Datoen var kanskje 10. mai, for sundmannen hadde lønn til den dagen.
Hvilket framskritt for bygda.
Brua over Lågen ble åpnet i 1895 etter to år med anleggsarbeid. Brua fikk etterhvert forsterket bæreevne, og ble senere påhektet et gangfelt på nordsida. Det var hyppig utskifting av kjøreplank. Den utspilte ikke sin rolle før ny bru med to kjøreretninger ble tatt i bruk i 2012. I godt over hundre år med venting på brufoten på motgående trafikk ble dette et virkelig et framskritt. Før 1895 hadde de også ventet på at sundmannen kom tilbake fra motsatt side med båt eller ferje.
Lars var født Skjønsberg. Familien kjøpte garden Solheim i Øyer og de åpnet landhandleri på Gilbusvollen i Øyer. Lars gikk deretter i kompaniskap med Johannes Halstenstad i noen år før han overtok handelsbrevet til Johannes i Øvre Wasrud. Johannes er i 1900 oppført som inspektør på Gausdal Sanatorium.
Lars kjøpte den såkalte Sjalongen på Stavsplassen, fikk to gausdøler til å frakte den over hit. Her satte de den sammen igjen til butikk og kafé i første etasje. I andre etasje var Solheimssalen som ble flittig brukt som møte- og festlokale. Dessuten flere losjirom som stadig var utleid denne perioden med så mye bygge- og anleggsvirksomhet.
.jpg)
Kafeen ble i årevis drevet av Mathea Rogndalssveen fra 1901 til 1939, men først hadde hennes søster Oline leid kafeen. Mathea overtok da Oline gifta seg i 1905.
I Solheimsbutikken hadde de et nyttig og allsidig vareutvalg, til og med sko.
16.8.1944Tomta ble solgt til Kaseinfabrikken og bebyggelsen revet. Det hevdes at Solheimsbutikken og villaen ble revet i 2015.
2015
16.7. og 17.8.1901
1920 - FURULUNN
Musdalsvegen
28, Toinila 130.89 SOLHEIMSBAKERIET
Lars Solheim satte opp en bakeribygning på tomta nærmere Lågen. Christian Ring (1875-) var baker hos Solheim i mange år. Han bodde med familien i leiligheten over bakeriet. Se Furulund. I 1927 kom Thorolf Hansen hit som baker, og bodde også i bakeriet. I nyere tid bodde Erling Solheim i et moderne, nyoppført hus på denne tomta. Denne tomta gikk ikke inn i familiens overdragelse til Kaseinfabrikken.
Senere flyttet Kaare Moe med familie inn her. Kaare Moe (1908-), oppvokst på Mo på Tretten var trygdesjef i Øyer med kontor i Nyvold i Stasjonsbyen på Tretten. Han gikk av etter 41 år i stillingen i 1978. Han var også bibliotekar i folkeboksamlinga i over 30 år. Kaare ble født i Wisconsin i USA. Familien hadde emigrert, men da faren ble syk dro de hjem igjen da Kaare var bare 3 år gammel. I 1928 tok han landbruksskolen på Storhove og var der forsøksassistent i to somre. I 7 år var han regnskaps- og kontrollassisten i Gausdal. I 1937 ble han ansatt som forretningsfører i Øyer Kretssykekasse. Det førte så mye arbeid med seg at kona Magda ofte måtte delta i arbeidet på kontoret.
Tomta ble oppkjøpt av Kaseinfabrikken og huset revet.
En av landets første Narvesenkiosker kom hit i 1897. Kari Eriksdatter Wasrud ble den første kioskdama på Tretten, bare 15 år gammel. Etter noen år utvandret hun til Amerika og Tora Nordby og senere Astrid Stalsberg overtok.
Den sentrale personen var selvfølgelig stasjonsmesteren, men det er slående hvor mange som var knyttet til driften av banen. I denne første epoken var mestrene som følger: Trond Larsen 1894-1896, Sanner 1896-1899 og Ole Martin Steen 1899-1911.
Du kan lese mer i min bok "Tretten - afstigning paa høire side" utgitt 1994. For dem som ikke fikk skaffet seg den ligger den samme teksten (uten bilder) også i bloggen min i artikkelen "Jernbanejubileum 1894-1994. Dessuten kan du finne stoff der i en annen tekst om ulykkene knyttet til Tretten stasjon.
1904 WASRUD 130.4 og 130.5 matrikkelen eier er Statsbanene
1910 - JERNBANESTASJONEN
1920 - TRETTEN STASJON
Marie H. Gausaker f. 1873-03-09, Eidskogen gift Husmor
Gudrun Bergljot Gausaker f. 1899-11-16 Stange, datter ugift Lærerinde folkeskole
Harald Sigurd Nikolai Gausaker f. 1911-08-07 Kristiania, sønn ugift Skolegut
Margit Mariane Bruun f. 1902-05-27, Stange ugift Stuepike
LANDETS FØRSTE RUTEBIL 1896
Under 100-årsjubileet 1996.
Norsk Motorvogn-Kompagni ble opprettet 17. juli 1896 for å drive passasjer- og godsbefordring med motorvogner på landeveger. Forretningskontoret var på Gjøvik med romsdølen Andreas Østbye, Gjøvik som formann. Møtet ble holdt på Lesjaskogen 3 dager tidligere. De andre i styret var handelsreisende Hans Olsen Mølmen, Christiania, ingeniør Severin Richard Svendsen, Gjøvik og Hans Kristian Hansen, Gjøvik.
Motorvognen ble kjøpt i Tyskland i 1895 av fabrikkeierne Østby og Hansen. De hadde i august 1896 to maskiner under arbeid med mye sterkere motor enn den de nå hadde i bruk. Det fortelles at vognen foreløpig skal settes i rute mellom Gjøvik og Odnes, og at den senere skal bevege seg mellom Sel og Veblungsnes. Der skal den tilbakelegge turen på 8-9 timer. Den skal klare stigninger på 10% med 5 passasjerer, fører og bagasje. Bilen har en 2,9 liters motor som yter 5 hk, og har toppfart på 20 km/t.
Motorvognen som drives med bensin ble prøvekjørt på Gjøvik med plan om å sette den i turisttrafikk. En noe blasert Gjøvikborger utbrøt at «Det begynder at lugte en smule kultur heroppe ogsaa nu!». I Romsdalen var det store forventninger om at de snart kunne kjøre fra Otta til Veblungsnes uten hest, ifølge Sunnmørsposten i mars. Om det lykkes vil det bli anskaffet 3 vogner til denne ruta, fortalte en romsdøl, fabrikkeier Andreas Østbye i Gjøvik som har satt dette i gang.
Amtsingeniør Aubert var ikke imponert og mente det falt uheldig ut daa blant annet bremsene ved dårlig skjøtsel ble ubrukbare. De hadde brukt 25 minutter på å tilbakelegge 16 km, og søle og støv hadde skadet stemplene i maskinen, så han så ingen fremtid for Benz’ s vogn hos oss. Dessuten kan man ikke medbring særlig mye last, da vognens egenvekt er så høy. Politivedtekter måtte også vurdere å sette grenser for kjørehastigheten.
I sluttet av juli ankom motorvognen plassen foran Victoria Hotel på Lillehammer, og folk valfartet dit. Reaksjonen var at den egentlig ikke så ut som annet enn en vanlig 4.hjuls hestevogn. Men den var mer robust bygget og hjulene var forsynt med gummiringer. Motoren så enkelt ut og var plassert bakerst; nesten helt gjemt. Vognen rommer 6 personer, og den foretok flere turer i gatene og langs veien nordover. Den var ganske merkverdig og dette ble en eiendommelig foreteelse. Etter noen dager dro farkosten nordover, og det var mulig at den ville bli satt i rute på strekningen Tretten-Vinstra. Den vil gå fra Tretten på morgenen og vende tilbake om kvelden. En del hester var meget redde når de møtte vognen, men for det meste later de som ingen ting. Vognen er lett å svinge og lystrer kommandoer utmerket.
Fra Tretten meldes det den 14. august 1896 at den nye motorvogn har begynt å ta opp konkurransen med vognmennene oppover dalen. Den hadde plass til 4 personer i tillegg til «kusken» og en plass ved siden ham. Da ulykken skjedde nylig med student Eger hadde falt utfor Memurutinden benyttet den tilkalte legen motorvognen oppover landevegen fra Tretten i en lengde av 62 km som de tilbakela på 4 timer. Vel og merke om natten så de slapp å stoppe for møtende hester med vogner. Det ble bemerket at hester og andre dyr ble meget redde da de ikke er vant til å se og høre vognen komme pustende.
Denne bilen opererte ruten Tretten-Ringebu kun noen få uker i august-september 1896. I oktober åpnet jo jernbanen til Otta, og bilen ble slått sjakk matt.
NOEN AV DEM KJEMPET – ALLE FALT
Kilde: "Turisttrafiken i Gudbrandsdalen i Vaalebro Avis 4de August 1897
Det faldt os denne Gang ind at vælge det første Sted her i Dalen, der var anlagt spesielt med Gudbrandsdalsbanen for Øie, nemlig Hotel og Pensjonatet Losnaos. Dette blev færdig samtidigt som Banen blev aabnet for Trafik til Tretten og var beregnet kun paa Gjennemgangstrafiken.
Losnaos Eier, Hr. Iversen indehar ogsaa ved Siden af Hotellet Gudbrandsdalens største Vognmandsforretning, og mange er det som i Aarenes Løb med Iversens smagfulde og behagelige Kjøretøier og kvikke, letvindte Heste er befordret gjennem Gudbrandsdalen til Romsdalen, Stryn, Geiranger og mange andre kjendte og søgte Steder. Iversen er det ogsaa, der som oftest har befordret større udenlandske Reisefølger fra 18-48 Personer.
Naar du kommer sydfra til Tretten St. har du Losnaos paa høire Haand – lige ved Losnasøens Udløb, hvad da Navnet ogsaa fortæller os. En smukt udstyret, moderne Hotelbygning med Furuskogen paa de tre Sider og Laugen, der rinder bred og dyb paa den 4de Side. Det ligger saaledes ogsaa meget vakkert til, men det slog os med et, at det havde en Mangel. Det forekom os at det laa for lavt, og at man som Følge heraf ikke kunde ha nogen rar Udsigt herfra. Og vi gjorde i en Samtale med Verten opmærksom paa vor Mening om dette.
Men han bare drog paa Smilebaandet og sagde: «Finder De ikke her Udsigt, saa finder De den heller ingen andetsted. Tag Kikkerten her og gaa op paa det paa Taget anbregte Udkigstaarn, og De skal få se her er ingen Mangel paa Udsigt. De kan saaledes herfra se lige til Jotunheimen og Rondane, og de ligger akkurat 12 norske Mile borte, og da maa vel ogsaa De indrømm De har tat storartet Feil naar De stod i den Formening at man her var forhindret fra at skue Dalens Herligheder.
Ja vi tog da Kikkerten og begav os paa Taget. Da Dagen var soleklar og der paa den hele Himmel ikke saaes en Sky, var vi sikre paa at faa Øie paa alt hvad der kunde sees herfra. Og vi saa og fandt at Verten havde Ret. Langt, langt i Nord saa vi de sneklædte Majestæter. Og det var naturligvis ikke andet at gjøre for os, end at erkjende vi havde skudt forbi og gratulere Hr. Iversen med den vellykkede Idé at ha anbragt dette Taarn paa sit Hotel.
Hotel er kanske ikke længere den rette Betegnelse paa Losnaos. I de to sidste Aar har nemlig boet en hel Del faste Gjæster – op til 30 – saavel Vinter som Sommer, og da kan det hænde Pensionat kan passe ligesaa godt. Rundt om i den Losnaos omgivende Skog er oparbeidet kortere Spadserveie.
At Losnaos spiller stor Rolle for Gjennemgangstrafiken til og fra Gausdals Saanatorium er en Selvfølge dikteret af dets Beliggenhed lige ved Veien der fra Tretten Station er oparbeidet til Sanatoriet for sammes Regning. Iversen fortalte os at der ogsaa var Tanke om med Tiden at faa anlagt Vei fra Sanatoriet efter Aasryggen og nordover forbi Fagerhøi, Gaalaa og til Fæfor. Hvis denne Tanke blir bragt til Udførelse faar man her et Veianlæg hvis Mage vel neppe findes, og vi skulde vogte os for at si «Nei Tak» om nogen bød os Kjøretur efter den Vei.
En Mangel som vi desværre har truffet paa overalt paa denne vor Farten omkring paa Turiststederne fandt vi ogsaa her – der findes ikke Spor af Badeindretning. Det skulde imidlertid efter hvad Bestyrerinden fortalte os bli rettet paa dette allerede til næste Sommer for Losnaos’s Vedkommende.
Det var dem som trodde at Losnaos skulde blevet sat du af Betragtning da Banen fortsattes til Otta; men det ser ikke saadan du. Det har aldrig været saadan Rift om Pladsene dernede som netop iaar. Og efterhvert som det blir mere og mere almindelig at Byfolk tar paa Landet i Ferien blir der ogsaa større og større Behov for Steder som Losnaos og de af os før nævnte."
Johan Iversen 1897Da jernbanen i 1894 skulle åpne med Tretten som endestasjon bygde Simen og Johan Iversen Hotel Losnaos og utviklet vognmannsforretningen. De hadde leid 10 mål tomt av Ole Eriksen Vasrud og fikk oppført denne praktbygningen av byggmester Andreas Høgsveen fra Fåberg. Det var først i 1923 at Christian Johnsen fikk kjøpt tomta med skjøte for 6.500 kr.
1924Simen Iversen var født Sæter i Fåberg i 1848 Hans kone Johanne var også født Fåberg, men i 1844. De hadde sønnen Johan (døpt Karl Johan) født i Lillehammer 1872. Simen kom tidlig i arbeid som hotellgutt på Hammers Hotel i Lillehammer, var senere 7 år i en vognmannsforretning i Trondhjem. Så det ikke annet å vente enn at han omkring 1870 startet sin egen vognmannsforretning i Lillehammer. Og der vokste Johan opp.
Mens han drev Losnaos Hotel bodde Johan der. I 1900 viser folketellinga at han hadde giftet seg med Jenny Therese født Kristensen 1873 i Christiania, og de hadde fått datteren Jørga Solveig 17. april 1899. Faddere var mormor fru snekkermester Karoline Kristensen fra Christiania, farfar Simen Iversen fra Lillehammer, foreldrene og frøken Ragna Johannesen. De fikk også datteren Kirsten Rigmor i 11.4.1902 mens de bodde på Tretten. Da var også morfar snekkermester Johannes Kristensen fadder. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn.
Losnaos kjempet med Herredsstyret hvert år for å skjenkebevilling for øl og vin. I lange perioder var søknadene avslått, men som i 1895 ble de også i andre perioder godkjent. Men med knappe flertall. Og begrenset til reisende og faste spisegjester. Som reisende forstås kun utenbygdsboende. Under Stavsmartn var de noe mer lemfeldige overfor mange søkere.
I ei reiseskildring fra 1896 kan vi lese at skyssgutten fra Losnaos var den første som fikk unngjelde for skribentens opptegnelser. Han kunne fortelle at Iversen nå hadde 27 hester på Losnaos og 17 skyssgutter, hvoraf det var tre Martinus-karer, nemlig «Stormartinus, Veltmartinus og Traaset’en». Av hestene nevnte han Siff og Lorden, Dalshoppa og Sillihoppa, Veslbrona og Veltgråen, Storgråen og Nygråen, Toften og Vasrudblakken, Lysbron og Stella.
Ei anna reiseskildring fra 14 desember 1895 er av den mer dramatiske sorten:
En styg Kjøretur
En Hændelse der let kunde faaet skjæbnesvangre Følger indtraf Mandag den 9de ds. Et Stykke nordenfor Brudal paa Nord-Trette. Idet 5 Mænd kom kjørende søndenfra i Sluffe forspendt med 2 Heste fra J. Iversens Hotel Losnaos merkede først etpar av de Reisende og ligeledes Kusken at Hestene blev urolige; de spidser Ørene og strækker Benene saa smaat. Idetsamme kommer en diger Sten med Lynets Fart trillende nedover Bakkerne, og idet den tager nyt Tilsprang i den bratte Veiskraaning falder den ned mellem Sluffen og Hestene mens den river Tømmerne du af Kuskens Hænder, knuser 2 af Skjækerne og farer ilde med Sluffens Skjerm. Hestene tog afsted i dragende Rend paa det haarde Føre saa Sluffen og de Reisende slang hid og did mellem Stabbesteinene paa den ene Side og Veigrøften paa den anden.
Da Tømmerne var komne inunder Sluffen efterat Stenen havde rykket dem du av Kuskens Hænder sad de Reisende der ganske hjelpesløse; at stanse Hestene havde de intet Middel til. Det eneste de kunde gjøre for at redde sig var at hoppe af den ene efter den anden saa stølvinte de end var i sine tykke Reiseklæder. De klarte dog alle Spranget med en dygtig Kolbøtte du i Veigrøften medens Hestene fortsatte i vildt Løb til Krækkevolden hvor 2 Mand med stor Fare for sig selv greb dem og fik dem stanset.
Den omskrevne Sten skal efter Sigende være løsnet af nogle Arbeidere fra Brudal der netop hodt paa med Vedhugging eller Stenarbeide opi Skogen, ligesom det ogsaa fortælles at det ikke længer enn siden Lørdags, at en lignende stor Sten kom rullende ned paa Veien paa samme Sted og nær havde truffet en Læskjører. Ogsaa i fjor skal Arbeidere fra Brudal have løsnet en Sten der truede med at gjøre Reisende Skade.
12.6.1896 Vi legger merke til at kommunikasjonen offisielt gikk i faren Simens navn, men fra januar 1899 synes det som Johan står i bresjen på Tretten.
I juleuka 1896 hadde Losnaos fullt hus med gjester. De fleste var fra Christiania og de gode ski- og kjelkebakker i nærheten av hotellet var flittig benyttet. Losnaos blir kritisert i avisa for fortsatt å flagge med unionsflagget. Hotellene bør være de første til å fortelle utlendingene gjennom sitt flagg at vi ikke lenger er en provins.
Det er hyppige utskiftninger i arbeidsstokken på Losnaos. For det meste er det helt unge gutter og jenter som raskt går over i noe annet. Driften kan også beskrives ved å lese arbeidsstokken i folketellinga 1900.
Johan Johansen f.1882 Ringsaker ugift tjener Skydsgut
Nils Olaussen f.1883 Gausdal ugift tjener Skydsgut
Ole Olsen Myre f.1880 Ringebu ugift tjener Skydsgut
Halvor Staum f.1880 Gausdal ugift tjener Skydsgut
Martin Johansen f.1880 Ringsaker ugift tjener Skydsgut
Helga Bjerke f.1880 ugift tjener Kjøkkenjomfru
Sigrid Tutrud f,1879 ugift tjener Værelsespige
Østine Sagodden f.1875 ugift tjener Vaskerpige
Oline Hagen f.1878 Ringsaker ugift tjener Spisesalspige
Amunda Matiassen f.1884 ugift tjener Barnepige
Johan solgte seg ut på Tretten i 1904 og flyttet tilbake til Lillehammer. Der bodde familien i Storgata 20. Allerede i 1897 var han etablert med vognmannsbedrift på Otta som året før var blitt den nye endestasjon på jernbanen. Året etter med hele 18 hester. Men fortsatte å bo på Lillehammer. Han bygde Otta Hotell og startet en lukrativ vognmannsbedrift også der. Derfra betjente han reiser vestover og nordover med sine hester og vogner inntil også bilene kom i bruk.
1903 Vi ser at Iversen solgte «kjøretøier». Vi kan gå ut fra at det fortsatt var hestekjøretøyer. Transport med bil var veldig upopulært da motorduren skremte opp hestene langs vegen; kanskje også kjørkarene. Det hadde allerede hendt ulykker med dette. Herredsstyret avslo en rekke søknader fra Gausdal Sanatorium om å få frakte sine gjester med bil til og fra Tretten stasjon. Det skulle ta mange år før Musdalsvegen ble åpnet for motorisert ferdsel. Det skjedde i 1918. Dermed ble det ikke fart i bilholdet for Iversen. Fra Otta, som var blitt ny endestasjon for toget i 1896 var det veldig stor etterspørsel vestover og nordover for komfortabel og rask skyss.
I 1920 bodde Johan fortsatt i Storgaten på Lillehammer sammen med kona Jenny, og var da disponent for Iversens Bilcentral A/S. De bodde i leilighet nr.1, mens hans foreldre bodde i nr.2.
Johan opprettet bilruter Otta-Åndalsnes fra 1909, Fåberg-Gausdal 1910, Otta-Geiranger 1914, Harpefoss-Gålå 1916, Lillehammer-Mesnalia-Sjusjøen-Nordseter 1919. I 1925 satte han opp Skeikampens Turisthytte ved Gausdal Høyfjellssanatorium, og solgte den i 1933.
Det var en slik ekvipasje Johan kjørte den gangen.
Men det var nok ikke hollendere spent foran.
Johan hadde blant annet oppdraget med å kuske Kongens og Dronningens vogn under kroningsferden i 1906 fra Otta til Veblungsnes i Romsdalen. Derfra gikk ferden med Kongeskipet til Nidarosdomen. Johan fortalte at da de tok i veg fra Otta var han noe oppskjørtet, men Kongen tok raskt kontroll i situasjonen og sa: «De kjenner jo hver sten og hver slyng på veien – nå må du fortelle min hustru og meg alt av interesse». Dermed var liksom spenningen utløst og det ble en helt ut vellykket reise. De kjørte i en Victoria-vogn med to hester for. Johan førte tømmene og ved siden av ham på bukken satt Kongens kammertjener Hernæs som siden ble hovmester på Hotel Continental. Johan ble invitert med videre av Kongen, og gikk om bord i skipet «Heimdal». I Trondhjem ble han innbudt til å bo og spise i Stiftsgården, og han ble tildelt kroningsmedaljen i sølv.
Direktør Anton Martinusen Olsen kom fra en stilling som hotellvert i Christiania og overtok Losnaos 1. juni 1904. Han var født 23. juli 1863 og var gift med Elise Marie født Knudsen 21. oktober 1967 i Hurum.
En annonse beskriver tilbudet noe: "Losnaos Hotel og Pensjonat. Aabent hele Aaret; modtager Gjennomgangsreisende og faste Gjæster. Første Klasses Kjøkken; billige Priser. Gode Heste og Kjøretøier; Keglebane, Lawntennis, Bad. A.M.Olsen". I august 1905 finner vi i gjesteboka 6 fra Finland, 4 fra Danmark, 1 fra England, 2 fra USA og 66 fra Norge.
Anton og Elise fikk datteren Ebba Antonet Vestriss Olsen 5. august 1906 mens de bodde på Tretten. Hun ble hjemmedøpt på Tretten av dokter Fougner i nærvær av jordmor Mina Rønning og barnets far. Faddere var telegrafist Ingvard Torp, landhandler Lars Eriksen Solheim, fru Hildegard Fougner, gårdbrukerdatter Marie Fredriksdatter Brudal m.fl.
Anton solgte på høsten billig et par brune vognhester; helsøsken, fromme og feilfrie 4 og 5 år gamle, edle og innkjørte dyr. De ville passe godt for hærskap eller en større vognmann. Han annonserer også billigst og best høy og halm; i større og mindre partier så vel som hele vognlaster. Han annonserer også etter budeie til å stelle 2 kuer og noen griser og høns, og å delta noe i huset.
I Skrivergårdens Hotel og Pensjonat i Drøbak ble i februar 1908 frøken Kristiane Andersen ansatt som eierens kompanjong. Kristiane hadde tidligere vært bestyrerinne av Losnaos Turisthotel.
Da Christian og Hanna Johnsens sønn Asmund ble født 22.5.1909 på Tretten var forhenværende hoteleier Anton Olsen og hustru Marie Olsen faddere under dåpen. De bodde da for tiden i Bjørkholt før de i 1910 er registrert med adresse Nedre Torvgate 6 på Gjøvik. Vi merker oss her at han har overtatt Hotel Opland på Gjøvik, og finner grunn til å nevne at det var han som tidligere hadde hotel Losnaos.
26.2.1910 Johnsen
Anton Olsen solgte Losnaos i 1908, etter kun fire år for 47.000 kroner og omkostninger til hotellvert Christian Johnsen, eier av Hotel Turisten i Rosenkranssgaten i Christiania med overtakelse den 25. april. I handelen fulgte alt hotellinventar samt en del hester og kjøretøy med.
Åtte år tidligere bodde restauratør Chr. Johnsen og kona Hanna i Thornesgate 28 i Drammen i en 1-etasjes restaurantbygning med 2 leiligheter, uthus med stall /vedskur, 1 kvistleilighet, De hadde flere hester, kjøretøy og mask’iner.
Christian og Hanna Johnsen fikk mange barn:
Gunda f.1886 Hønefoss
Arnt f.1888 Hønefoss
Birger f.1892 Hønefoss
Gina f.1894 Hønefoss
Astrid f.1895 Hønefoss
Solveig f.1897 Kristiania
Margit f.1900 Kristiania
Kristian f.1902 Drammen
Alfred f.1904 Kristiania
Asmund f.1909 Tretten
Christian JohnsenDeres datter Astrid Johnsen, født i Hønefoss 1895 døde med sukkersyke den 4. februar bare 13 år gammel. Begravelsen foregikk selvfølgelig i hjemmet. Gin Johnsen født 1894 var oppvarter på hotellet i 1910, mens hun i 1920 ble ansatt som poståpner med tilhold i «Novilla» på andre siden av jernbanelinja.
I 1920 bodde fortsatt barna Margit, Kristian og Asmund på Losnaos. De to første med hhv. husarbeid hjemme hos mor og hotellgutt, mens minstemann var skolegutt. Tora Ruud fra Brandbu var stuepike.
1910 Christian holdt hele 22 skysshester i vognmannsdrifta sommerstid, men færre om vintrene. Ei regning fra 1914 kan fortelle at prisen på værelse for ei natt var kr. 1,50. Med aftensmat og frokost beløp det seg til kr. 3,50. På Losnaos hadde de et anneks nærmere jernbanelinja der folk kunne innlosjeres til en billigere pris og med enklere oppvartning.
De drev alle meget aktiv markedsføring av tilbudet på Losnaos. Som Johnsen den første tida etter overtakelsen kunne opplyse at hotellet var åpent hele året og kan anbefales for julereisende og pensjonærer for lengre tid. Førsteklasses kjøkken, rimelige priser, godt skiføre, og hester og kjøretøy til benyttelse. Og at de nå har telefon. Og på sommeren ligger hotellet lunt og vakkert til ved vannet, omgitt av nåleskog med spaserveier og anledning til fiske. På stedet er det bad, kjeglebane og krocketbane. De korresponderer på både tysk, engelsk og fransk. I 1909 er de registrert med 15 værelser og 25 senger.
Losnaos var mye brukt som selskapslokale lokalt, og i bryllup og begravelser der det var behov for matservering.
Fra venstre foran: Gina, Solveig, Kristian, Alfred, Margit og ei datter som emigrerte.
Det var satt opp et stort vognskjul på tomta. I 1920 kjøpte Johnsen sin første bil. Da var det nylig åpnet for bilkjøring på bygdevegene. Og en del av vognskjulet ble etterhvert tilbudt som garasje for reisende med biler. Andreas Tjernsli var kommet til Losnaos i 1910 som kusk. Han var nevøen til Christian Johnsen. Andreas blir gift til Formo, og er i tellinga 1920 oppført der med sysselsetting som sjåfør; trolig på bilen på Losnaos.
Christian solgte i 1934 ut en del kjøretøy; en bredslede, en kurvsluffe. En smalslede, alt opplakkert og i god stand. En langslede med drag og en hakkelsesmaskin. Dessuten en del nye og brukte sledefeller. Christian Johnsen brukte å ha sju-åtte hester mens han på vinteren klarte seg med fire-fem.
Det offentlige skyssholdet i Øyer opphørte i 15. februar 1923. Herredet hadde bidratt med 2.000 kroner årlig, men det uteble da. Siste offentlige turen fra Losnaos skysstasjon gikk den 26.2.1923 til Bryn i Øyer kl. 13:30 med to hester. Passasjeren Brodkorp var reisende med koffert.
Skyssinga ble nå private tiltak. Johnsen holdt det likevel gående med drosjekjøring, og nå kom også andre inn i markedet.
1914 Solheims Elektrisitetsverk brant ned i februar 1923. Verket hadde ca 20 abonnenter som plutselig ble mørklagt; deriblant Losnaos Hotel og Jernbanestasjonen, men de ble umiddelbart samme dag koblet til nettet i Moksa Kraftverk. Så skaden ble begrenset til om eieren ser seg i stand til å sette verket i stand igjen.
Fru hotelleier Johnsen døde den 10. juni 1932, 64 år gammel. Hun var født i Snarum. Populær vertinne på hotellet og ivrig medlem i Tretten Sanitetsforening.
Den 23. februar 1935 døde også Christian Johnsen, 76 år gammel. I minneordet nevnes det han var født på Ringerike. Kjent som en lun og lett omgjengelig mann, en av disse som fikk bare venner Etter å ha drevet en slakterforretning en tid i Hønefoss overtok han Drammens Tivoli. Senere begynte han som forretningsmann i Oslo, og en restaurant i Drammen før han etablerte seg på Tretten med Losnaos Hotell i 1908. Christian var en usedvanlig forekommende og elskverdig hotellmann som fikk bare venner. Han var mye benyttet i ulike tillitsverv i hotellnæringens organisasjoner.
Sønnen Kristian og kona Ester Johnsen overtok som vertsfolk.
1946Losnaos ble i innledningen kritisert for at de ikke hadde noe badeanlegg. Det kom, men det skulle ta mange år. Den 7. september 1938 kan vi lese i en notis at de der hadde lågåsildfiske i hagen. Under flommen gikk vannet over en mur nedenfor hagen, og da vannføringa trakk seg tilbake ble en del fisk stengt inne. Det ble fanget 8-10 kg fisk som ble sluppet ut igjen, og det ble konstatert at det var lågåsild. Det var i senere år sluppet lågåsild i Losna, så det er mer trolig at de kom derfra enn fra Mjøsa under flommen.
Ansatte på hotellet 1940-41 foran badedammen. Astrid Tjernsli/Haug(1924), Borghild Hansen/Tjernsli (1924) og Helmer Hansen (1918).
(foto: Inger Haug/Fjerdumsmoen (1923) som også jobbet der da)
Losnaos Hotel ble i 1943 rekvirert til sykehus for difteripasienter etter initiativ fra fylkeslegen etter de mange tilfellene av difteri i distriktet. Den 28. desember var det et belegg på 18 pasienter. Det er plass til 30. De er hjemmehørende sønnafra og nordafra Tretten. Dokter Hekneby er lege.
Eiendommen ble i 1971 solgt av Ester Johnsen, som var blitt enke, til Ellen og Knut Midbust som kalte stedet Losnaos Inn. Knut var fra Romsdalen og Ellen fra Trondheim. De restaurerte en del, og en del ble forenklet slik at det skulle være et billig tilbud for de gjestene som kom med sovepose. De hadde bodd 13 år i Los Angeles der Knut var snekkermester.
Mimi Heuser fra Danmark kjøpte stedet i 1973 og drev pensjonat for eldre fram til 1986 som Mimis Pensjon. Stabburet var blitt solgt av Mimi til tyske Wilhelm Schmidt for 25.000 kroner og han hadde investert omkring 300.000 i å få det i stand som fullverdig feriehus. Så overraskelsen ble stor når datteren fikk beskjed av kommunen om å rive det i 1986. De hadde nemlig ikke kjøpt stabburstomta. Men nå hadde imidlertid Ostefabrikken kjøpt hele eiendommen, og de ga familien forlenget frist til å selge eller flytte vekk stabburet.
Da fabrikken i 1886 kjøpte eiendommen for å sikre bedriften utvidelsesmuligheter fikk Grete og Svein Bråthen drive stedet som pensjonat inntil videre.
Bebyggelsen ble revet og tomta ryddet i 1990.
1900 – folketelling
Johan Iversen, vognmann hotelleier f.1872 Lillehammer
Jenny Iversen, hoteleierkone f.1873
Jørga Iversen, datter f.1899
? ? Harbo, handelsreisende logerende f.Kristiania, bopel Ringsaker
Salomon ?, handelsreisende logerende f.Kristiania, bopel Kristiania
Johan Johansen, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringsaker
Nils Olaussen, skyssgutt bor i drengestua, f.Gausdal
Ole Olsen Myre, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringebu
Halvor Staum, skyssgutt bor i drengestua, f.1880 Gausdal
Martin Johansen, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringsaker
Helga Bjerke, kjøkkenjomfru, f.1880 Tretten
Sigrid Tutrud, værelsespike, f.1879 Tretten
Østine Sagodden, vaskepike, f.1875 Tretten
Oline Hagen, spisesalspike, f.1878
Amunda Matiasdatter, barnepike, f.1884
1910 - LOSNAOS HOTEL
Kristian Johnsen f.1858 Hole hf g Hotel og Vognmandsforretning
Hanna Johnsen f.1868 Modum hm g Husmoder
Gina Johnsen f.1894 Hønefoss d ug Opvarter
Solveig Johnsen f.1897 Kristiania d ug Datter
Margit Johnsen f.1900 Kristiania d ug Datter
Kristian Johnsen f.1902 Drammen s ug Søn
Alfred Johnsen f.1904 Kristiania s ug Søn
Asmund Johnsen f.1909 s ug Søn
Andreas Tjernsli f.1885 Hole tj ug Kusk
Bernt Pedersen f.1902 Ringsaker tj ug Skydsgut
Johannes Hagelund f.1893 Næs tj ug Skydsgut
Johanne Rugsveen f.1874 tj e Kokke
Magnhild Reiten f.1892 Gausdal tj ug Stuepike
Aslaug Olsen f.1894 tj ug Barnepike
Kaspara Norum f.1875 Trondhjem el ug Strikkerske
J. A. Sundberg f.1880 Sverige l ug Smed
P. G. Proræ? f.1885 Sverige l ug Smed
Knut Lome f.1868 Vang l ug Indspektør Livsforsikring
1920 - LOSNAOS
Christian
Johnsen f. 1858-09-15, Hole, Ringerike, hovedperson gift Hoteleier
Hanna Johnsen f.
1868-06-01, Sanne, Ringerike gift Husmor
Gina Chr.
Johnsen f. 1894-01-30, Hønefos datter ugift Postaabner
Margit Chr.
Johnsen f. 1900-01-13, Skoger Vestf. datter ugift Husarbeide hjemme
Kristian Chr.
Johnsen f. 1902-02-25, Drammen sønn ugift Hotelgutt
Thora Ruud f.
1901-01-13, Brandbu tjener ugift Stuepike
Asmund Chr.
Johnsen f. 1909-05-22, Tretten, sønn ugift Skolegut
Laurits Kristiansen
Harr f. 1893-06-08, Narvik logerende gift Ingeniør
Men drifta var ikke lønnsom og ble innstilt etter bare ett år. I 1905 kjøpte Erik Solheim ysteriet og satte det i drift igjen. Nå gikk det bedre. Erik Solheims sønn, Olaf var arbeidsformann og bestyrte ysteriet. Det ble ansatt ysterske og flere andre. Det gikk bra noen år, men i 1909 ble drifta nedlagt. Konkurransen med Tretten Dampmeieri i Stav ble for stor da de der la om drifta til ysteri.
7. august 1915
Gudbrandsdalens Caseinfabrik med Kampesjå til høyre i bildet.
1924 Skjøte fra O.E.Wasrud til A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 10.000 kr. med rett til veg over denne eiendom til den søndenfor liggende tomt «Sørnes» er forbeholdt selgeren i skjøtet. På denne eiendom må ikke drives landhandleri, hotell eller vognmannsforretning.
1929 Skjøte på nordre Kampesjå gnr.130.19 fra Chr. Johnsen, vedtatt av Hanna Johnsen til Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 2.174 kr. Bedrift som er til skade for Losnaos Hotell skal ikke drives på denne eiendom, likesom gjerde for denne eiendom bekostes og vedlikeholdes av kjøperen.
1936 Skjøte fra A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik i likviditet til A/L Gudbrandsdalesn Kaseinfabrikk på Kampesjå bnr.19 og bnr.17 for 60.000 kr.
1936 Obligasjon fra Gudbrandsdalens Kaseinfabrikk A/L til Norges Banks avdeling i Lillehammer for 50.000 kr. med pant i bnr.17 og 19.
1953
MORUD 130.18
1928 Fraskilt Øvre Vasrud med skjøte fra Ludvig Vasrud til Ole T. Moe, vedtatt av hustruen Aagot Moe for 500 kr.
1929 Obligasjon fra telegrafist Ole T. Moe vedtatt av hustruen Aagot Moe til Norges Statsbaners Pensjonskasse for 4.800 kr.
Posthuset bak vanntårnet, Pehrsenvillaen og Gesellstugua til høyre.
Nordmedlia 3, Skogly 130.26 PEHRSENVILLAEN
Fra venstre sønnen Omar f. i Halden (1889-1970), datteren Jenny (1897-1974), moren Johanne f. Skaug fra Berg i Østfold (1860-1948), Omars kone Tina f. Tronsmoen i Alvdal, faren Johan-August Pehrsen (1858-1935) og til høyre datteren Margit f. i Ski (1893-1952) gift med Martin Hagen. Ingen av barna fikk etterkommere, så familien ebbet ut med Jenny i 19741900 - SKOVLY
1910 - SKOGLY
1920 - SKOGLY
Nordmedlia 7, Vestend 130.75 GESELLSTUGUA
Mathias Iversen er omtalt som den siste urmakeren på Tretten, og bodde i lofts-kammerset i Gesellstugua. I nyere tid hadde Magne Hagen malerforretningen sin her.
15.4.1904Du kan lese mer om dette i jubileumsboka "Skulder ved skulder" jeg skrev for Tretten Innkjøpslag i 2007, eller med bare tekst i en artikkel i denne bloggen.
1924 Rett til den på denne eiendom Gampesjå gnr.130.16 fallende gjødsel mot at den bortføres 2 ganger om året er forbehodt selgeren (Wasrud gnr.130.1).
1924 Skjøte fra Auden Wasrud til Østre Gausdal Nordre Innkjøpslag til Tretten Innkjøpslag for 11.000 kr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar