Ansatte.

Ansatte

Jeg må først trekke fram Magnar Sustad som var ansatt hos Johannes Nistun fra 1933. Jeg fikk invitert ham på besøk, og han hadde veldig mye å bidra med om tilstanden den tida. Ellers hadde mor fanget opp mye av det samme om ting folk kunne fortelle, men også gamle naboer som Gunnar Glomstad og Fredrik Enge.

LARS LARSEN

Det var særlig en kar som hjalp far med det meste i mange år; arbeidsmauren Lars Larsen. De to Lars’ene var begge terriere av noen kraftkarer og sparte seg ikke. Larsen hadde et lite småbruk nede i bygda. Ikke stort nok til å fø en familie, så de to ble et radarpar det gikk gjetord om. Han arbeidet mest med dyrking, som sagmester på gardssaga og under fjøsbygginga helt fra første arbeidsdag her 25. august 1941 til 1962. Mor stelte godt for dem, og serverte kraftkost med mye kjøtt og flesk. Larsen drakk mye mjølk, og mor satte fram to to-liters mugger på bordet til hvert mål. Og han var alltid førstemann til bords, slik at han fikk skummet fløten av begge muggene før de andre rakk det. Han hadde dessuten et dagsforbruk på en eske snus. Da min farfar hadde fått høre at Larsen skulle arbeide hos far var hans kommentar; - han kjem berre teill å æta opp alt flesket for døkk.

Nydyrkinga foregikk med stubb-bryter for å dra overende trær. For å få opp rota klatret han opp i trærne for å feste wiren høyest mulig. Den 23. september 1941 var han uheldig og falt ned. Han brakk foten, og ingen andre var i sætern på denne tida. Han hadde ligget lenge da Kristian Mageli tilfeldigvis kom til sæters og hørte forferdelige skrik fra bortved Nistu-kvéa. Kristian dro nedatt og varsla far som fikk sæla på og henta han til bygds igjen. Etter dette dro Larsen på den ene foten all sin tid.

Mange av opplysningene har jeg fra sønnen Leif Larsen selv i samtale 14. mai 1997. Her opplyser Leif at han hadde en halvbror i Skaun som var født i 1932. Dette samsvarer med det han hadde fortalt Ole, men Ole la på litt mer av det Leif hadde fortalt. Og at han skulle være født på en stor gard. Der hadde han «satt unge på» ei jente. Det ble ikke godtatt som godt nok gifte så faren hadde jagd ham ut av bygda. Denne halvbroren oppnådde Leif kontakt med etter hvert. I 1946 eller 1947 fikk Leif bli med faren til hjembygda. En kveld mens de var der forsvant Lars. Det viste seg senere at han hadde oppsøkt «lausungen» sin, og hadde der utgitt seg for å være en selger. Leifs halvbror husket dette godt.

Lars Larsen kom til Tretten i 1932-33. Han var født 4. januar 1898 og kom fra Skaun ved Orkanger. Hans foreldre var gardbruker/sersjant Lars Andersen Mehlum (fourer i 1900) og hustru Karen Jonsdatter, født hhv. 1857 og 1872. De bodde da på garden Moen. Faddere er bl.a. to landhandlere. I folketellinga 1900 finner jeg to eldre brødre, budeie, tjener og ei barnepike. I 1920 finner jeg 7 søsken men ingen Lars, han er nok allerede i arbeid utenbygds. Nå bodde familien på garden Søndre Krokstad i Skaun.

Han ble oppfattet som en loffer da han kom, innrømmer Leif. Det var en del av dem den tida. De tok seg arbeid og var ivrige noen dager til de fikk spist seg gode og mett, og dro så videre. Men han ble værende. Før 1932 hadde Lars arbeidet som brannmann i Trondheim. Han hadde vært på Hitra ei tid og til sjøs. Lars tok seg først arbeid på Skyberg. Under slåtten ble han utfordret av de andre til «å skårjågå», som det het. Det viste seg raskt at de ikke kunne hamle opp med nykomlingen. Han kom på dem bakfra i sin skår og ropte – «Or vegen, karer». Lars deltok i 1935-36 i arbeidet med Roåkervegen.

 8. august 1938

Lars arbeidet på Nordigard Hong noen år fra 1938. Så mor kjente ham godt da hun kom til Nistun. Sønnen Leif ble født i 1939 mens de bodde der.

