Om posten og om Magnus Mortenstuen.

Om posten og om Magnus Mortenstuen

 

I grenda mi i min oppvekst forholdt vi oss til tre trivelige karer, alle med navn Magnus. Det var Magnus "ku"; kontrollassistenten Magnus Kristiansen. Det var Magnus «gris»; dyretransportøren Magnus Oppdal. Og det var Magnus «post»; landpostbudet Magnus Mortenstuen. I det følgende settes fokus på den siste.

 

Jeg slutter aldri å bli fascinert når jeg fortsatt ser for meg ganglaget til Magnus. Med den rytmiske, sterke og lange steglengden. Jeg hadde som unge vanskeligheter med å følge ham. Det tok seg jo opp etter hvert, men så var det det med utholdenheten og den børa da.

 

 

Gardsbruket

 

Mortenstugua ble i 1868 utskilt med skjøte fra Nordbørkje med 4 mål slåttmark fra Lars Bentsen til Morten Olsen for 100 Spd og ei årlig avgift på 24 Skilling. Men Morten hadde allerede tidligere etablert seg her som husmann.

 

1953

 

Bruket kunne fø 1 storfé, 2 sauer og 5 geiter i 1865, men 10 år seinere 4 storfé, 1 sau og 5 geiter. Avlinga hadde også økt fra ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter til hhv. 1 og 1½ tønne.

 

Det var naturlig nok Morten som ga navn til bruket. Det var ikke større enn at de var avhengige av ekstrainntekter, noe som var enkelt med den strategiske plasseringen langs Riksveg 50. De drev med ølhandel og tok stadig losjerende ferdafolk. Bl.a. lasskjørere fra nordover dalen. Under Stavsmartn hadde stedet bevilling til utskjenking av øl mot avgift på 8 kroner, som økte til 10 kroner, og hadde stadig fullt hus med losjerende. Så de hadde arbeidshjelp som tjenestepiker eller husholder. En periode hadde de ei sypike som holdt til i eldhuset.

1927

I 1897 overdro Morten bruket til yngste sønn Sedvard for 400 kroner mot føderåd til ham og kona Marit. Morten var blitt arbeidsudyktig. Sedvard forpaktet bort bruket inntil videre, men flyttet hjem da faren døde 24.1.1901.

 

Mortenstugua overtok i 1870 sætra til Bakkestugua på Nørdre Veslsætern med skjøte etter en tvangsauksjon der. De lå her med besetningen om somrene til ut i 1920-åra. Fra da til 1960-tallet ble dyrene sendt til sæters sammen med Normågåli. Sætervegen fra Mortenstugua gikk oppover Glømmedalen og over Bjørkebrua.

 

 

 

I 1933 overdro Sedvard bruket gnr.119.2 til sønnen Magnus for 1.500 kroner mot føderåd av 5-årig verdi 1.200 kroner. Det omfattet også gnr.114.3 Lilleseteren, gnr.114.4 Bakkestuteigen og gnr.108.9 Mortenstuteigen.

 

Kommunen kjøpte i 1971 et større tomteareal på 700 dekar nord for Brattbakken. Det berørte også Mortenstugua med 75 dekar. I 1974 ble de øvrige eiendommene overdratt til datteren Signe Tjernsli.

 

Nærheten til Riksvegen var selvfølgelig et pluss for eiendommen, men ikke da de i 1963 planla opprustning av vegen med fast dekke og utvidelser. Det førte til at Mortenstugua også måtte ofre et mindre uthus. Likevel slapp de enkelt unna sammenlignet med naboene. Ene stua i Bergset måtte fjernes. Stua både i Sørnes og Kommen måtte vekk. I Rønningen måtte alle hus vekk og i Strande alle unntatt fjøset. Med smal veg og gruskanter hadde det stadig vært mindre trafikkulykker. Og i 1959 var Magnus utsatt for et uhell med ei drektig kvige. Kviga gikk på beite, men det var ikke gjerde mot riksvegen så den ble påkjørt av en Oslomann i bil. Bilen fikk noen skader, men det gikk verre ut over kviga som måtte avlives på grunn av indre blødninger.

 

 

Familien

 

Det er nødvendig å starte med Morten Olsen som ga navn til dette bruket. Jeg er usikker på hvem denne Morten er, men da han giftet seg 29.11.1855 er han oppført med fødested ved Landgard og oppholdssted ved Klæva. Den Morten Olsen som ligger nærmest kan være han som er født ved Simengard den 23.9.1829. Sønn av Ole Frantsen og Kari Mortensdatter. Vedkommende Morten gifter seg i alle fall med Marit Olsdatter som var født Solby i Musdal, og de oppgir alderen hhv. 26 og 28 år.

 

Morten og Marit fikk tre sønner, Ole, Anton og Sedvard, og i 1870 fikk de også datteren Oline. Det var yngste sønn Sedvard som skulle ta arven videre på dette bruket. Han var født 28.4.1865 og etablert som «kjørekarl» og montør i Kristiania da de giftet seg den 14.12.1901 med Torgine Jonsdatter Viker. Forlovere var Sjur Viker og Erland P. Fossberg. Torgine er oppført som pleiedatter i søre Viker i 1900.

 

Torgine Jonsdatter var født 20.6.1874 i Stavslia og døde allerede 22.7.1910 på sykehuset av blødning etter barnefødsel. Torgines far Jon Jørgensen etablerte seg i Mortenstugua da Torgine døde. Han var født 8.10.1836 i Stavslia og døde i Mortenstugun av slag 2.7.1918.

 

Sedvard og Torgine rakk å få to barn. Matea Sedvardsdatter født 14.1.1903 og Magnus Sedvardsen født 5.3.1905. Sedvard døde 20.12.1948, 83 år gammel. Etter jordfestelsen var det middag på Solvang. Søsteren til Magnus; Matea kommer jeg tilbake til etter hvert. Men her settes fokuset på «min» mann Magnus «post» og hans imponerende virke.

 

Magnus ble gift med Gunhild Johannesdatter Stalenget født i Sætasvea 13.2.1908. Det ble lyst for dem i november 1935. Hun var en yngre søster av mer kjente Johan Stalenget. Magnus og Gunhild fikk fire barn; Signe gift med Odd Tjernsli, Inger gift med Ole Reiersen, Gunvor gift med Bjørn Seielstad og Jens. Gunhild døde 2.12.1951 bare 43 år gammel.

 

 

1965

 

Magnus var en beskjeden og noe tilbaketrukket kar. Han annonserte i 1965 at 60-årsdagen «feires ikke!». Han var en vennlig og trivelig kar å møte langs vegen eller ved kassa. Han deltok i ulike sammenhenger, som i styret for Tretten Bonde- og Småbrukerlag og som medlem av Øyer forliksråd. Han sto på lista til Radikale Folkeparti og Venstre under kommunevalget i 1963 og endte opp som varamann. Så sent som i januar 1980 ble Magnus gjenvalgt som revisor i Tretten Pensjonistforening der hans svoger Johan Stalenget ble gjenvalgt som formann. Magnus var også fiskeoppsyn for A/L Lågen Fiskeelv.

 

 

Magnus «post»

 

«Posten skal fram» var et gammelt slagord. For Magnus sto dette helt sentralt. Uansett dårlig vær og føre; og kanskje dårligere dager, gjennomførte han den strabasiøse turen hver dag. Men han hadde fri på søndager; i alle fall i min tid. Magnus forstuet foten sin på glattisen en gang og måtte ut i tre ukers sykepermisjon, men det er det eneste fraværet han hadde hatt da han gikk av for aldersgrensen i 1973.

 

 

 

Det var to av disse matadorene av noen postombærere til fots som holdt det gående i så mange år. Joar Stavslibakken var en mer offentlig personlighet med sine roller som sentral i musikklivet og som kirkeorganist. Så det var vel fortjent at han i 1970 ble tildelt Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje etter 44 år i stillingen. De gangene Joar måtte spille orgel på virkedager var det Håkon Hovde som steppet inn på ruta til Joar. Ivar Bræin uttalte en gang at det var to idrettslegender i bygda, og det var Joar og Magnus.

 

Joar hadde fått regnet ut at han hadde gått 13.806 turer og 234.702 kilometer med postskreppa opp og ned de 17 kilometerne i Musdal fra han ble ansatt i 1926. Mengden post hadde økt fra å fylle bare en liten sekk den første tida. Ikke alle holdt aviser. Men i seinere tid var han avhengig av å skaffe seg postverkets aller største ryggsekk, og i tillegg en eller to skuldervesker. Han startet nå fra Posthuset på stasjonen med sjelden mindre enn 40 kilo, men sekken letnet jo etter hvert. Føret kunne være vekslende, så han måtte ha tilgang til både truger og brodder.

 

Det var hvert år innsamling til julegave for postmannen. På 1950-tallet betalte hver husstand inn 5 kroner. Det ble kjærkomne kroner for Magnus, og han takket hjertelig i avisa hvert år. Seinere gikk postbudene sammen om å rykke inn denne takken. Han ble ikke tildelt Kongens fortjenestemedalje og måtte ta til takke med et fløtesett i tinn fra Postforbundets krets for innsatsen i 1955.

 

Magnus hadde også ei rute på 17 kilometer å gå. Han syklet aldri selv om ruta var kategorisert i postverket som syklende. Han fikk også regnet på distansen etter 53 år i jobben og hadde gått nesten sju ganger rundt jordkloden om han hadde fortsatt rett fram. Heldigvis gjorde han ikke det.

 

De seinere år hadde Magnus fått sendt en del av posten som skulle til siste del av ruta med mjølkebilen til Glømmerampa. Postsekker ventet ham der, slik at sekken veide bare rundt 30 kilo på veg fra Posthuset. Dessuten en eller to skuldervesker, og gjerne ei pakke eller to under armen. Turen tok normalt om lag 6 timer, men det gikk en del tid på morgenen til sortering på posthuset. Særlig inn mot jul.

 

Ofte tok Magnus kaffepause på Nustadkafeen før turen startet opp Tutruddalen. Ruta går videre over Tande til Klæva. Derfra ned til Glømme og Vedum før han slipper seg ned til Mågåligardene og hjemover til Mortenstugua.

Det ble stor forskjell i avstand husstandene fikk til kassa si. Grenda har bosetting høyt og lavt. De heldigste må sies å være Enge der kassa satt ved dørkarmen så de kunne bare strekke ut armen etter avisa. Hos oss i Glomstadgardene var kassene plassert halvvegs oppe og nede i de korte gardsvegene slik at det ble to små omveger å gå for Magnus. Ned en liten skråning fra øvre Glomstad og opp en veldig bratt liten skråning fra vår kasse som var umulig å forsere vinterstid, så da måtte han går 50 meter tilbake. Om det var far og Jøda som sjøl fikset dette eller om Magnus ba om det er uklart, men kassene ble i alle fall samlet i vegkanten. Det var jo helt urimelig å belaste Magnus med dette for å spare oss for 50 meters gange.

Andre hadde opptil to kilometer å gå til postkassene sine. Oppsitterne langs TT-vegen måtte klive ned til Steinsåker etter posten sin, og den jobben falt mest på oss yngste, forteller Ola Hjelmstadstuen. I tida før jul ble det seint og som regel helt mørkt før de fikk julekortene sine. Ofte måtte de vente på Magnus. Etter hvert fikk de se et lite lys nede i Tårstadhamninga. Det var sigaretten hans som lyste, sier Ola. De følte at de kom mye nærmere sivilisasjonen da Arne Aaen overtok med bil i 1973 og de kunne hente posten ved mjølkerampa på Ringen.

 

Like nord for Glømme.

 

Den første postombæringa på Tretten var det nok Amund Solbjørsbakken som sto for, skriver Kristian Paalsrud. Da Posthuset ble reist i Stasjonsbyen i 1894 tok han til å hente posten til folk i Stav og på Sør-Tretten. Han var nok ikke bedt om det og fikk ingen betaling, men det vanket vel både mat og kaffe her og der.

 

De første postførerne i bygda finner vi helt tilbake til Johan Andersen Solberg som den første som blir nevnt i kildene som postfører i 1845.

I 1853 nevnes Paul Rasmusen født Askim med bopel Tretten som 34 år gammel postfører. Han var gift med Anne Tollefsdatter og de flyttet året etter til Kristiania.

Dyre Larsen Harstad, enkemann født i Romedal ca.1801 bodde i Lybæk i 1865 som postfører. Han er også nevnt i 1847 i et «leiermål» på Fonstad allerede i 1847 (leiermål betyr uekte farskap).

I 1875 er Even Dyresen Harstad i Lybæk oppført som gardbruker og postfører født ca. 1843.

I 1872 ble et poståpneri etablert på Stav. Det ble i 1893 flyttet til det nye posthuset Ole E. Wasrud hadde satt opp i Stasjonsbyen.

I 1920 var Gina Johnsen; datter av vognmannen i Losnaos ansatt som poståpner.

 

Og det var da; i 1920 Magnus «post» startet som postbud straks etter han ble konfirmert. Han startet på ruta på Sør-Tretten da den ble opprettet det året. Kristian Moen hadde ruta på Nord-Tretten til han slutta i 1924. Da overtok Magnus den og betjente ruta helt til han gikk av i 1973. Denne ruta ble nok opprettet i 1910 eller 1911, med Matias Sustad som postbud, men han sluttet etter kort tid og Kristian Moen overtok.

 

Første postbud i Musdal var Berger Langsveen. Han tok til i 1918 og holdt på til 1926, da Joar Stavslibakken overtok.

På postruta på Sør-Tretten startet Maurits Hagen i 1929, men ble seinere overflyttet til Nordmedlia der han fortsatt sto i arbeid i 1972.

I 1957 startet Arne Aaen opp med ruta på Sør-Tretten, og han overok også Musdal da Joar ga seg for aldersgrensa i 1970. Arne brukte bil.

Da Magnus ga seg i 1973 etter 53 år i tjenesten ble Nord-Tretten også ei rute betjent med bil, og Arne fikk også denne.

 

 

Matea (Mortenstuen) Bøe

 

Morten «post» hadde altså ei to år eldre søster. Matea ble født 14.1.1903 og var oppført som elev ved Nordre Gudbrandsdalens husmorskole i folketellinga i 1920. Matea ble ansatt som kokke og husbestyrerinne hos Sigrid Undset. Sigrid sendte henne til Hotell Continental i Oslo for at hun skulle lære skikkelig matlaging.

 

 

Fra v. Sigrid Undset, Maren Undset Svarstad og Matea.

 

Hun ble gift med Fredrik Bøe i 1940, Han var også knyttet til Bjerkebæk som privatsjåfør. Tvillingene Fredrik Magnus og Arne Bøe ble født i 1941.

 

1946

 

Da tyskerne inntok Bjerkebæk klarte Matea å smugle ut boksamlinga der. I 2003 leverte hennes barnebarn bøkene tilbake til Bjerkebæk, noe museet satte veldig stor pris på.

 

 

 Om Posten og om Magnus Mortenstuen.