Kongsvegen fra MOSBEKKEN til MOKSA

 KONGSVEGEN

BRUBAKKEN KIOSK / PÅLSRUDBUA  97.50
Kristian Paalsrud (1899-1979) etablerte i 1950 kiosken ved bruenden i Brustad; Brubakken 97.50 med skjøte fra grunneieren på Mo Ole I. Moe for kr 650. Kontrakta ble skrevet den 10. mai, og med planer om å åpne til 17.mai bar det rett på Botterudsaga for å kjøpe materialer og begynne å snekre.
    Han bestilte is fra Lillehammer Fryseri, og fikk lagerplass på fryseriet til H. A. Nustad. Det gjaldt bare is i første omgang, nasjonaldagen ble en vakker soldag så Kristian tenkte at det ville gå unna. Men det tok tid før den første kunden kom. "Yngre og eldre glåmte med undring" fortalte han. Isen kostet 25 øre. Per Iversen ble den første kunden, og da kom det "vonoms" flere. Snart kom det både sjokolade og kjeks i vareutvalget og det økte bare på. Etter bare tre år måtte en helt ny og større kiosk til, og etter nye tre år måtte den også utvides. Kiosken var åpen bare om sommeren, og isen kom jo den tida i salg først til 17.mai.

    Kristian Paalsrud avviklet kiosken i 1977, da vegmyndighetene hevdet at det ikke ble plass til den når E6 skulle utvides. Da så han ingen grunn til å opprettholde vareutvalget lenger. Dessuten passet det bra for de deltidsansatte husmødrene å slutte i jobben da.

I 1954 med både første og andre byggetrinn. 

Første trinn levde i ettertd et liv som lekestue.

En fremmed som kanskje venter på bussen foran Kristians nybygde kiosk i 1954.

 1954-56

Tredje byggetrinn sto ferdig i 1956.

KONGEVEGEN

Må ikke forveksles med Kongsvegen.
    På dette bildet fra 1953 ser vi traséen til den gamle Kongevegen bygd ca 1700. Den vegen fra 1850-årene kommunen har kalt Kongsvegen har vi i alle år forholdt oss til som Riksvegen.

    Den gamle Kongevegen hadde litt stigning opp til inngangene til andre etasje på bebyggelsen i Brustad og fortsatte nordover. Der plasserte Knut Stalsberg sin parasje i traséen før den fortsatte midt over tomta der Ysteriet kom ca 1930. Derfra slapp den seg ned oppkjørselen til Sundli før den fortsatte i Riksvegen til Stav og Eriksrud. Fra Eriksrud krysset den Båstelykkja med ei veldig bratt kneik opp Brattbakken; derav navnet. Derfra fortsatte den som det vi kalte Gammelvegen gjennom Turrmoen.

 1953

Kongsvegen 1541, Brustad 97.18,
1931 Tomta ble fradelt Mo allerede i 1931 og kjøpt av Tretten Ungdomslag for 1.750 kroner. De droppet planene om å bygge ungdomshus.
1939 Tomta ble solgt til Karsten Nordgård (1908-) og Gunnar Flatemo (1905-). I 1947 Gunnar solgte sin del av tomta til Karsten som bygde verkstedhall og utsalg, og de hadde begge bolig i andre etasje.
1948 Karsten skrev kontrakt med Øyer Brannvern der han forpliktet seg til å oppføre garasje og å stlle den helt til disposisjon for brannvernet i 25 år, også med tomt til tørketårn. Så langt hadde Brannvernet hatt sin garasje i Stasjonsbyen på eiendommen til Stalsbergs Kafé. Brannvesenet etablerte seg før 1965 på Ysteriets tomt.

1973 Karsten Nordgård solgte seg ut, og etablerte seg senere i stasjonsbyen på Tretten med Nordgård Auto.
1992 Kongsvegen 17 Grethe Hansen og Tore Grønn
2024 Circle K
Stedet heter Brustad. Det burde eliminere tendensen til å måtte bytte navn på stedet med skiftende leverandører av olje.

1965

Kongsvegen 1545, Bruvang 97.57,
fradelt Mo 1951
1992 Kongsvegen 19 Magnhild (1915-2002) Gunnar (1905-1996) Flatemo
2006 Kongsvegen 19 97.57 fra Asgeir Flatemo til Kari Johansen Flatemo.
2024 Atle Formo og Kari Flatemo

BRUHEIM / TRETTEN SAMFUNNHUS  97.30

1965 med Samfunnshuset nederst til høyre.

1970. Her er kontorbygget ferdig.

Forsamlingshuset for private arrangement var Nedre Eriksrud som med dette bygget ble helt overflødig. De kommunale kontorlokalene var inntil 1964 for det meste i Bjørkholt inntil nytt kontorbygg kom opp her i 1966. Vaktmestre da var Marie og Kåre Mellemberg, etterfulgt av Ruth og Olav Vikmoen, Astrid og Guttorm Tømterud, Hans Resvold, Grethe og Svein Bråthen og Kåre Solbakken. 
    Samfunnshuset hadde fått gratis bruksrett på denne tomta som kommunen hadde kjøpt, mot at kommunen skulle kunne oppføre et kontorbygg i tilknytning til bygget. Det skulle være plass til lensmann, trygdekasse, folkebibliotek, herredskasse, ligningskontor, jordstyre, forsyningsnemnd, brannkasse, sparebank og møtesal. Forsamlingshuset ble delvis finansiert ved andelstegning. Byggmester Aksel Rønning sto for betongarbeidene, og byggmester Amund Nygård sto for byggearbeidene i tre. Bygget sto ferdig i 1960.
    I 1962 ble det vedtatt å starte arbeidet med å sluttføre byggeplanene med kontordelen. Men da herredstyret behandlet saken i 1964 vedtok de et redusert kommunalt engasjement. Dette førte til sterke reaksjoner, og ei protestliste med 945 underskrifter. Kontorbygget sto likevel innflytningsklart i 1966. Utvidelsen med et enda romsligere kontorbygg ble tatt i bruk i 1983.

Om forberedelsene og planene kan du lese mer i   

https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-samfunnshus.html

  

Kongsvegen 1560, Vonheim 97.37,
1945 Skylddeling der Vonheim 97.37 er fradelt Mo.
1948 Skjøte på Vonheim 97.37 fra Erik Sagstuen til Thorvald Øvergård for kr 1.100.
1948 Skjøte på Vonheim 97.37 fra Thorvald Øvergård til Reidar Blomberg for kr 1.100.
1953 Skjøte på Vonheim 97.37 fra Reidar Blomberg til Hans Sylte for kr 1.000. Hans fikk i 1954 avslag fra kommunen på å få kjøpt 5 meter areal langs riksvegen, da tomta skulle disponeres til industriformål. Her var det nok Elgenes Konfeksjonsfabrikk på Gjøvik sine planer for å etablere bedrift på denne fyllinga de tenkte på. Det ble ikke noe av de planene og firmaet gikk senere konkurs.
1970 Skjøte på 97.37 fra Hans Sylte til Camilla Østvik for kr 5.000.

Camilla Østvik fra Korgen møter vi i avisa først høsten 1968 da hun kjøpte Haugens Pensjonat i Øyer av Torstein B. Jensen for kr 225.000. Hun åpnet som Øyer Motell og Kafeteria og søkte selvfølgelig om øl- og vinrett. Kommunestyret delte seg på midten og det tok dem fire møter å avgjøre at hun skulle få det til slutt, ett år senere.
    Men Camilla var en skikkelig kremmer, og annonserte etter hjemmestrikkersker til dame- og herrekofter for salg i hennes forretning der. Til jul hadde hun et stort utvalg i julegleder og julestjerner til salgs sammen med en rekke pene julegaver. Høsten 1970 solgte Camilla pensjonatet og kafeteriaen til Ole Blikås som umiddelbart og enstemmig fikk innvilget sin søknad om skjenkebevilling.
    Hun kjøpte i 1970 eiendommen Vonheim 97.37, senere kjent som «snackbaren» av Hans Sylte for kr 5.000. Her etablerte hun seg med et omfattende tilbud med saueskinn, reinskinn, klær og husflidsvarer, og ikke minst suvenirer. For ikke å snakke om rosemalte kister med beslag, bonderøde, bondeblå og sennepsgule til kun kr 700.
    Du kan lese mer om Camilla Østvik under Øvre gate 27.

1977 Elin-Dagny og Svein Fossheim overtok forretningsbygget med bolig i underetasjen. Den 18. mai skriver avisa at de åpnet på fredag sin «Elin og Sveins snackbar. Foruten mineralvann byr utvalget på pølser og is i flere varianter og for øvrig slikt som hører den slags forretning til.» På bygda ble etablissementet også kalt «smultbua». Og jeg husker at det ble reist forslag i kommunestyret om å forby dette moderne kostholdet; uten synderlig respons.
1987 Skjøte på 97.37 fra Johan Asbjørn Bådstø til Elin-Dagny Bådstø Fossheim for kr 260.000.
1992 Kongsvegen 8 Elin-Dagny og Svein Fossheim (gammel adresse)
2011 97.37 fra David Nordby til Arnfinn Thomas og Reidun Nylund 1.150.000
2016 Ivar Morten Hagen kjøpte eiendommen.
2024 97.37 fra Ivar Morten Hagen til Inger Nordlien og Olav Kjærnet 1.700.000
2024 Eiere Inger Nordlien og Olav Kjærnet

Kongsvegen 1562, Fredheim 97.26,
fradelt Mo 1940
HANSENBYGNINGEN

Hansenbygningen t.v. og Bræins Mekaniske første verksted t.h., trolig før 1947.

Toralf Martin Hansen født 12.6.1886 i Augedals-Bro i Brandbu og ble døpt i Tingelstad kirke. Hans foreldre var baker Hilmar Hansen og Sedseline Torstensdatter. Toralf kom til Tretten i 1909 som baker for kjøpmann Langvig i Fagerheim (senere H.A.Nustad). Der jobbet han alene, men måtte innimellom tilkalle hjelp. Bl.a. leverte han mye bakst til Ingeborg-kafeen. Han sluttet der i 1924 og startet et bakeri i Øyer Handelslag. Men kom tilbake til Tretten i 1927 og startet i Solheimsbakeriet. Der jobbet han til 1954 da han gikk inn som hjelpebaker for sønnen Helmer på Tretten Samvirkelag til 1964.
    Da sønnene Odd og Kåre bygde dette store huset Fredheim i sentrum var tanken at Toralf og Helmer skulle etablere bakeri i kjelleren, men det ble det ikke noe av. Ved siden av å være bolig for de to familiene ble det til Hansenkafèen og et forretningslokale.
    Toralf bodde i Stav og påtok seg farskapet da han i 1911 fikk datteren Alma utenfor ekteskap med pike og husmannsdatter Laura Larsdatter Engejordet. Alma ble pleiedatter hos sine besteforeldre der. Han gifter seg 28.12.1915 med odelsjenta på Hestneset; Kristine Jensdatter (1895-1981). De overtok bruket og bosatte seg der. Men da Sigrid ble født i oktober 1916 hadde de bopel Stavseth (Hagensbygningen). Da de andre ble født hadde de igjen bopel Hestneset.

    I 1940 solgte de Hestneset til Georg Tiedgen Dehs.

Thoralv Martin Hansen (1886-1965) født i Brandbu
g.1915 m. Kristine Jensdatter Hestneset (1895-1981)
…..Sigrid Sisseline (1916-2002)
…..g.1944 m. Wilhelm August Vieth (1905-1968)
         Barn: Rose, Edel og Aud.
…..Helmer Johan (1918-2006) Helmer var baker. 
…..g.m. Paula f.Sletmoen i Fåvang (1919-2003) De etablerte seg i Kneika 1.
         Barn: Reidun og Terje.
…..Odd (1920-2002)
…..g.m. Mari (1925-2007) f.Nordrumshaugen i Gausdal i en barneflokk på 12.
         Barn: Torstein og Anders.
…..Borghild (1924-2020)
…..g.1944 m. Bjarne Tjernsli (1921-2020) De etablerte seg i Kneika 3
         Barn: Tore, Grethe, Arild og Berit.
…..Kåre Th. (1926-1967)
…..g.m. Inger (1931-) var fra Odalen. Da Kåre døde så tidlig kjøpte hun Nord-Trettenvegen 9, og etablerte seg der. Av yrke var Kåre ekspeditør på samvirkelaget i 24 år. Han var sterkt musikk- og sanginteressert alt fra konfirmasjonsalderen og en lederskikkelse både i musikkforeninga og mannskoret, også som dirigent. Han var med i Tretten-kvartetten.

         Barn: Gunn og Per Thoralf.

Tomta ble fradelt allerede 23.12.1940. Huset ble reist i 1950-1951 av Odd og Kåre Hansen, selvfølgelig sammen med Inger og Mari. Denne tomta heter Fredheim. Det var først meningen at Thoralf og Helmer Hansen skulle starte bakeri i kjelleren, men det ble det ikke noe av. Inger og Mari åpnet kafe i søre delen av lokalet, og drev den sammen i mange år.
    Reidar Blomberg startet i den nordre delen med en elektrisk forretning i 1952-1953 men på slutten av 1950-tallet overtok Thor og Alvild Cock i samme bransje. De bodde hos lærer Ourom, og drev her fram til ca. 1962-1963. Det var da Mari overtok dette lokalet til sin blomsterbutikk. Hun drev den helt til 1982 da Andreassen Blomster på Lillehammer overtok. De avsluttet her ca. 1989. Sverre Kleiven åpnet visstnok også sin musikkforretning her, med plater og instrumenter, men det er uklart når det var.

 Tretten Guttekorps ca 1957 foran Hansenkafeen og Cock's el-forretning.
1 Magne Klævahaugen - 2 Olav Stalsberg - 3 Tore Hekneby - 4 Gudmund Flatemo - 5 Erik Mellemberg - 6 Anders Blomberg - 7 Geir Moe - 8 Einar Myraker - 9 Ola Stalsberg - 10 Tore Tjernsli - 11 Erling Nustad - 12 Bjørn Nordgård - 13 Ulf Petter Szacinski - 14 Ole Johan Elvestad - 15 Kåre Th. Hansen (avholdt dirigent) - 16 Åge Thulin - 17 Bjarne Kråbøl - 18 Inge Fonstad - 19 Klaus Egil Rognstad - 20 Steinar Rognstad - 21 Gudmund Flatemo - 22 ? - 23 ? - 24 Knut Mosveen - 25 Arne Skogli - 26 Harald Nustad - 27 Harald Rønning - 28 Bjørn Nymoen - 29 Kjell Bergmo - 30 Helge Myraker.

Om Willie Vieth
Bergenseren Wilhelm August Vieth (1905-1968) var født av fransk-tyske foreldre i 1905. Han var en virtuos trompetist og opptrådte som instruktør i janitsjarkorps rundt i hele landet. Han spilte først i Divisjonsmusikken i Bergen, før han gikk musikkonservatoriet i Budapest, og etablerte seg i Oslo der han i 1930-årene også spilte i populære tangoorkestre med turneer rundt i Europa. Hans ulike orkestre ble stadig spilt på radio i 1930-årene.  Mens han fortsatt bodde i Bergen arrangerte han slalom- og utfortrening i Langhaugene ovenfor Haukelandstrikkens endestasjon, 6 timer for kr 10,- med skilærer Willie Vieth.
    Da han flyttet til Oslo høsten 1942, hadde han serier med opptreden på de mest besøkte kaféer og dansestedene i Oslo. Og annonserte etter leilighet i eller utenfor Oslo for seg og sitt barn på 6 år; møblert eller umøblert, og ett eller flere værelser. Han oppga å være ungkar, så Rose var trolig født ca 1936 i et uformalisert forhold.
    Willie kom til Tretten og ble den 7. oktober 1944 gift med Sigrid Sisseline Hansen (1916-2002). Den andre datteren til Toralf og Kristine Hansen; Borghild giftet seg samme dag med Bjarne Tjernsli.
    Willie og Sigrid hadde tre barn; Rose, Edel og Aud. Aud ble gift med Jens Mælum fra Tretten. Mye taler for at i alle fall Rose var fra et tidligere forhold. Hun deltok i festlighetene for avgangsklassa på Aurvoll da de ble samlet igjen i 1984; 35 år etter. Det innebærer at hun må ha vært født ca 1935.

Nederste rekke f.v. Liv (Nymoen) Moe, Mary (Mosveen) Bakken, Lillian (Elvestad) Olsen, Rose (Vieth) Myraas og Ragnhild (Kråbøl) Krokum. Rekke 2 f.v. Helga Hjelmstad) Bjerkestuen, Solveig (Brodalen) Sørensen, Erling Vangen, Kjell Johansen og Reidun (Rognstad) Stalenget. Øverste rekke f.v. Odd Bjørnstadjordet, Torbjørn Stalenget, Juul Øvergård, Hans Kråbøl og Olav Viker. Foto: Brit Lundeby i GD.
 

Dette innebærer dessuten at familien oppholdt seg på Tretten noen år fram til 1949. Willie var instruktør og delvis dirigent for Tretten Musikkforening i flere år.
    De siste årene etablerte han seg i Åndalsnes med sin familie. Der startet han et musikkforlag, og der døde han på Molde sykehus i 1968.

Da Mari trakk seg fra kafedriften holdt Inger den gående til 1966-1967. Hun hadde til og med jukebox. Steinar Koen kan fortelle at han fikk være med bestefaren sin; Rikhart "Rikken" Solberg på COOP'en. Det måtte være like før kafeen avsluttet driften, men gamlekara brukte å samles på Hansenkafeen. Denne gangen var det Berger Rinheim, Håkon Stai, føråskaren i Skarsmoen og flere. Han forteller at bestefaren la lommeboka si på disken til Inger og ga beskjed om at hun skulle finne fram det hun skulle ha for kaffen til karene, men hun fikk ikke røre skruen som lå inni. For den var til pulsatoren i melkemaskina til Arve Wiker som bestefaren hadde service på.
    Elin Hagen startet Tretten Frisørsalong her allerede i 1987 og holder den fortsatt gående. Hun kjøpte huset i 2005.

1940 Skjøte på 97.26 fra Kristine Hansen, Helmer Hansen, Borghild Tjernsli og Sigrid Vieth til Odd Hansen og Kaare Hansen for 31.718 + beboelsesrett for Kristine Hansen.
1968 Skjøte på ½-part av 97.26 fra Inger Hansen til Odd Hansen (1920-2002) for kr 43.000. På samme tid fikk Inger skjøte fra Nedre Tutrud på 104.41.
1982 Skjøte på 97.26 og 89 fra Odd og Mari (1925-2007) Hansen til sønnen Anders for kr 150.000 + borett i en leilighet.
1992 Kongsvegen 10 Mari (1925-2007) og Odd (1920-2002) Hansen (gammel adresse)
2004 Kongsvegen 10 97.26 fra Anders Hansen til Egil Hagen for kr 800.000. Omfatter også 97.89.
2018 Eier Tretten Frisørsalong v/Elin Hagen fra 2018 og eier fortsatt i 2024.

FURULUND  97.17
TRETTEN SAMVIRKELAG

Tanken om et samvirkelag synes å være utgått fra miljøet i Tretten Arbeiderforening. Og at Ole E. Wasrud; som med så mye annet, stilte seg i spissen også for dette tiltaket. Ei tiltaksnemnd var nedsatt, og i februar 1916 hadde man planen ferdig. Da 50 medlemmer hadde tegnet seg på ble det innkalt til møte for å velge et styre. I november senere på året hadde de 100 medlemmer. I det første styret satt Ole E. Wasrud som formann, skredder Edvard Olsen som nestformann, Ole Botterud, Erland P. Fossberg, Berger Rinheim, Lars Formo, Magnus Nysveen og Chr. Ring.
    En beskjeden varebeholdning ble overtatt fra forløperen Tretten Handelsforening og handelen startet 8. januar 1917 under navnet Tretten Kooperative Handelslag. Fredrik Enge ble ansatt som handelsbetjent, men ansvarlig forretningsfører den første tida var Ole J. Fonstad. Allerede etter ett års drift ble 4 prosent bonus utbetalt, så det syntes å ga bra.
    De leide lokaler i den nyrestaurerte Fossbergbygningen og disponerte hele andre etasje. Bedriften vokste og de fikk behov for mer plass. Derfor bygde de sin egen forretningsgard sør for Formo på øvre sida av riksvegen. De forpaktet først to tomter der som ysteriet allerede hadde kjøpt fra Mo, på 9 og 5 ar i 99 år. Bygget sto ferdig til bruk i mars 1931. Dermed flyttet de inn i tidsmessige og tilpassede lokaler, og skiftet navn til Tretten Samvirkelag. Det var da 194 andelseiere.
    Bygget var tegnet av arkitekt Arne Jensen på Lillehammer, og oppført av byggmester Karsten Hestsveen fra Østre Gausdal. Det kostet i ferdig stand 45.000 kroner. Johannes Fossli var formann i byggekomitéen. Under årsmøtet i 1931 kom stasjonsmester Knudsen med et lite spark til forsamlinga. Han "vilde anbefale at man også viste samvirkeånd når det gjaldt vareforsendelse og annet, at man måtte benytte jernbanen som transportmiddel. – Ved samhold også på dette område kunde lettelser opnåes".
    I første etasje var det et stort butikklokale foruten kontor og tre lagerrom. Dessuten rikelig med lagerplass i fløyen mot øst. Der var det også et hudsalteri. I andre etasje ei pen leilighet for betjening, og en romslig kafé. I underetasjen var det et stort fryseri, der folk kunne leie pass til sine frysevarer. Min far lagret mye slakteavfall som revmat der. Det var spennende for en guttunge å få være med inn der, husker jeg. Senere på 1930-tallet kjøpte Samvirkelaget tre andre tomter i området, både Furulund, Holte og Bakenfor.

 1930

Krigsvåren ble samvirkelaget ett av de mange ofrene for brannbombingen av sentrum på Tretten. De flyttet allerede i juni inn i lokalene i Fonstadbygningen på Stavsplassen, der de holdt til mens de bygde nytt. Den 7. mars 1942 kom handelen i gang i nye lokaler på utsida av riksvegen. Bygningen var tegnet av NKL's arkitektkontor, med egen avdeling for manufaktur og brødutsalg. De kom ikke i gang med bakeriet under krigen, så avdelinga for brødsalg ble bortleid til kontor for Øyer forsyningsnemnd. I andre etasje var det kafé og bestyrerbolig. Bestyrer fra 1917 til 1920 var Sigurd Sønstelid, fra 1920 til 1922 Johan Paulsrud og fra 1922 til 1952 John Staum. Formenn var Ole E. Wasrud 1917-1928, lærer Sigurd Bjørnstad 1928-1937 og fra 1937 lærer Kristian Ourom.

1948

1965

I 1968 hadde samvirkelaget 479 andelseiere. Da ble det i årsmøtet orientert om en mulig sammenslutning av flere samvirkelag, men mest var dette en åpningsfest for den nybygde fløyen sørover.
    Samvirkelaget hadde allerede i 1931 ei Shell bensinpumpe på tomta, men denne er på et ukjent tidspunkt; kanskje ved flyttinga under andre verdenskrig overlatt til Ysteriet.
    John Staum (1886-1966) var bestyrer i samvirkelaget fra 1922 til 1952. Han var gift med Rikhard Hagens datter Oline (1896-1967) og bodde i Hagens hus Stavset.
    Bedriften er i dag i butikkjeden COOP.      

YSTERIETS BENSINSTASJON  97.150

1965, skoleklasse fra Namsos var innom.

  

Tretten Ysteriet overtok på et tidspunkt bensinpumpa (Shell) som Samvirkelaget driftet mens de holdt til på øvre sida av riksvegen inntil bombinga i 1940. Nustadbutikken hadde også bensinpumpe tidlig, etter hvert kom det ei i Elvestad. Stasjonen til ysteriet ble med inn i ekteskapet mellom Øyer og Tretten Ysteri i 1956. Derimot kunne de ikke ta med bensinstasjonen som medgift når de gikk inn i Lillehammer Meieri. Tretten Innkjøpslag takket ja i 1975 da de fikk tilbud om å overta Ysteriets Bensinstasjon som gave fra Øyer-Tretten Ysteri. Innkjøpslaget tok imot med åpne armer selv om gaven skulle koste dem 75.000 kroner. Overtagelsen skjedde 1. januar 1976 mens skjøtet forelå først i mars året etter.
    Det var sterkt behov for et landbruksverksted, og en løsning lå nå snublende nær. Allerede året etter startet arbeidene med utbygging av stasjonen blant annet med smøregrav og verkstedhall. Snart også med tak over pumpene.
    I 1978 ble det inngått avtale om utleie av stasjonen til A/S Norske Shell på ti år med leiesum på 55.000 kroner årlig til 1981 og deretter 60.000 og indeksregulert hvert femte år.
    Det trengtes bare ett årsoppgjør før misnøye med lønnsomheten bredte seg i kretsen. Henvendelse til leietager om de var villige til å kjøpe stasjonen eller yte mer i tilskudd endte bare i en beskjeden økning i leieprisen. Nye initiativ for salg ble tatt i 1984 og 1990. Driften belastet økonomien i mølla og på innkjøpslaget. Eiendommen ble til og med taksert til en prisantydning på 1,2 millioner kroner. Men det endte med forlenget kontrakt med Norske Shell i 1992 på fem år. Misnøyen fortsatte å øke med både driften og med økonomien ved bensinstasjonen.
    I forhandlingene ved denne kontraktsperiodens utløp ble det klart at Norske Shell ikke ønsket å gå inn i ny kontrakt da stasjonen ble sagt å være for liten. De ønsket heller ikke forhandleravtale. Det eneste de kunne yte var en noe gunstigere innkjøpsavtale. Det ble gjort forsøk på å leie bort stasjonen til ansatte eller andre. Tre-fire interesserte dukket opp, men det kom intet bud da. Likevel lyktes det å skrive kjøpekontrakt med en interessert i 1997. I årsmøtet ble kontrakten godkjent med knapt flertall, men den interesserte viste seg plutselig uinteressert og trakk seg fra kontrakten. Ingenting skulle være enkelt.
    Året etter lyktes det likevel å få solgt. Tretten Innkjøpslag hadde i løpet av tre år fått lastet av både sitt mølle- og sitt bensinproblem. Nå var de tilbake i sin opprinnelige rolle som fellesinnkjøpsforening.
    Trond Bjerkestuen etablerte og drev Cadillac Diner på stedet i mange år inntil han døde nylig.

TRETTEN YSTERI  97.14

  

1930.

 1937

  

1930-tallet.

Tilværelsen i de gamle og trange lokalene i Dampysteriet i Stav førte til et større og større behov for bedre plass. I 1924 sikret de seg tomt ved Formo. Etter mye nøling og fundering ble endelig spaden satt jorda, og de kunne innvie nye store lokaler på stor tomt i 1931. Da hadde det allerede vært ferdig til bruk fra oktober 1929.

 

  

Våren 1940 like før bombene falt.

Tirsdag 23. april 1940 vet vi alle hva som hendte. Beboelsesrommene i andre etasje ble totalskadd og "av loftet var det intet igjen". Men i kjelleren var det lagret mange dyrebare gjenstander som var evakuert fra Maihaugen. Heldigvis var alt dette uskadd.

 Juli 1940. Samvirkelaget i forgrunnen blir ikke gjenoppbygd her.

Gjenoppbygginga gikk raskt og smertefritt, nå også med en tredje etasje.
Da ysteriet bygde bestyrerbolig ble det samtidig i underetasjen bygd flere garasjer der Brannvesenet kunne flytte inn med sine biler og utsyr. Dette sto klart før 1965.
    Ysteriet ble nedlagt i 1975 i forbindelse med fusjonen til Lillehammer Meieri. Lokalene her ble ledige, og Felleskjerningen trengte mer plass enn de hadde sammen med Kaseinfabrikken på andre sida av Lågen. Etter en del ominnredninger flyttet de inn og startet driften i 1976. Det ble senere foretatt en del utbygging i lokalene. Bestyrer var Åge R. Szacinski til Stein Gjefsen tok over i 1980.
    I bakgården var det her et stort antall staller, og et potetkokeri der prosessen var å lage grismat. Likevel var det populært for unger å stikke bortom for å gnavle i seg nykokte poteter. I nyere tid har Mekonomen etablert seg i lokalene med sitt bilverksted.

Mer om Dampysteriet og senere Tretten Ysteri finner du her:  https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-ysteri-1902-1952.html

.... og i boka til Asbjørn Ringen i 1911: Fra kasein til pasta.

Kongsvegen 1574, Strømstad 97.44,
BRÆINS MEKANISKE VERKSTED
1948 Strømstad fradeles Formo.
1992 Kongsvegen 18 Jenny (1922-2007) og Ivar (1920-2012) Bræin (gammel adresse)
2012 97.44 fra Ivar I. Bræin til Helge og Ingrid Bræin.

2012 97.44 fra Helge og Ingrid Bræin til Anders og Marion Lien Moe 2.100.000
2024 Eier Marion Lien Moe

 Bræins Mekaniske verksted på gammel tomt.

Det første verkstedet til Ivar Bræin var i et lite hus som sto i innersvingen ned fra kirka ved Samvirkelaget. Det var i drift allerede fredsvåren. Omtrent i tomta der servicebygget til Shell kom senere. Med skjøte på ny tomt 1.12.1948 startet de å bygge nytt verksted nedenfor Samvirkelaget. Det ble tatt i bruk i 1950 eller 1951. Men allerede mens han holdt til i det lille verkstedet laget han en trø-bil til sønnen Helge. Her fotografert i 1951 utenfor Formo med Atle i førersetet.

Ivar og Jenny kjøpte tomt av hennes foreldre i Formo og etablerte seg med stort verksted og bolig. Han hadde startet opp sin rørleggervirksomhet sammen med Reidar Formo. De utviklet det til å bli et mekanisk verksted "for alt mulig" og bilverksted. Ivar tok kveldsskole og noe til for å kunne bestå nasjonal prøve som autorisert bilmekaniker. Han var den eneste på Tretten i mange år. Lars Skogheim jobbet hos Ivar og fikk opplæring der. Men han begynte å arbeide på bensinstasjonen hos Karsten Nordgård. Der jobbet hans bror Ivar Skogheim, som var "mekanisk interessert" og var drosjesjåfør på Karsten sin bil.
    Han påtok seg et stort oppdrag da Felleskjerningen skulle utvide. Sammen med noen ansatte der sveiste de sammen takstoler på verkstedtomta. De var for store til å håndtere innendørs. Men de var bare halve slik at de kunne transporteres over brua, og skulle heises opp og sveises sammen der. De ble fraktet på tømmerbil, og de ble stablet liggende på planet. De ble buksert med sneglefart for ikke å komme borti brua.
    Ivar Bræin ble betraktet som "oppfinneren" i brødreflokken på fire, alle med praktisk kløkt. De vokste opp på Bakstadbreinna i Sørbygda i Øyer. Han ble betraktet som en lokal "Reodor Felgen"; ifølge brødrene var han teknisk genial men helt uten forretningssans. Han forsøkte aldri å mønsterbeskytte og ta patent på det han lagde. Blant annet en genial flisfyringskjele med etterbrenningsteknikk som gjorde at den kunne fylles med sagflis. De andre i markedet måtte benytte kutterflis. Han konstruerte en sag-innretning med dobbelt sagblad med selvtrekk der gulvet fulgte med. Og han konstruerte ei maskin som kunne produsere ski ferdig i en sammenhengende operasjon. Patenten ble tatt av en tysk skiprodusent. Måten disse karene konstruerte Bøsæterbrua på i 1928 vakte oppsikt. Bruspennet i tre var 18 meter og selvbærende. De var byggmestre under oppføringa av nytt ysteri på Tretten som åpnet i 1930. Brødrene var også musikere og "Bræinnakaran" spilte til dans i bygdene omkring. En cello og ei fele lagde de selv.

På ny tomt nedenfor Samvirkelaget i 1953 ser vi verkstedet og "hytta" som boligen ble kalt.

    

Kongsvegen 1576, Formo søndre 97.21,
SØRE FORMO

Telefonsentralen hadde ligget i Formo fra 1896, og vi ser fra folketellingene at flere her er i den bransjen. I 1933 ble Søndre Formo fradelt eiendommen i en skylddelingsforretning fra Gustav og Regine Formo til sønnen Lars (1884-) og kona Lovise. De oppførte en villa der i 1935. Etter at Nordre Formo brant ned i 1940 flyttet alle sammen til Søndre og bodde der til de fikk gjenoppbygd nytt hus på Nordre.
    Nå ble telefonsentralen flyttet til Søndre Formo. Bildet fra 1955 viser telefonsentralen til venstre for inngangen, og ei tid var det kafé til høyre. Gunda Hanssveen (f. Bergmo) jobbet på Formokaféen i sin ungdom.

1924 Formo søndre ble fradelt Mo
1933 Formo søndre fradeles Formo.
1949 Del av søndre Formo ble fradelt som bruk nr.45.
1966 Skjøte på 97.45 fra Alv Formo og Halvard Tjernsli til Lars Formo uten vederlag.
2024: Kari Synnøve Formo.

1965

Kongsvegen 1578, Formo  97.3,
FORMO

1910

1855 Fraseparert Mo 10.12.1855

1858 Skjøte til Peder Ravnum for 100 Spd.
1898 Skjøte fra Peder Ravnum og hustru Karen Erlandsdatter til Ole Peter Pedersen og føderåd.
1900 Gardsalg. Garden Formo er solgt til Sagmester Gustav Larsen.
1907 Skjøte fra Ole P. Ravnum til Lars Gustavsen for kjøpesummen 2.800 kroner. Garden overtas fra 14. oktober.
1924 Skylddeling der Formo Øvre bnr. 15 er fraskilt.
1924 Forpliktelse til ikke å selge eller bortforpakte tomt eller leilighet til noen som vil drive landhandleri, uten Tretten Kooperative Handelslag eller ysteriets samtykke.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933 Skylddeling der Formo Søndre bnr.21 er fraskilt.
1933 Skjøte fra Lars Gustavsen Formo vedtatt av hustru Lovise til Gustav Larsen. I margen: Uskifterett for Regine Formo gitt 3.4.1940.
1948 Skylddeling der Strømstad bnr. 44 er fraskilt.
1942 Skjøte fra Regine Formo til barnebarna Alv Formo (f.19.3.1910) og Hallvard Tjernsli (f.8.2.1914) på denne eiendom og bnr 44 og føderåd (1949) til henne og hennes datter Klara Tjernsl.
1949 Skylddeling der Formo Søndre bnr. 45 er fraskilt.

Regine Formo's 90-årsdag 1943:
1 jubilanten Regine, 2 fru Nysted, 3 Aksel Formo, 4 Anne Stalsberg, 5 Jarle Stalsberg, 6 Øystein Formo, 7 Edvard Olsen, 8 Knut Tvedtene, 9 Henrikka Tjernsli, 10 Signe Formo, 11 Tormod Formo, 12 Signe Rønning, 13 Thorolf Hansen, 14 Ove Rønning, 15 Reidar Formo, 16 Bjarne Tjernsli, 17 Ivar Bræin, 18 Ingeborg Fonstad, 19 Odd Tjernsli, 20 Leif Formo, 21 Leif Nymoen, 22 Klara Cecilie Tjernsli, 23 Ruth Tjernsli Floberghagen, 24 Jenny Bræin, 25 Edith Formo Ytterdal, 26 Doris Tjernsli Mortensen, 27 Lars Formo, 28 Karl Andersen (Blæka), 29 Alv Formo, 30 Rolv Haug, 31 Guri Elvestad, 32 ?, 33 fru Ingvald Fonstad, 34 Astrid Tjernsli Haug, 35 Gerda Formo Andersen, 36 ?, 37 ?, 38 ?, 39 Mathilde Olsen, 40 Lovise Formo, 41 Sigurd Nordgård, 42 Valborg Fossberg, 43 fru Ole Stalsberg, 44 Martin Fonstad, 45 Margit Formo Nymoen, 46 Inga Haugen (?), 47 Dagny Bjørnstadjordet, 48 ?, 49 Ingvald Fonstad, 50 Knut Stalsberg, 51 Oline Staum, 52 Per Haugen, 53 Inga Haugen, 54 Arve Rønning, 55 Ragna Nordgård, 56 Kristine Hansen.

Peder Pedersen Ravnum (1821-1905) sergeant selveier født Fåberg
g.1847 m. Karen Erlandsdatter Wottestad (1824-1900) g.ved Stav 24 år
…..Karoline Pedersdatter (1849-1932) tante ugift født i Grøndokka
…..Emilie Pedersdatter (1850-1904) født ved Stav
…..g.m. Gudbrand Gudbrandsen Lindvig (1853-1909) Fåvang handelsbetjent
…..Regine Pedersdatter (1853-1949) hus-/kreaturstell
…..g.m. Gustav Larsen (1861-1940) født Torpa sag/høvelmester
………. Lars Gustavsen (1884-1970) telefonformand og -tilsynsmand
………. g.1918 m. Lovise Larsdatter Harby, f. Bolviken (1895-1961)
……….….. Alf Larsen (1910-1993)
…………… g.m. Borghild Selmo (1925-2013) f.Orkland
…………………..Barn: Atle, Magnar og Ingvar.
…………… Gustav Larsen (1911-1994)
…………… g.m.?????
……………………Barn: Margit, Leiv, Reidar, Jenny, Edith, Tormod og Øystein
…………… Margit Larsdatter (1913-1995)
…………… g.m. Leif Nymoen (1912-1995)
……………………Barn: Liv og Bjørn.
…………… Leif Larsen (1918-1995) etablerte seg på Lillehammer
…………… g.m. Gerd Blomberg (1921-2013)
……………………Barn: Gudmund og Lars Birger.
…………… Reidar Larsen (1920-2005)
…………… g.m. Hjørdis (1911-1994)
……………………Barn: Liv Kirsten og Randi Helen.
…………….Jenny Larsdatter (1922-)
…………….g.m. Ivar Bræin (1920-2012)
……………………Barn: Helge og Ingrid.
…………….Edith Larsdatter (1924-) gift Ytterdal
…………… Borghild Larsdatter (1925-2013) døde Formo
…………….Tormod Larsen (1927-)
………..Paul Gunnar Gustavsen (1887-1952) snekker
………..g.1918 m. Anna Torgersdatter Amundstad, f.Follebu pedell Aurvoll ved giftet
………..Margrethe Johanne Gustavsdatter (1888-1913) f.Lillehammer. gift
………..Klara Gustavsdatter (1889-1979) telefonistinde
………..g.1913 m. Andreas Hansen Tjernsli (1885-1930) f.Hole gift som gruvearbeider
……………..Halvard Andreassen (1914-1981)
……………..Ruth Andreasdatter (1916-2006)
……………..g.1948 m. Wilhelm Floberghagen (1918-2003)
………………….Barn: Marit, Vidar, Dag og Unn.
……………..Henrikka Andreasdatter (1919-2004)
……………..Bjarne Andreassen (1921-2020)
……………..g.1944 m. Borghild Hansen (1924-2020)
..........................Barn: Tore, Grete, Arild og Berit.
……………..Astrid Andreasdatter (1924-2005)
..................g.1947 m. Rolv Haug (1919-2002)
..........................Barn: Fredrik og Tove.
……………..Doris Gunvor Andreasdatter (1926-1960)
……………..g.m. Hans Jørgen Mortensen (1921-1995)
……………………Barn: Tove, Helga Klara, Arne Johs og Bjørn.
……………..Odd Andreassen (1929-2010)
………..Rikka Gustavsdatter (1892-1918) begraves på Tretten
………..g.m. landhandler Amund Olsen Rønning i Auggedalen
……………..Barn: Ove og Arve.
………..Aksel Gustavsen (1894-1974) sjåfør/telefonarbeid/bygningsarbeid
………..g.1915 m. Signe Marie Simensdatter Dalby (1892-1959)
……………..Marit Regine Akselsdatter (1916-1983)
……………..g.m. Sigurd Nordgård (1906-1992)
………………….…Barn: Jørgen, Sverre, Harald, Bjørn og Svein.
……………..Gerda Akselsdatter (1918-) gift Andersen (Blæka)
……………..Karen Akselsdatter (1919-2000)
……………..g.1941 m. Olav Botterudbekken (1910-1982)
……………………Barn: Odd Arne og Hermod Sverre.
……………..Olaug Akselsdatter (1921-)
……………..g.1944 m. Arve Matiassen Nylund (1920-) bygningsarbeider
…..Oline Pedersdatter Formo (1856-1857)
…..Ole Peter Pedersen Ravnum (1858-1923) handelsbetjent i 1875 ……/rikstlf.bestyrer 1900. Døde på gamlehjemmet.
…..g.1898 m. Kari Olsdatter (1851-1916) født i Ringebu, døde Fonstadsletten

…..Tobias Pedersen Formo (1861-1862)

Sersjant Peder Ravnum (1821-1905) var militær befalingsmann på Mælumsvollen. Han gifta seg med Karen Erlandsdatter (1828-1900). Hennes far, Erland Erlandsen var ei tid bruker på Stav.
    Peder kjøpte i 1848 tomt av Jøger Gudbrandsen Mo og satte opp et hus i Formo. Huset var plassert lengre oppe fordi vegen da gikk over tomta der ysteriet kom i 1930. Tomta kalles i 1920 Øvre Formo. Den gamle riksvegen, eller den Trondhjæmske Hovedvei fra før 1800 gikk i en trasé over det som ble dørhella i andre etasje på Brustad, garasjen til Knut Stalsberg, over ysteritomta og i tomta til Sundli ned til eksisterende veg i dag. Med den nye riksvegen i slutten av 1850-årene ble bebyggelsen i Formo flyttet ned og flere hus kom opp. Trolig er det dette det vises til i skjøtet fra 1858, og at de fikk utvidet tomta. Bl.a. fikk han flyttet ned et stort hus fra Stalsberg. Blant folk flest ble Formo omtalt som Rannomsbakken; trolig fordi det var helling i den gamle hovedvegen nordover der Formo opprinnelig lå.
    Formo kunne i 1865 fø ei ku, to sauer, tre geiter, og de kunne høste ei halv tønne bygg og to tønner poteter. Det er interessant at stedet i 1891 heter Formo og Fransløkken. Det vil si at de trolig hadde fått tillagt ei lykkje til tomta.
    Ut gjennom 1800-tallet lå skysstasjonen på Tretten i Holmen. Helt til 1880, da den ble flyttet til Formo. Da hadde de allerede noen år drevet gjestgiveri der. Bare et par år senere ble det offentlig skysstasjonsholdet flyttet tilbake til Holmen. I 1898 ble skyssholdet flyttet til Losnaos.
    I Formo var det poståpneri inntil det ble flyttet til stasjonen da jernbanen kom i drift fra 1894. Og i Formo var det butikk i lengre tid, i 1864 sa frihandler Peder Ravnum opp handelsbrevet sitt, men likevel er Formo Landhandleri omtalt i 1868 med Johannes Johannesen som forretningsfører da han klager over for stor fattigskatt. I 1874 var det tvangsauksjon i landhandleriet til Johannes Johansen. Et par år seinere dukker han opp med landhandleri på Stav.

I 1893 til 1899 hadde Ole J. Fonstad landhandel her i Formo, selv om han i 1897 kjøpte garden Stav. I 1908 åpnet Rikhard Hagen ny forretning her. Han hadde akkurat gått ut av stillingen som bestyrer av Tretten Handelsforening da de var privatisert og solgt til Johan Langvig. Hvor lenge Rikhard holdt det gående er uklart, men han ble syk og døde i 1916. Formo hadde også skyssholdet i kortere perioder, og gjestgiveri på siste del av 1800-tallet.

Ole Peter Pedersen Ravnum (1858-) meldte i 1878 flytting til Kristiania, men var tilbake før 1891, og i 1898 overtok han Formo etter foreldrene. Han var gift med Kari Olsdatter, født i Ringebu i 1851. De ble trolig barnløse, for i 1907 skjøtet de Formo over til hans søstersønn Lars Gustavsen (1884-) og kona Margrethe Johanne, født på Lillehammer i 1888. Men dette ble bare et intermesso, for de overdro eiendommen før 1910 til sine foreldre Gustav Larsen (1861-1940) og Regine Pedersdatter (1853-1948). Gustav hadde kommet til Tretten i 1883 som møller i Stav hos Thore Bjerke. Senere ble han sagmester på saga der, noe han var til han ble gammel.
    Andreas Tjernsli (1885-1930) fra Hole på Ringerike kom til Tretten i 1910 og tok jobb hos sin onkel Christian Johnsen på Losnaos som kusk. Han bor i folketellinga 1920 i Formo som sjåfør; trolig fortsatt på Losnaos der Christian det året hadde kjøpt sin første bil. Andreas giftet seg med Klara (1889-1979), datter av Gustav Larsen (1861-1940) og Regine Pedersdatter Formo (1853-1948).

1917. Gustav midt foran og sønnen Lars bak med hvit lue.

De inngikk i 1924 en kontrakt med eieren av Mo om å forplikte seg til ikke å selge eller bortforpakte grunn til landhandleri i en avstand på 50 meter sønnafor Formos løkke på begge sider av hovedvegen uten Tretten Kooperative Handelslags eller Ysteriets samtykke. Det senere samvirkelaget hadde allerede tydelige planer om å oppføre et handelshus her. Det kom i 1930. Øvre Formo blir solgt til Tretten Dampysteri i 1924, der Formo får rett til å koble seg til deres vannledning, mulig erstatning for en høyspentledning, og rett til gjødsel fra eventuelle staller samt trærne på tomta. Fire år senere får Ysteriet tillatelse til å føre en kloakkledning under hovedvegen.
    Bebyggelsen med to beboelseshus og et par uthus i Nordre Formo ble lagt i aske i 1940. Den ble gjenreist, og i 1942 skjøtet Regine eiendommen over til Alv Formo (1910-) og Halvard Tjernsli (1914-) med føderådsforpliktelser.

1865 - FORMOE
P. Ravnum Husfader Sergeant Selveier gift 45 år Faaberg
Karn Erlansdr Hans Kone gift 44 år
Karoline Pedersdr Datter ugift 17 år
Emeli Pedersdr Datter ugift 16 år
Regine Pedersdr Datter ugift 13 år
Ole Peders. Deres Søn ugift 8 år
Johannes Johans. Handelsbetjent ugift 24 år Faaberg
Karn Olsd Tjenestepige ugift 30 år Ringebo

1875 - FORMO
Peder Pedersen Ravnum gardbruker selveier 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum gardkjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum datter 1849
Emilie Pedersd Ravnum datter 1850
Regine Pedersd Ravnum bor på Formo tilreisende datter 1853
Ole Pedersen Ravnum sønn 1857
Ole Pedersen Hage bor på Formo, tilreisende bror 1834 gardbruker selveier Venabygd

1891 – FORMO & FRANSLØKKEN
Peder Pedersen Ravnum f.1821 gården Ravnum Fåberg Familiens overhode gift
Karen Erlandsdtr Ravnum f.1822 Hustru gift
Ole Peder Pedersen Ravnum f.1858 Søn ugift
Lars Gustavsen f.1884 Dattersøn
Karoline Pedersdtr Ravnum f.1849 Datter ugift
Gudbrand Gudbrandsen Linvig f.1853 Fåvang Familiens overhode gift
Emilie Pedersdtr Linvig f.1850 Hustru gift

1900 - FORMO 97.3
Ole Peter Pedersen Ravnum gardbruker selveier rikstelefonbestyrer 1858 gift
Kari Olsd Ravnum gardkjerring budeie 1851 gift, f.Ringebu
Anne Olsd Monsløkken telefonistinne tjenestejente 1884
Torger Jensen Linløkken forarbeider kjørel/spann av tre 1872 gift
Johanne Olsd Linløkken syforretning dameskreddersøm 1871 gift
Klara Torgersd Linløkken datter 1900
Anne Olsd Rogndalssveen sydame 1880
Peder Pedersen Ravnum pensjonert sersjant føråsmann 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum føråskjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum husholderske på føråa 1849
Lars Gustavsen telefonbetjent 1884
Gudbrand Gudbrandsen Lindvik handelsbetjent Handelsforeningen 1853 gift, f.Fåvang
Emilie Pedersd Lindvik handelsbetjentkone husstell 1850 gift

1910 – FORMO 97.3
Gustav Larsen Formo 28.2.1861 Ringsaker, husfar gift Gaardbruker og sag og høvelmester
Regine Pedersdatter Formo 17.7.1853 husmor gift Hus og Kreaturstel
Paul Gunnar Formo 19.5.1887 søn ugift Snekkerlærling
Aksel G. Formo 30.8.1894 søn ugift Telefonarbeider
Klara G. Formo 15.10.1889 datter ugift Telefonistinde
Rikka G. Formo 25.11.1892 datter ugift Husstel
Lars Gustavsen Formo 19.5.1884 husfar gift Telefontilsynsmand
Margrethe Johanne Gustavsen Formo 13.4.1888 Lillehammer, husmor gift Husstel
Alv Larsen Formo 19.3.1910 ugift Søn.

1920 - FORMOE
Gustav Larsen Formoe født 1861-02-28, Nordre Land hovedperson gift Sag og Høvelmester
Regine Pedersdatter Formoe født 1853-07-17, gift Husmor
Lars Gustavsen Formoe født 1884-05-19, hovedperson gift Telefonformand
Signe Simensdatter Formoe født 1893-04-25, gift Husmor
Alf Larsen Formoe født 1910-03-19, sønn ugift
Gustav Larsen Formoe født 1911-07-05, sønn ugift
Margit Larsdatter Formoe født 1913-03-29, datter ugift
Leif Larsen Formoe født 1918-08-01, sønn ugift
Reidar Larsen Formoe født 1920-07-16, sønn ugift
Ole Pedersen Ravnum født 1858-01-30, logerende enkemand Telegrafarbeider
Karoline Pedersdatter Ravnum født 1849-01-10, tante ugift Husarbeid hjemme
Aksel Gustavsen Formo født 1894-08-30, hovedperson gift Bygningsnedker
Lovise Karoline Larsdatter Formoe født 1895-08-01, gift Husmor
Marit Regine Akselsdatter Formoe født 1916-01-18, datter ugift
Gerda Akselsdatter Formoe født 1918-01-28, datter ugift
Karen Akselsdatter Formoe født 1919-09-10, datter ugift
Andreas Hansen Tjernsli født 1885-12-14, Ringerike hovedperson gift Schaufer
Klara Gustavsdatter Tjernsli født 1887-10-15, gift Husmor
Halvar Andreassen Tjernsli født 1914-01-08, sønn ugift
Ruth Andreasdatter Tjernsli født 1916-04-05, datter ugift
Henrikka Andreasdatter Tjernsli født 1919-03-30, datter ugift
Inga Ottosdatter Klophus født 1901-06-09, Østre Gausdal ugift Telefonistinde

Du ser litt av den ene hovedbygningen i Nordre Formo i venstre bildekant. 1930.

1935-1940

Begge de store bygningene i Nordre Formo brant ned under krigshandlingene våren 1940 Alf Formo (1910-1993) og Klara Tjernsli satte i fellesskap opp en ny hovedbygning her.
1982 Skjøte på halvdel av 97.3 fra Halvard Tjernslis (1914-1981) dødsbo til Henrikka Tjernsli (1919-2004) for kr 78.000.
1992 Kongsvegen 22 Henrikka (1919-2004) Tjernsli, Odd (1929-2010) Tjernsli, Borghild (1925-2013) Formo og Alf (1910-1993) Formo (gammel adresse)
2011 97.3 seksjon 2 fra Henrikka Tjernsli til Bjarne Tjernsli, Fredrik Haug, Liv Marit Solberg, Dag Floberghagen, Unn Floberghagen, Trond Floberghagen, Tove Wenche Tjernsli Adolfsson, Helga Klara Dalbakk og Arne Johannes Mortensen. Samme dag solgt av dem til Ingvar Formo 375.000
2024 A: Kenneth Formo
2024 B: Bjørn Tore Midtlien

Kongsvegen 1582, Omsorgsboligen Formo 97.179,
Det var Hans Reistad og Trettenbygg som oppførte disse boenhetene på åkerlappen nedenfor Formo. Stykket ble onnet av brukeren i Stavslibakken.
2000 97.179 overdras fra Ingvar Formo og Henrikka Tjernsli til Ingvar Formo.
2024: 1: Astrid Bjørnstad
2024: 2: Arne og Marit Skjellhaugen
2023 97.179 seksjon 3 fra Knut Bjørnstadjordet til Else O. Bjørnstadjordet
2024: 3: Else Bjørnstadjordet
2024: 4: Asgeir og Randi Engelstad

Kongsvegen 1584, Omsorgsboligen Formo 97.179,
2024: 5: Reidun Ødegård
2024 97.179 seksjon 6 fra Thora Strandheim til Eldbjørg Strandheim
2024: 6: Kirsten Myhren

Kongsvegen 1587, Sundliløkka 97.96,
Sigurd Sundli etablerte seg på Tretten i 1965-66. Han var født i 1915 i Sparbu og ble i 1947 gift med Margot Mortensen. Margot var født i 1922 i Lysøysund, der de også bodde i 1947.

 5.3.1965

De oppførte bolighus på tomta der husmannsbruket Tjøynnet hadde ligget. I underetasjen ble det innredet forretningslokale og lager for hans elektriske forretning og installsjonsfirma. Firmaet ble senere solgt til Skogvang Installasjon, der datteren Berit Sundlig var ansatt en periode. Den 2. mai 1989 åpnet Brit Hovdsveen sin butikk Kremmerbua med blomster og gaveartikler. Dette var i de lokalene Skogvang ikke benyttet. Da Brit avsluttet der i mars 2011 overtok Susann Falkenhaug lokalet og åpnet systue.

 26.9.1975

1992 Kongsvegen 27 Margot (1922-2001) og Sigurd (1915-2005) Sundli (gammel adresse)
2006 97.96 overdratt fra Sigurd til Berit Ildri Sundli og Arnt Paul Sundli
2007 97.96 Andel er overdratt fra Arnt til Berit for kr 642.500
2024: A: Solfrid Spidsberg
2024: B: Karin Lorentsen
2024: C: Berit Sundli
2024: D: beboer ikke oppgitt

Kongsvegen 1590, Elvestad 97.13,
forpaktet fra 1914,

Fra gullbryllupet til Johan og Anna Petersen i Elvestad 1947: 1 Odd Bjørnstadjordet, 2 Per Iversen, 3 Håkon Lundstein, 4 Johan Bjørnstadjordet (Bådstø), 5 Jostein Eide, 6 gullbrudgommen Johan Petersen, 7 Gunnvald Eide, 8 Jenny Pettersen, 9 Gudrun Kristiansen, 10 Ragnhild Stalsberg, 11 ?, 12 (=20) Knut Stalsberg, 13 ?, 14 Solveig Lundstein (f.Elvestad), 15 ?, 16 ?, 17 Torild Elvestad, 18 Torleif Elvestad, 19 ?, 20 (=12) Knut Stalsberg, 21 Rolv Haug, 23 ?, 24 ?, 25 Alma Sørli (f.Elvestad), 26 Johannes Mosveen, 27 Josef Strand, 28 ?, 29 Johan Haug, 30 ?, 31 Gunnar Hauglund, 32 Åse Kari Elvestad, 33 Gunhild Elvestad, 34 Eva Elvestad, 35 Solveig Eide, 36 Lillian Elvestad, 37 Johnny Elvestad, 38 Einar Vangen, 39 Rogndalssveen (far til Erland), 40 Hjørdis Haug (Sørli)?, 41 (=60) Guri Elvestad (f.Kruke), 42 Alvilde Bakken (f.Elvestad), 43 Borghild Eide (f.Elvestad), 44 ?, 45 gullbruden Anna Petersen, 46 Ragnhild Elvestad (f.Smidesang), 47 Reidar Formo, 48 ?, 49 Martha Olsen, 50 Sverre Elvestad, 51 ?, 52 Lars Formo, 53 ?, 54 Harald Lundstein, 55 Gunnar Kristiansen, 56 Olaf Elvestad, 57 ?, 58 Kåre Th Hansen, 59 ?, 60 (=41) Guri Elvestad (f.Kruke), 61 Bjarne Elvestad, 62 ?, 63 ?, 64 Johannes Elvestad, 65 Kasper Martinussen.

Familien Petersen kom til Tretten i 1901. Den første av ungene som ble født på Tretten kom i 1903. De var i 1897 og 1899 bosatt i Østre Aker, og i 1901 i Lillehammer. Familien etablerte seg på Tretten i 1901. Johans virksomhet var i Kveinndalen, først nede ved Stav Mølle der han leide snekkerverkstedet på Stav Sag. Det ble utsatt for en brann der de så vidt greide å hindre spredning til Stavheim Mølle. Siden etablerte han lenger oppe i Kveinndalen der han bygde opp Fosslund Trevarefabrikk (omtalt annet sted). Johan var født i Vingnes, men gikk i snekkerlære i Oslo.

    Johan var en dyktig mann i sitt fag; ikke så lite av en teknisk begavelse, og hadde fullt opp å gjøre. Hans spesialitet var dører og vinduer, men kanskje enda mer trapper. Hans svingtrapper ble et begrep.
    De leide husvære; først hos baneformann Pehrsen i stasjonsbyen og siden hos kjøpmann Hagen i Stav. I 1910 var de etablert i andre etasje i Fossbergbygningen og leide der til de sommeren 1916 kunne flytte inn i eget hjem i Elvestad. 

Mottatt fra Reinhard Elvestad. Det fjerner enhver tvil om når bygningen ble satt opp.

I 1914 fikk Johan Petersen (1875-) forpaktningskontrakt med Mo på 50 år med kr. 50 i årlig avgift. Eiendommen Elvestad utgjorde 40 ar (4 dekar). Tomta omfattet en del av det nedlagte husmannsbruket Tjøynnet under Mo.
    Den 14. juli 1916 flyttet de inn i nytt hus i Elvestad. På vegen hit bodde de først i baneformann Pehrsens hus på stasjonen. Senere hos kjøpmann Hagen. Og du kan se familien presentert i 1910 under Fossbergbygningen der de holdt til i andre etasje. Johans kone Anna (1875-1949) drev kafé i Elvestad i mange år. I 1924 ble forpaktningskontrakta "avlæst" da de hadde kjøpt eiendommen med skjøte 28.1.1924.

Johan Petersen (1875-1953) var med og stiftet Tretten Musikkforening og var en bærende kraft der i årevis. Han ble omtalt som en sindig og klok mann, og litt av en teknisk begavelse. Han ble gift med:
Anna Mathilde Johansdatter (1875-1949) var født i Fredrikstad og giftet seg i 1897 med Johan. Da de var etablert i Elvestad åpnet Anna kafé der. Under Stavsmartn åpnet hun hvert år spiseforretning som fikk godt renomme og ble godt besøkt. Hun omtales som en elskverdig kvinne.
    Olaf Petersen Elvestad født Østre Aker (1897-1965) giftet seg i 1932 med Ragna Østensdatter Sæther fra Snertingdalen (1911-1990). Olaf var ansatt i Moksa kraftverk i omkring 40 år, som stasjonsvakt, linjeformann og kontrollør. Under andre verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen med mange dristige operasjoner med bl.a. våpentransport.
    Johannes Petersen Elvestad født i Østre Aker (1899-1989) Han giftet seg med Guri (1900-1969).
    Alvilde Petersen (1901-) født på Lillehammer.
    Alma Marie Petersen (1903-1989) døde med etternavnet Sørlie på Hamar.
    Jenny Sofie Petersen (1905-1997) døde på Tretten alders- og sykehjem. Hun fikk sønnen Per.
    Torleif K. Petersen Elvestad (1907-1967) døde i Bærum, men han ble begravet i Tretten kirke med minnesamvær i Bådstø.
    Dagny Mathilde Petersen (1909-1990) giftet seg i 1929 med Oskar Thorsen Bjørnstadjordet (1906-1996). De fikk barna Johan, Einar, Odd og Asbjørg.
    Bjarne Ottar Petersen Elvestad (1910-1999) overtok snekkerverkstedet i 1953 og fortsatte i samme produksjonen som faren. Svingtrapper ble en av spesialitetene. Han giftet seg i 1942 med Ragna Gjelbakken fra Skjåk (1912-2003) og de fikk barna Åse Kari og Reinhart.
    Sverre Petersen Elvestad (1911-1985) etablerte seg i Fåvang. Han ble i 1941 gift med Ragnhild Smidesang (1922-2012) og de fikk barna Odd, John, Ingebjørg og Svein. De drev gardbruket Belsrud i Fåvang. Sverre var en teknisk begavelse og oppfinner med flere patenter, og medinnehaver av bedriften Isoterm A/S der flere av hans idéer ble satt ut i livet. Privat var han et kunstnerisk talent både innen malerkunst, men også lyrikk. Han ble begravet i Fåvang kirke, men minnesamværet ble avholdt i Bådstø.
    Borghild Gudrun Petersen (1913-) født Fossbergbygningen.
    Solveig Lovise Petersen (1915-) født Fossbergbygningen.

De kom i betalingstrøbbel, og i april 1921 avholdes offentlig auksjon på Foslund Snekkerverksted. De klarte å kjøpe seg ut av den. Men lista over inventaret er interessant lesning. Det var en turbin, dynamo med apparattavle, tømmersagbenk, høvelmaskin, båndsag, fresemaskin, sirkelsag på stativ, rettemaskin, dreibenk, slipestein på stativ, hvelbenker, limovn, hovedaksler og mellomaksler samt diverse sbekkerverktøy. Dessuten endel innbo.
    Tre ganger var hans snekkerverksted utsatt for brann. Nytt verkstedet i Elvestad ble oppført i 1922 som murbygning, og fikk et tilbygg etter krigen. Familien hadde opplevd store tilbakeslag i Kveinndalen. Men heller ikke her skulle de få fred. Den 17. februar 1952 var Johan og sønnen Bjarne inne til middag da de oppdaget at verkstedet sto i full fyr. Brannvesenet kom straks til stedet, men det var umilig å redde bygningen. De klarte å dempe flammene såpass at det ble mulig å redde ut en del av materialene og sørge for at en del maskiner ikke ble helt ødelagt. Ei båndsag ble helt ødelagt, og ei svingtrapp som var ferdig til levering gikk med i brannen. 
Brannen startet trolig ved et rør gjennom loftet. Verkstedet og maskinene var forsikret, men ikke tilbygget. Nå ble det nye oppført i sementstein for sikkerhets skyld. Det ble endelig arbeidsro helt til flommen tok verkstedet i 1995; det fjerde store tilbakeslaget.

    
1935 og 1945

Eiendommen ble overtatt av sønnen Bjarne som førte håndverksbedriften videre. Og familien bor fortsatt der. Reinhart synes det er morsomt å tenke på at hans sønn Jo, sønnesønns sønn av Johan nå eier Stavshaugen sammen med odelsjenta Randi der. Og at Stavshaugen i mellomtida har kjøpt garden Mo. Historien har på en måte speilvendt forholdet mellom opphavsgarden og husmannsbruket, om vi kan trekke det så langt.
    Bensinstasjonen skriver seg fra 1930-tallet, og var i drift til ut på 1980-tallet. De var forhandlere for oljeselskapet NOR som i 1951 fusjonerte med Mobil.

1910 - FOSSBERGBYGNINGEN - som leietakere

Johan Petersen 13.6.1875 gift husfar snekkermester og fabrikeier
Anna Mathilde Johansdatter 2.3.1875 husmor gift husstell og barnestell
Olav Petersen 29.10.1897 f.Østre Aker søn ugift
Johannes Petersen 17.5.1899 f.Østre Aker søn ugift
Alvilde Petersen 12.7.1901 f.Lillehammer datter ugift
Alma Petersen 31.3.1903 datter ugift
Jenny Petersen 5.3.1905 datter ugift
Torleiv Petersen 31.1.1907 søn ugift
Dagny Petersen 2.1.1909 datter ugift
Bjarne Petersen 8.9.1910 søn ugift

1920 - ELVESTAD
Johan Pettersen Elvestad født 1875-06-13, Faaberg hovedperson gift Bygningsnedker
Anna Johansdatter Elvestad født 1875-03-02, Fredrikstad gift Husmor
Olaf Pettersen Elvestad født 1897-10-29, Østre Aker sønn Montør
Johannes Pettersen Elvestad født 1899-05-17, Østre Aker sønn ugift Montør
Alma Pettersen Elvestad født 1903-03-30, datter ugift Husarbeide hjemme
Jenny Pettersen Elvestad født 1905-03-05, datter ugift Husarbeide hjemme
Thorleif Pettersen Elvestad født 1907-01-31, sønn ugift
Dagny Pettersen Elvestad født 1909-01-02, datter ugift
Bjarne Pettersen Elvestad født 1910-09-08, sønn ugift
Sverre Pettersen Elvestad født 1911-10-05, sønn ugift
Borghild Pettersen Elvestad født 1913-06-17, datter ugift
Solveig Pettersen Elvestad født 1915-05-16, datter ugift

1924 Skjøte til Johan Petersen (1875-1953).
1977 Skjøte på 97.13 fra Ragna (1912-2003) og Bjarne Ottar (1910-1999) Elvestad til sønnen Reinhart uten vederlag.
1992 Kongsvegen 26 Ragna (1912-2003), Tove og Reinhardt Elvestad (gammel adresse)
2024 Eiere er Reinhart og Tove Elvestad

TJÆRNET
Dette var et husmannsbruk med jord under Mo som ble fraflyttet like før 1900, men så seint som på et foto i 1916 står det igjen en låve fra bruket. Navnet kommer fra tjernet som i nyere tid er fylt igjen med masse. I gamle bilder og kart vises tjernet godt. Kristian Paalsrud mente at bruket ble nevnt allerede i 1813, da Engebret Jensen Roen var født på Tjernet.
    Murer Peder Nilsen Bjerke bodde her da han døde i 1880. En Samuel bodde her. Også ei Lava Tjøynnet (sikkert kortnavn av Olava). Kristine Andersdatter som var født i Ringsaker ble gift med Gunder Kulsveen og de hadde sønnen Amund. Amund kalles riktignok Asmund ved innføringa i kirkeboka ved dåpen, og bruket kalles der Mostjernet. I 1891 er nok Gunder død da folketellinga ble tatt opp, for da er det bare de to. Og trolig ble de de siste som bodde her. Bruket sto tomt i 1900.
    I 1865 kunne bruket fôre ei ku, en sau og to geiter og de kunne høste ei halv tønne bygg, 1/8-dels tønne blandkorn og ei halv tønne poteter. Bjarne Elvestad kunne fortelle at faren hadde fortalt at da de kjøpte Elvestad var det ei Anna Tjøynnet som hadde hatt ei stue omlag der bensinpumpa kom senere. Og Anna skulle ha sagt at "væks det itte potet på Tjøynne så væks det itte potet i væln". Reinhart tolker det slik at åkeren må ha vært nedenfor huset til Anna. Det hadde en gang kommet en norsk-amerikaner innom og fortalte at slekta hans kom fra Tjøynnet.
    Amund Gundersen Tjernet melder flytting til Amerika i 1902.

 I framkant av bildet t.v. er låven som lenge sto igjen etter husmannsbruket

Tjernet, og som brant i 1941. Bildet er fra etter 1917.

 1920

Et tomtealternativ da Ysteriet skulle flyttes før 1930 var Tjærnløkken, men ble funnet for liten til formålet. Betegnelsen skyldes at det da bare var ei lykkje igjen av bruket Tjærnet. I 1941 blir likevel Tjernløkka fradelt Mo i en skylddelingsforretning. I 1965 oppførte Sigurd Sundli sin bolig og elektriske bedrift på dette stedet.

 4.6.1941

1865 - TJÆRNET
Jens Engebretss. husfar Husmd med Jord enkemann 80 år Gausdal
Anne Jensdr Hans Datter ugift 36 år
Oline Olsd. Hendes Datter ugift 10 år Uægte
Mari Monsdr Logerende Haandarbei enke 77 år
Clemet Erichs. Logerende Dagarbeider ugift 26 år

1875 - TJERNET
Jens Engebretsen husmann med jord 1789 enkemann, f.Gausdal
Anne Jensd datter av Jens hjelper faren 1828
Oline Olsd spinnerske, strikkerske og syerske, datter av Anne 1858
Torine Andersd tilreisende hjelper datteren, f.Gausdal, ukjent fødselsår, midlertidig i Gausdal

1891 - TJÆRNET
Kristine Andersdtr f.1851 Ringsaker Familiens overhode enke
Amund Gundersen f.1882 Søn.

Kongsvegen 1591, Tjernløkka 97.27,
fradelt Mo 1941
Tjøynnlykkja var et lite tjern i perioder, men også åkeren til husmannsbruket Tjernet. Senere oppkjøpt av Nustad-karene. Her har nå Helge Melby fått oppført disse 8 leilighetene. Helge er eier av Kiwi-butikken på Tretten.
2009 97.27 fra Ira Elisabeth Nustad til Øyer kommune for 332.000
2024: A: Bjørn Rinheim
2024: B: Signe Mortenstuen
2024: C: Datteren til Anita Bjørgen
2023 97.27 seksjon 4 fra Anne Marie Øverhaug til Gutorm og Karen Inger Aarnes 2.500.000
2024: D: Gutorm og Karen Inger Aarnes
2024: E: Tove Mette Bjørnstad
2024: F: Anita Bjørgen
2024: G: Ane Hauge og Tor Arne Sandviken
2024: H: Torunn Brudal

Kongsvegen 1607, Bjerkeli 102.11,TRETTEN DAMPMEIERI / - DAMPYSTERI

Dampmeieriet litt etter 1902.

Det ble i 1901 opprettet et andelslag for å starte meieri på Tretten. Lokaliseringa ble diskutert, men de endte opp ved Handelsforeninga da de der ble garantert rikelig med vann levert fra Thoruds møllebruk. Det ble startet drift der allerede i 1902. De hadde forpaktningskontrakt med Handelsforeninga om byggetomta for 99 år mot at foreninga får rett til vann fra meieriet og "på meieriets tomt fallende gjødsel".

 12.10.1901

Tretten kom sent i gang med sitt sognemeieri. Det var allerede i mange år gjort gode erfaringer fra nabobygdene. Da Tretten Dampmeieri ble organisert i 1902 ble tomtevalget gjenstand for diskusjon. Tretten sentrum var opplagt, men valget stod mellom stasjonsområdet og Stav. Stav ble tyngst på vektskåla på grunn av tilgangen til vatn. Tretten Landboforening stod som arrangør da det ble innbudt til møte på Solheimssalen den 23.februar 1902. Alle som hadde tegnet eller ville tegne aksjer i Tretten Dampmeieri var innbudt. Dermed skjøt aksjekapitalen opp i 12.500 kroner. Målet var 15.000. Det første driftsåret ble det levert 217488 kg melk for gjennomsnittlig 6,6 øre kiloet.
    Knud Toft Eriksen sto for montering av maskinene, da han var ansatt i Trondheimsfirmaet som sto for leveransen. Første meierske i Tretten Dampmeieri var Johanne Bø som hadde utdannet seg i faget og drev med hjelp av sin søster. Johanne sa opp stillingen i 1905 og Knut Tvedtene (1880-1955) overtok som bestyrer. En stilling han hadde i over 50 år.

    Ysteribestyrer Knut Tvedtene (1880-1955) døde i 1955. Han var født i Kvinnherad i Hardanger og gikk Statens meieriskole på Kne i Nord-Trøndelag. Etter eksamen praktiserte han ei tid ved Steinkjer Meieri, Løten Meieri og ved flere meieri i Danmark. Han kom til Tretten i september 1905, 3 år etter at Tretten Dampmeieri ble igangsatt.
    Allerede i 1905 startet Erik Solheim sitt private ysteri på stasjonsområdet. Konkurransen om melkeleveransene startet. Ventetiden på melkelevering og returmelk ble ett av vilkårene for at kafélivet kunne blomstre i de dager. Ventetiden på Solheimsysteriet var kortere, men det var nok også andre årsaker til at leveransene ved Dampmeieriet gikk ned år for år. Medlemmer meldte seg ut.

    Derfor ble det omlagt til ysteridrift i 1908. Det ble redningen. Gudbrandsdalsosten ble satt i industriell produksjon, et meierihistorisk øyeblikk, skriver Asbjørn Ringen i beretningen "Lillehammer Meieri 100 år" i 1978. Dette var en ny metode og det var knyttet stor spenning til overgangen, men det gikk veldig bra etterhvert. Her ble den første brunosten som var kokt i dampfyrte ystepanner laget. Det ga stor effektiviseringsgevinst. Leverandørene oppnådde visstnok her 11,25 øre literen, mens de i Øyer fikk bare i underkant av 8 øre.
    Tretten Dampmeieri er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapport fra 1911 får de pålegg om å forlenge kloakkledningen slik at stank unngås.
    Etterspørselen og produksjonen økte og de måtte se seg om etter ny tomt, da det her var for trangt for utvidelser. I 1924 kjøpte ysteriet ny tomt, og 5 år sener sto et nytt og moderne Tretten Ysteri klart.

Du kan finne mye mer om både Dampmeieriet og ysteriene i min blogg.

https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-ysteri-1902-1952.html

Kjøttforretningen og Gjestgiveriet sees til høyre, ca 1930.
Det er Herman A. Nustad som poserer.

Kjøpmann Herman Nustad vant auksjonen over dette gamle anlegget da ysteriet flyttet ut i 1929. Prisen var kr. 6.100. Han restaurerte og ominnredet, og åpnet der Tretten Gjestgiveri. Bergit Nustad selv var bestyrer av gjestgiveriet sammen med Klara Olsen som etter brannen i 1940 etablerte seg med Solvang Pensjonat ved Holmen. Og her leide tannlege Magne Hekneby kontor de første årene av sin praksis på Tretten fram til andre verdenskrig. Han var kommet til bygda før 1935, for han deltok da i Trettens stafettlag på et bilde fra Lillehammer.
    Harald og Margot Bjerke kom til Tretten omlag i 1934, og giftet seg like etter. En periode bodde de i Badstua like ved. Der var det så kaldt om vinteren at håret frøs fast til veggen. De leide lokaler i Dampmeieriebygningen og startet pølsemakerforretning her. Denne eiendommen ble også lagt i aske i 1940. Harald og Margot kjøpte tomta av Nustad og sto for gjenoppbygginga etter brannen. Her drev de slakteri og pølsemakerforretning helt fram til de solgte i 1969. Og her var det revmatkjøkken, garasjer, slakteri, fryseri, kjølerom og bakeri der baker Ivar Olsen arbeidet i flere år. 

I 1969 overtok Asgeir og Solveig Rognstad kjøttforretningen og eiendommen som går under navnet Bjerkeli. Slakteriet ble avviklet i 1970-71, men kjøttforretningen var i drift under navnet A. Rognstad Kjøttforretning til flommen i 1995 raserte området. Året etter startet sønnen Geir Tore opp igjen under navnet Rognstad Kjøtt og holdt det gående til 2013.
    Slakteriet besto av tre rom: avlivingsrom, avrenning-/parteringsrom med tre hengebaner for slakt og skinnrom. I avlivingsrommet var det skoldekar og vedfyrt/parafinfyrt kokekar til å varme opp vann til skolling av gris. Geir Tore husker det var en kraftig ring i gulvet hvor dyrene ble bundet før avliving. Det ble den tiden brukt boltepistol med patron. Innenfor avlivingsrommet var det en jordkjeller hvor hud av storfé ble lagt utover/strekt og saltet. Han forteller at det kom en lastebil for å hente huder og skinn.
    Slakteriet var i drift bare på høsten og vinteren fordi det ikke var kjøling i lokalene. Smeden Leif Nordgård laget skinner og rullekroker i slakteriet. En stor håndsveivet vaiervinsj ble brukt for å heise skrottene opp på og ned fra skinnene.
    Slakteriet ble utleid til slakterne Johan Reiersen, Iver Vangen og Åge Svendsen de årene Asgeir drev bedriften, kanskje bare i tre sesonger. Senere ble lokalene bare benyttet til oppdeling.

1910 – FAGERHEIM – TRETTEN DAMPYSTERI 102.4
Knut Hansen Tvedtene 26.9.1880 Kvinnherred husfar ugift Meieribestyrer
Ingeborg Jonsdatter Halstad 2.1.1883 Ringebu husmor ugift Meierske

1920 - TRETTEN DAMPYSTERI
Knut Hansen Tvedtene født 1880-09-26, Kvinnherred hovedperson ugift Meieribestyrer
Oline Ricardsdatter Hagen født 1896-06-18, Ringebu logerende ugift Husholder
Ida Torgersdatter Fossum født 1876-10-13, logerende ugift Ysterske
Berthe Simensdatter Fonstad født 1887-01-24, logerende ugift Ysterske
Jenny Johannesdatter Lysbakken født 1893-01-21, logerende ugift Ysterske
Einar Olsen Johnsgårdsvangen født 1898-05-05, logerende ugift Fyrbøder

1969 Skjøte på 102.11 fra Harald Bjerke til Asgeir Rognstad for kr 13.000.
1992 Kongsvegen 35 Solveig (1937-) og Asgeir (1929-) Rognstad (gammel adresse)
2024 Nye eiere er nå Bjørn og Eli Børde




Kongsvegen 1608, Stavset 102.15,
fradelt Stav 1949
HAGENSBYGNINGEN

Hagensbygningen til venstre, Nustadbutikken og Dampysteriet 1917, og ovenfor litt tidligere.

Kjøpmann Rikhard Hagen (1862-1916) og kona Karen (1856-1935) satte opp sin villa her i 1902 mens han var bestyrer på Tretten Handelsforening. Han ble ansatt der i 1897. Da handelsforeninga ble solgt privat til kjøpmann Langvig i 1908 sluttet Rikhard og åpnet butikk i Formo. Han drev handel der til han måtte gi seg på grunn av sykdom i 1916.

Rikhard og Karens datter Oline giftet seg med John Staum (1886-) fra Follebu som var kommet som handelsbetjent hos H. A. Nustad. Han hadde også jobbet hos Nustad som butikkdreng i Solvang i Gausdal. Tretten Samvirkelag startet sin drift i Fossbergbygningen i 1917, og i 1922 ble Staum ansatt som bestyrer der. De overtok Hagensbygningen etter hennes foreldre. Denne bygningen ble også flammenes rov i 1940, og Oline og John sto for gjenoppbygginga. I andre etasje bodde Olga og Amund Brun. Amund var fra Øvre Stalsberg og hadde jobbet som politi i Oslo. Det var stas for guttungene når han kunne vise fram tjenestepistolen sin. Gudmund Flatemo er eier og bor her i dag.

1910 – STAVSET
Rikhard Johansen Hagen 22.8.1862 f.Elverum husfar gift kjøbmand
Karen Torgersdatter Hagen 19.11.1856 f.Ringebu husmor gift husstell
Oline Rikhardsdatter Hagen 18.6.1896 f.Ringebu datter ugift
Martin Nilsen Hagen 20.6.1893 f.Eidsvoll ugift handelsbetjent
Gustav Asmund Brun 1.7.1893 f.Vestre Gausdal ugift handelsbetjent
Marie Engebretsdatter Myrmoen 4.10.1887 f.Ringebu enslig logerende ugift kreaturstell, lærejomfru i sying
Ellen Eriksdatter Sagstuen 2.7.1885 f.Ringebu enslig logerende ugift kreaturstell, lærejomfru i sying.

Ricard

1916 Landhandler Ricard Hagen døde 24. september, 54 år gammel. 

1920 - STAVSETH
Karen Torgersdatter Hagen født 1856-11-19, Ringebu hovedperson Formue. Enke efter f.h.v. Landhandler Ric. Hagen
Marie Edvartsdatter Strand født 1894-07-16, Ringebu hovedperson ugift Menighedssøster
Edvart Olsen Galterud født 1861-10-24, hovedperson enkemand Jordarbeider
Emil Edvartsen Galterud født 1895-05-03, sønn ugift Tømmerhugger
Inga Edvartsdatter Galterud født 1900-11-25, datter ugift Husholder
Olga Edvartsdatter Galterud født 1903-05-07, datter ugift Husarbeide hjemme
Joar Edvartsen Galterud født 1907-04-22, sønn ugift

1949 Skjøte fra Olav I. (1916-1996) Fonstad til faren Ingvald Fonstad (1887-1966) på grunnavgiftsrettighetene til Moksatun 102.14 og Stavset 102.15 av verdi kr 2.000 uten vederlag.
1967 Skjøte på 102.15 fra Karen Bjørnstad og Marte Strand til Gunnar Flatemo (1905-1996) for kr 77.000.
1967 Skjøte på 102.15 fra Magnhild Fonstad til Gunnar Flatemo for kr 7.000.
1992 Kongsvegen 32 Gudmund Flatemo (1944-), Majvor Granberg (1940-). (gammel adresse)
2023 102.15 fra Gudmund Flatemo til Gunnar Ørvin Flatemo
2024: Eier Gunnar Flatemo

Kongsvegen 1609, Fagerheim 102.4,
fradelt Stav 1895
HANDELSFORENINGA

Tretten Handelsforening: På trappa fra venstre Tosten Tutrud, Imert Roen, Jens Roen, Gudbrand Lindvik og Fredrik Hjelmstad. Foran trappa fra venstre Oline Rikhardsdatter Hagen (f.1896) og senere gift med John Staum), Richard Hagen (Olines far), Mathias Olsen Hauglund, Aslaug Mathiasdatter Hauglund (f.1894), Ole Mathiasen Hauglund (f.1892) og baker Hans-Sigvard Svendsen. Alderen på barna tilsier at bildet er fra 1898.

Tretten Handelsforening ble stiftet i 1871 som andelslag mellom bønder i bygda. De hadde først butikken sin i Bådstø med Ole J. Hjelmstad som bestyrer. Året etter ble Erik Lågåton bestyrer, og fra 1873 Mons Stavshaugen. Ny forretningsgard sør for Moksa ble tatt i bruk i 1875. Erik Lågåton overtok igjen ansvaret i 1878.

 

I 1874 startet Ole J. Fonstad som handelsbetjent på Handelsforeninga, og fra 1880 med handelsbrev som bestyrer. Han virket der helt til 1897, da Rikhard Hagen ble bestyrer. Han hadde ansvaret helt til foreninga ble solgt til Johan A. Langvig i 1907. Gudbrand Lindvik og Fredrik Hjelmstad var handelsbetjenter de siste årene. Ei datter av Peder Ravnum i Formo ble gift med handelsbetjent Gudbrand Lindvik.
    Allerede fra starten hadde handelsforeninga egen kafe. Tretten Folkeboksamling ble i 1887 flyttet til Handelsforeninga. Rikhard Hagen ble i 1897 ansatt som bestyrer av Tretten Handelsforening, og flyttet inn i den vesle leiligheten der med sin familie. Kona het Karen. De bygde seg siden egen villa på utsida av riksvegen. I lokalet der kaféen holdt til hadde det tidligere vært systue som Kristine Pedersen drev. Da hun måtte vike plassen for kaféen flyttet hun sin virksomhet til Rikhard Hagens villa, og senere bodde hun i 1911 i farger Evensens hus.

   

Familien Langvig på trappa i den nybygde butikken ca. 1910.

Og her er kanskje grunnen til at Hr. Langvig var fraværende; her i Waala 1910. 

 8.12.1906

Drifta av handelsforeninga gikk etterhvert ikke så bra, og den ble vedtatt solgt. I 1907 ble Handelsforeninga oppløst og solgt til kjøpmann Langvig. Han var født i Glemminge i Østfold men var stadig på flyttefot fra bygd til bygd, nå også som brukseier i Våla Møllebruk Sag og Høvleri og endog med eget lysverk i Ringebu. Rikhard Hagen mistet jobben, men han åpnet egen landhandel i Formo året etter. 

1908

Langvig bygde et moderne og mye større handelshus på tomta til den gamle Handelsforeninga. Han drev også bakeriet fram til han solgte forretningsgarden i 1912 til Herman A. Nustad.

Solvang i Follebu

Herman Amundsen (1875-1964) var født på Nustad i Øygardsgrenda i Østre Gausdal. Hans foreldre var Karen Hansdatter Karlstadstuen (1837-1932) og Amund Pedersen Iverslien (1835-1918). Andre barn var Petter (1859-), Matia (1864-), Gustav (1871-) og Anton (1877-). Herman var handelsbetjent i fem år hos sin bror Gustav i Follebu, to år som bestyrer av Rudsbygd Handelsforening, og deretter i to år som bestyrer for nystartede Østre Gausdal Handelsforening før han startet som kjøpmann i Follebu med egen forretning i 1904. Vi finner dem der i folketellinga 1910. Forretningen het Solvang og var landhandel og privat skysstasjon, og kona Bergit (født Ruud 1880-1949) var bestyrer for hotellet, som lå på motsatt side av vegen.

 

 T.v. Odvar Nustad, kafédama Inga Saltnes (g.Tande) og bakeren Ivar Olsen i 1931.

Herman Nustad poserer ca. 1930 på det de kalte Torvet mellom sine bedrifter. De så interessante muligheter som kjøpmann på Tretten ved at jernbanen var kommet. I

 Odvar Nustad er han som står framoverbøyd i bildet.

Branngranatene den 23. april 1940 la hele bygningsmassen til Nustad i aske. Mens gjenoppbygginga av forretningen i Stav pågikk bodde de først i verkstedet i Fossli, men etter at bakeren Ivar Olsen og gardskaren Andreas Haugen med familier hadde funnet seg annet husvære flyttet de inn i hovedbygningen i Fossli. Arve skriver i etterlatte notater at den nye forretningsgården ble tegnet av arkitekt Lande på Lillehammer. Byggmester Thv. Hestsveen fra Gausdal påtok seg bygningsarbeidet som startet på ettersommeren 1940. Timelønna for snekkere og murere var 70-90 øre. Forretningsgården med bakeri, utendørs og innendørs malearbeider, fryseri, kjølerom, nødvendig innredning i butikken, rørleggerarbeid og elektrisk anlegg kostet tilsammen kr. 128.000. Uken etter Stavsmartn i 1941 ble butikken åpnet igjen.
    I 1949 overtok Herman og Bergit's sønner Arve Harald (1911-1991) og Oddvar Kristian (1921-) butikkdriften, men fortsatt under navnet H. A. Nustad. Arve var 10 år eldre enn sin bror og deltok på butikken fra ca. 1925. Odvar og Arve drev sammen i mange år.

1965

 Arve Nustad i 1974.

Odvar Nustad med kunden Margit Bergmo.

Erling Nustad gir noen glimt fra butikklivet i 1920-1930-årene: Damene ville ikke bli ekspedert av yngre enn Amund Lokvam om de skulle ha benklær eller undertøy. Amund Lokvam var nest etter Herman den eldste i butikken. Damebind var ukjent. Toalett var ikke vanlig i sortimentet, men måtte spesialbestilles til Jacob Prytz i Jogrimslia og Marshman som den gang leide Våsdalssætra; nå Steckmest. Sirup var ei viktig handelsvare og kom i 200 kilos tretønner.
    Noen priser fra 30 årene: 1 kg margarin kostet 80 øre, 1 pk fyrstikker 20 øre, 1 brød 32 øre, 1 kg egg kr. 1,60, 1 småkake (avskjæring-krag-snipper-strøkaker-hvetebrød) 3 øre pr. stk., pipetobakk (Miksture, Landgaard og Tiedemann) 50 gram 60 øre, sigaretter kom i salg i butikken først godt ut i 1930-årene, skråtobakk og bladtobakk var mest brukt, og kostet for 1/4 rull skrå (100 gram) 80 øre. På kafeen kostet to kaker, bløtkake-wienerbrød eller annen tilsvarende kake, og en kopp kaffe 20 øre.
    Da familien Nustad bestemte seg for å gå ut av virksomheten fikk de først leid den ut til Floyd Bilben fra 1987 til 1989. Helge Melbø fra Gausdal hadde kjøpt og drevet Solheimsbutikken i Stasjonsbyen før han i 1989 kjøpte denne forretningen. Han driver butikken fortsatt; nå under kjeden KIWI.
1950 Skjøte på Fagerheim 102.4 fra Herman A. Nustad (1875-1964) til sønnene Arve (1911-1991) og Odvar (1921-2007) Nustad for kr 60.000.
2024: Helge og Hilde Melbø KIWI

1875 - FORENINGA
Ole Jensen Fonstad handelsbetjent logerende 1852
Ole Arnesen Paulsrud handelsbetjent logerende 1849
Ingeborg Monsd Viker bevertning, husholder 1832

1891 – TRETTEN HANDELSFORENING
Mathias Gundersen f.1848 Familiens overhode gift
Lisbet Olsdtr f.1855 Hustru gift

1900 - FAGERHEIM 102.4
Rikhard ? Hagen handelsbestyrer 1862 gift, f.Elverum
Karen Torgersd Hagen husstell 1856 gift, f.Fåvang
Oline Rikhardsd Hagen datter 1896 f.Ringebu
Oline Fredriksd Trolldalen husstell 1883

1904 – FAGERHEIM 102.4 matrikkelen (fradelt etter 1886)
Tretten Handelsforening eier 102.4 Fagerheim

1910 – FAGERHEIM 102.4
Johan Alfred Langvig 31.7.1860 Glemminge husfar gift
Lene Marthine Langvig 5.2.1861 Vestby husmor gift Husstel
Amy Margit Langvig 6.6.1889 Fredrikstad datter ugift Husstel
Camilla Marie Langvig 1.10.1892 Eidsberg datter ugift Kasserer ved landhandel
Everine Langvig 28.1.1896 Eidsberg ugift Datter
Alice Maud Langvig 13.9.1898 Eidsberg ugift Datter
Aslaug Langvig 5.3.1900 Kristiania ugift Datter
Inga Langvig 15.12.1901 Eidsberg ugift Datter
Hedvig Dahl 14.5.1883 Vesteraalen familielogerende ugift Guvernante
Hanna Moen 27.7.1889 Ringebu ugift Tjenestepike
Ole Braathen 22.10.1881 Elverum enslig logerende ugift Handelsbestyrer
Sigurd Larsen 4.12.1886 Laurvig enslig logerende ugift Handelsbetjent
Thoralv Martin Hansen 12.6.1886 enslig logerende ugift Baker

1920 - FAGERHEIM
Herman Amundsen Nustad f.1875-01-02 Østre Gausdal, hovedperson gift landhandler assortert Landhandleri
Berget Hansdatter Nustad f. 1880-05-16 Nordre Land, gift husmor
Arve Harald Hermansen Nustad f. 1911-03-04, sønn ugift
John Nilsen Staum født 1886-08-28, Østre Gausdal ugift Handelsfuldmægtig Butikkchef
Karl Torgersen Vaalenhaugen f. 1903-01-20 Østre Gausdal, ugift handelsbetjent
Olave Knutsdatter Ruud født 1844-10-10, Nordre Land svigermor enke Privat forsørget
Amund Kristiansen Lokvam født 1896-02-21, ugift Handelsbetjent
Gunnar Evensen født 1903-07-28, ugift Gaardsgut
Ragna Eliasdatter Hagebakken født 1900-07-30, ugift Stuepige og Budeie

SYSTUA
Kristine Pedersen holdt til flere steder i sentrum. Hun dukker opp både i Fargeriet, i Hagensbygningen og i Handelsforeninga der hun drev i lokalene som senere ble kafé. Hun drev stort med to utlærte syersker og hadde til enhver tid 10-12 elever.
    Tidligere; i 1899 var Mathea Solberg oppført som Motehandler, uten at det vises til hvor hun hadde sin virksomhet.

BADSTUA
Like ovenfor Handelsforeninga ble det i 1902 innredet badstue etter initiativ fra dr. Fougner og Gustav Thorud. Badstua ble innredet i et hus i bakgården til Tretten Handelsforening. Det var et dampbad med det klingende navnet A/S Tretten Badstubad. De hadde fått avtale med Dampmeieriet og Stavheim om å anlegge vannledning over deres tomt.
    Men tilslutningen ble for liten og det trengtes mye ved, så de måtte innse at det nok ikke var liv laga, selv om det tjente et veldig godt formål. I 1912 endte det i utpanting etter at de hadde unnlatt å betale flere kvartal over tre år med brannkontingent.
    Harald og Margot Bjerke med familie bodde i Badstua ei tid før andre verdenskrig. Datteren Grethe kan fortelle at det var så kaldt der at håret frøs fast til veggen om natta. I 2. etasje bodde betjeningen på Nustadbutikken. Under Badstua mot hagen hadde Nustad Bryggerhus. Og de holdt dyr og hadde fjøs i bakgården på Nustad den tida. Fjøset var nok forlengst gått ut av drift, men Erling forteller at de fisket rotter fra møkkjelleren i hans oppvekst.
    Hele denne bygningsmassen gikk med i branninfernoet i 1940. Ny badstue ble av Tretten Vel planlagt på ny tomt ved Samvirkelaget i 1942, men det ble med planene.

INGEBORG-KAFÉEN

1902-1907. Ingeborg-kaféen sentralt i bildet.

 Ingeborg Strangstad foran kaféen i 1930-årene.

Ingeborg Viker drev først kaféen på handelsforeninga før hun leide det lille huset nordmed Moksa der hun åpnet sin egen kafe i konkurranse med foreningskaféen. Derfor gikk kaféen under navnet "Trassopp" i miljøet. Huset var bygd av Thore Bjerke på Stav. Hun gikk under navn som "Kaffe-svarta" og "Tante Bisk", "Ingeborg på hjørnet" og "Monsa", noe som understreker at høy og lav i samfunnet måtte forholdt seg til hennes instrukser. Det var hele tre med navnet Ingeborg som drev denne kaféen helt til den tjente ut i branninfernoet i 1940. Etter Ingeborg Viker kom Ingeborg Lunde og til slutt Ingeborg Strangstad.
    Ingeborg Lunde (1879-1927) døde ugift i 1927, bare 48 år gammel. Avholdssaken ofret hun mye tid på. Da I.O.G.T. slo rot i Fåvang omkring 1910 var hun blant de mest aktive. I 1913 slo hun seg til på Tretten og drev Ingeborgkaféen en del år. Kaféen ble brent ned i krigshandlingene i 1940, men før den tid hadde hun kjøpt hus og etablert seg i Fåvang igjen; i et hus der losjen fikk tilhold.

    Legg merke til at Ingeborg Viker allerede i 1875 drev med bevertning mens hun hadde losji i Handelsforeninga.
    Det søre Moksaløpet var turbinvatnet fra de ulike foretakene til forskjellige tider. På kanten her lå Ingeborgkaféen i høyde med merkesteinen på Stavsbrua. På nordsida av kaféen gikk terrenget rett ned i det søre løpet. I øvre enden var det et lite uthus.
    Mellom uthuset på øvre sida av kaféen og et lagerhus på saga var det trangt, bare så ei hestekjerre såvidt kunne passere. Likevel spredte ikke brannen seg fra kaféens uthus til saghuset i 1940. Mellom kaféen og sagtomta var det binderekke for hester.

1891 - INGEBORGKAFÉEN
Ingeborg Monsdtr Viker f.1833 Familiens overhode ugift

1900 - LILLESTAV 102.1
Ingeborg Monsd Viker driver kaffeforretning

 24.1.1901

1910 – STAVS KAFE 102.1
Ingeborg Monsdatter Viker 1833 ugift Kafferestauratrise

1920 - INGEBORG LUNDES CAFE
Ingeborg Krestiansdatter Lunde født 1879-02-01, Ringebu hovedperson ugift Driver cafe for egen regning
Klara Ingebretsdatter født 1895-08-24, Ringebu ugift Stuepige

Ingeborg-kaféen helt til høyre.

Kongsvegen 1612, Moksatun 102.14,
fradelt Stav 1949
FOSSBERGBYGNINGEN

Den gamle Fossbergbygningen (Stavsvangen) til venstre, 

hovedbygningen på Stav, Ingeborg-kaféen og Nustadbutikken til høyre. Bildet er tatt i perioden 1910-1916.

Fossbergbygningen t.v. ble restaurert og ombygd før 1917.

Det var kirkesanger og klokker Erland Pedersen Fossberg (1852-1920) som fikk satt opp den mektige Fossbergbygningen før 1879. Eiendommen ble kalt Vangen eller også Stavsvangen. Han var kommet til bygda i 1875 fra Lom. Bygningen kjøpte han på Rindal. Fossberg bodde aldri selv her; han holdt til på Klokkergarden (Solbjør). Men da han døde i 1920 bodde enken her til hun døde 8 år senere. Hun bodde sammen med sin datter Valborg som også var lærer. De kjøpte tomta i 1927 av Stav. Den hadde til da vært forpaktet mot årlig avgift. Familien hadde nok rikelig med leieinntekter. Eier i 1940 var datteren Magnhild Lofthus. 

 19.9.1894

I andre etasje var det forsamlingssal, og det var butikk i lokalene. Da Gustav Thorud med familie kom til bygda i 1897 bodde de i flere år i første etasje her til de fikk satt opp sitt eget hjem, Thorudbygningen. Imens drev Sissel Thorud kafe. Kaféen var i drift også i 1909 og 1910 med Anna Torgersdatter Kraabølstuen som "Kafferestauratrise".

I Fossbergbygningen holdt familien til Matias Olsen til i andre etasje der han hadde sitt skomakerverksted. Johan Petersen bodde også her i andre etasje til deres hus i Elvestad sto klart. De bodde i de to rommene ved siden av salen. Ole Stalsberg bodde også her inntil han fikk satt opp eget hus i stasjonsområdet. Her var det i tillegg strykeforretning en periode, drevet av Ragnhild Mælum fra Øyer.
    Bygningen ble restaurert og bordkledd i forbindelse med at det nystartede Tretten Kooperative Handelslag (samvirkelaget) leide lokaler der i 1917. De brukte hele første etasje. På sett og vis tok de opp arven fem år etter at Handelsforeninga ble privatisert, da dette også var et andelslag.
    Da Samvirkelaget flyttet ut i 1930 flyttet Gunnar Hauglund inn med sin manufakturforretning og hadde drift her fram til tyskerne satte også denne bygningen i brann våren 1940. Trolig var alle rom i bygningen i 1920 i bruk som butikk- og verkstedlokaler; i og med at det i folketellinga da ikke er plass til andre beboere enn den enslige handelsbestyreren Jon Jonsen Paulsrud (1883-).
    I 1937 bodde Valborg Fossberg også selv i Fossbergbygningen.
    Bygningen brant ned i 1940.

Fossbergbygningen ca 1935

1891 STAVSVANGEN
Johan Johnsen f.1841 Familiens overhode gift
Mathea Larsdatter f.1855 Hustru gift
Johannes Johansen f.1877 Søn
Laurits Johansen f.1879 Søn
Daniel Johansen f.1882 Søn
Ingvald Johansen f.1883 Søn
Kristine Johansdatter f.1886 Datter
Oline Johansdatter f.1888 Datter

1900 - VANGEN
Lars Larsen sagmester ved Stav sagbruk 1863 gift, f.Furnes/Ringsaker
Antonette Simensd sagmesterkone sydame 1858 gift, f.Veldre
Lars Larsen sønn 1891 f.Veldre Ringsaker
Klara Larsd datter 1891 f.Veldre Ringsaker
Lovise Larsd datter 1894
Tora Larsd datter 1897
Sigurd Larsen sønn 1900
Anne Arnesd forpakter, kokke i gjestebud og på Gausdal Sanatorium 1849 enke
Johan Pedersen malerdreng 1885
Arne Pedersen sønn 1887
Ole Pedersen sønn 1890
Petra Arnesd strikkerske veverske 1860
Anne Pedersd Hagen husstell 1879 gift
Hilda Olausd Hagen datter 1895
Alma Olausd Hagen datter 1898 f.Hakadalen

1910 – MOKSATUN
Johan Petersen 13.6.1875 gift husfar snekkermester og fabrikeier
Anna Mathilde Johansdatter 2.3.1875 husmor gift husstell og barnestell
Olav Petersen 29.10.1897 f.Østre Aker søn ugift
Johannes Petersen 17.5.1899 f.Østre Aker søn ugift
Alvilde Petersen 12.7.1901 f.Lillehammer datter ugift
Alma Petersen 31.3.1903 datter ugift
Jenny Petersen 5.3.1905 datter ugift
Torleiv Petersen 31.1.1907 søn ugift
Dagny Petersen 2.1.1909 datter ugift
Bjarne Petersen 8.9.1910 søn ugift
Anna Torgersdatter Kråbøl 21.3.1883 husmor ugift Kafferestauratrise
Ellen Torsdatter Hageødegården 23.9.1877 f.Ringebu husmor ugift dameskredderske
Kristine L. Haugødegård 28.2.1892 f.Ringebu familielogerende ugift
damesyerske i andres tjeneste som lærling.

1920 – FOSSBERGS GAARD
John Johnsen Paulsrud f. 1883-05-02, Hovedperson ugift Handelsbestyrer

1949 Skjøte fra Olav I. Fonstad til faren Ingvald Fonstad på grunnavgiftsrettighetene til Moksatun 102.14 og Stavset 102.15 av verdi kr 2.000 uten vederlag.
1950 Skjøte på Moksatun 102.14 fra Ingvald Fonstad til Magnhild Lofthus for kr 2.744.
1951 Festebrev på en parsell av Moksatun 102.14 i 50 år fra Magnhild Lofthus til Valborg Fossberg mot årlig avgift kr 10.
1968 Skjøte på 102.14 fra Valborg Fossberg til Per Romsås for kr 60.000.
1992 Kongsvegen 34 Inger Lise (1946-) og Per (1925-) Romsås (gammel adresse)
2024: Inger, Jens og Joachim Romsås

BAKERIET

Bakeriet nedenfor Fossbergbygningen mot Moksa.

Baker Larsen bodde i Fossbergbygningen og drev kafe der, men han drev også bakeriet som lå i en separat bygning mellom Fossbergbygningen og Moksa.
    Thoralv Hansen var født på Gran men kom til Tretten i 1909 som baker hos kjøpmann Langvig som året før hadde kjøpt Handelsforeninga. Han jobbet også i dette bakeriet, og leverte mye bakst til Ingeborg-kaféen.
    Han jobbet alene i bakeriet til etter første verdenskrig. Da hendte det at han måtte tilkalle hjelp. Han sluttet hos Nustad i 1924 og startet bakeri i Øyer Handelslag. I 1927 kom han tilbake til Tretten og til Solheimsbakeriet i stasjonsområdet. Der ble han helt til 1954, da han gikk inn som hjelpebaker på Samvirkelaget til 1964.

MOSBEKKEN - MOKSA Kongsvegen