styret. Trygve Holen og Ruth
Haug var ikke på valg. Møtet vedtok å bidra med 10 kroner til innsamlinga for å
gjenreise ungdomshuset til Ungdomslaget Lysbøen i Lofoten som for tredje gang var
ødelagt i storm.
På 60-årsjubileumsfesten i 1958 var det rundt 200 gjester på
langbord i Eriksrudsalen. Formann både i laget og festkomiteen Bjørn Berg var
konferansier. Josef Strand framførte en tankevekkende prolog og tidligere
formann Olav Skaug holdt hovedtalen. Det ble servert grøt og smørbrød. Det ble
framført en rekke hilsener; fra fylkeslaget som trakk fram de bærende
grunnholdningene i laget, med norskdom og kristendom. Arne Nustad hilste fra
Ottar Birting i Gausdal, Jenny Høgberg fra Øyer Ungdomslag, Sigmund Pålsrud fra
Losna Ungdomslag og Trygve Holen fra Tretten Mållag. Videre var det taler av
lærer Hylen, Asmund Hovde og Karen Botterud. Oddvar Stensrud leste ei morsom og
innholdsrik lagsavis. Og skuespillet "Barnløyse og
beinbrot" skrevet av Sigurd Skogheim ble framført.
I 1968 ble 70-årsjubileet feiret i Bådstø. I styret da finner vi
formann Reidar Olsen, nestformann Arnt Sundli, kasserer Oddvar Hanssveen,
sekretær Aud Wasrud og Berit Sundli.
75-årsjubileet i 1973 ble feiret 2.dag jul. Det var tradisjon i
mange år at ungdomslaget arrangerte annendagsfesten. Styret i dette
jubileumsåret var formann Gunn Karin Bye Hansen, nestformann Gunvor Strangstadstuen,
kasserer Torstein Hansen, sekretær Thor Hagelund og Anders Hansen.
Formålsparagrafen til TUL
Den er endret flere ganger, noe som også gir uttrykk for
samfunnsendringer.
Fra 1898: "Laget har
til formaal at vende ungdommen fra det, som er til skam eller skade og til det
som er til gavn og glede i livet, at oplyse og gjøre sine medlemmer interesserte.
Fra 1913: Laget vil
arbeida for ungdomens upplysning, vekkja hans interesse for dei store
kyrkjelege, nasjonale, sosiale og økonomiske spursmaal som er uppe her i landet,
faa han med i arbeidet for atterreising av det norske maal og i kampen mot
rusdrykken, venda hans hug fraa det som er til skam eller skade og til det som
er til gagn og gleda i livet og gjera all ungdomsmoro edel og rein.
Fra 1926: Tretten u.l. vil samla
ungdomen i Trettenbygda til arbeid for folkeleg upplysing, vekkja hans
interessa for dei store nasjonale, sosiale og økonomiske spursmål som er oppe
her i landet. Få han med i arbeidet for atterreising av det norske målet, og i
kampen mot rusdrykken, venja hans hug frå det som er til skam og skade, og til
det som er til gagn og glede her i livet og gjera all ungdomsmoro edel og rein.
I 1948 ble et forslag om endring av
den gamle formålsparagrafen nedstemt.
Foredragstitler fra møtene
1898 - Hensikten og tanken med et
ungdomslag. - Praktisk lagsarbeid og underholdningsemner. - Hva ungdommen skal
arbeide henimot. - Chr.Bruns "folkelige
grunntanker". - Ungdomsbevegelsen her i landet, dens historie og
betydning. - Kvinnenes samfunnsarbeide, særlig sanitetsforeningene. - Språkutviklinga
her i landet. - Welhaven, hans slekt, barndom og ungdom. - Nødvendigheten for
ungdommen å arbeide for åndelig utvikling. - Folkebibliotekene. - Anvendelsen
av "kveldssettna". - Henrik Ibsens levnetsløp. - Hva ungdommen skal
sette som mål og arbeide henimot. - Grundvigs biografi.
1899 - Ungdom og kristendom. - Dølene
og "Skottekrigen" i 1612. - Nordmennenes store kraft i de gode gamle
dager. - Skjønnheten i menneskelivet. Rusdrikken som skjemmer. - Jula.
1900 - Laget ved årsskiftet. - Heve
ungdomslagets aktelse hos utenforstående. - Målsaken. - Motesaken. - Spyttingen.
- Kina og Japan. - Fedrelandshistorien. - Parisutstillingen.
1901 - Jonas Lies siste bok. Beste
bidraget i avholdssaken.
1904 - Hvorfor vi spiser. Kaffe
skadelig. - Det usynlige. Om ånd og tanke. - Folkefriheten og dens utvikling. -
Aasmund Olavson Vinje. - Motesaken. - Den store nasjonale kamp og om Ole Bull.
1905 - Motesaken. - Utvandringa. - To
taler for fedrelandet. - Skrøner, eventyr og dikt. - Ungdommen må være til
nytte og gavn for fedrelandet. - Større personlig forhold til arbeidet i
ungdomslaget.
1906 - Rosemaling og felespill. - Grensevakten
1905. - Ungdomsfornøyelser.
1907 - Skogvedtektene. - Fredssaken.
- Ungdomsbevegelsen i Sverige, Danmark og Finland. - Ungdomsoppdragelse og
kvinnens stilling i samfunnet. - Den danske dikteren J.R.Jakobsen. - Valgkampen
1906, og arbeiderbevegelsens store framgang. - Ole Bull. - Krig, fred og
grensevakt. - Aasmund Olavsson Vinje. - Bondens kår og stilling. - Kvinnesaken.
- Betydningen av å tre inn i ekteskapet. - Politisk foredrag av Sjur Fedje.
1908 - Lagets mål og framtidige
virkemåte. Orden og kontroll. - Badstubadet. - Jordspørsmålet. - Utviklingen av
læren om naturen gjennom tidene.
1910 - Ungdomslaget før og nå.
1911 - Olav Haraldsøn. - Tretten
folkeboksamlings historie og boksamling. - Ungdomsoppfatninger gjennom tidene.
- Våre forfedres tilhold i Musdal. - Leo Tolstoj. - Motesaken. - Gudbrandsdalen.
1912 - Jordslag og åkerjord. - Jordbruk
og ungdom. - Opplysning og demokrati. - Politisk utvikling etter 1814. - Nødvendigheten
av at forsvaret er i orden. - Den gamle militærordningen. - Bjørnstjerne
Bjørnsons levnetsløp.
1913 - Avholdssaken. - "På
heimleg grunn" og felespill. - Peer Gynt. - Fysikkundervisning og
eksperimenter. - Varmelære. - Historisk foredrag.
1914 - Den politiske stilling i
januar 1814. - Norge i februar 1814. - Norge i mars 1814. - Om folkeviseleik. -
Forsvaret. - Georg Stang. - Om idretten. - Bonden i vårt samfunnsliv. - Ungdomslag,
ungdomsmoro og sangdanser.
1915 - Bondekrefter. - Henrik
Wergeland. - Hagebruk. - Kunstnere fra Gudbrandsdalen. - Frihet eller tvang som
samfunnssystem.
1917 - Samtale om turdansens plass
i laget. - Luther og reformasjonen. - Bondereisningen. - Ungdom og ansvar. - Hvordan
skal vi binde ungdommen til bygda. - Østlandsk reisning. - Ungdomsmoro.
1924 - Avholdssak. - Grønland. - Gudbrandsdalsmusikk.
- Historisk foredrag. - Hjemmet og hjemmelivet.
1925 - Ungdommen og kirken.
1926 - Olav Duun. - Fugler og
fugleliv i Norge. - "Ei Osloferd". - Forfedrene og litt av hvert
ellers. - Ungdommen i vår tid og kristendommen. - Blindesaka. - Gustav Vigeland
og hans arbeid. - Hva kan vi kreve av samfunnet. - Historisk foredrag. - Klesdrakt
og matstell før og nå. - Hvilke mål passer best i ungdomslaget. - Hva skal
ungdommen ta seg til. - Ungdomslagsarbeidet. - Er kvinnfolka skapt til å varte
opp kara?
1927 - Hjemmehygge. - Lin- og
hampdyrking. - Oppgaver landsungdommen står overfor. - Mussolini. - Edv.Munch
og hans kunst. - Olav Haraldsøn. - Utvandring.
1928 - Sterk ungdom. - Sør-Amerika.
- Skogsaka.
1930 - "Lysende stjerne".
- Sosiale spørsmål i bygdene.
1931 - Vardkampen i gammel tid. - Lagsarbeid.
- Norge i sagatid og nåtid. - Dikterpresten Anders Hovden. - Ungdommen i vår tid
og før.
1932 - Gudbrandsdøler i Amerika. - Anders
Reitan.
1939 - Verden i dag. - Den frilynte
ungdomsrørsla i vår tid. - Minnetale over Sven Moren.
1940 - Jula i gammel tid og gamle
juleskikker.
1941 - Fjellet. - Per Sivle.
1942 - Frilynt ungdomsarbeid.
1945 - Ungdomsarbeidet framover. - Framgang
i Norge de siste 50 år.
1946 - Feriemuligheter med NSB. - Framgangslinjer
for jordbruk og husdyrhold. - Gudbrandsdalen. - Christoffer Brun og vanskene
med å starte folkehøgskole. - Sør-Schlesvig og forholdet til Tyskland. - Arbeidet
med å bygge opp igjen viljesterk, karakterfast ungdom. - Ungdommen og utfarten
til byene.
1947 - Ivar Aasen. - "Det
tapte paradis". - Ord til foreldrene. - Gamle prestehistorier. - Bjørnstjerne
Bjørnson. - Vis-Knut. - Jula. - Lusialegenden.
1948 - Olav Aukrust. - Elias Bliks.
- "Smilet". - De første diktere etter 1814.
1949 - Ungdom og ungdomstid. - Skog.
- Reiseskildringer.
1950 - Edvard Storm. - Ungdom og
karakter.
1952 - Norske folkeviser.
Ungdomslaget
opplyste i møtet i mars 1900 at de aktet å bli med på å starte Badstubad. Og de
arrangerte basar og kurvfest til inntekt for tiltaket i 1901. Det ble oppstart
i 1902, men allerede i 1904 ble det meldt om økonomiske problemer for badstua.
Laget arrangerte ny basar og tegnet aksjer for 70 kroner i 1904, og igjen i
1909. I 1912 ønsket de å overta badet alene, men var ikke representert under
tvangsauksjonen.
Møter og fester ble i stor grad lagt til Solheimssalen, Eriksrud,
Bjørkholt og delvis Fonstadsalen. Om somrene også på Offigstadhaugen; men olsokfesten
foregikk selvfølgelig på Kjørkjehaugen i Musdal. Styremøtene ble holdt i
kaféene. Tanken om å bygge eget forsamlingshus kom opp allerede i 1907, og de
opprettet byggfond, men planen ble stadig satt på vent. I 1929 ble det likevel
vedtatt å bygge. De kjøpte tomta Brustad, men bygging ble det aldri. Allerede i
1939 solgte de til Karstein Nordgård og Gunnar Flatemo for 2.000 kroner. Da var
byggefondet på 3.700 kroner.
Det ble over mange år oppført teaterforestillinger. I 1899
"Rasjonelt fjøsstell", i 1905 "Lørdagskveld til støls", i
1925 flere forestillinger med "Lars Anders og Jon Anders", i 1926
"Påskebrunt", i 1930 "Når kjærleiken brenn", i 1931
"Dei store komplott", i 1936 "Den fredløse", i 1946
"Pengesorger", i 1950 Bygdadomen" og i 1952 forberedte de
"Spillerne falt fra" men måtte gi opp. I 1958 framførte de "Barnløyse
og beinbrot". Sigurd Skogheim hevdes å ha skrevet og instruert flere av dem.
En rekke arrangement foregikk i samarbeid med andre lag i bygda
og i nabobygdene. Særskilt skidager og -renn.
Laget stilte seg bak flere tiltak. Som skogplanting, kolonisering
av Åstdalen, og de bygde dansegulv på Offigstadhaugen. Og de var på utflukter
og turer. I 1939 bevilget de 60 kroner til planting ved gravkapellet, og gjennom
og etter krigen penger til ulike hjelpetiltak.
Runddans i møtene ble betraktet som et problem av ledere, og det
ble gitt ulike begrensninger. I 1914 ble det sågar nektet av formannen. Det var
stadig et problem at medlemmene var tilstede bare under dansesekvensen. Laget
klarte ikke å gå veldig kraftig inn i målsaken, da det ville skape splittelser i
laget. Mange av de ledende her var også aktive i Tretten Mållag og fikk spilt
ut sitt engasjement der.
En rekke av medlemmene i de ulike lag og foreninger var også
medlemmer og aktive i de andre sammenslutningene. Det var i liten grad direkte
konflikt, men mer et spørsmål om prioritering av saksområder. De samarbeidet
ofte i ulike felles arrangement og tiltak.
************************************************
LOSJE BALDERSHEIM
Losjen ble stiftet den 2. november 1903 etter opptakt av en
svenske; Anian Ericsson som da bodde på Tretten. På stiftelsesmøtet deltok
reisesekretærer i Norges storlosje Peder Svendsen. Det deltok også mange
medlemmer av losje Kolbein Sterke i Øyer i dette møtet. I hovedsognet hadde de
også en barnelosje. Losje Baldersheim var en godtemplarlosje av I.O.G.T.
Det ble en god start med 27 medlemmer, men stadig flere kom til
etter hvert. De kryptiske tillitsverv ble fordelt slik: Ø.T.: J. Hustveit,
V.T.: Johanne Bøe, F.Ø.T.: Anian Ericsson, M.: Johannes Nordgård, D.M.: Ingebjørg
Nordtorp, F.S.: Ole Botterud, K.: Ragnhild Stende, S.: Valborg Fossberg, V.S.:
Magnhild Fossberg, L.D.: Erland P. Fossberg, Skm.:Kristian Kampen, F.V.: Lars
Skaug, Y.V.: Asmund Hovde.
Ved 25-årsjubileet i 1928 var bare to medlemmer av de som ble
innviet i første møte, nemlig Valborg Fossberg og Johannes O. Johnsgård. Men
Einar Enge og Lars Formo var også da veteraner. Gjennom årene hadde
øverstetemplar-stillingen vært fordelt på mange, men det var skiftet
losjefullmektig bare en gang. Erland P. Fossberg hadde denne posisjonen helt
til sin død, og da overtok Einar Enge.
På jubileumsfesten i 1928 hadde man første et kort, åpent losjemøte
under ledelse av daværende øverstetemplar stasjonsmester Knutsen. Her ble Einar
Enge og Valborg Fossberg tildelt veteranknapper. Og her var det foredrag av S.
Fedje. Formannen i Tretten avholdslag, lærer J. Haraldseid holdt tale der han
blant annet kunne hilse fra lærer Gudbrand Nordtorp som gjennom 40 år som
avholdslagets formann ikke hadde anledning til å være tilstede. Tretten
strykekvartett bidro ikke minst til å gjøre kvelden hyggelig.
*****************************************
TRETTEN MÅLLAG
Laget
ble stiftet 30.april 1905. Formannen i Austmannalaget hadde vært på Tretten og
holdt tale om målreisingsarbeid. Fra starten var det 14 medlemmer, og forventet
økning i oppslutningen uteble. Først fra 1911 ble det flere, men da pga. at man
ved å abonnere på et målblad automatisk ble medlem. Det var stor aktivitet for
å få tegnet slike abonnement.
Etter
formålsparagrafen fra 1905 ville Tretten Maallag "gjera det det magter til
aa vekkja og styrkja hugen i bygdi for norsk maal og kultur paa heimleg grunn.
Det vil freista gjera nynorsken meir vyrdt og kjennt og brukt ..". Denne
ble fra 1920 endret til: "Tretten mållag vil samle folket i Tretten
kyrkjesokn til arbeid for å reise det norske mål til ålment bruk". Altså
ingen ny kurs.
I
1909 arrangerte laget et stort debattmøte om målsak og andre nasjonale
spørsmål. Riksmålssekretæren og formannen i Austmannalaget deltok. Det var
fullt hus og talerne "fekk stor fagning; men mest dei som tala for
landsmaalet", sies det i møtereferatet.
Den
store saka, som laget arbeidet med i flere år, var reising av minnestein over
Eirik Bjodaskalle. Den kontroversielle teorien om at han skulle ha vært morfar
til Olav Trygvason ble slukt rå i dette miljøet. O.E.Wasrud kasta fram tanken
alt i 1911, og sto i brodden for dette arbeidet. Han kjøpte området for egne
midler, men mållaget og det frilynte ungdomslaget som sto sammen bak tiltaket,
betalte etterhvert det han hadde lagt ut. Det ble ifølge protokollen i Tretten
Ungdomslag bekreftet at det var både gravhaug og offerhaug på Kjørkjehaugen. De
holdt det for sannsynlig at det var her Eirik Bjodaskalle var hauglagt. Det ble
heftig diskusjon om dette var riktig, også i lokalpressen. Til og med Tor Ile
målbar sin skepsis. Steinen ble avduket under olsokfeiringa der i 1926.
Det
var nært samarbeid mellom mållaget og det frilynte ungdomslaget. Sentrale
personer i mållaget sto for stiftelsen og seinere i stor grad for ledelsen av
ungdomslaget. I 1922 vedtok styret å holde møter sammen med ungdomslaget for å
"reise det upp att". Mållaget hadde, til tross for liten oppslutning,
både skuespill og folkedansgruppe. Laget engasjerte seg med uttalelser om
målformer og skriftspråk i 1917 og 1918. I 1925 ga de en uttalelse som støttet
Bondepartiet i at vi måtte få et samnorsk mål bygd på det norske folkemål.
Nynorsk
i skolen ble et viktig arbeidsområde. Det ble i lagets regi holdt kveldsskole
med opplæring i nynorsk. Dette gjaldt både ved Dulven og Aurvoll, 30 timer i
nynorsk og 15 timer i regning. Austmannalaget støttet tiltaket økonomisk. Laget
hadde andeler i bladet Bonden og i Dølaheimen (fra 1917).
I
følge protokollen innførte herredsstyret ca. 1923 nynorsk målform. Stasjonsmesteren
på Tretten hadde i 1935 eller -36 bedt herredsstyret om adgang til å bruke
bokmålsoppslag "til hjelp for turisttrafikken", og fikk tillatelse.
Det ble slått opp bokmåls-oppslag blant de nynorske. Mållaget tok saken svært
alvorlig, og arbeidsdepartementet underkjente herredsstyrevedtaket.
Mållaget
hadde sin glanstid i 1920-åra. Utover i 30-åra ble det mindre aktivitet og
tilslutning. Alt i årsmøtet i 1934 møtte bare styret. Til årsmøtet i 1937 møtte
så få at det ble utsatt. Styret som ble valgt i 1935 ble sittende til 1948.
Også fordi laget var nedlagt under okkupasjonen. Siste møtet ifølge protokollen
var den 19. mars 1939. Dette kan tyde på at laget var opphørt før krigen. I
dette møtet i Bjørkholt ble det vedtatt å be skolestyret holde målavstemning i
hele herredet.
Det
ble stadig arbeidet med å få norsk mål inn i skolen og kirka. Mest markerte
laget seg ved foredragsmøtene med kjente talere.
Laget
startet opp igjen den 5. juli 1945. I årsmøtet 1946 ble det vedtatt at styret
skulle sitte ennå ei tid. I dette møtet valgte de heller å snakke om
historielagsarbeidet. Dette er både symptomatisk og symbolsk, da vi her trolig
er vitne til et strategiskifte blant målfolket på Tretten. Noen av de som her
avvikler mållaget finner vi seinere igjen som foregangsmenn i historielaget.
Musdal
Indremisjonslag søkte om å få kjøpt Kjørkjehaugen i 1946. De ville bygge
bedehus der. Mållaget tok ikke standpunkt til dette, men utsatte saken. De
valgte heller ikke å reise strid om å ta i bruk nynorsk salmebok i Tretten kirke
da sognepresten mente at tida ennå ikke var moden for det. I oversikten over
tillitsvalgte framkommer det et klart rekrutteringsproblem i mållaget. Siste
møtereferat i protokollen er den 19. februar 1948.
Om det finnes andre
referat/protokoller vites ikke.
Tilslutningen
På foredragsmøtet forut for
stiftelsen i 1905 møtte 40 personer.
1905 – 14 medlemmer fra starten. Medlemskapet
ble ikke fornyet årlig.
1909 – 15 medlemmer.
1910 – 10 medlemmer.
1911 – Det innføres årlig
medlemsavgift fra 1911. Det sendes 5 kr i lagspenger til Austmannalaget.
1913 – Nå ble medlemsavgifta
nedsatt fra 1 kr til 25 øre.
1915 – Det ble vedtatt å subsidiere
abonnement på målblad med 10-15 %. Grendemenn settes på for å samle abonnenter.
Frammøtet på et lagsmøte i 1915 er 38, og på en juni-fest med stortingsmann
Eidem som festtaler 150. I følge årsmeldinga i 1915 hadde medlemstallet økt
litt, men det gikk smått med å få abonnenter på norske blad.
1916 – minst 15 medlemmer. Medlemsavgifta
ble økt til 50 øre i 1917.
1918 – 48 medlemmer? Det oppgis
16,50 kr i lagspenger, og seinere 15 nye medlemmer. Festmøtene samler nå mye
folk, men lagsmøtene få.
1923 – Bare 10 medlemmer. Heretter
inneholder trolig tallene en god del abonnenter.
1924 – 97 medlemmer.
1925 – 55 medlemmer.
1926 – 60 medlemmer.
1927 – 20 medlemmer.
1928 – 20 medlemmer. Disse har fått
forlenget medlemskapet fra året før pga. liten aktivitet.
1929 – 19 betalende og 45
registrerte medlemmer. Heretter skal kontingenten betales på forskudd.
1930 – 15 medlemmer. I et møte om
målavstemning i skolekretsene i 1939 møtte 27 personer, men i årene etter 1930
oppgis ikke medlemstall i protokollen. Den gir likevel inntrykk av tilbakegang.
Formenn
Johan Hustveit, lærer 1905-07
Erland Fossberg, kirkesanger 1908
R Romundgard, bonde 1909 og 1918
Ole Botterud, bonde 1910
Ole E Wasrud, fanejunker 1911-15 og
1927
Ingvald Fonstad, bonde 1916-17 og 1923-24
og 1933-34
Jakob Haraldseid, lærer 1919-20 og 1931-32
Emil Stein, bonde 1921-22
Ole A Hovde, lærer 1925-26
Einar Enge, bonde 1928
Josef Strand 1929-30 og 1948-
Trygve Holen 1935-47
*******************************************
TRETTEN VEL
I
desember 1926 dukket Tretten Vel opp. Det har ikke lykkes å finne andre kilder
om dette enn en liten notis i avisa. Der ble det uttrykt forventning om at den skulle
bli mottatt med glede. Foreninga skulle være helt upolitisk og de håpet på
oppslutninger fra alle lag av befolkningen. Det kan være mange oppgaver som
folk ønsket å få utrettet, men som man nødig vil "bebyrde" kommunen
med. Saker man kan klare ved egen hjelp bare man løfter i flokk.
En
av de første oppgavene foreninga ville ta fatt på var å skaffe belysning på
brua. Eller gjerne på hele strekningen fra Tretten stasjon til Stav. Og
optimismen er stor ettersom foreninga noen dager etter at den ble konstituert
hadde fått stor tilslutning. Første styre besto av formann O. E. Wasrud, Tobias
Solberg, L. O. Kjellemo, fru Gudrun Solheim og fru Aagot Mo. Kasserer var Joar
Stavslibakken. De var aktive også i 1941.
Jeg
har tilgang til, og mest interesse for å formidle utviklingstrekk i bygda i
store trekk fram til 1950-tallet, og mener å ha hørt at tilsvarende tiltak har
dukket opp seinere. Ofte knyttes slike tiltak mest til aktuelle enkeltsaker og
har dødd etter kort tid; kanskje i forbindelse med at prosjekt ble realisert.
****************************************
TRETTEN ARBEIDERUNGDOMSLAG
Laget
ble organisert i 1928, men først den 14. desember 1929 hadde de formelt
stiftelsesmøte. Laget må ikke være "bare dans og leik, men at det måtte
også beskjeftige sig med andre og større ting så de bliver fult habile til at
delta i samfundets cociale utvikling". Laget gikk etterhvert tungt og
hadde dårlig frammøte. Det ble oppløst 17.mars 1934.
De
startet opp igjen 18.november 1945 med minst 40 medlemmer. De hadde både styre,
agitasjonskorps og festkomité. Formann i 1945 var Karl Kristiansen, kasserer
Olav Pålsrud, sekretær Magnar Tofthagen, styremedlemmer Doris Tjernsli og
Hjørdis Blomberg. Alv Formo var formann i festkomitéen. Og Leif Hovdsveen
agitasjonsleder.
Flere
av medlemmene var også medlemmer i det frilynte ungdomslaget. Laget ble oppløst
igjen 2.november 1952. Da hadde det alt ligget nede ca. ett og et halvt år.
**************************************
TRETTEN BONDEUNGDOMSLAG
Laget
ble stiftet 2.desember 1938. Det er vanskelig i protokollen å få
tak i begrunnelsen for å opprette et nytt ungdomslag i konkurranse med det
frilynte. En informant hevder at de der bare drev med folkeviseleik og alvor
der. Forøvrig ble målsak ikke tema i TBU. Begge målformer ble brukt. Den mest
tungtveiende argumentet synes likevel å være at "utbryterne" ville
vektlegge bondereisningen mer. Dette bekreftes særlig av en uttalelse til
Norges Bondelags Ungdomsfylking som ble vedtatt 21.januar 1939.
I
denne uttalelsen heter det: "Vi mener at ved å støtte de frilynte ungdomslag
taper vi arbeidskraft selv om de frilynte lagsfolk vil gå inn for bondereisningen.
De kan ikke få tendt den glød som skal til når de ikke har fått sin dåp i et bondeungdomslag.
Vi vil derfor foreslå at vi intet hensyn tar til de frilynte lag når det
gjeller å danne bondeungdomslag der et frilynt er i arbeide." Aktiviteten
i Tretten Bondeungdomslag lignet i store trekk den i det frilynte ungdomslaget,
med møter med foredrag, fester og skiarrangement. Likevel skiller det seg ut
mht. engasjementet i likestillingsspørsmål og bondereisningen.
Det
første styret besto av formann Ingolf Glomstad, som også var nestformann i
Gudbrandsdal Bondeungdomslag, Olav Fonstad, Lars Bjerke, Klara Hovde og
Brynhild Wasrud. Det ble registrert 26 medlemmer. I de første møtene var laget
svært aktive i likestillingsdebatten og Tretten Bondekvinnelag ble i bondeungdomslagets
regi stiftet 26.november 1939, med dette styret: Ragnhild Holmen, Margit Moe, Mathilde
Bjørnstad, Rønnaug Wasrud og Else Bjerke.
I
festlige anledninger var det tett samarbeid med bondeungdomslagene ellers i
sørdalen, særlig med Øyer etter at det ble stiftet bondeungdomslag der 1. februar
1939. Ingolf Glomstad var da invitert til å hjelpe dem i gang.
Bondeungdomslaget samarbeidet i enkelte arrangement med Tretten Ungdomslag, og
vedtok i 1939 å gå under deres fane i 17.mai-toget. Det er verdt å merke seg at
de ikke valgte å gå under bondelagets fane. Siste møtereferat før krigen er fra
10.mars 1940. Det var noe aktivitet i laget fram til mars 1941 men så ble det
stille.
TBU
startet opp igjen etter frigjøringa. Første nr av fjerde årgang av lagsavis "Bygda"
er bevart. Den er datert mars 1946. Redaktøren har forøvrig i hermetegn omdøpt
avisa til "Bygde-jenta". Det frilynte ungdomslagets arkiv viser til
at TBU var aktivt i februar 1947, men trolig ikke i mars 1948. De ble liggende
nede til de startet opp igjen i 1961 under navnet Øyer/Tretten Bygdeungdomslag.
**************************************************
ANDRE
Arne
S. Løken skriver i "I gamle fotefar " 2002 også om losje "Baldersheim",
og dessuten om to andre lag i denne kategorien på Tretten. Det er barnelosjen "Balderbrå"
og om "Varsko" som var et lokallag i DNTU (Det Norske
Totalavholdsselskap for Ungdom". Jeg viser til den årbokserien.
**************************************************
Her er en artikkel jeg skrev for
mange år siden:
TRETTEN UNGDOMSLAG 1898 - 1952
Tretten Ungdomslag (TUL) ble stiftet i 1898, og var med tre korte avbrudd aktivt helt til etter 1980. Det frilynte ungdomslaget var et begrep i bygda gjennom hele perioden. Med hyppige arrangement og sosialt fellesskap tiltrakk laget seg stor oppmerksomhet. Derfor er det interessant å se nærmere på den rollen laget spilte i lokalmiljøet. TUL var en del av den landsomfattende frilynte ungdomsrørsla som la et definert verdisyn til grunn for sitt arbeid. I den stadig tilbakevendende verdidebatten er det interessant å studere lagets posisjon til forskjellige tider og holdning til forskjellige utfordringer. TUL's samfunnsrolle må leses ut av den ideologiske tradisjon det vokste fram fra og ble en del av, og det ytre miljø det virket i.
Lagsarkivet
er relativt komplett bevart, og er deponert ved Opplandsarkivet, avd.
Maihaugen. Denne framstillinga er basert mest på møteprotokollene. De gir det
mest autoritative uttrykk for lagets virksomhet og holdninger. Protokoller
mangler for årene 1918-24 og 1932-38.
Drøftinga
yter ikke TUL full rettferdighet mht. emneområder som ble tatt opp i lagsarbeidet.
Enkelte sider ved engasjementet er utelatt, eller gitt for liten omtale i
forhold til lagets egen fokusering. Men utvalget er foretatt ut fra interesse
bare for den rollen laget inntok. Det er ikke noe forsøk på å skrive
lagshistoria.
Den frilynte ungdomsrørsla
Ideologisk
knyttes den frilynte ungdomsrørsla til folkehøgskolemiljøet og grundtvigianismen.
Den danske presten, dikteren og historiefilosofen Nicolai Grundtvig formulerte
idéen og satte den i 1844 ut i livet. Hans skole ble motvekt mot den ensidige
kunnskapsdyrkinga ved den tids latinskoler og universitet. Den skulle være almendannende
med både praktisk og teoretisk opplæring for å gi ungdommen kunnskap,
interesser og menneskelige egenskaper. Folkehøgskolen tok sikte på å utvikle
hele mennesket for å levendegjøre nasjonale, sosiale, kulturelle, religiøse og
menneskelige verdier. I løpet av noen ti-år vokste denne idéen til ei folkelig
rørsle. Det ble etablert tilsvarende skoler i mange land, men i størst omfang i
de nordiske.
I
1864 ble den første norske folkehøgskolen stiftet ved Hamar. Christopher Bruun
førte skolen til Gudbrandsdalen. Han startet opp på Sel i 1867 og flyttet den
til Gausdal i 1871 der han i 1875 ble etablert på Vonheim. Det ble strid om
folkehøgskolene også i Norge. Den grundtvigianske lyse kristendommen markerte
avstand til den pietistiske, og vakte harme i teologisk og kirkelig miljø.
Myndighetene var uvillige til å anerkjenne skolen, og det tok tid før den ble
tilkjent offentlige bevilgninger.
Når
det etterhvert ble dannet lokale frilynte ungdomslag er det ikke vanskelig å
gjenkjenne idéer fra folkehøgskolerørsla. I hvilken grad initiativtagerne til
disse spredte lagsdannelsene hadde tilknytning til skolene er vanskelig å måle.
Om de ikke var lærere eller elever derfra, hentet de vesentlige deler av
idégrunnlaget fra miljøet. Engasjement og aktivitetsmønster i ei seinere fase
samlet seg om opplysningsarbeid på folkehøgskolenes verdigrunnlag. Smitten fra
de første ungdomslagene gikk fra bygd til bygd og de dannet mønster både mht.
idégrunnlag og organisasjonsform. Rørsla var i sterk vekst i 1890-årene.
Veksten startet før etableringa av den nasjonale og regionale overbygningen,
men skjøt ytterligere fart etter det. Men det er regionale forskjeller. Både i
antall lag, tilslutning og i tid. Gjennom de frilynte ungdomslagene nådde
idéene ut til langt større grupper enn folkehøgskolene kunne nå direkte.
Noregs
Ungdomslag (NU) ble stiftet i Trondheim i 1896. Dette ga rørsla et operativt og
effektivt apparat til bruk internt og i markering utad. Det bidro til
uniformering av lagsrørslas ideologi og strategi. Gudbrandsdal Ungdomslag (GU)
ble opprettet i 1898 som samarbeidsorgan for denne regionen. Utsendinger fra 17
lag deltok i det første møtet. I 1896 var det trolig 10, i 1900 minst 23 og i
1920 50 lag i GU. På landsbasis fikk rørsla tilsvarende kraftig vekst fram til
1922, for deretter å avta fram mot andre verdenskrig. I 1942 tok
okkupasjonsmakta kontroll over ungdomslagene og tillitsmenn sentralt og lokalt
gikk fra sine verv. Ved oppstartinga etter frigjøringa fikk rørsla størst
tilslutning. På det meste i 1946 var det over 54.000 medlemmer i frilynte
ungdomslag i Norge.
Rørsla
vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet i et mangfold av foreninger med
ulike og uklare formål. Samfunnet var i omfattende forandring. Politiske,
økonomiske, sosiale og kulturelle prosesser gikk parallelt. I dette spekteret
plasserte den frilynte ungdomsrørsla seg i den kulturelle prosessen og fikk i
mindre grad innslag fra de andre. Rørsla ble etterhvert en del av den nasjonale
vekkinga. Den opplysende og oppdragende profilen fikk også nasjonalistiske trekk.
Endringa ble stimulert av unionsstriden med Sverige. Nasjonal bevisstgjøring
ble et viktig virkemiddel for å mobilisere ungdommen til å ta aktiv del i den
demokratiske nasjonsbygginga. I framstillinga er det denne patriotiske
stemningen som legges i begrepet nasjonalisme. Ei viktig side ved
ungdomslagsarbeidet var den målrettede og systematiske oppøvinga i praktisk lagsarbeid.
De siste ti-år før 1900 vokste organisasjonssamfunnet fram. Uorganisert fellesskap
ble avløst av et nettverk med fellestiltak som krevde representativ organisering.
Det sosiale samværet ble en underliggende styrke i den frilynte ungdomsrørsla i
den forstand at det ga stor tilslutning.
Lærerne
ble sentrale i rørsla. Fra sin skolegang brakte de med seg erfaringer fra
lagsarbeid ut i bygdene. Med sin utdannelse og oppdragende engasjement var
lærerne godt kvalifisert og motivert til å samle ungdomskull etter avsluttet
skolegang til lagsvirksomhet. Som argument for oppretting av ungdomslag er det
bl.a. oppgitt at det skulle være et alternativ til unyttig lediggang blant
ungdommen. Noe som i sin tur kunne føre dem til flaska. Avhold ble et viktig
element i lagsarbeidet. Sjøl om folkehøgskolemiljøet i stor grad ga de
ideologiske premissene for de frilynte ungdomslagene, ble det foretatt noe
forskjellige prioriteringer i tidlig fase. Dette kan ha sammenheng med at
lederne hadde forskjellig bakgrunn og ulike personlige motiv.
NU
uniformerte rørsla.
Bygda i forandring
Det
er nødvendig å legge til grunn enkelte trekk ved det lokalsamfunnet TUL vokste
fram i. Tretten var fram til ca. 1890 et relativt enhetlig bondesamfunn med
folk på forsorg og ei husmannsklasse nederst og for få storbønder øverst på
rangstigen til å utgjøre et sterkt miljø. Prest og lensmann hadde bopel i hovedsognet.
Utvandringa til Amerika hadde i flere ti-år ventilert det store fødselsoverskuddet
slik at folketallet var synkende i bygda. Men dette endret i liten grad det
sosiale mønsteret. En del husmannsbruk var blitt utlagt som sjøleiende enheter,
og ble etterhvert et nytt sosialt midtskikt i bondesamfunnet. Mot
hundreårsskiftet begynte husmannsvesenet å gå i oppløsning. Husmannsplassene
ble mer og mer boplasser for folk som gikk i daglønn, og det var mye flytting
mellom plassene. I bygda var de aller fleste sysselsatt i primærnæringene. Noen
få var knyttet til håndverk, ei handelsbedrift, skysstasjonen og sundinga over
Lågen. Men også en del av disse drev jordbruk ved siden av. Det gamle
bondesamfunnet var stort sett intakt på Tretten fram mot 1890.
I
løpet av de neste 15-20 år ble det store forandringer. Tidspunktet ble bestemt
av framføringa av jernbanen. Den ble åpnet til Tretten i 1894. Dette stimulerte
til ny aktivitet i bygda. Det ble bedre kommunikasjon, også fordi det samtidig
ble bygd bru over Lågen til stasjonsområdet. Der ble det i 1894 bygd et hotell
som i 1898 overtok skyssfunksjonen. Den hadde til da vært lenger sør i tilknytning
til sundinga over Lågen. Handelsbedrifta lå lenger nord. Nye tiltak ble
etterhvert etablert nærmere brua og i stasjonsområdet. Et konsentrert
bygdesentrum var i emning. Fra nærmest å være et trafikk-knutepunkt ble Tretten
et handelssentrum og industristed med mye større aktivitet. Meieri, ostefabrikk,
mølle, frørenseri, elektrisitetsverk, farveri, sagbruk og snekkerverksted.
Sammen med anlegget og drifta av jernbanen ga dette en del arbeidsplasser i nye
næringer. Mange ble besatt av folk utenbygdsfra. Kafékulturen blomstret. I 1900
finner vi også privatskole, motehandler og urhandler og mange håndverkere. I
Øyer kommune var det fra 1890 til 1900 en netto folketilvekst på 73.
Aktiviteten i Tretten sentrum er trolig en stor del av forklaringa. Statistikk
over bosettingsmønster og næringsliv ville vist en videreutvikling av
bygdesentret fra 1910 til 1950, men i et mer moderat tempo. Den ville også vist
en gradvis overgang fra sysselsetting i landbruket til andre næringer. Den neste
dramatiske omstillingsbølgen kom seinere.
I
1898 var det begrensede organisasjonstradisjoner i bygda. Thranerørsla hadde
hatt en liten avlegger i bygda, og det var i beskjeden grad utviklet økonomiske
samvirketiltak og andre interessefellesskap. Det eksisterte få lag av kulturell
og sosial karakter. Da ungdomslaget ble stiftet oppsto noe helt nytt, både
fordi det fikk så stor oppslutning og at målgruppa var ungdommen. Laget fikk
første året 156 medlemmer, og kom aldri seinere til å nå dette tallet. Det
forteller om stor interesse for nyskapningen.
Tretten Ungdomslag
De
første 30 årene var det stor variasjon i tilslutning. Laget hadde flere gode
år, mens det i 1916 og 1921 faktisk var nedlagt. Medlemstallet var høgt både
før og etter. Endringa i tilslutning over tid kan illustreres ved å stille opp
ti-årlige gjennomsnittstall: 1900-09 98, 1910-19 97, 1920-29 69, 1930-39 41, 1940-49
74, 1950-59 55.
Nedgangen
til 41 i 1930-årene er entydig. De to driftsårene under okkupasjonen og særlig
de første etter frigjøringen ga påfallende stor tilslutning. Etter Nasjonal
Samlings forsøk på å få kontroll i 1942 valgte ledelsen å legge ned laget.
Tilslutningen stabiliserte seg etter 1945 på et høyere nivå enn før
krigsutbruddet. Et annet mål på oppslutning er frammøte til åpne arrangement.
Enkelte foredrag og fester samlet mange interesserte også utenfor medlemmenes
rekker. Så mange som 200 hørte enkelte foredrag, og utefester samlet flere
hundre deltagere.
Målgruppa
var ungdommen. Likevel var 18 % av identifiserte medlemmer første året over 30
år og 6 % over 40. Dette skyldes mest at initiativtagerne og ledergruppa i startfasen
var voksne folk. Medlemslistene er analysert på tre tidspunkt. I 1898 gir den
en gjennomsnittsalder på over 24 år. De andre er fra 1927 og 1952, og viser en
nedgang til knapt 23 og 22 år. Andelen over 30 år ble redusert, og det skulle
forventes større nedgang. Det viser seg imidlertid at det var noe bortfall også
blant de yngste. Endringene kan ha foregått like etter 1900. I 1902 klages det
over at laget svekkes ved at så mange medlemmer begynner å bli for gamle. Med
bare tre tidspunkt er det umulig å være sikker, men vi ser en tendens til
konsentrasjon omkring et snevrere aldersspekter og svak nedgang i gjennomsnittsalderen.
Guttene
utgjorde i større og mindre grad et flertall i TUL. Andelen var på det meste 68
% i 1911 og nede mot 50 % på flere tidspunkt. Bare i to av de kontrollerte
årene utgjorde de mindre enn halvparten. Arkivet gir derimot ikke inntrykk av
ei entydig utvikling over tid. I de første lovene for TUL i 1898 ble det
fastlagt at styret skulle bestå av 5 medlemmer, 3 gutter og 2 jenter. Dette var
dobbeltvirkende kvotering der jentene ble sikret lederposisjoner, men samtidig
ble hindret i å oppnå flertall. Denne formuleringa ble fjernet fra lovene i
1913, men utviklinga videre tyder ikke på at det var begrunnet i et ønske om
kursendring. Standard var lagt. I 1929 og 1930 var det riktignok bare ei jente
i styret, men i 1941 og 1946 til gjengjeld tre. I de mange nemndene som ble
oppnevnt er jentene representert stort sett i samme grad. Et av unntakene fra
dette kom i 1920-årene da nemnda til å forhandle om tomtekjøp ble nedsatt. Noen
vil da hevde at jentene ikke var betrodd i økonomiske saker, men dette må
modifiseres med at de ofte satt som kasserere. Jentene slapp også til som
formenn i laget; 6 av 30 var jenter i perioden 1898-1952; den første alt i
1906. Det er en tendens til økt andel kvinner i ledelsen. Det viser seg bl.a.
ved at 4 av de 6 kvinnelige formennene ble valgt i 1941-50.
Bygda
besto av fem skolekretser. Dulven, Aurvoll, Torsheim, Vik og Engelund. I 1898
rekrutterte laget best fra Aurvoll krets. Andelen var betydelig mindre i 1927
og 1952. Dulven krets hadde en økende andel og var blitt dominerende i 1927, og
i enda større grad i 1952. Vik og Engelund var på alle tre tidspunkt dårlig
representert. Skolekretsen var også bekjentskapskrets, og ga felles identitet.
Ledelse
Initiativet
til lagsdannelsen i 1898 kom trolig fra fem personer som var aktive i
stiftelsesmøtet. Gardbruker, fanejunker og formannskapsmedlem O.A.Gillebo sto i
spissen for tre folkeskolelærere og en kvinnelig privatskolelærer. Denne
sammensetningen føyer seg godt inn i mønsteret i ungdomslagsrørsla. Alle fem
hadde høyere utdanning, og fire av dem var godt voksne folk mellom 41 og 50 år.
Den femte, som også ble lagets første formann var 29 år. Styremedlemmenes
gjennomsnittsalder gir verdier mellom 37 og 43 år de første årene, men alt i
1904 var den nede i 24 år. Formannen var bare 19, men dette ble ikke det
typiske. Stikkprøver i arkivet tyder på at lederne etterhvert ble rekruttert
fra ungdommens egne rekker, men at de for det meste tilhørte de øvre aldersgruppene.
Lærerne
sto sentralt i TUL. Mens de i oppstartings og etableringsfasen utgjorde ei
gruppe, ble de etterhvert stående enkeltvis i laget. Lederne var viktige i
rekrutteringsarbeidet. Materialet gir grunnlag for å anta at dreiningen over
til Dulvendominans kan henge sammen med at læreren der la ned en mangeårig og
iherdig innsats i laget. På den andre sida skulle Vik etter dette hatt en
bredere plass, fordi to lærere der lenge deltok svært aktivt. Men arkivet gir
inntrykk av at deres strengt disiplinerende holdning ikke virket rekrutterende
på ungdommen. Dessuten hadde grenda et mye mindre folketall.
Protokollene
gir uttrykk for forskjellig syn på disiplinen i laget. Problemene kunne nok
være større og mindre i perioder. Det er likevel påfallende at den første
formannen som ble rekruttert fra ungdommens egne rekker i 1904 skrev at
"alle er med, og det hersker fuldstændig orden". Året etter ble en
lærer igjen formann. Han klaget over liten deltagelse og at ungdommen ikke
hadde interesse for annet enn "mere larmende og støiende fornøielse".
Dette er helst uttrykk for forskjellig vurdering, men også for at ungdommen
trolig viste større lojalitet overfor en ledelse utgått fra egne rekker.
Ungdomslaget synes først å være et fritidstilbud gitt ungdommen av voksne, for
etterhvert å bli kontrollert av ungdommen sjølve. Trakk lærerne seg ut, eller
ble de presset ut?
Disiplin
ble et nøkkelbegrep i lagsarbeidet de to første ti-årene. Både generelle
holdninger blant ungdommen og episoder ble stadig gjenstand for oppmerksomhet i
møtene. Protokollen gir inntrykk av skribentens personlige holdninger, men
nettopp derfor hva lederne forventet av ungdommen. Dette ble også tema for
flere foredrag. Fylla var et stort problem, og førte til at laget i 1908 vedtok
et tillegg i lovene. Det ble da forbud mot å opptre beruset eller uordentlig i
møter, fester og andre tilstelninger, og "derved forvolde kvalm og
spektakler". Dette bør tolkes slik at det ikke var absolutt alkoholforbud.
Noe seinere var det stilltiende akseptert at det ble nyttet alkohol med måte på
festene, forutsatt at det foregikk i sømmelige former.
Et
mye omtalt disiplinært problem var uro i og utenfor salen i møtene. Ungdommen
ville helst danse runddans. Lederne så på den som forbundet med alkoholbruk. De
kjempet lenge for at dans måtte vike for folkeviseleik. Også på festene var det
program, ofte med foredrag. En fest i 1910 var tillyst klokka 19, men da var
kampen om dansen så tilspisset at ungdommen nektet å komme inn før dansen begynte.
Festen begynte med dans klokka 21. Så seint som i 1914 nektet formannen dans i
avslutningsfesten på et folkeviseleikkurs. Mange medlemmer krevde da; - og fikk
inngangspengene sine tilbake. Fra 1917 ble dans akseptert som sidestilt med
leiken.
Det
er grunn til å merke seg at fokuseringa på disiplin var størst i de periodene
lærere satt som formenn. Fram til 1917 var disse problemene i stor grad bundet
opp til dans. Kampen om dansen fortoner seg i protokollene som en kamp om makt
der utfallet ble et kompromiss mht. dansen, og at lærernes ledende rolle
etterhvert ble utspilt. Lærere ble seinere engasjert bare for å dra laget i
gang igjen etter å ha ligget nede. Ungdommen hadde vunnet første runde.
Sosial rekruttering
I
1898, 1927 og 1952 var hhv. 14, 3 og 8 % av medlemmene oppvokst utenfor bygda.
12 medlemmer var i 1898 tilknyttet de nye næringene som oppsto med
etableringsbølgen i kjølvannet av jernbaneåpninga. TUL ga dem et sosialt
ankerfeste. Både stasjonsmesteren og hans datter og noen av arbeiderne på
jernbaneanlegget ble medlemmer. Det viser en sosial spennvidde i lagets tidlige
fase. Sønnen til hotelleieren og to av skyssguttene deltok også. Inntrykket
bekreftes av at laget rekrutterte medlemmer både fra de største gardene og fra
bruk som enda hadde husmannsstatus. I 1927 fantes fortsatt denne spennvidda.
Både de store og små gardene, håndverkerne og arbeiderklassen var representert.
I 1952 var bildet endret. Nå ble medlemmene i enda større grad rekruttert fra
landbruket, og andelen fra de større gardene hadde økt. Samtidig tilhørte færre
av de andre medlemmene lavstatusgrupper.
Ungdomslaget
var en nyskapning i lokalmiljøet på Tretten i 1898 og samlet mange medlemmer.
Samtidig var laget ekskluderende overfor ungdom som ikke deltok. Allerede
første året lok laget i bruk adgangstegn til møter og fester for lettere å
kunne holde andre utenfor. I følge lovene kunne i prinsippet alle være medlemmer.
Seinere ble medlemskap betinget av at man rettet seg etter lover og regler og
betalte medlemskontingent. Dette innebar ingen endring av praksis. Men
medlemspengene kunne i prinsippet utelukke folk fra å delta. De lå på et lågt
nivå, og hadde en svak økning gjennom perioden. Sammen med utlodninger og
inngangspenger til enkelte tilstelninger ble medlemskapet likevel en kostnad
for de som var avhengige av "å snu krona flere ganger".
Lagets
aktivitet og engasjement var mer bestemmende for medlemskap. Engasjementet var
fra starten lite kontroversielt og tilsvarende lite ekskluderende. Det måtte i
tilfelle være avholdssaken som tidlig ble fanesak. Det utviklet seg likevel en
mer liberal praksis som var egnet til å utelukke folk fra kretsen omkring
losjen. Etterhvert ble målsak en sentral del av lagets engasjement, og måtte
virke ekskluderende i den grad folk var motstandere av nynorsk. I
målavstemninger gikk skolekretser etterhvert over til nynorsk, og mållagets
arkiv forteller om høge bølger i målstriden på Tretten. Innenfor TUL var det
lenge rom for begge målfører.
Grenser
for gruppetilhørighet eksisterte før. TUL bidro til å flytte dem. Ungdommen
fikk bekjentskaper i andre skolekretser i bygda i større grad enn før. De hadde
festet sammen tidligere, men disse festene ble organisert innenfor mer
begrensede rammer i alder og interesse. Møter ble ei ny omgangsform, og såpass
hyppige at de kunne fortrenge annen omgang. Gjennom etableringa av nye næringer
oppsto lojalitetsband knyttet til dem. Tilslutning til ungdomslaget bidro til
å motvirke nye sosiale skiller.
TUL
samarbeidet med frilynte ungdomslag i nabobygdene og deltok ofte i
felles-arrangement sammen med andre lag i bygda. Både møter, fester,
17.maifeiring, utflukter og skidager. På et møte i 1925 foreslo formannen å
inngå et samarbeid med losjen for å nå hele bygda. Da foreslo en annen heller å
innlede samarbeid med bondelaget. Her anes en interessemotsetning som ble
avverget med et tredje forslag om at det var best å ikke blande inn andre.
Dette kan stå som illustrasjon på hvordan TUL bevisst unngikk profileringer som
kunne holde ungdom utenfor.
Noen
lag rivaliserte med TUL om ungdommen. Da arbeiderungdomslaget ble organisert i
1929 ble det begrunnet med at det ikke måtte være bare dans og leik. Det ble
hevdet at ungdommen måtte "besjæftige sig med andre og større ting, så de
blir fult habile til at delta i samfundets cociale utvikling". De som i
1938 startet bondeungdomslag på Tretten begrunnet det på tilsvarende vis med at
de gjennom det frilynte ungdomslaget ikke kunne få tent den glød som trengtes i
bondereisningen. Samtidig som TUL's låge profil var ment å samle all ungdom
førte den på den andre sida nettopp til avskalling.
TUL
opplevde på begge tidspunkt nedgang i medlemstallet. De første lederne i
arbeider- og bondeungdomslaget hadde tidligere vært ledere i TUL. Begge lag
møtte vanskeligheter. Det første måtte innstille i 1934 og ble startet på nytt
etter frigjøringa, men innstilte igjen i 1951. Det andre var i arbeid bare et
par år før og etter andre verdenskrig og startet opp igjen først i 1961. Arkivene
gir inntrykk av at det var to små, men idealistiske vennekretser som brøt ut av
TUL, og at de gikk trøtte etter noen år med dårlig rekruttering i sine
respektive lag. Idealisme av en annen karakter lå trolig bak da
totalavholdslaget på 1930-tallet opprettet eget ungdomslag, Varsko. Et uttrykk
for at TUL heller ikke i avholdssaken var villig til å gå langt nok.
En
viktig årsak til endringa i sosial rekruttering fra 1927 til 1952 må ha vært at
det i mellomtida ble utviklet adskilte ungdomsmiljø som kompliserte en
eventuell gjeninntreden i TUL fra utbrytergruppene. Et overordnet mål for det
frilynte ungdomslaget var å rekruttere ungdom fra flere sosiale lag og
næringer. Dette hindret sterkere politisk og økonomisk engasjement. Formannen
innledet i 1908 til diskusjon om lagets strategi, og krevde at det måtte bli
mer orden, kontroll, alvor og arbeide. Diskusjonen endte med at de ble enige om
mer orden. Dette ble med tiden ikke godt nok for dem som hadde ambisjoner om å
føre økonomisk og politisk interessekamp. Tross denne utfordringa og vekslende
oppslutning besto TUL som et samlende alternativ for de andre.
På
grunnlag av denne analysen av TUL blir spørsmålet om laget brukte sin sterke
posisjon i lokalsamfunnet til å oppnå ideelle mål.
Målsettinger og engasjement
TUL's
målsetting, slik den kom til uttrykk i lagets formålsparagraf var "at
vende ungdommen fra det, som er til skam eller skade og til det som er til gavn
og glede i livet, at oplyse og gjøre sine medlemmer interesserte". Ei
upresis formulering uten brodd mot noen. Personlig utvikling og opplysning ble
det grunnleggende element i lagets virksomhet. Allerede i stiftelsesmøtet ble
det nedfelt at det skulle foregå i Christopher Bruuns og folkehøgskolens ånd.
En av initiativtagerne hadde deltatt i sommerkurs på Vonheim. Ved endring av
lovene i 1913 ble formålet presisert og utvidet. Laget skulle nå også arbeide
for å vekke ungdommens interesse for de store kirkelige, nasjonale, sosiale og
økonomiske spørsmål som var oppe her i landet, og få den med i arbeidet for
gjenreising av det norske målet og i kampen mot rusdrikken. Ved ny revisjon i
1926 ble det kirkelige elementet fjernet.
I
lagsarbeidet var foredragene helt sentrale. Til de fleste møtene og festene ble
det engasjert foredragsholdere. De var enten egne lagsmedlemmer, for det meste
lederne, eller de ble bestilt utenfra og besøkte TUL på sine turnéer. Men
temaet måtte da samordnes med andre lag i distriktet. Når foredragstema er
brukt som mål på lagets engasjement, må det derfor tas forbehold om at det ikke
alltid ble valgt etter eget ønske. Tilbud om foredrag ble organisert sentralt
og regionalt, og ble et ledd i det som tidligere er betegnet som uniformeringa
av den frilynte ungdomsrørsla.
Sosialt engasjement.
Lagets
formål å bekjempe rusdrikken var sentralt. Det er grunn til å tro at det lå mye
avholdssak gjemt under andre foredragstitler. Målet var opprinnelig formulert
som avhold, men ble neppe nådd. Laget ser derimot ut til å ha lykkes i å skape
en ungdoms-kultur mer fri for de mest negative følger av alkoholbruk. Brennevinsforbudet
1917-27 har utfra bevart materiale ikke engasjert TUL. Det ble nevnt i 1925 da
Erling Bjørnson hevdet at det var en tvang for folk. Den første av noen få
uttalelser laget sendte dreide seg om avholdssak. Til den årlige hestemarten på
Tretten ble det gitt ei rekke øl- og vinbevilgninger. I 1900 vedtok TUL en
henvendelse til herredstyret der laget ba dem avslå alle disse søknadene.
Ungdomslaget Vaarsol i hovedsognet ble oppfordret til å sende et likelydende
krav. Uttalelser ble ikke TUL's arbeidsform, men det er ikke nødvendigvis noe
mål på manglende engasjement. Sosialt engasjement forøvrig hadde for en stor
del preg av ukontroversiell veldedighet.
Nasjonalisme
18.desember
1904, under Norges forhandlinger med Sverige i konsulatsaken førte formannen et
møtereferat i pennen. Det var mer en appell enn et møtereferat, og svært
personlig ladet. Han refererte til sitt eget foredrag om den store kampen for
nasjonal gjenreising og et fritt og sjølstendig Norge. Men han snakket om
kulturell frihet fra arven fra dansketida. Unionen med Sverige hadde politisk
karakter, og var enda ikke tema i TUL. 12.mars 1905 vedtok de derimot en
resolusjon til Stortinget om konsulatsaken. Mange andre lag i dalen arrangerte
7.desember takkefest etter unionsoppløsningen, mens TUL i et møte samme uka
hørte foredrag om ungdomsfornøyelser.
Det
nasjonalistiske elementet i TUL var sterkt, men hvilket uttrykk fikk det? Norsk
historie, kunst, diktning og forsvarsspørsmål var stadig tema i møtene. Her gjenkjennes
den norske versjonen av det grundtvigianske idégrunnlaget. Og lokallaget på
Tretten føyer seg fint inn i det bildet som tegnes i litteraturen. I
protokollene fokuseres det stadig på nasjonal opplysning og bevisstgjøring.
Relativt mest i perioden 1910-17, og mindre etterhvert. Fokuseringa på
folkeviseleik var ikke bare begrunnet i at den var mindre forbundet med alkoholbruk.
Den må sees i sammenheng med generell stimulering av det særnorske, og dermed
et element i en nasjonalistisk profil.
I
den frilynte ungdomsrørsla ble fremme av norsk språk og norsk identitet en
sentral del av strategien. Både som virkemiddel og mål. Kampen sto mot
dansk-norsken, den fremmede språkforma som undertrykte den norske. Målsak ble
også et opprør i bygdene rettet mot dansk-norsk som uttrykks- og maktmiddel for
bykulturen og for embetsstanden. Målsak ble tatt inn i formålsparagrafen først
i 1913. Dette engasjementet ble etterhvert stående i motsetning til lagets låge
profil forøvrig. Men det er grunn til å spørre i hvor stor grad laget sto
samlet bak formuleringa. I løpet av perioden 1898-1908 ble det holdt to
foredrag om målsak, og den ble ikke viktigere etterhvert. Likevel vant
nynorsken fram i kommunen. Ungdomslaget sto ikke på barrikadene. I 1905 ble det
stiftet mållag i bygda hvor bare fem av TULs medlemmer fra 1898 deltok fra
starten. Av dem var 4 lærere. Ungdomslagets protokoller viser heller ikke
nevneverdig engasjement i spørsmålet før Jakob Haraldseid kom som lærer til
bygda og som leder i laget. Han ble den første som førte referat på nynorsk i
1910, men helt til 1918 føres det også på riksmål. Målstriden ble tilspisset i
bygda fra 1920-årene, men TUL deltok bare halvhjertet. Ungdomslaget var bundet
til mållaget gjennom Haraldseids sterke engasjement i begge leire. TUL fikk
tidlig oppfordring fra NU om å ta opp målsaken. Det ble gjort, men nynorsken
inntok laget for fullt først 20 år seinere.
TUL
sto ved hundreårsskiftet ansvarlig for 17.maiarrangementet på Tretten. Fra 1912
i samarbeid med andre lag. Ungdomslaget tok i 1914 initiativ til et bredt
anlagt "nasjonalt samarbeid". Både for å markere 100-årsminnet og for
å stå samlet om aktuelle utfordringer som forsvarssak og jorddyrking. Dette
siste lyktes ikke, men det ble et omfattende 17.maiarrangement og det ble reist
en minnestein over de som deltok mot svenskene i 1807-14. Minnesteiner ble
forøvrig etterhvert et vesentlig innslag i aktivitetsmønsteret i TUL. Det er
protokollert økonomisk støtte til oppføring av minnesteiner over store deler av
landet ved siden av de tre som delvis ble reist i lagets regi. Laget reiste i
1926 i samarbeid med mållaget en minnestein over Eirik Bjodaskalle på
Kjørkjehaugen. Det ble gjort på grunnlag av en omstridt teori om at Eirik, Olav
Trygvasons morfar var hauglagt der. Området ble oppkjøpt og det ble anlagt en
liten park som ble arena for årlig olsokfeiring. Tiltaket fikk mest en samlende
og profilerene funksjon for laget på samme måte som Offigstadhaugen like
nedenfor. I 1948 reiste TUL en minnestein over falne trettlinger i andre
verdenskrig.
Arkivet
gir ikke grunnlag for å drøfte lagets holdning til nazismen - om det hadde noen
- mest fordi protokollen for perioden 1932-38 mangler. Mussolini var tema for
et foredrag i 1927. Når det kom til stykket ble det forøvrig tatt et klart
standpunkt. NS tok kontroll over NU, og i Gudbrandsdalen hadde det ei tid vært
forsøk på å få kontroll over ungdomslagene. Som så mange andre la styret i TUL
ned sine verv "så lenge styremaktene vil tvinga laget inn i ein ufri
statsskipnad". Den store økningen i tilslutning under og etter okkupasjonen
var trolig uttrykk for samling om de nasjonale verdiene laget representerte.
Men også for at fellesskapet ga trygghet og styrke i ei vanskelig tid.
Politisk engasjement
Lagets
uvilje mot politisk profilering var trolig begrunnet i et overordnet mål om å
samle ungdom fra alle lag av folket. Tvinnereim hevder at om det i den frilynte
ungdomsrørslas tidlig fase var innslag av radikale og sosialistiske trekk, ble
dette etterhvert moderert. TUL framstår som svært moderat. Når det av og til
ble vist næringspolitisk aktivitet dreide det seg alltid om landbruk. Det må
sees i sammenheng med at en så overveldende del av medlemmene ble rekruttert
fra primærnæringa. Det ble ikke tatt stilling til arbeiderrørslas kamp. Mer
påfallende er det at temaet aldri kom på dagsorden. De få gangene politiske
spørsmål ble reist ble de knyttet til bøndenes kår. Økonomisk krise og
arbeidsledighet i mellomkrigstida ble heller ikke vist oppmerksomhet.
Materialet
viser at guttene i TUL var dominerende. De var i det tradisjonelle rollemønsteret
gitt friere bevegelsesmuligheter. Utfra slike betraktninger kan det like gjerne
hevdes at jenteandelen var forbausende høg. Kvinnesak var tema på flere møter
de første årene, og før kvinnene oppnådde stemmerett. Siden ble temaet nesten
ikke vist oppmerksomhet, men det må ha ligget bevissthet om likestilling i
laget utfra den tids forståelse av begrepet. I 1929 var det en polemikk i
lagsavisa om kvinner i politikken. Dette ble av signaturen A-g betraktet som
umulig. Han fikk i neste nummer et skarpt svar. Fra 1946 arrangerte vekselvis
jenter og gutter møter for hverandre. Det er uklart om det var for moro skyld
eller om det lå likestillingsidéer bak tiltaket.
Lokalt engasjement
Det
kristne elementet hadde en sentral plass i den frilynte ungdomsrørsla i enkelte
regioner, og var mer perifer i andre. I TUL er innslaget svært beskjedent; i
form av to foredrag i løpet av hele perioden. Mens det var samarbeid med alle
andre ungdomslag i bygda, var det aldri samkvem med det kristelige. To ganger
var de opptatt av kirkelige spørsmål, men da dreide det seg om rydding og
beplantning på kirkegården. I protokollene er det ikke referert til at sognepresten
deltok i noen av lagets arrangement.
Med
bakgrunn i opplysningselementet i målsettinga ble det igangsatt kveldsskole i
lagets navn. Den nevnes i 1908/09 og 1911. Kveldsskolen i mållagets regi i
1920-årene gir vesentlig undervisning i nynorsk, men det framgår ikke av
arkivet om det også var formålet med den første. TUL oppviste et visst skolepolitisk
engasjement i 1924 da tanken om et landsgymnas i fylket var reist. Mållaget ble
den drivende kraft lokalt i dette spørsmålet, men TUL vedtok å støtte tiltaket
økonomisk.
I
1900 tok laget initiativ for å opprette badstue i bygda. Det ble arrangert
basarer og korgfester til inntekt for tiltaket, som ble realisert i 1902.
Tilbudet dekket trolig et behov og hadde et hygienisk aspekt. Forøvrig ga det
trolig laget en praktisk legitimitet i et lokalmiljø der nyskapningen også må
ha avfødt en del skepsis. Drifta ble ulønnsom og laget hadde relativt store
utlegg til de ga opp i 1912.
Som
i så mange andre frilynte ungdomslag kom tanken om eget forsamlingshus opp også
i TUL. Det ble arbeidet med planer og avsatt byggefond. Tanken ble født i 1907,
var nær ved å bli satt ut i livet i 1929 med tomtekjøp og vedtak om bygging,
men ble skrinlagt med tomtesalget i 1939. Det var i store deler av denne
perioden tre og fire disponible saler i Tretten sentrum. Det lå trolig under at
det ikke var behov for en femte. At de likevel arbeidet så trofast med planene
kan ha å gjøre med slike fellestiltaks samlende og motiverende funksjon internt
i laget.
Fysisk
aktivitet fikk etterhvert et endret innhold. Helt fra starten var noen få utflukter
på sommerstid, men mest skidager om vinteren et populært og miljøskapende
tiltak. Dette ble holdt i hevd hele perioden. Men fra 1913 kom
konkurransemotivet også inn. Idrett ble et prioritert innslag i lagsarbeidet,
særlig som samarbeidsform med andre lag.
Lagsarbeidet
Dette
har vært et forsøk på å beskrive vesentlige element i TUL's engasjement, og i
viktige samfunnsspørsmål også mangel på engasjement. Tiltak og innslag som ikke
hadde omfang og styrke nok til å uttrykke en holdning er utelatt. Likevel er
det viktige element som ligger under og bak aktivitetsmønsteret som ikke må
undervurderes. Rekken av foredrag, diskusjoner, lagsaker og aktiviteter gir i
sum en overordnet opplysende effekt, og var den prioriterte målsettingen. Dette
målbevisste bidraget til å heve opplysningsnivået la hos den enkelte grunnlag
for å forstå og ta del i de utviklingsprosesser samfunnet gjennomgikk. Vurdert
under ett dekket engasjementet et vidt emneområde som hverken skole, familie
eller eget initiativ kunne dekke. Det var et systematisk motiverende og mobiliserende
arbeid som var ment å sette ungdommen i stand til, og å få dem interessert i å
ta utfordringer på viktige områder.
Ved
siden av intellektuell mobilisering var sosial trening viktig. Ungdomslaget ble
en skole i demokrati og organisasjonsarbeid. Det ble stadig ført diskusjoner,
og ungdommen ble etterhvert oppfordret til sjøl å forestå lagsarbeid,
møteledelse og foredrag. Organisasjonssamfunnet vokste fram i takt med at TUL
kvalifiserte nye ungdomskull. De ble kjent med en ny omgangsform som satte
klare grenser. Særlig i forhold til rusmiddelbruk. Men det ble samtidig gitt
alternativer. Lederstrategien var todelt. Alvoret og leiken gikk hånd i hånd.
Ikke bare for å lokke til seg ungdommen, men fordi idégrunnlaget innebar at noe
lystbetont måtte ligge i bunnen som motiverende faktor. I den forstand ble også
lagets teateroppsettinger viktige.
Lærerne
sto sentralt i utviklingen av denne ungdomskulturen. De opptrådte også som
lærere i miljøet med pedagogiske motiv. Trolig var deres autoritet nødvendig
for at tradisjonen skulle bli etablert. De fikk, eller inntok ei mindre sentral
rolle etterhvert, men da var tradisjonen etablert og ungdommen tilstrekkelig
mobilisert til å forsøke å ta ansvar. Da TUL ble nedlagt i 1916 og 1921
skyldtes det trolig at forsøkene ikke alltid lyktes i denne overgangsfasen.
Konklusjon
Gjennom den store tilslutningen og
med rekruttering fra et vidt sosialt spekter, som forøvrig ble begrenset
etterhvert, lå det likevel til rette for laget som maktfaktor i lokalmiljøet.
Størst mulig oppslutning kan synes som et nødvendig virkemiddel for å oppnå
målsettinger. I dette tilfellet ble middelet paradoksalt nok et mål. Den brede
tilslutningen synes å ha vært et overordnet mål, og til hinder for aktivt
samfunnsengasjement. Laget balanserte for det meste utenom spørsmål som måtte
oppta folk i samtida og som var egnet til å skape strid. Økonomisk krise,
dyrtid, arbeidsledighet, arbeiderrørsle, forbudspolitikk og NS ble aldri tema i
dette miljøet. Unionsstriden ble tema først når det ble klart at nasjonen sto
samlet i forhandlingene med Sverige. Målsak var langt på veg et unntak. Her
viste TUL et visst engasjement, men var ikke i stand til å stå i fremste rekke
i kampen for det norske målet. På tross av oppfordringer fra sentralt hold, og
iherdig innsats fra enkelte lærere tok det lang tid før nynorsken ble
enerådende i laget.
TUL's
rolle i samfunnsutviklinga må sees i forhold til de ambisjonene laget sjøl
hadde. Ved revisjon av lovene i 1913 ble også kirkelige spørsmål tatt inn i
formålsparagrafen, men kristendommen ble fortsatt stående svakt i TUL, og ble
tatt ut av formålet i 1926. I forhold til sosiale og økonomiske spørsmål som
var oppe i tida, ble det i liten grad arbeidet mot, og heller ikke nådd slike
mål. I nasjonale spørsmål og kampen mot rusdrikken ble det derimot utvist
større engasjement. Likevel vinklet slik at det ikke ble for kontroversielt.
Avholdssak ble for TUL måteholdssak. Formuleringa om å arbeide for nasjonale
spørsmål som var oppe her i landet ble til et moderat engasjement. Det
nasjonale innslaget ble konsentrert om norsk historie, litteratur og kunst, og
ga seg utslag i opplæring eller i symbolbruk i form av minnesteiner. Dette var
heller ikke egnet til å splitte.
Den
låge profilen var nok ment å samle størst og bredest mulig tilslutning, og det
er grunn til å hevde at det lyktes. Men samtidig ble både arbeider- og
bondeungdomslag avskallet fra TUL nettopp på grunn av dette svake
engasjementet.
Som
lokallag av sammenslutningene GU og NU ble TUL en del av det fundamentet de
bygde sin virksomhet på. Og de utviste større aktivitet, også overfor
myndighetene. Men TUL ble ikke av de flinkeste i klassen hverken mht. målsak
eller kristendom. Lokalt bidro derimot TUL til å endre sosiale omgangsformer.
De flyttet sosiale skillelinjer, og bidro til å motvirke nye.
For
å finne ei mer aktiv rolle i samfunnsutviklinga må det søkes innenfor det
elementet i formålsparagrafen som fulgte laget hele tida. Det dreier seg om
folkelig opplysning, der laget samlet sett nedla et omfattende arbeid. Gjennom
foredrag og diskusjoner ble et vidt spekter av emner vist oppmerksomhet, og i
den grad ungdommen var mottakelige må det ha hevet kunnskapsnivået og gitt dem
et grunnleggende verdisyn som ble med å forme samfunnet. I dette
verdigrunnlaget inngår bevisstgjøring av stadig nye ungdomskull i forhold til
nasjonal sjøltillit og formidling av særnorske tradisjoner.
Lagsarbeidet
må forøvrig i seg sjøl ha gitt laget ei rolle. Både i forhold til opplæring i demokratiske
prosesser ettersom organisasjonssamfunnet stilte slike krav. Men også i forhold
til den sosiale omgangsformen. Ungdomslaget ga tilbud til dem som mest søkte
forlystelser, men også til dem som søkte læring og personlig utvikling. Dette
ble trolig lagets egentlige rolle. Særlig fordi det samlet så mange, men også
fordi det bidro til å kvalifisere ungdom til det samfunnet de seinere skulle
spille ei rolle i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar