Øyer Bulldozerlag A/L

Mekaniseringa i landbruket startet med treskeverk og hakkelsmaskiner tidlig på 1900-tallet ettersom de fikk tilgang til strøm. Men det skjøt fart etter andre verdenskrig med Marshall-hjelpen fra USA i 1948 med introduksjonen av traktoren og landbruksmaskiner. Jorddyrking ble et mantra, og da var ideen om bruk av bulldozer veldig sentral. Lars Bjerke fikk i 1946 i oppdrag å arrangere tur til Vinstra for å se den i arbeid. Allerede den høsten gikk mann av huse for å bivåne at en innleid bulldozer planerte utstillingsplassen på Stav. Det var der binderekkene skulle bygges.

Året etter var 71 personer møtt fram i Bjørkholt der driftskredittlag og maskinlag ble stiftet med Kristian Bakkom som formann og Ole Flatemo og Ludvig Hjelmstadstuen i styret. Tord Kvitrud og Lars Bjerke ble sendt til Oslo for å forhandle leiekontrakt med A/S Konstruksjon. Tretten Bondelaget godtok kontrakten enstemmig og oppnevnte Ingolf Glomstad og Gunnar Botterud til å ta imot bulldoseren. Styret skal sørge for drifta, og innlede samarbeid med Øyer Landbrukslag. Mot 1 stemme ble det vedtatt å leie en fast kar til å følge bulldozeren. Lars Larsen ble ansatt for kr. 1,50 pr time. Han innrømmes overtidsbetaling og sier seg villig til å arbeide også på søndager.

 

Drifta denne sesongen 1947 gikk med overskudd og det var utført en rekke oppdrag med bulldozer. Men 111 arbeidsdager og 49 dager med driftsstans sier noe om at bulldozeren var i dårlig forfatning. Leiekontrakten ble ikke fornyet i 1948, også fordi det da var innkjøpt en bulldozer i privat regi i Øyer.

 

Maskinlaget var fortsatt aktivt i årene som fulgte, men tanken på et bulldozerlag som samvirketiltak levde videre. I 1953 kom de i gang.

 

 

I dette møtet ble Andelslaget Øyer Bulldozerlag stiftet. Allerede i mai hadde 97 medlemmer tegnet seg for 356 andeler. Formannen i jordstyret Johannes Råbøl ledet møtet og herredsagronom Kvitrud orienterte om saken. Det oppsto en hissig debatt da noen mente at enkelte hadde tegnet for få andeler og ville ha forandret andelstegningen. Tegningen ble likevel enstemmig godkjent til slutt. Styret ble bestående av Andreas Bjørge som formann, Gunnar Botterud, John Moshus og Lars Bjerke.

 

Herredsstyret innrømmet en garanti på 80.000 kroner til innkjøp av maskinell. I mai fikk de kjøpt en bulldozer som de helt tilfeldig fikk hånd om da en annen kjøper ikke klarte å skaffe midler nok. Bulldozer på 11,7 tonn, traktor, vinsj, traktorkompressor, håndkompressor og stubbrive ble etter hvert innkjøpt. Den siste viste seg ikke å svare til forventningene så de første tre årene ble det vesentlig utført vegarbeid og planeringsjobber.

 

Allerede høsten 1953 hadde laget høvlet den store tomta ren for stubber der Knut Botterud og Jørgen Trosvik skal bygge sagbruk like ved Øyer stasjon. De hadde kjøpt tomta av Oline og Elise Strøm og fått ryddet skogen. I året ble 69 oppdrag utført og 100 mål ny jord oppdyrket.

 
Kristian Berg og Johannes Solbakken i 1959.

Andreas Bjørge er formann i laget og averterer i avisene etter bulldozerkjører. De første pilotene på bulldozeren var Ola Winkvist fra Vinstra og Johannes Solbakken, men snart også Kristian Berg. Hans sønn Iver startet der i 1959 og ville ha samme lønn som sin far som fikk 2,50 kroner timen. Det satt langt inne men Sverre Opjordsmoen ga etter til slutt. I 1954 var opptil 3 bulldozere i arbeid med ny skogsveg i Nordbygda, et større planeringsarbeid på jordene hos Knut Rusten, og framføring av veg til Arne Høvren som til da hadde vært vegløs.

 

Bulldozeren i arbeid med dyrking for Strangstad i Grotjøynnsdalen i 1954.

 

3. november 1955 kan Øyer Bulldozerlag melde at den nye vegen mellom Sør-Tretten og Kvam i Øyer står ferdig grovplanert. Den er satt i farbar stand, men oppussing og grusing vil komme til sommeren. I 1956 gikk de til innkjøp av maskiner og utstyr bedre egnet for nydyrking.

 

Gunnar Botterud og Andreas Bjørge ble sentrale personer i dette laget i begynnelsen.  Da rapporteres at de foruten en del vegarbeid hadde dyrket 15 mål ny jord hos Johan Finborud og 7 mål hos Ole Kruke. Der hadde de brukt stubbrive og ikke plog. Brytinga gikk raskt med det ble mye harving i etterkant. Steinkjøringa ble utført dels med bulldozer og wire og dels med traktor og slede.

 

Gunnar Botterud satt som formann i Øyer Bulldozerlag da han i 1956 søkte om kommunal garanti til å opprette en privat maskinstasjon for et større dyrkingsoppdrag på 800 mål på Roåker. Jordstyret hadde anbefalt søknaden, men herredsstyret avslo søknaden. Gunnar må kunne klare seg på egne bein, mener noen. Gunnar Botterud trakk seg fra styret og startet sitt eget maskinfirma. Men bulldozerlaget fikk oppdraget med å bygge veg til dyrkingsfeltet på Roåker.

 

I årsmøtet 1956 ble Hans Skåden valgt som formann med Peder Lysbakken som driftsleder. Det er planlagt og utført en rekke nydyrkingsoppdrag dette året. De fleste på 15-16 mål, men også ett hos Johan Vedum på Veslsætra på om lag 100 mål. Det er innkjøpt traktor med henger, 16-toms plog og skålharv og kompressor. Laget har tatt ut tomta til bestyrerboligen ved døveskolen, har dyrket 50 mål hos Ola Mo og Julius Svegården på Mosætra og de skal dyrke om lag 100 mål for Arne Berg og Sverre Opjordsmoen ved Lisætra.

 

Fra Vedums oppdyrking av Slettmyra på Veslsætern i 1956.

 

I 1957 meldte årsmøtet at de det siste året hadde kjøpt traktor, stubberiver, skålharv, tilhenger og steinsvans for 31.000 kroner, Dessuten et kjøp av en traktor til med plog og annet utstyr. Bulldozeren ble grundig overhalt. De første årene sto redskapen hos Ivar Bræin til overhaling om vintrene. Det måtte av og til sveises nye kammer på beltene. Det hendte den var der til overhaling også om somrene mens det var skolefri, kan sønnen Helge Bræin fortelle. Da ville han sove lengre om morgenen, men de starta opp motoren grytidlig, og bulldozeren hadde en hjelpemotor som måtte varmkjøres litt før den kunne starte opp hovedmotoren. Og hjelpemotoren bråkte noe forferdelig. Formann Hans Skåden la fram et anbud for bygging av redskapshus på 6x10 meter som ble vedtatt. De bygde lager og verksted ved Jutulstad og leide en låve på Bryn til redskapen. De hadde nå to bulldozere.

 

Bulldozerlaget i arbeid på Nistun Glomstad i 1957.

 

I 1958 kunne Øyer Bulldozerlag feire 5-årsjubileum. De hadde i løpet av de årene kjøpt maskiner for 200.000 kroner. Laget hadde nå 131 medlemmer, kunne formann Hans Skåden fortelle. Utenom bulldozeren er to traktorarbeidslag i sving. Det var vedtatt å leie et verkstedrom i garasjen til Øyer Innkjøpslag og Fryseri. Og styret skal nå ansette driftsleder og fastsette lønnen både til ham og formannen. Etter møtet ble det vist to amerikanske filmer; en om bulldozerkjøring og en om racerbilkjøring.

 

Bulldozerlaget fikk i 1959 kommunal garanti for 100.000 kroner til innkjøp av en ny bulldozer som kostet 146.000 kroner. Det var et omfattende arbeid med Trolldalsvegen i årene 1956-1959 fra Musdalssetervegen og Viksætra. Her deltok både Gunnar Botteruds firma, Andersens firma og bulldozerlaget. Trygve Holen var formann i veganlegget og kunne erklære vegen for åpnet med beksterk kaffe og rømmevafler.

 

Nederst Gunnar Botterud og Trygve Holen. Ved bulldozeren Johannes Solbakken.

 

Hans ga seg som formann etter to år da Sverre Opjordsmoen overtok. Sverre leverte i 1960 en søknad om kommunal garanti for et lån på 13.940 kroner til kjøp av ny traktor til bulldozerlaget. Søknaden ble først avvist, men etter ny og grundigere utredning var det nytt håp. Også fordi Tord Kvitrud og jordstyret anbefalte søknaden. Men i formannsskapet ble avslaget vedtatt med 5 mot to stemmer. Ordfører Lars Bjerke fremmet mindretallsforslaget da saken kom til herredsstyret, og søknaden ble innvilget med 12 mot 11 stemmer.

 

Øyer Bulldozerlag fikk kommunal garanti for 100.000 kroner i 1964 til innkjøp av en beltetraktor. Den kostet 170.000 men restsummen ble dekket ved salg av den eldste bulldozeren. Juul Vasrud var formann nå, og styret fikk fullmakt til å få satt opp et bygg som egnet seg som verksted og vinteropplag av maskiner. Allerede året etter måtte det påbygges. Av ferdigstilte vegprosjekt nevnes Bindefeltvegen og anlegget Rognstad-Liasætra-Berdonslia.

 

Så sent som i 1970 garanterte kommunen for et lån på 125.000 kroner til kjøp av gravemaskin m.v. Men allerede i 1973 viser årsmeldinga til mangel på oppdrag, store lønnsutgifter og maskinproblemer.

 

Og i 1974 vedtar årsmøtet enstemmig å avvikle og oppløse Øyer Bulldozerlag. Formannen Johan Rybakken kunne berette om en anstrengt økonomi i flere år. Styret hadde inngått kontrakt med Karl Bergheim A/S på 390.000 kroner for bulldozerlagets eiendeler unntatt verkstedbygningen. Karl forplikter seg dessuten til lagets oppdragsliste pr. 15. mai 1974. På sin side forplikter lagets medlemmer seg til i ti år ikke ved samarbeide å starte konkurrerende virksomhet. Det sittende styret ble valgt som avviklingsstyre og fikk fullmakt til å selge verkstedbygningen.

 

 

Den 3. august 1978 hadde avviklingsstyret et siste møte for å gjennomgå regnskapene og fant dem i orden.

 

 

 

Øyer Bulldozerlag A/L.