Alfabetisk på dialekt
veldig/uvanlig abrakšlé
bråke ajére
diskutere akkedére
akkurat akkorat/just
skulder akšl
helt aldélés
avle ałe
altså alså
alvorlig alvålé
slite/streve ampe
bestikk anbo
andre
etasje andrehøgda
motsatt
veg anføtes (om å ligge motsatt i
senga)
flau anlég
flirfull anlég
anlegg anleigg
ansikt anlét
annet anna (intetkjønn)
forundret annas vé
oppskaket annas vé
overrasket annas vé
annen annoł (hunkjønn)
andpusten anpustén
slitsomt ansamt
annerledes anšlén/anšlésn
anse anšå
antall antał
oppspilt antrért
apal (treet) apeill
absolutt apsålutt
arbeid arbé
arbeide arbé - arbé - arbédde - arbédd
almanakk arnakke
artig artikt
eske ask
lukket atte
tilbake atteinne
lukket atthaft
bak
i atti
i
veien atti veéga
påtår attišeink
kommet
tilbake attkomé
stengt attlété
ved
siden av attme
attende attne
paret/inseminert attpåsætt
ombestemme
seg attre sé
bakfram/baklengs attåbak/attbak
inntil attåt
også au
odde audde
øye auge
øyelokk augskvarm
øke auke
arbeidsøkt aukt
onn aunn
ørret aure
øse ause
misunnelig avenšuk
sjalu avenšuk
avertere aventére
vilt avlaust
bakenfor bakanteill/baka
bakende/rumpe bakeinne
streve bałe
flink/snill basn
streve bauke (eller arbeide tungt)
skrike/gråte baułe
bolle baulle
be bea - be - ba - bett/bedd
inviitere béa - béa - ba - bett
selskap béarlag
rett/rette beén/beinke
begravelse begravels
vanskelig beillete
benk beink
rette beinke
tjeneste/ærend beinke
banne beinne
småørret bekkekjøe
få/fått békåmmå/békommé
tidsrom bél (eller mellomrom)
billig béllé
ordne
seg bélågå sé
farfar bestefar
morfar bestefar
farmor bestemor
mormor bestemor
merkelig/særlig besynndlé
jammen betterdé
vente bie
hund bikje
velte bikke
storkar bikse
strikke binne - bitt - batt - bunné
binde binne – bitt – batt – bunné (også
å
strikke)
krangle/slåss bist
mat/måltid biteti (gjerne småkaker)
bever bjør (gammel form)
bjerk bjørk
bjelle bjøylle
bjørn bjøynn
bjelke bjåłke
avis bła
bla bła - błæ - błædde - błædd
pengelens błakk
bløt błaut
blyant błeant
rose błés (f.eks. i panna på hester)
blid błi
bli błi - błi - vart - vorté
plystre błistre
blomst błomme
blyg/sjenert bług
bry błæga
gjerrig błå
gjerrigknark błåmig
blåse błåse - błæs - błés - błésé
bøyd bojé
bukk bokk
burde borde
bordkle bordsy (panelere)
bortetter borteté
leie boso (også om senga)
bøss boss
stripete brannete
søppel/rot brask
bråke/rote braske
bred brei
brennesle breinnetoe
breie
seg bréske sé
bryst bringe
brystkasse bringkaull
brønn brunn
bryllup bryllop
flatbrød brø
bråke brøkja
brødre brør
bryte brøte
haste brå
irritert brå
hastverk brådritu
smelte bråne
plutselig brått
stor
mengde bråtå
buksebak buksræv
strikketøy bunning
strikkepinne bunningstikke
borti burti
framfus buse (eks. å buse fram)
vette buse (overnaturlig figur)
snørr busemeinn
bidra by té
ta
fatt by åt
gjester byfołk
turister byfołk
bygge byje
begynne byne
bytte byte
bøtte bytte
drikke
mye bæłja ti sé
bære bæra - bær - bar - boré
klage bæra sé
bedre bære
bar bærr
bare bærre
bit bæta
bøker bøk (ei bok)
byrde bøł
barbent børrføt
gevær bøšše
begge båe
bue bågå
bake båkå - båkå - båkå - båkå
ball båll
barn bån
barnepike bånfos
bøye
seg bångne
barnslig bånšle
låne/innestå bårge
bore bårå
tumle/leke båså
bunnfrosset båtntæła
da da/ra
hver
dag dagstøtt
berøre/ta
på dałke (med hendene)
må
vite damma/damta
må
vite damætta
ordne/forme dandére
do dass
død dau
mengde daudd
dogg daugg
døv dauhørd
deg dé/ré
søkk/grop deille
slå/banke deingje
demme demja
dermed demmerså
denne dénné
disse déssé
stor diger
svulme dingne
myrhull dippil
toalett do
dum dom
dun don
nummen dové
dra drasse
ték dreés
drikke drekke - drekk - drakk - drokkjé
gutt dritsækk (skjellsord)
diare dritua
drive drive - driv - dreév - drivi
drøy drug
vare drye
drepe dræpa
drømme drøme
mange drøss
dråpe/dryppe dråpå/drøpe
du/deg du/dé
frokost dugguł (andre frokost ca kl 10)
skikkelig duglé
formiddagsmat duguł
sovne
