Tretten kulturhistorie: Stedsnavn i Øyer

Forslag til endringer av stedsnavn i Øyer

Brev er sendt til Øyer kommune v/Johnny Høglien, saksbehandler, John Berge, leder i utvalget for stedsnavn i Øyer og

til orientering til Statens Kartverk v/Åsmund Christenson.

Om du skroller deg nedover finner du følgende:

Først noen feil
Argument for endringsforslag
Tillegg
Adressenavn
Navnelista med endringsforslag i uthevet skrift

Brevet ble formulert slik

Dette er et innspill til kommunens utvalg for stedsnavnsaker. Jeg ber om at det gripes tak i dette før ytterligere skade blir påført navnetradisjonen vår. Nøkkelen er Statens Kartverk som bygger en base «kartmakere» og «skiltmakere» henter navn fra. Det skal ikke legges skjul på at feilene skaper irritasjon. Dette er et bidrag til arbeidet med å rydde opp.

Jeg veit at noen blir provosert over dialektbruken i stedsnavn. Og andre mener jeg på denne måten framsetter kritikk mot lokale folk, kommunen og kartverket. Det er ikke poenget. De har alle gjort så godt de kunne. Dialekta og kulturhistoria henger tett sammen. Jeg sliter med sterk lokalhistorisk interesse. Min hensikt er bare å vise omsorg for stedsnavntradisjonen. Og som «fyrysittan» har jeg så fordømt god tid til å pusle med slikt.

Mer enn et 60-talls godtfolk fra hele bygda har engasjert seg i en dugnad på facebook-sida «Du veit du er fra Øyer og Tretten når …». De er godt kjente i sine respektive grender i bygda, og har vært til stor hjelp i arbeidet. Vi har kommunisert også på epost og på telefon. Min bakgrunn for dette temaet stedsnavn er flere tiår i samtaler med lokale og gamle informanter, mange født før 1900. Der arbeidet vi systematisk over kartblad av Økonomisk Kartverks kartblad fra 1975 rullet ut på kjøkkenbord.

Mer om dette i min blogg https://trettenhistorie.blogspot.com/ der alt er samlet. Bl.a. mer enn 1.000 stedsnavn bare i det jeg kaller mitt nærområde som omfatter Sentrum, Stasjonsbyen, Nord- og Midttretten, Sæterbandet og Østfjellet norda Moksa. Jeg kan gjerne seinere bidra med mange nye viktige navn til lista.

Kartverkets liste inneholder 1.682 navn.

188 navn er vedtatt, ventelig av det kommunale utvalget. 1.488 navn er godkjente. Innsendt av hvem og godkjent av hvem? 6 navn er kategorisert som historiske. Men 3 av dem er utgått og strykes. 2 navn kalles foreslåtte navn. Vi har kun tatt for oss navn som allerede står på lista.

Det gjenstår å rette en stor takk til de 58 som engasjerte seg i registreringa for 50 år siden og alle de som deltok denne runden. I våre argument er de enkelte tema nummerert for enklere å kunne henvise til dem i samtalen. Jeg håper utvalget kan fokusere på å få rettet opp feil og inkonsekvens i lista.

Det er grunn til å ønske det kommunale stedsnavnutvalget med John Berge i spissen og Johnny Høglien som saksbehandler lykke til i arbeidet. Og jeg ber dere ikke bruke for mye tid på samtalen om normeringer av stedsnavn. Det har kartverket og språkrådet mer enn nok makt og vilje til.

Navnelista vil bli endret/forbedret ettersom innspill fortsatt vil komme, så jeg ber om å bli varslet før møtet slik at dere får ei helt oppdatert liste.

Vennlig hilsen Odd Bjerke

Først noen feil

Gravdalan er helt feil. Dette er Gravgardan. Navn etter gjerdene(gardan) i fangstfeltet. Her er det ingen dal. Helt flatt.

Laukamstegan er helt feilplassert og mangler genitivs -s-. Her skal det hete Tråppa. Laukamsstégan ligger i råket opp fra Laukamssætra.
A Det heter Tråppa der Laukamstegan er plassert på kartet opp mot Våsdalskappen.
B Laukamsstegan ligger i råket fra Laukamssætra opp mot Kalvberget. Det er snakk om stégene i stien og ikke en stæga(stige).

Fjørkentjønnet. Stusset fælt på hva en fjørken kunne være. Svaret var skrivefeil: Førkjetjøynnet.

Jenthaugugmyra heter Jentongmyra, så noe må ha hendt med en jentunge her.

Graden av lokalkunnskap på informanter og blant medlemmer av navnekomiteene kan også spille naturlig inn. Men også de stakkarene som er satt til å føre slike navnelister over hele landet helt uten lokal tilhørighet. Det er ingen grunn til å kritisere. Poenget med mitt tiltak er rett og slett å forbedre måten vi forvalter navnetradisjonen på.

I arbeidsgruppa har flere påpekt at vi kan ha ulike vurderinger omkring bruk av moderne språk og dialekt i navnsettinga. Og dermed blir det uriktig og uhøflig å betrakte navn som feil. Jeg er blitt tatt i å legge ut navn med skrive-/vurderingsfeil som også jeg kan være skyldig i. Men jeg blir i denne prosessen heldigvis tatt for det, og gis anledning til å korrigere. Om vi må modernisere språket for mye står vi fare for å tildekke opprinnelsen og forklaringa til navn.

Man skulle tro at eiendommenes matrikkelnavn burde hensyntas. Men de ser heldigvis også Statens kartverk bort fra. For der er det mange fantasifulle navn i bruk i matrikler og kart, som f.eks. for Nistun Glomstad der jeg holdt til i 50 år. Garden kalles der Maristuen; sikkert ei feiltolking av Neristuen. Noen vil også mene at etternavnet til eieren av en eiendom bør være bestemmende. Men de er jo skiftende og har mange avvikende skriveformer til ulike tider.

Bak mange stedsnavn ligger det ei spesifikk historie. 1506 Tusjegutberget er ei slik. Det er en bergnabbe ved Andersstugua der denne karen som gikk under navnet Tusjeguten bygde seg ei hytte av gamle sild-kasser og fikk drive loddsalg med hytta som hovedgevinst. Min kilde; Tobias Stubrud har ikke hørt om loddsalget gikk strykende.

I Lov om stadnamn står det at dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen.

Det er viktig å presentere stedsnavn i tilnærmet dialekt for ikke å dekke til forklaringa av navnet. F.eks. Skinnfjellet som brukes av de fleste nå. Det heter Skjenfjellet og uttales Skjénfjellet. Det forklares med at der «skjéna bølingen innover med rompa høgt i væré» og at det skyldtes insektplager i dette fuktige landskapet. Mistenker at det i dag helst forklares med solskinn og reinsdyrskinn. Dette er et trekk ved dialektbruken til yngre generasjoner der kort vokal følges av doble konsonanter som om de har dårligere tid. Et annet eksempel er -neset som ofte nå presenteres som -nesset.

Min erfaring tilsier at alle stedsnavn i Øyer opptrer i bestemt form. Vi reagerer jo på at det i vårt nærområde finnes et navn i ubestemt form som er mye brukt; Nordseter. Da kan vi lett tenke at det sikkert er noe «byfolk» har funnet på. Men det heter jo ikke Sjusjø, så våre fordommer er helt forgjeves.

At det blir så mange navn vi foreslår endring av skyldes i stor grad at vi setter inn genitivs -s- i mange av dem, endrer endinger eller rydder opp i inkonsekvens. Jeg har forsøkt å lese meg opp på regler for bruk av den s-en, for det smaker så dårlig på tunga når det i enkelte navn fører til dobbel s i Mossætra og Lissætra. Aha; kan vi tenke. Det trengs i korte navneledd, for det heter jo Flåtåmosætra og Mågålisætra. Men neida, det er nok å nevne Prestgardshaugen. Det finnes ikke regler. Mye taler for at vi må betrakte det som «nedervd» da vi skriver Harlandshøgda men ikke Eldåshøgda.

Vår dialekt er dessuten «belastet» med den kompliserende bruken av dativ. Yngre generasjoner er ikke fortrolig med det lengre. Og det har festet seg noen navn som feilaktig bruker dativform, som f.eks. Breinnom og Tautrom; egentlig Breinnene og Tautrene. Her er dativ i henholdsvis entall og flertall:

                       dativ                                              dativ
en gard   døm arbeidde på garda gardene   døm gjekk rundt e gardom
ei sæter døm låg over e sætern sætrene   døm henta mjølk e sætrom
et fjell døm gjekk tur e fjellé         fjellene døm trivst best e fjellom

Argument for endringsforslag

Etter enkelte endringer/forbedringer undervegs har ingen nå meldt om uenighet i det som legges fram. Men jeg står ansvarlig for hvordan det er organisert og formulert. Alle argumentene har fått et nummer slik at de enklere kan refereres til. I vedlagte navneliste for Øyer tilsendt fra kartverket er alle endringsforslag notert i uthevet skrift.

1 - bindestrek. Jeg ser argumentet for at bindestreker kan gjøre sammensatte lange navn mer lettleste. Men det må ikke overdrives da det også hindrer flyten i en samtale. Eksempler er: Per-sletta, Stor-Galtrud og Åstdals-slåttan som fungerer fint som Persletta, Storgaltrud og Åstdalsslåttan. Søre-Gardfesthaugen bør slippe å stå med bindestrek. Vatn-tjønna må skrives Vatntjøynnan. Vesle-Auge høres bedre ut som Veslauget. Og Vike-Øygarden kan enkelt skrives Vikeøygarden.
Jeg beholder bindestreken i navnene Skåe-åa, Vesl-lyudokka og Vesl-lia for å gjøre de mer lesbare.

2 -ane. Flertallsendinga -ane opptrer i 3 navn. De blir selvfølgelig rettet til -an.

3 Bakkestugusætra må rettes. Den har vært eid av Mortenstugua i 150 år nå, og bør kalles Mortenstugusætra. Bakkestugua har ei lykkje et annet sted.

4 -berga- 11 navn opptrer med -berg i flertall. 5 av dem korrekt som -bergan, men 6 som -berga. I mitt område gjelder det Langberga og Korsberga. Alle 6 må endres til -bergan.

5 Bjørn-/Bjønn-. I gardsnavn som Bjørnhaug og Bjørnstad, men også Bjønnlia, Bjønnbakken og Bjørnåsen. De tre siste endres til Bjøynnlia, Bjøynnbakken og Bjøynnåsen.

6 Vi har navnedelen -bjørg- i 10 navn. 7 av dem dreier seg om Bjørge, men endinga -bjørg bare i 3; Stalsbjørg, Solbjørg og Ømbjørgberget; og -bjør- i 1; Stalbjørsvea. Jeg foreslår å skrive dem som de uttales: Steilsbjør, Solbjør, Ømbjørberget og Steilsbjørsvea.

7 Blekasætra. Garden Blæka har sæter på Sydda. Blekasætra som er inntegnet på kartet ved Åstdalssætra heter Skarsmosætra og tilhører garden Skarsmoen selv om tidligere eier tilfeldigvis heter Bleka.

8 Boll-? Vi har Bollstulen og Bollvika som bør bli til Baulstulen og Baulvika. Ser at Baullstulvegen er godkjent med -aul- men med dobbel l og feilaktig uten genitivs -s-. Baulstulsvegen flyter bedre.

9 Brenna brukes som 6 navn. Leddet -brenn- benyttes i 17 navn. Dere må ta stilling til om de skal endres til -breinn- alle sammen. To navn skiller seg ut; det er Breinom og Brennom som begge er innarbeidet i tradisjonen, men likevel feil. Det er dativforma av navnet i flertall, noe som ofte gjøres feil.

10 Bru. I lista er 32 navn kategorisert som bru. Mange av dem er foreslått strøket fra lista, da de knapt kan betraktes som annet enn stikkrenner om det finnes bekk der i det hele tatt. Om ikke annet så er de uten kjente navn; noe som må kreves for å komme på kartet og i lista.

11 Børkjeslæen er riktig skrevet, men gardsnavnene Børkestugua, Nordre Børke og Søre Børke er blitt helt feil. De heter Børkjestugua, Nordbørkje og Sørbørkje.

12 Navnet Båste går igjen i 5 navn på lista både som Båtstø, Bådstø, Bådstølykkja og Båtstøtjønnet. Dere må ta et valg. Når navnet er godkjent med en stum d så må det vel også være greit med en stum t? Uttalen er Båste og det bør skrives slik.
Jeg ville ha erstattet navnet Båtstøtjønnet med Åbbårtjøynnet; et navn i bruk helt til 1970-tallet. Uansett må navnet godta å bli et -tjøynn; ikke et -tjønn.

13 Djupen. Dette er nok mer kontroversielt, men Djupen, Djupslia, Djupsmyra og Djupsåa kunne fint hete Jupen, Jufslia, Jufsmyra og Jufsåa, spør dere meg. For gammelmodig med den dj-lyden. Det spørs bare om det får aksept rundt Djupdalen på andre sida.

14 Doldaveien. På lista er det 200 navn med stavelsen -vegen, men ett navn med -veien. Det er Doldaveien som går fra området Dølda i Sørbygda og til fjells. Regner med at det er enkelt å bli enige om å skrive Døldavegen eller som den kalles i vegselskapet Dølda-Jarsætervegen.

15 -e- I mange navn har jeg fjernet den heftende -e- som del av sammensatte navn, som f.eks. Hesteneset som blir til Hestneset.

16 Einsby. I lista har vi 3 navn godkjente med Einsby- som førsteledd, og 4 som skrives Ensby. Da velger vi vel å la de 4 også få en -i- hver.

17 Eldåhøgda, Eldådalen og Eldåtjøynna kan med fordel skrives Eildå- som uttalen, men jeg dropper det. Men Eldåtjøynna må skrives Eldåtjynnan.

18 Gardsnavnet Engje og Enge er begge i lista, mens et underbruk av den førstnevnte heter Engejordet. De to siste bør få hver sin -j- ekstra. Vi ser også Engelund, den nedlagte skolen, men den kan få stå urørt.

19 Estensbekken, Øysteinsvatnet og Øysteinhaugen. Min store helt Tor Ile skriver Esteinsvatnet, et navn knyttet til mannsnavnet Eysteinn. Og min tidligere mentor, mangeårig almenningsbestyrer Svein Ensby kalte det Eisteinsvatnet så da gjør vi lurt i å holde vi oss til dem. Jeg skriver Eisteinshaugen, Eisteinsvatnet og Eisteinsbekken. Men mannsnavnet er jo modernisert til Øystein.

20 -fjell- Vi sier -fjeillet og jeg liker å skrive det også. Men dette er ikke viktig for oss. For ikke å utfordre normryttere unødig godtar vi -fjell. Men de må skrives i bestemt form; ikke som Veslefjell og Hafjell som begge er kategorisert som fjell. Vi kaller dem Veslfjellet og Hafjellet, så kan Hafjell få leve sitte eget liv som del av bedriftsnavn.

21 Det forekommer også direkte skrivefeil i navnelista. Jeg stusset lenge over «Fjørkentjønnet», helt til en kar fortalte at han var med bestemor si da ho var budeie. Og at det hendte de fant kua innmed Førkjetjøynnet. Etter det har jeg sovet godt om natta.

22 Fossumssætra endres til Fossomshemsætra.

23 Fonnstad (garden) og Fonstadvegen (adresse) er inkonsekvent. Det må vel klare seg med en -n- på gardsnavnet.

24 Gillebu, -slæen og -fjorden kan vel skrives Gildbu slik Tor Ile også gjør.

25 Goppollvatnet. Navedelen -poll- finner vi i 3 navn; også Goppollfjellet og Goppollåa. De må endres til enkle l-er fordi den første stavelsen er trykksterk. Dette gjør også Tor Ile som knytter det til plantenavnet Gople. Han skriver Goppolen om vatnet. Tilsvarende blir det for de to andre Goppolfjellet og Goppolåa. I og med at sammentrekningen av -len i Hybeln er godkjent bør kanskje også Goppoln aksepteres slik.

26 Grunnvatnet er helt feil. Navnet er Grunnen i bestemt form hankjønn som de andre vatnan. Det uttales Gru’un lokalt men navnet kon nok ikke skrives slik. Når folk sier at de har vært på/har sæter på Grunna så er det å oppfatte som et områdenavn der Grunnen ligger. Og det blir riktig for da benytter de dativformen av navnet.

27 -gård-. På lista er det 3 navn med navnedelen -gård-. Det er Fossegården, Landgårdsvegen og Sundgårdsvegen. Regner med at vi uten videre kan erstatte dem med -gard-.

28 Hallandshøgda, Harlandshytta, Sletthaland, Harland og Hallandsbekken; veldig inkonsekvent. Jeg og mine gamle informanter mener det skal skrives og sies Harland.

29 Heratinden bør skrives Hæratind.

30 Hesteneset må endres til Hestneset.

31 -hjell- Navnedelen -hjell dukker fram i 3 navn. Hjelldekken, Hjellbakken og Tjuruhjellhaugen. Den siste er i mitt område og skal sjølsagt skrives Tjyru-, men hva og hvor i all verden er den førstnevnte?

32 Holma. I Reinsvatnet er den noen holmer som har fått navnet Holma. Det menes vel sikkert Holman.

33 Hovdefossen kunne vel skrives bare Hovdfossen, for da kommer det mer overens med Hovdøya. Og en ekstra stavelse med bare en -e- hindrer god flyt i navnet.

34 Hundbergslisætrene (på lista). Her er det vel ingen som sætrer?

35 Hybeln er godkjent i lista med sammentrekning av -len til -ln. Endinga -len har vi i en rekke andre navn. I -dalen, -stulen, -stølen, -hølen og -vollen. Men å endre disse også til -ln vil skape irritasjon for mange brukere.

36 Det står bare Jonsgard på Nurdistun Jonsgard og Systugun Jonsgard på Systun Jonsgard. Nurdistun tilføyes på den ene og på den andre må Systugun endres til Systun.

37 -kjøll-. Lista viser 6 navn med navnedelen -kjøll-. Kjøllåsbekken, Kjøllåsvegen, Kjøllbekken, Storkjølla, Akksjøkjølla og Aronsvekjølla. De kan vel skrives -kjøyll- som uttalen og som Kjøyllbekksvea? Den siste er godkjent.

38 Jeg mener Kleva må skrives Klæva, og tilsvarende Klevaknappen med -æ-. Men Klevhaugen er helt feil. Det skal hete Klævahaugen.

39 Lagatun må jo være en trykkfeil. Garden kalles Lågåton og familien kaller seg Lagethon.

40 Lang-/Land-. Navnedelen -lang- forekommer i 19 og -land- i 7; Langard skrives Langgard mens vegen dit heter Landgårdsvegen. Jeg skriver Langard og Langardsvegen for å vri meg ut av problemet.

41 Langset. Garden Lognset heter i lista Langset. Det må rettes.

42 Lappahushølet er helt feil. Her sto intet hus etter samer, om noen skulle tro det. Det viser til lappause som betyr rompetroll og skal skrives Lappaushølet.

43 Navnet Ledem (gard), Ledum (bru) og Ledemsslæen. Vedem går igjen i 10 navn mens Vedum brukes i 3 navn. Dere må velge. De uttales Ve’em og Le’em og jeg foretrekker Ledem og Vedem.

44 -lon-. En lon er et hanjønnsord. I lista finner vi Kroklon, Syddlonan, Kroklonen, Storlonen, Lånkebulona og Bulona ved Lyngen. De to siste er feil. Til og med Tor Ile kaller Bulona for Bu-lon’n, men han elsket jo bindestreker. De skal som de andre lonene være hankjønnsord og da blir dativforma -bulona. Det riktige er -lon i entall og -lonan i flertall som de uttales.

