Da far kom til gards.

Da far kom til gards

Gardbrukeren på Nistun Glomstad var blitt gammel, og tiden var inne for å gi tømmene til yngre krefter. Johannes var en av sju søsken, men ingen av dem hadde stiftet familie. Han måtte se seg om etter en slektning. På Nordbørkje satt det to sønner som var blant de nærmeste slektningene. Johannes var tremenning med deres bestemor. Hennes barnebarn; Ole Bjerkes sønner, var Lars og Morten, der Lars hadde best odel til å arve Nordbørkje. Han var født den 28. november 1913 og var den sterke og robuste av dem. Johannes og Ole kom overens om at han hadde best forutsetninger for å drive denne tungdrevne garden med de bratte bakkene og trange kårene. Mens Morten kunne overta den mye mer lettdrevne garden Nordbørkje. Slik måtte det bli.

Min far Lars måtte bare godta dette selv om han gjentatte ganger senere ga uttrykk for at det satt langt inne. Far kom gående med alt han eide i en ryggsekk og 3.000 kroner i kontanter opp Glømmedalen den 1.april 1937. På turen gjorde han seg nok tanker om sin skjebne. Dette ble jo som å vandre tilbake til forrige århundre.

Far overtok garden i skjøte av 8.4, tinglest 28.4.1937 fra Johannes Olsen Glomstad for 13.000 kroner. I handelen medfølger:
1) Hester og besetning med unntak av en brandete åringsokse.
2) Maskiner og redskaper av enhver art for sommer og vinterbruk, unntatt ei fjærkjerre og en spisslede med skjæker.
3) Melbølene på stabburene.
4) Alt løsøre og innbo på sætra.
5) I stuebygningen medfølger ovnene, et stueskap, et stuebord, en gammel klokke samt et skap i gangen.
6) Selgeren holder det for våronna nødvendige såkorn og poteter og det nødvendige fôr til dyrene til sætertid.
7) Selgeren har rett sammen med sin søster at bo i anden etasje i bygningen, og kjøperen skal innrette disse rom såsnart det forlanges.
8) Selgeren beholder til bruk i sin livstid den søndre øverste del av hjemmeskogen så langt ned som til øverste gjerdet av hjemmeskogen. Videre til bruk og benyttelse av en hytte som selgeren vil bygge på den øverste del av sæterkvea.
9) Eiendommen overtas i Mai førstkommende.
10) Av kjøpesummen skal 3.000 kroner betales kontant mot skjøte. Resten 10.000 kroner skal betales ved utstedelse av en obligasjon stor 10.000 kroner til selgeren.
8.april 1937.
Som kjøper Lars Bjerke. Som selger Johannes O. Glomstad.
Som vitner Magnus Ledum og Ole Bjerke.

Tilleggsbemerkning i skjøtet
Det bemerkes at dersom selgeren og hans søster vil bo sammen med sin bror Klemet i føderådsbygningen har jeg intet at innvende mot det.
8.april 1937. Signert Lars Bjerke.

Føråskontrakt ble utstedt samtidig fra Lars Bjerkes til Johannes Glomstad og søsteren Lisabet samt selgerens søster Ingeborg av 5-årlig verdi 2.000 kroner. Obligasjon fra Lars Bjerke til Johannes Glomstad ble også ustedt i 1937 som avtalt for 10.000 kroner. Den ble avlest i 1940.

Vi ser av tillegget til skjøtet at far tilbød Johannes og Lisabet at de kunne bo sammen med Klemet i Klemetstugua. Det vil si at han ønsket det, men det ble blankt avvist. Også av Klemet vil vi tro. Hovedbygningen var jo ikke istandsatt til også å romme far. Og langt mindre plass for mor. De utsatte giftermålet et par år.

Før han kom i gang måtte han først få installert strøm og telefonlinje. Dette til stilltiende protester, særlig fra Klemet som ble oppriktig redd strømmen, men Johannes var også skeptisk. Klemet fikk det for seg at alt av metall nå kunne være strømførende, og hengte til og med ut jernringene på vedkomfyren for å være på den sikre siden.

Ikke engang innlagt vann hadde de. Så det sørget far også for som noe av det første han gjorde. De hadde hentet vann i brønnen nordafor fjøset helt til den frøs til om vinteren. Da måtte de kjøre vann fra elva bortimot en kilometer lenger nord. Men de hadde i alle fall en utslagsvask slik at de slapp å bære vannet ut igjen. For under restaurering ble det funnet et avløp i tre gjennom kjellermuren ut i hagen.

Han måtte umiddelbart sette i gang med innredning av andre etasje. Arbeidet ble utført fra august til desember 1937 og kostet vel 2.500 kroner. Der var det ikke engang lagt golv, så de vasset i bare sagflisa. Dette er vanskelig å forstå, så mange beboere de var gjennom generasjonene. Det ble en omfattende modernisering av huset, også med tilbygg nordover slik at de kunne flytte kjøkkenet dit. Det var ei trang repostrapp opp til andre etasje og bare en stige opp derfra til tredje etasje.

Svalgangen hadde vært åpen tidligere, men var nå blitt lukket. Far mente at det må være det eneste flere generasjoner hadde gjort av forbedringer på hele garden. Jeg mener at bygningen er eldre enn de andre hovedbygningene i grenda som er fra årene 1750-1770. Kanskje fra den perioden hundre år tidligere da Glomstad ble delt i to i 1665. Jeg forklarer det med den trange åpne svalgangen langs hele østfronten, endog med vindu ut dit fra storkjøkkenet. Ved nyere restaurering blir dette bekreftet. Takstokken i storkjøkkenet er heller ikke datert og signert her, noe som ble en tradisjon senere.

Ikke uventet så kom heller aldri Lisabet og Johannes i gang før de døde med å bygge den hytta de hadde krav på ifølge skjøtet.

Far hadde kommet inn i en verden som tilhørte et annet århundre. Han hadde gått kontrollassistent etter landbruksskolen på Storhove og vinterlandbruksskolen, og var slik godt orientert om utviklinga på de gardene som hadde ambisjoner for framtida. Det hadde far også, men han måtte starte utviklinga fra begynnelsen av.

Nå var arbeidet kommet så godt i gang at det var tid for å gifte seg. Det skjedde den 16.10.1939. Mor hadde forberedt seg med et sykurs i Oslo og vevkurs i føderådsbygningen på Stav. Mor kom til gards med lastebil den 13. november 1939 og med Gunnar Flatemo bak rattet. På planet var blant annet bryllupsgaven med to senger og øvrig soveromsmøblement, to nattbord, to puffer og et sminkebord med hengslede sidespeil, og i håndveska 4.000 kroner. Far sleit veldig med dårlig samvittighet for at disse pengene bare gikk inn i drifta.

Min mor var født 4. august 1913 på Nordre Hong som nest yngst i en stor søskenflokk. Hennes mor, Anna var ute av stand til å klare seg selv etter et liv i hardt arbeid og 14 barnefødsler. Dessuten to aborter. Ettersom de eldre søstrene giftet seg og flyttet ut måtte mor ta seg av henne så det var greit for henne å vente litt med å etablere seg på Nistun Glomstad. Dessuten var bygningen under restaurering og ikke klar for henne umiddelbart. Far sov bare på en sengebrisk i sagflisa i andre etasje inntil videre.

Da far kom til gards.