Om posten og om Magnus Mortenstuen.

Om posten og om Magnus Mortenstuen

Magnus «post»

I grenda mi i min oppvekst forholdt vi oss til tre trivelige karer, alle med navn Magnus. Det var Magnus "ku"; kontrollassistenten Magnus Kristiansen. Det var Magnus «gris»; dyretransportøren Magnus Oppdal. Og det var Magnus «post»; landpostbudet Magnus Mortenstuen. I det følgende settes fokus på den siste.

 

Jeg slutter aldri å bli fascinert når jeg fortsatt ser for meg ganglaget til Magnus. Med den rytmiske, sterke og lange steglengden. Jeg hadde som unge vanskeligheter med å følge ham. Det tok seg jo opp etter hvert, men så var det det med utholdenheten og den børa da.

 

 

Mortenstugua 1965

 

Magnus var en beskjeden og noe tilbaketrukket kar. Han annonserte i 1965 at 60-årsdagen «feires ikke!». Han var en vennlig og trivelig kar å møte langs vegen eller ved kassa. Han deltok i ulike sammenhenger, som i styret for Tretten Bonde- og Småbrukerlag og som medlem av Øyer forliksråd. Han sto på lista til Radikale Folkeparti og Venstre under kommunevalget i 1963 og endte opp som varamann. Så sent som i januar 1980 ble Magnus gjenvalgt som revisor i Tretten Pensjonistforening der hans svoger Johan Stalenget ble gjenvalgt som formann. Magnus var også fiskeoppsyn for A/L Lågen Fiskeelv.

 

«Posten skal fram» var et gammelt slagord. For Magnus sto dette helt sentralt. Uansett dårlig vær og føre; og kanskje dårligere dager, gjennomførte han den strabasiøse turen hver dag. Men han hadde fri på søndager; i alle fall i min tid. Magnus forstuet foten sin på glattisen en gang og måtte ut i tre ukers sykepermisjon, men det er det eneste fraværet han hadde hatt da han gikk av for aldersgrensen i 1973.

 

 

 

Det var to av disse matadorene av noen postombærere til fots som holdt det gående i så mange år. Joar Stavslibakken var en mer offentlig personlighet med sine roller som sentral i musikklivet og som kirkeorganist. Så det var vel fortjent at han i 1970 ble tildelt Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje etter 44 år i stillingen. De gangene Joar måtte spille orgel på virkedager var det Håkon Hovde som steppet inn på ruta til Joar. Ivar Bræin uttalte en gang at det var to idrettslegender i bygda, og det var Joar og Magnus.

 

Joar hadde fått regnet ut at han hadde gått 13.806 turer og 234.702 kilometer med postskreppa opp og ned de 17 kilometerne i Musdal fra han ble ansatt i 1926. Mengden post hadde økt fra å fylle bare en liten sekk den første tida. Ikke alle holdt aviser. Men i seinere tid var han avhengig av å skaffe seg postverkets aller største ryggsekk, og i tillegg en eller to skuldervesker. Han startet nå fra Posthuset på stasjonen med sjelden mindre enn 40 kilo, men sekken letnet jo etter hvert. Føret kunne være vekslende, så han måtte ha tilgang til både truger og brodder.

 

Det var hvert år innsamling til julegave for postmannen. På 1950-tallet betalte hver husstand inn 5 kroner. Det ble kjærkomne kroner for Magnus, og han takket hjertelig i avisa hvert år. Seinere gikk postbudene sammen om å rykke inn denne takken. Han ble ikke tildelt Kongens fortjenestemedalje og måtte ta til takke med et fløtesett i tinn fra Postforbundets krets for innsatsen i 1955.

 

Magnus hadde også ei rute på 17 kilometer å gå. Han syklet aldri selv om ruta var kategorisert i postverket som syklende. Han fikk også regnet på distansen etter 53 år i jobben og hadde gått nesten sju ganger rundt jordkloden om han hadde fortsatt rett fram. Heldigvis gjorde han ikke det.

 

De seinere år hadde Magnus fått sendt en del av posten som skulle til siste del av ruta med mjølkebilen til Glømmerampa. Postsekker ventet ham der, slik at sekken veide bare rundt 30 kilo på veg fra Posthuset. Dessuten en eller to skuldervesker, og gjerne ei pakke eller to under armen. Turen tok normalt om lag 6 timer, men det gikk en del tid på morgenen til sortering på posthuset. Særlig inn mot jul.

 

Ofte tok Magnus kaffepause på Nustadkafeen før turen startet opp Tutruddalen. Ruta går videre over Tande til Klæva. Derfra ned til Glømme og Vedum før han slipper seg ned til Mågåligardene og hjemover til Mortenstugua.

Det ble stor forskjell i avstand husstandene fikk til kassa si. Grenda har bosetting høyt og lavt. De heldigste må sies å være Enge der kassa satt ved dørkarmen så de kunne bare strekke ut armen etter avisa. Hos oss i Glomstadgardene var kassene plassert halvvegs oppe og nede i de korte gardsvegene slik at det ble to små omveger å gå for Magnus. Ned en liten skråning fra øvre Glomstad og opp en veldig bratt liten skråning fra vår kasse som var umulig å forsere vinterstid, så da måtte han går 50 meter tilbake. Om det var far og Jøda som sjøl fikset dette eller om Magnus ba om det er uklart, men kassene ble i alle fall samlet i vegkanten. Det var jo helt urimelig å belaste Magnus med dette for å spare oss for 50 meters gange.

Andre hadde opptil to kilometer å gå til postkassene sine. Oppsitterne langs TT-vegen måtte klive ned til Steinsåker etter posten sin, og den jobben falt mest på oss yngste, forteller Ola Hjelmstadstuen. I tida før jul ble det seint og som regel helt mørkt før de fikk julekortene sine. Ofte måtte de vente på Magnus. Etter hvert fikk de se et lite lys nede i Tårstadhamninga. Det var sigaretten hans som lyste, sier Ola. De følte at de kom mye nærmere sivilisasjonen da Arne Aaen overtok med bil i 1973 og de kunne hente posten ved mjølkerampa på Ringen.

 

Like nord for Glømme.

 

Den første postombæringa på Tretten var det nok Amund Solbjørsbakken som sto for, skriver Kristian Paalsrud. Da Posthuset ble reist i Stasjonsbyen i 1894 tok han til å hente posten til folk i Stav og på Sør-Tretten. Han var nok ikke bedt om det og fikk ingen betaling, men det vanket vel både mat og kaffe her og der.

  

Postgangen i bygda

Den første postombæringa på Tretten var det nok Amund Solbjørsbakken som sto for, skriver Kristian Paalsrud. Han hentet posten til folk i Stav og på Sør-Tretten. Han var nok ikke bedt om det og fikk ingen betaling, men det vanket vel både mat og kaffe her og der. Trolig er det han som nevnes i folketellinga i 1801 for Holmen. Gardbrukeren var da Peder Arnesen, og Holmen var nok det vi senere kalte poståpneri. Der bodde da tjeneren og postkaren Amund Engebretsen på 24 år.

 

De neste postførerne i bygda finner vi helt tilbake til Johan Andersen Solberg som den første som blir nevnt i kildene som postfører i 1845.

I 1853 nevnes Paul Rasmusen født Askim med bopel Tretten som 34 år gammel postfører. Han var gift med Anne Tollefsdatter og de flyttet året etter til Kristiania.

Derfra synes det som poståpneriet ble flyttet til Lybæk. For i 1857, 1865 og 1875 er postførerne Even og hans far Dyre Harstad nevnt. Og de bodde i Lybæk da. Men samtidig var det i 1875 en poståpner i landhandleriet på nedre Solbjør, Johannes Johannesen og en postbetjent i landhandleriet på Stav fra 1872, Kristian Olsen Linløkkesletten, så det synes som poståpneriet flyttes til Stav da. Og det kunne være at disse karene smykket seg med titlene også i ettertid.

 

Dermed er poståpneriet på Stav inntil det ble flyttet til stasjonen når brua kom på plass i 1895. Og stasjonsmesteren ble også poståpner. Alle i bygda hadde adresse «Tretten St.» Først fra 1920 kom posten i egne lokaler da det ble inngått avtale med Ole E. Vasrud om å leie villaen «Novilla» ved jernbaneovergangen. Og der ble Gina Kristiansdatter Johnsen, hotelleierens datter poståpner. I andre etasje var det utleie mens hun og poståpneriet hadde hver sin ende av første etasje.

 

Berger Andreassen Langsveen er nevnt som postbud fra 1918. Han bodde da med familien i villaen «Gran» i Tatergata. Han holdt på til 1926, da Joar Stavslibakken overtok. På postruta på Sør-Tretten startet Maurits Hagen i 1929, men ble seinere overflyttet til Nordmedlia der han fortsatt sto i arbeid i 1972. I 1957 startet Arne Aaen opp med ruta på Sør-Tretten, og han overok også Musdal da Joar ga seg for aldersgrensa i 1970. Arne brukte bil.

 

Nord-Tretten-ruta ble nok opprettet i 1910 eller 1911, med Matias Sustad som postbud. Han holdt på i 1915, da det nevnes at ruta gås 6 dager i uka. Da han sluttet overtok Kristian Moen. Han sluttet i 1924. Det var i 1920 Magnus «post» startet som postbud straks etter han ble konfirmert. Han startet på ruta på Sør-Tretten da den ble opprettet det året. Da Kristian ga seg i 1924 overtok Magnus den og betjente ruta helt til han gikk av i 1973. Da Magnus ga seg i 1973 etter 53 år i tjenesten ble Nord-Tretten også ei rute betjent med bil, og Arne Aaen fikk også denne.

 

 Om Posten og om Magnus Mortenstuen.