Epilog.

Epilog

Jeg og Elin giftet oss den 19. august 1978 og overtok garden den 1. januar 1982. Mari og Marte ble født i 1980 og 1982. Deres liv og levnet blir det opp til dem å berette, om de skulle ønske det. Elin var veldig flink til å stille opp i gardsdrifta, til tross for at hun var uten erfaring da hun kom til gards. Dette ble veldig nyttig ettersom jeg mer og mer fikk helsemessige utfordringer med reumatisme. Det var en forutsetning at hun skulle jobbe utenom garden, og jobbet som førskolelærer og lærer. Men hun tok hele fjøsstellet på strak arm, om nødvendig.

Far døde den 12. april 1985. Vi overtok veldig gjeldsbelastet etter mine foreldre, noe som ikke ble bedre ved at vi måtte kjøpe ut mine søstre. Og vi stupte rett inn i dyrtiden på 1980-tallet med rentekostnader som kunne ødelegge nattesøvnen for noen og enhver.

Jeg kan påstå at jeg ble en like dårlig gardbruker som Johannes Glomstad, og er glad for at far slapp å oppleve at vi avviklet. Vi gikk i samdrift i 1990 med Nordbørkje, noe som lettet arbeidsbelastningen, men det var ingen god løsning for oss. Det ble mer og mer klart for oss at det måtte gå mot salg av garden, ettersom ingen av jentene gikk inn i gardsarbeidet. Vi hadde heller ikke noen forventninger om det. Ei god venninne av oss kunne senere fortelle at det hadde gått ti år siden første gangen vi snakket med henne om det, til vi faktisk solgte. Så det var godt gjennomtenkt.

Da mor døde den 18. januar 2002 følte vi oss fri til å selge eiendommen. Jeg ønsket at mor skulle slippe å overvære salget, selv om hun hadde ment det lenge at vi burde selge. Mor var blitt mer og mer dement, og det ble etter hvert umulig for oss å ta hånd om henne på en verdig måte. Heldigvis tok Anne affære, og søkte om plass for henne. Hun så nok mors tilstand bedre utenfra, og jeg var ikke tøff nok selv. Mor bodde de siste par måneder på gamlehjemmet.

Vi solgte til Runar Granskogen. Overdragelsen skjedde den 31. juli 2002, 65 år etter at far kjøpte garden.

…… og en ny og enda større verden hadde åpnet seg for meg.

Epilog.