litt duppe tå
veldig durablé
det/dette dæ/dætta eller détté om det er nært
derfor dæffør
den dæinn
dump/far dæłe
slå
hardt dæłja
den dænna
falle dætta - dætt - datt - dotté
døgnvill døggervill
forvirret døggervill
dere døkk
deres døkkår/døkkårt
hemmeligholde døłja - døłja - dørde - dørd
de/dem døm
dømme døme
dørklinke døravrier
deres døres
helt
full dørgende full
dø døy - døyr - døe - døydd
døgn døyngn
dager dågå
dukke dåkke
doktor dåkter (å dåktére = å lege)
dårlig/syk dålé
besvime dåne
datter/døtre dåtter/døt
et é (eks: dæ æ é probłem = det er
et
problem)
alltid é eéningen/støtt
huske é haug
iallverden é heéle væłn
jeg/meg é/mé
i é/ti
ei eé eller æe (diftongen ei
uttales ofte
slik)
eie eége
eie eége/eéje - eég - åtte - ått
eget eéjé
sta/trassig égen
sammen éhop
enkelte éhån
ett
og annet éhårt
egg eigg
alder eilder
aldri eilder
eldre eildre
eller eill
ild eill
ellers eillers
eldhus eillhus (hus med peis)
allerede eillreie/alt
ellers
så eillså/eilluså
(heillså/heilluså er
eldre)
en ein
man ein
enkel einkel
ens
ærend einkomt
ende einne
enkelt einnebeint
enkelt einneframt
lik eins
enslig einšlé
ett eitt
byge él
å elv, noe større enn bekk
ymse émse
hverandre éna'n
ennå enda
bry
seg/røre ense
merke ense
etterlate ešle
istedenfor éstanfør
etter ette
etterpå ettepå
farlig falé
tape
seg fallére
favne famne
epilepsi fang
favn fanga
spor far (avtrykk i terreng, eks. bekkefar)
sykdom
(smittsom) farang
faen/søren farken
mislykkes farkes
forstå fatte
rekke/monne faulle (noe som monner = faullogt)
feire feére
felle feille
dø feille frå
tape
vekt feille uttur
mangle féle
vel fell (gmlt. full)
femtiende femtine
femtende femtne
fingre fépłe
fomle fépłe
ferie féri
fis féss
mannen
til tante fillonkel
kone
til onkel filltante
finne finne - finn - feinn - funné
finnes finnes - fins - feins/feinst -
funnés
fire
til fem firfem
fiske fiše
prompe fise - fis - feés - fisi
sommerfugl fivril
kjæreste fjagg (mannlig)
fjell fjeill
fjor fjoł (é fjoł = i fjor)
fjerde fjołe
fjording fjołing
to
uker fjortndågå
fjortende fjortne
jukse fjuske
fjær fjør
flintskallet fłeintskeilla
flekke fłekkje
le fłire
flue fługu
løpende fłyganes
løpe fłyge - fłyg - fłaug - fłojé
flytte fłøtta - fłøtt - fłøtte - fłøtt
fløte fłøyte
lettlivet
jente flåkse
skade
seg forakte sé
godt forskunt
raskt fort
skynde forte
ivrig fos
først fos (førstemann i lek)
veldig
godt foškunt
fot/føtter fot/føt
veldig
bra frakk/frakt
foran framma/framom
foran framma/framom
foran frammanteill
fred fré
fredagen frédan
frisk frésk
forsøke fréste
frue fruge (om de bedrestilte fruer i
bygda)
veldig fryktlé (forsterkende, ikke om
frykt)
fremmed/gjest fræmen
fryse frøse - frys - fraus - frosé
fra frå
fugl fuggeł
stor furk (eks. stor mann)
fy fy skamme šinn
ekstrajobb fyrabel
før fyry
frokost fyryduguł (tidlig frokost kl 6)
ufør fyrysittan
først/første fyst/fyste
først fystnes
ferd fæł
spor fæł
reparere fæłe
ferdig fæłig/fæłog
føde fø - fø - fødde - føtt
mat føe
følge føłje - føłje - førde - førd
føll føłonge
stor/diger før
for før (uttales mer likt ø enn o)
jente førkje (skjellsord)
enige førlikte
gjevere/bedre førmeér
forgårs førrdagen
forrige førre
like
før førre lage
forfjor førre åre
førti førråtjuge
skikkelig føršéjort
forstyrre førstyre
synd føršætt
vanskelig ført
førtiende førtine
fortelle førtæłja - førtæł - førtarde -
førtard
føderåd førå (føråsmeinn/føråskjærring)
få få - fær - fekk - fått
folksomt fåłksamt
dra fårå - fær - for - foré
skade
seg fårå ille (skadet seg = foré
ille)
å
gjøre fårå mæ
populært/godt fåškunt
antenne fåtå/fåtå ti
gård gał
bonde gałbruker
galt/feil gałé
gal gałén
gammel gammal
gape gape - gape - gafte - gaft
gåseflokk gauggełreép (dvs. i flukt)
fugletrekk gaugłræep (flukt i v-formasjon)
gjøk gauk
rope
høyt gaułe
riking gauve
slask gesell (skjellsord)
fyre gjera opp (i ovnen)
skikk,
utseende gjæł
vindu głas
briller głasauger
glede/glede głæ/głæe
glemme głøme
glo/stirre głåme
forundret głåmsøygd
sprekk/gløtt głått
kikke głåtte
mase gnåłå
i
stand til goffør
evenerik goførsé
kose
seg/trives gonja sé
kåt gra
termometer gradståkk
gress gras
grøt graut
begravelse gravøł
tynn greinn
gjev grom
tenke grunne
grue
seg gruve sé
grusomt gruvsamt (om noe man gruer seg til)
grønn grøn
tykkelse grøvels
gran grån
gråte gråte - græt - grét - grété
grave gråvå - græv - grov - grové
du
verden guddedé
gulspurv gułškur
rape gurpe
gutt gut/gutonge
gitt/gett gutt
gå gå - går - jékk - gått
gulv gåłv
froskeyngel gåløye
gale gåłå
garn gån
gående gånes
hengsle gångjøynn
dampende
varmt gåså
lukke ha att
åpne ha opp
veldig habblé
hudfarge hamłét
han/ham han/honom
håndtere hantére
har
hun hao
sinna harm
synd harmlé
sterk harnakka
hardt harnujjé
hans hass
lyst/lysten haug/hauga
kåt hauga
hogge haugge - høygg - hyggde - hoggjé
horn haunn
høst haust
hegg heigg
heller heillan
helle heille
holde heille - heill - héllt - héllé
helse heilse
hilse heilse
henge heingje
skje/hende heinne
hendig heinnog
hendt heinnt
ellers héllésn
hjem/hjemme hém/héme
hjemover hémanté
hjem hématt
hjemmefra hémefrå
hemmelig hemlé
hjemlig hémšlé
hjemmeseter hémsæter (sæter for vår- og høstbeite)
hennes hénnés
hikke hikste
veldig
bra hiven
hun/henne ho/hénné eller o.
Er hun syk? = Æ'o šuk?
hake hoko
hule hoło
humle homłe
ham honnom
strømpe hoso
hud hu
rope/hoje hue - hue - hudde - hudd
uff huff
hode huggu
sengegavl huggugjæł
hodepine hugguvont
omsorg hugsott
huske hukse
ansvar huksott
skjebnesvangert hundråeitt ute
hulder hurder
jente hurpe (skjellsord)
hver/hvert huru
mengde/flokk hurv
skjelven/frossen hurvén
bråke/holde
hus husére
kaldslig hustré
kjølig hustré
hva hæ
frekk/kravstor hækjén
helgedags- hæłdas-
utholde hæłe
halvvegs/halv hæłgån
halm hæłm
herdet hæłog
halv hæłv (f.eks. hæłgån fire = halv
fire)
halvveis hæłvołé
hare hærra
halvt hært
hals hæš
bremse hævłe
høy høg
høy/høyt/høyere høg/høkt/høgere
etasje høgde
høyde høgde
høyre høger
høytid høgti
høgstdag høksdag (kl 12)
hull høł
styrtregn høłja
høre høre - høre - hørde - hørt
hvorfor hå fatt /å fatt / åffer
havnehage hågå
hake håkå
ake håkå - æk - ok - hékjé
glatt hål/hålt
kraftuttrykk håłedé
is håłke
hvordan hållésn / åssen
skli hålsko (skli på skoene)
uthule håłå ut
hammer håmmår
hverdags håndas
hverdagslig håndašlé (eller simpelt)
hane hånå
harr hårr
hver/hvert hårr/hårt (gml. form huru)
mengde hårv
hes hås
erte/true håtå
ekorn ikaunn
ingen ingoł (hunkjønn)
innen inna/før
innenfor innafør
innhul innhołé
sulten innhołé
innvendig innvortes
inntil innåt/inna
innerst inst
ingenting itnågå/itnå
ikke itte
jammen jadde
jammen jaggu/jauggu (forsterket
bekreftelse)
kant jare (på stoff)
ja jatte (et ja men likevel ikke
enig)
jo/jo
da jau/jaura
godkjenning javæł
gi jé - jé - ga - jétt
fødselsdag jébušdag
rekke
tunge jeépe
geit jeét
nedsettende jéhuk (om mannsperson)
gjeld/gjeldende jeill/jeillanes
kastrere jeille
gjerne jeinne
jente jeinte/jeintonge
omgjengelig jémeinšlé
være
snill jera væł
gjette jétta
nevne jétta på
glissen jisté
jukse jokse
slette jote
lyve juge
denge/bank jułe/jułing
julekvelden jułeftan
dyp/dybde jup/jufne
myse/sikte jyne
vane jæł
gjøre jæra - jær - jołe - jort
bæsje
i buksa jæra ut sé
bryllup jæssbo
gjete jæte
snakke
høyt/mye jøje
gjemme/gjemsel jøme
gjemsel
(lek) jømåfinnatt
gjennom jønom
lys jøs
late
som jøš på
lysestake jøståkå
jern jøynn
jernbane jøynnbane
jage jågå
hjelpe jåłpe – jåłpe – jårte – jårt
(eller jøłpe)
tosk jåpp
brød kaku
voldsom kall
kaldt kalt
råmelkspudding kałvdans
løpe
om kapp kappfłyge
mann kar
karrig karrokt
abortere kaste (gjelder dyr)
kastekrok kaståkå
kolle kaulle
avkjøle kaułne
korn kaunn
opptenningsflis kaure
klosset kauvete
helt kav
garantere kavére
kald keill
kulde keille
kalle keille - keille - keilte - keilt
utnavn keille opp (skjellsord)
oppkalle keille oppatt
veldig keilltåka
kjølig keillvołé
skyld
i keinn om
kanne keinne
rask kjapp
erte kjeékje
vanskelig kjeékjete
sliten/trett kjei
kjenne/kjent kjeinne/kjeint
kjent kjeint
slitsomt kjeitt
gre/kamme kjemme
kone kjerring
kile/kilen kjéta/kjéteil
kylling kjukłing
kyr kjy
erte kjæekje
kjærtegne/klemme kjæłe
drektig kjærd
kjøkken kjøken
veldig kjøłé
kjøpe kjøpe - kjøpe - kjøfte - kjøft
kjørende kjøran
kirke kjørkje
kjerr/buske kjørr
kjøttkake kjøttkaku
ise kjøve
vannkilde kjøylle
stress/mas kjåk
kinn kjåkå
kusma kjåkåfeéta
sliten kłar
sjuk/dårlig kłeén
klø kłeie - kłeie - kłeidde - kłeidd
håndtak kłinke (på dører)
klatre kłive
klo/klør kło/kłø
kløft kłuft
klokke kłukke
kludre/fikle kłusse
klippe kłyppe - kłyppe - kłyfte - kłyft
klemme kłæme
klær kłæær
klage kłågå
klar kłår
knapt knaft
mangle knipe
gjerrig knipete
fnise/småle knišle
snakke
byspråk knote
legge
seg knyte sé
skyte/drepe knærte
knake knåkå
kvae koe
kull koł
konvolutt komfelut
kommander kommedére
kvarter kortér (15 min.)
bod/lite
rom kott
taburett krakk
friskne
til krakne té
syk krank
fryse krave
harke/hoste kreišle
kreve krevja - krev - kravde - kravd
forkjølet krimfull
krybbe krubbe
stolt kry
krøtter krykjyr
kresen kræsén
bøye krøkje
kløne krøkkje
kremte krømte
mase kråke
mann kråpp
koffert kuffert
kofte kufte
kunne kunne - keinn - kunne - kunja
disiplin kustus
heve
seg kuve
hvalp kvałp
kveles kvamne
roe
seg kvare
stjele kvarte
skarp/rask kvass
kvise kveése
meslinger kveésott (tidligere også om kopper)
hvete kveéte
kveld kveill
kveldsmat kveillvoł
kvikk/humørfull kvék
friskne
til kvékne ti/té
hvile kvile
kvinne/kvinner kvinnfołk
hviske kviskre
hvit kvit
veps/vepsebol kvæks/kveksboł
virvel kværvil
hvelve kvåłve - kvåłve - kvåłde - kvåłd
børste/kost kvåst
kost/-e kvåst/-e
skravere kåłå
kommende kåmanes
komme kåmmå - kjæm - kom - kommé
edderkopp kångrove
kunst kånst
kurv kårg
ravn kårp
karre kårå
alkove/bod kåvå
kave kåvå
sokk labb
sjokolade lade
pratsom
person lagause (kvinne)
prate/snakke lage (snakke med = lage vé)
snakke
med lage vé/tåłå vé
snakke lage/tåłå
passende laglé
pratsom
person lagstav (mann)
passende lajé
tilmålt lajé
lam lamonge
barnelek langbåll
langvarig langdrug
kjedelig langsamt
lande lanne
rumpetroll lappause
vaklevoren lasé
latterlig latlé
løk lauk
gå
på besøk laupe
lørdag laurdan
løs laus
drysse lave (eks. snøen som laver ned)
grind lé (uhengslet)
lee/røre
på lea
bevege léa
bevegelig léalaus
smidig/løs léalaus
lek leék
lete leéte
leite/tidsmål leéte (eks. kveillsleéte)
område leéte (åpent område med vidsyn)
tar
på leéte på
liggeplass légo
retning lei
slem lei
legg leigg
legge leijje - leigg - la - lakt
likevel leill
lenge leingjé
pen lekker
snill lekker
lenke lekkje
tom lens
bevegelig lentog
bevegelig léog
late less
farge lét
blid/godt
humør lettværé
etterlate levne
lide li - li - lei - lidd
vare/nærmer
seg li/li mot
liggende lijanes (sengeliggende =
seingjelijan)
ligge lije - ligg - låg - liji
bedre likere
begravelse likfæł
tape limbann
linje line
linerle linæłi
leppe lippe
litt lite
stole
på lite på
lita litoł
leve livi
luke loko
lunken lonkjé
blid lonsa
må lotja - lyt - laut - lotja
lukt/duft luft
lukte lufte
passende/pen lugom
seterhus lunnstuggu (sæterhus uten peis)
slentre lunte
lue luve
løfte
(opp) lyfte
lyve lyge - lyg - laug - lojé
lytte/adlyde lyje
lydig lyjog
løgn lyngn
lyn lyngnill
må/nødt
til lyt -lyt – laut - lotja
skavank/mén lyte
løe lyu
la læ - læ - lædde - lætt/lotja
lefserull læfsbuss
smile læga - læg - lég - léjé
lekke lækja - læk - lék - lékjé
drikke
(dyr) læpja
lese læsa - læs - lés - lésé
låse læse
late
som læst som
låte læta - læt - lét - lété
leve læva - livi - livde - livi
levende lævanes
farvel lævaveł
bråk læven
løse løyse
gå
på do løyse buksa
ild/flamme lågå
lage lågå
forlengst/lenge långe
rolig/lun långn
låte låte - læt - lét - lété
lovende låvanes
lovlig låvlé
love låvå
lignende maken
klare makte
støl maroder
marked martna
mengde mauke
småspise maułe
meg mé
mygg méeinkje
mene/mening meéne/meéning
mer meér
stor-/tungvokst meigge (kvinne)
melde meille
mengde meingde
mann meinn
menneske ménnéše
minutt ménutt
middagen middan
tisse mige
krekling migerdeill
mellom millom
romjul millomjuł
mindre minder
midnatt minnatt (kl 24)
med
mindre minners
myk mjuk
melk/melke mjåłk/mjåłke eller mjøłk/mjøłke
møll moł
mulig molé
morsom/morsomt morosam/morosamt
dugelig mošk
motbydelig motskaft
med mæ
straks mæ ein gong
mens/imens mæa
medtatt mæforé
dumming mæhæ
merke/tegn mærkje
liksom mæssom
nesten mæsta
ikke
sant/jammen mætta
(forsterkende/bekreftende)
skitt/skitten møkk/møkkete
mørkt mørt
mage mågå
diaré mågåšuken
maken måken
måke måkå
måltid måł
stemme/røst måł
maler/maling måłer/måłing
multe målte
male/kverne måłå
lurer
på mån tru
mandag måndan
måned måne
mark/skog mårk
råtten mårkjé
god
morgen mårn
farvel mårn da
morgen mårå
maske måske (i strikketøyet)
mase måså
mose måså
tilpasse måte teill
måtte måtja
naken nakjén
nød nau
noen naugre
bufe naut
nedom néa
nedenfor néafør/néafyry
nedentil néanté
nei
så men neiggu (nektende
forsikring)
nærmest/nærmere némst/némmere
nedover néover
når/når
man nér/nérn
nedre/nede nére
nær/nærmere néré/némmere
nedenfor néreframt
nærtagende nértanes
nederst nést
nedover nété
nedi/nede
i nije
ni
til ti nillti
niende nine
nittende nitne
nittiende nittine
nord noł
måltid
(kl 15) non
nordi nułi
nype nupe
nøkkel nykjyl
nyse nyse - nys - naus - nosé
nylig/like
før nyss/nyss før (eldre form: nyss
fyry)
nøste nyste
bruke nytte
nyttig nyttog
negl næggeł
neglebit næggełbiten/-trången
nåler næł (flertatt av nål)
neimen næmmen (overrasket uttrykk)
neve næva
kløne nævłe
må/nødt
til nøddom
vanskelig nøłete
neida nøyšta
klarer
seg nøyte
passe nøyte
passende nøytog
rekke
(bussen) nå
noe någgå
nesten någgåborteté
ganske
mye någgålite
nese nåså
noen nå'ån
brunst o (gjelder gris/purke)
hun o (uttales som o etter vokal)
u- o- forstavelse for motsatser,
eks: uro/oro
uoppgjort obytt
utøy odått
uenige oeins
uhåndterlig ofjamplé
ufør ofør
vanskelig ofått
rampestrek ogangn
skade ogangn
over ogga
ovenfor oggafør/oggafyry
oventil ogganté
ovenpå oggapå
veldig ohaglé
ulysten ohauga
upassende ojæłog
oldefar olderfar
oldemor oldermor
ulendt oleint
olje oli
uforvarende oløves
dersom om
igjen omatt
uvanlig/utenom omframt
unnskyld omførlatels
hjelpeløs omkommé
tenke
seg om områ sé
omkring/ca. omtrent
ung ong
barn
(ett/flere) onge/onger
fortvilet onkomé
onsdag onsdan
uvøren onøytog
utålmodig onåg
åpen/åpne opé/opége
opp
til opp té
oppover oppeté
vannkilde oppkåmme
oppå oppo
mangle opprådd
ovenpå oppå
uenig osams
utro otru
grålysning otte
uro/bekymring otte
bekymringsfullt ottsamt
uvær ovær
uforsiktig ovøern
nedsettende pakk (om gruppe av mennesker)
sitte
lenge pal
banke panke
paradis pantis (barnelek)
papir papér
pupp pappe
spene
(dyr) pappe
bagasje pargas
passelig pašlé
gjerrig passog
utholdende paure (f. eks et arbeide)
peke peéke
penger peéng
panne peinne
pannekake peinnkaku
pennal pennhus
pepper peppar
pinnsvin piggsvin
pipe pipe - pip - peép - pipi
seljefløyte pippil
hunkatte pisi
tisse pisse
halvsyk/ustelt pjusk
pleier/bruker płæa
plaster płåster
bakende/rumpe pomp
pumpe pompe
lommebok pong
ytterdør port
potet pottét
premie primi
bevis prov
prompe pruppe
forsøke prøve
skjellsord purke (om jenter)
viskelær pussegummi
fornærmet putt
kresen/nøye pærtentlé
dampstryke pæšše (klær)
tenke pønse
pølse pøše
snitter påsmort
belastet påsæła
belønne påšønne
pose påså
rad ra
uvøren rafsete
rett rak
vrang rang
vrenge range
kanskje/trolig ratt
rød rau
brunost rauost
nøtteskrike raušor
lisse reém
ren reén
rep/tau reép
reir reér
reise reése
lee/lealaus rega/regalaus
redd/berge reidd/reidde
ordne/re reie
re reie opp f.eks. senga
skitne
seg til reie sé åv
søle reie åv
regn reingn (nedbør)
renne reinne
løpe reinne (på ben/ski)
rent reint (f.eks. reint før mange)
regne/telle rekne
rense renske
redskap réskap
ringe ringje
hjørne ro
rug rog
rolig rolé
hale rompe
råtten roté
rømme rumme (melkeproduktet)
ødelegge/ødela runére/runérte
rype rupe
rosiner russiner
rage ruve
virke
stor ruve
ryke ryke - ryk - rauk - rokjé
brekke/brakk ryke/rauk åv
rykke rykkje
kortvarig ryr
udryg ryr
reise/fare ræka
sti rækste
skrike/gråte ræmja
grend ræpp
riktig rætt
bakende ræv
rydde rø
bilder røs (i trykk)
drysse røsse
stemme/mæle røst (lyden)
stemme røst/røste (stemme ved valg)
loftsetasjen røste
røyke røykje
ta
på røyne på
forsømme røyte ned
berøre røyve
anbefale/skaffe rå teill
sti råk
treffe råke
rake råkå
rakfisk råkåfisk
slump råm (på e råm = på'n šlomp)
råne rånå
fuktig råšé
rote råså
sjåfør šafer
mase/skjenne šagge
savne sakne
sannelig sakte
visst saktens
sammen samen
rådføre
seg samrå sé
enig sams
samle/plukke sanke
sannelig sanlé/sandlé
erkjenne sanne
granske saumfårå
seg sé
sen seén
skaft šefte
skjegg šeigg
skjenne šeille
seng seing
skjenke šeinkje
sekstiende sekstine
sekstende sekstne
angå šéł (eks. Dæ šéł itte mé)
sjelden šélla
skilt šélt
skralt semmert
senestrekk senodråtten
spesiell/veldig séomlag
uvanlig séomlag
skip šepp
forstår
du šérdu/sérdu (påheng for å
understreke)
serie séri
sirup sérop
skilles šiljast - šørd - šørd - šørd
penger šillinger
sidrumpet siræva
barnelek sisten
håpløst sistévæłn
sitte sitta - sitt - satt - sotté
sittende sittanes
diaré šitua
skal/skulle ska/sku el. skulde
skapt skaft
uhell skahaugg
skjev skakk
skall skał
møkkrenne skamfeill (i fjøset)
tåke/tåkete skaudd/skaudda
panne skeille
hode skolt
puffe skompe
dytte
borti skompe
dytte skuve
halvmørkt skomt
sprekk skoro
skudd skott
simpelt
kjøretøy skrabb
dårlig/syk skral
småsyk skrante
le skrašle
underliv skrév
gråte skrike
tynn skrinn
kjælen skripén
mager skripén
krympe skrompe
skru skruve – skruve – skruvde -
skruft
skruer skruver
skrujern skruvjøynn
skremme skræme
spøkelse skrømt
vits/fantasere skrøne
skryte skrøyte
skramme skråme
helt
tom skråpå
skrape/skrap skråpå/skropo
kropp skrått
skygge skugge
skole skułe
matrester skułi
avfall skułi dvs. matavfall til grisen
skyld skull
skyldig skullog
skorpe skurpe
skyve skuve – skuve – skuvde - skuft
flokk/mengde skåkk
vedskjul skåłe
skap skåp
skape skåpå - skåpå - skafte - skaft
skare skårå
kikke skåtte
skrape/høvle skåvå
søle šlabbe
ulyd
med munnen šlafse (når man spiser)
sort/art šlag
sikle šlagge
doggråme/fukt šlajé
sladre šlarve
snegle šleépe
sånn/slik šlék
slippe šleppe
slitt šliti
slikke šlæka - šleékje - šleékte - šleékt
slukke šløkkje
slenge šløyngje
slå šlå - šlæ - šlo - šli/šlije
slåss šlåst
smie smiju
smule/småkake smoło
smøre smørja - smør - smorde - smort
romjula småjuła
smake småkå - småkå - smakte - smakt
snorke snarke
gjerrigknark snauspæł
snekker snikker
rar snodig
trekke snækje
skynde
seg snærte
sneie snærte
fin snærtén
snø snøg
rask snøygg
knapt snøypete
snike snåkå
snikspise snåłå
lete snåłå (snuse)
skumpe/jage šokse
ustyrlig
jente šokse
skjære šor (fuglen)
spade spae
spann speinn
spennende speinnanes
sparke speinne
spille spélle
baby spéonge
spekemat spikjifłæsk
speil/speile spile/spégłe
spyd spjut
overdreven
pynt spjåk
luke spons (i gulvet)
buksesmekk sprotte
sprute sprute – sprutte - sprutt
stråle
av væske spræne
spøke spøkje
spørre spørja - spør - sporde - sport
spare spårå
berolige/roe stagge
skjørt stakk
stanse stane
stønne stanke
helt
mett stappa
steke steékje
stein steén
trinn/skritt stég
stall steill
sted steille
stenge steingje
sti stig
stikkball stikkfelt (barnelek)
stille stilt
stirre stire
mislykkes stranne
strekke strekkje
flokk stroe
dra/fare stryke - stryk - strauk -strokjé
omkomme stryke me
kvele strøype
kveles stråfne (sette noe i halsen)
stue stuggu
glede
seg stunne
falle stupe
trist stušlé
kort stutt
tid stu'un (å ha stu'un = å ha tid)
veldig štyggelé (eller f.eks.
štyggfort/styggpén)
stykke stykkjy
stige stæga
stjele stæła - stæł - stał - stołé
stoff/tøy ty
stillfaren stø
støtte stø
stakkar stømper
størrelse størels
størst støst
stadig støtt
støpe støype
stå stå - står - sto - sti
bråk
og styr ståk
stake ståkå
stående stånes
stang stång
stanse ståppe
sti ståppe (også i snøen)
rekker
ikke ståppe itte (i betygningen:
aldri nok)
størkne stårtne
syv šu
suge suge – syg – saug - sojé
sladre/klage suggu
sladrehank suggusmætte
syk šuk
såle sułe
sju
til åtte šullåtte
svale sułu
sjuende šune
ødelagt sunn/sunt eller runért
suppe supe
suse šoge (hvislelyden)
klage surve
skitten/sort svart
islag sveill
fjøsrøkter sveiser (mann)
svett sveitt
sulte/sulten svelte/svultén el. sultén
svaie svæga
bra svært
svelge svøłje - svøłje - svøłde - svøłd
svømme svømja
pisk/kjepp svåłk
svare svårå – svårå – svårå - svårå
skyet šya
sørpå sye
i
slekt med šyll
søndag syndan
vise syne - syne - synte - synt
mene synes - syns - syntes - syntes
vises/vistes synest – synes – syntes - syntes
kritisere synest åt (eller bebreide)
synge syngje
sørafor synna
sigd šyru (liten ljå)
sysle syšle
søsken šyšn
fetter/kusine šyšnbån
kusine/fetter šyšnbån
søskenbarn šyšnbån
søster/søstre syster/syst
skyte šyte - šyt - skaut - skoté
siden sæa
si sæa - si - sa - sakt
selge sælja - sæl - sælde - sæld
skjære šæra - šær - skar - skoré
stjerne šærne
sant/pålitelig sætan
seter sæterboł (husklynga til en eier)
setergrend sætergreinn (flere sæterboł samlet)
sette sætta - sætt - sætte - sætt
sør/sørover sø/søté
søke søkje
synke søkkje
selv/selve šøł/šøłve
sjefen/eieren šøła (kvinnelig)
sjefen/eieren šøłén (mannlig)
skille šøłja - šøłja - šørde - šørd
selje søłju
selvsagt šøłsakt
skjelve šøłve - šølv - skåłv - skołvé
nevø/niese sønn/datter til dine søsken
niese/nevø sønn/datter til dine søsken
forstå šønne
sørge sørje
skyss šøss
sørover søté
ivareta šøtte
syttiende søttine
syttende søttne
eple søtæpłe (potet het æpłe i vår
dialekt)
bjeffe søykje
flatbrødsoll søyll
se šå - sér - såg - sétt
dersom så sant
saks såks
riste/rave šåkå
slik sålésn
samme såmmå
sommer såmmår
sønn sån
lettsåret sårveingja
sove såvå - søv - sov - sové
ta/tar
på ta - tæk(tæ) - tok(to) -
tije(ti)
/tæk på
gjenta ta opp att
starte ta té (eller ta teill)
ta
i ta ti
tall tał
tallerken tallék
småskjenne tantre
utholdende tarrén
tau/taue taug/tauge
tann/tenner taunn/tæen
til té
vise
seg té se (også å oppføre seg)
tilsidesatt té sie sætt
tilfelle téfeille
til teill
tegn/tegne teingn/teingne
tenke teinkje
tannbørste teinnkvåst
tannverk teinnværk
håndlag ték
tømmer temmer
tjene/arbeide téne
tjeneste ténest
sterk téss
desto téss meér
engang téssen
i ti
vær
still ti
tigge tije
tidlig tilé
tiende tine
bestille tinge
slurk tint
tidsnok tissnok
tidsfordriv ti'trøyte
tjue tjuge
tjuendedag tjugendagen
tjuende tjugne
tykk tjukk
tyv tjuv
tjære tjyru
tjern tjøynn
mase tjåke
kraft/styrke to
tomt/tuft toft
torden tołe
tung tong
tunge tonge
nattsvermer tordivel
torsdag tostan
tråkke trakke
tiltrekkes trakte
tråkke
hardt trampe
munn trant
trassig trassog
straks trast
tredje tréa
tredje
etasje tréahøgda
trakt treft (kjøkkenredskap)
traff/truffet trefte/treft
ta
på trépłe
Tretten Tretté
fôrloft trév
vanskelig trévalé
vanskelig trevalé/travalé
tre
(tallet) tri
tre
til fire trillfire
tre
uker triviku
trives trivjast - trifst - treéfs -
trivjast
trivelig trivlé
tro tru
true truge
opphovnet truté
treske tryske
trettiende trædveste
streve/slite træłe
strevsomt træłsamt
trettling træšling (en/ei fra Tretten)
trettende trætne
krangle trætte
tråkke trø/trakke
troll trøyll
trenge trøyngje - trøyng - trångte - trång
trau/treg trå
trang trång
trapp tråpp
to tu
tullebukk tullbokk
gal tullete
to
til tre tulltri
tynn tunn
feire ture
tørr turr
tvare turu (kjøkkenredskap)
halvsjuk tuššé
gråte tute
tue tuve
uenighet tvist
straks tvært
tøy ty
tygge tyjje
trivelig tylé
bunt tyšše
tørst tyst
tirsdag tystan
tyttebær tyttbær (også tyting)
tie tæa – tie – tidde - tidd
legge
tak tækkje
tele tæła
teppe tæpen
lukt tæv
konkurrere tævłe
tine tø
strekke tøje
jåle/jålete tøłe/tøłete
tømme tøme
tørre tørja - tør - torde - tort
løsaktig
jente tøyte
av tå
tå/tær tå/tæ
tåfis tåféss
talglys tåłgjøs
kjøttmeis tåłgtit
tollekniv tåłkniv
tålmod/tålmodig tåłmo/tåłmolé
hardfør tåłog
tolv/tolvte tåłv/tåłte
tale tåłå
tang tång
miste/tape tåpå - tåpå - tafte - taft
tape tåpå – tåpå – tafte - taft
uggen ujjén
okse ukse
ur uł
underlig undlé
vekk unna
truse unnbukse
under unne
beskjeden unnsélé
oppi uppi
uopplagt urvén
utslitt utšliti
utseende utšåna
uten utta
utenfor uttafør/uttafyry
utenpå uttapå
uheldig/utgjort uttpåjort
utav uttur
utvide utvije
utvendig utvortes
vad va
våken/våkne vakjén/vakne
veldig vaksé
voksen vaksén
varde vałe
nummen vałén (f.eks. på fingrene)
handikappet vanfør
vanlig vanlé
kresen van (vanlæpa er en kresen i
matvegen)
vanskelig vanskelé
mangle vante
vant
med vanvé
oppmerksom var
ild varme
varmt varnt
vanntett vasstett
vann vatn
ved vé
veldig véderštyggelé
veg veég
svak veék
sveive veéve
vær (hansau) veidde
vegg veigg
vant veinn
ventende veintan
vente veinte
vekke vekkje
vokse vekse - veks - voks - voksé
lille velþe
lillejulaften velþjułeftan
veslevoksen velþvaksén
varme verme – verme – vernte - vernt
vel vétté
vettig vettog
fornuftig véttog
freidig/tapper vévært
bereist vi'fyrog (vidtfarende)
videre vijere
vidje viju (buske)
uke viku
ville vilja - vil - vilde/ville - vilja
villig viljog
venstre vingster
vinne vinne - vinn - veinn - vunné
rekke vinnest - vinst - veinnst –
vunnest
(eller uten -t) (f.eks. å
rekke bussen)
barnelek vippe pinne
vissen visén
sikker/sikkert viss/visst
vidt viåtta
vekst vokst
aktig vołé (sisteledd,
eks. keillvołé = litt kald)
håp von
kanskje
det von dæ
håpe vone
snart vonoms/vonomst
veie væga - væg - vog - vojé
værsågod væł békomé
verden væła
velge væłja - væł - vałde - vałd
velkommen væłkomé
være væra - æ - va - voré
klare væra kar om
innrømme væra vé
forsvare værje
verdt vært
værlag værått
oppstyr væsen (itte gjær någå væsen tå ri)
vite væta - veét - visste - visst
bøte vøłe
reparere vøłe
restaurere vøłe
respektere vøłe (anerkjenne)
materiale/emne vørkje
vasse/vade vå
vane vånå
vare vårå
tull vås
vase
(tau) våså
brunst yksen/yksne (gjelder kyr)
nevne ymte
tygge
drøv yrte (drøvtyggere)
overflate yte
ytterst ytst
er æ
ettermiddag æfta
ettermiddagsmat æftasvæł
åker,
liten ækre
potet/poteter æpłe/æpłer (gml. jołæple)
ikke
sant? ærevon
kanskje ærevon
spise æta - æt - ét - été
spiselig ætan
slekt ætt
etter ætte
øverst øfst
øverste øfste
varme øł
hisse øłe
oppmuntre øłe opp
varme
opp øłja
ellevte ølløfste
elleve ølløv
varmedis øłrøyk
ønske ønše
or ørder/aurder (treet)
beruset ørén
svimmel ørén
bittelite ørlite
virkedagene ørka
eske øše
sløse øšle
hest øyk
øre øyre
bekk,
stor å
hva å
og å
hvor å (eks: å mye, å stor
hvorhen å eés
hvilken/-et åffereinn/-eitt
hva åffernågå
hvem åkkjé
hverken åkkjé
likevel åkkjésom
ankel åkłe
albue åłbågå
alene åleéne
alvor åłvår
ale åłå
annen aan (hankjønn)
annenhver aanhårr
ordentlig ånšlé/årntlé
annetsteds aanstan
jubileum åremåł
tungt
arbeid årk
utstå årke
aske åske
hos åss
til åt
i
veg åt (ta åt = ta i veg)
uke åttdågå
åttiende åttine
åttende åttne
advare åtvårå
brukket åv
henslengt åvelta (ligg é åveltn)
overimorgen åverémårrå
sinet åvlété (dyr med pause i
melkeproduksjonen)
skitnet
til åvreidd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar