ØVRE GATE
Arbeidene omfattet kontorbygning, gjerder og staller. Stallene var den velkjente, firkantede Stallringen som seinere ble flyttet til Stavsplassen, og som fortsatt befinner seg der. På Mosvollen lå ikke stallene spesielt værhardt til, men deler av taket blåste av tre ganger. De sto åpne uten frontvegg og dører.
Høsten 1861 var det klart for utstilling på Mosvollen. Den gikk under den pompøse betegnelsen Den Anden Almindelige Norske Hesteudstilling. Den var nå statsutstilling. Folk og hester valfartet mellom Stav og Mosvollen. Det skuet som møtte publikum på Mosvollen, måtte gjøre inntrykk. Utstillinga foregikk i slutten av august, og det var derfor ikke behov for lukkede staller. En besøkende omtalte etterpå det han så som en hingstevrinskende araberleir med sine rike farger og brokete folkeliv. Ikke engang det rike England hadde så hensiktsmessig utstillingsplass, skal Lindequist ha uttalt. Han visste hva han snakket om. Han hadde oppholdt seg der for å studere deres avlsarbeid.
Grunneieren på Mo reiste en stor restaurantbygning med dansesal like inntil plassen. Den ble i mange år innvilget skjenkerett for øl og vin, og da skulle ingenting mangle. Det måtte være denne restauranten som for en guttunge omkring 1880 fortonte seg som to gamle brakker borte i skogen på andre sida av vegen. Han fortalte til avisa Dale-Gudbrand i 1944 at de der solgte kaffe og kaker. Den brakkelignende konstruksjonen omtales som salon og restaurant i herredsstyreprotokollen når den ble tildelt skjenkerett. Det er ikke mer enn å forvente. Heller ikke i dag ville de lett tildele skjenkerett til ei brakke.
Utstillinga på Mosvollen synes å ha hatt økende tilslutning framover 1860-årene og trolig nedadgående tendens i 1870-årene. Men det er neppe årsaken til at spørsmålet om flytting til Lillehammer etterhvert ble reist. Hesteavlsbestyrer og statsagronom Edv. Kjekstad var mot flytting, da lufta var så mye bedre her oppe i dalen enn ved Mjøsas nordende. Da som nå hadde slike spørsmål lett for å koke ned til et spørsmål om kostnader. Det var denne taktikken Amund Tande la an. Som byggmester og med stor pondus la han fram en utredning der installasjonene på Mosvollen ikke lot seg flytte til overkommelig pris. Det skulle vise seg at de enkelt lot seg flytte til Stav, men det er knapt verdt å nevne her.
Alle argumenter til tross. Siste statsutstillinga på Mosvollen gikk av stabelen i 1886.
1917
1920 - AURVOLL SKOLE
Kristian Østensen Ourom født 1892-03-22, hovedperson gift Skolelærer
Maalfrid Kristiansdatter Ourom født 1897-10-13, gift Husmor
Paul Gustavsen Formoe født 1887-05-19, hovedperson gift Sagbrukgsarbeider
Anna Torgersdatter Formoe født 1891-07-19, Østre Gausdal gift Husmor
Nils Torgersen Amundstad født 1894-03-02, Østre Gausdal logerende ugift Jordarbeider.
Øvre gate 3, Tofte 97.40,
fradelt Mo 1946, bygd før 1947
Huset ble oppført av Johan og Marta Tofte. Johan vokste opp på Tofte i Fåvang. Som ung drev han med gards- og skogsarbeid før han begynte som forpakter, først i Espedalen og så på Tretten. Han viste tidlig interesse for handel, og det opptok ham mer etter at han fikk saatt opp dette huset ved Aurvoll. Han handlet med gris og storfé over hele Østlandet, dels også i Nord-Norge. Johan (1905-1987) og Marta (1907-2000) var glade i friluftsliv, og tilbrakte mye tid om somrene på hytta ved Neråstvatnet. Marta var født Hage.
Det ser ikke ut som de hadde barn. Kun Marte står nevnt i hans dødsannonse. I hennes 13 år senere er hennes to søstre Kari og Ingeborg oppført.
1992 Øvre gate 3 Marta Tofte.
2024: Bjørn Fossum
Øvre gate 4, Øvre gate 4 97.42,
fradelt Mo 1946 med navnet Sandbu.
1947 Huset ble oppført av Johannes Magne (1917-2002) og Marit (1913-1992) Mosveen. Hun født Stensvold. De fikk barna Knut Arve og Gunvor.
1992 Øvre gate 4 Johannes Mossveen. Marit døde dette året.
2003 Barnebarnet Terje Mosveen overtok eiendommen. Terje, som fra 2008 til 2019 var gift med Jenny. Sammen har de 3 barn med delt bosted.
2024 Eier Terje Mosveen
Øvre gate 5, Smestad 97.41,
fradelt Mo 1946 under oppføring 1947
1992 Øvre gate 5 Oskar Bjørnstadjordet (1906-1996).
2024: Monika Granum
Øvre gate 6, Hegge 97.39,
fradelt Mo 1946 byggestart 1947
1948 Skjøte på 97.39 fra Johannes I. Mo til Joar Stavslibakken (1902-1994) for kr 900.
1992 Øvre gate 6 Astrid Svendsen.
2024: Ivan Folke Leren/Astrid Svendsen
Øvre gate 7, Bekkebu 98.36,
1975 98.65 ble overdratt til Kåre Haug fra dødsboet etter August Sletten uten vederlag.
1992 Øvre gate 7 Laura (1915-1993) og Kåre (1917-1996) Haug.
2004 98.36 er solgt fra Heidi Karin Pålsrud og Kai Ove Lund til Odd Stensrud og Rita Stenumgard for kr 1.265.000. Salget omfatter også 98.65.
2024: ?
Øvre gate 9A, Øvregate 9A 97.174,
1992 Øvre gate 9A Iren Fonstad og Reidar Espelund.
2024 Reidar Johnny Espelund og Inger Bakkenget
1992 Øvre gate 9B Odd Løvseth.
2024 Odd Helge Løvseth
Øvre gate 10, Sandmo 98.70,
1992 Øvre gate 10 Inger Marie og Aksel Hagen
Øvre gate 11, Øvregate 11 97.176,
1992 Øvre gate 11 Karen Marie og Stein Tore Nordgård
2024 Karen Marie og Stein Tore Nordgård
Øvre gate 12, Holte 98.35,
fradelt Mælom 1946 under bygging 1947
1948 Skjøte på 98.35 Holte fra Erik A. Holmen på Mælum til Hjalmar Skogli (1914-2003) for kr 2.000.
1981 Skjøte på 98.70 fra Hjalmar Skogli til datteren Inger Marie Hagen uten vederlag.
1992 Øvre gate 12A Hjalmar (1914-2003) Skogli.
2004 98.35 er overdratt fra Hjalmar Skogli til Inger Marie Hagen og Arne Skogli.
2004 98.35 solgt fra Inger Marie Hagen og Arne Skogli til Morten Blomberg og Mona Kristin Hagen for kr 720.000.
2024: Mona Kristin Hagen/Maria Hagen Blomberg
Øvre gate 13, Lykkja 98.77,
1999 Øvre gate 13 overdratt fra Ruth Blomberg til Lise Solbakken Brekke og Arnt Olav Brekke for kr 130.000.
2024: Lene, Lise og Arnt Solbakken Brekke
Øvre gate 15, Tomt nr 13 Tretten Øst 98.72
1992 Øvre gate 15 Eldbjørg (1930-) og Nils (1924-2011) Blomberg.
2006 Øvre gate 15 98.72 fra Nils Blomberg til Stein Erik og Beate Lie Blomberg.
SANDEN 98.31
Eiendommen Sanden er det bare noe av
jordet igjen av ettersom tomter er fradelt, men bruket lå i området Øvre gate
15-17.
1875 - SANDEN
Anne Olsd baker, fattigunderstøttet delvis 1816 enke
Eline Iversd kurvarbeider og strikkerske, datter 1856 blind
Randine Iversd datter forsørges av moren 1861
1891 – MÆLUMSSANDEN
Amund Olsen f.1835 Vestre Gausdal Familiens overhode gift
Mari Gudbrandsdtr f.1837 Ringebu Hustru gift
Amund på Mælum beholdt Sanden da han solgte Mælum. Han drev Sanden til 1919. Da bodde féhandler Johan Solberg og familien i de gamle husene en periode mens de oppførte huset sitt på nabotomta, Sandåker.
1920 - SANDEN
Johan Torgersen Solberg født 1868-02-01, hovedperson gift Kreaturhandler
Oline Olsdatter Solberg født 1873-12-04, gift Husmor
Aasta Johansdatter Solberg født 1909-09-30, datter ugift
Signe Mathiasdatter Sandåker født 1914-06-07, Pleiedatter ugift Off. forsørget
August Sletten (1889-1975) fikk skjøte på eiendommen Sanden 3.2.1943. August var onkel til bl.a. Jørgen, Rolv og Kåre som også var født Sletten, men skiftet navn til Haug da de flyttet inn i eget hus.
OM SKOMAKERHÅNDVERKET OG AUGUST SLETTEN.
Skrevet av Kristian Paalsrud; på trykk 27.mars 1974.
foto trolig Kristian Paalsrud"Den eldste og visstnok einaste nålevande skomaker av den gamle skole på Tretten er August Sletten. Han fylte 84 år den 11. oktober 1973, men er ennå frisk og i full vigør. Men nå har det vorte så å seia slutt med skomakerarbeidet, fortel han, - berre litt småreparasjoner av og til.
Eg har kjent August Sletten i mange år og har hatt mang ein koseleg prat med han, og han har fortalt mye og mangt frå det lange skomakerlivet sitt.
15 skomakere på Tretten
- I min ungdom var det 15 skomakere i fullt arbeid her på Tretten, fortel han. - Eg gjekk i lære hos Mathias Hauglund, og den tida reiste vi for det meste rundt ikring på gardane, for det meste på Nord-Tretten. På dei største gardane var det mykje folk, både tenestefolk og sjølvfolka på garden, så vi kunne gjera opp til 30 par sko før vi var ferdige og kunne flytta til neste gard.
Det første vi hadde å gjøre når vi kom til en gard, var å fyre godt opp på peisen i eldhuset og smørja lær. Vi brute tjyrusmorning, og det var det verste og tyngste arbeidet vi hadde, dette å kline og smørja smorningen inn i læret, og styggeleg varmt laut det vera, difor dreiv vi attmed peisvarmen med dette arbeidet.
Frå 07.00 til 22.00
Vi brukte lang arbeidsdag den tida. Eg hugser vi tok til ved sjutida om morgonen og heldt på til klokka ti om kvelden med berre ei lita kvile etter kvart mål og så "skreddertimen" da. Det var gjerne både skredder og skomaker i huset, og denne skumringstimen brukte vi til å fortelja historier til det vart tida ein kunne tenne lampa. Det var berre små parafinlamper vi hadde den tida, det var låkt lys, men vi var ikkje vane med noko anna.
Det var til vanleg to bordhall når det var handverkarar i huset. Vi satt ved eit bord i kammerset, mens arbeidsfolket på garden fekk mat ved kjøkkenbordet. Eg syntes det ofte var leit, fortel August, - for til vanleg så kjende eg da arbeidsfolket som satt der ute i kjøkkenet, og kvifor kunne ikkje vi sitja ved same bordet?
- Enn sjølvefolket på garden da?
- På some garder satt sjølvefolket hos oss uti kammerset, men på andre stader satt dei hos arbeidsfolket på kjøkkenet. Utpå storbygdene var det tre bordhall, har eg høyrt fortalt, men ingen stad her på Tretten var det slik, såvidt eg veit. Storbøndene der ute var nok for fine til å sitja saman med arbeidsfolk og handverkarar, og så fekk dei vel betre mat også.
1,50 for skoparet
August hugsar også namnet på alle skomakarane som var i arbeid i bygda i hans ungdom: Ola Galtrud, Hans Bjørnstad, Andreas Ødegård, Lars Rinheim, Mathias Hauglund, Ole Mellemberg, Oluf Nesset, Kristian Nybakken, Ole Botheim, Ole Lognseth, Simen Solberg og Johannes Storsveen.
Den tida var det berre ein butikk her på Tretten som handla med sko, og det var hos Lars Solheim. Det var Lars Rinheim som leverte sko til Solheim. Eg hugser godt at det hang fullt med sko oppunder taket i butikken hos Solheim, fortel August.
Og August held fram: - Den tida vi satt borti gardane og gjorde sko, så heldt dei vørkje sjølve, og vi hadde da kr. 1,50 til 2 kroner for paret ettersom det var pluggasko eller bekksøm. Og så hadde vi sjølvsagt kost og losji på garden der vi arbeidde. August var berre 17 år da han vart med Mathias Hauglund og lærte skomakerhandverket. Men det var berre om vinteren dei heldt på. Om sammaren var August på gardsarbeid.
Vaktmann og revrøkter
Etter at det var meir slutt med å fara rundt på gardane, så hadde August fast verkstad heime, eller der han bodde. Han var ei tid vaktmann på E. Solheims e-verk oppmed Moksa, og han satt der med skomakerhandverket samtidig som han passa kraftverket. Seinare hadde han verkstaden hos broren Fredrik Haug.
August Sletten har ikkje vore berre skomaker, han har vore sølvrevfarmer også eit tid. I 1930-åra vart det skipa eit andelslag for sølvrev der August var med, og det vart han som tok på seg å stelle revene. Det gamle husmannsbruket Sanden vart leigd av Erik Holmen på Mæhlum, og der vart revefarmen anlagt.
August Sletten dreiv med skomakerhandverket sitt attåt det han stelt reven. I 1942 kjøpte han Sanden og bygde om og moderniserte den gamle husmannsstugua. Revefarmen var da ikkje lenger lønnsam og vart nedlagt. Og i alle år seinare har August for det meste sotte ved verkstadbenken og flikka på gamle sko. Men nå er det det jamt slutt både med gamle utslitne sko og skomakerhandverket."
PS! August Sletten døde året etter at dette ble skrevet; 85 år gammel.
SØRE SNEKKERSTUEN
På øvre sida av Øvre gate lå også to boplasser tidligere, men de eide ikke grunnen. Det var to husmannsbruk kalt Snekkertuen, begge med jord etter at regimentet flyttet, men de kan også ha vært her tidligere. Det sies at Mons Olsen var en flink soplimemaker.
Mons Olsen husfar Husmand med Jord gift 47 år
Anne Olsdatterr Hans Kone gift 44 år
Anton Monsen Deres Søn ugift 14 år
Oline Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
Anne Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
John Monsen Deres Søn ugift 7 år
Anne Monsdatter Husmandskone enke 75 år
Kari Olsdatter Logerende Haanarb. ugift 40 år
Johanne Ellingsdatter Hendes Datter ugift 13 år Uægte
1875 - SNEKKERSTUEN
Mons Olsen husmann med jord 1818 gift
Anne Olsdatter husmannskjerring 1821 gift
Anton Monsen jernbanearbeider (sommer) og hjelper faren (vinter) 1851
Jon Monsen soplimemaker, sønn 1858
Randine Monsdatter datter 1866
1891 - SNEKKERSTUEN SØRE
Mons Olsen f.1818 Familiens overhode enkemand
Anton Monsen f.1851 Søn ugift
Anne Olsdtr f.1853 Datter ugift
Oline Olsdtr f.1853 Datter ugift
Mathias Olsen f.1877 sønnesøn
Randine Olsdtr f.1867 Datter ugift
Anna Eriksdtr f.1887 datterdatter
1900 - SNEKKERSTUEN SØRE
Anne Monsd baker flatbrød, slakter 1854
Anne Eriksd datter 1887
Oline Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1854
Randine Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1865
Anton Monsen tømmerhogger 1852
Mons Olsen legdslem fattiglem 1818 enkemann
NORDRE SNEKKERSTUEN
1865 - SNEKKERSTUEN NORDRE geiter 4, bygg 1/8, poteter 1/2
Haldor Gubrands. husfar Husmd med lit Jord gift 31 år
Ingebor Olsdr Hans Kone gift 50 år
Rachel Olsdr Logerende Haanarb. ugift 45 år
Mathea Simensd. Hendes Datter 2 år Uægte
1875 - SNEKKERSTUEN NORDRE
Haldor Gudbrandsen husmann med jord 1833 enkemann, f.Fåvang
Rakel Olsd bor på Snekkerstugua vaskekone, budeie, inderst 1820
Matea Simensd bor på Snekkerstugua legdslem 1863
Haldor og Rakel flyttet sammen med fostersønnen Ivar Johansen (f.1884) før 1891 til Lybekkmoen og dette bruket ble stående ubebodd.
MÆLUMSVOLLEN
Mælumsvollen var tatt i bruk som ekserserplass for det Ringeboeske Compagnie i 1830. Kompaniet omfattet Tretten, Fåvang og Ringebu.
Den første hesteutstillinga i 1859 foregikk på ekserserplassen Mælumsvollen, og det ble med dette ene året før utstillinga dukket opp igjen på Mosvollen to år senere. For dommerne var det bygd et podium som for anledningen var dekorert med løv. Her fungerte ei stor løvhytte som sekretariat. En volte, 20 meter i diameter, ga plass for visning av hestene. Hele plassen, 180 meter lang og 60 meter bred var inngjerdet med et 1,80 meter høyt gjerde. Til stor skuffelse for mange ble det krevd inngangspenger av publikum, men reaksjonene ble så sterke at det etter sigende aldri gjentok seg.
33 hingster og 23 hopper ble vist, flest fra Fron og Gausdal. Flere av hingstene hadde allerede ry som avlshingster, blant andre Veikle-Balder og Olstad-Svarten. De trakk alene et stort publikum. Veikle-Balder var avkom i tredje ledd etter den sagnomsuste engelske fullblodshingsten Odin som hadde kommet hit i 1834.
Andre dag av utstillinga var det premiering av hestene. For Lindequist var festivitas, pomp og prakt viktige virkemidler for å gjøre utstillinga attraktiv. Her var taler og defilering. Han hadde engasjert vår lokale militærtambur, Johannes Olsen Holmen, til å lede an i prosesjonen med premierte hingster og hopper. Hingstene var ganske sikkert kåte nok i utgangspunktet. Og idet Holmen lot trommestikkene falle med sikker, militær kraft, slo de seg helt vrange. De reiste seg på to bein og slo bakut. Fullstendig kaos oppsto. Det ble ingenting av at paraden passerte podiet med de stolte, høye herrer. Hele paraden måtte oppgis. Og Johannes måtte nøye seg med å underholde et mye smalere publikum med sin musikk borte i et bjørkeholt like ved.
Det var denne andre utstillingsdagen at kjendisen Aasmund Olavsson Vinje dukket opp og holdt sin mye omtalte fésjåtale på Mælumsvollen, hvor han skamroste dølene og dølahesten. Her hadde han et stort og lydhørt publikum som sa seg mer enn enig. Han ble godt mottatt, denne uredde, humørfylte og festlige karen. I all hast var noen kasser stablet sammen som talerstol. Kristian Ouroms far var 17 år den gangen og husket mannen som en skranglete fyr med et pjuskete ytre. Kristian skriver: – Han vranga av seg skreppa, denne underlige skruen i fakter og ord, men at han hadde vett i skolten, det skjønte alle.
Johan Lindequist lyktes etterhvert i å få myndighetenes velsignelse for sin utstilling. En mer permanenet utstillingsplass måtte opparbeides. Mælumsvollen var fortsatt noen år i bruk som ekserserplass, og valget falt derfor på Mosvollen, et par hundre meter lenger nord.
Øvre gate 16, Ringstad 98.34,
fradelt Mælom 1946 påbegynt 1947
1948 Skjøte på Ringstad 98.34 fra Erik A. Holmen til Torgeir Ring (1908-1979) for kr 1.000.
1992 Øvre gate 16 Kristine 1913-2008) og Kirsten (1941-) Ring.
2013 Øvre gate 16 98.34 fra Emil Aasveen til Daniel Kristiansen Valleraune 1,600.000.
Øvre gate 17, Sandtun 98.64
bygd før 1947
1975 Skjøte fra Ingvar Huuse til Jan Frode Haug for kr 10.000.
1992 Øvre gate 17 Kari og Jan Frode Haug.
2024: Kari Haug,
Øvre gate 18, Landstad 98.18,
bygd 1947-58
1925 Stedet var blitt fradelt som Bjørkeng 98.18. Bjørkeng var en eiendom fradelt Øygarden i 1925 fra Chr. Winge til Ole og Anna Stalsberg. Ole døde ca 1938, og etter Anna overtok sønnene Magne og Alfred i 1952.
1946 Fradelt Mælom som 98.33 Sandstad (trolig skrivefeil L til S).
1948 Skjøte på 98.33 Landstad fra Erik A. Holmen på Mælum til Berger Langsveen for kr 1.000.
1950 Skjøte på Landstad 98.33 fra Berger Langsveen (1880-1969) til sønnen Håkon Langsveen (1925-2010) for kr 1.000.
1992 Øvre gate 18 Åsta (1921-) og Håkon (1925-2010) Langsveen.
2011 98.33 fra Håkon Langsveen til Bente, Aasta og Geir Langsveen. Samme dag solgt av dem til Kristin Weiseth 900.000.
2024 Eier er Kristin Weiseth.
Øvre gate 19, Letrud 98.61,
1974 Skjøte på 98.61 fra Asta Holsbrekken til Odd Letrud for kr 7.552,80. Odd bygde dette huset. Han var i mange år bilselger hos Nordgård Auto. Men startet som selvstendig næringsdrivende med et veksted på eiendommen der han reparerte gamle skap, hyller og rokker; men laget også nye etter gamle modeller. En nevenyttig kar som stilte opp med ulike typer håndverk; og har vært en ivrig korsanger.
1992 Øvre gate 19 Bjørg (1944-) og Odd (1945-) Letrud.
2024: beboer ikke oppgitt
Øvre gate 20, Breidablikk 98.32,
fradelt Mælom 1946 bygd 1947-58
1948 Skjøte på Breidablikk 98.32 fra Erik A. Holmen til Anna Pålsrud for kr 1.200.
1950 Skjøte på Breidablikk 98.32 fra Anna Pålsrud (1905-1995) til Olav Pålsrud for kr 1.000.
2001 Øvre gate 20 Olav Helmer (1924-) og Eva (1931-) Pålsrud.
2024: Hanne Bjørnstad
Øvre gate 21, Thuele I 98.59
Mally Nyvoll bodde på Landgard før hun bygde seg eget hus. Camilla Østvik (se Øvre gate 27) var gift med søskenbarnet til Elma Landgård, så hun var ofte på besøk hos dem.
1974 Skjøte på «Thuele I» 98.59 fra Camilla Østvik til Mally Nyvoll for kr 2.964.
1974 Skjøte på «Thuele II» 98.60 fra Asta Holsbrekken til Mally Nyvoll for kr 4.552.
Begge Thuele-tomtene utgjør ei adresse, Øvre gate 21. Den nr II ble kjøpt som tilleggstomt fra Asta for å få romsligere hage ned mot Øvre gate 27.
1992 Øvre gate 21 Mally Nyvoll (1906-).
1999 Skjøte på 98.59 fra Mally Nyvoll til Marit Johnsgård for kr 700.000. Salget omfatter også 98.60.
Marit disponerte nr 21 i mange år, men den er overført til nevøen Jo Sveen Johnsgård som sitter som eier i 2024. Det har vært utleid.
For oss som ble litt nysgjerrige på Mally Nyvoll bidro mange av mine facebook-venner; og ikke minst Kristian Paalsrud i Dagningen med info. Mally var født i Nord-Norge men hadde i senere år bodd i Sør-Norge som oldfrue på hotell og en rekke andre jobber. Og i et halvt års vikariat som husmor ved Oppland Småbruks- og Hagebruksskole på Valle der Kristian Paalsrud også gikk.
I sin fritid mellom sesongene bodde hun i en to-roms leilighet på Landgard. Mally hadde jobbet som kjøkkensjef på Austlid på 50-tallet. Eldrid Landgård Bråstad jobbet i resepsjonen. Hun tok med seg Mally på ski til Landgård på en dag de hadde fridag begge to. Slik ble Mally kjent med bestemor Elma, og leide der fram til 70-tallet. Etter et mellomspill på Ring etablerte hun seg i eget hus her.
Hun var en kunstner og arbeidet i mange ulike materialer. Hun gikk i tiden 1957-59 Kunst- og Håndverksskolen i Oslo.
Mally Nyvoll sovnet stille inn på Tretten sjukehjem den 19.12.2004 mer enn 98 år gammel. Hun var født 13.7.1906 i Ramfjordbotn og ble gravlagt i Leirbakken gravlund fra Tromsdalen kirke. Dødsannonsen ble signert av nieser og nevøer og svigersøster Magda Josefsen.
Øvre gate 22, Gimle 98.30,
fradelt Mælom 1937 oppført 1938
Omtalt i artikkelen «Kristian Paalsrud til minne» i bloggen.
Kristian og Helene Paalsrud kjøpte tomta og oppførte dette huset. De flyttet inn i 1938. Etter dem ser det ut som sønnesønn Kjetil overtok direkte.
1992 Øvre gate 22 Anna (1905-1995) Pålsrud, Kjetil Pålsrud.
2024: Kjetil Pålsrud
Øvre gate 24, Bellevue 98.23,
fradelt Mælom 1930,
1930 Skjøte fra Erik A. Holmen på Mælom til Martin og Margit Nyberg.
1933 Ida Svehaugen fikk skjøte på eiendommen. Samtidig gir hun Martin og Margit lov til å sette opp et lite hus nede i hagen.
1941 Ida skjøter videre til Mathea Rogndalsveen.
1950 Skjøte på Bellevue 98.23 fra Sør-Gudbrandsdal skifterett på vegne av Mathea Rogndalsveens dødsbo. Halvparten til hver av Ole Rogndal og Even Rogndalsveen, begge for kr 3.250.
1952 Ole Hjelmstad fikk skjøte på Bellevue.
1966 Skjøte på andel av 98.23 fra Martin Nyberg (1890-1970) til Margit Nyberg for kr 300.
1966 Skjøte på andel av 98.23 fra Margit Vevang til Ole Hjelmstad for kr 2.000.
1992 Øvre gate 24 Ingebjørg (1916-) og Ole (1913-1997) Hjelmstad.
2024: beboer ikke oppgitt
Øvre gate 25, Blomberg 98.40,
1975 Skjøte fra August Slettens dødsbo på Sanden 98.31 til Ruth Blomberg for kr 12.000.
1976 Skjøte på 98.31 fra Erik Stalsberg til Torbjørn O. Fodstad, Eidsvoll Verk for kr 5.000.
1983 Skjøte på tomt nr 13 utskilt fra 98.31 fra Erling (1906-1993) og Ruth (1914-2007) Blomberg til Nils Blomberg for kr 5.000.
1992 Øvre gate 25 Erling (1906-1993) og Ruth (1914-2007) Blomberg.
2008 98.31 fra Ruth Blomberg til Randi Else Blomberg Olsen.
2009 Øvre gate 25 98.40 fra Randi Else Blomberg til Silje Szacinski Fossheim og Kristian Hansen 1.200.000.
2012 98.40 Andel fra Kristian Hansen til Silje Szacinsji Fossheim 800.000.
2024 Eier Silje Szacinski Fossheim
Øvre gate 26, Thune 99.6, (på kartet under)
fradelt Fonstad 1924
1924 Skjøte fra Olaf Fonstad til herredsskogmester Haakon Stai.
Håkon Stai fikk i 1918 stillingen som herredsskogmester i Øyer. Han innlosjerte seg i ei leilighet i det gamle posthuset i Stasjonsbyen, men fikk i 1924 fradelt tomt fra Fonstad. Der satte han opp en stor villa han kalte Thune.
Stai var født 1893 i Nes på Romerike, men vokste opp på Eidsvoll der faren var herredskasserer. Han gikk folkehøgskole, underoffiserskole og skogskolen på Kongsberg. Han var nyutdannet derfra da han kom til Tretten.
Som herredsskogmester var han en drivkraft med å få grøftet og drenert skogområdene. Men han slet med at kommunen i lang tid prioriterte sårt tiltrengt vegbygging, noe som ga mangel på arbeidskraft til grøftinga. Men han ble hedret for sin formidable innsats i skogbruket inntil han gikk av med pensjon i 1961; markert med en stor avskjedsfest på Tretten Samfunnshus.
Håkon var regnskapskyndig og ble ofte benyttet som revisor i ulike sammenhenger. Han var en friluftsmann, og søkte og fikk stillingen som almenningsbestyrer i Øyer en periode i 1940-årene. Han var en iherdig elgjeger og skytterinstruktør. Og i tidlige år fikk han dannet en speidertropp på Tretten som han fulgte tett opp gjennom 1920-årene.
Håkon ble gift med Hulda, født 1895 i flatlandet Lolland i Danmark. Hennes mor ble enke tidlig og flyttet inn hos dem inntil hun døde i 1942. De fikk flere barn; Dagfinn, Kjell, Ruth, Aase og Else. Håkon og Hulda kunne feire gullbryllup i 1979, men i 1982 døde han på sykehuset. Hulda døde i 1991, 96 år gammel.
1992 Øvre gate 26 Aase Marie (1928-2008) Stai
2008 Øvre gate 26 99.6 overdratt fra Aase Marie Stai til Ulf Ellingsen. Omfatter også 98.22.
2024: Paul Ådne Svendsen og Heidi Karin Pålsrud
Øvre gate 27, Fagerheim 98.57,
1977 Camilla Østvik fikk oppføre tilbygg til sitt bolighus Fagerheim. Se også fyldig omtale av Camilla under eiendommen Vonheim (senere «snackbaren») i Kongsvegen 1560 som Camilla drev. Hun solgte den til Nils Ambjørnsen i 1975 for kr 25.000.
1992 Øvre gate 27 Camilla Skovhill (1913-) Østvik.
1994 Camilla Østvik solgte Øvre gate 27 til Marit Johnsgård, men det var søsteren Karen Sveen Johnsgård som bodde fast her.
Du kan lese mer om Camilla Østvik under Kongsvegen 1560.
Camilla flyttet til Tretten der hun hadde familiebånd til bygda. Hennes avdøde mann Fredrik Bådstø fra Mosjøen hadde aner herfra, så han var søskenbarn med Elma Landgård. Han var hennes andre mann, og hun hadde senere også en tredje. Fredrik var sønn av Mathias Eriksen, født i Bådstø i 1872 og bror av vår kjære fotograf Mathea.
Camilla og Fredrik var oppe i fly under andre verdenskrig. Flyet falt ned i Hummelfjorden i Trøndelag, og han svømte med Camilla på ryggen i en halv time. Hun ble funnet og reddet av tyskerne, men de fant aldri Fredrik. Camillas søster Gidsken Jakobsen var Norges første kvinnelige flyger. Deres far drev et stort trelastfirma i Narvik som Gidsken overtok, og hun og Camilla var vant med å drive handel. En tredje søster bodde hos Camilla på sine gamle dager.
Camilla Skovhill Østvik f.1913, døde i Oslo i 1998, 85 år gammel.
1999 Skjøte på Øvre gate 27 98.57 fra Marit Johnsgård til Karen Lisabet Jonsgård for kr 100.000. Etter at Karen døde ble huset overdratt til sønnen Jo Sveen Johnsgård som leide det ut i perioder, men inntil nylig (2024) bodde hans datter Oda Johnsgård her.
2023 98.57 fra Oda Johnsgård til Jo Sveen Johnsgård 1.830.000
2024 Eier Jo Sveen Johnsgård
Øvre gate 29, Sandåker 98.13,
fradelt Øygarden 1920
I 1909 kjøpte Johan Øvre Lybæk, og solgte det videre i 1918 til Chr. S. Winge som moderniserte og startet Øygarden pensjonat.
Ved salget holdt han igjen en parsell av eiendommen, og bygde der Sandåker. De flyttet inn der i 1920.
Johan Solberg (1868-) født på Nere Solbjør var handelsmann, først med sau. Opptil 200 sau kjøpte han i Romsdalen og på Møre. Sauene ble samlet i Veblungsnes med seilbåt og jagd landevegen hjem. De kunne gå omkring 2 mil per dag. Sauene ble fordelt på 20-30 stk. pr gard og ble med dem til seters. Gardene fikk innmaten og en del av ulla som vederlag ved slaktinga om høsten. Seinere begynte han som fehandler, og dro rundt gjennom vinteren for å kjøpe slaktefé. Han lå med drifter i fjellet; mest på Harland og seinere fra Steinhytta. Han kjøpte også slaktefé som ha fikk fraktet til Hedmarken og Oslo. På samme vis drev han samtidig med slaktegris. Han fortalte at han hadde vært med på å frakte griser fra dalen til Drammen.
1920 Sandåker
Oline Olsdatter Solberg født 1873-12-04, gift Husmor
Aasta Johansdatter Solberg født 1909-09-30, datter ugift.
Signe Mathiasdatter Sandåker født 1914-06-07, Pleiedatter ugift Offentlig forsørget
Johan døde 23.mai 1949, 81 år gammel. Han etterlot seg som eneste arving datteren Åsta som var gift med Otto Holsbrekken.
Øvre gate 31. Gobo 98.66,
1977 Skjøte på halvdel av tomten «Gobo» 98.66 fra Rudolf Haustätter til Gunvor Halland for kr 400.
1992 Øvre gate 31 Eline Gunvor Halland (1914-2002) og Odd Halland (1957-).
2024: Odd Halland og Anne-Marie Rugsveen
Øvre gate 33, Lybæk øvre/Lybækødegaarden 98.2,
Øygarden gammelt
1893
Knut Øygarden, som da var enkemann, solgte i 1907 til fehandleren Johan Solberg (1868-1949). Johan hadde da i 1905 gifta seg med Oline Rogndalssveen (-1939), og da han døde var Åsta Holsbrekken eneste arving. De solgte Øygarden i 1915 eller 1918 til Chr. Winge. Han hadde solgt seg ut fra Winge i Musdal, og her restaurerte og satte han opp et tilbygg og drev Øygarden Pensjonat der i flere år.
Senere eiere var Marit Solvang og Marie Pettersen (senere Madsen), og Gunvor Halland.
1801 Folketelling på Mælum
Familie 1
Amund Olsen 35 år g.1.g bonde og gardbeboer
Berit Engebretsdatter 33 år g.1.g bondekone
Ole Amundsen 10 år sønn
Ingeborg Amundsdatter 6 år sønn
Guri Amundsdatter 4 år datter
Rønnaug Amundsdatter 1 år datter
Berit Olsdatter 38 år tjener, Amund Olsens søster
Nils Olsen 49 år blind, føderåd, Amund Olsens bror
Jørgen Olsen 46 år g.1.g, Amund Olsens bror
Anne Johansdatter 48 år g.1.g kone
1820 Føderådsbrev til Jørgen Olsen og kone på hele Lybek.
1821 Skjøte fra Amund Olsen Mælum til Engebret Amundsen på hele Lybekødegarden 3 skinn og føderåd.
1823 Føderådsbrev fra Knut Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1831 Skjøte fra Engebret Amundsen til Torger Knudsen på nærværende bruk av 1 ½ skinn.
1831 Obligasjon fra Torger Knudsen til Halvor Qvam.
1840 Kausjonsdokument til Svenske Ekelund.
1863 Føderådsbrev fra Knud Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1864 Skjøte fra Torger Knudsen til Knut Syversen på denne eiendom og føderåd.
1865 - LYBEK ØVRE hester 1, storfe 6, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Knud Sivers. Husfader Selveier gift 31 år
Agnethe Olsdr Hans Kone gift 34 år
Ole Knuds. Deres Søn 7 år
Sigri Knudsdr Datter 4 år
Torger Knuds. Føderaadsmand gift 69 år
Anne Olsdr Hans Kone gift 68 år
1871 Utskifting av Lillesætermarken.
1875 - LYBEK ØVRE
Knut Syversen gardbruker selveier 1834 gift
Agnete Olsd gardkjerring 1830 gift
Ole Knutsen sønn forsørges av faren 1858 f.Øyer, idiot
Tea Knutsd datter 1866
Anton Knutsen sønn 1872
Syver Knutsen føråsmann 1800 enkemann
1887 Obligasjon fra Knut Syversen til A.Fagstad (butikk på Lillehammer).
1891 – LYBÆK ØVRE
Knut Syversen f.1835 Familiens overhode gift
Agnete Olsdtr f.1831 Hustru gift
Kristian Hansen f.1859 husfaderens svigersøn gift
Thea Knutsdtr f.1866 Datter gift
Anna Karoline Kristiansdtr f.1888 datterdatter
Klara Kristiansdtr f.1890 datterdatter
1894 Skjøte fra Knut Syversen til Kristian Hansen for 1.200 kr + førå.
1899 Fradelt Bjørkholt gnr.98/8 med rett til veg og vann over dette bruk.
1900 - LYBEK 98.2
Kristian Hansen gardbruker selveier, skiferbruddarbeider 1859 gift
Tea Knutsd gardkjerring budeie 1866 gift
Anne Kristiansd datter 1888
Klara Kristiansd datter 1890
Helga Kristiansd datter 1895
Tor Kristiansen sønn 1898
Signe Kristiansd datter 1900
Knut Syversen føråsmann 1835 enkemann
1904 – LYBEK ØVRE ELLER LYBEKØDEGÅRDEN 98.2 matrikkelen
Kristian Hansen eier 98.2 Lybæk øvre eller Lybæk-Ødegaarden
1904 Skjøte fra Kristian Hansen og Tea Knutsdatter til Gunder G. Sagmoen for 3.900 kr. + førå.
1904 Fradelt Bækkevoll gnr.98/9.
1907 Skjøte fra Gunder G. Sagmoen til Johan Solberg for 3.000 kr.
1909 Erklæring der bl.a. J. Solberg gir avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbækken og videre.
1910 – SOLSET
Husstand 1. Johan T. Solberg 1.2.1868 husfar gift Gaardbruker og fæhandler
Oline Olsdatter 4.12.1873 husmor gift Hus og Kreaturstel
Aasta J. Solberg 30.9.1909 ugift Datter
Ole O. Monsløkken 21.7.1894 ugift Jordbruksarbeide
Husstand 2:
Knut Syversen 14.4.1835 husfar enkemann Føderaadsmand
1912 Gjensidig testament mellom Chr. S. Winge og hustru Julie.
1920 - ØYGARDEN
Kristian Stepfhansen Winge født 1860-03-28, Kristiania hovedperson gift Gaardbruger
Julie Thorsdatter Winge født 1873-06-11, Nordre Fron gift Husmor
Gudrun Olsdatter Holoen født 1896-04-05, Østre Gausdal ugift kokkepige
Syverine Olsdatter Holoen født 1905-06-22, Østre Gausdal ugift Budeie
Emma Johansdatter Rusthage født 1890-06-24, U.S.A. boende ugift Husarbeide hjemme.
1920 Fradelt Sandåker gnr.98/13.
1920 Skjøte fra Johan Solberg til Chr. Winge på denne eiendom og bnr.10 og 12 for 25.000 kr.
1922 Fradelt Sandåkerhagen gnr.98/16.
1925 Fradelt Bjørkeng gnr.98/18 med rett til å kjøre over denne eiendommen på et nærmere betegnet sted.
1928 Fradelt Sandrud gnr.98/19.
1934 Skjøte fra Julie Winge til frøknene Marit Solvang og Marie Pettersen for 30.000 kr.
1962 Skjøte på 98.2, 12 og 14 fra Hilda Madsen til Gunvor Halland for kr 160.000.
1970 Skjøte på halvpart av 98.2, 12 og 14 fra Eline Gunvor Halland (1914-2002) til Rudolf Hausstätter for kr 56.000.
1992 Øvre gate 33 A: Anne og Hallvard Melkild.
2008 - 2018 Øvre gate 33 B: Marte Bjerke og Joakin Hübinette.
2024: A: Hallvard Melkild og Rita Klemetrud
2024: B: beboer ikke oppgitt
Øvre gate 35, Gerdtun 98.53,
1992 Øvre gate 35 Gerd og Rodolfo Haustätter
2024: Gerd og Rudolf Hausstätter
Øvre gate 37, Sannvoll 98.20,
fradelt Øygarden 1928
1928 Skjøte fra Thor Ledum til Emil Galtrud.
1992 Øvre gate 37 Alf (1935-) Sæterdalen.
2024 98.20 Øvre gate 37 andel fra Margrethe Beverfjord til Tormod Kalland 587.287.
2024: beboer ikke oppgitt
Øvre gate 39, Nestingen 98.15,
fradelt Øygarden 1922
1922 Skjøte fra Thor Ledum til Mathea T. Solberg.
1937 Mathea døde 1936 og Tobias Solberg på vegne av arvingene ga skjøte til Olaf Elvestad.
1992 Øvre gate 39 Marit (1909-2000) Elvestad.
2011 98.15 fra Fred Egil Hansen til Marit Engelstad Hansen.
2024: Fred Hansen
Øvre gate 41, Sunnås 98.21,
bygd før 1947
1992 Øvre gate 41 Gerd Kongsli og Øystein Tande.
2024: Øystein Tande
Øvre gate 43, Tautrom 100.14,
1992 Øvre gate 43 Ole Amund Tande.
2024: Ole Amund Tande
Øvre gate 45, Ro 100.18,
fradelt Solvang 100.8 i 1944 bygd 1947-58
1978 Skjøte på 100.52 fra Ole Amund Tande til Gutorm Aarnes for kr 2.112.
1992 Øvre gate 45 Karen Inger og Gutorm Aarnes.
2024: Gutorm og Karen Inger Aarnes
Øvre gate 47, Rostad 100.20,
bygd 1947-58
1992 Øvre gate 47 Kristine (1918-1999) og Sverre (1913-2006) Haugen.
2024: Brit Velund
Øvre gate 49, Solbjør nedre 100.7,
1870 Skjøte fra Carl Corneliussen til Johannes Johannesen.
1895 Skjøte fra Johannes til Andreas Andersen.
1913 Skjøte fra Ida Solberg (enke etter Andreas) til Andreas Pettersen Solberg.
1956 Skjøte på Solberg Nedre 100.7 og Skog 135.2 fra Andreas P. Solberg til sønnen Johan Solberg for kr 40.000 + førå.
1992 Øvre gate 49 Kjellaug (1934-2010) og Johan (1934-) Solberg.
2024: Johan og Nina Solberg
KLUKKERJORDET
Klukkerjordet 1, Solli 100.24,
1963 Skjøte på 100.24 fra Øyer kommune til Einar Høystad (1904-1985) for kr 3.780.
1992 Klukkerjordet 1 Marie (1915-2005) Høystad.
2024: Simen, Monica og Mari Szacinski
Klukkerjordet 2, Klukkerhjordet 2 100.75,
1992 Klukkerjordet 2 Zahra Javida
2004 100.75 solgt fra Louise Margaret Hermansson og Bjørn Arne Rosenlund til Tone Nilsen for kr 800-000.
2024: Jan Tore og Tone Nilsen
Klukkerjordet 3, Steine 100.50,
1978 Skjøte på 100.50 fra Øyer kommune til Magne Overvik for kr 5.503,50.
1992 Klukkerjordet 3 Berit og Magne Overvik.
2024: Berit Overvik
Klukkerjordet 4, Solplassen 100.35,
bygd før 1947
1971 Skjøte på (del av?) 100.35 Fjellro fra Johan Solberg til Harald Einar Frøsaker for kr 1.000.
1971 Skjøte på Solplassen 100.35 fra Øyer kommune til Arthur Jelsa for kr 6.236.
1975 Skjøte på 100.35 fra Elin og Arthur Jelsa til Ivar Hagen for kr 180.000.
1992 Klukkerjordet 4 Bjørg og Ivar Hagen.
2024: Tore Kristianstuen
Klukkerjordet 5, Solbakke 100.49,
1992 Klukkerjordet 5 Eli (1943-) og Reidar (1931-) Brenna.
2024: Martin Rørhus Fjeld
Klukkerjordet 6, Solbjørstugun 100.48,
1992 Klukkerjordet 6 Berit (1939-) og Eldar (1938-) Kjørstad.
2024: Berit Kjørstad
Klukkerjordet 7, Bakkebo 100.51,
1978 Skjøte på 100.51 fra Øyer kommune til Åge Solbakken for kr 6.525.
1992 Klukkerjordet 7 Randi og Aage Solbakken, Anett Solbakken.
2024: Aage og Randi Solbakken
Klukkerjordet 8, Øverbu 100.21,
bygd 1947-58
1955 Skjøte fra Øyer kommune til Sigurd Bjørnstad på Øverbu for kr 1.309.
1968 Skjøte på 100.21 fra Sigurd Bjørnstad til Oddvar Stensrud for kr 70.000.
1979 Skjøte på 100.54 fra Øyer kommune til Oddvar Stensrud for kr 1.546.
1992 Klukkerjordet 8 Kari (1942-1999) og Oddvar (1934-) Stensrud.
2024: beboer ikke oppgitt
Klukkerjordet 9, Solbjør øvre 100.3,
1992 Klukkerjordet 9 Signe (1915-2000), Randi (1942-) og Asgeir (1939-) Engelstad.
2024: beboer ikke oppgitt
Klukkerjordet 10, Klukkerjordet 10 100.59,
1982 Skjøte på 100.59 tomt nr 2 fra Øyer kommune til Erling Brandsæter for kr 10.578.
1992 Klukkerjordet 10 Bente og Erling Brandsæter.
2024: Dag og Erik Ring
Klukkerjordet 11, Tomt nr 4 100.61,
1982 Skjøte på 100.61 tomt nr 4 fra Øyer kommune til Torstein Hansen for kr 9.836.
1992 Klukkerjordet 11 Inger og Torstein Hansen.
2024: Torstein og Inger Hansen
Klukkerjordet 12, Klukkerjordet 12 100.58,
1982 Skjøte på 100.58 tomt nr 1 fra Øyer kommune til Asgeir Volden for kr 10.116.
1992 Klukkerjordet 12 Jorunn og Asgeir Volden.
2024: Asgeir og Jorunn Volden
Klukkerjordet 13, Tomt nr 3 100.60,
1982 Skjøte på 100.60 tomt nr 3 fra Øyer kommune til Arne Brumoen for kr 9.787.
1992 Klukkerjordet 13 Lillian Bråten og Arne Brumoen.
2024: Arne Brumoen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar