Tretten kulturhistorie: Om Østerhaug og procurator Bjerck

Om Østerhaug og procurator Bjerck

I mine kilder dukker procurator Bjerck første gang opp da han førte ei sak på vegne av en part under et arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre Glomstad i 1845. Som oppgjør fikk han «88 skriver otteti og otte Skilling som er Procurator Bjerck debiteret». Jeg har lenge undret meg på denne mannen.

Så dukket Torbjørn Nordgård opp med en link til et gammelt bilde fra Østerhaug i Folkemuseets fotosamling. Det gjorde ikke min nysgjerrighet mindre. Det er trolig fra perioden 1860-64. Trolig samtidig med bildet av matrikkelkommisjonen nedenfor.

På bildet ser det ut som familien Bjerck poserer for fotografen ved «liksom» å være i arbeid i hagen. Antrekket røper dem.

Med søk på nettet finner jeg mer om hans bakgrunn. På 1820-tallet finner jeg ham på Fjellværøya/Hitra:

«1829 den 11 Augt. Kl 11¾ Middagen, efter 3 Aars afvæxlende Svagheder, omskiftede min inderlig kjære Mand, Sorenskriver over Fosen Sorenskriverie, Søndre Trondhjems Amt i Norge, Lauritz Kaasbøll Tiden med Evigheden i en alder af 73 Aar 1 Maaned 27 dage.»

Enken skriver dette:

«Oprindelsen til den Sygdom, der omsider foraarsagede hans Død, var en forkjølelse han paadrog sig paa Aaefjords Høstething medio September 1826 paa Gaarden Selnæs, hvis Huse som af Øvrigheden bleve benyttede, især Thingstuen og Sængloftet vare i saa yderlig slet forfatning, at man intet Sted deri var frie for Trækrinde og draabe, hvilket fornemmelig den bemeldte Tid, føltes. Stedens Thingforetningerne varede – disses mangle medtog en Tid paa Aftenen – Maatte min Mand, af ovenanførte Aarsager, udholde i en Myrslæde midt paa Gulvet, og senere om natten da man var gaaet til Hvile, maatte de flere Gange – formedelst draaber igjennom Væg og Tak – flytte og ombytte Sengesteder. Thinget blev af den aarsag Sommeren derefter forflyttet til gd. Walsøen, men dette lægede ikke min salige Mands sygdom, han kom heller ikke mere paa Thingene, anden paa Statbøygds Sommerthing 1827, hvorfra hans Fuldmektig Caspar Wessel Bjerck førte ham hjem liggende i Baaden.

Som tidligt vant til selv at erhverve sig Brødet, var hans Sin utrættelig Virksomhed. Kun de 2 sidste Aar nød han en velfortjent rolighed og var befriet for Embedets besværlige Forretninger, da ovennevnte Bjerck, som fra 1822 den 29. Oktober havde været paa hans Kontoir, blev i Juli 1827 af Stiftet authoriseret til som eedsvoren Fuldmektig at bestyre Embedet. – Hans aand var from, hans Vandel var rætskaffen og god – derfor gik han ind i Evigheden med en Gud hengiven Sjels Rolighed.

Den 27. August blev han ledsaget til sit sidste Hvilested paa Ulvens Kirkegaard her paa Hitteren, hvor ogsaa en Plet, ved siden af ham er levnet mig til varig Roe for mine engang kolde Ben. – Jeg med vore 5 uforsørgede Børn, savner nu i den henfarne den ømeste Mand, og den redeligste Forsørger og den bedste Fader.

Olava M. M. Kaasbøll 1829»

I 1833 er det stor sjanse for at det er han som opptrer som settedommer i ei rettssak i Molde. Han er da Examinatus juris Bjerck. Senere i saken meldes det at han har flyttet fra distriktet, så en ny settedommer innsettes. Likevel blir han tilgodesett med 25 spesiedaler for jobben.

Caspar Wessel Bjerck giftet seg 11. februar 1835 med datteren til sorenskriveren på Hitra der han hadde tjenestegjort. Ho heter Anna Margrethe Kåsbøll og var født på Fjellværøya 30. desember 1806. De fikk den 11. januar 1836 en sønn som døde samme dag. Han ble gitt navnet Lauritz etter sin nylig avdøde morfar.

Knappe 5 måneder senere døde også Anna Margrethe. De bodde da på Lundgård i Fåberg. I dødsboskiftet er arvingene hennes mor, sorenskriverenken Olava M. Kåsbøll, og Anna’s fire brødre. Det endte med at Caspar fikk sitte i uskiftet bo.

Allerede i 1845 er han nok etablert i Øyer; jfr. det nevnet arvesiktet på Glomstad.

Procurator Bjerck kjøpte i 1849 garden Søre Grønlien i Fåberg sammen med lensmann Seielstad for 400 spd. Fire år senere solgte de den for 600 spd. Han var trolig i tjeneste under tvangsauksjonen.

Han giftet seg igjen seinere med ei dame som var ti år eldre enn ham og han fikk ikke andre barn.

Trolig var han etablert på Østerhaug da han i flere år fra 1854 er oppført som 1.direktør for dampskipsselskapet Dalegudbrand. Og den 6. januar 1865 er han drivkraft bak stiftelsen og blir første formann i Øyer Skytterlag.

Dette er matrikkelkommisjonen for Øyer 1860-64.

Procurator Bjerck sitter foran som nr. 3 fra venstre. De andre i første rad er fra venstre Amund Tande, lensmann Johannes Jevne og Erland Glømmen.

I andre rad fra venstre står Anders Fossum, Mikkel Vedum, Elias Jahr, Johan Hansen Ner-Bjørnstad, Mikkel Musdalslien, Ole Skalmstad, Johannes Rindal og Mathias Johnsgård.

I tredje rad fra venstre står Torger Gillebo, Ole Bøe, Ole Moe, Ole Skåden og Ole Hjelmstad.

I folketellinga for Østerhaug i Øyer i 1865 er procurator Caspar Wessel Bjerck 59 år og gift med Inger Johanna 69 år, begge født i Trondhjem. Ei pleiedatter Johanna Margrete på 23 år og husjomfru Kristiane Jørgensen 29 år og født i Grimstad bodde også der. Dessuten 4 tjenere. Bruket fôrer 2 hester og 2 storfé og høster 1¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn, ⅜ tønne havre, ⅜ tønne erter og 6 tønner poteter.

Prokurator Bjerck var ordfører i Øyer fra 1864 til 1867.

I februar 1868 har Bjerck flyttet ut herfra, for da blir Hans født som førstemann i den nye familien i Østerhaug. Caspar Wessel Bjerck døde barnløs på Halmrast i Søndre Land den 15. juni 1884, 77 år gammel.

Vegen videre på Østerhaug.

Jeg har alltid forestilt meg at våningshuset her var oppført i murverk. Men det er tømret og påført kalk. Gardstunet på Østerhaug er fredet og dateres tilbake til siste del av 1700-tallet.

Allerede i folketellinga i 1875 er Tostrup’s en familie på seks. Sagfører, gaardbruger og gaardeier Axel Tostrup, født 1838 i Fredriksværn (Stavern) og fru Anna Marie Tostrup født Alm i 1841 i Gran, barna Hans født 1868 (oppført som journalist i 1900), Marie født 1869, Tron født 1871 (Oppført i 1900 som Prenierlieutnant) og Hjalmar født 1874, alle født i Øyer. Dessuten ei budeie og ei kokkepige. Bruket fôrer nå tre storfé og en gris, og høster 2 tønner bygg og 3 tønner poteter.

Folketellinga i 1891 kan fortelle at de siden fikk barna Thala Fredrikke i 1876, Harald Oscar i 1878, Agnes Camilla i 1880 og Olaf Alfred i 1883 (Oppført i 1900 som Student art. fors. af overretsagfører).

I tellinga i 1900 er Axel fortsatt overrettssakfører og gardbruker men er blitt enkemann. Sønnen Hjalmar er gardsbestyrer, datteren Thala er husbestyrerinne og Agnes er medhjelper i huset. De holder både budeie og stuepike. Bruket dyrker korn og poteter, og har krøtter, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage og frukthage.

I 1910 ser det ut som Hjalmar har overtatt gardsbruket, men faren er fortsatt oppført som overrettssakfører. Thala er også fortsatt ugift og er husbestyrerinde, men nå holder de bare ei budeie.

I folketellinga i 1920 mangler gamle Axel. Han har nok gått bort siden forrige telling. Her er Hjalmar både hovedperson, gårdbruker og selveier. Han er nå gift med Lisa J. fra Nermo som er 4 år yngre enn han. Og i 1918 hadde de fått en sønn; ikke overraskende med navnet Aksel. I 1923 fikk de datteren Elisabeth som i skrivende stund (2022) fortsatt er vital.