45 Losna. I kartverkets liste skrives det Losna. Alle navn på vatn og innsjøer i bygda er i utgangspunktet hankjønnsord. Mange kaller innsjøen Losnavatnet men den må hete Losnan. Da får Losna stå alene om å vise til tettstedet i søre Fåvang.

46 Musdalen er navnet på et snevrere område langs bekken Musa i grenda som heter Musdal.

47 Vi har 2 garder som kalles Mælum. Jeg foreslår Mælom.

48 -myr-. Hvordan forholde seg til flertall av myr? Vi har Kjellsmyrene og Grøtåsmyrane (på lista). Og Måsåmyrene (ikke på lista). Myr uttales -my’yrn i flertall men det kan vel neppe skrives. Kan det skrives myyrn? Eller hva om vi skriver -myren for å indikere at det er flertall på samme måte som -sætren og -bruen? Men myren blir jo også myra på bokmål, så det vil bare forvirre. Jeg foreslår at vi må godta -myrene, sætrene og bruene i flertall hunkjønn.

49 Nedre/Nordre. Navnelista er infisert med inkonsekvens. Vi har forsøkt å rydde så godt vi kan, men det vil gjenstå valg et kommunalt navneutvalg må gjøre. 10 navn skrives med navnedelen Nedre. Vi mener det bør skrives Nere. 12 navn skrives med Nordre før eller etter navnet. Og 12 navn skrives med Nørdre foran navnet. Dere må gjøre et valg. Vi svermer for å skrive Nørdre fordi det brukes i dialekta. Søre opptrer 20 ganger i navnelista og Søndre ikke i det hele tatt. Bravo.

50 Neverlangmyra må rettes til Nevellangmyra. Det hadde ikke med never å gjøre, men at det var nevlete å krysse her. Viser også til Nevelfjellet som dessverre skrives Nevelfjell i ubestemt form akkurat som Nordseter, men da tråkker vi på naboen i sør.

51 -odde-. Vi har 3 navn med -odde- på lista; Sagodden og Botterudodden ved Losnan og Storodden på Grunna. Skulle ønske vi kunne godta -audde. Odden og Oddvang ser jeg da bort fra.

52 Raud- går igjen i 5 navn på lista, mens 6 navn skrives Rau-. Jeg ser ikke poenget med den stumme d-en. Den kan uten videre fjernes i fem av navnene, bl.a. Raudbergsletta, Raudberget siden det er godkjent i de 6 andre.

53 Rinda, Rindheim, Rinddal og Rindtjønnet. Rinda skal skrives som Rinna der den opptrer andre gang på kartet. De andre skal skrives Rinheim, Rindal og Rinntjøynnet.

54 Roperen og Korketrekkeren kan med fordel skrives Ropern og Korketrekkern. Med flertallsnavn er det ikke så enkelt; men Tauteren bør likevel omskrives til Tautern.

55 Rokfjellet må rettes til Råkkfjellet for å fjerne tvil om uttalen. Slagget etter den omfattende jernblæstringa i dette området kaltes råkk lokalt.

56 Roll-? Vi har to med Roll-; Rolla og Rolldalen. De bør endres til Raulla og Raulldalen som også er uttalen. Rola (bru) bør endres til Styggdalsbrua.

57 Rostvangen må skrives Råstvangen. Det var vel her de råstet myrmalm under produksjonen i sin tid.

58 -s-. Det kan synes som jeg har rettet i svært mange stedsnavn, men i de fleste av dem har jeg bare puttet inn en genitivs -s-. Den skal være der som en hovedregel i vår dialekt. Ett eksempel er Peissteinhaugen, men den ene s-en må flyttes til etter -stein som en genitivs -s-. For det er jo ingen peis her; bare en kvilstein. Navnet er Peisteinshaugen.

59 Skardsmoen, både garden og moen skal skrives Skarsmoen.

60 Skinnfjellet må rettes til Skjenfjellet for å fjerne tvil både om uttalen og opphavet med verbet å skjéne. Om Skjennfjellvegen (adressenavn) har med dette Skjenfjellet å gjøre må det også rettes.

61 Skjela, Skjelbua, Skjelfjellet og Skjeltjønnet bør endres til Skjæla, Skjælbua, Skjælfjellet og Skjæltjøynnet.

62 Skytilmyra med bare enkel t, men de 4 andre med navnedelen Skyttil- har dobbel t. Dere må foreta et valg her. Jeg foretrekker enkel t.

63 -stugu er navnedel i 20 navn, men bare 4 med -stua/-stuen. Alle takler fint å bli stuguer, spør du meg. Da holder jeg Nermo fjellstue utenfor da det er et bedriftsnavn.

64 Ståkåmyrtjønnet er sikkert ment å være i mitt område og heter her Ståkåmyrtjøynnan fordi det var opprinnelig tre av dem på rekke og rad over Ståkåmyra. Her gikk vintervegen Ståkåvegen til storfjellet som var merket med staker (ståkåer).

65 Søkkelia opptrer 2 plasser og begge må rettes til Søkkjelia.

66 Søre Mågåli, Midtre Mågåli og Nordre Mågåli endres til Sørmågåli, Midtmågåli og Nordmågåli. Sørmågåli evt. som i dialekta Sømågåli.

67 Teppa må skrives Tæppa for å klargjøre at det dreide seg om tæpping av vatn allerede på 1400-tallet, og ikke om noen tepper.

68 -tjørn-/-tjønn-. Det er 97 tjern i lista. 88 med navnedelen -tjønn og 9 med -tjørn. I flertallsform opptrer 14 navn; 8 av dem som -tjønna, 3 som -tjønnan; og 3 av dem som -tjørna. Jeg mener at de alle skal skrives -tjøynn- og i flertall -tjøynnan.
Jeg vet at det er en viss motstand mot diftonger blant folk som ikke er trygge i dialekta vår. Både tjern og tjørn er normert i nynorsk. Men i bokmål er kun tjern normert skriftlig. Tjønn er heller ikke normert i bokmål.
Navnedelen -tjønn, -tjørn-, -tjenn-, -tjørnin- og flertallsendinga -a er sikkert godkjente i andre regioner men kartverket må ikke dra dem inn hit. Vår dialektregion mht. tjøynn omfatter hele Gudbrandsdalen fra Fåberg og nordover og må tas på alvor.

69 Torstad og Torstadkrysset må endres med Tårstad. Tårstadvegen er godkjent og skrives helt riktig.

70 Trehaugane (i grensa mot Fåvang), Venåsane og Kaldholsæterhaugane (på lista) må rettes til Trihaugan, Venåsan og Kaldholsæterhaugan.

71 Troll-? Vi har 4 navn på lista med navnedelen Troll-; Trolldalen, Trollmyra og Trolldalsvegen. De bør endres til Trøylldalen, Trøyllmyra og Trøylldalsvegen.

72 Tutrud er korrekt bruksnavn og Tutruddalen er dalen. Men navnet opptrer også som Tuterudvegen og Tutterudbakken. De to må rettes. Det har ingenting med å TUTE eller TUTTE å gjøre.

73 Vardekampen og Vardvegen. Den e-en i Vardkampen må fjernes.

74 Veslstølen er godkjent, men må endres til Veslstulen som de 6 andre. Vi bruker ikke begrepet støl i vårt område, men en stule. Som vi ser er Veslstølen godkjent uten den e-en i Vesle-. Det er også Veslsætra og Vesltautra. Men ellers er det 28 med navnedelen Vesle-. Hvorfor ikke kutte ut e-en for å skape bedre flyt i navnet med en stavelse mindre. Det vil merkes godt i de sammensatte navnene som Vesleaurevika. Og Vesle Tromsa fungerer helt fint som Vesltromsa, Vesle Tromstjønnet som Vesltromstjøynnet og Vesle-auget som Veslauget.

75 Vål- går igjen i 4 navn. Det må rettes til Vå- uten den l-en, fordi det har med å vå eller vasse å gjøre den tida før vegen og oppdemminga kom. Det gjelder Vålsdalsknappen, Vålsdalsfjellet, Vålsdalen og Vålsjøen. Men derimot er Våsjøbekken riktig skrevet

76 Vike-Ødegaarden fungerer helt fint som Vikeøygarden. I lista er det 14 med navnedelen -øygard-, men denne ene med -øde-.

77 Åsta. Det er grunn til å nevne at de store vatnan hadde/har hankjønnsnavn. Til og med Øvre Aaste og Nedre Aasten hadde det i Gudbrandsdalskommisjonen 1768. Men de to har i nyere tid fått et tillegg. Bare ikke slik kartverkets liste fører dem opp: Nedre Åstavatnet (vann) og Øvre Åstavatnet (vann). De kan fint skrives Neråstvatnet og Øveråstvatnet. Med Ner-Åsta (elv) og Øver-Åsta (elv) menes trolig Neråsta og Øveråsta. At Åsta står oppført på kartet lenger nede i vassdraget etter samlinga av bekkene er naturlig.

78 Åstkyrkja er steinvarden på toppen av Åstfjellet; et dominant fjell med navn som lett går ut av bruk da folk og kartverket nå kaller fjellet Åstkjørkja. Men ikke navneforma -kyrkja som er fremmed for vår dialekt. Åstkyrkja er kategorisert som «høyde» i Kartverkets liste. Dette er feil. Den høyden er Åstfjellet; og kjørkja er steinformasjonen på toppen av fjellet. Vi har i tillegg ei høgde på Gausdalsgrensa i hovedsognet med navnet Kyrkja. Det er ikke på lista fordi det står på kartet så vidt på Gausdalssida.

79 Åstlia. Det er to navn, nr. 1682 og 1683 som begge kalles Åstlia. Og det er korrekt. Den ene er lia ned mot Neråstvatnet fra Åstfjellet. Den andre er lia fra Skjælbua til Steinhytta. Øveråstvatnet og Neråstvatnet har hver deres Åstli til å avslutte utbredelsen av denne mektige fjelldalen Åstdalen mot øst og vest. Men de lykkes ikke så bra nordover.

Tillegg

Jeg blir forvirret av at det er så mange likelydende navn som er vanskelige å bestemme i kartet. Derfor legger jeg ved et utsnitt av en liten del av området jeg arbeidet med sammen med gamle brukere av området for 50 år siden. Så kan folk i kartverket sikkert enklere sortere dem ut på kartet. De som ikke er i uthevet skrift står ikke på lista.

1 Skinnfjellet endres til Skjenfjellet – knyttet til verbet å skjéne.
2 Skjénfjelltjøynnet.
3 Fjellvegen.
4 Roperen endres til Ropern.
5 Rokfjellet endres til Råkkfjellet – knyttet til råkk ved produksjon av myrmalm.
6 Klufttjønnet endres til Klufttjøynnet.
7 Trehaugane endres til Trihaugan ligger på grensa til Ringebu.
8 Steintjøynnet.
9 Skardtjønnan endres til Sørnsknapptjøynnet
10 Måsåmyrene.
11 Spångtjøynnan - knyttet til spång; en smal passasje mellom tjern der du akkurat kan passere tørrskodd.
12 Måsåmyrtjønna endres til Måsåmyrtjøynnan.
13 Knapptjønnet endres til Knapptjøynnet. Ett av de to med samme navn flyttes 400 m nordover til det som er 1.002 moh. Det som kalles Knapptjønnet er del av Måsåmyrtjøynnan.
14 Vålsdalsknappen endres til Våsdalsknappen.
15 Vålsdalsfjellet endres til Våsdalsfjellet.
16 Svartberget – en framskutt nabbe i Våsdalsfjellet
17 Skardkampen. Ok.

Adressenavn

Jeg har ingen forventning om at kommunen er villig til å revidere sine adressenavn rundt om i bygda. Det vil jo også ha en kostnad for kommunen og gi mye bryderi for adressatene. Men jeg slenger på noen av dem for i det minste å ha sagt fra om hva jeg mener om mange av dem. (se også begrunnelser i argumentasjonen over)

34 Bagstadvegen til Bakstadvegen
49 Baullstulsvegen til Baulstulsvegen
105 Blæsterfalla til Blæsterfallan
196 Bådstølykkja til Båstelykkja
225 Doktorbakken til Dokterbakken
Inkonsekvensen strekker seg også opp den bratte Doktorbakken på Tretten. Så synd de ikke sjekket lista først og fant at der heter det Doktertjøynnet i Åstfjellet. Det er slik vi omtaler en lege.
298 Gamlevegen til Gammelvegen
Seks navn har Gammel- som forstavelse, og ett som Gamlevegen. Den kunne fint også få hete Gammelvegen.
403 Harevegen til Hæravegen. I fjellet bruker vi Hæratind, som også betyr hare i vår dialekt.
473 Hornsjøvegen til Haunnsjøvegen
501 Hundtjønnvegen til Hundtjøynnsvegen
619 Kirkevegen til Kjørkjevegen
628 Kjøllåsvegen til Kjøyllåsvegen
640 Klokkerstien til Klukkervegen, men for å være ærlig er det vel en veg; ikke stig. Vi har Klokkerstien, Klukkergarden, Klukkerhølet, Klukkerhågån og Klukkerjordet. Kunne det vært en idé å kalle mannen her også en Klukker og la ham få en ordentlig veg å gå på?
661 Kneiken til Kneika
Vi har Kneiken i Øyer og Kneika på Tretten. En kneik i hovedsognet er kanskje ikke så bratt som ei kneik i annekset.
676 Kongsvegen til Riksvegen
Å kalle Riksvegen for Kongsvegen var en gedigen tabbe. Det vi lokalt kaller Kongevegen sammenfaller bare i korte strekninger med Kongevegen fra omkring 1700. Den ble i Øyer erstattet i 1850-årene av den såkalte Trondhjæmske Hovedvei som i 1931 ble kalt Riksveg 50. Så hvorfor ikke kalle den Riksvegen? Andre kommuner; bl.a. Stjørdal har fått det godkjent. På den måten lar vi Kongevegen få fortsette å leve sitt eget liv i fred for denne misvisende rivalen med en s i stedet for en e.
677 Korketrekkeren til Korketrekkern
740 Landgårdsvegen til Langardsvegen
829 Lågenvegen til Tatergata
Min giftigste kjepphest dreier seg om Lågenvegen som må kalles det gata heter; Tatergata. Det er utrolig mange veger langs Lågen oppover, men bare denne Tatergata. Den het først Losnavegen da den var ny når jernbanen ble etablert, og da ble dette hovedvegen Nordmedlia som førte til Losna i Søre Fåvang. Og et innlegg om dette på Øyersida i Facebook ga overveldende positiv respons også fra de som selv bor der og fortsatt bruker navnet Tatergata i det daglige. Jeg vil her slå et slag for litt oppreising for det hatet Taterne ble møtt med. Mer om dette i innlegget på bloggen min om Sentrum – Stasjonsbyen.
841 Mellomrøysa til Millomrøysa
888 Mosætærvegen til Mossætervegen
904 Mustjønnlia til Mustjøynnslia
926 Nedre Skålmyrvegen til Nere Skålmyrvegen
929 Nedre Vesleslåa til Nere Veslslåa
968 Nordre Grønåsvegen til Nørdre Grønåsvegen
976 Nord-Trettenvegen til Glømmevegen
Jeg sliter med Nord-Trettenvegen fordi den dekker opp bare en liten del av Nordtretten. Den burde fått navnet de brukte da de bygde vegen i 1901; Glømmevegen. Det navnet er fortsatt i bruk og er mye mer presist.
1167 Skjennfjellvegen til Skjenfjellsvegen
1288 Steinåsen til Steinsåsen
1312 Storsteinvegen til Storsteinsvegen
1334 Stubberudsætra til Stubrudsætra
1346 Sundgårdsvegen til Sundgardsvegen
1442 Sør-Trettenvegen til Sørtrettenvegen
1507 Tuterudvegen til Tutrudvegen
1512 Tutterudbakken til Tutrudbakkan
1516 Tyttebærskogen til Tyttbærskogen
1517 Tyttebærvegen til Tyttbærvegen
Tyttbær høres bedre ut i mine ører, men må innrømme at det er en bagatell.
1530 Utsikten til Utsikta
1547 Vassrudgutua til Vasrudgutua
1562 Vedumsvegen til Vedemsvegen
1588 Veslesætervegen til Veslsætervegen
1636 Øvre gate til Øvregata
Øvre gate kunne jo også fint hete Øvregata, for vi er bortskjemt med stedsnavn i bestemt form.
1642 Øvre Vesleslåa til Øvre Veslslåa
1667 Åbbortjønnvegen til Åbbårtjøynnsvegen

Kartverkets stedsnavn i Øyer med endringsforslag i uthevet skrift.

Akksjøbekken

Akksjøen

Akksjøkjølla Akksjøkjøylla

Akksjøknappen

Akksjøsæterråket

Akksjøsætervegen

Akksjøsætra

Akselmyra

Allmenningsvegen

Andersstuen strykes ingen bru her

Andersstugua

Andersstuguvegen

Andtjønnsmyra Andtjøynnsmyra

Aronsvea

Aronsvekjølla Aronsvekjøylla

Asplund

Augan

Augbekken

Augsætervegen

Augsætra

Aurom

Auromsgutua

Auromsreset

Aurvoll skole

Austli

Austmyra

Austmyrhaugen

Avlingsvegen

Bagstadvegen Bakstadvegen

Bainerbakken

Bakkelund

Bakken

Bakkestugua

Bakkestugusætra Mortenstugusætra

Bakkesvea

Bakkevegen

Bakkom

Bakkomslåtten Bakkomsslåtten

Bakksvea

Bakstad

Bakstadøygarden

Bakstadåa

Baulllstulvegen Baulstulsvegen

Bekkelund

Bekken

Bekkevegen

Bekkjedalen

Berdonslia

Berdonslisætra

Berg

Bergaust

Berge

Bergelykkja

Bergeslåa

Bergmo

Bergom

Bergset

Bergslia

Birkebeinervegen

Bjerke

Bjønnbakken Bjøynnbakken

Bjønnlia Bjøynnlia

Bjørge

Bjørgebekken

Bjørgefallet

Bjørgegruva

Bjørgelia

Bjørgelykkja

Bjørgeringen

Bjørgesætra plassert 200 m for langt øst på kartet

Bjørgesætra strykes, den ved Simenrud eksisterer ikke

Bjørgesætra

Bjørkebrua

Bjørkheim

Bjørkli

Bjørkåsen

Bjørnhaug

Bjørnstad

Bjørnstadjordet

Bjørnstadvegen

Bjørnstadøya

Bjørnstadåa

Bjørnåsen Bjøynnåsen

Bjørtjønnet Bjørtjøynnet

Blautmyrhaugen

Bleka

Blekahemsætra

Blekasætra Skarsmosætra

Blekkmyra

Blessomlia Blessomslia

Blesterhaugen Blæsterhaugen

Blesumbekken Blessomsbekken

Blomberg strykes, ingen bru å snakke om her

Blomberg

Blæsterfalla Blæsterfallan

Blæstervika

Blårysjhaugen

Blårysjåsen

Blårysjåsvegen

Bokfinkvegen

Bokketjønnan Bokketjøynnan

Bokketjønnbakken Bokketjøynnsbakken

Bollstulen Baulstulen

Bollvika Baulvika

Bolstadtjønnet Bolstadtjøynnet

Borkerud

Bortmillom

Botterud Botrud

Botterudbekken Botrudbekken

Botterudhaugen Botrudhaugen

Botterudodden Botrudodden

Botterudåa Botrudbrua

Bottheim Botheim

Bottrud Botrud

Bottrudhaugen Botrudhaugen

Bottrudlyua Botrudlyua

Bottrudmyra Botrudmyra

Brandborg Brannborg

Brandskjønnbekken Brannskjøynnsbekken

Brandskjønnhaugen Brannskjøynnshaugen

Bratt

Brattbakken

Brattland

Brattli

Brattråket

Breigutua

Breinom strykes ??? Et navn i dativ

Brekke

Brekkekampen

Brekken

Brenna Breinna

Brennhaugan Breinnhaugan

Brennhaugen Breinnhaugen

Brennlia Breinnlia

Brennlitjønnet Breinnlistjøynnet

Brennom Breinnom

Brennsvea Breinnsvea

Brennåsen Breinnåsen

Brennåsmyra Breinnåsmyra

Brentnes

Bretta

Brettbakken

Brettdalen

Brettdalshøgda

Brettdalsråket

Brettdalsvatnet

Brettingen

Brubakken

Brudal

Brustad

Bruvoll

Bryn

Bryn nordre strykes, ingen bru her

Brynsgutua

Brynssvea

Brynssætervegen

Brynssætra

Brynså nordre strykes, brunavn ukjent

Brånåmyra

Brånån

Brånåtjørnet Brånåtjøynnet

Buenget

Bulona Bulon

Bulonhytta

Buttvegen

Buåsen

Bytjønnsletta Bytjøynnsletta

Bø

Bøbakken

Børkestugua Børkjestugua

Børkjeslæen

Bøshaugen

Bøsæterbrua

Bøsæterlia

Bøsætertjørna Bøsætertjøynnan

Bøsætra

Bådstø I Båste er det ingen bru

Bådstølykkja Båstelykkja

Bårdseng

Bårdstulen

Båsbekken

Båsen

Båtstø Båste

Båtstø strykes, bedrifta har stadig nye navn

Båtstøtjønnet Åbbårtjøynnet

Dal

Dalan

Dalbu

Dalsenget

Dansedokka

Digeråsen

Djupdalen

Djupdalssætra

Djupdalsvegen

Djupdalsætervegen Djupdalssætervegen

Djupen

Djupslia

Djupsmyra

Djupsåa

Dokka

Dokkalykkja

Dokkskålen

Dokksætra

Doktertjønnet Doktertjøynnet

Doktorbakken Dokterbakken

Doldaveien Dølda-Jarsætervegen

Dresshølet

Dulve skole privat villa, strykes, nedlagt skole for innpå 60 år siden

Dulven

Dulven barnehage

Døblervegen

Dølda

Dølkjøylla

Dølåsen

Einervegen

Einsby

Einsbybakken

Einsbybrenna Einsbybreinna

Ekornvegen

Eldåbua

Eldådalen

Eldåhøgda

Eldåtjønna Eldåtjøynnan

Elghølen

Elgvegen

Elstad

Elstadlykkja

Enge Engje

Engejordet Eingjejordet

Engelund strykes, ubebodd nedlagt skole tilbakeført garden Engje

Engje

Engjom

Ensbybergan Einsbybergan

Ensbyfallan Einsbyfallan

Ensbymoen strykes, ingen bru å snakke om her

Ensbyteinlagan Einsbyteinlagan

Estensbekken Eisteinsbekken

Fagerlidalen

Falkberget

Fallet

Farbergvangen

Finnsbekken

Fiskehusvegen

Fjellbekken

Fjellstadvegen

Fjelltjønnet Fjelltjøynnet

Fjørkentjønnet Førkjetjøynnet

Flatbergan Flatberget flyttes 200 m sørøst

Flatstulen

Flatstulsbakken

Flatstulsrabben

Flatsæterberget

Flatsætertjønnet Flatsætertjøynnet

Fleskebakken

Fleskesletta plassert 200 m for langt vest

Flågåmyra

Flåtåmo

Flåtåmobekken

Flåtåmoslæen

Flåtåmovegen

Fonnstad Fonstad

Fonstadvegen

Fossegården strykes, trolig Hunderfossbrua stengt fra Øyersida

Fossli

Fossum Fossom

Fossumssætra Fossomshemsætra

Fossøygarden

Frydenlund

Fubbrud

Furtholoa

Furumoen

Furuvegen

Galtrud

Gamle Holmsætervegen

Gamle Hundersætervegen

Gamlevegen Gammelvegen

Gammelbakkvegen

Gammellia

Gammellykkja

Gammellægret

Gammelpølen

Gammelskolla

Gardfesthaugen

Gardfestsætra

Geitberget

Geitbergmyra

Geitryggen

Gillebu Gildbu ref. Tor Ile

Gillebufjorden Gildbusfjorden

Gillebuslæen Gildbusslæen

Gjerdet

Gjæsa

Gjæsbakken

Gjæsbrua

Gjæslia

Glomstad

Glomstadbakkan

Glotten

Glømme

Glømmebekken

Glømmebrenna Glømmebreinna

Glømmebua

Glømmedalen

Glømmeslæen

Glømmesætervegen

Glømmesætra

Glømmevollen

Godalen

Gompa

Gonstad

Gonstadlykkja

Goppollfjellet Goppolfjellet

Goppollvatnet Goppolen

Goppollåa Goppolåa

Gorrtjønnet Gortjøynnet ref. Tor Ile

Gorrtjønnsbakken Gortjøynnsbakken

Granheim

Granli

Granlund

Granom

Granro

Granrud strykes, ingen bru å snakke om her

Granrud

Granrudmoen strykes, eller er det brua over Lågen ???

Granrudmoen

Granrudvegen

Grautauget

Grava

Gravdalan Gravgardan

Gravhaugen

Gravmyra

Gravtjønnet Gravtjøynnet

Gravåsen

Gravåskjørkja

Grimsrud

Grotjønndalen Grotjøynnsdalen

Grotjønnet Grotjøynnet

Grotjønnhaugen Grotjøynnshaugen

Grunna Grunnessætra

Grunnesbakken

Grunneshaugan

Grunnesåa

Grunnvatnet Grunnen

Gruvevegen

Grytfjellbekken Grytfjellsbekken

Grønlund

Grønslålyua

Grønåsbakken

Grønåsen

Grøtåslia

Grøtåsmyrane Grøtåsmyrene

Gråkorphaugen

Gråurda

Gråurdtjønnbekken Gråurdtjøynnsbekken

Gråurdtjønnet Gråurdtjøynnet

Gråv

Gudbrandsdalslågen

Gudbrandsdalsvegen

Gullbringen

Gullskodalen

Gunnerheimen

Gunnerstugu Gunnerstugua

Gunnhildtjønnet Gunhildtjøynnet

Gurisvea

Gyritjønnet Gyritjøynnet

Gåløybekken

Gåssjøen

Gåsøya

Hafjell Hafjellet

Hafjellsnuen Nysætersnuen

Hafjelltunnelen Jarstunnelen

Hallandshøgda Harlandshøgda

Hallansbekken Harlandsbekken

Halvorsvea

Hanssvea

Harevegen Hæravegen

Harland Harlandshytta

Hasli

Hatten

Haug

Haugalykkja

Haugan

Hauganbrinken

Hauganlia

Hauganvegen

Haugaringen

Haugaskogen

Haugen

Haugland

Haugsgruva

Haugsgutua

Haugstjønna Haugstjøynnan

Haverlykkja

Heggeroa

Heimkollen

Hekkelfjellet

Helgetjønnet Helgjetjøynnet

Helset

Hemen

Hemhaugen

Hemre Liendbekken

Hemsætervegen

Hemåsen

Heratinden Hæratind

Hesjamyra

Hesteneset Hestneset

Hesthågåmyra

Hesthågån

Hestmyra

Hestskobakken

Hita

Hitbekken

Hitfjellet

Hitråket

Hitvegen

Hjellbakken

Hjelldekken ???

Hjelmstad

Hjelmstadstugua

Hjortevegen

Holen

Holma Holman (i Reinsvatnet)

Holman

Holme

Holmen

Holmen strykes, her er ingen bru

Holmsætervegen

Holmsætra

Holoa

Holoberget

Holstein

Holsteinstad

Hong

Hongsgutua

Hongsinnlegginga

Hornsjø Haunnjøsætra

Hornsjøen Haunnsjøen

Hornsjøvegen Haunnsjøvegen

Hortgutua

Hov

Hovde

Hovdefossen Hovdfossen

Hovdøya

Hovsmyrbakkbua

Hovsåa

Hujoberget

Hulderhaugen

Huldrehaugen Hulderhaugen

Hundberget nedlagt sæter, se også 1425 Søre Hundberget

Hundbergsbekken

Hundbergslia

Hundbergslia strykes, ingen sæter her

Hundbergslisætrene strykes, ingen sæter her heller

Hundbergslivegen

Hundbergsætra strykes, ingen som sætrer her heller

Hunder

Hunderfossvegen

Hunderhytta

Hundersætervegen

Hundersætra

Hundervegen

Hundrelassmyra

Hundtjønna Hundtjøynnan

Hundtjønnbekken Hundtjøynnsbekken

Hundtjønnvegen Hundtjøynnsvegen

Hybeln

Hynna

Hynna Hynnåa

Hynnlia

Hynnoset

Hynnåsen

Høgberg

Høgberget

Høgda

Høgfjellet

Høghaugen

Høghaugvegen

Høglia

Høgmyra

Høgset

Høgsete Høgsæte

Høgsvea

Høgtinden Høgtind

Høgvik

Høgåsbekken

Høgåsen

Hølbekken

Hølmyra

Høvre

Høvrebutjønnet Høvrebutjøynnet

Høvresætra

Høybakken

Høyby

Høystad

Hågå

Hågåbakken

Hågåhjørnet

Hågålykkja

Hågån

Igletjønnet Igletjøynnet

Ile

Ilhaugen

Ilhågån

Ilskogen

Ilsveen Ilsvea

Ilsæterurda

Imerttjønnet Imerttjøynnet

Indre Bretta

Indre Brynsåa

Indre Liendbekken

Indre Reina

Industrivegen

Ingeridskogen Ingridskogen

Innlandet fylke

Innleggen

Jaersætra Jarsætra

Jar

Jehansberget

Jemne

Jemnefjorden

Jemnhågån

Jenthaugmyra Jentongmyra

Jevnegruva Jemngruva

Jevnesletta Jemnsletta

Joenget

Jogrimen

Jogrimshøgda

Jogrimslia

Johansletta

Jonsgard Nurdistun Jonsgard

Jordbakken

Jutulstad

Jutulstadhaugen

Jutulstadlykkja

Jutulsteinen Jutulsteinan

Kaldbekken

Kaldhol

Kaldholsæterhaugane Kaldholsæterhaugan

Kaldholsæterkrysset

Kaldholsæterråket

Kaldholsætervegen

Kaldholsætra

Kaldholsætra en av dem strykes, dobbelført

Kaldsvekroken

Kallykkja

Kallykkjebekken

Kalvbekken

Kalvberget

Kalvlyudalen

Kalvløypet et løype var et nedslepp i terrenget for å lunne tømmer

Kampamyra

Kampen

Kananvegen

Kapelrudmoen

Kappelrud Kapelrud

Karihaugen

Karihaugmyra

Kattsteinen Kattstein

Kattåa

Keiken Kjeiken

Keikslia Kjeikslia

Keiktjønnet Kjeikstjøynnet

Killingholmen

Kirkevegen Kjørkjevegen

Kjellsbekken

Kjellsmyrene

Kjerringbakken

Kjerringhølen

Kjerringknappen

Kjærlighetsfossen

Kjøllbekken Kjøyllbekken

Kjøllåsbekken Kjøyllåsbekken

Kjøllåsvegen Kjøyllåsvegen

Kjørkjebakken

Kjørkjehaugen

Kjørkjevegen

Kjøyllbekksvea

Kleiva

Klema Klæma

Kleva Klæva

Klevaknappen Klævaknappen

Klevenberg

Klevhaugen Klævahaugen

Klokkerstien Klukkervegen

Klopphaugen

Klopphauglykkja

Kloppmyra

Kloppmyrbakken

Klufttjønnet Klufttjøynnet

Klukkergarden

Klukkerhølet

Klukkerhågån

Klukkerjordet

Kløv

Kløvsvegen

Knappslåa

Knapptjønna Knapptjøynnan

Knapptjønnet Knapptjøynnet, det ved Våsdalsknappen se tillegget

Knapptjønnet Knapptjøynnet se 656

Knapptjønnhaugan Knapptjøynnshaugan

Knarkebakken

Knarkebakktjønnet Knarkebakktjøynnet

Kneika

Kneiken Kneika

Kneppmyra

Knidalen

Kolbotn

Kolbu

Kolbustugua

Kolgropa

Kolhusvegen

Kolhusvollen

Kolsletta

Kolsvea

Koltjønnbekken Koltjøynnsbekken

Koltjønnet Koltjøynnet

Koltjønnlia Koltjøynnslia

Konglevegen

Kongsvegen Riksvegen

Korketrekkeren Korketrekkern

Kornsvedalen

Korsbakken

Korsbekkbakken

Korsbekken

Korsbekkmyra

Korsberga Korsbergan

Korsen

Korset

Korssletta

Krakvollen

Kramperud Kramprudbrua

Kramperud Kramprud

Kramperudsvika Kramprudvika

Kramperudsvingen Kramprudsvingen

Kramprudvegen

Kriksbekken

Kriksfjellet Kriksfjellet

Krikstjørnet Krikstjøynnet

Kriksvika

Kringeltjønnet Kringeltjøynnet

Kringelåsvegen

Kringletjønnmyra Kringeltjøynnsmyra

Kringleåsen Kringelåsen

Kroken

Krokfossen

Krokhaugen

Krokhaugvegen

Krokkleiva

Kroklon

Kroklonen Kroklon

Krokmyra

Kronrøysa

Kruggrenna

Kruke

Krukhaugen

Krukhaugvegen

Krukslåa

Krøplingen

Kråbøl

Kråbølstugua

Kråbølstuguvegen

Kråkroa

Kvam

Kvamsætra Kvamssætra

Kvannbekken

Kvannskardet

Kveinnvegen

Kvennbekken Kveinnbekken

Kverntjønnet Kveinntjøynnet

Kvesa Kvæsa

Kveskroken Kvæskroken

Kvimsen

Kvitsteinen Kvitstein

Kåje

Kålåbekken

Kåmmårhaugen

Ladderudbakken Ladderud er en nedlagt husmannsplass

Lagatun Lågåton

Lagerud Lågårud

Landgårdsvegen Langardsvegen

Landåsvegen

Langberga Langbergan

Langgard Langard

Langkloppmyra

Langlykkja

Langmyra

Langmyrbekken

Langmyrvegen

Langset Lognset

Langsvea

Langvik

Langvik strykes, brunavn ukjent

Lappahushølet Lappaushølet

Larshågån

Lassesætervegen

Lassesætra

Laukam

Laukamsbekken

Laukamslæen Laukamsslæen

Laukamstegan Laukamsstegan Obs! Feilplassert på kartet

Lauvlia

Lauvliskogen

Ledem

Ledemsslæen

Ledum Ledemsbrua

Lekkjet

Lerkevegen

Lia

Liasætra

Lienden Liendsætra

Lienden

Liendkrysset

Lillenermo Veslnermo

Lilletorvet

Linde

Linderud Lindrud Tor Ile: fra lind

Lindrudberget

Linlykkja Tor Ile: fra lin

Linlykkjejordet

Liom

Lisvadet

Lisætra Lissætra

Lisåsan

Lortbakken

Lortbusset

Lorttjønnet Lorttjøynnet

Losna Losnan

Lunheim

Lunnhuslykkja

Lunninga

Lunnstadbrinken

Lunnstaden Lunnstad

Lunnstadlia

Lunnstadmyra

Lunnstadmyrvegen

Lybekkstrømmen

Lykkebotmyra

Lykkja Kalvlykkja ved Råbøl

Lykkja

Lykkjom

Lyngen

Lyngkampen

Lyngtjønnråket Lyngtjøynnsråket

Lyngvegen

Lyngåa

Lyngåbua

Lyngåkroken

Lysa

Lysbakken Ljøsbakken

Lyseng

Lysengvegen

Lyusvea

Lyusveknappen

Lønberg

Løyptjønnet Løyptjøynnet

Lågen

Lågenvegen Tatergata

Lånke

Lånkebulona Lånkebulon

Lånkehaugen

Lånkeslåttan

Malmen

Malmtjørnet Malmtjøynnet

Malmyra Malmmyra

Martintjønnet Martintjøynnet

Matfarhaugen

Mattisbekken

Mellomberg Millomberg

Mellomrøysa Millomrøysa

Merradalen

Merrehølen Merrahølen

Mesteinsletta

Midtbekken

Midtbrenna Midtbreinna

Midtbygdsvegen

Midtgrenda

Midtjordet

Midtle

Midtli

Midtlia

Midtmoen

Midtre Mågåli Midtmågåli

Midtskog strykes, ingen bru her

Midtskog

Midtvoll

Midtåsen

Midtåsvegen

Millersmyra

Minnefeltvegen

Mjøvasslia

Mjøvatnet

Mo Mosbrua

Mo strykes dobbelført

Mobekk strykes, ukjent bru

Modokka

Modokkhaugen

Moen

Moheim

Moksa

Moksa Fosslibrua

Moksa

Moksavegen

Moksjøbekken Tor Ile skriver Moksjøen; ikke Måksjøen

Moksjølia Tor Ile, se over

Molbosmoget

Moltmyrvegen

Monslykkja

Mortensstugua

Moshus

Moshushågån

Moshusvegen

Mosætervegen Mossætervegen

Mosætra Mossætra

Mosåa

Mosåa Mosbrua

Musa Musbrua der Musdalssætervegen krysser åa.

Musa Musåa

Musdalen Musdal

Musdalslia

Musdalssætervegen

Musdalssætra

Musdalsvegen

Mustjønnet Mustjøynnan

Mustjønnlia Mustjøynnslia

Myrliuenget

Myrom

Myromstugua

Myrvoll

Mælum Mælom

Mågåli

Mågålihågån Nordmågålihågån

Mågålineset

Mågålivegen

Måkrud

Måkrudgutua

Måråbeitvadet

Måsåberget

Måsåbergvegen

Måsåmyrtjønna Måsåmyrtjøynnan

Måsårabben

Måsåvegen

Nedre Hundtjønnet Nere Hundtjøynnet

Nedre Lemyra Nere Lemyra

Nedre Moksjøen

Nedre Skålmyrvegen Nere Skålmyrvegen

Nedre Slettvegen Nere Slettvegen

Nedre vadet Nere Vadet

Nedre Vesleslåa Nere Veslslåa

Nedre Åkvislebekken Nere Åkvislbekken

Nedre Åstavatnet Neråstvatnet

Nedreåsta strykes

Nephølskampen

Nerjordet

Nerli

Nerlisætra

Nermo

Nermo fjellstue strykes, nå privat bolig

Nermoshågån

Nermosvegen

Ner-Åsta Neråsta

Nestingen

Nestingshågån

Nestingssætra

Neverlangmyra Nevellangmyra

Nilsenget

Nilsholmen

Nilsstugua

Nilsstugubakken

Nisteinsråket

Nordby

Nordbygdsvegen

Nordeng

Nordgard

Nordheim

Nordhågån

Nordjordet

Nordjordsmyra

Nordlia

Nordlund

Nordmedlia

Nordre Børke Nordbørkje

Nordre Grønåsvegen Nørdre Grønåsvegen

Nordre Hovde Nordhovde

Nordre Keikslitjønnet Nørdre Kjeiklistjøynnet

Nordre Lauvsalen Nørdre Lauvsalen

Nordre Lunnstaden Lunnstad - lunneplass for torv, mose, lauv

Nordre Mågåli Nordmågåli

Nordre Slettjordet Nørdre Slettjordet

Nordre Vike Nørdre Vike

Nord-Trettenvegen Glømmevegen

Norsebekkhølet

Nybakken

Nygard

Nygardsbakkan

Nylund

Nymoen

Nymogutua

Nyskollbrua

Nystugua

Nysvea

Nysæterbekken

Nysætervegen

Nysætra

Nørdre Brennlivegen Nørdre Breinnlisvegen

Nørdre Brynsåa

Nørdre Eldåa

Nørdre Moen

Nørdre Skarmoen

Nørdre Slåbekken

Nørdre Strangstad

Nørdre Strømsøygarden

Nørdre Sundhaugen

Nørdre Veslesætervegen Nørdre Veslsætervegen

Nørdre Veslesætra Nørdre Veslsætra

Nørdre Øygarden

Odden strykes da dette trolig er 688 Kramprudbrua

Odden

Oddvang

Offigstadhaugen Ofigstadhaugen

Ofigstad

Ole Stenens veg

Olstad

Olstadjordet

Oppdal

Oppheim

Opptun

Ormsteinshaugen

Peissteinhaugen Peisteinshaugen

Peisteinhaugen strykes, det er bare en av dem

Pellevegen

Perbua

Per-sletta Persletta

Perstu

Pjeksen

Polavegen

Pottaskhusbakken

Prestgarden

Prestgarden Prestgardsbrua

Prestgardshaugen

Prestgardshemsætra

Prestgardshågån

Prestgardsåsen

Purkebekken

Purkebekklia

Purkeskinnet

Purkeøygarden

Pølen

Pølvegen

Pålsbakkhytta ikke boplass

Pålsrud

Rabben

Rabbevegen

Raubakken

Raubergmyra

Raubergvegen

Raudberget Rauberget

Raudbergsletta Raubergsletta

Raudmyra Raumyra

Raudtjørnbekken Rautjøynnsbekken

Raudtjørnet Rautjøynnet

Raumyra

Raumyrkroken

Reinsfjellet Svarttjøynnsfjellet for folk på Hundersætern

Rekstet

Revhaugan

Revholbekken

Rinda Rinna

Rinddal Rindal

Rindheim Rinheim

Rindtjønnet Rinntjøynnet

Ringen

Rinna

Riseng

Roa

Roabakken

Rogndalsvea Rogndalssvea

Rognhaugbekken Rognhaugsbekken

Rognhaugen

Rognhaugtjønnet Rognhaugstjøynnet

Rognhaugvegen Rognhaugsvegen

Rognstad

Rognstadvegen

Rokfjellet Råkkfjellet

Rola Styggdalsbrua

Rolla Raula

Rolldalen Rauldalen

Romundgard Romungard

Roperen Ropern

Rostvangen Råstvangen

Rotvegen

Roåker

Roåkerbekken

Roåkerknappen

Roåkervegen

Rugga

Ruglykkja Roglykkja

Rugsvea Rogsvea

Rugsvevegen Rogsvevegen

Rulltjønnet Rulltjøynnet

Rundhaugen

Rundmyrvegen

Rundslåtten

Rusta

Rustberg

Rybakken

Rybakkøya

Ryggberga Ryggbergan

Ryssdalen

Rønningen

Rønningsbakken

Råbøl

Rådyrvegen

Rålia

Sagbua

Sagdalen

Sagodden

Sagstua Sagstugua

Sagåa

Sagåa Bergsbrua

Saltbakken

Saltbelgen

Saltbelgsåa

Salthushaugen

Sandbakkvadet

Sandstulen

Sandstulgruva Sandstulsgruva

Sandvik

Sandviksberget

Sanna

Saubufjellet

Saubulia

Saumyra

Saumyrbakken

Saumyrbekken

Setolbakken

Simengard

Simenrud

Sisikvegen

Sjursbekken

Sjøsæterfjellet

Sjøsæterkrysset

Sjøsætra

Skalmstad

Skalmstadbekken

Skansen

Skard

Skardkampen

Skardsmoen Skarsmoen

Skardtjønnan Sørnsknapptjøynnet se tillegg

Skardtjønndalen Skardtjøynnsdalen

Skardtjønnet Skardtjøynnet

Skarpjordet

Skei

Skinnfjellet Skjenfjellet

Skistulen

Skjela Skjæla

Skjelbua Skjælbua

Skjelfjellet Skjælfjellet

Skjeltjønnet Skjæltjøynnet

Skjennfjellvegen Skjenfjellsvegen

Skjønsberg

Skjønsbergaksla Skjønsbergsaksla

Skjønsbergslåa Skjønsbergsslåa

Skog

Skogalykkja

Skogen

Skogheim

Skogli

Skogsbakken

Skogvegen

Skolla

Skolldalen

Skolldalen naturreservat

Skriubakken

Skuggen

Skurgrasbekken

Skyberg

Skybergsgutua

Skybergsrønningen

Skytilmyra

Skyttilbekken Skytilbekken

Skyttilen Skytilen

Skyttilhaugen Skytilhaugen

Skyttilsætra Skytilsætra

Skådenå Skåebrua

Skåe

Skåedalen

Skåetjønna Skåetjøynnan

Skåetjønnmyra Skåetjøynnsmyra

Skåevegen

Skåeåa Skåe-åa

Skåka

Skåklevegen

Skålan

Skålbakken

Skålsletta

Skålåsen

Sletta

Sletten

Sletthaland Slettharland

Sletthaugen dette er ikke et bruk, bare en slett haug

Slettjordet

Slettmoen

Slettmoringen

Slettmyra

Slæen

Slåa

Slåbakkhaugen

Slåbekken

Slåsberglia Slåbergslia

Slåsbergmyra Slåbergsmyra

Slåsæterfjellet

Slåsætervegen

Slåsætra

Slåtjønnet Slåtjøynnet

Slåtten

Slåttvegen

Smedpersætra

Smerud

Smestadsætra

Smilen

Smiltjønnet Smiltjøynnet

Smiubakken

Smørkampen

Smørkampsætra

Smørkampvegen

Smørlykkja

Snauskallen

Snippen plassert på kartet 150 m for langt vest

Snultra

Snurubakken

Solbakken

Solberg Solbjør

Solbergbakken Solbjørsbakken

Solbergsætra Solbjørssætra

Solbjørg Solbjør

Solby

Solheim

Solli

Solstad

Solvang barneskole

Solåsvegen

Spjutvollen

Sportsvegen

Sprekkenhus

Sprekkenhusmoen

Stalenget

Stalsbjørg Steilsbjør

Stalsbjørsvea Steilsbjørsvea

Stasjonsvegen

Stav Stavsbrua

Stav

Stavshaugen

Stavslia

Stavslibakken

Stavsplassen

Stavsvegen

Stein

Steinbakken

Steinbekken

Steinberget

Steinhytta

Steinkloppmyra

Steinmyra

Steinmyrhaugen

Steinskålen

Steinsli

Steinsætra Steinssætra

Steinsåker

Steintjønnet Steintjøynnet

Steinåsen Steinsåsen

Storaurevika

Storfallet det nere fallet i Mosåa

Stor-Galtrud Storgaltrud

Storhaugen

Storkjølla Storkjøylla

Storlia

Storlonen Storlon

Storlunnen Storlunna

Stormyra

Storodden

Storsanden Storsand

Storsletta

Storslåvegen

Storstein

Storsteinvegen Storsteinsvegen

Storsvea

Stortautra

Storvika

Storøya

Storåsbekken

Strande

Strandesætra

Strangstad

Strangstadfjellet

Strangstadhågån

Strangstadlia

Strangstadstugua

Strøm

Strømshuguet

Strømshuguvegen

Strømsjordet

Strømsvegen

Stubberud Stubrud

Stubberudbekken Stubrudbekken

Stubberudsætra Stubrudsætra

Stubsvea

Stulsbekken

Stulsvegen

Stuttingen

Styggdalen

Stygghølet

Styggmyra

Ståkåmyra

Ståkåmyrtjønnet Ståkåmyrtjøynnan 3 stk.

Ståkåvegen

Sundgarden

Sundgårdsvegen Sundgardsvegen

Sundhaugen

Sundråket

Sundstugua

Sustad

Svartangslia

Svartberget

Svartbergtjønnet

Svartbergvegen

Svartdalsbekken

Svartdalsslåttan

Svarthaugbakken

Svarthaugen

Svarthaugmorka

Svarthaugmyra

Svartsvesætra

Svartsæterråket

Svartsætervegen

Svartsætra

Svarttjønnet Svarttjøynnet

Svarttjørnet Svarttjøynnet

Svartåsen

Svartåsmyra

Svarverstugua

Svarverud

Svarverudberget

Svea

Sveabakken

Sveajordet

Sveasætra

Sveavegen

Sveen

Svegarden

Svehaugen

Svenskerud

Sveom

Svingberget

Svingen

Sydda

Syddlonan

Syddvadet

Sygardsjordet plasseres sør for husa på Ile, rest etter Sygard Ile

Systugun Johnsgard Systun Jonsgard

Systunlyusletta Systulyusletta

Sætasvea

Sæter

Sæterbekken

Sæterberga Sæterbergan

Sæterberget

Sæterhaugen

Sæterråket

Søkkelia Søkkjelia

Sølvskottberget

Sørbygda misjonshus strykes, nedlagt misjonhus - privat bolig nå

Sørbygdsvegen

Søre Bryn strykes, ingen bru her

Søre Brynså strykes, brunavn ukjent

Søre Brynsåa

Søre Børke Sørbørkje

Søre Bøsætertjønn Søre Bøsætertjøynnet

Søre Eldåtjønn Søre Eldåtjøynnet

Søre Grønåsvegen

Søre Hovde Sørhovde

Søre Hundberget strykes, se 485 Hundberget

Søre Lunnstaden Søre Lunnstad

Søre Mågåli Sørmågåli

Søre Slåbekken

Søre Stav strykes. Stavsbrua har to løp

Søre Strangstad

Søre Sundhaugen

Søre Veslesætra Søre Veslsætra

Søre Vike

Søre Øygarden

Søre-Gardfesthaugen Søre Gardfesthaugen

Sørhaugen

Sørheim

Søristuen Søristugua

Sørli

Sørlia

Sør-Trettenvegen Sørtrettenvegen

Tande

Tandhågån

Tandlykkja

Tangen

Tangmyra

Tauteren Tautern

Tauterråket

Tauterslåa

Tauterslåvika

Tautertjønnet Tautertjøynnet

Tautervegen

Tautrom strykes, dette er en villa

Teige

Teinlagsvea

Teppa Tæppa

Tettgrasvegen

Tingberg

Tingbergvegen

Titterbekken

Tittersætra

Tittertjønna Tittertjøynnan

Tjuruhjellhaugen Tjyruhjellhaugen

Tjuvdokka

Tjønndalen

Tjønnhaugan Tjøynnhaugan

Tjønnmellom Tjøynnmillom

Tolstad

Toppavegen

Torevegen

Torsheimsvegen

Torstad Tårstad

Torstadkrysset Tårstadkrysset

Torsteinsmyra

Torvhusa Torvhusan

Torvmyra

Tretten Trettebrua

Tretten

Tretten kirke

Tretten samfunnshus

Tretten stasjon

Tretteslæen

Tretteslævegen

Trodalen

Trolldalen Trøylldalen

Trolldalsvegen Trøylldalsvegen

Trollmyra Trøyllmyra

Tromstjønnet Tromstjøynnet

Trovegen

Trælvika

Trångrud

Tråppberget

Tråppbergmyra Tråppbergsmyra

Tråppbergtjønnan Tråppbergstjøynnan

Tunevegen

Tunfaret

Turrmoen

Turthaugvegen

Tusjeguttberget Tusjegutberget

Tuterudvegen Tutrudvegen

Tutreholen

Tutrud

Tutruddalen

Tutrudkampen

Tutterudbakken Tutrudbakkan

Tverrberget

Tverrslaget

Tverråa

Tyttebærskogen Tyttbærskogen

Tyttebærvegen Tyttbærvegen

Tyvedkampen

Tømmerbakken Temmerbakken

Tårstadvegen

Uksbekken

Uksbåsbekken

Uksbåsen

Ukstjønnbekken Ukstjøynnsbekken

Ukstjønnet Ukstjøynnet

Ukstjønnet strykes, bare ett av dem etter oppdemming 1960-åra

Urdsbakkan

Utsikten Utsikta

Vabakken

Vadet

Vakkeråsen

Vakkeråsvadet

Vammen

Vangakvea

Vangsberget

Vardekampen Vardkampen

Vardvegen

Vargøybekken

Vargøydalen

Vargøymyra

Varpbakken

Varpåsen

Vassenden

Vassrud Vasrud

Vassrudgutua Vasrudgutua

Vassrudmoen Vasrudmoen

Vatn-tjønna Vatntjøynnan

Vedem

Vedemsbua

Vedemsdalen

Vedemselva

Vedemslia

Vedemsliråket

Vedemssætra

Vedemsætra Vedemssætra

Vedum Vedemsbrua

Vedumstugua Vedemsstugua

Vedumsvegen Vedemsvegen

Veiddhavna Veiddhamna

Velteberga Veltebergan

Veltevegen

Venåsane Venåsan

Venåsbekken

Venåsbekkene Venåsbekkan

Vesle Tromsa Vesltromsa

Vesle Tromstjønnet Vesltromstjøynnet

Vesle-Auge Veslauget

Vesleaurevika Veslaurevika

Veslebekksvea Veslbekksvea

Veslefjell Veslfjellet

Veslefjellet Veslfjellet

Veslefossen Veslfossen

Veslehaugen Veslhaugen

Veslehågån Veslhågån

Veslelia Vesl-lia

Veslelyudokka Vesl-lyudokka

Veslemyra Veslmyra

Vesleslåa Veslslåa

Veslestulen Veslstulen

Veslesæterhaugen Veslsæterhaugen

Veslesætervegen Veslsætervegen

Vesleøya Vesløya

Vesleøygarden Vesløygarden

Vesleåsen Veslåsen

Veslstølen Veslstulen

Veslsætra

Vesltautra

Vestheim

Vestlund

Vestre Lyngtjørna Vestre Lyngtjøynnan

Vestsidevegen

Vestsætra strykes. Helt ukjent for oss. Skrivefeil?

Vidarheim

Vik

Vik strykes for dette er 122 Botrudbrua

Vika

Vikbergan

Vike

Vike-Ødegaarden Vikeøygarden

Vikmoen

Viksvea

Viksvevegen

Viksætra

Vintersletta

Vintervegen

Vollen

Vollen Tæppvollen

Vålsdalen Våsdalen

Vålsdalsfjellet Våsdalsfjellet

Vålsdalsknappen Våsdalsknappen

Vålsjøen Våsjøen

Våsjøbekken

Winge Sørgaltrud

Øljadokka

Ømbjørgberget Ømbjørberget

Østfjellvegen

Østre Lyngtjørna Østre Lyngtjøynnan

Øverbu

Øverjordet

Øverli

Øverlisdalen Øverlidalen

Øverlisætra

Øvermoen

Øver-Åsta Øveråsta

Øvre Berg

Øvre gate Øvregata

Øvre Lemyra

Øvre Moksjøen ref. Tor Ile

Øvre Skålmyrvegen

Øvre Slettvegen

Øvre vadet

Øvre Vesleslåa Øvre Veslslåa

Øvre Øygarden

Øvre Åkvislebekken Øvre Åkvislbekken

Øvre Åstavatnet Øveråstvatnet

Øvsteng

Øyer

Øyer bru Øyerbrua

Øyer kirke

Øyer kommune

Øyer prestegard Garden heter Orrestad

Øyer stasjon

Øyer ungdomsskole

Øyertunnelen

Øygarden

Øygardshaugen

Øygardsvegen

Øysteinhaugen Eisteinshaugen

Øysteinvatnet Eisteinsvatnet

Åa

Åbakken

Åbbortjønnet Åbbårtjøynnet

Åbbortjønnhaugen Åbbårtjøynnshaugen

Åbbortjønnvegen Åbbårtjøynnsvegen

Åberg

Ådalshaugan

Åkvisla

Åsan

Åset

Åsheim

Åsletta

Aasletten Åslettbrua

Åsta

Åstbua

Åstdals-slåttan Åstdalsslåttan

Åstdalssætra

Åstdalsæterhøgda Åstdalssæterhøgda

Åstkyrkja Åstfjellet

Åstlia

Stedsnavn i Øyer - endringsforslag.

1 kommentar:

ERLING NUSTAD9. september 2024 kl. 14:10
12 Navnet Båste går igjen i 5 navn på lista både som Båtstø, Bådstø, Bådstølykkja og Båtstøtjønnet. Dere må ta et valg. Når navnet er godkjent med en stum d så må det vel også være greit med en stum t? Uttalen er Båste og det bør skrives slik.
Jeg ville ha erstattet navnet Båtstøtjønnet med Åbbårtjøynnet; et navn i bruk helt til 1970-tallet. Uansett må navnet godta å bli et -tjøynn; ikke et -tjønn.
Enig så langt - har tilbragt utallige timer i vatnet der - vi kallte det sydlige tjøynnet VELTTJØYNNET - det korrekte skal kanskje være KVITSANDVIKA? Midt mellom de to- Åbbortjøynne/STORTJØYNNET og Velttjøynnet/KVITSDANDVIKA het det MIDTTJØYNNET. Midttjøynnet var opplæringsområde da vi skulle lære å svømme...

53 Rinda, Rindheim, Rinddal og Rindtjønnet. Rinda skal skrives som Rinna der den opptrer andre gang på kartet. De andre skal skrives Rinheim, Rindal og Rinntjøynnet.
Morfar skrev seg for RINHEI M - slik vel også de andre fra Rinheim har gjort.

68 -tjørn-/-tjønn-. Det er 97 tjern i lista. 88 med navnedelen -tjønn og 9 med -tjørn. I flertallsform opptrer 14 navn; 8 av dem som -tjønna, 3 som -tjønnan; og 3 av dem som -tjørna. Jeg mener at de alle skal skrives -tjøynn- og i flertall -tjøynnan.
Jeg vet at det er en viss motstand mot diftonger blant folk som ikke er trygge i dialekta vår. Både tjern og tjørn er normert i nynorsk. Men i bokmål er kun tjern normert skriftlig. Tjønn er heller ikke normert i bokmål.
Navnedelen -tjønn, -tjørn-, -tjenn-, -tjørnin- og flertallsendinga -a er sikkert godkjente i andre regioner men kartverket må ikke dra dem inn hit. Vår dialektregion mht. tjøynn omfatter hele Gudbrandsdalen fra Fåberg og nordover og må tas på alvor.
TJØYNNLYKKJA er eksempel på feil som har oppstått i senere tid- fra en eller annen dialekt der dette er skrivemåten?

628 Kjøllåsvegen til Kjøyllåsvegen.
Et nykonstruert navn i området er Kjøllåslia - het tidligere SØKKELIA- brukbart fortsatt det...

Tjønnhaugan Tjøynnhaugan
se over- Tjøynnlykkja...
Tjønnmellom Tjøynnmillom

Toppavegen -I DAGLIGTALE, BLANT TRETLINGER: TOPPAVEIGEN, altså med I - gjelder mange andre VEGER/VEIGER....også.
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

lørdag 3. februar 2024

Stedsnavn i Øyer - endringsforslag

1 kommentar: