Oppistugun Glomstad (BB) - Glomstad Oppistuen og Hujorde (matr) - Glomstad (SK)
Glomstad ble i 1671 delt i to garder, Søre og Nørdre Glomstad. Husene på søre delen lå da i det som i nyere tid har vært kjøkkenhagen på Nére Glomstad. Da mor kom til garden i 1939 irriterte hun seg over at kua i Uppistun slikket på stuevinduene. Bebyggelsen på garden ble flyttet til oppsida av vegen med flere nybygg i årene 1767 til 1776 og derfra ble det hetende Nére og Øvre Glomstad. Flyttinga skyldtes nok den store brannfaren ved at husene sto så tett. Det hadde vært flere gardsbranner i distriktet på den tida, bl.a. på Jonsgard.
800-1000 Glumr (norrønt mannsnavn) ryddet og opparbeidet garden Glomstad i førkristen tid.
1349-1350 Svartedauen og senere andre pest-epedemier rammet hardt i denne perioden. Tragedier la mange garder øde og forlatt. Det er antatt at mellom halvparten og to tre-deler av befolkningen i Norge døde. Som en følge av dette falt landskylda også, særlig i Gudbrandsdalen.
Ut fra sammenligning av Aslak Bolt og Olav Engelbrektssons jordebøker falt landskylda på Glomstad først fra 12 øyresbol til 2 huder. Omregnet blir dette fra 9 til 2. Normalt skulle reduksjonen medført ca. 1 ½ hud. Men Aslak Bolt har nok sett en eller annen verdi i garden, og satte skylda til 2 huder. Det kan skyldes f.eks. gode bygninger eller særskilte rettigheter.
Seinere blir skylda på Glomstad satt til 1 hud av en eller annen grunn. Dette forteller mer enn ord om den vanskelige perioden etter 1350. Men det forteller også at Glomstad var i bruk etter svartedauen. Mange ble ødegarder, noen i et par århundrer.
1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre lagrettemenn, Stefan Andresson, Alf Haldorsson og Amund Alfsson, og kunngjør at Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim Andresson, som skulle sørge for henne til hennes død.
1437 Lagretten bevitner at de var ved Tretten kirke da Rangerd Eriksdatter ga sin sønn Hakon den kista som Einar Pålsson pantsatte, og som nå Finn Alfsson (Glomstad) har. Den skal Hakon kreve utlevert.
1451 Jon Guttormsen erkjenner å ha solgt Finn Alfsson på Glomstad et markebol i Rindal som han hadde fått med sin kone Ingrid Oudensdatter. Som sannhetsvitner stiller Gudleik Oudensson og Iver Eivindsson.
1453 Finn Alfsson eier en del av Glomstad. Han eide i 1445 også en del av Rindal.
1459 Finn Alfsson er bruker på Glomstad. Han var av slekta på Rindal i Øyer og er nevnt i flere skinnbrev, men først dette året som eier av Glomstad. Fire lagrettemenn kunngjør at for 6 år siden kvitterte de umyndige sønnene til Amund Grimsson; Torgeir, Gunnar, Jon, Ivar og Alf Amundsson til Finn Alfsson og hans arvinger for hans bestyrelse av deres arv mot at han pantsatte det han eide i Glomstad. Det skal ha skjedd 6 år tidligere og han mottok 5 kyrlag (et verdimål for middels gode kyr) for jobben. Faren til Finn var Alf Haldorsson på Skåden i Øyer som levde mellom 1345 og 1433.
1468 I et skinnbrev skrevet på Glomstad foretas et makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Halldor Finnsson. Halldor er sønn av Finn Alfsson og er nok bruker på Glomstad i og med at saken føres der. De blir enige om at Amund overtar en del av blant annet Askehaug i Øyer. Som vederlag mottar Halldor 5 kyrlag. Halldor Finnsson’s datter ble gift med Bjørn Guttormsson Rindal i Øyer. De ble stamforeldre til den nåværende slekta på Rindal. Det er mange bånd mellom Rindal og Glomstad i flere hundre år framover.
1468 Glomstad regnes som full gard.
Gudleik Glomstad var gift med datter av Grim Andresson Glømmen. De hadde barna Bergsvein, Grim og Hallvard. Bergsvein ble gift med Sigrid Ivarsdatter.
1498 Sigrid Ivarsdatter, enke etter Bergsvein Gudleiksson på Glomstad, med samtykke av hans bror Grim Gudleiksson selger sin andel i Stavsvarpet til Bård Amundsson Glømmen. Stavsvarpet var et fiskevarp ved utløpet av Losnan, som flere ganger fram gjennom tida ble omtvistet. Dette skjøtet ble brukt ved flere ting seinere: I 1612, 1651 og 1717. Men også i 1785 i sak mellom Fredrik Samuelsen og Erland Eriksen.
1528 Gjengjerden: (Dette er alle skattlagte garder på Tretten.)
Bord Magliid j lod sølffuer
Jonn Videnn ij marck
Jacop Enug j lod sølff
Engelbrett Glumstad j lod sølff
Ffynnd Glemmer j lod sølff
Erich Olsen j lod sølff
Sunyue Byrcke
Styr Kløffue j lod sølff
Engelbrett Tande j lod sølff
Christine Prestegaarde j lod sølff
Gunder j Semmingaarde j lod sølff
Staffen Langegaarde j lod sølff
Biorn Statzberge ij marck
Algud Opstad j lod sølff
Pouel Hoffde
1557-1558 Olluff Glomstad blir gitt ei sakefallsbot (bot for straffbar handling eller unnlatelse).
1577 I jordeboka er Glomstad oppført med ½ hud krongods (betaler statsskatt for å finansiere driften av kongehuset).
1604 Glomstad regnes som full gard (det innebærer full skatt).
1606-1631 Guttorm Glomstad er leilending (noe som innebærer at skatten er noe redusert). Han betaler "holding" til eier hvert tredje eller fjerde år. I 1615 er det oppført at Gutormb Glomstad, bondens med sin medeier eier 3½ hud i samme gard.
1607-08 Aggershuus Jordbog krongods - Glumstad Kronnegodzs, 3 schinnd, 9 mk fisch, ½ dr forinng, 4 alb ledinng
1610 Landskattemanntall Leilending - Guttorm Glumstad
1622 I denne skattelista er Knud og Bjørn Glomstad oppført som "husmænd". De er ikke husmenn slik vi i dag forstår begrepet. Trolig sitter de på svært små bruk eller gardparter som nesten ikke skattlegges. Nyryddingsbruk havnet også i denne kategorien før de ble utbygd til å få skatteevne. En annen kategori var «ødegårdene» som ble belastet med redusert skatt. Mange av brukene som ble stående tomme etter pest-epedemiene var i denne gruppa. Nå er Tande, som den første og foreløpig eneste garden i Øyer blitt sjøleiende. Svend Tande eier til og med parter i andre garder.
1624 Odelsmenns jordebog -
Guttorm Glomstad Eiger - J Glomstad 1 hud 3 skind. Böxel
- J Wiger 4 skind. Böxel
- J Hofftgiorde 3 schind
Guttorm sitter i 1625 med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hujorde. 1 hud 3 skinn er halvparten av gardens totale skatteverdi. Trolig har Olluff også disponert en del av garden. Så sent som i 1621-22 mottok han kvittering for innbetalt skatt, 8 daler til Tretten kirke for kirkegodset i «engepladsen» Ledum som Olluff hadde overtatt etter Engelbrett Glomstad. Og i 1626-27 ble Olluff og Guttorm omtalt som Amundssønner og brødre da de mottok kvittering for innbetalt skatt.
1631 Dette er siste gang Guttorm opptrer i skattelistene. Og nå har Bjørn Olsen overtatt gardparten etter faren Ole «Olluff». Bjørn står også som eier i 1637 som leilending. På samme gard eller hver sin er umulig å si. Trolig står vi inne i delingsprosessen på Glomstad.
1636 Bjørn Olsen var gift med Anne Olsdatter Glømmen. På hennes vegne selger han hennes medgift og farsarv på ½ hud gods i Nordre Viker for 25 Rd. Kjøperen er hennes bror Erik Olsen Glømmen. Se 1688.
Bjørn Olsen eier Glomstad i 1631 til 1637, men i 1640 til 1646 er Knud Gulliksen eier; hele tiden som leilendinger.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden». Denne tvistesaken ble løst ved at Knud Gulliksen løste ut Erik Bringsrud (på hustruens vegne) og Mikkel Bergsveinsens odelsrett.
1646 Glomstad er oppført som «halv gard», altså med noe redusert skatteevne. Hittil er det operert med odelsmenn, leilendinger, ødegardsmenn og husmenn. Nå innføres andre begrep: Hele garder: Svend Tande, Erik Glømmen, Jørgen Johnsgard og Tosten Mageli.
Halve garder: Gullik Tårstad, Iver Bjerke, Laurits Hujorde, Knud Glomstad og Siver Enge. Ødegarder: Baard Søre Bjerke, Siver Laukam og Olluf Flatemo.
Det er ingen enkle metoder til å rydde i eierforholdene denne tida. Vanskelige kår fører til at gardparter stadig blir satt i pant mot økonomisk bistand. Og garder kan bli oppdelt ved at garddeler arves og kommer på mange hender.
1647 I en odelssak på Glomstad ser man dette. I rettsdokumentet blir Knud Gulliksen på Tårstad tildømt bygsel over hele garden Glomstad ettersom han besitter den største andelen av garden. Han hadde kjøpt opp gardparter gjennom et par år. I 1645 fra Ole Johnsen Landgard for 115 Rd. Ole hadde kjøpt ut sine søsken den arveparten de hadde etter moren Elsebe Klæva som hun hadde i pant etter «Glomstad-folk», 10 skinn for 76 Rd. Ole hadde for 10 Rd kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knudsen eide i Glomstad. Videre 10 Rd for Bjørn Guttormsens part i garden, og i tillegg 18 Rd for kongens rettigheter. Videre hadde Ole i 1645 kjøpt 4½ skinn i Glomstad av en gruppe; blant flere Gullik Tårstad og Torger Hjelmstad. Knud hadde til og med kjøpt ut pantet og gardparten til fogden i Gudbrandsdalen Hans Eggertssøn og to andre satt på; 3½ skinn for 14 Rd.
Knud Gulliksen er den neste til å innløse garden Glomstad. Han blir tilkjent bygsel over 2 huder fordi jordboken ikke påviser at krongodset var "steent, reent eller affdeelt" (fradelt med grensesteiner). Her framgår det Knud Gulliksen Glomstad er gift med Maren og at de har sønnen Ole Knudsen.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld. "Bonden raader selff Bøxell och offuer ½ Huud Croongodtz".
1657-1658 I Kvægskattelista er Knud og «enchen» Glomstad begge oppført. Denne enken er Anne Olsdatter født Søre Glømmen; enke etter Bjørn Olsen Glomstad.
Det er grunn til å anta at det var Bjørn Olsen som ble gitt råderetten over Glomstad etter Olluf. I odelssaken fra 1647 er han den eneste av søsknene som benevnes med etternavnet Glomstad.
1660 Knud Gulliksen Glomstad er fortsatt selveier. Skatten er 12 Rd. Krongodset på ½ hud som er nevnt flere ganger har han kjøpt. Dette er uvanlig tidlig. Krongodset ble i stor grad avviklet noe seinere. Garden er nå skattlagt med 3 huder.
1665 Folketelling 10.mai: Glomstad samlet rår over 2 huder 6 skinn. Knud Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år bruker Glomstad halvt. Sønnene er Peder Halvorsen 28 år og soldat, og Mikkel Bjørnsen 30 år. Denne Mikkel er sønn av Bjørn Olsen som er død, og er søskenbarn med Knud Gulliksen. Og Halvor er hans nye stefar.
1668 I skattematrikkelen er Glomstad bondens eget; Knud med 2½ hud. Eieren besitter selv. Føder 21 storfe og 2 hester. Ei kvern, ett lass høy på sætra. Enga er god, skog til gardens bruk og tømmerfang. Et lass høy i sætra på Veslesætra.
Så begynner det å skje en omveltning. I et fragment av et brev inngås det et forlik mellom søskenbarna Knud og Mikkel. Det dreier seg om 10 skinn i Glomstad. Og Mikkel skal ha igjen av Knud halvparten av den "Affgrøde" som Knud vant fra Mikkel forgagne sommer. Når Knud får sine pante- og kjøpspenger igjen, da lover han å skaffe Mikkel .....?
Et annet fragment er av et skjøte datert 1.april 1668 der Svend Mogensen får skjøte på 1 hud og 3 skinn i Glomstad. Det er akkurat halvparten av 2½ hud. Dette kan være et fragment av det dokumentet som deler Glomstad i 2 deler. Med andre ord at Svend Mogensen har kjøpt Knud Gulliksens gardpart. Vi kan anta at Knut trolig er død og at det er boet som er solgt.
Nå er det Svend Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør 2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og Mikkel på Nordre Glomstad.
Herfra følger jeg Svend og Søre/Øvre Glomstad.
Omtaler Mikkel og Nordre/Nere Glomstad i et særskilt innlegg.
1668 Svend og Anne overtok Søre Glomstad på skjøte fra boet etter Knud Gulliksen i 1668. Svend døde før han fylte 40 år og Anne gifta seg igjen med Ole Frantsen. At Svend fikk overta garden etter Knud Gulliksen kan skyldes at de var i en nær familierelasjon gjennom inngifte fra Søre Glømmen.
1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2 ½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 riksdaler i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.
1686 Glomstad er tingstue da bevillingssedler til Søre Johnsgard på to seterløkker blir utferdiget.
1688 Skifte på Glømmen: Anne Eriksdatter arver Tretenge etter sin far, Erik Olsen Søndre Glømmen. Det er 3 skinn og 2 ½ setting med bygsel. Tretenge er nederst i jordet på Enge. Se 1711.
Vi må forutsette at det hele tiden er flere husstander på garden. Sjøl om skattelistene gir inntrykk av ryddige eierforhold, må vi gå ut fra at gardparter stadig er på andre hender. Det må være brukeren, eller den som bruker mest som svarer skatt av all skyldsatt jord.
1695 "Det store froståret".
1711 Ole Frantsen søre Glomstad skjøter til Siver Amundsen Enge "engelandet Trætte Eng" av skyld 6 skinn uten bygsel. Se 1688.
Husmannsvesenet oppstår omkring 1700. I 1723 er det i matrikkelen oversikt over husmannsplasser «med kornåker». I vår grend har Glømmen og Enge en hver. Ellers har Glømmen tre, Vedum, Mageli og Laukam en hver uten kornåker. Glomstad har fortsatt ingen.
1723 Glomstad hadde kvern. Den lå like på nedsiden av brua over Vedumsåa. Garden høstet 25 høylass hjemme og 4 i fjellet. De hadde 2 hester, 1 føll, 15 naut, 12 sauer og 9 geiter. Kværna var nok brukt av begge Glomstadgardene, men det om avlinga og husdyrholdet omfattet kanskje bare den ene.
1724 Vedum, Enge og Søndre Glomstad har bygd Vedums-saga. Den kan skjære 100 bord årlig i flomtida. Glomstad gikk seinere ut av dette samarbeidet; trolig etter at de hadde satt opp så mange nye bygninger på oppsiden av vegen siste del av 1700-tallet.
1733 Trolig hadde Ole Frantsen og Anne Eriksdatter på sine gamle dager flyttet til Stav uten å skifte sin eiendom med barna, samtidig som sønnen Svend Olsen hadde overtatt gardsdrifta på Søndre Glomstad. Nå var det skifte og det ble avholdt på Stav. Her ble Søndre Glomstad delt mellom Mari Svendsdatter Sørmagelis arvinger, Erik Olsen Stav og Svend Olsen Glomstad. Her selger søsknene sine arveparter i garden. Svend Olsen Søndre Glomstad kjøper 8¼ skinn i garden av sine søsken. Dette var deres arvedel etter foreldrene. Han hadde sittet bare med sin egen arvedel fra ca.1724. Nå blir Svend eneeier. For å få gjort opp for seg pantsetter han i 1733 garden av skyld 1 hud og 3 skinn til Østen Vedum.
1734 Gardsbrannen på Johnsgard ca.1734 må ha gjort sterkt inntrykk også på Glomstad. Brannen oppsto mens de lå i seterkvén. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Stabburet på Søre Johnsgard var det eneste huset som ble redda. Etter delinga av garden sto husa fortsatt samla ved "søristuen". I en av bygningene på Søre Johnsgard var årstallet 1735 skåret inn. Nå ble husene på "nordistuen" gjenreist lenger nord.
Etter hvert satte denne usikkerheten seg også hos andre. På Glomstad var situasjonen den samme. Husene sto i klynge i tunet til Nedre Glomstad, og Søre Glomstad flyttet bygning for bygning til oppsiden av vegen, den første i 1767. Og Søre Glomstad ble etter hvert til Øvre, og Nordre ble til Nedre.
1736 Erik Olsen, sønn av Ole Frantsen Glomstad og gift til Klæva i Ø.Gausdal ble i en stadfestelse innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. Fra 1752 var han også bruker av Klæva i Ø.Gausdal.
1737 Svend står nå i gjeld til Mikkel Jensen Vedum med 200 riksdaler og årlig 5 % rente.
1739 Skifte Glomstad 1.4.1739
Avdød Lisbet Amundsd g.m. Erik Olsen
Brt 321-2-0
Net 35-1-8
Jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i Hujorde 6 skinn med bygsel.
Barn:
1 Ole Eriksen 13 år
2 Anne 10 år
3 Marit 8 år
4 Mari 4 år
Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen og Marit Eriksdatter, som da er brukere her. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Søre Glomstad.
1739 I følge nedtegnelsene til Erich Pontoppidan i 1752 skal det i 1739 ha vært en tragisk skogbrann i Øyer, "da i Øyer udi Guldbrands-Dalen nogle Gaarde og deri syv Mennesker bleve indbrændte, fordi man ey havde varslet Naboe-Laget, som ellers maa skee." Dette angikk nok ikke Glomstad direkte. Det har vært umulig å finne ut hvor dette hendte.
1740, 1741 og 1742 var det uår.
1742 Pantet er flyttet til Ole Olsen Strangstad, og han selger pantet til Chresten Olsen Rindal.
1743 Chresten Olsen Rindal selger pantet til Ole Nielsen Johnsgard. Det er ingen grunn til å tro at Ole Olsen og Chresten Olsen bosatte seg på Glomstad. Men det gjør Ole Nielsen. Han knytter gardsnavet til sitt eget.
1743 Ole Nielsen får sammen med Erland Hansen på søre Hujorde bevilling på 3 små engesletter i Svartangslien. De strekker seg fra midt på myra og opp i åsene. De svarer 10 skilling til Hans Majestets Jordebok, og forplikter seg til å rydde og forbedre slik at det seinere kan betales mer til Jordebokens forbedring. Se 1762 og 1771. Ole Nielsen gifter seg i 1745 med Anne Johansdatter. Ole pantsetter garden til hr. Leutenant Kraft. Dette pantet blir innfridd 4.april 1746.
1747 Ole Nielsen selger Søndre Glomstad til Fredrik Samuelsen Kleva. Fredrik er sønn av Samuel som satt med pant i Glomstad i 1739. Han låner 100 riksdaler av Erland Hansen søre Hujorde. For resten av kjøpesummen gir han Ole pant i garden. Dette blir innfridd da Fredrik i 1751 har solgt garden videre. Fredrik Samuelsen kjøper søre Johnsgard i 1764. Ole Nielsen kjøper søre Hujorde av Erland i 1747. Erland hadde overtatt etter faren i 1729. I 1757 kjøper Ole søre Mageli.
1749 Problemene tårner seg opp. Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet. Se 1760.
1750 14.juni Fredrik Samuelsen selger søre Glomstad til Ole Svendsen. Ole er sønn av Svend Olsen, og tilhører den gamle Glomstad-ætta. Han har hatt tilhold i Johnsgardsvangen. Men allerede to måneder seinere, den 14.august skjøter han søre Glomstad over til Knut Halvorsen Mytting. Knut må svare føderåd til Ole’s gamle foreldre, Svend og Lisbet. Knut bosetter seg nok på garden for han tar gardsnavnet.
1751 "Løkken oven Gaarden", det som seinere blir Pinshaugen, overdras fra Svend Olsen til sønnen Christen.
1753 Knut Halvorsen Glomstad selger garden til Ole Svendsen igjen. Ole har bodd på Viker-ødegarden i mellomtida. Han gir pant i Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Dette lånet blir innfridd i 1756, når garden kommer på salg igjen.
1753-1756 Ole Svendsen overdrar Søndre Glomstad til sin yngre bror, Christen Svendsen. Chresten har nå samla garden igjen. Han tok over Pinshaugen fra sin far fire år tidligere. Chresten og Ole har gjort flere forsøk på å føre garden tilbake til den gamle Glomstad-ætta. Dette så ut til å mislykkes, men så velger de å løse problemet ved å overdra garden i 1756 til Klemet og Marit. Christen Svendsen gir skjøte på garden til Marit Eriksdatter Nordre Glomstad og Klemet Olsen Rindal. De gifta seg tre år tidligere og gjennom Marit gjenopprettes forbindelsen med den gamle Glomstad-ætta. Ho er direkte etterkommer gjennom den linja som hele tiden har sittet med Nordre Glomstad.
1757 Klemet Olsen skjøter på sin hustrus vegne hennes arvepart i Nordre Glomstad over til hennes søster Anne som er bruker der sammen med Jens Nilsen. Marit er som vi har sett født der.
1759 Frants Svendsen selger odelsløsningsretten sin til Klemet. Som motytelse blir han sittende med et jordstykke som kalles Glomstadjordet.
Jeg Underbekræftende Frants Svendsen Glomstad av Tretten Annex til Øyer, kiendes og hermed vitterliggiør, at vel var det mit forsæt paa ordentlig maade at indkale til Jord løsning Gaarden Søndre Glomstad, som mit Odelsgods, men ved imellem løbende foreening imellem Opsidderen Clemmet Olsen og mig, skeer det at ieg ved dette Odelsskiøde Selger og overdrager fra Mig og Mine arvinger til bemelte Clemmet Olsen og Hands arvinger denne min Hørende Odels og Indløsnings Ret til Glomstad for den Summa 80 Rdr, for hvilke Mig til Eiendomb er overdraget et Jordstøkke av Gaarden ved brev av Dags Dato. Thi forfløttes ald min Odels Ret til Søndre Glomstad fra mig til meer bemelte Opsiddere Clemmet Olsen, som ved dette og hans forrige Ihendehavende hiemmels brev beholder gaarden med sine Herligheder tryg og frie for videre Odels løsning av mig eller mine Arvinger, Kraft dette Odels Skiøde som ieg Eegenhendig har Underskrevet og forseglet, samt formaaet de 2de Mænd Hans og Johannes Jonsgaard til vitterlighed at bekræftte.
Actum Glomstad dend 7de Septembr 1759.
Frants Svensen
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 riksdaler i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 riksdaler i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1762 Søre Glomstad og søre Hujorde fornyer bevillingen fra 1743 på Svartangsli-slåttene. Disse rettene blir gitt for 20 år.
1765 Manntallsliste på Søndre Glomstad, kun voksne er registrert.
Klemet Olsen
Marit Eriksdatter
Frants Olsen (f.1701 d.1778 77 år gml. på Glomstad)
Torger Halvorsen (Glomstadjordet)
Berit Olsdatter
Christen Svendsen
Ømbjør Gudbrandsdatter
Svend Christensen
Frants Svendsen
Berit Andersdatter
Ingri Andersdatter
Ingri Svendsdatter
1767 Hovedbygningen på Søndre Glomstad oppført på øvre sida av vegen. Dette som et ledd i flyttinga av gardens bygninger. De har stått i klynge nedafor vegen etterat garden ble delt for snart 100 år siden. Hvordan husene sto vet vi ingenting om, men de var på sørsida av husene på Nedre Glomstad og helt inntil. Etter brannen på Jonsgard ble nok flyttinga mer aktuell. Se 1734. Heretter brukes betegnelsen Øvre og Nedre Glomstad.
1768 Ole Nilsen søre Mageli er død. Klemet Olsen blir formynder for hans umyndige barn. Klemet er også formynder på Nedre Glomstad og Glømmen.
1769 Et haglvær den 16.juni med hagl "større end Hasselnødder, sloge Vinduesruder itu og gjorde megen Skade paa afgrøden".
1771 De bortbygslede fiskerettene i almenningen opphører ved dom. Andre bruksberettigede hadde reist sak i 1765, for å få kjent disse bevillingssedlene ugyldige. De mener det var gitt fortrinn til de "rike". Dommen blir ikke anket.
1773 Dette året dør 84 personer i Øyer. Nesten dobbelt så mange som antall fødte. Fødselsoverskuddet bruker ellers å være stort. I ei overlevering fortelles at det ca. 1774 brøt ut en sott-sjukdom i distriktet. Dette kan være forklaringa. Årene 1771-1773 er betegnet som nødsår, med hunger og sjukdom.
1773 Glomstadjordet har vært fradelt siden 1759. Frants Svendsen som nå holder til i Jonsgardsvangen hadde solgt bruket til Torger Halvorsen. Nå kjøper Klemet Olsen bruket tilbake til hovedbølet for 50 riksdaler, og det legges heretter ut som husmannsbruk.
1774 Eldhuset på Svartangslia blir oppført. Kan det være i forbindelse med at de flytter sætra fra Brennlia?
1775 Det oppgis å være bare en husmann under Glomstad. Dette må være Glomstadjordet. Pinshaugen er fortsatt et selveiende bruk. Det betyr at det andre husmannsbruket oppi Glomstadhaugen ikke er opprettet enda. Dette bruket dukker opp under navnet øvre Haugen senere, men før 1800. Her er Hujorde oppført med 2 huder og 2 eiere.
1776 Ingrid Svendsdatter omtales som ved Glomstad da hun gifter seg med enkemannen Knut Evensen Vasrud. Hun er datter av Svend Olsen som gikk fra gard og grunn.
1776 Det oppføres fjøs på ny tomt på det som nå er blitt Øvre Glomstad. Fjøset er mura i gråstein. Trevet er i halv høyde. Dette er det neste viktige steget i flyttinga av garden. Se 1767. Den gamle bebyggelsen sto på nedsida av vegen.
1778 Klemet Olsen er kirkeverge for Tretten Annex Kirke sammen med Jens Nilsen Nedre Glomstad.
1780 Glomstad er oppført samlet med 2 huder 6 skinn. De er to selveiere og 1 husmann.
1781 Hard tørke og misvekst.
1782 Søre Glomstad hadde kommet i et økonomisk uføre på 1730-tallet. Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782 blir gjelda innfridd av Klemet Olsen og Marit Eriksdatter, som da er brukere der. Det får orden på tingene etter et sørgelig kapittel i gardshistoria til Søre Glomstad.
1782 Privat brev fra Ole Klemetsen Øvre Glomstad til hans lærer.
1784 Nattefrosten begynte midt i august, "holdt næsten uophørlig ved, og ødelagde megen afgrøde".
1786 Peder Lunde blir sendt til Kongen i Kjøbenhavn med brev fra bønder i Gudbrandsdalen. Dette brevet er "... en Aller underdanigste forestilling Om og mod Sorenskriveren og Foged for sine efter vores formeninger ubillige og stridende forhold efter Lov og anorningers allernaadigste Bydende, ...". Brevet avsluttes slik: "... at vi kunde godtgiøre hvorledes vi blive behandlede, og for at blive bedret i udgifterne i fremtiden til bondestandens vedligeholdelse og landets og Kongens vel."
1786 Johannes Mikkelsen Hujorde selger sin "hidentil eiende og paaboende gaardepart Hujordet af skyld 6 skind" for 250 riksdaler. Kjøper er odelsgutten på Øvre Glomstad, Ole Klemetsen.
1788 Klemet Olsen overdrar Øvre Glomstad og 6 skinn i Hujorde til sin sønn Ole Klemetsen. Kjøpesum 799 riksdaler og føderåd.
1788 Den 3.mars klokka 6 - 7 om morgenen, en "Jordrystelse saa stærk, at et Kar faldt ned af en Hylde. Førend Stødet hørtes en Duur af nord-vest og Himlen var Ildrød".
1788 Ole Klemetsen gifter seg med Marit Olsdatter Rindal. Ho er 21 år gammel. Han 24 år.
1788-1790 Skjøte fra Svend Kristensen Pinshaugen til Jon Johansen Glømmehagen for 140 Rdr. Føråa består i at Svends gamle mor Ømbjrør Gulbrandsdatter skal beholde den gamle stuen til sin død, og Jon skal hvert år gi henne 12 settinger korn og 1 Rdr. Likeledes må det svares årlig avgift på 48 skilling til garden Glomstad. Plassen Pinshaugen er ikke tillagt skyld.
Det kommer raskt et etterslep her, da det viser seg at Svend Kristensen har forbrutt sin rådighet på bruket med innleggelser, og at brukets verdi var mindre enn anført. Jon Johansen er dermed i 1790 kommet til en minnelig ordning med eieren av Glomstad der avgifta fortsatt skal være 48 skilling (½ riksdaler) men ikke foreta andre justeringer i eiendommen og rettigheter, og dessuten gi Glomstad forkjøpsrett ved evt. salg til samme pris.
1789 Jon Johansen Pinshaugen er skomaker. Johannes Johansen Pinshaugen er 21 år gammel salmaker. Og Mads Eriksen Glomstad er ugift maler 31 år og har læregutt Johannes Klemetsen 21 år.
1789 Den 20.juni skriver Ole’s yngre bror Frants brev hjem til sine kjære foreldre og søsken. Han er innrullert, og deltar i militær-manøver ved Kongsvinger. Han skriver at det de skal leve av er ganske "slet". De er innkvartert på gardene, og lever av bare velling av vann og havremel. Men han er "ved god hilse og sunhed som er den alvidende Gud at takke for". Frants gifta seg seinere til Nedre Glomstad, og ble bruker der. Han deltok mot svenskene i "ufredsårene" opp mot 1814.
1789 Den 24.juni ble Ole og Marits sønn Klemet født. Marit blir veldig syk. I dagene omkring 23.juli inntrer katastrofeflommen "Storofsen" som rammer Gudbrandsdalen hardt. Da den er på det høgeste og mest dramatiske begraves Marit den dagen. Glomstad og Nord-Tretten ble ikke rammet så voldsomt som enkelte andre distrikt. Riktignok er det ei overlevering om at jordras ødela hus på Glømmen. Deriblant hønsehuset. Det fortelles at de hørte hanen gol i jordmassene femte dagen. Dette kan ha skjedd under storofsen. Det var på denne tida de to Glømmegardene igjen ble til en. Iallefall måtte det være en svært uhyggelige ramme omkring Marit Glomstad’s begravelse. Ho ble bare 22 år gammel. Det skiftes etter henne. Det skiftes etter Marit Olsdatter den 21. oktober.
1789 Skifte Glomstad 21.10.1789
Avdød Marit Olsd g.m.Ole Klemetsen.
Brt 999 Rd 20 skilling
Net 169 Rd 20 skilling
Jordegods her i garden 1 hud 9 skinn taksert til 800 Rd.
Barn: Klemet ½ år
1791 Ole gifter seg igjen. Med Marits yngre søster, Lisbet. Ho er bare 18 år gammel. Dette blir et barnløst ekteskap. Klemet Olsen blir enebarn, den eneste til å føre arven videre.
1792 Føderådsbygningen oppføres på øvre Glomstad. Klemet som sto for flyttinga av garden er blitt føderådsmann. Han ser nok ikke flyttinga som komplett før garden har ei standsmessig "førå". Han tar nok et tak, denne gangen for å hjelpe sin sønn med tømringa. Så dør kona Marit Eriksdatter, og Klemet flytter inn uten "førås-kjerring". Det ble nok ikke slik han hadde tenkt. Ole utsteder ny føråskontrakt året etter.
1793 Føderådskontrakt øvre Glomstad.
Jeg underbekræftende Ole Klemmetsen Glomstad, tilstaar og bekiænder hermed, at jeg ifølge Kiøbet av min paaboende Gaard Glomstad har acorderet min Kiære Fader Klemet Olsen nødtørftig og tilstrækelig Underholdning av Klæde og Føde for sin Lives Tiid, og det paa følgende Maade.
Saa længe som min Fader finder for got at være i Føllig med mig og at gaa til mit Bord og nyde sit Ophold paa den Maade som Huuset bæst kand formaa skal hand og til en aparte Vilkaar nyde En Tønde Fridt Bygkorn - Toe Sættinger Ruug - Et BismerPund Smør - Et BismerPund Ost - Et BismerPund Kiød - Tolv Mærker Flæsk og Klæder hvad hand behøver og forlanger, men hvad Klæder hand ey synes at behøve har hand lovet forud at samme ey efter aarets Forløb, skal ansees som nogen Gjeld eller kræves av nogen, dette forestaaende anvænder hand da som hand selv finder forgot.
Men om hand etter Kort eller lang Tiids Forløb, skulde blive til Sinds at begive sig for sig selv, og saaledes at sætte en egen Huusholdning - da forbindes herved jeg eller hvem som i min Sted maatte vorde Bruger, av denne Gaard Glomstad, aarlig at give og udrede til min Kiære Fader Klemmed Olsen følgende Føderaad:
Conditioner:
Først skal hand nyde Varmt Huus nemlig den Kaave hvori Kakelovnen er - den Kielder under Kaaven - begge nørdre Huuserne over Stuen - den lille Boe med dens Overværelse - Fornøden Brændefang, og frit Brug av alle andre fornødne Ting hvad hand behøver og forlanger.
Andet Fødes Havnes og stælles forsvarlig aaret omkring hiemme og i Sæteren Toe Koer og Fire Souer, og den Sualmad som falder i Sæteren hiembringes for ham - og hvad Lam som gives av Souerne, skal under vedbørlig opsyn haves med Moderen til første Høst.
3die nyder hand aarlig av Laaven Fem Tønder fridt Byg Korn hver Tønde beregnet til Tyve Sættinger og Tre Sættinger Ruug.
4de skal hand hvert aar have halvdeelen av et Slagtenøød som har fyldt Tre Aar - Toe BismerPund Flæsk - Et BismerPund Fisk - Et BismerPund Qveyte - En Skieppe Salt og halvandet BismerPund Samfænget Thoe (tau?)
5te nyder hand frit Hæst hvor hand, og til hvad Brug hand den behøver eller forlanger.
6te skal ham gaaes til Haande med hvad Arbeyde hand behøver saasom at Spinde, Binde, Vaske, Væve, Sye, Mahle, Bage, Brygge, Koge, lave Mad og rede Seng med mere hvad som kand behøves.
7de Forpligtes ham Tilsiun i Alderdommen, Opvartning paa Syge Sængen og sømmelig Begravelse efter Døden - ved hvilken Tiid Føderaaden ganske henfalder til Gaarden igien. Endelig er og at merke som forglæmt i den første Post at al den Tiid min Fader er i Brød med mig skal hand foruden de før anmældte Ting ogsaa have i sin Raadighed en liden Sæterløcke paa Vesle Sæteren saa vel som og siden til hands Død.
Alt ovenstaaende saaledes ubrødelig holdes og efterkommes av mig eller hvæm som i min Steed maate vorde Bruger av denne Gaard Glomstad øvre Stue. - Til den Ende haver jeg denne Føderaads Contract, skriftlig ladet forfatte, og samme udi Tvende Vitterligheds Vidners Overværelse egenhændig underskrevet og bekræftet.
Datum Glomstad den 13de April 1793.
Ole Clemetsen
Til Vitterlighed.
Det er endelig og at merke at vel har jeg som Føderaads Mand selv ogsaa udtaget ovenstaaende til min fornødne Conservation, men henseende til den Første Post da tage jeg saameget av de optegnede Ting som jeg finder for got, men om og derav efterlades av mig, da naar Aaret er forløbet, skal intet av det gienstaaende kræves av mine andre Arvinger eller regnes for Giæld i naagen Maade, hvilket dog allene er at forstaae om den Tiid jeg er i Brød med dem.
Clemet Olsen.
1797-1808 Erik Klemetsen Glomstad er skoleholder og ungkar.
1801 Oppgave over høyskatt: Glomstad skylder 20 skilling, fastsatt på grunnlag av slåttemark i fjellet. Dette er mer enn noen andre på Nord-Tretten.
1801 Folketelling: 1.familie:
Ole Klemetsen, husbonde 37 år, 2.ekteskap, bonde/gardbeboer
Lisbet Olsdatter, hans kone 29 år, 1.ekteskap
Klemet Olsen, hans sønn 12 år, ugift
Jørgen Torgersen, tjener 29 år
Lisbet Pedersdatter, tjenestepike 25 år
Anne Olsdatter, tjenestepike 21 år
Klemet Olsen, husbondens far, 76 år, enkemann, har føderåd
Frants Klemetsen, husb.s bror, 33 år, ugift, slaktehandler
Erik Klemetsen, husbondens bror, 26 år, ugift, skoleholder
Kari Nilsdatter, innkvartert, 30 år, ugift, blind legdkone
1803 Kjøpekontrakt på Pinshaugen.
Jeg under-tegnede John Johansen Noer-Bjerche, Kiendes og hermed Vitterlig-Giør: at have solgt Contraheret og overdraget ligesom jeg og i kraft af denne kontrakt aldeles sælger, kontraherer og afhænder, fra mig, Kone, Børn og Arvinger, til Gaardens Beboer Ole Klemetsen Glomstad, hans Hustrue, Børn og Arvinger min hidentil Eiende og tilforn fra Gaarden udtagne Føderaads-Plads Pinshougen uden skyld beliggende ved og under Gaarden Søndre Glomstad i Tretten Annex til Øyers Præstegield som nu indløses til Gaarden igien, for den Summa 160 rd da nu bemeldte Ole Clemetsen Glomstad til mig haver Erlagt og Betalt den omforEenede kiøbeSumma Et Hundrede og Tredsindstyve Rixdahler, saa skal og Maa samme Føderaads Plads Pinshougen uden skyld som meldt i Øyers Præstegield beliggende - og desuden vedtaget at svare til den gamle Ømjør GuldbrandsDatter den hende forhen Acorderede Føderaad som bestaar der udi, at hun skal beholde den gamle stue til beboelse til sin Død, og at hun skal nyde Aarlig mens hun Lever, Tolv Sættinger Korn, og En Rigsdaler i Penge. - i Øvrigt skal og maa Pladsen Pinshougen med alle sine til og under liggende Herligheder inttet undtagen inogen Maade af hvad Navn Nævnes kan, efter Dags tilhøre Gaarden og Gaardens Bruger Ole Clemetsen Glomstad med Hustrue, Børn og Arvinger som deres sande og uigienkaldelige Odel og Eyendom upaaAnket og iallemaader upaatalt af mig og mine Arvinger. - For Kiøbet er jeg Kiøberens fulde og faste Hiemmelsmand efter Loven. - til bekræftelse under min Haand og Segl i 2de Vitterligheds Vidners Overværelse.
Bjerche d 5te April 1803.
John Johanssen med paaholden Pen
Pinshaugens skjebne som fraskilt eiendom er dermed beseglet, men består som husmannsplass under navnet Nere Glomstadhaugen.
1803-1809 Ole Klemetsen Øvre Glomstad forpakter bort Nordre Hujorde for 6 år til sin bror Erik i 1803. Erik er skoleholder som vi har sett, og må svare årlig avgift. Da avtaletida går ut i 1809 overdrar Ole eiendommen Hujorde på 1 hud til sin eneste sønn, Klemet Olsen. Klemet får skjøte og prisen er 400 Rd.
Her er "Instrux for Omgangs Skoleholderne" fra den tida:
1. Skoleholderen maae med al Flid og Troskab iagttage deres Pligter, efetr den Kongelige endnu gjeldende Instruction af 23de Januari 1739. - og øve samme med Taalmodighed; velvidende; at om han end har en Liden Løn af Verden, saa har han og en større Naadeløn hos Gud i Vente.
2. Han maae see til at holde Ungdommen af de nærmeste Huuse og Gaarde samlede der hvor Skoleholdet er, og anmelde til Sognepræsten eller Districts Medhjelperen de Forældre og Husbonder, som enten negte Skolehold, eller, forholde deres Børn og Tyende at søge Skolen.
3. Hver Dag skal han begynde og ende med en kort Morgen- og Aften-Bøn, og et Vers eller kort Psalme, hvorefter Læses et kort stykke af den Bibelske Historie og Catechismus.
4. Han maae for alle Ting see til at Børnene lære vel at Stave, førend de læse, at de læse vel indenad forend de lære noget udenad, og ved Spørsmaal vække deres Eftertanke, samt ved passende Advarsel og Formaning deres moralske Følelse og Sands for Dyd og Last.
5. Han maae inddele Skole-Børnene i visse Classer, A: de som lære at stave og læse. B: de som lære deres Catechismus. C: de som lære udtaget af Forklaringen. D: de som lære at skrive og regne; og maae han inddele Timerne saaledes, at han ey forsømmer Nogen, men underviser Enhver efter deres Fatte-Evne og Fremgang.
1808 Den komplette brevvekslinga mellom Frants som "lå ute mot svenskan" og familien hjemme finner du et annet sted i denne bloggen.
1809 "Det store tørkeåret". Det kjøpes mye korn i Kristiania.
1810 Ei ku gir 8-9 liter melk daglig.
1811 Ole Klemetsen deklarerer at odel skal kvile på garden.
1812 Mild vinter, men sein og hard vår. Det lå snøhelt til 12.mai, og våronna starta ca. 20.mai. Det ble stor fôrmangel og kornmangel.
1812 Sverige får løfte om Norge som vederlag for å gå mot Napoleon, og fra 1814 er Norge i union med Sverige. Ole Klemetsens bror, Frants, som bruker Nedre Glomstad lå ute mot svenskene i 1808-09. Se 1789.
1816 Ved lov av 1816 ble myntsystemet endret fra riksdaler til spesiedaler. (1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling) Se 1839.
1819 Ole Klemetsen er medlem i Hovedmatrikuleringskomitéen.
1820 En voldsom snøvinter. Det gikk et stort snøskred på Tretten. Men hvor?
1821 14.januar Klemet Olsen og faren skriver "opkast" til føderådskontrakt, men den trer ikke i kraft før året etter.
1822 Klemet Olsen får skjøte på øvre Glomstad for 400 riksdaler. Han sitter nå med 2 huder og 3 skinn i Øvre Glomstad med Hujorde, som eiendommen heretter heter.
1825 Folketelling: Denne tellinga oppgir bare antall personer i aldersgrupper og status, uten å oppgi navn. Øvre Glomstad har 4 husholdninger, og 3 ekteskap. Summert på alle aldre er det 20 personer, 10 av hvert kjønn. En selveiende gardmann med skyldsatt jord og to husmenn med jord. To tjenestefolk og en fattig.
1827 Lisbet Olsdatter testamenterer sin del i boet til sin mann Ole. Og dersom hun overlever han, til hans i forrige ekteskap avlede sønn, Klemet.
Som jeg undertegnede Lisbet Olsdatter Glomstad af Tretten Annex til Øyers Prestegield ikke er bleven velsignet med Livsarvinger, og jeg desuden ifølge Naturens Orden, efter dags ei kan vente dermed at vorde velsignet, saa er det jeg, i haab om i Kongelig naadigst Konfirmation, af Kjærlighed og Omhue fra min Mand Ole Klemetsen Glomstad og hans i forrige Egteskab avlede Søn Klemet Olsen, hermed tilkjendegiver min sidste Villie med følgende Testamente:
Naar jeg med Døden skulde afgaae, uden at efterlade mig Livsarvinger, skal, naar al retmessig paa Boet hvilende Gjeld er betalt, min Mand Ole Klemetsen - hvis han endda er i levende Live men i modsat Fald hans i forige Egteskab avlede Søn Klemet Olsen - ene og alene beholde til fri Raadighed og Disposition min eiende Boes lod, uden Rettens Vurdering og Registrering efter Lovene, og uden Paaanke af mine Arvinger, der en Gang for alle erholde for deres Arvepart 5, skriver fem Norske Species, som udbetales efter min Mands Død, hvis han ei indlader sig i nyt Egteskab, men i andet fald forinden Vielsen Foregaaer.
Skulde min Boeslod derimod, som ovenfor bestemt, formedelst min Mands foregaaende Død, tilfalde hans Søn Clemet Olsen, nyde Arvingerne af denne strax udbetalt de ovenfor bestemte 5 (fem:) Norske Species. Dette til Bekræftelse under min Haand i 2de Vitterlighed Vidners Overværelse.
Gaarden øvre Glomstad i Øyer, den 22de Decembr1827.
Lispet Olsdatter med ført Penn
1832 Klemet Olsen opptar et lån på 100 spesiedaler i Norges Bank, og stiller sikkerhet i Hujordet.
1833 Brev til Ole fra Lars Clemetsen
Hr Ole Iversen Gundstad - Postaabner i Ringeboe - Guldbrandsdalen
Kjære Ole !
Dit sidste Brev har jeg modtaget, og glæder mig meget over, at Du med din Familie lever vel. Jeg har ingen Nuhed, at underrette Dig om, Høeavlingen har her i Sommer været meget god, og nu har vi indhøstet; men at!Kornavlingen er paa mange Steder meget slet, saa det sees fra den Side meget mørkt ud! Dog her er Korn nok at faae i Trondhjem; men den rasende Pengemangel foraarsager, at der er intet, at Kiøbe for. Nu begynder vi at faae Sild. Jeg, min Søn og Kone lever vel. Jeg veed at din Søster Ane, som i Vinter Opholdt sig her paa Øen har tilmeldt Dig samme. Jeg har paa mange Aar, Kiære Ole! ingen Efterretning havt fra min gamle Moder, veed ikke enten hun lever eller ikke. Jeg beder Dig meget venskabelig, om Du vil giøre mig den Tjeneste, og undersøge samme.Ja, maaske Du vil sende dette Brev til Erik Klemmetsen Glomstad, saa skriver han til Dig igjen, og du sender mig hans Brev. Denne Underretning ønsker jeg jo før jo kierere.
Indsluttede Brev, vil du ogsaa besørge til sin Eier, men læg det i Posten. Du ser jeg plager Dig meget; men det er Du, den Eeneste paa hin Side Dovre, jeg kan henvende mig til. Her har i mit Huus været mange, mange fra min Fødeegn, jeg har indtaget dem med aabne Arme og Gjestfrihed efter min Evne; sendt Breve med dem, og de har lovet mig efterretning; men ikke en eneste har holdt sit Løfte. Jeg skal for Eftertiden ikke levere saadanne en Bogstav; thi saalænge de er i mit Huus og nyder Velgjerninger saa fooer jeg saa mange Løfter, at jeg bliver ør i Hovedet; men naar de har lukket Døren, saa er ethvert Løfte glæmt.
Du vil bahage, kjære Ole, at lægge konvolut om mine Breve, med den Adresse som indsluttede Seddel viser; thi da bliver mine Breve udtaget i Trondhjem, og siden faaer jeg dem ved Leilighed; thi da sparer jeg Porto 10 sd: og alt, hvad man kan spare er godt; thi Penger er og bliver sjeldne.
Vær med Familie hilset fra mig og Mine.
Waxd. 10 Aug: 1833. Din Ven.
L.Klemmetsen
Kan og vil du være saa god at efterkomme dette Ønske af Klemmetsen skal jeg med fornøyelse befordre Brevet videre.
Gunstad23. August1833.
Venskabeligst
Welagte Ole Iversen
Erik Glomstad
Hans mor har vært død i 41 år. Lars får svar fra Erik, og skriver nytt brev i 1835. Der vil han ha klarhet i hvordan boet er oppgjort. Hvorfor har Lars dette forholdet til dem hjemme?
1835 Folketelling oppsatt omtrent på samme måte som i 1825: Øvre Glomstad har 6 husholdninger med totalt 22 personer. En gardmann med skyldsatt jord og to husmenn. En daglønnet eller jordløs husmann og tre tjenestefolk. Nå oppgis også utsæd: rug ½ tønne, bygg 7 tønner, blandkorn 1 tønne, erter 1/8 tønne, poteter 3 tønner Kreaturholdet pr 29.november: hester 3, stort kveg 24, sauer 20, geiter 14, griser 3
1835 Det er nå utarbeidet ny matrikkel. Matrikkelskylda på øvre Glomstad er endret fra 1 hud 3 skinn til 6 daler 2 ort 21 skilling. På nordre Hujorde fra 1 hud til 1 daler 1 ort 21 skilling. Øvre Glomstad og nordre Hujorde har nå fått matrikkelnummer 86 og løpenummer 135/136.
1839 Iver Nielsen Enge beskikkes til Rodeforstander for Roden No 61 af det Ringeboiske Compagnie. Roden innbefatter Enge, Glomstad neristuen og Glomstad oppistuen med nordre Hujorde.
1839 Lars Vedum stiller seg som garantist for det pengelånet Klemet Olsen opptok i Norges Bank. Rakel Mikkelsdatter er blitt enke. Siste termin betales 2.september 1840. Se 1832.
1842 Det er interesse både i Ringebu og Øyer for å få en endelig fastsettelse av den felles grensen. Møteinnkallinga går til sameieberettigede på østsida av Lågen. Det gjelder strekningen fra Lågen, over Kartberget til almenningsgrensa i Øyer. Dette må sees i sammenheng med utskiftinga som blir foretatt 5.oktober. Se under. Møtet skal oppnevne 4 mann til å ivareta Nord-trettlingenes interesser. Rakel Mikkelsdatter, som nå er blitt enke, undertegner for Glomstad med Erik Glomstad som verge. Vi legger merke til datoen for møtet «på Flatemo, den 17.mai om eftermiddagen kl 1». Feiringa av frigjøringsdagen er av nyere dato.
1842 Det er i 3 uker blitt gjort oppmålinger i Nordre Tretten Sameiemark, for å foreta utskifting. Det dreier seg her om seterteigene mellom grensa til Kleva-teigen og grensa mot Ringebu. Lars Vedum signerer som verge for Rakel. Se over.
1843 Det foretas utskifting av Glomstadhågån, som Glomstadgardene hittil har hatt som sameie. Hågån var brukt som hamn. Gutua opp til Hågån gikk mellom husa på øvre Glomstad. Gutu-munningen består som sameie.
Underskrevne Rachel øvre Glomstad med Værge Lars Wedum og Clemet nedre Glomstad gjør vitterligt: at vi dags dato have udskiftet en os tilhørende Hjemhage, der er beliggende østenfor vore Gaarde, paa nordre Side mod gaarden Enges Hjemhage, paa østre Side mod Glomstads Hjemsætere, paa søndre Side mod Johnsgaards Hjemhage, og paa Wæstre Side mod Glomstadgaardenes Eiendomme.
Denne Hage er saaledes skiftet at den nordre lod er tillagt nedre Glomstad og er mod den nordre Hagefelde 440 - fire hundrede og fierti Alen; den øvre er 300 - tre hundrede Alen og gaaer 50 Alen sønden forbi Gierdet imellem Glomstads Hjemsetre ligesom paa begge Steder er nedsat Merkestene.
Den søndre Dell er tillagt øvre Glomstad og er 375 - tre hundrede femti og fem Alen ved den øvre Ende etter Sætterhaffeldet; den søndre side er 640 Alen lang og den westre Side er 380 - tre hundrede og otteti Alen bred. - Endvidere er imellem os deelt en Strækning nedenfor den anførte Hage som er omtrent 300 Alen op og ned, og er øvre Glomstad deraf tillagt den søndre Deel, som er 114 Alen bred ved øvre Ende og 97 Alen ved nedre Ende, og til nedre Glomstad den nordre Deel som er 101 Alen ved den øvre Ende og 89 Alen ved den nedre Ende; ligesom der tvende Steder paa Midten er nedsat Mærkesteene efter samme forhold.
Udskiftningen vedgaaer Skoven af alle Slags, men Havneganger bliver felleds fremdeles som hidtil, og Udskiftningen træder i Wirkning som aldeles fuldført fra nu af.
Det som til dato er aavirket, beholder enhver af Eierne som har aavirket - dog maa saadant som er hugget paa den andens Lod bortføres inden næste Aars 14de April.
Glomstad den 2den October 1843.
Rachel Glomstad m.f.p.
Clemmet Glomstad m.f.p.
som Værge Lars Wedum
1843 Erik Klemetsen døde fordi han ble kvalt av kullosdamp i trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen, som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants, brukeren i Nedre Glomstad.
Den 14.oktober foretas skifte etter ham. Han er da oppgitt å ha vært gift med Rakel Mikkelsdatter, enka etter broren. Dette imøtegås av Frants og hans arvinger. Det blir ei lei arvesak og mange rettsmøter. Frants og hans arvinger hadde hørt ryktet om at Rakels barn skulle arve Erik. På spørsmål hadde Erik avsannet dette. De hevder at han på den tiden var ved sine fulle fem. Det ender i 1846 med at arven fordeles på Rakels 6 barn.
1845 Folketelling Øvre Glomstad: 7 husholdninger, 26 personer, 1 selveier og 4 husmenn med jord.
1845 Et opprivende arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre Glomstad.
John Iversen Randklev - Sorenskriver i Mellem Gudbrandsdalen Gjør vitterligt: at Aar 1845 den 13 Marti Retten sat paa Lensmandsgaarden Jevne i Øier, til Afholdelse af det ordinaire Vaar-Sage- og Skatte-Ting for Øier Thinglaug og betjent af Sorenskriver Randklev samt medbetjent af følgende Laugrettes-mænd: Gudbrand Eriksen Skjønsberg, Samuel Halvorsen Lunke, Torger Torgersen øvre Skjønsberg og Johannes Johannesen Lunke.
Hvordaa! For de myndige Arvinger efter Erik Clemetsen Glomstad mødte Procurator Bjerck, og begiærede at eedeligt Thingsvidne erhvervet, til nærmere Oplysning om bemeldte Afdødes
af Rakel Mikkelsdatter Glomstad paa hendes børns Vegne foregivne testamentariske bestemmelse, hvorom Thingsvidne fra Sidstnevntes Side er optaget paa forrige Aars Høstting, men hvilken testamentariske bestemmelse komparantens Parter ikke have kundet erkjænde. Komparanten fremstillede til den Ende og med henhold til den under Skiftet efter bemeldte Erik Glomstad trufne Overenskomst, i hvis følge Rakel Glomstad med Laugværge, saaesom den for hendes Børn nu beskikkede Værge Amund Tande have vedtaget at møde uden Stævning, de tvende Vidner Lars Bentsen Bjerke og Clemmet Frantsen Glomstad, hvis forklaring han bad medtaget om hvad de maatte have hørt af den afdøde Erik Glomstad nemlig, i her omhandlede Anledning, efterat Vidnerne paa lovlig maade ere preparerede til Vidnesbyrds Aflæg.
For Rakel Glomstad møtte hendes Laugværge Lars Wedum, ligesom og hendes Børns Værge Amund Tande var tilstæde, og de bad tilført, at de oponere imod de fremstillede Vidners Afhørelse paa grund af disses nære Slægtskab med Erik Glomstads øvrige Arvinger og især til dennes Broder Frants Clemmetsen.
Bjerck gjorde opmærksom paa, at Slægtskabet gielder ligesaavel Rakel Glomstads Børn som de øvrige Arvinger, og da Vidnerne ikke henhøre til disse, saa modsagde han Lars Wedum og Amund Tandes Tilførsel, med paastand om Vidnernes Afhør. Lars Wedum og Amund Tande henholdt sig til deres Epieption(?) og modsagde Procurator Bjercks anbragte, bemærkende at de fremstillede Vidner ere nærmeste Arvinger efter Frants Glomstad men staar i intet Arveforhold til Rakel Glomstads Børn.
Clemmet Glomstad forklarede at være en Søn af Frants Glomstad og Lars Bjerke at være bemeldte Frants Glomstads Svigersøn.
Eragtet: Vidnerne blive at afhøre, under forbeholdenhed af at det af Vedkommende bliver at afgiøre hvilken Troværdighed deres Forklaringer kan tillægges.
Som 1ste Vidne fremstod Clemmet Frantsen Glomstad som anført er Søn af Arveladeren Erik Glomstads Broder Frants Glomstad og Sødskenbarn til Rakel Glomstads børns fader, 40 Aar gammel der efterat være eedfæstet forklarede: at han een gang, den sidste Sommer som Erik Glomstad levede, i anledning av at han havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads børn alt hvad han eide, spurgte Erik om saadant var sandt og hvortil han svarede: "hvorledes kan du tenke saadant, det vilde jo være det galeste jeg kunde giøre, da Rakel er Enke og der kunde komme fremmede folk paa Gaarden, der kunde giøre med mig hvad de vilde," tillæggende: "men det kan nok ikke være frit for at ieg har være prøvet paa det." Saavidt Vidnet kunde skjønne var Erik Glomstad ved fuld Sands og Samling lig indtil han ved døden afgik.
Som 2" Vidne fremstod Lars Bentsen Bjerke, der sagde sig 35 Aar gammel, og som anført at være gift med en Datter af Frants Glomstad, og altsaa i samme Grad besvogret som 1ste Vidne er beslægtet med Erik Glomstads Arvinger og Rakel Glomstads Børn. Efter at være eedfæstet forklarede Vidnet, at han ogsaa havde hørt Rygte om at Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads Børn alt hvad han havde, og under en samtale med Erik Glomstad, engang før Juul den sidste Vinter han levede, spurgte Vidnet ham, om saadant var sandt? hvilket Erik Glomstad benægtede, sigende derfor: "at da man nu siger der intet skal blive efter mig, saa faaer det nu staae saa indtil ieg er død".Vidnet kunde ikke skjønne andet, end at Erik Glomstad, da var ved fuld Sands og Samling.
Bjerck begiærede Thingsvidnet sluttet og forbeholdt senere at giøre det fornødne brug deraf. Lars Wedum og Amund Tande modsagde de afhørte Vidners Prov og forbeholdt alt Lovligt.
Eragtet: Thingsvidnet sluttet.
Randklev.
1846 Skifte Glomstad 14.11.1843, 1.3.1844, 5.10. og 10.12.1845, 12.4.1846, 6.3. og 31.10.1846.
Avdød Erik Klemetsen g.m. Rakel Mikkelsd.
Frants Klemetsen møtte ved sin sønn Klemet.
Enkens lagverge var Lars Vedum.
1846 Skifte Glomstad 17.11.1846.
Avdød ungkar Erik Klemetsen
Brt 207 Spd 116 skilling
Net 138 Spd 40 skilling
Arvinger:
1 brorsønns sønn Ole Klemetsen
2 brorsønns sønn Mikkel Klemetsen
3 brorsønns sønn Jens Klemetsen
4 brorsønns datter Marte Klemetsd
5 brorsønns datter Ingeborg Klemetsd
6 brorsønns datter Lisbet Klemetsd
Verge Amund Tande
1860 Ole Klemetsen overtar øvre Glomstad ved skjøte etter sin mor Rakel Mikkelsdatter. Ho har vært enke i mange år. Gardprisen er 1.250 spesiedaler, og han skal svare føderåd.
1860 Storflom. 114 av Amtets bruer ble ødelagt, 52 i offentlig veg og 62 private. Det var ødeleggende flommer også i 1861, 1879, 1897, 1938 og 1958. Pinsflommen i 1958 tok med seg vegen ved Glømmen.
1863 Ole Klemetsen låner 1200 spesiedaler av Iver Nielsen Enge, og setter garden i pant. Lånet tilbakebetales 1887.
1865 Folketelling
Ole Klemetsen Glomstad øvre gardbruker selveier 42 år gift
Johanne Samuelsdatter Glomstad øvre gardkjerring 30 år gift
Olaus Olsen Glomstad øvre sønn 6 år
Sedvart Olsen Glomstad øvre sønn 3 år
Matias Olsen Glomstad øvre sønn 1 år
Kristian Svendsen Glomstad øvre på tjener 18 år ugift
Karine Torgersdatter Glomstad øvre på tjenestejente 22 år ugift
Samuel Trondsen Glomstad øvre på tjener 13 år
Rakel Mikkelsdatter Glomstad øvre føråskjerring 65 år enke, blind
Jens Klemetsen Glomstad øvre sønn av Rakel Mikkelsdatter 36 år ugift
Ingeborg Klemetsddatter Glomstad øvre datter av Rakel Mikkelsdatter 33 år ugift
1865 Øvre Glomstad holder 2 hester, 26 storfé, 13 sauer, 13 geiter og 2 svin. De høster ⅜ tønne rug, 6 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, ¼ tønne erter og 5 tønner poteter.
1866 Matrikkel-forslag: Gammel skyld: 7 daler 4 ort 18 skilling. Forslag til ny skyld: 7 daler 1 ort 14 skilling.
Åker og eng 93, seterslåtter 14, utslåtter 2 ½, seterhamn 15, hamn hjemme 2, skog 3 ½, rettigheter i sameie/fjell/almenning 1, lettbrukthet 2 ½.
Glomstad får fradrag for vanskelig adkomst til hovedveg, og lang og "besværlig" veg til setra. De fire første verdiene antas å være dekar. Forøvrig angir tallene bare forholdstall.
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.
1875 Johanne Samuelsdatter, født Klæva, blir som sin svigermor tidlig enke. Ole Klemetsen dør bare 51 år gammel. Johanne fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
1875 Folketelling
Johanne Samuelsdatter Glomstad øvre gardbruker selveier 1835 enke
Olaus Olsen Glomstad øvre sønn hjelper moren 1860
Sedvart Olsen Glomstad øvre sønn 1863
Matias Olsen Glomstad øvre sønn 1865
Oline Olsdatter Glomstad øvre datter 1875
Guri Amundsdatter Glomstad øvre på budeie 1851 bor i fjøset
Mari Svendsdatter Glomstad øvre på legdslem helt fattigunderst. 1800 bor i fjøset
Jens Klemetsen Glomstad øvre svoger hjelper Johanne 1831
1875 Vi gikk bort fra spesiedaler og over til kronesystemet.
1879 Johanne Samuelsdatter utsteder ny panteobligasjon til Fredrik Larsen Enge. Ho setter garden som sikkerhet. Beløpet blir nå 1400 kroner. Det blir innfridd i 1887. Se 1863.
1881 Skifte Øvre Glomstad 11.12.1881
Avdøde Jens Klemetsen
Oppmøtte i skiftesamlinga:
John Nyfløt g.m. avdødes søstre Lisbet Klemetsd og Ingeborg Klemetsd.
Verge Jens Vedum for Ole Mikkelsen, avdødes brorsønn som er i Amerika.
1884 Det opprettes kontrakt om at den vegen Erland Glømmen har opparbeidet fra nordre Bjerke til Glømmen skal taes i bruk som alminnelig bygdeveg. Erland hadde bygd denne kjerrevegen opp Glømmedalen i 1850-60. Den erstatter sommer-gangvegen fra nordre Bjerke til Søre Jonsgard. Her hadde Jonsgardene og Glomstadgardene vegrett før. Det ble påsatt ei renning etterat det var våronngjort, 6 kvart brei, såvidt de kunne kjøre med trestongslede. Det settes i kontrakta betingelser for videreføring av veg til Kleva og Lysbakken. Tidligere hadde ikke disse gardene veg for hjulgående farkost. Øvre og Nedre Glomstad hadde kjerrehus nederst på jordet til Nordbørkej. Jonsgardene hadde kjerrehus i øvre jordkanten mot Glømmejordet.
1887 Kristians Amts bevitnelse om at Ole Klemetsens enke Johanne Samuelsdatter er meddelt bevilling til å hensitte i uskiftet bo.
Lillehammer den 26. Februar1887.
FRA AMTMANDEN I CHRISTIANS AMT
Efter Vedkommendes Forlangende bevidnes herved, at Enken Johanne Samuelsdatter Glomstad af Øier paa denne indgivet Andragende under 27de October 1875 er meddelt Tilladelse til indtil videre at forblive hensiddende i uskiftet Bo efter sin afdøde Mand Gaardbruger Ole Klemetsen Glomstad med de i Ægteskab med deres fødte 4 umyndige Børn.
Bevilligen er under ovenanførte Dato oversendt Sorenskriveren i mellem Gudbrandsdalen.
Sign.Johanne Glomstad eier af Glomstad opistuen og Hujordet nordre i Øier Thinglag, løbenr. 135 og 136.
1887 Obligasjon fra Johanne Glomstad til Opplysningsvesenets Fond for 6.900 kroner.
1891 Folketelling
Johanne Samuelsdatter f. 1836, Familiens overhode enke
Olaus Olsen f. 1860, Søn ugift
Mathilde Edvartsdatter f. 1862, Tjenesteytende ugift
Kristian Mortensen f. 1873, Tjenesteytende ugift
Ole Olaussen f. 1877, Lægdslem
1900 Folketelling
Johanne Samuelsdatter, 1835, gardbrukerske
Olaus Olsen, 1860, gardmannssønn, jordbruksarbeider
Gina Kristiansdatter, 1880, tjenestepike, kreaturstell
Laurits Svendsen, 1884, tjenestegutt, jordarbeider
Om Sigvart og Kristine Glomstad/Tande
Han overtok ikke garden Glomstad før i 1908. Moren Johanne drev garden i 32 år med hjelp av sin eldste sønn Olaus. Sigvart må yte førå til dem begge. Johanne døde i 1910.
Sigvart var i 1891 ansatt som gardsbestyrer hos Kristine Kristiansdatter 1854-1925, enken på Tande etter Østen Amundsen 1841-1886. Men i 1893 var de gift. I 1917 overtok Olaf garden Øvre Glomstad og Sigvart og Kristine var da etablert på Øvre Glomstad for en kort periode. Amund Østensen hadde overtatt Tande i 1904, og i 1920 var Kristine og Sigvart flyttet tilbake til Tande der de døde hhv. i 1925 og 1929.
Ole Klemetsen Glomstad 1824-1875
g.1859 m. Johanne Samuelsdatter f.Klæva 1836-1910
Olaus Olsen 1860-1933 ugift
Sigvart Olsen 1863-1929
g.1893 m. Kristine Kristiansdatter f.Bergshaugen 1854-1925
Amund Østensen Tande 1880-1923
g.1901 m. Matea Klemetsd f.Midtmageli 1879-1929
Kristian Østensen Tande 1882-
Johan Østensen Tande 1885-
Olaf Sigvartsen1893-1964
g.1917 m. Ingeborg f.Frøyse i Gausdal 1896-1984
Ingolv Olafsen 1917-1955
g.1942 m. Jøda Hole f.Krekke Fåvang 1921-2001
Gudveig Olafsdatter 1919-2006
g.1941 m. Olav Fonstad 1916-1996
Inger Ingolvsdatter 1943- g.m. John Thorsrud
Ole Ingolvsen 1944-1999 g.m. Aud Huuse, Fåberg 1946-
Janna Ingolvsdatter 1952- sb.m. Odd Pedersen, Høland
Sigurd Sigvartsen 1895-
Johanne Sigvartsdatter 1896-
Gunnar Sigvartsen 1898-1986
g.m. Anna f.Gilbu 1904-1970
Matias Olsen 1865-
Oline Olsdatter 1875-1877
1900 Overenskomst om grunnavståelse til veganlegget Stav Glømme og
om bidrag til veganlegg Stav-Glømme.
1901 Bygdevegen Stav - Glømmen bygd for private midler. De slipper å ferdes om Børkje, og opp den tunge Glømmedalen. Det fortelles at ved innkrevinga fra andelshaverne kom det bl.a. inn en hel tusenlapp. Anleggsstyret fikk ikke vekslet i Øyer Sparebank, og måtte helt til Lillehammer for å få vekslet til oppgjøret med vegarbeiderne. Den ble siden utbedret med fondsmidler, og opptatt som offentlig bygdeveg først i 1928. Se 1884 og 1903.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1903 Øyer herredsstyre bevilger midler til å få stikket og beregnet en veg fra Glømmen til Lysbakken. Dette drar ut i langdrag. Først i 1928 ble anlegget påbegynt og sluttregnskapet framlagt 1930. Vegen blir opptatt som bygdeveg med offentlig bidrag, og endepunktet blir Vedum. Det var nylig bygd bra veg derfra og opp. Kostnad: kr. 9.264,04. Se 1901.
1905 Unionen med Sverige oppløses. Folkeavstemning i 1905 om Prins Carl av Danmark skulle bli Norges Konge. Resultatet i Øyer: Ja: 522, Nei: 42
1908 Johanne Samuelsdatter overdrar garden til sin nest eldste sønn, Sigvart. Ho har sittet som enke med garden i 32 år, men har hatt god hjelp av eldstesønnen Olaus. Sigvart må svare føderåd til dem begge. Han er gift med Kristine Kristiansdatter, enka på Tande.
Skjøde.
Undertegnede Johanne Samuelsdatter Glomstad giver herved min søn Sigvard Olsen hjemmel paa min eiendom Glomstad Oppistuen og Hujordet nordre gnr 111 brnr 1 af skyld mark 11,63 i Øier Thinglag. Kjøbesummen 12.000, - tolvtusend Kroner - i hvilken sum er indbefattet betaling for medfølgende løsøre til værdi af i følge uvillige mænds skjøn 2.300 - totusendtrehundrede Kroner - er afgjort derved, at kjøberen har i henhold til kjøbekontrakt dateret 13.marts 1908 overtaget sælgersken paahvilende gjældsposter til samlet beløb af 10.640 - titusendsexhundredefirti kroner samt at betale resten 1.360 - trettenhundredesexti - kroner inden 14.april 1909. Kjøberen har desuden overtaget føderaad til mig og Olaus Glomstad ifølge føderaadskontrakt af 13/3 1908, hvilken føderaad af uvillige mænd er taxeret til aarlig værdi af 300,- kr, altsaa til en 5-aarlig værdi af 1.500, - femtenhundrede kroner. Rettigheder i og forpligtelser til Tretten dampmeieri bliver paahvilende eiendommen og dennes eier.
Thi skal Glomstad Oppistuen og Hujordet nordre af gnr. bnr. beliggenhed og skyld som foran nævnt med rettigheder, herligheder og tilliggelser herefter til odel og eie og med paahefte af føderaad til mig og Olaus Glomstad ifølge føderaadskontrakt af 13.marts 1908 samt af forpligtelser til og med rettigheder i Tretten dampmeieri tilhøre Sigvart Olsen Glomstad, hvem jeg for rigtig overdragelse er ansvarlig.
Tretten den 25.Marts 1908.
Johanne Glomstad
Som kjøber: Sigvart Glomstad
Det i handelen medfølgende løsøre er af undertegnede taxeret til 2.300 - totusendtrehundrede - kroner og det af kjøberen overtagne føderaad til en værdi af 300,- kr aarlig eller 5-aarlig værdi af 1.500 - femtenhundrede kroner, alt efter bedste skjøn.
Tretten den 16/3 1908
J.M.Johnsgaard O.Klæva
Læst inden Retten ved Maanedsthinget for Øier og Ringebu den 25.Marts 1908, behørig protokolleret og ekstraheret.
1908 Føråskontrakt fra Sigvard O. Glomstad til moren Johanne og broderen Olaus Glomstad av 5-årlig verdi 1.500 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1909 Obligasjon fra Sigvard Glomstad til Hypothekbanken for 9.300 kroner.
25.1.19101910 Folketelling
Sigvart Olsen Glomstad f. 1863-11-04, husfar gift gaardbruker
Kristine Krdatter Glomstad f. 1854-07-15, husmor gift gaardmandskone
Kristian Ø. Tande f. 1882-06-08, søn ugift dagarbeider
Olaf Sigvartsen Glomstad f. 1893-06-29, ugift gaardmandssøn
Sigurd Sigvsen Glomstad f. 1895-04-02, ugift gaardmandssøn
Johane Sigvdatter Glomstad f. 1896-09-23, ugift gaardmandsdatter
Gunnar Sigvsen Glomstad f. 1899-02-13, ugift gaardmandssøn
Olaus Olsen Glomstad f. 1860-02-25, familielogerende ugift føderaadsmand
Marie Edvdatter Glomstadhaugen f. 1891-09-28, ugift tjenestepike
Oline Monsen Sørnes f. !!, tjener ugift dagarbeiderske
1912 Sigvart flytter den tomme husmannsstua i øvre Haugen ned på garden. Den reises øverst på gardstunet, og tas i bruk som eldhus. I seinere tid er den brukt som snekkerhus.
1917 Sigvart overdrar øvre Glomstad ved skjøte til sin eldste sønn Olaf. Olaf var tømmermåler ved siden av gardsbruket.
Skjøte.
Undertegnede S.Glomstad erkjender herved at ha solgt og avhendet likesom jeg herved skjøter og overdrager til min søn Olaf min ifølge skjøte av 24.11. eiende gård gno.111 bno.1 Glomstad samt br.no.2 Hujordet i Øier av skyld 11 mark 63 øre for kjøpesum Kr. 4.400,00 - fire tusinde fire hundrede Kroner.- samt føderåd til mig og hustru ifølge derom oprettet føderådskontrakt hvilken føderåd er verdsat for 5 år til Kr. 600,00 - sex hundrede Kroner -. Og da kjøpesummen er avgjort ved overtagelse av den på eiendommen hvilende panteheftelse så skal nævnte gård med til- og underliggende herligheder og rettigheder for eftertiden tilhøre ovennævnte min søn hans hustru og arvinger, som deres retmessige eiendom upåanket og upåtalt av mig og arvinger, og forbliver jeg hans hjemmelsmand efter loven.
Tretten den 24/11 1917.
Sigv.Glomstad
1917 Føråskontrakt på Øvre Glomstad
Føderådskontrakt.
Undertegnede Olaf Glomstad der ved skjøte av d.d. er bleven eier av gården Glomstad gr.no 111 br.no 1 og 2 vedtar herved av nævnte eiendom at utrede til mine forældre for deres livstid sådan Føderåd:
Aarlig: 100 kg finsigtet rugmel, 12 " smør, 2 feitoster, 20 stq hønseæg, 140 kg poteter, 1 spædkalv mindst 8 dage gammel.
Likeledes skal mine yngre brødre Sigurd og Gunnar ha ret til husrum på gården så lenge de er i ugift stand.
De årlige prestationer skal være erlagt inden hvert års 14de april. Til sikkerhed for samme pantsættes med prioritet, nestefter ældre heftelser ovennævnte gård Glomstad i Øier.
Tretten den 24/11 1917.
Olaf Glomstad
Foranstående føderåd er av os undertegnede taxeret for 5 år til Kr. 600,00.
Chr.Mageli og A.Ø.Tande
1917 Kjøpekontrakt på Øvre Glomstad
Undertegnede S.Glomstad erkjender herved at ha solgt til min søn Olaf min hidtil eiende gård gr.no 111 br.no 1 Glomstad med br.no 2 Hujordet i Øier av skyld mark 11,63 for den mellem os omforenede kjøpesum Kr. 13.500,00 - trettentusendefemhundrede Kroner - samt føderåd til mig og hustru efter derom i dag oprettet føderådskontrakt.
I forannævnte kjøpesum er indbefattet: 18 storfe derav 5 spedkalver 13 gjeit 5 griser og 3 hester. Al til gården hørende kjøreredskap og maskinerier. 1 Stueskap, 1 slaguhr, 1 kjøkenbord med bænker. Alle kakelovne og komfyrer. 2 Sengesteder med springmadras og behørige sengeklær, 4 do uten madras. Alt løsøre træmaterialier og taksten på sæteren.
Gården overtages 1te mai d.a. og skal al på gården gjenværende avling av høi og halm tilhøre kjøperen og skal denne forsvarligt røgte og fremføde de kreatur som sælgeren har forbeholdt sig som sin eiendom. Likeledes tilkommer kjøperen det nødvendige såfrø, samt en del matvarer. Jordskat og prestetiende fra 1/1 1917 overtages av kjøperen, likesom alle andre på eiendommen heftende forpligtelser.
Kjøpesummen utredes således:
Overtagelse av panteheftelse til Hypothekbanken på Kr. 8.817,00 resten Kr. 4.683,00 skal være betalt inden 24de juni 1917.
Omkostningerne ved skjødets anskaffelse og thinglesning utredes med ½ part på hver av kjøper og sælger.
Endvidere blev sælger og kjøper enige om at sælgerens to yngste børn Sigurd og Gunnar skal ha ret til husrum på gården sålengede er i ugift stand.
Tretten 1917.
Som sælger: Sigv.Glomstad
Som kjøper: Olaf Glomstad
1918 Rasjoneringstelling: Skylda på øvre Glomstad er 30.220 kr. Garden har 90 da dyrka mark, 20 da naturlig eng og 21,8 "utregna" storfe.
1920 Folketelling
Olaf Glomstad født 1893-06-29 Tande hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Ingeborg Glomstad født 1896-12-27 Frøise, Ø. Gausdal, gift husmor
Ingolf Glomstad født 1917-02-05 Glomstad, sønn
Gudvei Glomstad født 1918-04-29 Glomstad, datter
Gunnar Tande født 1898-02-13 Tande tjener ugift Skogsmann Skogskole examen
Olaus Glomstad født 1860-02-25 Glomstad, ugift Foderådsmann
Sigrid Engehagen født 1905-06-14 Engehagen, tjener ugift innepike
Marie Bjørklund født 1897-12-11 Sandvikskleven, tjener ugift budeie
Ole Bakkestuen født 1902-06-14 Bakkestuen, tjener ugift fast gårdsarbeider
19201924 Obligasjon fra Olaf S. Glomstad til Hypothekbanken for 7.000 kroner.
1927 Overenskomst om bygging av ny veg Glømmen - Vedum. Denne blir ferdig i 1930. Se 1903.
1927 Skogsbu med stall er oppført like ved Tverrbakke nederst i seterteigen. Den takseres for forsikring. Bua er tømra, og er tekket med tjærepapp og jord-overlag. Den rommer ett rom og gang, og måler 8,5 x 4,3 x 2,2 meter.
1929 Obligasjon fra Olaf Glomstad vedtatt av hustruen Ingeborg, til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Olaf Glomstad om frafallelse av erstatning for telegrafvesenets anbringelse av 2 stolper på dennes eiendom m.v.
1930 Telefonkatalogen: Glomstad, Olaf, gdbr 78
1931 Moksa Kraftanlegg reg. 9.2.1931 strekker seg over denne eiendom.
1931 Obligasjon fra Olaf Glomstad, vedtatt av hustruen Ingeborg, til Øyer Sparebank for 3.000 kroner.
1932 Ei drengestue oppføres rett opp for; og i flukt med hovedbygningen.
1933 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømme-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra interessenter i vegen Glømme-Klæva til Øyer herredsstyre om bidrag til og vedlikehold av vegen m.v.
1938 3.september Stor flom i Lågen. Lokalavisa skriver: Nedenfor Nord-Tretten reddet man i går i land flere høylåver som kom flytende.
1938 Tretten bondeungdomslag stiftet, med Ingolf Glomstad som lagets første formann.
1939 Leiekontrakt der Olaf Glomstad leier ut til Ingolf Glomstad et utmarksstykke i gardens havnehage kaldt Nylænna for et tidsrom av 10 år fra 1939 mot 500 kroner i leie. Nærmere bestemte vilkår for leiens betaling, samt utleiers forpliktelser. (slettet først i 1954)
1941 Forpaktningskontrakt. Ingolf forpakter øvre Glomstad av sin far Olaf for 3 år.
1943 Skjøte fra Olaf Glomstad (født 29.6.1893) til sønnen Ingolf Glomstad for 15.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 5.000 kroner.
1943 Føråskontrakt fra Ingolf Glomstad til foreldrene Olaf Glomstad og hustru Ingeborg, og varmt hus for broren Sigurd Tande så lenge han er ugift.
1943 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1943 Øvre Glomstad begynner å ta imot overnattingsgjester og blir etter hvert Glomstad Pensjonat.
1945 Skylddelingsforretning der «Svartberget» av skyld 3 øre er fraskilt denne eiendommen.
1946 Ingolf kjøpte den første traktoren med gummihjul til Tretten. Splitter ny Ford Ferguson. Han tok på seg mange kjøreoppdrag, og blanke i øynene sto de og så på.
1946 Det bygges vannbasseng nord for husa sammen med Nedre Glomstad. Dette ble utbedret og det bores dypvannshull i 1955. Seinere fikk Øvre Glomstad sitt eget borehull nærmere husene og Nedre Glomstad ble alene om den vannåra. Det var på høy tid for vannforbruket økte raskt hos begge.
1947 Olaf og Ingeborg har vært føderådsfolk noen år. De ser seg; og kanskje ungfolket også, tjent med et føderådshus lenger fra gardstunet. Den nye "føråa" oppføres øverst på Hujordsåkeren.
1947 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1947 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Olaf Glomstad for 10.000 kroner.
1949 Norske gardsbruk: Skyldmarka på øvre Glomstad 11,63. 120 dekar dyrka mark, derav 12 dekar nydyrka. Anna jordbruksareal 190 dekar, produktiv skog 1500 dekar og anna utmark 600 dekar. Våningshus oppført 1767, fjøs 1776, kårhus 1792, eldhus 1912, drengestue 1932 og et gammelt stabbur. Nytt kårhus oppført på Hujordsåkeren 1947. Brukstakst 135.000. Seter i Svartangslia. Hester 2, kyr 12, okser 2, ungdyr 6, griser 7 og sauer 30. Eieren overtok etter faren 1940. Ættegard fra omkring 1500. Traktor, pensjonat.
1950 Obligasjon fra Ingolf Glomstad til Øyer Sparebank for 5.000 kroner.
1951-1952 Plymouth, 7 seters personbil innkjøpt.
1953 Norske Gardsbruk:
1954 Obligasjon til Øyer Sparebank for 50.000 kroner
1955 Ingolf døde brått.
Gudbrandsdølen 7.6.1955
1955 Skylddelingsforretning 1955 der «Tomter» av skyld 3 øre er fraskilt.
1955 Rett til inngjerdet bilveg er forbeholdt eieren av bruksnr. 5 Tomter iflg. skjøte.
1957 Obligasjon til Øyer Sparebank for 25.000 kroner.
1960 Obligasjon til Øyer Sparebank for 12.000 kroner.
1965 Slutter med storfe.
1966 Innskrenkninger i eierrådigheten, sender heftelse B59 (Utbyggingsfondet har samtykket i overdragelse til Ole Glomstad, jfr. hjelpedokument 1970)
1967 Olaf Glomstad er død i hjemmedød.
1968 Ole overtok garden etter enken Jøda.
1970 Ole Glomstad f.6.5.1944, skjøte.
1970 Rett til å leie pensjonatbygningen til 1.1.1999 er forbeholdt Jøda Glomstad mot årlig leie for tiden 30.000 kroner. Når leieforholdet med pensjonatet opphører skal Jøda Glomstad ha beboelsesrett og full kost på garden iflg. skjøte. Jøda Glomstad skal beholde til eiendom ene hyttetomt på gardens sæter. Tomta fraskilles sommeren 1970 og skjøte skal utstedes til Jøda Glomstad.
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Uppistun Glomstad:
- Nérjordet, hamn/skog nedenfor det dyrka arealet nedenfor garden.
- Nérjordsbakken, et nedlagt husmannsbruk nevnt under Laukamsråket.
- Beillstadlåven, nederst i jordet nær grensa til Nurdistun Jonsgard.
- Danielsåkern, ei ljote midt ned i Nérjordet, ble høsta til langt ut på 1900-tallet. Denne ligger på den delen som opprinnelig tilhørte Nørdre Hujorde, og må være knyttet til den eneste Daniel i kildene, nevnt i 1628; Daniel Hujorde.
- Danielslyua, nederst i Danielsåkern.
- Ækkra, nedenfor vegen mot Nurdistun.
- Reina, nedenfor vegen mot Nistun Glomstad.
- Hujordsåkern, mellom føråsbygningen og Glømmévegen.
- Lykkja, den bratte jordlappen på oppsida av parkeringsplassen på Uppistun.
- Smiua, på toppen av denne Lykkja helt bortmed gutua.
- Stubblykkja, den flatere del av det øvre jordet, nær Nistun.
- Veslåkern, den delen av det øvre jordet nærmest Nurdistun.
- Pinshaugen, det er navnet på haugen ovenfor garden.
- Hågån, hamnstrekning på oppsida av dyrkamarka. Hågåene til Glomstadgardene var sameie, men ble utskiftet i 1843.
- Kjøyllsletta, et lite jordstykke øverst i hågån mot Nistun.
- Gutua og gutumunningen. Den gamle gutua for Glomstadgardene opp til Hågån gikk midt oppover det øvre jordet på Uppistun med en såkalt gutumunning øverst. Dette var sameie. Nistun ledet féet mellom husene på Uppistun til gutua. Denne gutua ble erstattet med ei ny i delet mellom gardene i et makeskifte i 1945 der Nistun ga grunn til ny gutu og et skogstykke mot å overta det arealet som ble kjøkkenhagen til Nistun.
Underbruk
Glomstad Uppistun gnr.111.1
Løpenummeret på
brukene viser deg til søkelista i mappa
På vandring i Nordtrette -----
093 Glomstadjordet/Nerjordsbakken,
183a Pinshaugen, 183b Glomstadhaugen Nere, 184 Glomstadhaugen
Øvre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar