Lågenvegen

LÅGENVEGEN

Lågenvegen 21, Strøm 130.40,  BOTRUDSAGA

Botterudsaga 1959

Knut Botterud etablerte seg med sagbruk i Tatergata, og ble den tredje i rekken av sagbruk i gata. Det ser ut som han kjøpte tomta i 1944. Endelig et sagbruk i Tatergata med suksess.

Det var hans far, Ole som i sin tid hadde bygd saga som gardssag for Botterud. Da Knut overtok fant han det vanskelig å drive saga der med den dårlige vegforbindelsen i Nordmedlia. Så kjøpte han tomt her og flyttet saga. Knut hadde utdannelse og mange års erfaring fra Fåvang Sag og Høvleri fra før og investerte i nytt høvleri og ny høvel, og bygde flishus. Det viste seg etter hvert at saghuset ble for lite og at maskinene ikke lenger tilfredsstilte tidens krav, så det ble i 1959 foretatt omfattende moderniseringer på saga med nytt saghus og nye maskiner. Utenom hogstsesong var det 5 mann i arbeid, men i sesongen mange flere. De kjøpte da inn om lag 4.000 kubikkmeter årlig.

Fra venstre Harald Jacobsen, Odd Skaaden (sagmester og jobbet her i over 40 år), Knut Botterud, Trygve Bjørgemoen (kontorist ca. 30 år), Inge Brumoen (truck-/lastebilsjåfør) og Mari Botterud.

Datteren Mari Helene overtok bedriften i 1980 og drev saga til 1984. Deretter leide Erik Braastad saga til ca. 2000, men trappet ned aktiviteten. I 2005 solgte Mari både saghuset og sagutstyret til Tore Rugsveen og Lauritz Høvren. Materialer fra saghuset ble benyttet til oppføring av restauranten "Sagbruket" i Hafjell. Men nå i 2020 er den i ferd med å rives.

1970

Lågenvegen 19,  Gudbrandsdal Steinindustri

Knut Aamot.

Gudbrandsdal Steinsliperi AS er en natursteinsbedrift med suksess, og røtter tilbake til 1918. Det var virkelig et familieforetagende med Olav som disponent, Ebba som kontorsjef og Erling som verksmester, og nå i neste generasjon sønnen Knut.
    Og ikke nok med det. Karenes bestefar Ole Aamot tok til med skiferdrift på Otta i 1890-årene. I 1916 ble det dannet er aksjelag; Gudbrandsdal Skiferbrudd med virksomhet både i Fåvang og på Tretten. De opplevde nedgang i 1930-årene da det ble omlegging fra mest takstein til mer trappetrinn og gulvplater og slikt. Firmaet ble nedlagt i 1931.
    Men sønnen Knut Aamot holdt det gående i Fåvangfjellet. I 1940 startet de opp igjen med familieaksjelag og satte i drift et brudd i Killia. De kjøpte tomt i 1942 og bygde sliperiet i Tatergata med nye maskiner. Det ble ikke fart i drifta før etter krigen, og siden har omsetningen vært god. De leverre til et stort marked i mange land.

Lågenvegen 18, Heim 130.66,
1919 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til sersjant O. Hageløkken på en tomt kalt Heim feste nr.8 i 50 år mot årlig avgift 30 kr. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring. Gjerdehold påhviler forpakteren.
1925 Skjøte fra O. Hageløkken til Målfrid Ring på «Heim» på forpaktet tomt.
1934 Obligasjon fra Målfrid Ring (ugift) til Øyer Sparebank for 4.500 kr. med pant i «Heim» gnr.130.12 på forpaktet grunn.
1948 Obligasjon fra Målfrid Lokvam f.Ring til Øyer Sparebank for 500 kr. med pant i bygninger og festerett til «Heim» feste nr.8.
2024: Arne Morten Nyfløt

Lågenvegen 17, Nordstrand 130.25,  STALENGET

Eiendommen heter Nordstrand, men familien Stalenget.

Brødrene Johan og Sigurd Stalenget med familier fikk oppført denne bygningen bortmed Sliperiet i 1934-35. Johan i første etasje og Sigurd i andre. De kalte eiendommen Nordstrand. Byggmester var Aksel Rønning.
   Johan Stalenget (1904-) fortalte i 1974 at han allerede i konformasjonsalderen var med faren på tømmerhogst, men kom inn på linjeavdelingen ved jernbanen i 1928, ble fast ekstra i 1944 og fast ansatt noen år seinere. I nær 20 år var han arbeidsformann for asfaltlegging med et virkeområde med Tynset, Minnesund og Åndalsnes som ytterpunkter. Johan satt flere perioder i kommunestyret og en periode i formannskapet og hadde en rekke verv ellers. Han blir betraktet som en uredd og slagferdig debattant, noe sikkert min far kunne ha skrevet under på. Men de to hadde et veldig tett forhold.

1934 Forpaktningskontrakt fra Kristine Wasrud til Johan Stalenget gjeldende i 99 år for årlig avgift 20 kr. med rett til å innløse tomten for 500 kr. Forpakteren har ikke rett til på tomten å drive landhandleri eller hotellvirksomhet som hovednæring. Obligasjon fra Johan og Sigurd Stalenget (ugifte) til Småbruk- og Boligbanken for 4.000 kr.
1955 Kjøpekontrakt på halvpart av Nordstrand 130.25 som Sigurd Stalenget (1910-1990) selger til Johan Stalenget (1904-1997) for kr 5.000. Han utsteder skjøte året etter.
1956 Skjøte fra Mikkel Wasrud, Mari Wasrud, Liv Austreng, Johs. Wasrud, Olav Wasrud og Kristina Stalsberg til Aasta Skyberg (1901-1987) på deres andeler i Nordstrand 130.25 uten vederlag.
1992 Lågenvegen 17 Johan (1904-1997) Stalenget, Ingrid (1917-1996) Linnerud.
2024: Jan Petter Stalenget

Lågenvegen 16, Sagmo 130.24,  SMED MOE 

Smia

Dette er neste eiendom nordafor saga til Smidesang, med sin smie på nordsida av Tatergata. Det er usikkert når denne smiua ble etablert, men sannsynligheten er stor for at det skjedde under arbeidet med jernbanen, for allerede i 1896 var Axel Blomberg innom den 12. juli og satte sitt bumerke. Axel satte mange spor etter seg på Tretten både før og etter at han etablerte seg i Eriksrud.

Hvem som eventuelt var smed her da kan være en av disse tre smedmestrene, alle ansatt på Tretten ved jernbanen på denne tida:
Arnt Fredriksen Holen, bosatt i Bergestuen i mai 1896,
Johan Wellberg i desember 1895, eller
Lars Olsen Skaug fra Smålenene i oktober-desember 1896.

SAGMO 130.24

Det var banevokter Gunder Sagmoen (1863-1939) som i 1911 satte opp en bolig her og kalte stedet naturlig nok Sagmo; i dag med adresse Lågenvegn 16, der Bjørn Moe bor. Tomta hadde Gunder sikret seg allerede i 1908. Gunder Gundersen og kona Kristine Kristensdatter bodde her med blant andre datteren Mathilde, født 20.10.1896.

1930 Skjøte fra Auden Wasrud og hustru Mari til Mikkel Wasrud på Båthussvea gnr.130.22 for 10.000 kr.
1932 Skjøte fra Kristine Wasrud (uskifteerklæring 1922) til Gunder Sagmoen for 1.000 kr.
1933 Skjøte fra Mikkel Wasrud (ugift) til Gunder Sagmoen på Båthussvea for 6.000 kr.
1936 Skjøte fra Gunder Sagmoen til Kristian Sagmoen f.1898 på Båthussvea for 5.000 kr.
1940 Skjøte fra Kr. Sagmoen, Mathilde Moe, Klara Røste, Anna Grønvold og Anton Sagmoen til Anna Grønvold for 5.000 kr.

(Gunder døde 1939 og hans hustru Kristine døde 1935. Gunders arvinger er 5 myndige barn: Klara Røste, Anna Grønvold, Mathilde Moe og Kristian Sagmoen samt Gustav Sagmoen som reiste til Amerika for ca. 30 år siden og har vært forsvunnet i mer enn 20 år. Hustruen Kristine hadde et særkullsbarn; Anton Sagmoen som døde i 1939.)

 
Kristine og Gunder Sagmoen.

SMEDSTUEN

Matias Iversen ble født 29.7.1868 i Lågåtonsveen, og bodde der i tellinga 1900. Han er da oppført som en selvstendig, ugift stenhugger. I folketellinga i 1910 er Matias Iversen fortsatt oppført som ugift, og enslig losjerende dagarbeider. Han bor da i Smedstuen med samme gards- og bruksnummer som stedet som senere ble hetende Smedby. Dette var året før Gunder Sagmoen bygde bolighuset, så Matias holdt sikkert til i smiua. En seinere Matias Iversen påstås å ha vært den siste urmakeren på Tretten, og holdt til i lofts-kammerset i Gesellstugua, men det er usikkert om dette er den samme Matias. I tilfelle en kar med mange talenter.

Lågenvegen 13, Smeby 130.31,
    Håkon Olsen og familien kom nok til Tretten før 1920. Han hadde vært arbeidsformann på cellulosefabrikken i Moelv. Han kjøpte smia av Ole Eriksen Wasrud og forpakta grunnen for 99 år. Han ga eiendommen navnet Smeby. De var ikke her så lenge før de solgte eiendommen og flyttet ut. Folketellinga for Smeby i 1920 for Øyer er så feil at vi forholder oss mer til tellinga fra - 

Ringsaker 1910
Håkon Olsen født 15.7.1867 i Østre Toten, hovedperson gift selvstendig Smed
Natalie Antonette Olsen født 10.12.1886 i Østre Toten, gift Husmor
Ragna Elide Olsen født 7.9.1907 i Østre Toten, datter ugift Skolepike
Nelly Helmine Olsen født 23.6.1909 i Vardal, datter ugift Skolepike
Hulda Ovidie Olsen født 27.6.1913 i Ringsaker, datter ugift Barn uten Erverv
Lilli Amalie Olsen født 13.11.1919, datter ugift Barn uten Erverv
Håkon Olsen døde av kreft i 1929. Da bodde de på Berg i Musdal.

Smedby. 

I 1922 kjøpte Erling Ingvaldsen Moe stedet av Håkon Olsen. Erling var også fra Østre Toten; nærmere bestemt Kolbu, så de var kanskje gamle kjente. Erling var født 2.7.1902 og holdt en flere generasjoners smietradisjon fra Nordland i hevd. Han ble gift med Mathilde Gundersdatter Sagmoen, født 20.10.1896 og de bygde seg nytt hus her i 1925 på samme tomta. De trengte sitt eget sted.

Erling og Mathilde foran. Andre rekke fra venstre er Kirsten, Liv, Else og Rut. Bakerst fra venstre Reidar, Eugen, Karsten og Gunnar.

De kalte stedet Smedby. Da de flyttet inn i det nye huset flyttet Kristian Kristensen Moe inn i smia. Han var født i 1853 og døde i 1928, og arbeidet for Erling som oppslager og annet.

Fra venstre Eugen Moe, ukjent, og Reidar Moe.

Smiua måler ca 7x8 meter og er delt omtrent på midten. Den har separat inngang til smiudelen, og en annen leder inn i ei boenhet. Den ble benyttet av smeden med familie i perioder, og av folk som arbeidet i smia andre ganger. Også for andre i perioder; som da tømmerhoggere for Ole Eriksen Wasrud bodde her. Smia var også overnattingsplass for de som arbeidet med tømmerhogst hos Ole. Nede ved elvekanten var det velteplass for tømmer. Fra elvekanten gikk/går det en tømmerveg opp i Wasrudmoen som krysset Tatergata og over jernbanen. Men jernbanen kom nok etter at vegen var anlagt. Det lå slipperter i sporet så det skulle bli enklere å slepe tømmeret over.

 
Asgeir og Bjørn Moe med stallen i bakgrunnen.

Det var også et kombinert spiltau for to hester og grisehus som fortsatt står. Og i tillegg en stall for 2-3 hester som ble revet for noen år siden. 

Erling Moe hadde tilgang til båtnaustet ved Djupen

I 1974 står det å lese i Gudbrandsdølen at etter at Erling Moe døde er det ikke lenger aktivitet i smia. Han døde i 1969.

1970 Skjøte på 130.24 fra Anna Grønvold (1894-1987) til Kristian Grønvold (1923-2012) uten vederlag + disposisjonsrett for selger og hustru så lenge de lever.
1992 Lågenvegen 13 Eugen Moe (1925-1993)
2024: Bjørn, Solveig og Wasana Moe

Lågenvegen 15, Elvmo 130.72,

1971 Skjøte på Elvmo 130.72 fra Gunnar Moe (1932-2012) til Anita Moe for kr 22.739.
2024: Asgeir Moe

Lågenvegen 14, Skogtun 130.83,
1992 Lågenvegen 14 Jorunn (1939-) og Bjørn Arild (1941-) Olsen.
2001 130.83 Lågenvegen 14 fra Jorunn Olsen til Elisabeth Thorstensen for 780.000.
2024: beboer ikke oppgitt

Lågenvegen 12, Solgløtt 130.77,

1966 Festekontrakt på 130.77 fra Ola Wasrud til Torbjørn Stalenget (1935-2012) mot årlig avgift kr 137,20.
1992 Lågenvegen 12 Klara (1936-) og Torbjørn (1935-2012) Stalenget.
2024: Klara Stalenget

Lågenvegen 11, Sagvoll 130.32,  SMIDESANG SAG

    Smidesang etablerte seg med sagbruk et stykke nord for Tretten Elektriske Sagbruk. Men det lyktes nok heller ikke lenge. Saghuset ble stående der, og i slutten av 1940-årene raste det sammen.
   Karsten Nordgård etablerte seg med Nordgård Auto her da han solgte seg ut i Brustad på andre sida av Lågen. Da de skulle grave tomta i 1973 viste det seg umulig å finne byggegrunn fordi tomta var full av sagflis. De måtte grave seg så dypt at de fant ut at de like gjerne kunne bygge kjeller. Hans bedrift startet i 1974.

 

Sør-Trettenvegen 180 i 1965

Skriverform A/S på Tretten er et industriselskap som driver produksjon av støpeformer for plastindustrien. De holdt til i Sør-Trettenvegen 180. Den 1. april 1984 overtok de ansatte bedriften med Simen Trønnes som formann, og i styret satt Magne Strangstad, Ivar Hagen, Tom Nymoen og Albert Nachtnebel. Tidligere hadde de eksport til Nederland og Sverige, men hadde nå mer enn nok med å dekke opp det innenlandske markedet.

    Ove Skriver overdro bedriften vederlagsfritt til de ansatte. De bygde ny produksjonshall før 1987 i Lågenvegen 11 i Stasjonsbyen og flyttet bedriften hit. Snart kom Vorkinn, Burøy & Co inn som eiere og ønsket å satse stort på Tretten. Iplast-konsernet kjøpte i slutten av 1990-tallet alle aksjene i Skriverform A/S, men Skriverform skulle fortsette som før med de samme ansatte som tidligere.

    Magne Strangstad og broren hadde truffet Ove Skriver mens de jobbet i Oslo. De forsøkte å få han med seg til Tretten, og etter en mellomstopp i Notodden begynte de tre i 1964 å bygge det første lokalet til det som i skulle bli Ove Skriver Verktøyindustri; seinere Skriverform A/S. Magne holdt det gående i bedriften til han etter 45 år gikk av med pensjon.

Skriverform A/S kjøpte ut Nordgård Auto i 2012, og deres eiendom i Sør-Trettenvegen 180 ble samtidig solgt til private.

1973 Skjøte på 130.32 fra Trygve Engjom til Karsten Nordgård (1908-1999) for kr 12.000
1981 Skjøte på 130.32 fra Karsten Nordgård til sønnen Jens som arveforskudd.

STASJONSBYEN Lågenvegen

Lågenvegen 10, Steine 130.65,  RØNNING
Villa oppført av tømmermann Alexander Rønning i 1902 eller ca 1910. (kildene spriker noe her)

Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)

Huset lengre nord på vestsida av Tatergata ble oppført i 1902 eller 1910 av snekker og tømmermann Alexander Rønning (1867-) og kona Kristine (1877- Galtrudhaugen). De fikk bl.a. sønnen Aksel (1901-). Aksel og Julie (født Børde) fikk blant andre sønnen Asgeir, mest kjent for oss som trygdesjef etter hvert.
    De oppførte huset i bakkant av tomta, men når de skulle bygge nytt i 1930 trakk de det fram mot Tatergata. Det gamle huset ble tatt ned og bygget inn som første etasje i det nye. Dette var mens Aksel og Julie (f.Børde) stiftet familie og det gamle huset var en en-etasjes tømmerbygning.

Alexander, Johan og Sigurd Stalenget graver tomt til det nye huset som sto ferdig i 1930. Det var et tinnete jordsmonn, så det var ikke uten grunn at eiendommen fikk navnet Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)

I folketellingen i 1910 er den lille familien oppført som leietagere i samme husstand som Stalsberg i Wasruds Gaard, så når huset kom opp er noe usikkert.
    Byggmester Aksel Rønning (1901-) drev først sammen med faren, men for egen regning fra 1925. Det ble mange store byggeoppdrag, blant annet ungdomslokaler, skoler og med Tretten Samvirkelag på mer enn 1.000 kvadratmeter. Også driftsbygninger. Innimellom slagene setter han pris på å kunne slappe av i hytta ved Øveråstvatnet. Aksel satt 6 perioder i kommunestyret, 2 år i formannskapet, og bekledde en rekke andre viktige verv. Han var den drivende kraften bak utbygginga av Tretten Samfunnshus. Under feiringa av hans 70-årsdag på Øygarden Pensjonat i 1971 ble han som første øyværing tildelt Norges By- og Herredsforbunds meget høythengende diplom og hederstegn.

    Julie bodde der til 1991. Hun døde i 1992 og huset ble solgt til Martinus og Margrete Nyfløt.

    Julie bodde her til 1991. Hun døde i 1992 og huset ble solgt til Martinus og Margrete Nyfløt.

1920 - RØNNING

Aleksander Torstensen Rønning f. 1867-11-16, hovedperson gift Tømmermann

Kristine Iversdatter Rønning f. 1877-11-18, gift Husmor

Axel Alexandersen Rønning f.1901-07-22, sønn ugift Tømmermann med delvis løn, læregut

Kristine Rønning foran det nye huset sitt.

Vi ser Sagatun, huset til Gudbrand Solheim i bakgrunnen.

(utlånt av Odd Are Rønning)

1955 Skjøte på Steine 130.65 fra Mari Wasrud (1887-1979) til Mikkel Wasrud (1908-1978) uten vederlag.
1955 Skjøte på Steine 130.65 fra Mikkel Wasrud til Aksel Rønning (1901-1976) for kr 1.240.
1971 Gaveskjøte på 130.65 fra Aksel Rønning til Kristine Kristoffersen, Asgeir Rønning, Rønnaug Warland, Haldis Rønning og Harald Rønning. Eiendommens verdi er kr 25.000.
1990 Skjøte på 130.65 fra Asgeir Rønning, Kristine Kristoffersen, Rønnaug Warland, Haldis Rønning og Harald Rønning til Martinus Nyfløt for kr 335.000.
1992 Lågenvegen 10 Margrethe (1925-) og Martinus (1938-) Nyfløt.
2024: beboer ikke oppgitt

Lågenvegen 9, Sagatun 130.85,  SAGATUN NORDRE

1920 Skjøte og kjøpekontrakt fra O.E.Wasrud til Gudbrand Solheim for 5.000 kr. Eiendommen skal inngjerdes og gjerdet skal vedlikeholdes denne eiendoms eier. Det er ikke tillatt å drive landhandleri, hotel eller kafe som hovednæring på denne eiendom.

    Gudbrand og Gunda Solheim satte også opp villaen Sagatun på sagbrukstomta. Det må ha vært like etter 1920. Deres datter Gerd bodde der lenge.
    Gunda Solheim (1886-) var født i Soknedal i Dalane på Sørlandet og utdannet seg i meierifaget. Etter endt utdanning kom hun til Erik Solheims ostefabrikk på Tretten; som senere ble Norsk Kasein A/L. Hun fant seg godt til rette i bygda og ble gift med Eriks sønn Gudbrand som satt med stor skogeiendom og eget sagbruk i Stasjonsbyen. Gunda satt i kommunestyret og i formannskapet ved siden av mange andre verv.

    Hans Bjørnstads enke Marta bodde i andre etasje etter at han døde av en granatsplint da tyskerne skjøt huset i brann i 1940.
    Sverre Gråv kjøpte bygningen en gang sist på 1970-tallet.

1920 - SAGATUN

Gudbrand Eriksen Solheim f. 1873-01-07, Hovedperson gift Skogseier

Gunda Ellingsdatter Solheim f. 1886-04-09, Soknedalen gift Husmor

Erik Gudbrandsen Solheim f. 1910-12-16, sønn ugift Skolegutt uten erverv

Agnes G. Solheim f. 1912-12-09, datter ugift Skolepike uten erverv

Rut G. Solheim f. 1914-07-03, datter ugift Barn

Gerd G. Solheim f. 1916-03-11, datter ugift Barn uten erverv

Marthin Simengaard f. 1882-05-04, hovedperson, logerende ugift Træskjærer

Anna Olsdatter Mork f. 1895-10-07, Ringebu ugift Stuepike

1973 Skjøte på «Sagatun» nordre 130.85 fra Olav Johnsgård til Ove Kristian Bergløkken for kr 80.000.
1979 Skjøte på 90.85 fra Ove og Anne Bergløkken til Sverre Gråv for kr 260.000.
1991 Skjøte på 97.83 fra Randi Grethe og Stein Arne Gråv til Sverre Gråv som bytte ved at Sverre overdrar til Stein Arne 130.85.
1992 Lågenvegen 9 Randi og Stein Arne Gråv.
2024: Stein Arne Gråv og Simen Holslien

MIKKELHUS / BJØRNSTAD gnr.130.14

    Skomaker Hans Kristiansen Bjørnstad (1880-1940) og kona Marta Eliasdatter som var født Bergslien bygde seg sitt eget hus i Tatergata nedenfor stasjonen nord for Urmakervillaen. Han leide losji i Wasruds Granheim i 1910, så huset er kommet opp etter det. Han hadde verkstedet sitt i kjelleren, og virket dessuten som frisør. Han hadde også et grisehus på eiendommen som fortsatt står i bakkant av tomta opp mot stasjonen.

    Under tyskernes felttog 23. april 1940 ble Hans ble truffet i brystet av en granatsplint mens han oppholdt seg utenfor sitt verksted. Han døde momentant. I  juli 1942 oppsto det en omfattende brann i garasjen hos naboen Stalsberg. Flammene slo over i Bjørnstads hus og sto ikke til å redde. Tomta ble aldri bebygd igjen, og enken Marta leide siden hos Gudbrand Solheim i Sagatun rett over gata.
    Denne eiendommen ble overtatt av Dale-Gudbrands Trykkeri.

 13.7.1942

1920 - MIKKELHUS

Hans Kristiansen Bjørnstad f. 1880-12-30, hovedperson gift Skomaker

Martha Eliasdatter Bjørnstad f. 1884-10-16, gift Husmor

Sigfrid Hansdatter Bjørnstad f. 1918-04-21, datter ugift Barn

Randi Hansdatter Bjørnstad f. 1919-09-19, datter ugift Barn

Mathias Amundsen Hong f. 1876-03-21, hovedperson ugift Rentenist

Jørga Edvardsdatter Solby f. 1903-11-28, ugift Stuepike

Mathias Iversen Sveen f.1868-07-29, hovedperson ugift Fabrikarbeider

Johan Engebretsen f. 1870-?-?, hovedperson ugift Tømmerhugger

1923 Skjøte fra O.E.Wasrud til Hans Kr. Bjørnstad for 1.000 kr. Landhandeleri må ikke drives på denne eiendom iflg skjøte.
1939 Obligasjon fra Hans Bjørnstad til Øyer Sparebank for 200 kr.

TRETTEN ELEKTRISKE SAGBRUK  130.9

    Da Erik Solheim (1840-) fikk bygd kraftanlegget Solheimsverket oppved Prestgarden i 1909 ble det opprettet et andelslag som bygde et sagbruk rett nedenfor stasjonen på tomta mellom Tatergata og Lågen. Eriks sønn Gudbrand (1873-) som drev med skogsdrift og tømmerkjøp kjøpte ut de andre fra andelslaget og fortsatte sagbruket.

    Tretten Elektriske Sagbruk er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapporten i 1911 får de pålegg om å montere en beskyttelsesskjerm over sagbladet.
    Da Erik Solheim solgte ysteriet sitt i 1911, og de nye eierne satte fart i produksjonen med Kaseinfabrikk ble den nye driften mer kraftkrevende. Det førte til for lite kraft til sagbladet, og saga ble avviklet.
    Olav Johnsgård benyttet denne store åpne tomta til oppstilling for sine lastebiler. Og senere overtok Brede Stalsberg denne plassen.

1970 Skjøte på 130.9 fra Agnes Hekneby, Ruth Follestad og Gerd og Bjørn Solheim til Olav Johnsgård for kr 110.000.

SOLHEIMS SNEKKERVERKSTED  130.9

    Gudbrand hadde oppført et snekkerverksted lengst mot sør på sagbrukstomta inntil Tatergata. I rapporten fra fabrikktilsynet i 1911 om Gudbrand Solheims snekkerverksted fikk han pålegg om å kapsle inn båndsaga. Likeså reima fra hovedakslingen til båndsaga og reima til slipesteinen.

    Martin Simengård arbeidet på dette verkstedet før han etablerte seg i Kveinndalen. Verkstedet ble senere nedlagt, men huset står der fortsatt i dag, øyensynlig med utstyret intakt.

Lågenvegen 6, Granholt 130.28,  OLSEN
Dale-Gudbrands Trykkeri kjøpte denne naboeiendommen og Bjørnstads på sørsida.

Kristine Rønning og Mathilde Olsen foran huset i Granholt.

Bildet utlånt av Odd Are Rønning.

Skredder Edvard (1881-) og kona Mathilde Haldorsdatter (1884-) Olsen, begge fra Ringebu satte seg opp et hus på vestsida av Tatergata som den tida kaltes Losnavegen. Forpaktningskontrakt på tomta ble inngått i 1911 på 99 år med Ole E. Wasrud. Året før leide de husrom i Wasruds Kafé. Vilkårene i kontrakta er at de ikke har lov til å drive landhandel, hotell eller kafé. Eiendommen ble kalt Granholdt. Mathilde var født Storrusten og oppnådde hele 100 år.

Edvard og Mathilde ca. 1915.

På et vakkert bilde fra ca. 1915 poserer familien foran huset og sin "Edv. Olsens Skrædderforretning". Ei yngre søster av Mathilde og ei jente til fra Ringebu var ansatt som sypiker i bedriften.

1920 - GRANHOLT

Edvart Olsen f. 1881-10-09, Ringebu hovedperson gift Skredder

Mathilde Haldorsdatter Olsen f. 1884-07-11, Ringebu gift Husmor

Oline Haldorsdatter Haugen f. 1898-12-25, Ringeboe ugift syerske med løn

1971 Skjøte på Granholt 130.28 fra Mathilde Olsen (1884-1985) til Tormod og Olav Pålsrud for kr 63.000.
1982 Dale-Gudbrands Trykkeri kjøpte også denne eiendommen, og huset ble revet.

DALE-GUDBRANDS TRYKKERI

Kjetil Pålsrud.

Det var Kristian Paalsrud startet bedriften. Fra 1935 hadde han gitt ut ukeavisa Dale-Gudbrand, og gjennom artikler i flere aviser dokumenterte tidsånda med sine intervjuer i møte med bygdafolk i ulike yrker og posisjoner. Noe som etter hvert kom på trykk i hans bok "Et bygdesentrum blir til" fra 1966. Et fantastisk dokument for ettertiden som må betraktes som "Bygdabok for Tretten".
    Avisa fikk han først trykket hos andre, men fant raskt ut at han måtte kjøpe utstyr og trykke selv. Det begynte i 1941 i kjelleren hjemme hos Kristian og Helene, men i 1960 bygde de lokaler i stasjonsområdet. Bedriften gikk strålende og fikk snart behov for mer plass. Bare et par år senere overtok de naboeiendommen der Hans Bjørnstads hus hadde stått inntil brannen i 1940. Her fikk de plass til lager, spiserom, setteri og garasje.

Fra venstre Tormod, Eva og Olav i 2015.

Neste utvidelse kom i 1981. Da hadde de stått i valget mellom å trappe ned og fortsette. De valgte det siste av hensyn til kundene og de ansatte, og fikk kjøpt eiendommen Granholt ved siden av trykkeriet. Året etter kunne de flyttet inn i store og tidsmessige lokaler. På det meste var de 10-12 ansatte. Og tomta bærer navnet Bjørnstad/Granholt den dag i dag.
    Sønnene Tormod og Olav fortsatte i bedriften etter faren, og etter hvert også barnebarna; henholdsvis Kjetil Paalsrud og Ena Brekke.
    I 2020 overtok Åse Harjo Øvstegård som ny daglig leder.

    Les mer om trykkeriet i historielagets årbok "I gamle fotefar" 2018.

1992 Lågenvegen 8 Solveig (1930-2014) og Tormod (1925-) Pålsrud.
2023 Andel av Lågenvegen 6 130.28 fra Eva Pålsrud til Ena Kristin Brekke og Heidi Karin Pålsrud.
2024: Kari Anne Evensen

Lågenvegen 5, Moksheim 130.10,
Bygning oppført 1904 av Wasrud, Bolighus, men etter hvert kontorer for Moksa Kraftverk.

Huset t.v. er Wasruds Granheim/Moksheim og t.h. Granheim/Wasruds Kafé.

Allerede i 1894 må de signere på forpliktelse for eieren til ikke å drive landhandleri, hotel eller kafe som hovednæring på denne eiendom, inntatt i forpaktningskontrakt til Johs Halstenstad.
    Dette er nok en bygning Wasrud selv oppførte, trolig i 1904. Den omtales som Wasruds Granheim i folketellinga i 1910 med 7 beboere. Blant andre skomaker Hans Bjørnstad som senere skulle bygge seg hus på ei tomt rett over gata.
    Martin Simengård hadde ei tid snekkerverksted i første etasje her, inntil han tok arbeid på verkstedet til Gudbrand Solheim, og seinere etablerte seg i Kveinndalen.

    I andre etasje bodde salmaker Per Mellemberg.
    Det er vanskelig å finne opplysninger om den videre historien, men Moksa Kraftanlegg kjøpte eiendommen allerede ved oppstarten i 1921 med skjøte fra O.E.Wasrud til Øyer kommune for 13.000 kr.
    Her bodde bestyreren Gunnar Bye Hansen i andre etasje med familien, og kraftverket benyttet første etasje som kontorlokaler. Dessuten med lagerbygning og verksted i bakgarden. 
    E-verket solgte eiendommen til Ivar Morten Hagen i 1990.

1910 - WASRUDS GRANHEIM

Torger Jensen Linløkken f.1872 hf g

Johanne Olsdatter Linløkken f.1871 hm g Husmor Syerske

Klara Torgersdatter f.1900 d ug Datter

Sigrid Torgersdatter f.1906 d ug Datter

Martin Simengaard f.1882 el ug Snedker og Træskjærer S

Hans Kristiansen Bjørnstad f.1880 hf ug Skomager S

Per Simensen f.1860 el ug Salmaker og Smaahandel

1920 - HEIM

Ole Johannesen Hageløkken f. 1886-04-08, hovedperson gift Sersjant og Snedker

Karen Reiersdatter Hageløkken f. 1888-11-23, gift Husmor

Johan Olsen Hageløkken f. 1913-04-20, sønn ugift Barn

Reier Olsen Hageløkken f. 1915-03-10, sønn ugift Barn

Ivar Olsen Hageløkken f. 1917-07-26, sønn ugift Barn

Magne Olsen Hageløkken f. 1919-09-16, sønn ugift Barn

1992 Lågenvegen 5 Inger Nordlien og Ivar Morten Hagen
2023 Andel av 130.10 fra Ivar Morten Hagen til Line Berglund 1.000.000.
2024: Ivar Morten Hagen og Line Berglund

Lågenvegen 4, Moheim 130.86,  STALSBERG

Et greit oversiktsbilde i 1962 fra en uvant vinkel. Fra venstre Sagatun, trykkeriet, stasjonsbygningen, Urmakervillaen/Stalsberg med Moksheim delvis bak, Wasruds Kafé, Wasrudbutikken og Solheimsbutikken.

Urmaker Ludvig Theodor Karlsson Ahlström og kona Anna Sofia Persson kom til Tretten i august 1900 fra Sverige. De slo seg ned i Bergerstuen ved Svehaugen. De var født i hhv. 1865 og 1883. I 1901 fikk de forpaktet ei tomt i stasjonsbyen av O.E.Vasrud mot ei avgift på 15 kroner årlig. Mens de bodde på Tretten fikk de to barn, og de fikk bygd en overdådig villa på tomta og flere uthus.
    Ahlström var urmakermester, og framstår som en ressurssterk person. Han opprettet sitt urmakerfirma og drev omfattende markedsføring i avisene. Han blir omtalt som en storslagen kar og holdt seg med egen skysshest. I august 1901 averterte han etter tjenestejente.

 

Da eldste datter Thorborg Marie Viola ble født 1900 bodde familien i Bergerstuen, mens de var etablert i den nye villaen da Thyra Ingeborg ble født i januar 1902.

 

I 1903 ble festeavgifta økt til 25 kroner årlig. Om dette var grunnen vites ikke, men da overdro Ahlström tomta med påstående hus for 2.392,94 kroner tilbake til O.E.Vasrud, som satte eiendommen i navnet til sin datter Åsta på 2 år. Familien Ahlström meldte flytting i 1903 til Tynset.
    I tiden framover opptrer eiendommen i kildene som "Wasruds Gaard på Stationen" med en rekke og skiftende leieboere. I folketellinga 1910 er det oppført 15 beboere her. Urmaker Christiansen fra Lillehammer som hadde sitt virke i bygda i flere år. Alexander og Kristine Rønning med sønnen Aksel bodde også her, men de sto nok på flyttefot, for huset deres lenger borti Tatergata var under oppføring da.
    Også Ole (1870-1938) og Anna Stalsberg (1874-1960) var leieboere her da. Men de fikk i 1911 forpaktet eiendommen med tomt på 10 ar på 99 år mot ei årlig avgift på 40 kroner med klar forutsetning at de ikke hadde rett til å drive landhandleri, hotell eller kafé som hovednæring. De etablerte sin vognmannsforretning her. Først i 1917 fikk de skjøte på eiendommenen og kalte den Stalsberg med gnr.130.29 for 3.000 kroner.
    Ole hadde som regel tre hester og hadde mer enn nok kjøring. Han kjøpte sin første bil i 1928 men fortsatte likevel også med hester. Sjøl kjørte han bare hest. Det var sønnene som kjørte bilen. Senere ble det flere biler og lastebiler, og fire av fem sønner fortsatte i transportbransjen. Både Knut, Magne, Ottar og Alfred.
    Da vognmann Ole Stalsberg døde var det stor deltakelse ved begravelsen i gravkapellet den 24.8.1938, og en mengde kranser og blomster. I minneordet skrives det at Ole var en driftig mann. I yngre år drev han som gårdbruker, men solgte gården og begynte vognmannsforretning på Tretten. Først med hester, men han måtte selvfølgelig med årene gå over til biler. Og hadde i det siste flere både av laste- og personbiler.
    Det oppsto brann i garasjen til vognmann Stalsberg den 16. juli 1942. Den stedlige brannbilen som var stasjonert rett over gata kom raskt til og slanger ble lagt ut. Men raskt ble det kluss med motoren i brannsprøyta, og det ble tilkalt sprøyte fra både Øyer, Gausdal og Lillehammer. Brannen fikk utvikle seg og garasjen kunne ikke reddes. Også den relativt nye personbilen gikk tapt. Brannen spredte seg raskt, og både bryggerhus, stabbur, stall og låve brant ned til grunnen. Husene var forsikret, men med beskjeden forsikringssum.
    Familien var også rammet i krigen våren 1940 da våningshuset brant ned. Derfor var det kjørt fram materialer til et nybygg. 80 sekker sement var stablet ved garasjen. Når hjelpen endelig kom med slokkeutstyr og fikk fart på brannpumpa ble sekkene ødelagt av alt vannet.
    Men da hadde brannen allerede slått over i huset til naboen, Marta Bjørnstad. En stor to-etasjes tømmerbygning. Heller ikke denne bygningen var til å redde. Ho hadde blitt enke krigsvåren da Hans ble drept av en splint fra ei tysk bombe. I andre etasje hos Bjørnstad bodde forretningsfører Hauglund. De mistet begge en god del av innboet, selv om en del ble reddet ut. Alle tre fikk disse sterke nedturene for andre gang på to år. Hauglund var også rammet da hans forretning i Fossbergbygningen ble lagt i aske krigsvåren.
    Og mon tro om det ikke var en nedtur også for Tretten Brannvern.
    Familien kunne flytte inn i nytt hus ganske raskt.

1910 - WASRUDS GAARD PÅ STASJONEN

Ole Johnsen Stalsberg f.1870 hf g Vognmand

Anna Kristiansdatter Stalsberg f.1874 hm g Husmoder

Signy Olsdatter Stalsberg f.1899 d ug Datter

Knut Olsen Stalsberg f.1901 s ug Søn

Joar Olsen Stalsberg f.1902 s ug Søn

Magne Olsen Stalsberg f.1904 s ug Søn

Alfred Olsen Stalsberg f.1906 s ug Søn

Astrid Olsdatter Stalsberg f.1908 d ug Datter

Johannes Kristiansen f.1851 el g Uhrmaker S

Ole Johannesen f.1878 hf g Dagarbeider

Oline Johannesen f.1878 Ringebu hm g Husmoder

Antonette Johannesen f.1903 Ringebu d ug Datter

Alexander Rønning f.1867 hf g Snedker S og tømmermand

Kristine Rønning f.1877 hm g Husmoder

Aksel Rønning f.1901 s ug Søn

1920 - STALSBERG

Ole Johnsen Stalsberg f. 1870-06-08, Hovedperson gift Vognmann

Anna Kristiansdatter Stalsberg f. 1874-07-18, gift Husmor

Knut Olsen Stalsberg f. 1901-09-18, sønn ugift Gaardskar

Magne Olsen Stalsberg f. 1904-09-09, sønn ugift Skydsgut

Alfred Olsen Stalsberg f. 1906-12-18, sønn ugift Skolegut

Astri O. Stalsberg f. 1908-06-04, datter ugift Skolepike uten erverv

Ottar Olsen Stalsberg f. 1911-08-01, sønn ugift Skolegut uten erverv

Peder Simensen Mellemberg f.1860-03-27, hovedperson ugift Sadelmaker

1938 Ole Stalsberg døde. I minneordet står det at han i yngre år drev som gardbruker, men at han solgte garden og startet vognmannsforretningen, først med hester, men siden med både biler og lastebiler.
1992 Lågenvegen 4 Brede Stalsberg.
2024: Brede og Ola Stalsberg.

BRANNSTASJONEN

Det lille mørke huset mellom Wasrudkaféen og Moksheim på bildet er brannstasjonen til Øyer Brannvern. Det var en garasje for brannbilen og et tørketårn til vannslangene. Brannbilen var en gammel, rødmalt og åpen tysk militærbil med ei vannpumpe hengende etter.
    Under en utrykning til en brann i hovedbygningen på Borgeneset i Søre Fåvang i 1943 slo brannpumpa klikk. Det tok mer enn 20 minutter å reparere den og huset brant helt ned. Brannvernet inngikk i 1948 avtale med Karsten Nordgård og flyttet stasjonen til Brustad.
    Det er ikke brannbilen du ser på bildet. Det er en bil fra Lesja Ysteri som har levert kjuke på Kaseinfabrikken. På sykkel på brua er Maurits Hagen som sikkert er ferdig med postruta si og på veg hjem til Fransstugua. Det gir et godt inntrykk av hvor trangt det var. Her var det flokker med skolebarn som passerte daglig. Og hva da med brøytekantene vinterstid? Folk husker med gru når brannsirenen lød, særlig om natta. Denne brannbilen fikk ikke opp stor hastighet. Syklister kunne kjøre forbi oppover Musdalsvegen, mens hestene etter sigende holdt seg bak.

Lågenvegen 3, Grand 130.76,  GRANHEIM
Wasrudkafeen Granheim bygd før 1900.

    Allerede i 1900 bodde Mathea Mellemberg i Granheim, oppgitt med Kaffeforretning.

Mathea med sin kaffeforretning bor også her i 1910 i det som nå kalles Wasruds Kafé. Skredderen Edvard Olsen og kona Mathilde som holdt hus her i 1910 etablerte seg snart i eget hus, Granholt på motsatt side og lenger nord i Tatergata.

Aagot Knudsen kom fra Finnmark til Tretten og bosatte seg i Øvre Wasrud. Hun var mor til Margot, senere gift med Harald Bjerke og jobbet i Wasruds Kafé i mange år. De to etablerte seg i Stav før andre verdenskrig. Borghild og Alfred (1906-) Stalsberg etablerte seg her, og Borghild drev så kaféen i mange år, trolig til omkring 1960.

1900 - GRANHEIM

Mathea Mellemberg f.1847 hm ug Kaffeforretning

Bergitte Knudsdatter f.1883 fl ug Syerske

1910 - WASRUDS KAFE

Mathea Bergersdatter Mellemberg f.1846 hm ug Kaffeforretning

Edvard Olsen f.1881 Ringebu hf g Skrædder S

Matilde Haldorsdatter f.1884 Ringebu hm g Skrædder

Berte Haldorsdatter f.1891 Ringebu hm %el% ug Sypike

Mathilde Toftstuen f.1884 Ringebu fl %el% ug Sypike

?? Carlsen f.1875 Sverige el %b% ug Staaltraadarbeider

1920 - GRAN

Berger Andreassen Langsveen f. 1880-06-12, hovedperson gift Postbud

Hanna Hansdatter Langsveen f. 1892-09-29 Lilleelvedalen, gift Husmor

Sigrid Bergersdatter Langsveen f. 1919-07-04, datter ugift Barn

Mathia Bergersdatter Mellemberg f. 1847-10-14, hovedperson ugift Rentenist

Emma Bergersdatter Skyberg f. 1892-02-19, hovedperson ugift Kaffe restauration

Alfred Stalsberg med sin drosje ca. 1955 utenfor sitt hus,

men huset bak bilen er Moksheim.

1992 Lågenvegen 3 Julie (1927-2004) Brendløkken
2002 130.76 solgt fra Julie Brendløkken (1927-2004) til Sondre Brendløkken for kr 615.000.
2011 130.76 fra Sondre Brendløkken til Roberth Haugen og Lene Reistad 1.650.000.
2024: Roberth Haugen og Lene Reistad

Lågenvegen 1, Gran 130.29, WASRUDBUTIKKEN
Den gamle Wasrubutkken bygd 1927.

Denne bygningen ble oppført i 1927. Fanejunker Ole Eriksen Wasrud (1862-1931) i Nedre Wasrud var grunneier og solgte mange tomter i området. Selv oppførte han minst tre hus. Det må ha vært dette og Granheim ved siden av. Og i tillegg Posthuset.
    Det var Oles sønn Mikkel (1908-) som hadde ambisjoner om handelsdrift, og straks bindingen i kontrakten med Lars Solheim utløp i 1927 åpnet han Wasrudbutikken her vis-a-vis Solheimsbutikken. Solheim hadde leid tomt til sin butikk i 1897 med en klausul om at Wasrud ikke kunne åpne konkurrerende handelsdrift i 30 år.
    Mikkel drev selv butikken her i mange år.

 Kari Børde åpnet Lågen Kafe og bakeriutsalg i 1990-årene i de gamle butikklokalene.

1961 Skjøte på 1/7-del av 130.29 Gran fra Joar Stalsberg til Magne (1904-1983) og Astrid (1908-1981) Stalsberg for kr 4.500.
1992 Lågenvegen 1 Astrid Jensen (1916-1992).
1994 Skjøte på 130.29 fra Mikkel Wasruds dødsbo til Bjørn Børde.
2024: Bjørn Børde

STASJONSBYEN Lågenvegen