Fars opphav og ettermæle.

Fars opphav og ettermæle

For å finne tilbake til fars tilknytning til brukerrekken på Nistun Glomstad må vi koble oss på lista over brukere og slekt og bruker Nr.16 Lisbet Jensdatter/Frants Klemetsen. De var brukere fra 1801 til 1827 og gå derfra omvegen om Nordbørkje.

Nordbørkje i 1943.

Nordbørkje nederst. 1959.

Lisbet Jensdatter Nistun, f.17.8.1785, d.5.5.1865, viet 16.12.1802 med

Frants Klemetsen Uppistun Glomstad, dpt.1768, døde 1855, 88 år gammel
    Deres sønn nr. 5 -                            Deres eldste datter –
    Ole Frantsen Nistun,                          Marit Frantsdatter Nordbørkje,                          f.31.1.1825, d.19.3.1879, g. m.           f.28.12.1809, gift 13.11.1837 med
    Marit Jonsdatter Midtmågåli               Lars Bentsen Spårån, Nore
    f.5.8.1830, d.6.12.1911                     f.1810, d.1878
        De hadde bl.a sønnen -                     De hadde bl.a. datteren –
        Johannes Olsen Nistun                     Lisbet Larsdatter Nordbørkje,
             ugift                                            f.1844, d.1918, viet 1.g.1867 med
                                                                Ole Gislesen Bakke, Nore
                                                                f.1834, d.1873, 39 år gammel
                                                                     De hadde sønnen –

                                                            Ole Olsen Nordbørkje, f.6.3.1873

                                                              begr. 19.2.1946 viet med
                                                              Ingeborg Mathiasdatter Ledum,
                                                              f.3.9.1889, d.1963
                                                                    De hadde sønnen –

                                                                    Lars Olsen Nordbørkje/Nistun

                                                                    f.28.11.1913, d.12.4.1985,

                                                                  viet 16.10.1939 med

                                                                    Else Martinusdtr. Stein/Hong

                                                                    f.4.8.1913, d.18.1.2002

Min fars bestemor var altså søskenbarn med Johannes Nistin Glomstad. 

                                                              

Far til venstre og Morten (f.1915).

 Ole og Ingeborg.

 
Far og Morten.

 

Utover vinteren 1985 ble far mer sliten etter hardt arbeid gjennom livet. Han hadde utpå våren stadig nye noteringer å vise meg. Lister over arbeider han hadde gjort og målsettinger han hadde oppnådd. Han var tydelig stolt. Den 12. april kom han bortom fjøset og lurte på om det var noe jeg trengte. Jeg foreslo at han kunne ta en tur etter et lass med flis. Og det gjorde han. Vel hjemme igjen la han seg nedpå for å kvile. Jeg skulle til Bådstø om kvelden på årsmøte i avløserlaget, der jeg var formann, og sa jeg skulle kjøre inn flislasset dagen etter. Taksnøen foran låvedøra var frosset til is, så jeg skulle ta det. Midt under møtet ble jeg avbrutt med beskjed hjemmefra om å komme hjem. Han hadde gått løs på å hakke isen sjøl, og det var noen forbipasserende naboer som fant ham liggende død. Vi måtte bruke kraft for å løsne grepet hans om spaden. Det ble noe symbolsk over den siste turen han fikk med traktoren. Vi lempet han over i frontskuffa på traktoren og kjørte ham i hus i Klemetstugua.

Dagen etter at far vandret mistet vi Anne's svigerfar Rolf Myhre, så det var en noe uvirkelig stemning disse dagene. Og det ble ikke bedre av at min svoger Trond døde så brått tre år senere, 29.11.1988. Han ble drept i ei trafikkulykke med traileren sin på glatta på Vinterbro.

Denne siste vinteren far levde var han veldig tilbakeskuende, noe som bl.a. ga seg utslag i et notat om hans eget virke. Den faglige og politiske innsatsen er det ingenting å utsette på, ifølge den lista:

* 16 år som ordfører i Øyer Kommune
I 1960 ble far valgt til ordfører i Øyer. Han satt i fire perioder fram til 1975. Første årsgodtgjørelse lød på kr 1.141 utbetalt, med kr 630 i skatt. I 1966 var den økt til kr 6.000 pluss kr 3.000 i reiseutgifter. Senere ble det ansatt kontorsjef, og godtgjørelsen ble nedsatt. Det hører med til historien at far etter 16 år i posisjonen sendte en søknad til kommunen om å få kjøpt den mekaniske reiseskrivemaskina og den elektriske regnemaskina han hadde klimpret på hjemme. Den 16. januar 1976 mottok han brev om at det var vedtatt at den overdras uten vederlag. Brevet var signert Svein Rønning, den mangeårige kontorsjefen som far gikk så veldig godt sammen med.
* 16 år som styremedlem i Moksa Kraftanlegg
* 12 år som nestformann i Overligningsnemnda
* 8 år som nestformann i Ligningsnemnda
* 8 år som styremedlem i Øyer Jordstyre
* 16 år som styremedlem i Øyer-Gausdal Kraftlag
* 8 år som formann i Tretten Innkjøpslag
* 6 år som nestformann i Tretten Ysteri
* 4 år som ordfører i representantskapet i Øyer-Tretten Ysteri
* 16 år som ordfører i representantskapet i Østlandets Melkesentral
* 16 år som styremedlem i Otta Tørrmelkfabrikk
* 6 år som nestformann i Øyer Bulldozerlag
* 6 år som revisor i Avlslaget for Dølafe
* 20 år som representant for Øyer i Oppland Fylkesting
* 14 år som medlem av Oppland Fylkesutvalg
* 10 år som medlem i Oppland-Hedmark Lønnsutvalg
* 20 år som medlem i Oppland Fylkes Samferdelsnemnd, 4 år som formann
* 12 år som medlem i Oppland Fylkes Byggekomite, med 4 år som formann
* 4 år som formann i Oppland Fylkes Fellesvaskeri
* 4 år som medlem av Oppland Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg
* 4 år som driftsleder i Oppland Landbruksskole
Da Storhove Landbruksskole seinere skulle nedlegges var det en intens kamp for å få lokalisert distriktshøyskolen dit. Ifølge far sjøl fortjente han en stor del av æren for at dette lyktes.
* 8 år som gruppeleder for borgerlig gruppe i Oppland Fylkesting
* 4 år som formann i Tretten Bondelag
* 4 år som formann i Sør-Gudbrandsdal Bondelag
* 8 år som nestformann i Oppland Bondelag
Far var aktiv og medlem i både Bondelaget og Bondepartiet (senere Senterpartiet). Kontingent i førstnevnte var i 1946 kr 15 (i 1953 kr 65) og i tillegg to personlige kontingenter â kr 2 i 1946. I Bondepartiet i 1946 kr 3.
* 4 år som styremedlem i Øyer Senterparti
* 8 år som nestformann i Oppland Senterparti
* 12 år som styreformann i Vinmonopolets utsalg på Lillehammer
Dette vervet innebar stabil forsyning av portvin og konjakk, og som sideeffekt at han også kunne forsyne sognepresten med nødvendig konjakk. Tida var enda ikke moden for at en prest kunne oppsøke polet.
Dessuten 14 år med snøbrøyting for Oppland Vegvesen på fylkesvegene i bygda.
Far var en av ildsjelene i bygginga av Tretten Samfunnshus. Han kjøpte; som alle andre, andelsbrev for 300 kroner.

 

Fars opphav og ettermæle.