1938 Høykjøring på Hong. Fra v. mor, Magnus, Eva Stein, Karsten Skaug, Martinus Stein, Lars Larsen (delvis bak Emil), Emil, Målfrid og Ingeborg Stein.

Jeg kan forholde meg til det min gode og troverdige nabo Ole Uppistun fortalte. Han og Leif, sønnen til Lars og Anna var nære venner. Anna var fra Steinsli i Gausdal. Hun var i årevis budeie på Stalsberg-sætra i Våsdalen. En gang holdt Leif og en sønn på nabohytta Stechmest på å drukne der under bading. Det var i 1944.

Under krigen bodde den vesle familien på Hestneset ei tid. Og i Sprekkehus i 1942-43. I 1943-47 på Haugland. I 1947-50 i Skogheim (Trøylldalen) til bruket der ble tatt igjen på odel. Da forpaktet de Midtmågåli i 1950-51. I 1951 flyttet Kristian Moen på Haugland til gamlehjemmet i Brudal og Lars og Anna fikk kjøpt Haugland. Kristian hadde drevet som skomaker på bordsnyten på kjøkkenet ved siden av revgarden som beslagla nesten hele den vesle jordlappen han hadde.

Lars hadde på turene gjennom Søkkjelia til Våsdalen plukka seg ut en egnet plass å etablere ei lita sæter på. Larsen fikk først ha buskapen sin, 3-4 kyr på Raubergsletta. Men da han begynte å etablere seg i Søkkjelia flyttet han dem til Nerlisætra i tre somre og satte opp en liten kåk til kyrne der. Han overtok 20 bølgeblikkplater fra far i 1958. Kåken ble flyttet til Larsenkvea i 1961. Han slapp bare kyrne i området, men da kvea sto ferdig og var ferdig høstet tok han dem innagjerds.

Odvar Åssveen med sin nyinnkjøpte gråtass-traktor ble med på å bygge vegen inn dit i 1952-53. Sæterlykkja ble rydda for skog, grøfta og fresa og alt ble utført i 1953-54. Egil Hagen sto for fresinga med traktoren til Uppistun Glomstad. Det inngjerdede arealet er 40 dekar, og av det er 20 dekar dyrket. De fikk oppleve en total solformørkelse mens de jobbet der. Det hendte den 30. juni 1954, og de kunne berette om en helt spesiell stemning. Det ble faktisk ganske mørkt og det mest spesielle var at all fuglesangen stoppet brått.

Far høstet kvéa for Larsen i 1958, -59 og -60. I 1959 ble det 3 høylass til vinterfôr for ham på Haugland.

Lars Larsen til venstre, Petter Heggeløkken og Erling Hagen.

Med all denne kostnaden og alt arbeidet er det rart i ettertid å vite at de sluttet med ku allerede i 1967-68. De leide bort både Larsenkvea og jordvegen i Haugland til far i noen år. Anna døde i 1987 og Leif solgte Haugland i 1989

Det som fascinerte meg mest var likevel utedoen som bare var en bjørkestamme oppslått mellom to trær. Og at jeg ble angrepet av en elg en gang jeg satte opp et nytt gjerde der. Men Vanja, bikkja mi, var vel det egentlige målet for angrepet. Det gikk bra med oss alle tre.

1947. Lars Larsen til venstre. Ingrid Rusten (g.Sustad) t.h. i vinduet.
Til høyre mor, far, Anne og Bimbo.

ANDRE

Ved siden av Larsen var det i perioden en rekke andre arbeidskarer, både som gardskarer og i fjøset som budeier eller "sveisere" (fjøsrøktere), men i kortere perioder. Fram til 1954 var fjøsarbeidet stort sett ivaretatt av kvinner; budeier. Tre av de fant kjærligheten og gifta seg til nabolaget, Ingrid Rusten i Sustad (1946-52), Olga Thorsgard på Enge (1951-54) og Helga Nysted i Skogli (1953-54). Alle gode venninner av mor gjennom hele hennes liv. Ingrid var budeie på sætern i 1946-47 og i 1950. Siste sommeren for sætring med melkeku ble 1951, med Jenny Bakken som budeie.

Men den viktigste og mest stabile var likevel Sigrid Løken fra 1937 til 1943. Lisabet ga seg med fjøsarbeid både hjemme og i sætern i 1938. Den jobben hadde hun skjøttet alene etter at broren Kristian døde i 1931. Men nå måtte Sigrid trå til et par timer om dagen, og dessuten stellet av hemkua om somrene.

I 1950 var lønna til sæter-budeia 500 kroner, og det var det samme han leverte mjølk for den sommeren. Far så seg lei på alle som stakk innom budeiene og drakk mjølk.

På tide å erstatte det gamle sætereldhuset med et nytt, som du ser bak karene. Bildet er tatt i 1942 og de forbereder her rivinga. Fra v. Bjarne Bergmo, onkel Morten, Reidar Reiersen og far.

Mange av de ansatte bodde i Klemetstugua etter at Klemet døde, og noen i andre etasje på to av rommene. Særlig de som hadde med familie. Larsen er nevnt, men han gikk hjem til kvelds, om de ikke arbeidde på sætern. Ellers må først og fremst Reidar Reiersen nevnes. Han var i fast arbeid her fra 1937 til 1943, med et ganske naturlig opphold på en måned fra april til juni 1940 på grunn av krigen. Andre som kan nevnes: Bjarne Bergmo (1937-40), Magnar Sustad (1933-39), Morits Vollan (1950-53), Petter Heggeløkken (1950-52 og 1960), Jørgen Berntsen, Ottar Hage (1955-57) og danske Erik Jensen, Østen Åssveen, Oddvar Kråbøl, Odd Klufthaugen, Jens Johannesen, Finn Hatledal, Åge Engen, Kjell Sveen, Jon Norddølum, Ole Gunnar Sanden, Egil Bråten og Kåre Olav Kvande. Mange av dem var sveisere, men noen gardskarer. Og av skogsarbeidere var Johannes Hansen i Nordjordet stadig i sving her.

Sveisere om vinteren før 1940 hos far var Martin Haugen og Magnar Sustad. Den siste også hos Johannes tidligere som gardskar. Ansgar Sørensen 1958-1959 er interessant fordi han tok fargebilder mens han var hos oss.

For øvrig var en rekke gutter fra grenda i sesongarbeid her ettersom de kom i arbeidsdyktig alder. Mest fra mindre garder og bruk.

Mor administrerte et stort kjøkken med langbordet fullt av folk til måltidene. Men hun hadde selvfølgelig hjelp i husarbeidet.

Et utvalg av de ansatte:

Håkon Nerli 1945-1946
Lars Larsen
Ludvik Halsteinstad 1945
Ottar Granheim 1945
Magnar Reiersen 1945 (sagskur)
Arne Sparingen 1945-1946
Øystein Klævahaugen for 1 dag trysking kr. 10 i 1945
Hjalmar Skogli 4 hestedagsverk kr 16 i 1946
Johannes Hansen (Nordjordet) 1946 tømmerhogst 1950 og i mange år.
Kåre Åssveen 1946-1947
Oskar Bjørnesset 1946-1947 vedhogst
Johan Bjørnesset 1946-1947 vedhogst
Hans Neråsen 18 dagsverk 1946
Karsten og Asbjørn Svehaugen var traktorkjørerne til far
Sven Åge Ånsløkken 1950
Sven Åge Andersen 1950
Petter Heggeløkken 1950-1952 og 1960
Morits Vollan Fåvang 1952-1953
Alfred Lilleespe hogst 1953
Otgar Finnes fjøsarbeid 1953 kr 100
Jørgen Berntsen sveiser 1954 30.10.
Ottar Hage dukket opp 1955-1957
Ansgar Sørensen 1958 kr.800 og 1959 kr.700
Erik Jensen 1959-1960 kjøpte motorsykkel 1960
Odd Klufthaugen 1961
Jens Johansen ubrukbar sveiser kort periode 1962
Kjell Sveen fra Vågå 1962-1964
Ole Gunnar Sanden fra Sjårdalen, Vågå 1965-1968

Magnhild Sparingen 1945
Paula Sparingen 1945
Karen Granskogen 1945 høsten - 1946
Petra Olsen 1945 høsten – 1946
Anna Larsen 12 dagsverk 1946
Ingrid Rusten (Sustad) 1946-1952
Olaug Mossveen 1946-1947
Marte Moheim 1947
Jenny Bakken 1950-1952
Olga Torsgård 1951-1954
Helga Nysted 1953-1954
Marit Rusten 1954
Marit Jakobsen 1955-1957
 

Pust i bakken for far og Ole Gunnar Sanden,

men Tor Arne har vakt.

 

Ansatte.