Ulykker på Tretten stasjon.

1935 - BANEVOKTER-ULYKKEN

     På formiddagen juleaften i 1935 ble banevokter Rikard Reiersen påkjørt og drept av toget like nord for Tretten stasjon. Da nordgående ilgodshurtigtog skulle komme, sto baneformennene Løken og Reiersen på stasjonen med sine dresiner for å dra nordover for å slå vekk noe is fra linjen noen kilometer nord for Tretten stasjon. Redvald Løken hadde sagt at de måtte vente til toget hadde passert, men Reiersen hevdet at det toget var blitt innstilt akkurat som dagen før. Løken som nettopp hadde hatt en ukes permisjon hadde ikke studert tabellene og gikk ut fra at Reiersen hadde rett. De startet derfor ferden nordover.

     Men etter bare 20-30 meter kom toget. Lokomotivføreren kastet seg på bremsene og fløytet to ganger. Løken snudde seg og ropte til Reiersen som kom like bak, og fikk kastet seg av og fikk dratt dresinen med seg. Men Reiersen må ha blitt lammet av skrekken og kom seg ikke av. Han ble dratt med et langt stykke nordover og forulykket. Dokter Fougners assistent (trolig Ottar Hekneby) ble tilkalt men han hadde nok blitt drept momentant.

            Hendelsen preget bygda sterkt denne jula. Rikard Reiersen ble omtalt som en usedvanlig pliktoppfyllende og bra kar. Han ble bare 40 år og var allerede enkemann. Han etterlot seg to barn.

Fra v. Johan Skjellhaugen, Kristian Solbrå, Rikard Reiersen og Johan Stalenget.

Fra v. Anton Olsen, Karl Kristiansen, Johan Stalenget, Redvald Løken, Kjosstuen og Ivar Vikmoen.

1946 - PAKKHUSULYKKEN

     Arbeiderbladet melder den 21. juni 1946 om ei togulykke på Tretten stasjon. Det skjedde ved middagstider dagen før. Et nordgående godstog hadde tidligere på dagen koblet fra to vogner som ble penset inn på et sidespor, der noen vogner var plassert fra før. Ved 12-tiden kom nok et godstog sørfra. Dette kjørte inn på sidesporet og gjorde stor skade på de vognene som sto der. Ei vogn ble helt smadret og fire andre ble mer eller mindre ramponert. Et pakkhus på stasjonen ble også ødelagt.

            Togulykken skyldtes at betjeningen ved stasjonen hadde glemt å slå av pensen.

 

 

 

 

 

 

 

 

1961 - BILULYKKEN på PLANOVERGANGEN

     Den 26. november 1961 ble tre mennesker drept på planovergangen på Tretten stasjon. Alle døde nesten momentant, og sjåføren ble alvorlig skadet. De satt i en drosje som krysset jernbanesporet akkurat da et sørgående ilgodstog kom i full fart. Det var to drosjer i følge som kom fra sangerårsmøtet i Ringebu og var på tur hjem til Gausdal. I den første bilen som lå omtrent 20 meter foran den andre satt seks personer. Denne andre bilen ble truffet av bufferten på lokomotivet og ført med 450 meter før toget greide å stanse. Bak diesellokomotivet var det ikke mindre enn 43 godsvogner og det ville normalt ha trengt 700 meter for å stanse.

     De omkomne var Inger Grimstad 48 år, Gunvor Vik 27 år og Roar Nordahl 42 år; alle fra Gausdal. Sjåfør var Bjarne Olstad som pådro seg både hjernerystelse og to lårbeinsbrudd.

            I etterspillet etter ulykken ble det uklarhet om signallysene lyste og om varselklokkene ringte. I rettsaken i desember ble det framsatt veldig motstridende påstander. Drosjesjåføren ble dømt for uaktsomhet og fikk ei bot på 200 kroner.

1975 - TRETTEN-ULYKKEN

     Den såkalte Trettenulykken skjedde like nord for stasjonen den 22. februar 1975, og er Norges mest alvorlige togulykke i fredstid. Et hurtigtog sørfra og Dovreekspressen nordfra kolliderte. Årsaken var at nordgående tog ved en feil forlot Tretten stasjon; angivelig mot et stoppsignal. Det var nesten 800 passasjerer i togene.

     Bare 200 meter før sammenstøtet fikk lokomotivførerne øye på hverandre. De kastet seg på bremsene og klarte å berge livet ved å hoppe ut i siste liten før det smalt. Det ble mest skade på de to fremste vognene i Dovreekspressen. Alle de omkomne satt i disse vognene. Hjelpemannskapet som gikk ombord etterpå fortalte at alt var knust og at det var et under at noen hadde overlevd der inne.

     Hele 27 personer omkom og 25 ble skadet. Sju av de omkomne var barn.